Registreringsrapport

Transkript

1 S.nr.2012/ januar 2013 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. Reguleringsplan Gbnr 7/1 Drengsrud Asker kommune Kristin Orvik Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 Innhold Innledning... 2 Funnoversikt... 2 Landskap og kulturmiljø... 3 Berørte gårder... 4 Detaljkart... 5 Faste funn/løsfunn... 6 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 7 Metode... 7 Funn... 9 R Røyslokalitet, gbrn 7/1 Drengsrud R Bosetnings- og aktivitetsområde, gbnr 7/1 Drengsrud Vedlegg: Fotoliste Kartliste Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic inc Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)

3 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av Gbnr 7/1 Drengsrud, Asker kommune til bolig. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Orvik i perioden Det ble registrert to automatisk fredete kulturminnelokaliteter. Det ble gjennomført seks radiologiske dateringer, og sju treartsanalyser. Det ble benyttet ett ukeverk og ett dagsverk i felt og ett ukeverk til for- og etterarbeid, til sammen to ukeverk og ett dagsverk. I samband med registreringen ble det benyttet gravemaskin i fire dagsverk. Maskinførefirma var Bergheim maskin. Det gjøres oppmerksom på at R er automatisk fredet. R er undersøkt av Akershus fylkeskommune i samband med utvidet registrering. Funnoversikt ID.nr Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering C14* Gbnr./ navn R Røyslokalitet Automatisk fredet R Bosetnings- Fjernet aktivitetsområde * BP (before present- år 1950). En gravrøys, en gravhaug, fem rydningsrøyser Førreformator isk tid, uviss tid To nedgravninger Eldre jernalder /1 Drengsrud 7/1 Drengsrud 2

4 Landskap og kulturmiljø Figur 1: Oversiktskart over planområde, med nærmeste kulturminner markert. 3

5 Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CL Drengsrud 1 Planområdet består av nordre del av en åker hvor det vokser gress. Nord og nordøst for planområdet ligger ett boligområde. I nordvest ligger et kommunalt kurs og konferansesenter, mens områdene sør for planområdet består av dyrket mark og deretter skog. Hovedbygninger tilhørende Drengsrud gård blir nå brukt som selskapslokaler. De ligger vest for det kommunale bygget. Planområdet heller mot øst, med unntak av en liten høyde i sørøst. Noen steder i vest og øst er berg synlig i markoverflaten. En åkerholme ligger på den nordøstre delen av jordet, ca. 100 meter fra den østre plangrensen og ca. 35 meter fra den nordlige plangrensen. Den er bevokst med løvtrær av ulik type, brennesle, bregner, strå og gress. Vegetasjonen på planområdet sør og sørøst for det kommunale bygget vokser vilt, hovedsakelig gress og strå. Her er berg synlig i markoverflaten. Matjorden og undergrunnen er svært steinholdig og flere steder ligger berg rett under markoverflaten. Undergrunnen er fuktig og dårlig drenert. I vest består den av grovkornet sand med innslag av silt og leire, mens den i øst hovedsakelig består av leire. I de lavereliggende områdene i øst blir vannet liggende over markoverflaten etter regn. Det har tidligere vært gravd dreneringsgrøfter på jordet, hovedsakelig i øst og sør. Foto 1: Østlig del av planområde med åkerholme 4

6 Detaljkart Figur 2: Oversikt over gravde sjakter. 5

7 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavn Drengsrud er et sammensatt navn. Det første leddet kommer av mannsnavnet Dreng og det siste leddet er rud som betyr rydning i skogen. Gårder med endelsen rud er enten ryddet i perioden fra tidlig middelalder og frem til 1349 eller etter Gården er nevnt første gang i 1350 og har dermed blitt ryddet i den tidligste perioden. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne 7. Drengsrud. Udt. dræ1ngsrú. -- Drenngsrud Reg. 115, Drengsrudt Drengsrud /2. Drengsruð, af Mandsnavnet Dreng (Drengr), der i den senere MA. var ret almindeligt i den sydøstlige Del af Landet og endnu lever i Telemarken og Sætersdalen. Faste funn/løsfunn De nærmeste automatisk fredete kulturminnene består av bosetnings- og aktivitetslokaliteter; R99981, R og R Disse har ulike dateringer og viser at området har vært i bruk over lang tid. R. nr. Funntype Datering Gårdsnr. /navn Avstand fra planen Bosetningsaktivitetsspor Bosetningsaktivitetsspor Førromersk jernalder Yngre steinaldereldre jernalder 8/86, 527, m i nordvestlig retning 6/1, 6, 805 Søndre borgen Dyrkningsspor Nyere tid 6/58, 7/7 - Drengsbraaten 555 m i østlig retning 470 m i sørsørøstlig retning 6

