Registreringsrapport

Transkript

1 S.nr. 11/ juni 2013 Registreringsrapport Med funn av to automatisk fredete kulturminner og åtte nyere tids kulturminner. Reguleringsplan gbnr. 144/1 m.fl. Herstua Grus Nannestad kommune Linda Arnestad Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 1

3 Innhold Innhold... 2 Innledning... 4 Landskap og kulturmiljø... 6 Faste funn/løsfunn... 9 Oldsaksfunn på de berørte gårdene Metode Funn R Bosetning-/aktivitetsområde fra steinalder på 144/3 Herstua R Bosetning-/aktivitetsområde fra eldre steinalder på 144/3 Herstua 15 R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/3 Herstua R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/3 Herstua R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/3 Herstua R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/3 Herstua R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/3 Herstua R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/1 Herberg R Bosetning-/aktivitetsområde fra nyere tid på 144/3 Herstua R Funnsted fra uviss tid på 144/3 Herstua Kontrollregistrering R22153 Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/3 Herstua Vedlegg:

4 3

5 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er reguleringsplan for Herstua Grus på gbnr. 144/1 m.fl. i Nannestad kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Linda Arnestad og Helan Recasens Sala i perioden 8. oktober til 16.november 2012, og mai Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner. Herav var ingen tidligere kjent. I tillegg ble det registrert åtte nyere tids kulturminner. Det ble gjennomført 10 radiologiske dateringer, 19 treartsanalyser og tre osteologiske analyser. Det ble benyttet fem ukeverk og ett dagsverk i felt, og ett ukeverk og tre dagsverk til for- og etterarbeid, til sammen seks ukeverk og fire dagsverk. I samband med registreringen ble det benyttet gravemaskin i tre ukeverk. Maskinfører var Tore Wethal, Camilla Wethal, Trond Håvard Håkonsmoen og Markus Hansen for Herstua Grus AS. Det gjøres oppmerksom på at R og R er automatisk fredet. R og R er undersøkt av Akershus fylkeskommune i samband med utvidet registrering. 4

6 Funnoversikt R.nr Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering C14 Gbnr./ navn Merknad R Bosetning-/ aktivitetsområde Aut.fredet Tolv funn av flint. To funn av brent bein. Ni funn av flint i løsmassene. Steinalder 144/3 Herstua R Bosetning-/ aktivitetsområde Aut.fredet, fjernet To ildsteder og fem nedgravninger Eldre steinalder /- 40 BP /- 40 BP 144/3 Herstua Gravd ut av Akershus fylkeskommune ved utvidet registrering. R Kullfremstillingsanlegg Ikke fredet En kullmile Senmiddelalder 310 +/- 30 BP 144/3 Herstua R22153 Kullfremstillingsanlegg Ikke fredet En kullgrop Nyere tid 270 +/- 30 BP 144/3 Herstua Kontrollregistrering R Kullfremstillingsanlegg Ikke fredet En kullmile Nyere tid 180 +/- 30 BP 144/3 Herstua R Kullfremstillingsanlegg Ikke fredet En kullmile Nyere tid 170 +/- 30 BP 144/3 Herstua R Kullfremstillingsanlegg Ikke fredet To kullmiler Nyere tid 110 +/- 30 BP 144/3 Herstua R Kullfremstillingsanlegg Ikke fredet En kullmile Nyere tid 110 +/- 30 BP 144/3 Herstua R Kullfremstillingsanlegg Ikke fredet En kullmile Nyere tid 90 +/- 30 BP 144/1 Herberg R Bosetning-/ aktivitetsområde Ikke fredet Fire stolpehull Nyere tid 30 +/- 30 BP 144/3 Herstua R Funnsted Ikke fredet Over et mindre område ble det gjort funn av flere fragmenter av brent bein. Uviss tid 144/3 Herstua Gravd ut av Akershus fylkeskommune ved utvidet registrering. * BP=Before Present (1950) 5

7 Landskap og kulturmiljø Kart 1: Kartet viser planområdet, funn, sjakter, prøvestikk og kulturminner i nærområdet, i målestokk 1:

