Linda Engstrøm Akershus fylkeskommune

Transkript

1 Vår ref.: 07/08861 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Hemnes gamle kirkegård og badeplass, gbnr 84/6,8,15 i Aurskog- Høland kommune, Akershus fylkeskommune. V/ Linda Engstrøm, ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn CU Hemnes søndre 6 Kirkeby, 8 Kirkeby 2, 15 Funn: Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet. Imidlertid ligger det et tidligere registrert middelalder kirkested innenfor planområdet. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr. -navn Kirketuft og kirkegård Middelalder 84 Hemnes søndre R R Oversiktkart med planområdet, prøvestikk, sjakter og kirkested avmerket. Linda Engstrøm Akershus fylkeskommune

2 Innledning I sammenheng med regulering av Hemnes gamle kirkegård og badeplass så ble det utført prøvestikking og sjakting i planområdet. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. kml. 10. Undersøkelsen ble utført av Ingunn Beyer Hansen og Linda Engstrøm. Registreringen fant sted fra den til Det ble benyttet fire dagsverk i felt og et dagsverk til rapportskriving. Områdebeskrivelse Området ligger sørøst for gården Hemnes ved nordenden av Hemnessjøen, også kallet Øgderen. Planområdet består hovedsaklig av beitemark i flatt terreng. Ned mot sjøen, sør i området, heller terrenget bratt ned mot vannet. I nordøst på området ligger Hemnes gamle kirkested og i nordvest skrår terrenget ned mot sjøen og elven som kommer ut i nordenden av Hemnessjøen. Midt på området i øst går det inn en vei mot vest, som etterhvert svinger nordover og ned til et pumpehus. Denne veien er en del av sikringssonen på den vestre delen av det automatisk fredete kirkestedet og går noen meter nedenfor sikringssonen på den søndre delen. Matjordlaget er tynt i den søndre delen av området, ca 15 cm. På den nordre delen er det tjukkere, ca 30 cm. Undergrunnen består hovedsaklig av lysegrå leire i områdene der hvor det ble sjaktet. Massene virker på mange steder forstyrret. Det kan se ut som at masser har glidd ut der hvor terrenget heller bratt ned mot vannet. Lengst ned i den sørvestre delen av området er det gravd ned flere kummer. Undergrunnen i strandsonen i sør består av sand og en del grus. Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan være en kilde til å få vite noe om alderen på gården. Navnet kan også si noe om det har vært et spesielt virke på den, eller om det har eksistert naturforhold knyttet til gården og området rundt, som i dag er tapt eller endret. Enkelte gårdsnavn kan knyttes opp til tidsperioder med bakgrunn i språklige og historiske årsaker. I 1878 ble det satt ned en kommisjon som skulle gå igjennom opphavet til gårdsnavn i forbindelse med oppdateringen av matrikkelen. Resultatet av denne undersøkelsen ble publisert i 1898 av Oluf Rygh i Norske Gaardsnavne. Utdrag fra dette verket for de berørte gårdene er gjengitt nedenfor. Jørn Sandnes (1997) redegjørelse for gårds- og bruksnavn benyttes som dateringsgrunnlag i denne sammenhengen. Hemnes er et gardsnavn som er sammensatt da det består av to deler, hvor nes er et naturnavn som knyttes til gårdens lokalisering i terrenget. Hemnes nevnes for første gang i skriftlige kilder i 1344 som Heimnese. Sandnes skriver at usammensatte natur- eller kulturnavn er de eldste gårdsnavnene, slik som for eksempel Berg, Vik og Nes, men at også sammensatte navn hvor disse er en del av navnet kan være like gamle.