8 Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er ikke funnet løsfunn/oldsaksfunn innenfor planområdet. Ett oldsaksfunn er funnet på Drengsrud gård. C-nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Funnsted Datering Bilde C Stenøxe med Skafthul af Typen NO. 32, 11,6 cm. lang. Over- og Underside, der ere ganske plane, synes begge at være Brudflader; sleben til midt for Skafthullet; Bagstykket blot raat tilhugget. Bredde over Skafthullet 5,7 cm., Høide i Eggen 2,7 cm. F. paa Drengsrud i Asker Sogn og Pgd., Akershus Amt. ( 17940). Gbnr. 7- Drengsrud Steinalder (Eksempel på Skafthulsøks type NO. 32, etter Rygh 1885) Metode Planområdet ble undersøkt ved maskinell sjakting. Maskinell sjakting går ut på at en gravemaskin fjerner matjordlaget, overvåket av en arkeolog. Under matjorda ligger den sterile undergrunnen. Spor etter bruk av området i gammel tid viser seg som endringer i undergrunnen i form av nedgravninger med skifte av farge og fyllmasse. Man kan også finne skjørbrent stein, trekull og brent bein. Sjaktene som ble gravd er ca. 2,5 meter brede, med varierende lengde. Sjaktene ble gravd fra SV mot NØ. Jordet er dårlig drenert og flere områder var svært fuktige, mens det andre områder kun var en tynt lag med matjord på fjell. 7

9 Åkerholmen nordøst i planområdet ble registrert med overflateregistrering. Ved overflateregistrering påviser man eventuelle kulturminner som er synlig i overflaten, som gravhauger, rydningsrøyser, spor etter fossile dyrkningsflater, kullgroper, kullmiler, fangstgroper, hulveier m.m. 8

10 Funn Overflateregistreringen påviste seks steinrøyser og en jordhaug på åkerholmen øst i planområdet - R Steinrøysene er svært ulike, både i form og størrelse. De var alle i stor grad tildekket av vegetasjon og mosegrodd. Det ble tatt kullprøver fra prøvestikk satt inntil røysene. De fleste fikk en moderne datering (yngre enn 60 år). En kullprøve har en datering på 50+/- 30 BP. Det ble funnet to nedgravninger med den maskinelle sjaktingen - R F2 ble datert til overgangen mellom bronsealder og eldre jernalder, og F1 til overgangen mellom romertid og folkevandringstid. Tidslinje f.kr f.kr f.kr. 500 f.kr TN MN SN Eldre BA Yngre BA Førromersk Romersk Folkevan- Merovinger- Vikingtid I-III IV-VI jernalder jernalder dringstid tid Eldre Yngre Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder Middel- Nyere steinalder steinalder alder tid R F1 R F2.. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F2 2390±30BP R F1 1650±30BP 1500CalBC 1000CalBC 500CalBC CalBC/CalAD 500CalAD Calibrated date 9

11 Reguleringsplan Gbnr 7/1 Drengsrud R Røyslokalitet, gbrn 7/1 Drengsrud Røyslokaliteten ligger på åkerholmen nordøst i planområdet. Åkerholmen har en oval form, ca. 26 x 15 meter (lengste mål SV-NØ). Det er ikke dyrket tett inntil røysene de siste årene da det her vokser strå og korn som kan stamme fra tidligere dyrkning. Åkerholmen ligger i en svak helling. Terrenget stiger mot vest og etter 170 meter mot sør. Rett øst for holmen er undergrunnen veldig fuktig. Her er terrenget flatt og man kan se til Borgenveien. Åkerholmen er bevokst med ulike løvtrær, bregner, brennesle og småbusker. På åkerholmen ligger det kulturminner fra flere perioder. F1 Gravrøys og F3 Gravhaug er tolket som gravminner. Da åkerholmen har vært i bruk og endret i senere tid er den opprinnelige formen til F1 og F3 endret. Tolkningen er derfor noe usikker. F2 og F4-F7 er rydningsrøyser som kan ha blitt ryddet i senere tid. Foto 2: R160758, sett mot sør 10