8 Berørte gårder ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CR /Herberg 1/Herberg CR /Herberg 3/Herstua CR CQ /Herberg 7/ Herstua CR /Herberg 23/Solhaug CR /Herberg 26/Heramyra I CR /Herberg 28 CR /Herberg 47 CR CQ CR CQ CR CQ CR CQ /Kopperud 145/Kopperud 145/Kopperud 145/Kopperud 1/ Kopperud 5/Kopperud 7/Stuen 11/ Vestgård Kulturmiljø Nannestad kommune er et rikt område med spor etter bosetning og aktivitet fra jernalder og middelalder. Det er registrert en rekke gravhauger i området, og spor etter kullproduksjon i form av kullmiler og kullgroper er også utbredt. Kullmilene kan være tilknyttet aktivitet på Eidsvoll Jernverk som lå ca. 6,5 km nordøst for planområdet. Planområdet sentralt består av et eksisterende grustak, massedeponi og slamdeponi. Rundt grustaket ligger det mindre skogsområder bestående av blandingsskog, hovedsakelig bartrær. Sør for grustaket ligger det tidligere dyrket mark hvor det nå er plantet bjørk, og lenger mot sør ligger det et beiteområde. Helt i sør er det myrlendt og i vest og sørvest er det myr ned mot elva Hæra. Planområdet er relativt flatt sentralt med diverse groper og hauger etter masseuttak og planering. I sør, sørvest og vest skrår terrenget stedvis nokså bratt ned mot en bekk og mot Hæra. I nord og nordøst er det dyrket mark og mellom jordene ligger et mindre skogområde hvor det er dels flatt, dels småkupert, bevokst med gress og blandingstrær. Området vest for Hæra skulle ikke berøres av tiltaket, og her er undersøkelsesplikten ikke oppfylt. I tilleggsområdet øst for det opprinnelige planområdet ligger det en relativt åpen flate sentralt, hvor det kun vokser mindre bartrær. Rett øst for denne flaten er terrenget mer kupert, bevokst med spredt bjørkeskog. Ellers vokser det relativt tett barskog i nord, og lenger mot nordøst. 7

9 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gården Herberg er første gang nevnt i «Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og Reiseoptegnelser » som ble utgitt i Navnet Herberg er en sammensetning av elvenavnet Hæra og berg, som trolig er en beskrivelse av terrenget rundt gården. I følge bygdeboka for Nannestad ble gården trolig ryddet allerede i vikingtida. Etter svartedauen ble den i en periode brukt som seter, men fra 1620 igjen ble gården bebodd 1. Gården Kopperud er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok (Røde bok) fra Navnet er en sammensetning av koppari og rud. Førsteleddet koppari betyr koppedreier, eller en mann som lager trekopper 2, mens endelsen rud, betyr rydning (i skog). Gårder med rudendelser kan gå så langt tilbake som til tidlig middelalder, eller ha blitt ryddet først på 1600 tallet 3. I følge bygdeboka for Nannestad ble gården trolig ryddet i kristen middelalder. Etter svartedauen ble gården liggende øde, før den ble ryddet igjen rundt år Nannestad bygdebok III, gårdshistorie for Bjørke sokn Rygh Harsson 2002;Sandnes og Stemshaug Nannestad bygdebok III, gårdshistorie for Bjørke sokn

10 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne 144/Herberg b.2, s /Kopperud b.2, s.409 b.2, s Herberg. Udt. hæ2rbær. -- Herberg JN /4. 1ste Led er Navnet paa den forbi Gaarden til Hurdalssjøen løbende Elv, der paa Karter skrives Heira, men vel i Virkeligheden heder Hæra (kaldes ogsaa af JN. 327 Hæren). Hæra har været et ret almindeligt Elvenavn, af hárr, hærr, graa (graahaaret). Gaarden var i JN.s Tid Sæter Kopperud. Udt. kå2pprú. -- Kopperud /4. *Koppararuð, se Frogn GN Kopperud. Udt. kå2pperú. -- Kopparud RB Kopperødt paa Nesodden St. 5. Kopperud /4. *Koppararuð, af koppari m., Mand, som gjør Trækopper, Koppedreier. Hyppigt Navn paa Østlandet; den opr. Form findes RB. 419 for GN. 12 i Nannestad. Faste funn/løsfunn Det er registrert en kullgrop (R22153) innenfor planområdet fra tidligere. Kullprøve fra kullgropen ble datert til nyere tid. Det er videre registrert flere kulturminner på gården Herberg. Kulturminnene består av syv kullfremstillingsanlegg, ett bosetning-/aktivitetsområde, ett gravfelt og ett fangstanlegg. Fangstanlegget (R76763) ligger sør for planområdet, og to av kullfremstillingsanleggene ligger henholdsvis nord (R45309) og nordøst (R66236) for planområdet. I tillegg ligger det et annet kullfremstillingsanlegg (R12302) sør for planområdet. Det ligger også en rekke kulturminner på gården Kopperud. Disse kulturminnene består av tre bosetning-/aktivitetsområder og to kullfremstillingsanlegg, men ingen ligger rett i nærheten av planområdet. R.nr. Funntype Datering Gbnr./-navn Avstand fra planområdet R22153 Kullfremstillingsanlegg Nyere tid 144/3 Herstua Innenfor planen R76763 Fangstlokalitet Jernalder - middelalder 144/1/Herberg 30 m S R45309 Kullfremstillingsanlegg Førreformatorisk tid 144/7 Herstua 150 m N R66236 Kullfremstillingsanlegg Førreformatorisk tid 144/ m NØ R12302 Kullfremstillingsanlegg Jernalder-middelalder Førreformatorisk tid 29/2 Rud Øde 55 m S 9

