Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r 1 4 / ja n u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. N y d y r k i n g F e n s t a d N o r d r e 1 5 / 1 Nes kommune L i n n T. L i e n g A n d r e a d a k i s Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN 14/13454 NYDYRKING F ENSTAD NORDRE 15/1 KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN NES KOMMUNE RUT KRISTINE TÆRUD O LBERG, INGVEIG OLBERG OG JOHN KRISTIAN TÆRUD BRUKSNR. OG NAVN 15 FENSTAD 1 FENSTAD NORDRE, 6 SVANHAUG UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LINN T. LIENG ANDREADAKIS FELTARBEID 72,0 LINN T. LIENG ANDREADAKIS INNMÅLING 6,5 KRISTIN FJÆRESTAD FELTARBEID 4,0 LINDA ENGSTRÖM FELTARBEID 4,0 LINN T. LIENG ANDREADAKIS ETTERARBEID 25,0 SUM 111,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ID X FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD ID170883, ID170884, ID NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDARTSANALYSE 2 14 C-ANALYSE 1 2

3 Ny d y r k in g F e n s t a d N o r d r e Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på den berørte gården... 7 METODE... 9 Overflateregistrering... 9 Prøvestikking... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN ID Tre kullmiler fra middelalder på Fenstad nordre gbnr. 15/ Idnr Veifar fra moderne tid på Fenstad nordre gbnr. 15/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Kullprøveliste Naturvitenskapelige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er nydyrkning på Fenstad nordre gbnr. 15/1 i Nes kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeolog Linn T. Lieng Andreadakis i perioden Det makeskiftede området sør for Svanfossvegen ble registrert av arkeologene Kristin Fjærestad og Linda Engström Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kullm ileanlegg Autom atisk fred et Veifar Ikke fredet Mo de rne veif ar 3 m iler Middel alder 15 Fenstad nor dr e Mo de rne 15 Fenstad nor dr e Avs k revet Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 15 Fenstad nor dr e 1 Fenstad no rd re, 6 S van h aug Planområdet ligger mellom 500 meter og 1,4 km øst for Svanfoss bru, og mellom 500 meter og 1 km nord for Fenstad kirke på gården Nordre Fenstad. Størstedelen av planområdet ligger på nordsiden av Svanfossvegen, mens en liten del ligger sør for Svanfossvegen, like vest for gården Svanhaug. Planområdet nord for Svanfossvegen omfatter også en del som tidligere har tilhørt 15/6 Svanhaug, men som er overtatt av 15/1 Fenstad nordre ved makeskifte. Området er bevokst av forholdsvis åpen granskog, med undervegetasjon av lyng og mose og noe småkratt. Planområdets østre del består av et platå, mens resten av planområdet heller mot vest. Planområdet avgrenses i nord av en bekk, og denne bekken svinger mot sør og gården Svanhaug. Vest for bekken er vegetasjonen hogd, og grunnen i området bærer preg av bruk av både skogsmaskiner og drenering. 4

5 Ny d y r k in g F e n s t a d N o r d r e Kart 1: Oversiktskart over planområdets beliggenhet. Kartutsnittet er markert med rødt. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnebeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Fenstad er et sammensatt navn hvor det første leddet for Rygh var av ukjent opphav, og han mener at det antakeligvis er et tilnavn. 1 Bokmålsordboka beskriver at ordet fenad, fra norrønt fenaðr, betyr krøtter eller buskap, og det kan muligens ha noe med gårdsnavnet å gjøre. 2 Navnets annet ledd -staðir betyr sted eller bosted, og gårder med dette navnet regnes for å ha hatt sin produktive periode før e.kr. 3 Gårdsnavnet taler altså for at det har vært aktivitet så langt tilbake som eldre jernalder på Fenstad. Utdrag fra Rygh: Fenstad nordre og lille. Udt. fæ2nnsta. -- a Fenestadum DN. V 92, 1335 a Fænestadom (vestre, nordre) RB a Fenastodum (østre, vestre, nordre) RB Fennestad DN. XIII 137, 1499 Fennestadt /1, 1/4. Fendstad Fenstad (2 Gaarde) Fenastaðir eller Fænastaðir. Navnet findes kun her og i Hovedsognet (GN. 64), samt i DN. V 166 (1349) om en nu ukjendt Gaard i det Trondhjemske. Fenstad i Stadsbygden maa være af forskjellig Oprindelse (formentlig opr. Þinarstaðir, af et Elvenavn). 1ste Leds Betydning ukjendt; mulig af et Tilnavn. Kan ikke forklares af fenn., Blødmyr, allerede af den Grund, at det isaafald maatte have lydt Fenja-. 1 Rygh, Oluf (1898). Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 2: Akershus Amt. Fabritius, Kristiania, side Fenad (norr. Fenaðr, beslektet med fe) krøtter, buskap ( lest ) 3 Harsson, Margit (2002). Gardsnamn som kjelde i bygdehistoria, I: Knut Sprauten (red.), Å kallast med sitt rette namn, s Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 6

