Registreringsrapport

Transkript

1 Forside Ok! 14/ januar 2015 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. Reguleringsplan for Strandlia- Fagerstrand Nesodden Åsa Rommetveit Celius og Marianne Johansson Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN 14/11962 KOMMUNE Nesodden TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 25 Rud lille 23 Fagerstrand skog UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER Kristin Orvik registrering 22,5 Åsa Rommetveit Celius registrering 106 Åsa Rommetveit Celius Innmåling 3,5 Åsa Rommetveit Celius For- og etterarbeid 17 Marianne Johansson etterarbeid 15 SUM 163 FUNN ASKELADDEN IDNR. X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER

3 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand Innhold Innledning... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 5 Gårdsnavnsbeskrivelse... 5 Tidligere funn på de berørte gårder... 6 Automatisk fredete kulturminner... 6 Gjenstandsfunn... 8 Metode... 9 Overflateregistrering... 9 Prøvestikking... 9 Strandlinjekurve... 9 Undersøkelsen Funn ID Bosetning- og aktivitetsområde fra eldre steinalder på Rud lille gbnr. 25/23 og Digerud gbnr. 58/ ID Bosetning- og aktivitetsområde fra eldre steinalder på Rud lille gbnr. 25/ ID Funnsted med funn fra steinalder på Rud lille gbnr. 25/ Konklusjon Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Planskisser

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er reguleringsplanen for Fagerstrand-Strandlia på Rud Lille gbnr. 25/23 i Nesodden kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Åsa Rommetveit Celius og Kristin Orvik i perioden Det gjøres oppmerksom på at ID og ID er automatisk fredet. Funnsammendrag ID Kulturminnetype Vernestatus Datering Gnr./navn Bosetningaktivitetsområde Bosetningaktivitetsområde Automatisk fredet Eldre steinalder 25 Rud Lille og 58 Digerud Automatisk fredet Eldre steinalder 25 Rud Lille Funnsted Ikke fredet Eldre steinalder 25 Rud Lille Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 25 Rud lille 23 Fagerstrand skog 58 Digerud 3 Sandviken nordre Planområdet ligger sør i Nesodden kommune, helt på grensen til Frogn kommune. I vest er det om lag 220 meter ned til Grisebukta og i nord ligger planområdet tett opp mot Drøbakveien. Vest for planområdet er det et felt med en blanding av bolighus og hytter, mens det på nordsiden av Drøbakveien ligger en god del bolighus og noe dyrket mark. Topografien i området er preget av hellende terreng, da særlig mot vest og nord. Ned mot Drøbakveien i nord er terrenget noe flatere og det renner en elv i østvestlig retning. Her er det godt med løsmasser, men jordsmonnet er fuktig og det er stedvis myr. Vegetasjonen i denne delen av området består av løv- og granskog. I den vestlige hellingen er terrenget primært dominert av bergknauser dekket med et tynt lag (15-20 cm) med organisk materiale og lyng. Bergknausene er med på å danne større og mindre terrasser i terrenget. Stedvis er terrenget svakt hellende uten klart definerte terrasser, og fremstår som større svakt hellende flater. Også disse har et dekke av et tynt lag med humus bevokst med 4

5 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand lyng. Vegetasjonen består primært av furuskog, men også noe gran. Enkelte partier er bevokst med bjørketrær. Innimellom er det partier som er ganske fuktige og her er det en god del bregner i undervegetasjonen. Området brukes i dag som turområdet og det er flere stier som går gjennom planområdet. Det er flere steder laget portaler over stien av sammenflettede løvtrær. Foto 1: Oversikt over planområdet, tatt mot nord. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Rud lille. Rud betyr rydning, og lille henspiller til gårdens størrelse, da sett i sammenheng med gården Rud store. Rud-navnet har sitt sentrale område på Østlandet og gårder som har dette navnet stammer ofte fra perioden år , og fra 1600-tallet og utover. Gården Rud er første gang nevnt i Utdrag fra Rygh: Rud lille og store. Udt. li2llerú, stó2rrú. -- Rudt /4. Lillerud med Griseboe og Storud /4, 1/4. Ruð n., Rydningen. 5