11 Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er ikke gjort funn av oldsaker innenfor planområdet fra tidligere, men det er gjort funn av en skafthulløks av bergart på gården Kopperud. C.nr./ R.nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Funnsted Datering Illustrasjon C Temmelig lang og slank skafthulløks av hård kornet bergart. Øksen som utvilsomt er en sen, degenerert utløper av de båtformete økser, kommer meget nær Helge Gjessing: Rogalands Stenalder, fig.137, men lengdesnittet viser dog ikke fullt så sterk krumning som på typeeksemplaret. Den er meget omhyggelig dannet, med svakt hvelvede sider og avrundet bane, i hvis nærhet skafthullet er anbrakt. Nå er øksen temmelig forvitret, men den bærer dog tydelige spor av sin opprinnelige slipning. Lengde 16,7 cm, bredde over eggen 3,5 cm. Funnet på Kopparrud (gnr. 144) i Bjørke s., Nannestad pgd., Akershus ca. 300 m syd for gårdens hus og ca. 30 m fra en myr. Funnet i fyllmasser. Etter de rester av jordarter som satt igjen i skafthullet mente finneren å kunne slutte, at øksen hadde ligget ca. 0,5 m dypt. 145/Kopperud Senneolitikum 10

12 Metode Området ble undersøkt ved overflateregistrering, maskinell sjakting og prøvestikking. Ved overflateregistrering befares området etter kulturminner som er synlige over bakken. Eksempler på slike kulturminner er gravhauger, kullgroper, kullmiler, tjæremiler, ødeåkre, røyser, tufter og veifar. Kulturminnene avtegner seg som fordypninger, forhøyninger eller steinansamlinger i marka. Overflateregistreringen avdekket fem kullfremstillingsanlegg fra nyere tid. Maskinell sjakting innebærer at det øverste matjordlaget fjernes med gravemaskin mens undergrunnen finrenses fortløpende med krafse, slik at eventuelle strukturer avdekkes. Strukturene avtegner seg som endringer i undergrunnen i form av blant annet kull- og steinansamlinger, massetetthet og farge. Eksempler på slike strukturer er kokegroper, ildsteder, stolpehull, ardspor og gravanlegg. Undergrunnen i sjaktene besto hovedsakelig av sand og grus. Sjaktingen avdekket to bosetning-/aktivitetsområder fra steinalder, ett bosetnings-/aktivitetsområde fra nyere tid, ett kullfremstillingsanlegg fra nyere tid og ett funnsted fra uviss tid. Prøvestikking er først og fremst en metode som benyttes for å lete etter steinalderboplasser, og innebærer graving av hull i undergrunnen på ca. 40x40 cm. De gravde massene blir tørrsåldet/vannsåldet. Denne metoden er også nyttig ved utmarksregistrering, for eksempel å kunne avgjøre tidligere dyrkingslag. Det ble totalt gravd 59 prøvestikk, alle negative. Det ble i tillegg gravd ett prøvestikk i hver av kullmilene for å hente ut kullprøve til datering. Undergrunnen i prøvestikkene besto hovedsakelig av sand. 11

13 Funn Det ble i alt funnet 10 nye lokaliteter. To av disse er automatisk fredet og de øvrige åtte er nyere tids kulturminner. R ligger rett utenfor tilleggsområdet, men ble likevel datert, siden en førreformatorisk datering ville ført til at sikringssonen ville komme innenfor planen. R R R *R R R R R R R Automatisk fredet Nyere tid *Kontrollregistrering Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±40BP R ±40BP R ±30BP R ±30BP R ±30BP R ±30BP R ±30BP R ±30BP R ±30BP R ±30BP 10000CalBC 5000CalBC CalBC/CalAD Calibrated date 12

14 R Bosetning-/aktivitetsområde fra steinalder på 144/3 Herstua Lokaliteten ligger i dyrket mark på en flate som heller mot vest ned mot elva Hæra. Lokaliteten ligger nord/nordvest for en mindre høyde i terrenget, som er bevokst med ungbjørk. Høyden er trolig dels naturlig, dels en følge av masseuttak og massedeponering. Lokaliteten ligger sør for husene og sørvest for låven på eiendommen 144/3, ca. 185 moh. Det er ikke ofte man finner steinalderlokaliteter på innlandet, og denne kan være knyttet til det første jordbruket i neolittisk tid. R Boplass Under sjakting i dyrket mark ble det gjort flintfunn i form av to flekker, fem avslag og fem fragmenter samt to fragmenter av brent bein, med en samlet vekt på 0,3 gram. Beinfragmentene ble bestemt til pattedyr av ukjent art. I løsmassene rundt sjakten ble det i tillegg funnet to flekker og sju fragmenter av flint. Foto 1: Bildet viser lokaliteten R160686, sett mot vest. 13

