Funn: Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne.

Transkript

1 Vår ref.: 09/0517 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Krogstad miljøpark, gbnr. 127/1 i Sørum kommune, Akershus fylkes. ØK-kart CS og CT Gårdsnr. /-navn. 127 Krokstad Bruksnr./-navn 1 Krokstad Funn: Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne. R-nr. R Funntype Bosetningsspor 1 rydningsrøys 1 hustuft Datering Gårdsnr./-navn senmiddelalder og etterreformatorisk 127 Krokstad tid Figur 1 Oversiktskart med planområdet avmerket. Marianne Johansson Akershus fylkeskommune

2 Innledning... 3 Områdebeskrivelse... 3 Gårdsnavnshistorie... 4 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne... 4 Kjente funn innenfor planen... 4 Metode... 4 Funn... 5 R Dyrkningsspor fra middelalder på gbnr. 127/1 Krokstad... 6 Figurliste: Kullprøveliste Funnliste Betaskjema

3 Innledning Bakgrunn for undersøkelsen er regulering av Krogstad miljøpark, gbnr. 127/1. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml. 10. Det gjøres oppmerksom på at R er automatisk fredet i henhold til kml. 4 og 6. Den arkeologiske registreringen ble utført av Helan R. Sala og Marianne Johansson i perioden Det ble benyttet 3 dagsverk i felt og 2 dagsverk til etterarbeid, i alt 5 dagsverk. Det ble gjennomført to radiologiske dateringer. Områdebeskrivelse Området dekker to mindre skogsområder og en smal utvidelse på begge sider av en gammel bilvei (Djupdalsvegen) mellom disse to skogsområdene. Planområdet med lokaliteten avmerket sees på figur 1 og 2. Det nordligste skogsområdet går på begge sider av nåværende fylkesvei 170. Området er kupert med mye synlig berg og tett skog. 1,6km av Djupdalsvegen er innenfor planområdet. Dette gjelder strekningen fra der Djupdalsvegen går sørover fra fylkesvei 170 til skogsområde sørøst i planområdet. Nordøst for Djupedalsvegen er skogsområdet i sørøst fuktig og myrlendt. Området har inntil nylig vært skogkledd, men er nå et hogstfelt. Sørvest for Djupedalsvegen ligger skogsområdet i sørøst for det meste i stigende terreng og er ikke fuktig med unntak av et lite myrområde. I skogsområdet i sørøst er det en flate i terrenget et lite stykke opp fra Djupedalsvegen. En gammel vei går opp til og videre forbi denne flaten mot sørvest. Veien er registrert på kart. På denne flaten, som ligger 165m.o.h., ble det registrert bosetningsspor. Videre sørvest og ut av planområdet stiger landskapet og blir mer kupert. Figur 2 UTM kart med planområdet og lokaliteten markert. 3

4 Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan være en kilde til å få vite alder på gården, om det har vært et spesielt virke på den, eller om det har eksistert naturforhold knyttet til gården og området rundt som i dag er tapt eller endret. Enkelte gårdsnavn kan knyttes opp til tidsperioder med bakgrunn i språklige og historiske årsaker. I 1878 ble det satt ned en kommisjon som skulle gå igjennom opphavet til gårdsnavn i forbindelse med oppdateringen av matrikkelen. Resultatet av denne undersøkelsen ble publisert i 1898 av Oluf Rygh i Norske Gaardsnavne. Utdrag fra dette verket for den berørte gården er gjengitt nedenfor. I 2002 foretok Margit Harsson en revidering av dateringen og betydningen av gårdsnavn. Det er denne sistnevnte som benyttes som dateringsgrunnlag. Norsk Stadnamnleksikon av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1997) blir også brukt her. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne Gårdsnavnet Krokstad er satt sammen av to ledd, hvor første ledd kommer av mannsnavnet Krókr. Andre ledd kommer av Staðir som kan bety sted eller bosted. Staðir ble gitt som navn i perioden Gården Krokstad er første gang nevnt i skriftlige kilder i Krokstad. Udt. kró:2ksta. -- Krogstadt / Krostad Krogstad *Króksstaðir, af Mandsnavnet Krókr. Kjente funn innenfor planen Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner i området. Metode Det ble utført utmarsksregistrering og prøvestikking i området. Ved utmarksregistrering befarer man området og ser etter synlige spor i terrenget som kan være automatisk fredete kulturminner, eksempelvis gravhauger, rydningsrøyser eller kullgroper. Ved prøvestikking graves ruter på 50cm x 50cm og massene soldes for eventuelle funn. Det ble tatt 10 prøvestikk. Ved prøvestikking kan man også undersøke eldre dyrkningslag. 4

