Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / o k t Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete og nyere tids kulturminner. H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y Hurdal kommune P i a S k i p p e r L ø k e n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER 2014/18043 HURDAL KOMMUNE- HURDAL SENTRUM - BÆREKRAFTIG URBAN LANDSBY HURDAL HURDAL KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 17 BRUSTAD 6 KVERNSTUEN MFL. 18 MJØLNERHAUGEN KNAIBAKKEN 6 18 KNAI BUNDLI 1 mfl. UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER PIA SKIPPER LØKEN ARKEOLOGISK REIGSTRERING 90 PIA SKIPPER LØKEN ETTERARBEID 46,5 SUM 136,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL TREARTSBESTEMMELSER 10 C14- DATERINGER 4 2

3 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y INNLEDNING... 4 FUNNSAMMENDRAG... 4 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnsbeskrivelse Automatisk fredete kulturminner Gjenstandsfunn og nyere tids kulturminner METODE Overflateregistrering Maskinell sjakting UNDERSØKELSEN FUNN Idnr bosetning- og aktivitetsområde fra bronsealder/ jernalder på Kvernstuen gbnr. 17/ Lokalitetsbeskrivelse Avgrensning Idnr kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Mjølnerhaugen gbnr. 18/ Lokalitetsbeskrivelse Avgrensning KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av Hurdal sentrum i forbindelse med utviklingen av Bærekraftig Urban Landsby. Tiltakshaver er Hurdal kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Pia Skipper Løken i perioden Funnsammendrag Id Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn Bos etnin g- aktivitetsom råd e Autom atisk fred et 7 stolpe hull 2 ildsteder 3 kokegroper 2 nedgravning med ukjent funksjon Kullfrem s tillings - anl eg g Ny er e tid Kullm ile Kokegrop Bronsealder/ Førromersk jernalder, Romertid/Folkev andringstid Ny er e tid 18/22 17/6 Brustad Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 17 Brustad 6 Kve rnstue n mfl. 18 Mjølner ha uge n Knai bakken 6 18 Knai Bun dli 1 mfl. Reguleringsplanen omfatter ulike deler av Hurdal sentrum. Av praktiske årsaker ble planen delt inn i delområder nummerert fra 1 til 7. Under vil delområdene beskrives kort. 1. Nord for Hurdal Rådhus. Liten jordlapp mellom vei og bebyggelse. Her er to store søkk som tydelig er gjenfylt. Det synes i begge sjaktene. Matjordslaget er ca 30 cm tykt. Deretter er det sandgrunn med enkelte lommer med rødbrun grus. 4

5 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y Foto 1: Oversikt område 1 mot nordøst 2. Rett vest for Hurdal rådhus, ved rundkjøringen i sentrum. Dyrket mark på en liten høyderygg mellom veien og Hurdalselva. Matjordslaget var ca 30 cm tykt. Deretter fin rødgul sandig undergrunn. Foto 2: Oversikt område 2 mot sørvest 5

6 3. Ved Hurdal helsetun. Dyrket mark i lett hellende terreng mot øst. Området er heldyrket med gress. Matjordslaget var ca 30 cm tykt. Deretter gul og gulgrå sandig undergrunn. Foto 3: Oversikt område 3 mot nordøst Foto 4: Oversikt område 3 mot sørøst 6

7 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y 4. Langs elven sør for campingplassen. Undergrunnen varierte sterkt i sjaktene så de vil bli beskrevet hver for seg under kapitlet om undersøkelsen. Foto 5: Oversikt område 4 mot sør Hele område 4 ligger på elvas nivå og har tydelige spor etter flommer. Muntlige beretninger fra lokalkjente går ut på at elva ved flere anledninger har skiftet løp. Man har også flyttet elvas løp for å utnytte arealene bedre til dyrking. Store deler av jordet er svært vått, her ble det ikke sjaktet. 5. Ved Molstad landhandleri. Dyrket mark rett nedenfor morenerygg. Foto 6: Oversikt område 5 mot sør 7

