Områdereguleringsplan for Vestby sentrum

Transkript

1 Områdereguleringsplan for Vestby sentrum Vedlegg 13, Registreringsrapport automatisk fredete kulturminner Desember 2015 Planavdelingen, Vestby kommune 1

2 1 3 / Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. Områdereguleringsplan-Vestby sentrum Vestby kommune H e l a n R e c a s e n s S a l a Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

3 ØKONOMISK SAMMENDRAG Ve s t b y s e n t r u m SAKSNR OG NAVN 13/916 KOMMUNE VESTBY GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 8 Randum 1 Randum nordre med Østby-Ødegården mfl. 9 Grøstad 2 Grøstad mfl. 10 Østby 23 mfl. 11 Nordby 1 Nordby mfl. 12 Krom 3 Krom mfl. 161 (vei) (vei) (vei) 1 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER HELAN RECASENS SALA REGISTRERING 45,5 HELAN RECASENS SALA SUM FUNN INGEN FUNN RAPPORT 30 ASKELADDEN IDNR. X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD ID

4 NATURVITENSKAPLIGE PRØVER C14 DATERING ANTALL 1 Vedartsbestemmelse av trekullprøve 1 3

5 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 5 Funnsammendrag... 5 Områdebeskrivelse... 5 Steds- og gårdsnavn... 9 Gårdsnavnsbeskrivelse... 9 Tidligere funn i nærheten av planområdet METODE Overflateregistrering Maskinell sjakting Prøvestikking UNDERSØKELSEN FUNN Idnr Bosetning -aktivitetsområde fra romersk jernalder -folkevandringstid på Randem gbnr. 8/ Kontrolregistrering av Idnr Gravfelt fra jernalder på Gbnr. 8/1 Randum 23 VEDLEGG Bildeliste Kartliste Naturvitenskaplige prøver, resultat

6 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av Vestby sentrum, Gbnr. 8/1 m fl, Vestby kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Helan Recasens Sala i perioden Det gjøres oppmerksom på at Id (bosetning-aktivitetsområde) er et automatisk fredet kulturminne. Det ble sendt en kullprøve for vedartsanalyse og en til C14 datering. Vedartsbestemmelsen ble foretatt av Helge Høeg, KHM, og C14-dateringen ble utført av BETA Analytic. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn Bosetningsspor Autom atisk fred et 6 stolpe hull 1 ned gr avning rom ers k jern alder - folkevand ri ngs tid; / - 30 BP, AD 345 til 430 k alibr ert, AD 490 til 530 kali br ert 8 Ra ndum Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 8 Randum 1 Randum nordre med Østby-Ødegården mfl. 9 Grøstad 2 Grøstad mfl. 10 Østby 23 mfl. 11 Nordby 1 Nordby mfl. 12 Krom 3 Krom mfl. 161 (vei) (vei) (vei) 1 5

7 Det undersøkte området ligger i Vestby sentrum hovedsakelig på flatt eller svakt skrånende terreng. Området strekker seg på hver side langs jernbanen. Store deler av området er bebygget med offentlige, nærings og private bygg, samt parker og hager. I mindre grad finnes noen områder med dyrket mark. De ligger i den vestlige delen av planområdet. I området med hager og parker består undergrunnen av påfylte masser, mens i dyrket mark består den av leire, sand og påfylte masser. Bilde 1: Oversiktsbilde over det undersøkt området på 8/1 Randum. Sett mot øst. 6