7 Ny d y r k in g F e n s t a d N o r d r e Tidligere funn på den berørte gården Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner både på den berørte gården og i nærområdet. På Fenstad ligger en middelalderkirke med kirkegård, og det har blitt gjort ulike løsfunn i nærområdet. På gården Østereng 15/7 er det registrert flere kokegroper. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Middel alder 15/1 Fenstad nor dr e 600 m sør Kirk ested med k irk egå rd Kokegr op Førr om ers k jern alder 15/7 Østeren g 700 m s ørøst Kokegr op Førr om ers k jern alder 15/7 Østeren g 700 m s ørøst Kokegr op Rom ertid 15/7 Østeren g 700 m s ørøst Kokegr opfelt Folkevan dri ngstid 15/7, 15/50//4 Østere ng 700 m s ørøst Løsfunn, Middel alder 15/1 Fenstad nor dr e 700 m vest s pinne hjul av bly Løsfunn, Folkevan dri ngstid 15/1 Fenstad nor dr e 360 m sør k ors form et s penn e av bro nse Løsfunn, vektlodd av bl y Middel alder 15/1 Fenstad nor dr e 800 m s ørøst Løsfunn, J erna lde r/ middelalde r 15/1 Fenstad nor dr e På løvk ni v av jern Løsfunn, nøkkel av jern plan om rådet Middel alder 15/1 Fenstad nor dr e På plan om rådet 7

8 Kart 2: Tidligere registrerte kulturminner i nærheten av planområdet. Foto 1: Oversiktsbilde over flaten øst i planområdet, før prøvestikking. Bildet er tatt mot nord. 8

9 Ny d y r k in g F e n s t a d N o r d r e Metode Følgende metoder ble benyttet ved undersøkelsen: Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Registreringen ble foretatt i løpet av 11 dager i overgangen mellom mai og juni Området sør for Svanfossvegen som ble makeskiftet, ble registrert i løpet av en dag i november Hele planområdet ble overflateregistrert. I tillegg ble flaten helt øst i tiltaksområdet, samt flere mindre flater øst for bekken undersøkt ytterligere ved prøvestikking. Til sammen ble det gravd 54 prøvestikk. Tre kulturminner som tidligere hadde blitt registrert som gravhauger i forbindelse med «Mitt kulturminne» ble etterregistrert og målt inn på nytt. Området har blitt søkt med metalldetektor av Rune Høiby, og to løsfunn ble registrert. 9

10 Kart 3: Oversiktskart over planområdet med funn og prøvestikk. Funn Det ble registrert tre hauger innenfor planområdet. Disse ligner gravhauger, men 14 C- analysen daterer den nordøstre haugen til perioden mellom , og disse tolkes derfor som kullmiler. Det ble også funnet et hulveilignende veifar, som anses som et moderne kulturminne. 10

11 Ny d y r k in g F e n s t a d N o r d r e Kart 4: Oversiktskart over funn innenfor planområdet. ID Tre kullmiler fra middelalder på Fenstad nordre gbnr. 15/1 Tre kullmiler ble registrert i forbindelse med «Mitt Kulturminne», og de ble etterregistrert i forbindelse med omreguleringen av planområdet på Fenstad nordre. Milene ligger like vest for høyspentledningen som skiller tomtene 15/1 og 15/6, nord for Svanfossvegen, og milene ligger på et platå ovenfor en helling mot sørvest. Kullmilene ble opprinnelig registrert som gravhauger. Kullmile Milen er ca. 9,5 meter i diameter, og ca. 1 meter høy. Kullmilen er den sørøstligste av de tre milene som utgjør ID170885, og ligger ca. 10 meter sør for Det er en grop på midten av milen som minner om en plyndringsgrop. Milen har en nokså markert grøft. Milen er noe forstyrret av stier, og fem større grantrær vokser på og ved kullmilen. Undervegetasjonen består av lavtvoksende lyng og mose. En prøvesjakt ble anlagt gjennom kullmilens vest-sørvestre kant, og kullprøve P3 ble tatt ut herfra. Prøven ble vedartsbestemt til Betula (bjørk) og Pinus (furu), men ikke sendt til datering. 11