8 6. Området ved Hurdal Camping utgår. Det er vurdert som lite potensiale for funn på grunnlag av resultater fra tidligere registreringer på den andre siden av elva, samt etter årets undersøkelser i tilliggende arealer (se beskrivelse av område 4). 7. Juletrefeltet ved Mathisen Eidsvoll verk sitt prosjektkontor. Deler av området er undersøkt i forbindelse med utvidelse av Østsidevegen og bygging av gang og sykkelvei til Hurdal skole. Hele området er dekket med plantete juletrær. Foto 7: Oversikt område 7 mot nord 8

9 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y Kart 1: oversikt over planområdet med sjakter og inndelingen av området 9

10 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gårdsnavnet Brustad har i følge Rygh opprinnelig vært Bruastadir, Brostedet. Det er usikkert hvor gammelt gårsdnavnet er. Gårdsnavnet Mjølnerhaugen kommer av det gammelnorske ordet mjulnari som betyr møllemester. Knai er opprinnelig Knavin, sammensatt av endelsen vin som betyr eng og kne som kan vise til knekken på Hurdalselva like ved. Bundli kommer av beliggenheten nær Hurdalsjøens bunn. Utdrag fra Rygh: 17. Brustad. Udt. brú1ssta. Brustad Da Gaarden ligger ved en Bro, der maa antages at være gammel, kan der være Grund til at formode, at Navnets opr. Form her er Brúarstaðr, Brostedet, jfr. Indl. S. 76 under staðr. Det tør dog hænde, at Navnet ikke er synderlig gammelt og hører til de nyere Sammensætninger med -stad, som ikke følge de gamle Regler for Valget af 1ste Led. Navnet Brustad er ellers alm. at forklare paa andre Maader, se Nes GN ,22. Mjølnerhaugen. Udt. mjø2 nerhauen. Af Mjølnar (oldn. mjulnari), Møllemester. 18. Knai. Udt. kna2i. Knaynn Knaiie St. 131 b. Knaie med Oppegardt Knaij /1. Knayen Knaien Navnet har alt Udseende af at være en Sammensætning med vin, hvorfor ogsaa de ældre Skriftformer med n i Endelsen tale. Gaarden er utvivlsomt en af de ældste, om ikke den ældste, i Herredet. Kunde kanske til 1ste Led have kné n., Knæ (Indl. S. 61; opr. Form da Knjávin). kné kan her sigte til en stærk Bøining af Elven i Nærheden. 19. Bundli. Udt. bu2nnlí. Bonnelid Boenelidt /4. Bonneli Bundelie Maa formodentlig have sit Navn efter Beliggenheden nær Hurdalssjøens Bund; den opgivne Bygdeudtale kan neppe være den ægte. 10

11 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y Automatisk fredete kulturminner I 2010 ble området registrert og undersøkt i forbindelse med planlegging av ny skole. Akershus fylkeskommune registrerte fire automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Bosetningsspor Rom ers k jer nalder 19 Bun dli Bosetningsspor Folkevan dri ngstid 19 Bun dli Bosetningsspor Rom ers k jer nalder Bosetningspo r Rom ers k jer nalder 19 Bun dli 19 Bun dli Id og id ble utgravd i 2012 av Kulturhistorisk museum. Det ble funnet spor etter to hus og et spesialisert kokegropfelt og gjort funn av brente bein og brent leire (Sæther 2012). Gjenstandsfunn og nyere tids kulturminner Fra gården Knai, gbnr:18/16 er det levert inn en øks av jern (c34699) fra eldre jernalder til Oldsaksamlingen. På Knai, gbnr 18/2 er det også registrert ei kullmile som typologisk dateres til nyere tid. Kullmila ligger ca 100 m sørøst for registrert kullframstillingsanlegg id Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. 11