6 Tidligere funn på de berørte gårder På gården Rud Lille er det gjort funn av en spissnakket trinnøks av grå bergart. Funnet ble gjort ved tomtearbeid på ca. 50 moh. Lokalitet strekker seg over i Frogn kommune og gbnr. 58/3. På gården Digerud, gnr. 58, er det gjort en rekke funn som dateres til steinalderen. Det kan nevnes økser av både bergart og flint samt en kølle av bergart og et fragment av flint. Automatisk fredete kulturminner I sørlige ytterkant for det undersøkte området ligger Brannmennenes feriehjem som er vedtaksfredet. Lengre sør er det gjort funn av flint datert til yngre steinalder. Ellers er det gjort funn av skipsrester, keramikk og krittpiper i Grisebukta rett vest for planområdet. Askeladdens idnr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand til planen Bygningsmasse 1900-tallet 58/Digerud 0 m Funnsted flint Yngre steinalder 58/Digerud ca. 1,1 km Skipsfunn Eldre enn 100 år - ca. 330 m Keramikk og krittpipe 1700-tallet - ca. 450 m Krittpipe Eldre enn 100 år - ca. 450 m 6

7 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand Kart 1: Kulturminner i nærheten av planområdet og de tre kulturminnene som ble registrert i løpet av prosjektet. 7

8 Gjenstandsfunn C.nr. Beskrivelse Illustrasjon En nærmest spissnakket trinnøks av grå bergart. Øksen ble funnet ved tomtearbeid på Åsli (g.nr. 25), Fagerstrand, og ble gjort på ca. 50 moh. Øksa er datert til eldre steinalder. Øksa er funnet på Rud lille i Nesodden sogn En rettegget flintøks. Øksa er slipt og det øverste stykket mangler. Øksa er datert til yngre steinalder. Den er 13 cm. lang og 8,4 cm. bred i eggen. Funnet på Digerud i Fron sogn, Akershus Amt "Spissnakket" øks av mørk grålig, finkornet bergart med svakt hvelvete bredsider og markerte smalsider. Øksen bør helst regnes til de tynnakkete økser; det er rimeligvis bare emnets form som har forårsaket den sterkt tilspissete nakke. Et kraftig huggearr sitter igjen på den ene bredsiden, ellers er stykket omhyggelig slipt og lite forvitret. Lengde 19,7 cm, bredde over eggen er 6,2 cm. Øksa er datert til tidligneolitikum. Øksa ble funnet i på Digerud nordre (g.nr. 58, b.nr. 2), Frogn sogn, Akershus, under potetopptaking på et jorde med sandjord ca. 500 m NØ for husene Halvparten av en kølle med bikonisk skafthull av lys brunlig bergart av typen R. 46, men med mer hvelvete bredsider og mer velformet. Brukket i skafthullet. Kølla har nå en lengde på 6,5 cm, st. bredde 9,5 cm. Funnet dateres til steinalder. Funnet er gjort på det tidligere Digerud Hvilehjem (i matr. Nordliløkken) av Digerud (g.nr. 58, b.nr. 9), Frogn sogn, Akershus, i en potetåker Svensknorsk stridsøks av lys brun bergart. Øksa er bred med spissovalt tverrsnitt, markert skaftholk, svak nakkebøying og lite markert knapp. Formen likner Malmer: Stridsyxkulturen, 1975, fig. 67, E:2, s L. 14,1 cm, st.b. 6,3 cm. Øksa dateres til mellomneolitikum. Funnet ble gjort under veiarbeid. Øksa lå ca. 50 cm under markoverflaten ved en bergfot, på dyrket mark, ca. 500 m Ø for gården Digerud Søndre (58/2), Frogn sogn, Akershus fragment av flint. Funnet er datert til steinalder og er fra Digerud Nordre av Digerud (58/2), Frogn k., Akershus. Funnplassen ligger ca 150 m og 60o NØ for avkjørsel fra Fv.82 til Digerud Nordre og Søndre. Funnet under registrering i forbindelse med utbedring av fylkesveien. 8

9 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet sætre eller ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Strandlinjekurve Et hjelpemiddel som benyttes i forbindelse med arkeologiske registreringer er strandlinjekurver. Som følge av havstigning og landheving har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon av havnivået som har vart helt frem til i dag og som fortsatt er i virke, om enn med forminsket styrke. I Akershus ligger de forhistoriske strandlinjene derfor alltid høyere enn dagens havnivå. 9

10 10

11 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført sommeren Sett bort fra et par regnværsdager, var det pent vært i hele perioden undersøkelsen ble gjennomført. Ved oppstart ble det brukt en dag på å gå over området for å se etter synlige kulturminner samt å lage en prioriteringsliste over potensielle områder for prøvestikking. Området fremstår som uforstyrret, og ingen potensielle flater for prøvestikking er ødelagt av moderne forstyrrelser. Store deler av planområdet består av berg dekket med cm tykt lag med humus og bevokst med lyng, disse områdene ble nedprioritert. De områdene med mer løsmasser, god drenering og fin plassering ble prioritert. Med unntak av noen få prøvestikk ble mesteparten av prøvestikkene tørrsåldet. De positive prøvestikkene og de negative prøvestikkene tilhørende funnflaten er målt inn med GPS, ellers er de resterende prøvestikkene manuelt tegnet inn på kartet. Foto 2: Arbeidsbilde fra prøvestikkingen. 11