12 Foto 2: Kullmile Bildet er tatt mot nord. Foto 3: Profil gjennom grøften rundt Bildet er tatt mot nord. 12

13 Ny d y r k in g F e n s t a d N o r d r e Kart 5: Profiltegning av snittet gjennom grøften rundt Kullmile Kullmilen er ca. 12 meter i diameter. Det er en grop på midten av milen som minner om en plyndringsgrop. Milen er den nordøstligste av de tre kullmilene som utgjør ID170885, og ligger ca. 10 meter nord for , og ca. 50 meter øst for Kullmilen er noe utflytende i kanten, og ikke så lett å avgrense, men skiller seg likevel fra terrenget rundt. Det er en mulig grøft rundt kullmilen. Milen er bevokst av sju større grantrær, og undervegetasjonen er lavtvoksende lyng og mose. En prøvesjakt ble anlagt gjennom kullmilens søndre kant, og kullprøve P4 ble tatt ut herfra. Kullprøven ble vedartsbestemt, og prøven besto av Betula (bjørk) og Pinus (furu). Trevirke fra bjørk ble sendt inn til 14 C- datering, og ble datert til mellom 1290 og 1410 e. Kr. Kullmiler er vanligvis førreformatoriske, så denne dateringen er uvanlig tidlig til å være fra en kullmile. Dateringsresultatene fra De kalibrerte dateringene ligger mellom 1290 og 1410 e.kr. 13

14 Foto 4: Kullmile Bildet er tatt mot øst. Foto 5: Profil gjennom grøften rundt Bildet er tatt mot nordvest. 14

15 Ny d y r k in g F e n s t a d N o r d r e Kart 6: Profiltegning av snittet gjennom grøften rundt Kullmile Kullmilen er ca. 12 meter i diameter, og ca. 80 cm høy. Det er en grop på midten av milen, og denne minner om en plyndringsgrop. Milen er den vestligste av de tre kullmilene som utgjør ID170885, og ligger ca. 50 meter vest for Milen er ikke lett å avgrense mot terrenget rundt, og det er ingen tydelig grøft. Kullmilen er bevokst av ni større grantrær, og undervegetasjonen består av lavtvoksende lyng og mose. 15

16 Foto 6: Kullmile Bildet er tatt mot sørvest. Idnr Veifar fra moderne tid på Fenstad nordre gbnr. 15/1. Veifar av ca. 100 meters lengde, med en bredde på mellom 1,5 og ca. 5 meter. Veifaret går i nord-sør retning, øst i tiltaksområdet, og anses for å være et nyere tids kulturminne. 16

17 Ny d y r k in g F e n s t a d N o r d r e Foto 7: Veifarets søndre og bredeste ende. Bildet er tatt mot nord. Konklusjon Innenfor planområdet ble det funnet et kullmileanlegg fra middelalder, og et veifar fra moderne tid. 17

18 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 14/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Kullm ilelokalitet Periode Middel alder Datering FK e.kr. Dateringsmetode 14 C Antall positive prø vestikk - Lok større lse (m 2) m 2 Antall fun n 3 J ordsmonn - Fors tyrr elser - Funn dybd e - Totalt sjaktet (%) - Registre ring FK Saksnumm er FK 14/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Veifar Periode Mo de rne tid Datering FK - Dateringsmetode - Antall positive prø vestikk - Lok større lse (m 2) - Antall fun n - J ordsmonn - Fors tyrr elser - Funn dybd e - Totalt sjaktet (%) - Fotoliste Foto 1: Oversiktsbilde over flaten øst i planområdet, før prøvestikking. Bildet er tatt mot nord Foto 2: Kullmile Bildet er tatt mot nord Foto 3: Profil gjennom grøften rundt Bildet er tatt mot nord Foto 4: Kullmile Bildet er tatt mot øst Foto 5: Profil gjennom grøften rundt Bildet er tatt mot nordvest Foto 6: Kullmile Bildet er tatt mot sørvest Foto 7: Veifarets søndre og bredeste ende. Bildet er tatt mot nord Kartliste Kart 1: Oversiktskart over planområdets beliggenhet. Kartutsnittet er markert med rødt... 5 Kart 2: Tidligere registrerte kulturminner i nærheten av planområdet Kart 3: Oversiktskart over planområdet med funn og prøvestikk Kart 4: Oversiktskart over funn innenfor planområdet Kart 5: Profiltegning av snittet gjennom grøften rundt Kart 6: Profiltegning av snittet gjennom grøften rundt

19 Ny d y r k in g F e n s t a d N o r d r e Kullprøveliste Prøve Struktur Plan/Profil Vedartsanalyse Datering KP Profil Betula, Pinus - KP Profil Betula, Pinus e.kr. (61 0 BP +/ -30 ) KP Prøvestikk

20 Naturvitenskapelige prøver, resultater 20

21 Ny d y r k in g F e n s t a d N o r d r e 21

22 22

23 Ny d y r k in g F e n s t a d N o r d r e 23

24 24