12 Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Registreringen forløp uten problemer og etter planen. Planen var å undersøke den dyrka marka først, slik at det ville være ferdig før våronna. Utmarksarealene langs Hurdalselva ble overflateregistrert. Elva var til dels ganske stor og deler av området svært vått, slik at enkelte arealer ikke lot seg undersøke. Dette gjelder nær elvekanten, områder som likevel er forstyrret og ikke regnes for å ha særlig stort potensiale for funn. Sjakter (se kart side 9) Område 1: Det ble lagt to sjakter i nordøst-sørvestlig retning. Det ble ikke gjort funn i sjaktene. Område 2: Det ble lagt fem sjakter i nord-sørlig retning. Se lokalitetsbeskrivelse for detaljer. Område 3: Det ble lagt syv sjakter i øst-vestlig retning. Se lokalitetsbeskrivelse for detaljer. Område 4: Sjakt 1 hadde mye elveavsetninger, grus og leire oppå sand. Matjordslaget var noe varierende i sjakten, men ca 30 cm tykt. I sjakt 2, 3 og 4 ble det observert de samme jordforholdene. Sjakt 5 hadde et ca 20 cm tykt matjordslag, deretter gul sand i undergrunnen. Sjakt 6 hadde elvegrus og slam deponert fra renseanlegg. Matjordslaget var ca 10 cm tykt. Sjakt 7 følger jordekanten og skiftet mellom elvegrus/sand og siltig leire kan lett ses. Mot slutten av sjakta var det mye grov grus og vannrullet stein. Det ble ikke gjort funn i sjaktene. Område 5: Det ble lagt tre korte sjakter og ikke gjort funn. Område 6: Utgikk Område 7: Det ble lagt en sjakt i drifteveien etter avtale med eier og disponent. Det ble ikke gjort funn i sjakten. Innmålinger av funnene ble gjort av Hurdal kommune ved Even Anders Tosterud i etterkant av registreringen og oversendt Akershus fylkeskommune fortløpende. Dette gikk helt problemfritt. Funn Det ble registrert to lokaliteter, en automatisk fredet og en ikke-fredet. På den automatisk fredete lokaliteten (id ) ble det registrert 6 stolpehull, tre ildstedsrester, tre kokegroper og to nedgravninger med ukjent funksjon. Funnene er datert til bronsealder og førromersk jernalder. På den ikke-fredete lokaliteten (id ) ble det registrert en overpløyd kullmile samt 9 nedgravninger med ukjent funksjon. Funnene på den ikke-fredete lokaliteten ses i 12

13 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y sammenheng med kullmila som ble registrert og de tolkes alle som spor etter kullframstilling. Funnene er datert til nyere tid. Figur: Dateringsresultater fra funn på lokalitetene. KP 22 og 23 er fra id213713, KP24 og 25 er fra id De kalibrerte dateringene ligger mellom 765 f.kr og 1950 e.kr. Idnr bosetning- og aktivitetsområde fra bronsealder/ jernalder på Kvernstuen gbnr. 17/6 Lokalitetsbeskrivelse Rett vest for Hurdal rådhus, ved rundkjøringen i sentrum, område 2. Dyrket mark på en liten høyderygg mellom veien og Hurdalselva. Matjordslaget var ca 30 cm tykt. Deretter fin rødgul sandig undergrunn. Det ble lagt fem sjakter i nord-sørlig retning. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet både i yngre bronsealder og førromersk jernalder på lokaliteten: 13

14 Kart 2: Kart som viser hvordan lokaliteten ligger i terrenget 14

15 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y Foto 8: Oversikt område 2 tatt mot sør Avgrensning Lokaliteten ligger oppå et platå og avgrenses mot sør, øst og sørvest av at terrenget faller bratt. I øst faller terrenget ned mot RV 180, i sør og sørvest mot Hurdalselva. I nord og øst er lokaliteten avgrenset av moderne bebyggelse. Sjakt 3 var funntom, men jeg har likevel valgt å inkludere funnene i sjakt 4 i samme lokalitet som funnene i sjakt 1 og 2 da funnene ikke ligger mer en 20 meter fra hverandre. Lokaliteten er ca. 1,4 dekar. Sjakt 1: A1 Stolpehull Mål: 60 cm i diameter. Sirkulær. Stolpehullet består av et lite felt med kull, samt litt kullholdig sand i vestre del, men for det meste lys gulbrun sand som skiller seg godt fra undergrunnen. Det ble tatt ut kullprøve KP1 i overflaten i den kullholdige delen. 15

