Registreringsrapport

Transkript

1 S.nr.11/ august 2012 Registreringsrapport Med funn av ett automatisk fredet kulturminne. Reguleringsplan Skotbu jernbanestasjon. Flytting av plattform. Ski kommune Linda Arnestad Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 Innhold Innledning... 2 Landskap og kulturmiljø... 3 Topografi og vegetasjon... 4 Detaljkart... 5 Kulturmiljø... 6 Steds- og gårdsnavn... 6 Faste funn/ løsfunn... 7 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 7 Metode... 7 Funn... 8 R Dyrkingsspor 55/1 Skotbu... 8 Vedlegg: Fotoliste Kartliste Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic inc Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)

3 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av Skotbu jernbanestasjon på Skotbu gbnr. 55/1 i forbindelse med flytting av plattformen. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Linda Arnestad i perioden Deler av planområdet har blitt undersøkt tidligere. Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne. Det ble gjennomført en radiologisk datering og en treartsanalyse. Det ble benyttet fem dagsverk i felt og 3 dagsverk for- og etterarbeid. Til sammen åtte dagsverk. I samband med registreringen ble det benyttet gravemaskin i fire dagsverk. Maskinfører var Dag Sundås for Leif Grimsrud. Kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. I forvaltningen av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Automatisk fredete kulturminner er alle kulturminner eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet, men slike kulturminner kan inneha høy eller en viss form for verneverdi, spesielt lokalt. Det gjøres oppmerksom på at R er automatisk fredet. ID-nr. R er undersøkt av Akershus fylkeskommune i samband med utvidet registrering. Funnoversikt ID.nr Kulturminnet ype Vernestatus Beskrivelse Datering C14 Gbnr./ navn Merknad R Dyrkingsspor Automatisk fredet En dyrkingsflate Middelalder e.kr 55/1 Skotbu Undersøkt av Akershus fylkeskommune i samband med utvidet registrering. 2

4 Landskap og kulturmiljø Kart 1: Oversiktskart med planområdet og de nærmeste kulturminnene markert, i målestokk 1:

5 Berørte gårder ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CP , CP / Skotbu 1 Topografi og vegetasjon Planområdet ligger i dyrket mark ca. 130 m.o.h. Terrenget heller svakt mot sørvest i den delen av planområdet som ligger nordøst for jernbanen. Undergrunnen varierer fra lys brun til lys grå silt med oransje spetter, til medium/mørk grå, kompakt leire. Undergrunnen er svært forstyrret, særlig i nordvestre del av sjaktene 1, 2 og delvis 3, der det går mange grøfter i sørvestlig retning ned til en større nordvest/sørøst orientert grøft med tre kummer, trolig oppsamlingskummer for drensvann. Matjordslaget varierer fra cm i tykkelse. Landskapet rundt planområdet er preget av til dels kupert terreng med dyrket mark og skogkledte åser. Foto 1: Bildet viser planområdet nordøst for jernbanen, sett mot nordvest. 4

6 Detaljkart Kart 2: Plankart med sjakter, registrerte funn og plangrense inntegnet, i målestokk 1:

7 Kulturmiljø Skotbu stasjon ligger langs den østre Smålensbanen og ble åpnet i Den består av tre mindre bygninger, hvorav den ene ble oppført i De to andre bygningene ble reist i 1927 på dugnad av Skotbu vel etter avtale med NSB, og skal ha vært finansiert av lokalbefolkningen. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Skotbu er nevnt i flere skriftlige kilder fra middelalderen. Gårdsnavnet er første gang nevnt i et diplom fra 1325, deretter i et diplom fra 1329 og i Rødeboken, det vil si biskop Eysteins jordebok fra omkring år Skot betyr ifølge Rygh en lavere utbygning på et hus, slik at Skotbu kan bety en bu lagt inntil en større bygning. Ettersom skot også kan tolkes som skudd (med pil og bue), er en annen tolkning av Skotbu en bu brukt som skytehus under målskyting. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2, s Skotbu. Udt. skø2rbú. -- Skothbuð DN. V 67, 1325 Skotbud DN. V 71, 1329 Skotbudh RB Skodboe Skodbo /1. Schodtboe Skotbúð f. skot n. brugtes i det gamle Sprog, som nu i Folkesproget, tildels om en lavere Udbygning paa et Hus; skotbúð kunde altsaa nok betyde en Bod, der saaledes var lagt ind til en større Bygning, eller som selv havde en mindre Udbygning. Tænkeligt var det vel ogsaa, at skot her kunde have Betydningen: Skud (med Bue), og skotbúð altsaa være en Bod, brugt som Skydehus ved Maalskydning. Overgangen fra t til r i Udtalen er usædvanlig; t er vel først gjennem Assimilation gaaet over til d. 6