8 Kart 1: Oversiktskart med planområdet og tidligere registrerte kulturminner i nærområdet inntegnet. 7

9 Kart 2: Oversiktskart med planområdet, sjakter, prøvestikk og funn av automatisk fredet kulturminne inntegnet. 8

10 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Randum Navnet stammer fra rand som i en kant, og fra heim som betyr hjem. Heim-navn stammer ofte fra jernalder-vikingtid. Randumgården er først nevnt i skriftlige kilder i Biskop Eysteins jordebok, eller Den Røde bok fra ca Grøstad er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1578, som Grødstad. I følge Rygh har navnet en usikker opprinnelse, men kan komme av gårdens beliggenhet i nærheten av en bekk. Gårder med stad-endelse kan ha røtter tilbake til e. Kr. Østby og Nordby. Endingen by betyr eng, innmark eller bosted. Gårdene med navn etter himmelretningene; Nordby, Sundby, Østby, Og Vestby, kan være en opprinnelig gård som har blitt delt og kan trolig tilbake føres til folkevandringstiden ( e. Kr.). Østby og Nordby er første gang nevnt i skriftlige kilder i Biskop Eysteins jordebok, eller Den Røde bok fra ca Krom er første gang nevnt i skriftlige kilder i Biskop Eysteins jordebok, eller Den Røde bok fra ca Navnet er svært gammelt og er sannsynligvis det samme som Kroer, kryss. Utdrag fra Rygh: 8. Randum. Udt. ra2nnømm. -- i Randeimum (nørste) ">RB Randem NRJ. I /1. Randim Randeimr, sms. af r&bmaapeno;nd f., Rand, Kant, og heimr. Gaarde af samme Navn findes i Eidsberg (Bd. I S. 138) og i Enebak. 9. Grøstad. Udt. grø:2sta. -- Grødstadt /1. Grøestad JN Grøstad Navnet findes ogsaa i Kraakstad, i Aas, paa Nesodden, i Lier og i Vaale. Paa de fire sidste Steder finder man det i Middelalderen skrevet Grœða- 9

11 staðir (DN. III 253 RB DN. II 74 RB. 62), hvilken Form det da med Rimelighed kan antages at have havt ogsaa i nærværende Tilfælde. Forklaringen usikker. Da en Bæk løber i Nærheden af Gaarden, kunde man tænke sig som 1ste Led et Elvenavn af Stammen gróð- med Betydning "den (pludselig) voxende", "Flombækken", jfr. Thj. VSS S Det maa dog bemærkes, at nogle af de anførte andre Gaarde efter sin Beliggenhed vanskelig synes at kunne sættes i Forbindelse med noget Vandløb. 10. Østby. Udt. ø2ssby. -- i Austby RB Wsby /1. Ousbye Austbýr, Østgaarden, se ovenfor under Sognenavnet og GN Nordby. Udt. nó2 by. -- i Nordby RB Nordby ">St /1. Nordbye Norðbýr, Nordgaarden, se under Sognenavnet og GN Krom. Udt. kråmm. -- i Kroom RB i Krwm NRJ. I 23. Krom St /1. Kromb Krom Króm, Dat. af Króar, Flt. af kró f., der bruges i Nutidens Folkesprog og maa have været brugt ogsaa i Oldn. i Betydning: Vraa, som Sideform af krá. Findes i Nominativ, Kroer, som Gaardnavn i Aas, og i Ental, Kro, paa et Par Steder i Ryfylke; forøvrigt i bestemt Form, Kroen, i endel, vistnok ialfald for det meste nyere, Navne paa forskjellige Steder i Landet. Med Hensyn til Dativformen her maa jevnføres Indl. S. 15 f. Tidligere funn i nærheten av planområdet Vestby sentrum er et område rikt med funn fra jernalder. Det er tidligere kjent en rekke forminner i form av bosetningsspor og gravminner fra jernalder. Et utvalg av fornminnene som ligger nærmest det undersøkte området er nevnt i tabellen nedenfor. 10

12 As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Bosetningaktivitetsom råd e Førr eform atorisk tid 8 Ra ndum Inne nfor planen Gra vfelt J erna lde r 8 Ra ndum Inne nfor planen Bos etnin g- aktivitetsom råd e Bos etnin g- aktivitetsom råd e J erna lde r 8 Ra ndum 7 meter vest for plan en Eldre jer nal de r 1 Sund by no rd re 100 vest sørøst for pl ane n Gra vfelt J erna lde r 9 Grøstad 75 meter øst for plan en Gra vm inne J erna lde r 9 Grøstad 100 m eter s ør for pl ane n Gra vfelt J erna lde r 11 Nor db y 120 m eter øst for pl ane n Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og 11

13 konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Bilde 2: Bilde tatt under registreringen på Gbnr.8/1 Randum. Sett mot øst. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. 12