16 Foto 9 og 10: Stolpehull A1 i plan, detaljfoto av brente bein funnet under snitting Foto 11: Stolpehull A1 i profil mot øst Stolpehullet ble snittet og kullprøve KP24 ble tatt ut (se pil). Stolpehullet har klart rektangulært kull-lag sentralt. Selve nedgravningen er rektangulær med noe skrånende sider, mål: 40 cm bredde, 20 cm dybde. Massen er brungrå sand og klart avgrenset mot undergrunnen. Det ble funnet to biter brent bein. Prøven er datert til e.kr: 16

17 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y A2 Stolpehull Mål: 60 cm i diameter. Sirkulær. Stolpehullet består av brungrå kullspettet masse i en jevn form, klart avgrenset til undergrunnnen. Det er to skjørbrente steiner i overflaten. Det ble tatt ut kullprøve KP2 i overflaten i den nordre delen av stolpehullet. Foto 12: Stolpehull A2 A3 Stolpehull Mål: 55 cm i diameter. Sirkulær. Stolpehullet består av brungrå kullspettet masse i en jevn form, klart avgrenset til undergrunnnen. Det er små biter av knust stein, muligvis skjørbrent, sentralt i stolpehullet. Det ble tatt ut kullprøve KP3 i overflaten i den søndre delen av stolpehullet. Foto 13: Stolpehull A3 A4 Avlang nedgravning med ukjent funksjon/ ildstedsrest? Mål: 180 cmx50 cm. Noe uklart avgrenset i kantene, men kompakt masse. Kullholdig masse sentralt med noe som kan minne om brent sand. Massen er brungrå og kullholdig. Kullprøve KP4 tatt ut sentralt. 17

18 Foto 14: Oversiktsbilde av sjakt 1 mot nordøst med A4 nedgravning med ukjent funksjon i forgrunnen A13 Oval nedgravning med ukjent funksjon Mål: 90 cm x 60 cm. Oval form. Funnet ved opprensning helt nord i sjakt 1. Massen er kompakt brungrå, noe uklart avgrenset. Det er tatt ut kullprøve KP12. 18

19 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y Foto 15: A13 nedgravning med ukjent funksjon Sjakt 2: A5 Mulig stolpehull Mål: 120 cm x 40 cm. Mulig stolpehull bestående rødbrent sand og en askeaktig grå sand. Det er kompakt masse med kull sentralt. Noe utflytende avgrensning. Kullprøve KP6 tatt ut sentralt. Foto 16: Ildstedsrest/ stolpehull A5 19

20 Foto 17: Mulig stolpehull A5 i profil mot øst Stolpehullet ble snittet og det ble tatt ut kullprøve KP 25 (se pil). I profil ser det ut til å være et stolpehull hvor massen er dratt utover i lengderetningen i plan. Mål i profil er ca 40 cm bred og 20 cm dyp. Nedgravningen er rektangulær med en stein i senter. Det er noe trekull i toppen, ellers et gråhvitt utvaskingslag i sand. Massen er gråbrun sand og avgrenset mot undergrunnen. Kullprøven er datert til f.kr: A6 Ildstedsrest Mål: Triangelformet ca 70 cm x 70 cm. Ildstedsresten består av kompakt kullholdig masse. Massene er noe dratt utover i søndre del. Sanden rundt er tydelig rødbrent. Kullprøve KP7 tatt ut. 20

21 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y Foto 18: Ildstedsrest A6 A7 Stolpehull Mål: ca 40 cm i diameter. Oval. Stolpehullet består av brungrå kullspettet masse i en noe utflytende form. Det ble tatt ut kullprøve KP8 i overflaten i den nordre delen av stolpehullet. Foto 19: Stolpehull A7 A8 Stolpehull/ staurhull Mål: 20 cm i diameter. Sirkulær. Stolpehullet består av brun homogen masse i en jevn form, klart avgrenset til undergrunnnen. 21

22 Foto 20: Stolpehull A8 A9 Stolpehull/ staurhull Mål: 20 cm i diameter. Sirkulær. Stolpehullet består av brun homogen masse i en jevn form, klart avgrenset til undergrunnnen. Foto 21: Stolpehull A9 A10 Kokegrop (mulig to som går i hverandre) Mål: ca 200 cm x 100 cm. Kokegropa består av to konsentrasjoner av skjørbrent stein, det er muligvis to kokegroper som går i hverandre. Det er mye kull i nordøstre del. Ellers er massen brungrå og kompakt. Ytterkantene er tydelig rødbrent sand. Kullprøve KP9 er tatt ut i nordøstre del av kokegropa. 22