15 Kart 2: Kartet viser R160686, i målestokk 1:75. 14

16 R Bosetning-/aktivitetsområde fra eldre steinalder på 144/3 Herstua Lokaliteten ligger på en flate hvor det nå er dyrket mark. Lokaliteten består av to ildsteder og fem nedgravninger. I to av nedgravningene ble det funnet brent bein. Alle strukturene ble gravd ut i samband med utvidet registrering. R Nedgravning Mål: 55 x 50 cm (før snitting). Maksimal dybde: 15 cm (ved snitting). Datering: /- 40 BP Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±40BP 8000CalBC 7800CalBC 7600CalBC 7400CalBC 7200CalBC 7000CalBC Calibrated date Strukturen er tilnærmet sirkulær, men noe utflytende i formen. Likevel er den relativt klart markert og avgrenset mot undergrunn av lysbrun, fin sand. Fyllmassen består av mørkbrun, kullholdig, fin sand. Kullet er mest konsentrert i bunnen. Strukturen inneholder brente bein, med en samlet vekt på 2,4 gram. Beinfragmentene varierer i størrelse fra 0,35-2 cm. Ett av fragmentene ble bestemt til svin, et annet fragment var høyst sannsynlig av svin, og de øvrige ble bestemt til pattedyr av ukjent art. Grunnet tele i bakken, ble strukturen ved snitting noe mindre i omkrets og dybde. Foto 2: Bildet viser beinfunnene fra R

17 Foto 3: Bildet viser R i plan, sett mot vest. Foto 4: Bildet viser R i profil, sett mot øst. 16

18 R Ildsted Mål: 120 x 100 cm. Maksimal dybde: 60 cm. Ildstedet er noe utflytende i formen, men klart markert og avgrenset mot undergrunn av lysbrun/beige, medium grov sand. Fyllmassen består i hovedsak av to lag. Sentralt er det mørkbrun, kullholdig, medium grov sand. Rundt dette er det rødbrun, varmepåvirket, medium grov sand. I profil er det også synlig en linse av lysbrun, medium grov sand, to linser av mørk, rødbrun, medium grov sand, og flere konsentrasjoner av trekull. I bunnen av strukturen er det to sirkulære flekker, som trolig er spor etter dyreaktivitet. Foto 5: Bildet viser R i plan, sett mot nord/nordøst. Foto 6: Bildet viser R i profil, sett mot nord/nordøst. 17

19 R Ildsted Mål: 60 x 56 cm. Maksimal dybde: 22 cm. Ildstedet er tilnærmet sirkulært i formen, klart markert, men noe uklart avgrenset mot undergrunn av lysbrun/beige, medium grov til fin sand. Fyllmassen består av mørk brun, kullholdig, fin sand, med et omriss i vestre del, og i bunnen i profil, av rød, varmepåvirket, fin sand. Foto 7: Bildet viser R i plan, sett mot nordvest. Foto 8: Bildet viser R i profil, sett mot nordvest. 18

20 R Nedgravning Mål: 124 x 92 cm. Maksimal dybde: 54 cm. Strukturen er ujevn i formen og uklart markert og avgrenset mot undergrunn av lysbrun, medium grov sand. Fyllmassen er noe mørkere enn undergrunnen rundt, og består av medium brun, medium grov sand, spettet med noe kull. Foto 9: Bildet viser R i plan, sett mot nordvest. Foto 10: Bildet viser R i profil, sett mot nordvest. 19

21 R Nedgravning Mål: 76 x 74 cm. Maksimal dybde: 18 cm. Strukturen er tilnærmet sirkulær i formen, klart markert, men noe uklart avgrenset mot undergrunn av lysbrun, medium grov sand. Fyllmassen består av medium brun til mørkbrun, medium grov sand, som inneholder kullbiter. I sør/sørøst og i nord er et omriss av rød, varmepåvirket, medium grov sand. Omrisset kommer enda tydeligere frem i profilen. Foto 11: Bildet viser R i plan, sett mot sørvest. Foto 12: Bildet viser R i profil, sett mot sørvest. 20

22 R Nedgravning Mål: 82 x 68 cm. Maksimal dybde: 18 cm. Strukturen er rektangulær i formen, men noe uklart markert og avgrenset mot undergrunn av lysbrun, medium grov sand. Fyllmassen består av gråbrun, medium grov sand, som inneholder enkelte kullbiter. Foto 13: Bildet viser R i plan, sett mot vest/nordvest. Foto 14: Bildet viser R i profil, sett mot vest/nordvest. 21