12 Figur 3: Oversikt over lokalitet R

13 Figur 4: Tegning av åkerholmen 12

14 F1 Gravrøys Mål: 5,2x5,5 meter, ca. 1,5 meter høy. Steinrøys med ujevn form. Ligger vest på åkerholmen, grenser til F7 i nordøst og F2 i øst-sørøst. Ytterste og nederste del av røysen er i stor grad dekket av gress og strå og ikke godt synlig. Nedre og midtre del er mosegrodd, mens de øverste steinene er fri for mose. Steinen i røysen er hovedsakelig centimeter i diameter, med noen mindre stein på toppen av røysen, centimeter, og noen større i bunnen, opp mot 60 centimeter. Løvtrær vokser i vest og nord, ved utkanten av røysen. Steinrøysen er noe usikker som gravminne. Røysen er i moderne tid endret, og man kan ikke se dens opprinnelige form. Det er blant annet påført moderne bruddstein og røysen har to utstikkere; en i nordvest og en i øst (F2). Plasseringen av røysen i landskapet er heller ikke typisk for gravrøyser. Åkerholmen ligger nesten i bunn av en slak helling mot øst. Selv om åkerholmen ligger lavt i terrenget har man god utsikt i østlig retning. Størrelsen og høyden på røysen tyder ikke på at røysen er en rydningsrøys. Toppen av røysen har en rund form og i øst-sørøstlig del ligger en opp mot 80 centimeter dyp grop med en diameter på 1 meter. Gropen kan være en plyndringsgrop. Foto 3: F1, sett mot sør (målestokk 1 meter) 13

15 Foto 4: F1, grop. Sett mot sørøst (målestokk 1 meter) 14

16 F2 Rydningsrøys/streng Mål: 6x4 meter (lengste mål V-Ø) Avlang steinstreng som ligger sør på åkerholmen. Den henger sammen med F1 i vest og F3 i øst. Har som F1 en godt synlig topp, mens den ytterste og nederste steinen er dekket av gress og strå. Toppen er ca. 1-1,5 meter bred, mens den totale bredden er rundt 4 meter. Steinen er delvis mosegrodd, spesielt i nord. Størrelsen på steinen varierer hovedsakelig mellom centimeter i diameter. I øst, på grensen mellom F2 og F3, ligger en større stein med diameter på 1 meter. Flere løvtrær vokser nord i ytterkanten av strengen. Foto 5: F2, sett mot øst (målestokk 1 meter) 15

17 F3 Gravhaug Mål: 5,5x4,5 meter (lengste mål V-Ø), ca. 1,5 m. høy Jord- og steinhaug med rund form, med en diameter på 5,5 meter. Den ligger sørøst på åkerholmen og henger sammen med F2 i vest og en jordvoll i øst. Sørlig side av haugen består av jord, mens nordlig side er pakket med stein. Steinen er mosegrodd og har en diameter på centimeter. Haugen er dekket av gresstuster og strå, med tidvis synlig jord under. Toppen av haugen er like høy som toppen av F1 og F2. I øst går haugen direkte over i en jordvoll som går langs østsiden av åkerholmen og inn i F4. Øst for F3 og vest for jordvollen ligger en grunn grop med diameter 2,5 x 1-1,5 meter. Haugen er noe usikker som gravminne. I likhet med F1 er F3 endret i moderne tid. Jord er flyttet. Dette kan være grunnen til at stein kun er synlig i nord. Graven ser ikke ut til å ha sammenheng med gården da navnet Drengsrud tilsier en datering av gården til middelalder (se over). Foto 6: F3, sett mot sør (målestokk 1 meter) 16

18 F4 Rydningsrøys Mål: lengste mål er 5x4 meter Steinrøys med ujevn form. Den ligger delvis oppå en jordvoll som strekker seg i en buet form fra F3, østover og deretter nordover. Røysen er avlang og buet. Den strekker seg fra øst på åkerholmen mot nord, deretter vestover. Gjennomsnittlig bredde er 2 meter. Steinen er mosegrodd og varierer i størrelse mellom 20 og 60 centimeter i diameter. Steinen er lagt i høyden og røysen er mellom 50 og 70 centimeter høy. Røysen er i stor grad dekket av vegetasjon; gress og bregner, og opp mot 10 løvtrær vokser i eller like ved røysen. Foto 7: F4, sett mot nordøst (målestokk 1 meter) 17

19 F5 Rydningsrøys Mål: 1,7x1,8 meter (lengste V-Ø) Steinansamling på midten av åkerholmen. Ansamlingen er flat og utflytende, med ujevn form. Den er i stor grad dekket av vegetasjon, brennesle og løv. Steinen er mosegrodd og har hovedsakelig en diameter på centimeter. F5 henger sammen med F7 i vest. Det ligger også enkeltliggende steiner sør for F5, mellom F5 og F2. Foto 8: F5, sett mot vest (målestokk 1 meter) 18

20 F6 Rydningsrøys Mål: 2x3 meter (lengste mål NV-SØ) Flat røys med ujevn form som ligger nordøst på åkerholmen. Steinrøysen ligger mellom F4 og F7. Den er dekket av løv og annen vegetasjon og steinene er i stor grad mosegrodd. Steinen er tettpakket og har en størrelse på mellom 10 og 40 centimeter i diameter. Røysen henger sammen med F7 i vest. Foto 9: F6, sett mot vest (målestokk 1 meter) 19