5 Funn Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne som omfatter bosetningsspor i form av en rydningsrøys, en hustuft og en dyrkningsflate. Ved prøvestikk på den gamle dyrkningsflaten mellom rydningsrøysen og hustuften, ble dyrkningslag påvist og det ble funnet to nagler i metall og en flintbit. Disse prøvestikkene, PS1 og PS2, er vist på figur 2 nedenfor. PS2 er nærmest rydningsrøysen. Det ble tatt ut en kullprøve ved rydningsrøysen og en kullprøve innenfor hustuften. Kullprøvene ble sendt til Helge Irgens Høeg for treartsanalyse. Bitene som kunne bestemmes var alle Pinus (furu). Prøvene ble sendt til Beta Analytic Inc. for radiologisk analyse, og kullprøven fra rydningsrøysen ble datert til middelalder. Kullprøven fra hustuften ble datert til nyere tid. Dateringene kan indikere brukskontinuitet på plassen. 14 C Dateringer av trekullprøve fra rydningsrøys og tuft viste aktivitet fra senmiddelalder og nyere tid: Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R Rydningsrøys 460±40BP R Tuft 50±40BP 1000CalAD 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD 2000CalAD Kalibrert datering f.kr f.kr f.kr. 500 f.kr TN MN SN Eldre BA Yngre BA Førromersk Romersk Folke- Merovinger Viking Tid. Høy Sen I-III IV-VI jernalder jernalder vandring tid tid MA MA MA Eldre Yngre Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder Middelsteinalder steinalder alder R Rydningsrøys R Tuft 14 C 14 C 5

6 R Dyrkningsspor fra middelalder på gbnr. 127/1 Krokstad Type Antall Rydningsrøys 1 Hustuft 1 Brent flint 1 Nagle 2 Kullprøver 2 Bosetningssporene ligger på en flate i et ellers kupert terreng. Funnlokaliteten med bosetningssporene avmerket er vist på figur 3. Rydningsrøysen er plassert på toppen av en naturlig bergknaus og ser ut til å ligge midt i den gamle åkeren. Hustuften ligger ca 20m sørøst for rydningsrøysen og er også plassert på en bergknaus. Dyrkningslaget som ble identifisert ved prøvestikk sees på foto 1. Laget består av leirjord med noe sand iblandet. Ved prøvestikking på åkerflaten ble det funnet en flintbit, dermed kan aktivitet i steinalder ikke utelukkes. Figur 3 øk-kart med innmålinger inntegnet 6

7 Foto 1 Dyrkningslag F1 Rydningsrøys Rydningsrøysen, som sees på foto 2 og 3, er oval i form, 5m lang, 3m bred og opptil 1m høy. Steinene var for det meste hodestore og større, men det var også enkelte innslag av nevestore steiner. Det ble tatt ut en kullprøve under røysa og den ble ved 14C-analyse datert til : Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R Rydningsrøys 460±40BP 1000CalAD 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD Kalibrert datering Foto 2 F1 sett mot nordvest. 7