12 Kart 2: Planområdet med positive og negative prøvestikk markert. 12

13 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand Kart 3: Planområdet med lokalitetene , og funnsted markert 13

14 Funn Det ble registrert to steinalderlokaliteter, samt et funnsted under arbeidet og hver enkelt lokalitet blir presentert i teksten under. De to automatiske fredete lokalitetene ligger i hver sin ende av planområdet. Den ene ligger helt i sør på grensa til Frogn kommune og den andre ligger opp mot den nordlige delen av området. ID Bosetning- og aktivitetsområde fra eldre steinalder på Rud lille gbnr. 25/23 og Digerud gbnr. 58/3 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger på en sør sørvest-nordnordøstlig orientert flate. Lokaliteten er traktformet og strekker seg ut av planområdet i sør. Den sørlige del av lokaliteten ligger i Frogn kommune, mens nordlige del er i Nesodden kommune. Lokaliteten er bevokst med blandingsskog, men det er primært løvtrær på Nesodden-siden, mens det hovedsakelig er grantrær på Frogn-siden. Undervegetasjonen består av bregner, blåbærlyng og gress. Det er gravd ned gjerdestolper i metall på lokaliteten. Lokaliteten er avgrenset av berg i vest og på vestsiden av bergknausen er det en ny flate. Denne flaten er prøvestukket uten funn. Det er mye stor stein nord på denne flaten og det er størst potensiale på utsiden av planområdet. Det ble satt 15 prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav to var positive. Foto 3: Lokalitet sett mot nord. 14

15 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand Foto 4: Lokalitet sett mot sørsørøst. Kart 4: Lokalitet

16 Avgrensning I øst avgrenses flaten av en bergvegg. Det er også en god del berg i vest som avgrenser flaten. I nord og sør er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk og topografi. I sør-sørvest avgrenses lokaliteten mot en dam. Lokaliteten er ca. 400 kvadratmeter stor. Skisse 1: Lokalitet

17 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand Stratigrafi Massene på lokaliteten består av sand med varierende grad av grus og stein. I lokalitetens ytterkanter i øst, vest, og nord er det flere store steiner dekket av et mindre lag av sand og torv. Det ble satt to positive prøvestikk på lokaliteten. Stratigrafien i prøvestikk 1 besto av torv; brunsort humusholdig sand med noe grå sand, utvaskningslag, deretter rødbrun sand og steiner. Flintfunnet ble gjort i overgangen mellom torvlaget og den rødbrune sanden. Enkelte flintfunn ble gjort lengre ned i prøvestikket, men disse har trolig rast ned fra profilet da det var ganske vanskelig å grave prøvestikket på grunn av to store røtter og mange steiner. Prøvestikket ble stoppet på 60 cm dybde da det ikke hadde vært noen funn på en stund. Et forsøk med jordborret viste at det var ytterligere 5-10 cm med rødbrun sand før gråbeige sand. Stratigrafien i prøvestikk 2 besto av torv; brunsort humusholdig sand med mye røtter, deretter grå og sort fin sand, under dette igjen rødbrun fin sand med lite grus. Massene blir mørkere nedover i laget uten at det er noen klare lagskiller. Flintfunn på ca. 20 cm dybde. Et par større steiner avsluttet prøvestikket. Foto 5: Prøvestikk 1. Foto tatt mot nordnordøst. 17

18 Foto 6: Prøvestikk 2. Foto tatt mot vestnordvest. Funn Det ble til sammen funnet 12 fragmenter av flint på lokaliteten. Enkelte av fragmentene kan være varmepåvirket. Nr. Størrelse Dybde Lagskille Funn Antall PS 1 40x40 cm 60 cm 0-10 cm: Torv. Brunsort humusholdig sand. Noe grå sand, utvaskningslag cm: Rødbrun sand med noen steiner cm: Rødbrun sand med mange knyttnevestore steiner cm dypt: 11 fragmenter av flint 11 PS 2 40x40 cm 0-3 cm: Torv. Brunsort humusholdig sand med mye røtter cm: grå og sort sand fin sand cm: Rødbrun fin sand med lite grus. Massene blir mørkere nedover i laget uten at det er noen klare lagskiller. 20 cm dypt: 1 fragment av flint 1 18

