Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / jan u a r 2018 Registreringsrapport Med funn av ett automatisk fredet kulturminne E t a b l e r i n g a v a n l e g g s o m r å d e p å g b n r. 2 8 / 3 Vestby kommune C h r i s t i n e B o o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 2016/20973 ETABLERING AV ANLEGGSOMRÅDE VESTBY BRUKSNR. OG NAVN 28 RØD NORDRE 3 VESTGJORDET UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER CHRISTINE BOON 7.4., 18.4., FORARBEID 2,5 CHRISTINE BOON REGISTRERING 8,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG CHRISTINE BOON 28.4., 18.9., 26.9., , ETTERARBEID 8,5 SUM 19,5 FUNN INGEN FUNN 1 FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. 1 UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDART 1 C14 1 2

3 Et a b l e r i n g a v a n leg g s o m r å d e g b n r 2 8 / 3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 5 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Automatisk fredete kulturminner i nærheten av planen... 6 Gjenstandsfunn... 8 METODE... 8 Maskinell sjakting... 8 UNDERSØKELSEN... 8 FUNN... 9 Id kokegroplokalit et fra romertid på Rød nordre/vestgjordet gbnr. 28/3. 9 VEDLEGG Fotoliste Kartliste Plan og profiltegning Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunnen for registreringen av automatisk fredete kulturminner er etablering av anleggsområde på Vestgjordet på Rød nordre gbnr. 28/3 i Vestby kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon den Det gjøres oppmerksom på at ID er utgravd i forbindelse med den arkeologiske registreringen. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kokegr opl okalitet Fjer net (aut. fred et) 1 kokegr op e.kr. Rød nor dr e 28/3 Utgr avd ved utvi det reg istre ring Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 28 Rø d no rd re 3 Vestgjordet Registreringsområdet ligger i krysset mellom Vestbyveien og Åsveien, øst for E6 og vest for Norwegian Outlet. Mesteparten av området var i forkant av registreringen allerede fylt opp av pukk og stein, med unntak av lengst vest hvor det var gress. Området grenser mot gården Nordre Rød gbnr. 28/2 (på kartet heter den Søndre Rød), der det er en gravhaug (ID11935) på en bergkolle rett sør for tunet. 4

5 Et a b l e r i n g a v a n leg g s o m r å d e g b n r 2 8 / 3 Foto 1: Mesteparten av planområdet er dekket av pukk og stein, sett mot V. Foto 2: Området lengst nordvest var ikke berørt og her ble det avdekket en kokegrop. Sett mot VNV. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. 5

6 Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898) 1. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Matrikkelgården Rød nordre er første gang nevnt i skriftlige kilder i Navnet Rød kommer fra Ruð som betyr rydningen. Gårder med rud- navn forteller om nyrydding av smågårder, da hovedsakelig på Østlandet. Flesteparten ble ryddet i middelalderen, men mange gårder har også fått navnet til langt opp i nyere tid (Sandnes 1997:35) 2. Utdrag fra Rygh: b.2, s Rød nordre. Udt. rø. Rudt /1. Røed Ruð, Rydningen, jfr. No. 4. Automatisk fredete kulturminner i nærheten av planen Det er kjent en rekke gravfelt og gravminner i nærområdet. Rett nord for planområdet ligger det en gravhaug, ID Nordvest for denne, der E6 går i dag, har det vært et gravfelt med 6 gravhauger og 2 flatmarksgraver, ID Disse er gravd ut av Kulturhistorisk museum (se gjenstandsfunn). I skogen på vestsiden av E6, på gbnr. 32/1, er det to gravfelt, ID51385 og ID På østsiden av E6 ligger to store gravfelt, ID79917 og 76360, på hver sin kolle i åker. As k eladd ens id. nr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vh aug J erna lde r 28/2 Rø d nor dre 70 m N Gra vfelt J erna lde r 32/1 Hvitstei n 380 m V Gra vfelt J erna lde r 32/1 Hvitstei n 460 m VNV Gra vfelt J erna lde r 32/1 Støkken østre i Ås 555 m NNØ 1 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett:: 2 Sandnes, J. 1997: Gards- og andre bustadnamn. I: Norsk stadnamnleksikon. Redigert av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, s Det norske samlaget, Oslo. 6

7 Et a b l e r i n g a v a n leg g s o m r å d e g b n r 2 8 / 3 Kart 1: Kulturminner nær planområdet. Samtlige kulturminner er gravminner og gravfelt. 7