23 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y Foto 22: Kokegrop A10 tatt mot vest A14 Oval nedgravning med ukjent funksjon Mål: 120 cm x 50 cm. Oval nedgravning med noe kull i hver ende. Mulig rest av treverk sentralt. Foto 23: Nedgravning A14 23

24 Sjakt 3: ingen funn Sjakt 4: A11 Kokegrop Mål: 100 cm i diameter. Sirkulær. Rund kokegrop med klassisk utseende. Mye kull og skjørbrent stein. Kullprøve KP 11 tatt ut i sørøstre del. Foto 24: Kokegrop A11 tatt mot øst A12 Kokegrop Mål: 100 cm i diameter. Sirkulær. Rund kokegrop. Mye kull og skjørbrent stein. Kullprøve KP 10 tatt ut i sørøstre del. 24

25 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y Foto 25: Oversikt mot nordvest av kokegrop A12 i forgrunnen med A11 bak Sjakt 5: ingen funn. Idnr kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Mjølnerhaugen gbnr. 18/22 Lokalitetsbeskrivelse Ved Hurdal helsetun, område 3. Dyrket mark i lett hellende terreng mot øst. Området er heldyrket med gress. Matjordslaget var ca 30 cm tykt. Deretter gul og gulgrå sandig undergrunn. Plogen har gått dypt flere steder. Det ble lagt syv sjakter i øst-vestlig retning. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet i nyere tid på lokaliteten: 25

26 Kart 3: Kart som viser hvordan lokaliteten avgrenses 26

27 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y Avgrensning Lokaliteten er avgrenset i sjaktene mot vest. Alle funnene er konsentrert i nordøstre del av jordet. Mot sør er lokaliteten avgrenset av funntomme sjakter (sjakt 1-3). Det er mulig at lokaliteten fortsetter mot nord. Det ble ikke sjaktet nord for sjakt 5 på grunn av påvist høyspentkabel i bakken. Topografisk er området relativt flatt, men faller litt mot øst. Lokaliteten er ca. 350 kvadratmeter. Sjakt 1, 2 og 3: ingen funn Sjakt 4: A15 Oval nedgravning av ukjent funksjon Mål: 120 cm x 100 cm. Nedgravningen består av brungrå masser, klart avgrenset not den gule sanden rundt. Det er Spettet kull i massen. Kullprøve KP 13 er tatt ut. Foto 26: A15 nedgravning med ukjent funksjon A16 Rektangulær nedgravning med ukjent funksjon (mulig to anlegg som går i hverandre) Mål: 180 cm x 180 cm x 210 cm. Nedgravningen består av brungrå masser, klart avgrenset not den gule sanden rundt. Det er Spettet kull i massen sentralt og et askeaktig lag mot kantene. Ytterkant består av rødbrent stein. Kullprøve KP 14 er tatt ut. 27

28 Foto 27: A16 nedgravning med ukjent funksjon i forgrunnen, bak er A17, tatt mot øst A17 Oval nedgravning med ukjent funksjon Mål: 170 cm x 110 cm Nedgravningen består av kompakte kullholdige masser, klart avgrenset not den gule sanden rundt. Kullprøve KP 15 er tatt ut i søndre del. Foto 28: A17 nedgravning med ukjent funksjon i forgrunnen, bak er A16, tatt mot vest 28

29 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y A18 Sirkulær nedgravning med ukjent funksjon Mål: 30 cm i diameter Nedgravningen består av kullholdige masser. Ytterkanten består av gråhvit sand. Kullprøve KP 16 er tatt ut. A19 Sirkulær nedgravning med ukjent funksjon Som A18, KP 17 er tatt ut. Foto 28: Oversikt med A18 nedgravning med ukjent funksjon i forgrunnen, bak er A16 og A17, tatt mot vest 29

30 Foto 29: A19 nedgravning med ukjent funksjon Sjakt 5: A20 Nedgravning med ukjent funksjon Mål: 120 cm x 110 cm. Ujevn form. Nedgravning består av spettet, kullholdig gråsort masse. Rødbrent sand mot ytterkantene. Kullprøve KP18 tatt ut i nordvestre del. Foto 10: A20 nedgravning med ukjent funksjon 30