14 Undersøkelsen Registreringen startet den 23. juli Først ble det gjort en generell befaring over reguleringsplanen for å ha oversikt over området, se potensialet for funn, prioritere steder å undersøke og vurdere behovet for registrering med gravemaskin. Etter befaringen ble det besluttet at det skulle tas noen prøvestikk på 9/21 Grøstad og undersøke ved maskinell sjakting i dyrket mark på 8/1 Randum og 11/82 Nordby. Det ble tatt 6 prøvestikk på 9/21 Grøstad og i nærområdet. Her består undergrunnen av påfylte masser. Den 30. september etter at kabelpåvisning var utført, startet maskinell sjakting på de bestemte områdene i dyrket mark. Det ble gravet 3,5-4 meter brede sjakter. Undergrunnen varierte fra leire til sand. Terrenget var stedvis forstyrret av moderne grøfter og påfyllingsmasser. 13

15 Funn Det ble registrert et bosetnings- og aktivitetsområde (Id ) som er et automatisk fredet kulturminne. Kart 3: Oversiktskart med Id , sikringssone, funn, plangrense og sjakter inntegnet. 14

16 Idnr Bosetning-aktivitetsområde fra romersk jernalder-folkevandringstid på Randem gbnr. 8/1. Kart 4: Oversiktskart med Id , sikringssone, funn, plangrense og sjakter inntegnet. 15

17 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i området nord for bebyggelsen på Randem. Området består av dyrket mark og ble registrert ved maskinell sjakting. Funnene ligger på den delen av dyrket mark som ligger høyere i terrenget, bare noen få meter nordøst for et stabbur. Funnene består av 6 stolpehull og en nedgravning. Undergrunnen på boplassen består av grov sand. Konsistensens på undergrunnen er myk. Dette gjorde det vanskelig å rense strukturene uten å fjerne for mye undergrunn. Noen av strukturene ble derfor grovrenset med tanke på å ikke ødelegge strukturene. Lokalitetsutstrekningen er 27 meter NV-SØ og 14 meter NØ-SV. Kull fra stolpehullet ble sendt inn til BETA Analytic for datering. 14 C dateringen plasserer stolpehullet i romersk jernalder-folkevandring tid; /- 30 BP, Cal AD 345 til 430 og Cal AD 490 til 530. Bilde 3:Oversiktsbilde over lokaliteten Id Bildet er tatt mot øst. 16

18 Strukturer: Stolpehull Diam: 70 cm diameter. Nedgravning/stolpehull, ca. 70 cm diameter, med utydelig form. Strukturen skiller seg klart ut fra undergrunnen. Den består av mørk brun sand med noe grus og en skjørbrent stein i sørvest. Fyllmassen ligner på matjord. Det var noen kullbiter. Bilde 4: Stolpehull i plan. Sett mot sør Stolpehull Mål: 85 cm diameter, 27 cm dybde. Tydelig rundformet stolpehull på ca. 85 cm i diameter. Strukturen skiller seg klart ut fra undergrunnen. Fyllmassen består av mørk brun sand med noe grus og få steiner på cm. Fyllmassen er noe mørkere midt i strukturen. Det var noen kullbiter. Strukturen ble snittet. Det vises en profil med ganske rette sider og forholdsvis flat bunn. Profilen viser et jevnt lag på 27 cm tykkelse. Det ble funnet et brent bein i fyllmassen. Det ble tatt noen kullbiter fra fyllmassen som ble sendt inn for vedarts- og dateringsbestemmelse. Kullbitene var av Quercus (eik). Kullprøven med Betula (bjerk) ble 17

19 brukt til datering. 14C-dateringen plasserer stolpehullet i romersk jernalder-folkevandrings tid; /- 30 BP, Cal AD 345 til 430, Cal AD 490 til 530. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] ±30BP CalBC/CalAD 200CalAD 400CalAD 600CalAD Calibrated date Bilde 5: Stolpehull i plan. Sett mot sør. Bilde 6: Stolpehull i profil. Sett mot sør. 18