23 R Nedgravning Mål: 82 x 20 cm. Maksimal dybde: 15 cm. Datering: /- 40 BP Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±40BP 8600CalBC 8400CalBC 8200CalBC 8000CalBC 7800CalBC 7600CalBC 7400CalBC Calibrated date Strukturen er ujevn i formen i plan, utflytende i profil og uklart markert og avgrenset mot undergrunn av lysbrun, medium grov sand. Fyllmassen består av brungrå, medium grov sand, som inneholder enkelte kullbiter. Strukturen inneholder brente bein, med en samlet vekt på 1,8 gram. Beinfragmentene varierer i størrelse fra 0,5-1,4 cm. Beinfragmentene ble bestemt til pattedyr av ukjent art. Det ble bemerket at det ikke kunne utelukkes at to av fragmentene var mulig menneske, men at analysen er svært usikker. Foto 15: Bildet viser beinfunnene fra R

24 Foto 16: Bildet viser R i plan, sett mot vest/nordvest. Foto 17: Bildet viser R i profil, sett mot vest/nordvest. 23

25 Kart 3: Kartet viser R160688, med R i sørvest, i målestokk 1:

26 R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/3 Herstua Lokaliteten består av en kullmile. Lokaliteten ligger i forholdsvis tett blandingsskog, og er bevokst med mose, gress og noe lyng. R Kullmile Mål: ca. 12,5 meter i diameter. Datering: 310 +/- 30 BP Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±30BP 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD 2000CalAD Calibrated date Kullmilen er klart markert og avgrenset, sirkulær i formen med en delvis grøft rundt. Stratigrafien viser 4 cm med torv og mose, 3 cm medium grå, medium grov sand, deretter cm med kullholdig, medium brun, medium grov sand, 3-4 cm med kull og 2 cm gråhvit, medium grov sand. Undergrunnen består av brun/oransje, medium grov sand. Foto 18: Bildet over viser R , sett mot nord/nordøst. Foto 19: Bildet til høyre viser stratigrafien i R sett mot øst. 25

27 Kart 4: Kartet viser R160691, med R i sør/sørvest, i målestokk 1:

28 R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/3 Herstua Lokaliteten består av en kullmile. Lokaliteten ligger på en åpen flate i barskog, og er bevokst med mose, gress og noe lyng. R Kullmile Mål: ca. 9,5-10 meter i diameter. Datering: 180 +/- 30 BP Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±30BP 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD 2000CalAD Calibrated date Kullmilen ligger rett sør for fv.120, er klart markert, men med en noe uklar avgrensning mot nord hvor den virker litt forstyrret. Milen er sirkulær i formen med ovale grøfter rundt. Stratigrafien viser 8 cm med gresstorv, 2 cm med kull og 18 cm kullholdig, medium brun, fin sand. Deretter er det enkelte linser av lysgrå og gråhvit fin sand. Undergrunnen består av brun/oransje, fin sand. Foto 20: Bildet over viser R , sett mot nord/nordvest. Foto 21: Bildet til høyre viser stratigrafien i R sett mot øst. 27

29 Kart 5: Kartet viser R160694, i målestokk 1:

30 R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/3 Herstua Lokaliteten består av en kullmile. Lokaliteten ligger på en åpen flate i blandingsskog, og er bevokst med mose, gress og noe lyng. R Kullmile Mål: ca. 11 meter i diameter. Datering: 170 +/- 30 BP Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±30BP 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD 2000CalAD Calibrated date Kullmilen er klart markert og avgrenset, sirkulær i formen med ovale grøfter og groper rundt. Stratigrafien viser 7 cm med torv og mose, og 20 cm kullholdig, mørkbrun, stedvis medium brun, fin sand som er mest kullholdig mot bunnen. Deretter er det 1-2 cm gråhvit, fin sand. Undergrunnen består av brun/oransje, fin sand. Foto 22: Bildet over viser R , sett mot øst. Foto 23: Bildet til høyre viser stratigrafien i R , sett mot øst. 29

31 Kart 6: Kartet viser R160693, i målestokk 1:

32 R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/3 Herstua Lokaliteten består av to kullmiler. Lokaliteten ligger i relativt åpen blandingsskog, og er bevokst med mose, gress og noe lyng. Det ligger noe skogsavfall på og rundt milene. R Kullmile Mål: ca. 10 meter i diameter. Datering: 110 +/- 30 BP Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±30BP 1400CalAD 1500CalAD 1600CalAD 1700CalAD 1800CalAD 1900CalAD 2000CalAD Calibrated date Kullmilen er klart markert og avgrenset, sirkulær i formen med seks ovale groper og grøfter rundt. Stratigrafien viser 7 cm med torv og mose, 20 cm med kullholdig, medium brun, medium grov sand, 2-3 cm med kull og 1 cm gråhvit, medium grov sand. Undergrunnen består av brun/oransje, medium grov sand. Foto 24: Bildet over viser R , sett mot øst. Foto 25: Bildet til høyre viser stratigrafien i R , sett mot nord. 31