3 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne Hemnes nordre og søndre. Udt. hæ2mmnés. -- a Heimnese DN. V 130, 1344 a Heimnesse DN. II 290, 1360 a Hæimnesse DN. IV 329, 1361 Hæimnæs RB Hemnes DN. I 532, 1432 V 718, Hempnes Heffnes Hemnes /1, 1/2. Hembnes (2 Gaarde; Underbrug til søndre Gaard: Hauge) Heimnes. Navnet findes ogsaa i Spydeberg, i Jelse, i Skudenes og i Ranen i Nordland, paa sidste Sted nu Sogne- og Herredsnavn; endvidere har der været en Gaard af dette Navn i Odalen (RB. 470). Betydningen synes overalt at være: det nærmere Nes, fra det Steds Standpunkt, hvorfra Navnet er givet (jfr. Aasen under Ordet heimre). Her i Høland bliver Forholdet særdeles tydeligt derved, at der ligeoverfor Heimnes, paa den anden Side af Hemnessjøen, findes en Gaard Gagnnes (GN ), "Neset ligeoverfor". Kjente funn innenfor planen Det er fra tidligere kjent et automatisk fredet middelalder kirkested med R-nummer i Askeladden innenfor planområdet. Fornminner i nærområdet R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand fra planen Gravhaug Jernalder 83 Hemnes 850 meter nordre Steinlegning Jernalder 119 Torp 650 meter De to nærmeste fornminnene i områdene utenfor planområdet er gravminner. Den ene er en gravhaug, sannsynligvis fra jernalder, som ligger 850 nord om planområdet. Den andre er en steinlegning, sannsynligvis fra jernalder, som ligger 650 meter øst om planområdet. Oldsaksfunn på den/de berørte gårdene Det er ikke noen kjente oldsaksfunn på de berørte gårdene. Metode Store deler av planområdet ble sjaktet. Denne metoden innebærer at matjordlaget fjernes med gravemaskin, slik at undergrunnen eksponeres. I undergrunnen kan da eventuelle spor etter menneskelig aktivitet registreres. Dette kan for eksempel være kokegroper eller stolpehull. I tillegg ble det foretatt prøvestikking i strandsonen. Prøvestikking innebærer at det graves en eller flere 50 x 50 cm store ruter som er cm dype. Massene fra disse rutene såldes, og de resterende massene blir undersøkt for spor etter menneskelig aktivitet.

4 Funn Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner. Imidlertid er det fra tidligere registrert et middelaldersk kirkested innenfor planområdet. Kirkestedet er et automatisk fredet kulturminne med Rnummer i Riksantikvarens database Askeladden. R Kirketuft og kirkested, 84 Hemnes søndre. Kirkestedet og kirkegården ble dokumentert og avgrenset i 2006 av Akershus fylkeskommune. Tilstanden i dag er den samme som i Beskrivelse av kirkestedet tatt fra Askeladden: Sognekirken fra middelalderen ble viet til St. Olav og innviet 22. januar (ikke oppgitt årstall). Kirken er reist før Denne kirken ble revet i 1620 for å gi plass for en tømmerkirke som igjen ble revet da ny kirke ble oppført i ca. 2 km lenger øst i bygda. Tømmerkirken fra 1600-tallet var 23,5m lang og 8m bred. Kjentfolk mener at kirketuften/grunnmurene var synlige tidligere. Ved befaring fikk vi påvist kirketuften omtrent fra midten av dagens kirkegård og nordover, like nord for et høyere parti. En flat, synlig stein skal være deler av kirketrappa. Om dette er riktig viser rekonstruksjonstegninger at det kun eksisterte to innganger på sydsiden og en i vest. Trolig kan da steinen ha vært fra en søndre inngang, eventuelt fra hovedinngangen i vest. Det opplyses om den gamle kirkegården at den var omgitt av et tømret gjerde med sadeltak. Da gjerdet ble fjernet, ble det plantet en granhekk, som senere igjen vokste til full høyde før den ble fjernet. I nord mot villaeiendom er granhekk blitt nyplantet. Det oppgis at kirkegården i 1760 trengte utvidelse og at det ble ytterligere behov for dette i Det er usikkert hvor slike utvidelser fant sted og i hvilket omfang. I dag fremstår kirkegården som en åpen slette med menge og høye lauvtrær, og inntil tre gravmonumenter i stein. Monumentet reist over eidsvollsmann, kommissær og gårdeier Christian Christensen bekranses hver 17. mai. Kirkegårdsporten i nord er bevart som smijernsport, meget forfallen. Det middelalderske kirkestedet (kirke og kirkegård) har fulgt dagens avgrensning av det middelalderske kirkestedet bortsett fra i syd hvor kirkegården trolig har vært mindre. Et lavere senket område langs anlagt grusvei (til pumpehus og Øgderen) regnes således ikke med til den middelalderske kirkegården, men vil delvis inngå i sikringssonen på 5m fra ytterkant av kulturminnet. Avgrensningen går parallelt med veien og ca. 13m fra sydlige veilinje. Bilde av Hemnes middelalderske kirkested, R

5