8 Foto 3 F1 sett mot øst F2 Hustuft Hustuften er ca 10mx8m stor, langsiden av tuften ligger nesten øst-vest. Hustuften, som sees på foto 4, 5 og 6, består av store steiner på rekke som sannsynligvis har vært fundament for et laftet hus. Steinene er i varierende størrelse, hjørnesteinene er opptil 40cm brede med mindre stein imellom som vist på foto 4. Tuftens nordvestre hjørne består av fire steiner stablet oppå hverandre inntil bergknausen som vist på foto 6. Steinene i husets nordre, østre og halve søndre del er tydelige, de er forholdsvis godt synlige og ligger tett sammen. Resten av steinene er i stor grad overgrodd med mose og sees ikke umiddelbart, men rekkene med stein lar seg identifisere ved nærmere undersøkelse. På tvers av tuften, i retning nord-sør, 4m fra yttersiden av tuftens østre steinrekke, ligger det en rekke steiner som indikerer en rominndeling. Huset har sannsynligvis hatt to rom hvor det ene var mindre enn det andre. Typisk for laftede toromsstuer er at døren inn i huset går inn i det minste rommet. Det ble som nevnt tatt ut en kullprøve fra tuften. Ved 14C-analyse ble den datert til og yngre: Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R Tuft 50±40BP 1400CalAD 1500CalAD 1600CalAD 1700CalAD 1800CalAD 1900CalAD 2000CalAD Kalibrert datering 8

9 Foto 4 F2 sett mot sørøst Foto 5 F2 sett mot nord Foto 6 F2 sett mot øst 9

10 F3 Brent flint Det ble funnet en bit brent flint i prøvestikk PS1, i samme prøvestikk som nagle F4. Flintbiten er varmepåvirket og deretter frostpåvirket. Mål: Lengde: 1,5cm, bredde:1,1cm, tykkelse: Inntil 0,5cm. Foto 7 F3 brent flint F4 Nagle Naglen i jern ble funnet i prøvestikk PS1 sammen med flintbit F3. Mål: Lengde: 1,8cm, tykkelse: 0,4cm. Naglen er bøyd i nedkant. Foto 8 F4 nagle F3 Nagle Nagle F3 i jern ble funnet i prøvestikk PS2. Naglen kan ha blitt brukt som hesteskosøm. Mål: Lengde: 2,5cm, tykkelse stilk: inntil 0,5cm, bredde hode: 1,3cm, tykkelse hode: 0,7cm Foto 9 F3 nagle 10

11 Vedlegg: Fotoliste: Foto 1 Dyrkningslag... 7 Foto 2 F1 sett mot nordvest... 7 Foto 3 F1 sett mot øst... 8 Foto 4 F2 sett mot sørøst... 9 Foto 5 F2 sett mot nord... 9 Foto 6 F2 sett mot øst... 9 Foto 7 F3 brent flint Foto 8 F4 nagle Foto 9 F3 nagle Figurliste: Figur 1 Oversiktskart med planområdet avmerket Figur 2 UTM kart med planområdet og lokaliteten markert Figur 3 øk-kart med innmålinger inntegnet... 6 Kullprøveliste KP1 Under F1 rydningsrøys KP2 Fra F2 hustuft Funnliste F1 Rydningsrøys F2 Hustuft F3 Flint F4 Nagle F5 Nagle 11

12 Registreringsskjema fra Askeladden Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Dyrkingsspor - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Dyrkingsspor Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CT Kommune: Sørum Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Krogstad Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Sørum Gnr: 127 Festenr: 0 Bnr: 1 Seksjonsnr: 0 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Marianne Johansson Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Reguleringsplan Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på gbnr. 127/1 i Sørum kommune, Akershus fylkes. Beskrivelse: Lokaliteten består av en rydningsflate, en rydningsrøys datert til middelalder og en tuft datert til 12

13 etterreformatorisk tid. Terrengbeskrivelse: Lokaliteten ligger i et skogsområde på en flate i et ellers stigende terreng. Området er ikke fuktig med unntak av et lite myrområde øst for lokaliteten. Sørvest for lokaliteten stiger landskapet og blir mer kuppert Orientering: Lokaliteten ligger sørøst for Varsjø. Litt øst for Varsjø kan man svinge av FV170 ned Djupedalsveien. Etter ca 1,6 km svinger man til høyre opp en kjerrevei. Veien er registrert på kart. Etter ca 30m ligger lokaliteten på høyre hånd på en granbevokst flate. Tilhørende enkeltminner 1 Rydningsrøys AUT 2 Tuft AUT Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 13

14 Betaskjema 14

15 15