33 R Kullmile Mål: ca. 10 meter i diameter. R ligger rett vest for R Kullmilen er klart markert og avgrenset, sirkulær i formen med tre ovale grøfter og en grop rundt. Stratigrafien viser 7 cm med torv og mose, og 14 cm med kullholdig, medium brun, medium grov sand, som er mest kullholdig mot bunnen. Deretter er det 3 cm lysbrun, medium grov til fin sand, med en flytende overgang til undergrunnen, som består av brun/oransje, medium grov til fin sand. Foto 26: Bildet over viser R , sett mot sør. Foto 27: Bildet til høyre viser stratigrafien i R , sett mot øst. 32

34 Kart 7: Kartet viser R160692, i målestokk 1:

35 R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/3 Herstua Lokaliteten består av en kullmile som ble funnet under sjakting. Lokaliteten ligger på en flate hvor det nå er dyrket mark. R Kullmile Ytre mål: ca. 11,7 meter. Indre mål: ca. 10 meter. Datering: 110 +/- 30 BP Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±30BP 1400CalAD 1500CalAD 1600CalAD 1700CalAD 1800CalAD 1900CalAD 2000CalAD Calibrated date Kullmilen er klart markert og avgrenset mot undergrunn som består av brun/oransje, fin til medium grov sand. Kullmilen er synlig som fem grøfter i sirkelform, i varierende lengde, og med varierende avstand til hverandre. Bredden på grøftene er mellom 0,8-1,4 meter i bredden. Fyllmassen i grøftene består av medium brun, kullholdig, fin til medium grov sand. De østre grøftene er mest kullholdige. Det ligger flere kullholdige flekker sentralt i og rundt milen, som trolig har hatt sammenheng med kullproduksjonen. Foto 28: Bildet viser R , sett mot vest/nordvest. 34

36 Kart 8: Kartet viser R160689, med R i nordøst, i målestokk 1:

37 R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/1 Herberg Lokaliteten består av en kullmile. Lokaliteten ligger på en flate i barskog, og er bevokst med mose, gress og noe kløver. R Kullmile Mål: ca. 13,5-14 meter i diameter. Datering: 90 +/- 30 BP Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±30BP 1400CalAD 1500CalAD 1600CalAD 1700CalAD 1800CalAD 1900CalAD 2000CalAD Calibrated date Kullmilen er klart markert og avgrenset, sirkulær i formen med flere grøfter rundt. Det ligger endel skogsavfall i grøftene, særlig i søndre kant. Stratigrafien viser 5 cm med torv og mose, og 36 cm med kullholdig, svart/brun, medium grov sand som er mest kullholdig mot bunnen. Deretter er det 3 cm lysbrun, medium grov til fin sand, med en flytende overgang til undergrunnen, som består av brun/oransje, medium grov til fin sand. I nordvest har grøften rundt milen blitt forstyrret av en skogsvei og er ikke lenger synlig. Kullmilen ligger rett sørøst for tilleggsområdet. Foto 29: Bildet over viser R , sett mot vest. Foto 30: Bildet til høyre viser stratigrafien i R , sett mot nordvest. 36

38 Kart 9: Kartet viser R169863, i målestokk 1:

39 R Bosetning-/aktivitetsområde fra nyere tid på 144/3 Herstua Lokaliteten ligger på en flate hvor det nå er dyrket mark. Lokaliteten består av fire stolpehull. Ett av stolpehullene er tilnærmet rektangulært, ett annet er ovalt, men de to siste er utflytende i formen, og ligger delvis i hverandre. Alle stolpehullene ligger rett i nærheten av hverandre, og ble gravd ut i samband med utvidet registrering. R Stolpehull Mål: 26 x 23 cm. Maksimal dybde: 28 cm. Stolpehullet er tilnærmet kvadratisk i formen, klart markert og avgrenset i plan, men noe mer utflytende i bunnen i profil. På 19 cm dybde skjer et fyllskifte i undergrunnen fra lysbrun fin sand, til mer gruset, rødlig, grov sand. Fyllmassen består av oransje/brun fin sand, med spetter av lys grå, fin sand og enkelte kullbiter. Det står en stolpe av ubrent tre sentralt i strukturen. Foto 31: Bildet viser R i plan, sett mot sør/sørøst. Foto 32: Bildet viser R i profil, sett mot sør/sørøst. 38