8 Gjenstandsfunn I forbindelse med omlegging og utvidelse av E6 Rødkrysset Ås/Vestby ble det på Rød Søndre, gbnr 28/2, undersøkt et gravfelt i Det var 6 gravhauger med tilsammen 10 branngraver, og 2 flatmarksgraver. Gravene stammer fra romertid - folkevandringstid. Det ble blant annet funnet brente menneskebein sammen med bjørneklør, en likearmet bronsefibel, fibler, beinkammer, spinnehjul, leirkar mm. En oversikt over alle gjenstandsunnene C C finnes i Oldsaksamlingens tilvekstkatalog 3. Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Store deler av området som skulle undersøkes sto allerede klart som anleggsområde. Det var lagt på pukk og stein. Det ble gravd med maskin noen steder i det pukklagte området der det viste seg at det under dette laget også var omrotede og påførte masser. Tilsvarende masse fantes også i områder med gress opp mot anleggsområdet. Det var kun lengst nordvest i planområdet at undergrunnen var urørt. Her besto undergrunnen av et cm tykt lag med matjord over morenesand. Det var også en del berg i undergrunnen. Det ble funnet en kokegrop som ble gravd ut ved utvidet registrering. Det ble avdekket et større område rundt kokegropen uten at det ble påvist flere strukturer. Det var påfylte masser ca. 5 m lenger øst for kokegropen. Kokegropen er målt inn med GPS DPOS, med en nøyaktighet på ca. 0,5-1 m %40=on&KRYSS21443%40=on&KRYSS21443%40=on 8

9 Et a b l e r i n g a v a n leg g s o m r å d e g b n r 2 8 / 3 Kart 2: Oversikt over planområdet med sjakter og funn markert. Rød sirkel markerer kokegrop ID Skravering i kartet viser hvor det var påført pukk til anleggsområdet. Funn ID kokegroplokalitet fra romertid på Vestgjordet på Rød nordre gbnr. 28/3. Det ble funnet en kokegrop lengst nordvest i planområdet opp mot en traktorvei til gården som på kartet heter Søndre Rød. Kokegropen lå i morenesand mellom grunnfjell som kom til syne ved sjaktingen. Akkurat i området der kokegropen ligger, heller terrenget svakt mot øst og nord, før det stiger noe lenger øst. Stigningen i terrenget skyldes trolig påførte masser. Kokegropen er tilnærmet sirkulær, med kullrand og skjørbrente steiner. Kokegropen ble snittet ved at østre halvdel ble gravd bort. I profilet vises kokegropen som en nedgravning med forholdsvis rette sider og flat bunn med kullrand. Kokegropen er anlagt inn mot berg i sør. Mål: 70 x 90 cm i plan, maks 10 cm dyp. 9

10 Foto 3: Kokegrop ID229044, sett mot V. Foto 4: Snittet kokegrop ID229044, sett mot V. Det ble tatt en kullprøve fra bunnen av kokegropen. Bitene med trekull ble vedartsbestemt til hassel (Corylus) og bjørk (Betula). Bitene med hassel ble 14 C-datert til /-30 BP, kalibreert til e.kr. 14 C dateringer viser at kokegropen har vært i bruk i romertid i eldre jernalder. 10

11 Et a b l e r i n g a v a n leg g s o m r å d e g b n r 2 8 / 3 Konklusjon Det ble i planområdet påvist en kokegrop, ID Den er utgravd ved utvidet registrering og er datert til romertid. 11

12 Vedlegg Fotoliste Foto 1: Mesteparten av planområdet er dekket av pukk og stein, sett mot V Foto 2: Området lengst nordvest var ikke berørt og her ble det avdekket en kokegrop, sett mot VNV... 5 Foto 3: Kokegrop ID , sett mot V...10 Foto 4: Snittet kokegrop ID , sett V Kartliste Kart 1: Kulturminner nær planområdet. Samtlige kulturminner er gravminner og gravfelt Kart 2: Oversikt over planområdet med sjakter og funn markert. Rød sirkel markerer kokegrop ID Skravering i kartet viser hvor det var påført pukk til anleggsområdet

13 Et a b l e r i n g a v a n leg g s o m r å d e g b n r 2 8 / 3 Plan og profiltegning 13

14 Naturvitenskaplige prøver, resultater 14

15 Et a b l e r i n g a v a n leg g s o m r å d e g b n r 2 8 / 3 15

16 16