8 Faste funn/ løsfunn Det er tidligere registrert en rekke automatisk fredete kulturminner innenfor en radius av ca. 3 km fra planområdet. De tre nærmeste til planområdet er en bygdeborg (R38723) som ligger ca. 300 meter mot nord/nordvest, en gravhaug (R76924) ca. 400 meter mot nordvest og tre gravhauger (R48738) ca. 750 meter mot sørøst. R-nr. Funntype Datering Gbnr./-navn Avstand fra sjakteområdet Forsvarsanlegg med en bygdeborg Eldre jernalder 55/ Skotbu Ca. 300 m NNV Gravminne med en gravhaug Gravfelt med tre gravhauger Jernalder 55/ Skotbu Ca. 400 m NV Jernalder 52/ Mørk vestre Ca. 750 m SØ Oldsaksfunn på de berørte gårdene På Myrvoll, et bruk under Skotbu, ca. 950 meter fra planområdet er det funnet en steinøks datert til steinalder. På samme sted er det funnet en mulig hammer av stein med uviss datering. C-nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Funnsted Datering Stenøxe uden Skafthul, 16,3 cm. lang, af 55/ Skotbu Steinalder ovalt Tversnit og med spids Bane, omtrent som NO. 6, men endnu spidsere opad. Sleben ved Eggen, der har en Bredde af 5,7 cm. F. paa Myrvold, en Plads under Skotbu i Kraakstad Sogn og Pgd., Akershus Amt Hammer (?) af Sten, en Rullesten (Dimensioner 9,3 x 7,2 x 5,3 cm.), der paa de to Bredsider har naturlige Flader og paa den ene Smalside en Flade, der maa være fremkommen enten ved Tilhugning eller Slid. F. sammesteds. 55/ Skotbu Uviss Metode Området ble undersøkt ved maskinell prøvesjakting. Metoden innebærer at det øverste matjordlaget fjernes med gravemaskin mens undergrunnen finrenses fortløpende med krafse, slik at eventuelle strukturer avdekkes. Strukturene avtegner seg som endringer i undergrunnen i form av blant annet kull- og steinansamlinger, massetetthet og farge. Eksempler på slike strukturer er kokegroper, ildsteder, stolpehull, ardspor og gravanlegg. 7

9 Funn Det ble gjort funn av et eldre dyrkingslag (R ) under matjordslaget sørøst i sjakt 1 og 2. Laget ble datert til senmiddelalder. R Dyrkingsspor 55/1 Skotbu F1 Dyrkingslag Mål: ca. 10 x 9 meter, 3-10 cm i tykkelse. Datering: 550 +/- 30 BP, kalibrert e.kr og e.kr. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] ±30BP 1100CalAD 1200CalAD 1300CalAD 1400CalAD 1500CalAD 1600CalAD Calibrated date Dyrkingslag av medium gråbrun, svakt humusholdig leire som inneholder kullbiter og noe småstein, over undergrunn bestående av lys gråbrun, oransjespettet leirholdig silt. Enkelte av steinene virker skjørbrente. Laget var synlig i plan sørøst i sjakt 2 og i sørvestre sjaktvegg, under ca cm matjord. Laget kunne ikke gjenfinnes i motstående sjaktvegg, der matjorden kun var 18 cm tykk. Laget var også delvis synlig i nordøstre sjaktvegg i sjakt 1, og stedvis i plan. Laget ble gravd bort i plan, men det ble ikke gjort funn av strukturer under. 8

10 Foto 2: Bildet viser F1 i plan i sjakt 2, sett mot sørøst. Foto 3: Bildet viser F1 i profil, i sjaktveggen i sjakt 2, sett mot sørvest. Kullprøve ble tatt ut ved markeringen. 9

11 Vedlegg: Fotoliste Kartliste Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic inc Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 10

12 Fotoliste Foto 1: Bildet viser planområdet nordøst for jernbanen, sett mot nordvest Foto 2: Bildet viser F1 i plan i sjakt 2, sett mot sørøst Foto 3: Bildet viser F1 i profil, i sjaktveggen i sjakt 2, sett mot sørvest. Kullprøve ble tatt ut ved markeringen Kartliste Kart 1: Oversiktskart med planområdet og de nærmeste kulturminnene markert, i målestokk 1: Kart 2: Plankart med sjakter, registrerte funn og plangrense inntegnet, i målestokk 1:

13 Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg 12

14 Dateringer fra Beta Analytic inc 13

15 14

16 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 15

17 16