40 R Stolpehull Mål: 53 x 38 cm. Maksimal dybde: 34 cm. Stolpehullet er ovalt i formen og klart markert og avgrenset mot undergrunn av lysbrun, fin sand. Fyllmassen består av oransje/brun fin sand, med spetter av lys grå, fin sand og enkelte kullbiter. Det går en linse gjennom strukturen på ca. 17 cm dybde. Denne linsen består av kullbiter og delvis brent tre. Foto 33: Bildet til venstre viser R i plan, sett mot vest/sørvest. Foto 34: Bildet over viser R i profil, sett mot vest/sørvest. 39

41 R og -4 Stolpehull Stolpehull R og -4 Mål: 70 x 65 cm. Maksimal dybde: 40 cm (R til venstre) og 16 cm (R til høyre). Datering: 30 +/- 30 BP Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±30BP 1500CalAD 1600CalAD 1700CalAD 1800CalAD 1900CalAD 2000CalAD Calibrated date Stolpehullene er svært utflytende i formen, klart markerte, men noe uklart avgrenset mot undergrunn av lysbrun, fin sand. Strukturene er vanskelig å avgrense fra hverandre i plan og ble opprinnelig tolket som én struktur med en uregelmessig form. Ved snittingen ble det avdekket at det var to stolpehull. Fyllmassene består av oransje/brun fin sand, med spetter av lys grå, fin sand og enkelte kullbiter. Det står en stolpe av ubrent tre vest i R , og det går en rot ut av bunnen på R Foto 35: Bildet viser R og -4 i plan, sett mot sør/sørvest. Foto 36: Bildet viser R og -4 i profil, sett mot vest/nordvest. 40

42 Kart 10: Kartet viser R160690, i målestokk 1:75. 41

43 R Funnsted fra uviss tid på 144/3 Herstua Lokaliteten ligger i dyrket mark på en flate som heller mot vest ned mot elva Hæra. Lokaliteten ligger øst for husene og låven på eiendommen 144/3. R Aktivitetsområde Over et område som måler 2,9 x 3 meter ble det gjort funn av 13 fragmenter brent bein, med en samlet vekt på 2 gram. Beinfragmentene varierer i størrelse fra 0,4-1,5 cm, og er kalkhvite og gulaktig i fargen. Fragmentene ble bestemt til dyr av ukjent art, men inneholdt ikke collagen, og kunne derfor ikke dateres. Lokaliteten ble funnet mellom to bosetning-/aktivitetsområder fra steinalder som begge inneholdt brente bein. Lokalitetens beliggenhet kan derfor indikere en tilsvarende datering. Foto 37: Bildet viser aktivitetsområdet R , sett mot vest. Foto 38: Bildet viser beinfunnene fra R

44 Kart 11: Kartet viser R160687, i målestokk 1:

45 Kontrollregistrering R22153 Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på 144/3 Herstua R22153 ble kontrollregistrert siden denne befinner seg innenfor planområdet. Ved overflateregistreringen ble ikke kullgropen gjenfunnet, men det ble funnet en del kull i en skjæring hvor det var tatt ut masser. Kullet ble funnet der kullgropen skulle ha ligget i følge kartet. Kullprøve fra skjæringen ble datert til nyere tid (270 +/- 30 BP). Da kullet i skjæringen senere skulle måles inn var dette fjernet. I følge kulturminnedatabasen Askeladden skal kullgropen ha vært rektangulær i formen, orientert øst-vest, og med målene 4,5 x 2,5 x 1 meter. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±30BP 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD 2000CalAD Calibrated date Foto 39: Bildet viser kullet i skjæringen, sett mot sør. Foto 40: Bildet viser kullet i skjæringen etter opprensingen av profilen, sett mot øst. 44

46 Kart 12: Kartet viser området hvor R22153 var registrert, i målestokk 1:

47 Vedlegg: Funnliste Fotoliste Kartliste Plan og profiltegninger Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Osteologisk analyser fra NIKU og Universitetsmuseet i Bergen Dateringer fra Beta Analytic inc Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 46