19 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand Foto 7: Flintfunn fra prøvestikk 1. Foto 8: Flintfunn fra prøvestikk 2. 19

20 Datering Lokaliteten ligger m.o.h. og kan ha vært strandbunden for ca år siden. I henhold til landhevningskurven for Ski (Sørensen 2006), kan den dateres til nøstvetfasen. ID Bosetning- og aktivitetsområde fra eldre steinalder på Rud lille gbnr. 25/23 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av en åpen flate. Det er åpent i alle himmelretninger, bortsett fra mot sørvest hvor det er berg og terrenget stiger. I øst faller terrenget, og har lokaliteten vært strandbunden har det vært en bukt øst for flaten og det vil ha vært en naturlig havn der. Lokaliteten ligger på den østlige siden av en større sadelrygg. På vestsiden av sadelryggen ble det ikke gjort funn. Her var det steinete og løsmassene var fuktigere enn på lokalitet Lokaliteten er bevokst med blandingsskog. Undervegetasjonen er primært lyng, men det er også gress og bregner. Foto 9: Lokalitet sett mot nordøst. 20

21 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand Kart 5: Lokalitet Avgrensning Lokaliteten avgrenses av negative prøvestikk i alle retninger bortsett fra i sørvest hvor den avgrenses av berg. Lokaliteten er ca. 250 kvadratmeter stor. 21

22 Skisse 2: Lokalitet Stratigrafi I nordvest er det en del stein og lite løsmasser. Massene er fuktige. I nordnordøst er det berg. De løsmassene som er godt drenert på flaten konsentrer seg rundt de to positive prøvestikkene og mot øst. Det ble satt to positive prøvestikk på lokaliteten. Stratigrafien i prøvestikk 1 besto av torv; mørk brun humusholdig sand med en del røtter. Under dette var det brun sand med noe grus og enkelte større steiner. En stor stein på 45 cm dybde avsluttet prøvestikket. Flintfunnet ble gjort på 5-10 cm dybde i overgangen mellom torva og den brune sanden. Stratigrafien i prøvestikk 2 besto av torv; mørk brun humusholdig sand med en del røtter. Under dette var det brun fin sand med grus og enkelte større steiner (5-15 cm Diam på cm dybde). Mot bunnen av prøvestikket ble massene noe lysere og med mindre grus. Flintfunnet ble gjort på cm dybde, i laget med steiner. 22

23 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand Foto 10: Prøvestikk 1. Sett mot nordøst. Foto 11: Prøvestikk 2. Sett mot sørøst. 23

24 Funn Det ble til sammen funnet 2 fragmenter av flint på lokaliteten. Nr. Størrelse Dybde Lagskille Funn Antall PS 1 PS 2 40x40 cm 40x40 cm 45 cm 0-5 cm: Torv. Mørk brun humusholdig sand med en del røtter cm: Brun sand med noe grus. Enkelte større steiner. 45 cm 0-5 cm: Torv. Mørk brun humusholdig sand med en del røtter cm: Brun fin sand med noe grus. Enkelte større steiner, 5-15 cm i diam, på ca cm dybde. Mot bunnen av prøvestikket ble massene noe lysere og med mindre grus cm dypt: 1 fragment av flint cm dypt: 1 fragment av flint 1 1 Foto 12: Flintfunn fra prøvestikk 1. 24

25 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand Foto 13: Flintfunn fra prøvestikk 2. Datering Lokaliteten ligger m.o.h. og kan ha vært strandbunden for ca år siden. I henhold til landhevningskurven for Ski (Sørensen 2006), kan den dateres til nøstvetfasen. ID Funnsted med funn fra steinalder på Rud lille gbnr. 25/23 Funnstedsbeskrivelse Funnstedet ligger på en sørvestvendt flate som heller mot sørvest hvor en mulig havn kan ha vært. Flaten er primært bevokst med ung løvskog, men det er noen større løvtrær og bartrær. Undervegetasjonen er lyng, gress og bregner. Flaten med flintfunnet heller mot Frogn kommune hvor det på den andre siden av kommunegrensa åpner seg en ny flate som er nordvendt. Det ble kun gjort et flintfunn. Det ble satt flere prøvestikk i umiddelbar nærhet til det positive prøvestikket, 1-3 meter unna. Det positive prøvestikket ble utvidet og massene der ble vannsåldet uten at det ga resultater. Foto 14: Funnsted Sett mot sørvest. 25