31 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y A21 Rektangulær kullflekk Mål: 40 cm x 40 cm x40 cm Nedgravning består av fet kullholdig masse med lysgrå kant og rødbrent sand. Kullprøve KP 19 tatt ut. Foto 21: A21 kullflekk A22 Oval kullflekk Kullflekken går inn i sjaktkanten mor nord. Kullholdig gråsort masse med lys grå sand sentralt og i ytterkant. Kullprøve KP20 tatt ut søndre del. Foto 32: A22 Oval kullflekk, mot nord 31

32 A23 Sirkulær nedgravning med ukjent funksjon Mål: 190 cm i diameter. Nedgravningen består av homogen kullspettet gråsort masse. Den er klart avgrenset. KP21 tatt ut. Foto 43: A23 nedgravning i plan Foto 54: A23 nedgravning i profil mot øst 32

33 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y A23 er klart avgrenset fra sanden rundt i snittet. Det er et kull-lag i bunnen, deretter gulgrå sand som er kullblandet. Så er det et ca. 10 cm tykt lag med kullblandet lys grått/hvitt sandlag. Sentral er det rødbrent sand. I toppen er det fin sand, grågul av farge. Det er lite skjørbrent stein. Kullprøve KP 23 tatt ut i bunnlaget (se pil). Gropa er datert til nyere tid. Sjakt 6: Ingen funn Sjakt 7: A24 Kullmile med fyringsgrøft Mål: ca. 400 cm i diameter. Bredde på fyringsgrøft ca. 70 cm, lengde ca. 300 cm. Sirkulær kullmile med tydelig grøft som tolkes som fyringsgrøft. Mila består av sort kullholdig masse med til dels store kullbiter i hele overflaten. Foto 65: A24 kullmile mot øst, fyringsgrøfta ses tydelig øverst, sentralt i bildet. 33

34 Det ble tatt ut kullprøve KP22. Mila er datert til nyere tid: Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet bosetningsspor fra bronsealder og jernalder (id213694). Disse må ses i sammenheng med bosetningssporene som tidligere er undersøkt av KHM (id og141596). Alle lokaliteter ligger på samme høyderygg og er trolig del av samme bosetningskompleks. Kullframstillingsanlegget (id213713) funnet sør i planområdet, er datert til nyere tid og bør knyttes opp til Eidsvoll jernverk og produksjonen der. Alle anleggene funnet innenfor lokaliteten skal betraktes som rester etter kullproduksjon, og antakelig har det ligget flere kullmiler der som i dag er sterkt overpløyd. 34

35 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registrering FK Saksnummer FK 2014/18043 Askeladdens id.nr Type lokalitet Bosetnings- og aktivitetsområde Periode Førromersk jernalder - folkevandringstid Datering FK Cal AD 395 to 540 (Cal BP 1555 to 1410), Cal BC 765 to 410 (Cal BP 2715 to 2360) Dateringsmetode AMS-standard C14 Lok størrelse (m2) Ca m2 Antall funn 4 stolpehull, 3 kokegroper, 1 ildstedsreset, 4 nedgravninger med ukjent funksjon Jordsmonn Sand Funndybde Ca. 30 cm Totalt sjaktet (%) Registrering FK Saksnummer FK 2014/18043 Askeladdens id.nr Type lokalitet Kullframstillingsanlegg Periode Datering FK Dateringsmetode Lok størrelse (m2) Antall funn Jordsmonn Funndybde Totalt sjaktet (%) Nyere tid Cal AD 1655 to 1695 (Cal BP 295 to 255) and Cal AD 1725 to 1815 (Cal BP 225 to 135) and Cal AD 1835 to 1840 (Cal BP 115 to 110) and Cal AD 1855 to 1865 (Cal BP 95 to 85) and Cal AD 1920 to Post 1950 (Cal BP 30 to Post 0), Cal AD 1680 to 1735 (Cal BP 270 to 215) and Cal AD 1755 to 1760 (Cal BP 195 to 190) and Cal AD 1800 to 1935 (Cal BP 150 to 15) and Post AD 1950 (Post BP 0) AMS-standard C14 Ca. 500 m2 En kullmile, 2 kullflekker, 7 nedgravninger med ukjent funksjon Sand Ca. 30 cm 35