21 Reguleringsplan Gbnr 7/1 Drengsrud F7 Rydningsrøys Mål: ca. 6x6 meter Stor røys med ujevn form. Kan deles inn i fire deler som ser ut som de har «vokst sammen» til en. Tre av disse har rund form mens den siste er avlang. Den østre delen av røysen har en størrelse på 3,5x3,3 meter, den midtre på 2x2,9 meter, den vestre på 2,5x3 meter og den sørlige på 2x1,7 meter. Steinene er mosegrodde og tildekket av gress, bregner og brennesle. Løvtrær vokser i røysen i øst og like ved røysen i vest. Størrelsen på steinen varierer hovedsakelig mellom 15 og 25 centimeter i diameter, mens enkelte større steiner har opp mot 50 centimeter i diameter. F7 henger sammen med F1 i vest, F5 i sørøst og F6 i øst. Foto 10: F7, sett mot øst-sørøst Foto 11: Sørlige del av F7, sett mot øst 20

22 Reguleringsplan Gbnr 7/1 Drengsrud Foto 12: Midtre del av F7, sett mot øst-sørøst Foto 13: Vestre del av F7, sett mot sørøst Foto 14: Østre del av F7, sett mot sørøst 21

23 R Bosetnings- og aktivitetsområde, gbnr 7/1 Drengsrud Fire nedgravninger ble funnet i området nordvest for R Nedgravningene ble snittet. To ble avskrevet som moderne, da det ble funnet porselen i nedgravningene. Det ble tatt kullprøver av de to resterende nedgravningene (F1 og F2). De ble datert til eldre jernalder. Figur 5: Oversikt over lokalitet R

24 Reguleringsplan Gbnr 7/1 Drengsrud F1 Nedgravning Mål: 90 x 50 cm. (lengste mål Ø-V), maks dybde: 15 cm. Datering: /- 30 BP, overgangen mellom romertid og folkevandringstid, eldre jernalder. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F1 1650±30BP CalBC/CalAD 200CalAD 400CalAD 600CalAD Calibrated date Nedgravning med rektangulær form. Fyllmassene er mørk grå og kullholdige. Undergrunnen består av siltblandet leire. Strukturen er grunn og gravemaskinen tok med seg deler av fyllmassene under avdekkingen. Det er stein av varierende størrelse både i strukturen og i massene rundt. Det er uklart hvilken funksjon nedgravningen har hatt. Foto 15: F1 i plan (målestokk 40 centimeter ), sett mot nord Foto 16: F1 i profil (målestokk 1 meter), sett mot nord 23

25 F2 Nedgravning Mål: 55 x 65 cm (lengste mål Ø-V), maks dybde: 20 cm. Datering: /- BP, overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±30BP 1200CalBC 1000CalBC 800CalBC 600CalBC 400CalBC 200CalBC Calibrated date Nedgravning med oval form, både i plan og profil. Fyllmassene består hovedsakelig av mørk brun fin sand. Dette laget er omkranset av et gråbrunt lag. Undergrunnen består av leire. Det er stein av mindre størrelse både i strukturen og massene rundt. Det er uklart hvilken funksjon nedgravningen har hatt. Foto 17: F2 i plan (målestokk 60 cm), sett mot vest Foto 18: F2 i profil (målestokk 60 cm), sett mot vest 24

26 Vedlegg: Fotoliste Foto 1: Østlig del av planområde med åkerholme... 4 Foto 2: R160758, sett mot sør Foto 3: F1, sett mot sør (målestokk 1 meter) Foto 4: F1, grop. Sett mot sørøst (målestokk 1 meter) Foto 5: F2, sett mot øst (målestokk 1 meter) Foto 6: F3, sett mot sør (målestokk 1 meter) Foto 7: F4, sett mot nordøst (målestokk 1 meter) Foto 8: F5, sett mot vest (målestokk 1 meter) Foto 9: F6, sett mot vest (målestokk 1 meter) Foto 10: F7, sett mot øst-sørøst Foto 11: Sørlige del av F7, sett mot øst Foto 12: Midtre del av F7, sett mot øst-sørøst Foto 13: Vestre del av F7, sett mot sørøst Foto 14: Østre del av F7, sett mot sørøst Foto 15: F1 i plan (målestokk 40 centimeter ), sett mot nord Foto 16: F1 i profil (målestokk 1 meter), sett mot nord Foto 17: F2 i plan (målestokk 60 cm), sett mot vest Foto 18: F2 i profil (målestokk 60 cm), sett mot vest Kartliste Figur 1: Oversiktskart over planområde, med nærmeste kulturminner markert.. 3 Figur 2: Oversikt over gravde sjakter Figur 3: Oversikt over lokalitet R Figur 4: Tegning av åkerholmen Figur 5: Oversikt over lokalitet R

27 Tegninger 26

28 27

29 Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg 28

30 Dateringer fra Beta Analytic inc 29

31 30

32 31

33 32

34 33

35 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 34

36 35

37 36

38 37

39 38

40 39

41 40

42 41

43 42