26 Avgrensning Funnstedets avgrensning er satt ut fra topografien. Flaten er avgrenset av en bergvegg i øst og bergknauser i nordvest. I nordøst er flaten åpen, her er det mye berg og lite løsmasser å undersøke. Stratigrafi Det ble satt ett positivt prøvestikk. Stratigrafien i prøvestikket besto av sortbrun humus, et grått utvaskningslag med sand og en del grus, et mørkt rødbrunt anrikningslag hvor massene besto av sand med en del grus og større steiner (5-20 cm i diameter). Under dette igjen var det lys rødbrun-oransje grusholdig sand. Massene ble lysere i fargen og finere mot bunnen av prøvestikket. Flintfunnet ble gjort i utvaskningslaget på ca cm dybde. Foto 15: Prøvestikk 1. Sett mot sørvest. 26

27 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand Funn Det ble funnet ett fragment av flint. Nr. Størrelse Dybde Lagskille Funn Antall PS 1 40x40 cm 45 cm 0-5 cm: torv. Sortbrun humus cm: Grått utvaskningslag, sand med en del grus cm: Mørkt rødbrunt anrikningslag. Massene består av sand med en del grus og større steiner, 5-20 cm i diameter cm: lys rødbrun-oransje grusholdig sand. Massene ble lysere i fargen og finere mot bunnen av prøvestikket cm dypt: 1 fragment av flint 1 Datering Funnstedet ligger m.o.h. og kan ha vært strandbunden for ca år siden. Hvis funnstedet representerer en boplass kan den i henhold til landhevningskurven for Ski (Sørensen 2006) dateres til tørkopfasen. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet bosetning-aktivitetsområder datert til eldre steinalder. Funnene består av to lokaliteter ( og ), og ett funnsted (176762). Det gjøres oppmerksom på at lokalitet og lokalitet er automatisk fredete i henhold til Kulturminnelovens paragraf 4. 27

28 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registrering FK Saksnummer FK 14/11962 Askeladdens id.nr Type lokalitet Bosetning- og aktivitetsområde Periode Eldre steinalder Datering FK nøstvetfasen Dateringsmetode landhevningskurven for Ski (Sørensen 2006) Antall positive prøvestikk 2 Lok størrelse (m2) 400 Antall funn 11 Jordsmonn Torv, sand, steiner, grus. Forstyrrelser ingen Funndybde PS1: 8-12 cm, PS2: 20 cm Totalt sjaktet (%) 0 Registrering FK Saksnummer FK 14/11962 Askeladdens id.nr Type lokalitet Bosetning- og aktivitetsområde Periode Eldre steinalder Datering FK nøstvetfasen Dateringsmetode landhevningskurven for Ski (Sørensen 2006) Antall positive prøvestikk 2 Lok størrelse (m2) 250 Antall funn 2 Jordsmonn Torv, sand, grus, steiner. Forstyrrelser ingen Funndybde PS1: 5-10 cm, PS2: cm Totalt sjaktet (%) 0 28

29 Reguleringsplan for Strandlia-Fagerstrand Registrering FK Saksnummer FK 14/11962 Askeladdens id.nr Type lokalitet Funnsted Periode Eldre steinalder Datering FK tørkopfasen Dateringsmetode landhevningskurven for Ski (Sørensen 2006) Antall positive prøvestikk 1 Lok størrelse (m2) <1 Antall funn 1 Jordsmonn Torv, sand, grus, steiner. Forstyrrelser ingen Funndybde 5-10 cm Totalt sjaktet (%) 0 Fotoliste Foto 1: Oversikt over planområdet, tatt mot nord Foto 2: Arbeidsbilde fra prøvestikkingen Foto 3: Lokalitet sett mot nord Foto 4: Lokalitet sett mot sørsørøst Foto 5: Prøvestikk 1. Foto tatt mot nordnordøst Foto 6: Prøvestikk 2. Foto tatt mot vestnordvest Foto 7: Flintfunn fra prøvestikk Foto 8: Flintfunn fra prøvestikk Foto 9: Lokalitet sett mot nordøst Foto 10: Prøvestikk 1. Sett mot nordøst Foto 11: Prøvestikk 2. Sett mot sørøst Foto 12: Flintfunn fra prøvestikk Foto 13: Flintfunn fra prøvestikk Foto 14: Funnsted Sett mot sørvest Foto 15: Prøvestikk 1. Sett mot sørvest Kartliste Kart 1: Kulturminner i nærheten av planområdet og de tre kulturminnene som ble registrert i løpet av prosjektet Kart 2: Planområdet med positive og negative prøvestikk markert Kart 3: Planområdet med lokalitetene , og funnsted markert Kart 4: Lokalitet Kart 5: Lokalitet

30 Planskisser Skisse 1: Lokalitet Skisse 2: Lokalitet