36 Fotoliste Foto 1: Oversikt område 1 mot nordøst 5 Foto 2: Oversikt område 2 mot sørvest 5 Foto 3: Oversikt område 3 mot nordøst 6 Foto 4: Oversikt område 3 mot sørøst 6 Foto 5: Oversikt område 4 mot sør 7 Foto 6: Oversikt område 5 mot sør 7 Foto 7: Oversikt område 7 mot nord 8 Figur: Dateringsresultater fra funn på lokalitetene. 13 Foto 8: Oversikt område 2 tatt mot sør 15 Foto 9 og 10: Stolpehull A1 i plan, detaljfoto av brente bein funnet under snitting 16 Foto 11: Stolpehull A1 i profil mot øst 16 Foto 12: Stolpehull A2 17 Foto 13: Stolpehull A3 17 Foto 14: Oversiktsbilde av sjakt 1 mot nordøst med A4 nedgravning med ukjent funksjon i forgrunnen 18 Foto 15: A13 nedgravning med ukjent funksjon 19 Foto 16: Ildstedsrest/ stolpehull A5 19 Foto 17: Ildstedsrest /stolpehull A5 i profil mot øst 20 Foto 18: Ildstedsrest A6 21 Foto 19: Stolpehull A7 21 Foto 20: Stolpehull A8 22 Foto 21: Stolpehull A9 22 Foto 22: Kokegrop A10 tatt mot vest 23 Foto 23: Nedgravning A14 23 Foto 24: Kokegrop A11 tatt mot øst 24 Foto 25: Oversikt mot nordvest av kokegrop A12 i forgrunnen med A11 bak 25 Foto 26: A15 nedgravning med ukjent funksjon 27 Foto 27: A16 nedgravning med ukjent funksjon i forgrunnen, bak er A17, tatt mot øst 28 Foto 28: A17 nedgravning med ukjent funksjon i forgrunnen, bak er A16, tatt mot vest 28 Foto 28: Oversikt med A18 nedgravning med ukjent funksjon i forgrunnen, bak er A16 og A17, tatt mot vest _ 29 Foto 29: A19 nedgravning med ukjent funksjon 30 Foto 30: A20 nedgravning med ukjent funksjon 30 Foto 31: A21 kullflekk 31 Foto 32: A22 Oval kullflekk, mot nord 31 Foto 33: A23 nedgravning i plan 32 Foto 34: A23 nedgravning i profil mot øst 32 Foto 35: A24 kullmile mot øst, fyringsgrøfta ses tydelig øverst, sentralt i bildet. 33 Kartliste Kart 1: oversikt over planområdet 9 Kart 2: Kart som viser hvordan lokaliteten ligger i terrenget 14 Kart 3: Kart som viser hvordan lokaliteten avgrenses 26 36

37 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y Kullprøveliste KP nr. Anlegg art og nr. Sjakt nr. Område nr. Merknad 1 A1 stolpehull 1 2 Snittet, se KP24 2 A2 stolpehull A3 stolpehull A4 avlang nedgravning A14 avlang nedgravning A5 stolpehull 2 2 Snittet, se KP25 7 A6 Ildstedsrest A7 stolpehull A10 kokegrop A12 kokegrop A11 kokegrop A13 oval nedgravning A15 kokegrop/ 4 3 nedgravning 14 A16 kokegrop/ 4 3 nedgravning 15 A17 nedgravning A18 nedgravning A19 nedgravning A20 nedgravning A21 kullflekk A22 kullflekk A23 nedgravning 5 3 Snittet, se KP23 22 A24 kullmile A23 nedgravning 5 3 Datert til nyere tid 24 A1 stolpehull 1 2 Datert til RT -FVT 25 A5 stolpehull 2 2 Datert til YBA - FRJ 37

38 Naturvitenskaplige prøver, resultater 38

39 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y 39

40 40

41 H u r d a l k o m m u n e - H u r d a l S e n t r u m - B æ r e k r a f t i g U r b a n L a n d s b y 41

42 42