20 Figur 1: Tegning av stolpehullet (ID ) i plan og profil Stolpehull Mål: 110x50 cm. SØ-NV orientert ovalformet stolpehull på 110x50cm diameter. Strukturen er markert. Den er tydelig avgrenset i sør og vest mens resten har en diffus avgrensing. Fyllmassen består av mørk brun sand med noe grus og stein på ca.12 cm. Det var noen kullbiter på overflaten. Bilde 7: Stolpehull i plan. Sett mot sør. 19

21 Stolpehull Mål: 52 cm i diameter. Tilnærmet rektangulær struktur som måler 75x70 cm. Strukturen er klar og tydelig avgrenset. Fyllmassene består av mørk brun sand med skjørbrent steiner, cm store. Det finnes enkelte kullbiter i fyllmassen. Bilde 8: Stolpehull i plan. Sett mot Sør Stolpehull Mål: 65 cm i diameter. Rundformet stolpehull på 65 cm i diameter. Det er klart markert og tydelig avgrenset. Fyllmassen består av mørkebrun sand med noe grus og enkelte små steiner på 10 cm. Det finnes noen kullbiter i massene. Bilde 9: Stolpehull i plan. Sett mot sør. 20

22 Stolpehull Mål: 110x80 cm ØSØ-VNV orientert stolpehull som har rektangulær form. Strukturen er klart markert og tydelig avgrenset. Fyllmassene består av mørkebrun sand og grus. Det finnes noen få skjørbrente steiner, ca. 7 cm store, i sørvest. Det ble også observert noen kullbiter. Bilde 10: Stolpehull i plan. Sett mot Sør Nedgravning Mål: 120x100 cm Nedgravning med ujevn form på 120 x 100 cm størrelse. Strukturen er klart markert. Fyllmassene består av mørk brun sand med grus og noen steiner. I øst finnes et par 25 cm store, runde steiner. Det ble observert noe kull. Rett sør for strukturen finnes en avlang nedgravning med mørkere fyllmasser. Der ble det funnet to fragmenter av keramikk fra etterreformatorisk tid. 21

23 Bilde 11: Stolpehull i plan. Mørkere fyllmasser med etterreformatorisk keramikk vises sør på bildet. Sett mot sør 22

24 Kontrolregistrering av Idnr Gravfelt fra jernalder på Gbnr. 8/1 Randum I forbindelse med registreringen ble det gjort kontrollregistrering av den delen av gravfeltet som er innenfor planområdet. Beskrivelser og geometri stemmer med den siste registreringen fra 2000 av Lars Anderson. I samme anledning ble også resten av gravfeltet befart. Lokaliteten består av en samling av 28 gravhauger som ligger sentral i Vestby med stor formidlingspotensial. Det ligger mange veltede trær på gravfeltet, og det ligger vedkubber og andre ting dumpet her. Kart 5:Flyfoto som viser Idnr med plangrense. 23

25 Vedlegg Bildeliste Bilde 1: Oversiktsbilde over det undersøkt området på 8/1 Randum. Sett mot øst Bilde 2: Bilde tatt under registreringen på Gbnr.8/1 Randum. Sett mot øst Bilde 3:Oversiktsbilde over lokaliteten Id Bildet er tatt mot øst Bilde 4: Stolpehull i plan. Sett mot sør Bilde 5: Stolpehull i plan. Sett mot sør Bilde 6: Stolpehull i profil. Sett mot sør Bilde 7: Stolpehull i plan. Sett mot sør Bilde 8: Stolpehull i plan. Sett mot Sør Bilde 9: Stolpehull i plan. Sett mot sør Bilde 10: Stolpehull i plan. Sett mot Sør Bilde 11: Stolpehull i plan. Mørkere fyllmasser med etterreformatorisk keramikk vises sør på bildet. Sett mot sør...22 Kartliste Kart 1: Oversiktskart med planområdet og tidligere registrerte kulturminner i nærområdet inntegnet Kart 2: Oversiktskart med planområdet, sjakter, prøvestikk og funn av automatisk fredet kulturminne inntegnet Kart 3: Oversiktskart med Id , sikringssone, funn, plangrense og sjakter inntegnet...14 Kart 4: Oversiktskart med Id , sikringssone, funn, plangrense og sjakter inntegnet...15 Kart 5:Flyfoto som viser Idnr med plangrense

26 Naturvitenskaplige prøver, resultat 25

27 26

28 27