48 Fotoliste Foto 1: Bildet viser lokaliteten R160686, sett mot vest Foto 2: Bildet viser beinfunnene fra R Foto 3: Bildet viser R i plan, sett mot vest Foto 4: Bildet viser R i profil, sett mot øst Foto 5: Bildet viser R i plan, sett mot nord/nordøst Foto 6: Bildet viser R i profil, sett mot nord/nordøst Foto 7: Bildet viser R i plan, sett mot nordvest Foto 8: Bildet viser R i profil, sett mot nordvest Foto 9: Bildet viser R i plan, sett mot nordvest Foto 10: Bildet viser R i profil, sett mot nordvest Foto 11: Bildet viser R i plan, sett mot sørvest Foto 12: Bildet viser R i profil, sett mot sørvest Foto 13: Bildet viser R i plan, sett mot vest/nordvest Foto 14: Bildet viser R i profil, sett mot vest/nordvest Foto 15: Bildet viser beinfunnene fra R Foto 16: Bildet viser R i plan, sett mot vest/nordvest Foto 17: Bildet viser R i profil, sett mot vest/nordvest Foto 18: Bildet over viser R , sett mot nord/nordøst Foto 19: Bildet til høyre viser stratigrafien i R sett mot øst Foto 20: Bildet over viser R , sett mot nord/nordvest Foto 21: Bildet til høyre viser stratigrafien i R sett mot øst Foto 22: Bildet over viser R , sett mot øst Foto 23: Bildet til høyre viser stratigrafien i R , sett mot øst Foto 24: Bildet over viser R , sett mot øst Foto 25: Bildet til høyre viser stratigrafien i R , sett mot nord Foto 26: Bildet over viser R , sett mot sør Foto 27: Bildet til høyre viser stratigrafien i R , sett mot øst Foto 28: Bildet viser R , sett mot vest/nordvest Foto 29: Bildet over viser R , sett mot vest Foto 30: Bildet til høyre viser stratigrafien i R , sett mot nordvest Foto 31: Bildet viser R i plan, sett mot sør/sørøst Foto 32: Bildet viser R i profil, sett mot sør/sørøst Foto 33: Bildet til venstre viser R i plan, sett mot vest/sørvest Foto 34: Bildet over viser R i profil, sett mot vest/sørvest Foto 35: Bildet viser R og -4 i plan, sett mot sør/sørvest Foto 36: Bildet viser R og -4 i profil, sett mot vest/nordvest Foto 37: Bildet viser aktivitetsområdet R , sett mot vest Foto 38: Bildet viser beinfunnene fra R Foto 39: Bildet viser kullet i skjæringen, sett mot sør Foto 40: Bildet viser kullet i skjæringen etter opprensingen av profilen, sett mot øst

49 Kartliste Kart 1: Kartet viser planområdet, funn, sjakter, prøvestikk og kulturminner i nærområdet, i målestokk 1: Kart 2: Kartet viser R160686, i målestokk 1: Kart 3: Kartet viser R160688, med R i sørvest, i målestokk 1: Kart 4: Kartet viser R160691, med R i sør/sørvest, i målestokk 1: Kart 5: Kartet viser R160694, i målestokk 1: Kart 6: Kartet viser R160693, i målestokk 1: Kart 7: Kartet viser R160692, i målestokk 1: Kart 8: Kartet viser R160689, med R i nordøst, i målestokk 1: Kart 9: Kartet viser R169863, i målestokk 1: Kart 10: Kartet viser R160690, i målestokk 1: Kart 11: Kartet viser R160687, i målestokk 1: Kart 12: Kartet viser området hvor R22153 var registrert, i målestokk 1:

50 Funnliste.nr. Materiale Type Største mål Foto R Flint Flekke 2,7 cm F1 R Flint Flekke 2,2 cm F2 R Flint Avslag 4,2 cm F3 R Flint Avslag 2,9 cm F4 R Flint Avslag 2,5 cm F5 49

51 R Flint Avslag 1,7 cm F6 R Flint Avslag 1,4 cm F7 R Flint Fragment 2,5 cm F8 R Flint Fragment 1,9 cm F9 R Flint Fragment 1,3 cm F10 50

52 R Flint Fragment 0,9 cm F11 R Flint Fragment 0,6 cm F12 R Brent bein Fragment 0,7 cm F13 R Brent bein Fragment 0,7 cm F14 R Flint 2 flekker 4,25 cm Løsfunn 7 fragmenter 2,1 cm 51

53 Plan og profiltegninger 52

54 53

55 54

56 55

57 56

58 57

59 58

60 59

61 60

62 61

63 Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg *KP10=R *KP11=R

64 63

65 64

66 Osteologisk analyser fra NIKU og Universitetsmuseet i Bergen 65

67 66

68 Pose nr. 1: Lok. 3, S1 tilsvarer R Pose nr. 2: Lok. 3, S9 tilsvarer R Pose nr. 3: Lok. 2, F1 tilsvarer R Pose nr. 4: Lok. 1, F5 tilsvarer R160686, F13 Pose nr. 5: Lok. 1, F6 tilsvarer R160686, F14 67

69 68

70 69

71 70

72 71

73 Universitetsmuseet i Bergen 72

74 Dateringer fra Beta Analytic inc 73

75 74

76 75

77 76

78 77

79 78

80 79

81 80

82 81

83 82

84 83

85 84

86 85

87 86

88 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 87

89 88

90 89

91 90

92 91

93 92

94 93

95 94

96 95

97 96

98 97

99 98

100 99

101 100

102 101

103 102

104 103

105 104

106 105

107 106

108 107

109 108

110 109

111 110

112 111

113 112

114 113

115 114

116 115

117 116