Reg i streri n g srap p ort

Transkript

1 15/ Reg i streri n g srap p ort Uten funn av automatisk fredete kulturminner. Regu ler ingsp lan - Svenskerudve ien Enebakk ommune He lan Recasens Sa la Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 15/6055 KOMMUNE ENEBAKK TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 83 JAER SØNDRE BRUKSNR. OG NAVN 10 HEI MEN,16 SOMMERRO,17 BAKKELI, 19 BAKKELI II, 20 LI AHØY, 21 SKOGLI, 25 SOLVANG, 27 TOMTEBO, 28 SOLBRÅTEN, 34, 40, 41, 42, 43, BJERKE 1 BJERKE 127 (VEI) 7 UNDERSØKELSEN ER UTF ØRT AV DATO/ PERI ODE TYPE ARBEI D TI MER HELAN RECASENS SALA REGI STRERI NG 7,5 HELAN RECASENS SALA RAPPORT 6,5 G A R D N E M M A S K IS M O N O K Ø SUM 14 FUNN X I NGEN FUNN FUNN AV AUTOMATI SK F REDETE KULTURMI NNER FUNN AV I KKE AUTOMAT I SK FREDETE KULTURMI NNER UTVI DET REGI STRERING UTGRAVD ASKELADDEN I DNR. NATURVI TENSKAPLI GE P RØVER C14 DATERI NG ANTALL 0 Vedartsbestemmelse av trekullprøve 0 2

3 Innholdsfortegnelse I N N L E D NI N G Områdebeskrivelse Steds - og gårdsnavn Gårdsnavnsbeskrivelse T idligere funn i nærheten av planen... 7 Automatisk fredete kulturm inner M E TO D E Overflateregistrer ing Prøvestikk ing U N D E RSØKE L SE N KO N KL U S J O N

4 I nnledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fr edete kulturminner er regulering av gbnr 83/1 0 m.fl Enebakk kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekke s av tiltakshaver jf. kml 1 0. Registreringen ble gjennomført av Helan Recasens Sala den Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 83 JAER SØNDRE 10 HEIMEN,16 SOMMERRO,17 BAKKELI, 19 BAKKELI II, 20 LIAHØY, 21 SKOGLI, 25 SOLVANG, 27 TOMTEBO, 28 SOLBRÅTEN, 34, 40, 41, 42, 43,57 95 BJERKE 1 BJERKE 127 (VEI) 7 Det undersøkte området ligger sør for Lillestrømsveien. Planområdet omfatter et område langs Svenskerudveien og hellingen rett nordvest for Svenskerudtoppen. O mrådet består av bebygd e tomter med eneboliger og hytter med hager, utmark og tidligere beite og dyrket mark som i dag ligger brakk. Øverste delen av området består hovedsakelig av utmark og er preget av grunnfjell med noen sandholdigflater. Det er bevokst med ung blandet skog og granskog. Undervegetasjonen består av lyng, gress og mose. Lavere i terrenget finnes tidligere dyrket mark som i dag er berørt av oppfylling og vannledning. U ndergru nnen består av leire. Bilde 1 : Oversi ktsbilde av planområdet. Sett fraøverste delen mot nordøst 4

5 Kart 1 : Oversikt skart med planområde t og tidligere registrerte kulturminner i nærområdet inntegnet. 5

6 Kart 2 : Oversiktskart med planområde t og prøvestikk inntegnet. 6

7 Steds - og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Ol uf Rygh (1898a - b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Jaer er første gang nevnt i skriftlige kilder i Bjørke er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1340 i DN (Diplomatarium Norvegicum). Utdrag fra Rygh: 83. Jaer søndre. Udt. ja2er. -- Jarder (!) /1. Jader Jahr *Jaðarr m., se GN Bjørke. Ud t. bjø2rke. -- i Biorku DN. V 114, 1340 Biorku (Akk.) DN. VIII 270, 1396 Birke St. 109 b. Biørcke St Bercke Birckj /1. Bierche Bjarka, Birke - Elven (Indl. S. 44). Ligger nær en Bæk, som falder ud i nordre Ende af Mjær.. Tidligere funn i nærheten av planen Det er fra tidligere kjent en rekke kulturminner i nærheten av planen. Nordvest for planen er det registrert funn av gravminner fra jernalder. De tre kulturminnene som ligge r nærmest det undersøkte område er nevnt i tabellen nedenfor. 7

8 Automatisk fredete kulturminner Askeladdens idnr. Funntype Datering Gårdsnr./ - navn Avstand til planen Gravfe lt Jerna lder 95 B jerke 370 M eter nord vest for p lanen Gravfe lt Jerna lder 95 B jerke 465 meter nord vest for p lanen Gravfe lt Jerna lder 95 B jerke 675 meter nord vest for p lanen Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøy ninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det muli g å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer et ter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestik k. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis d ette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. 8

9 Undersøkelsen Registreringen b le gjennomført den 25. august Området ble først befart sammen med tiltakshaver. Deler av området ble undersøkt visuelt og vurdert behov for maskinell sjakting. Det ble anset t som lite potensial e på grunn av topografien, undergrunn og at det var berørt av oppfylling og grøfter. Det ble tatt 11 prøvestikk på to flater hvor undergrunnen bestod av sand og silt med grus. Konklusjon Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner. 9