Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / d e s e m b e r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete og nyere tids kulturminner R å n å s f o s s r e g u l e r i n g s p l a n f o r O l b e r g 1 o g 2 o g K r o k e n Sørum kommune M a r i a n n e B u g g e K r æ m e r Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 2016/17705 KOMMUNE SØRUM GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 115/39 BERGET 115 SANDNÆS 118 SVARSTAD 115/57 SKOGHOLT 118/7 KROGEN 118/90 KROKSKOGEN UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER MARIANNE BUGGE KRÆMER 19.10, 16.11, , 08.12, FOR- OG ETTERARBEID 27 ØKONOMISK SAMMENDRAG MARIANNE BUGGE KRÆMER , OG FELTARBEID 88 SUM 115 FUNN INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ID X FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD ASKELADDEN IDNR. ID ID ID NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDARTSANALYSE 1 14 C-DATERING 1 2

3 Rån å s f o s s O lb e r g 1 o g 2 o g Kr o k e n Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn i området... 8 Nyere tids kulturminner... 8 METODE... 9 Overflateregistrering... 9 Prøvestikking... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN ID Dyrkningsspor fra yngre jernalder på Svarstad gbnr. 118/1, ID Grensegjerde fra nyere tid på Svarstad gbnr. 118/1,5 og søndre Krogen gbnr. 118/ ID Dyrkningsspor fra nyere tid på nordre Krogen gbnr. 118/7 og Svarstad gbnr. 118/ ID Dyrkningsspor fra nyere tid på Krokskogen gbnr. 118/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av utmarksområde ved Rånåsfoss på Sandnæs gnr. 115 og Svarstad gnr. 118 i Sørum kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Marianne Bugge Kræmer i perioden , og Funnsammendrag ID-nr. 1 Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Dy rk ningsspor Autom atisk fred et Dy rk ningslag c al AD og cal AD 118 Svars tad Stengjerd e Ikke fredet Gre nsegj er de Ny er e tid 118 Svars tad Dy rk ningsspor Ikke fredet 2 ry dni ngsrø ys e r og et gre nsegj er de Dy rk ningsspor Ikke fredet Stengjerd e og dyrk ningsflate Ny er e tid 118 Svars tad Ny er e tid 118 Svars tad Fler e nyer e m assuttak på lokaliteten Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 115 Sand næs 1, 2, 3, 4, 39 Berg et, 57 S k ogholt 118 S va rs tad 1, 2, 5, 7 Kro ge n, 90 Krokskogen Reguleringsområdet består av et utmarksområde hvor det i dag er skogsdrift og turstier. Noe massuttak har det også vært langs veifar i området. Registreringen påviste dyrkningsspor i området hvor det er skogsdrift i dag. 1 ID-nr. i riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» 4

5 Rån å s f o s s O lb e r g 1 o g 2 o g Kr o k e n Foto 1: Flyfoto over planområdet med plangrensen markert med rødt. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898) 2. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gården Sandnes er først nevnt i skriftlige kilder på 1600-tallet, og da nevnt som en rydningsplass. Gården Svarstad ligger over tre kilometer fra planområdet hvor det er utmarksområder tilhørende denne som skal reguleres. Gården er nevnt i middelaldermanuskriptet «Røde bok 3» (RB). Utdrag fra Rygh: b.2, s.177 b.2, s Sandnes. Udt. sa`nnes. Sandnes Sannes 1723 (begge Gange nævnt som Rydningsplads). 72. Svastad. Udt. sva ssta. af Swaualdzstadum RB af Sofualstadom RB Swastat, Swalstad Suadstadt /1. Suarstad Svadstad ste Led har Udseende af at være et ellers ukjendt Mandsnavn, som vi vel ogsaa have i Svaalestad i Helleland, da dette i 16de Aarh. findes skr. Suauellstadt, Suowelstad. Efter det sidste Gaardnavns nuv. Udtale maa det vel antages, at Mandsnavnet har lydt Svávaldr, ikke Svavaldr. Det har maaske sproglig Sammenhæng med det i Landn. 27 forekommende svenske Navn Svavarr (Svávarr?). 72,6. Kroken. Udt. kró ken. Se Indl. S Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett: 3 Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra omkring år

7 Rån å s f o s s O lb e r g 1 o g 2 o g Kr o k e n krókr m. (Gen. króks, Flt. krókar), Krog, Krumning, noget krumt. Meget alm. i Gaardnavne; men det er ofte vanskeligt at bestemme dets Mening i de enkelte Tilfælde. Meget ofte sigter det til en Krumning af en Elv, i nogle, som det synes, til en Bugt af Sø eller Vand (Krumning af en Strandlinie). Paa nogle Steder har det utvivlsomt Hensyn til afsides Beliggenhed, hvorved maaske den Tanke ligger til Grund, at man maa reise "til Kroks" for at komme derhen. Derfra udgaar vel ogsaa Ordets Brug som Pladsnavn søndenfjelds (Kroken). I et enkelt Tilfælde i Sammensætning med vin Krøke i Lom). Har desuden søndenfjelds været brugt, og bruges tildels endnu, som Grændenavn. Endel med Krok- begyndende Navne stamme fra Mandsnavnet Krókr (saaledes Kroksrud, Krokstad). 4 Figur 1: Milekart fra 1805 som viser Sannæs og nordre og søndre Krogen. 4 Rygh, O 1898 Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. Udgivne med tilføyede forklaringer. Forord og Indledning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. 7

8 Tidligere funn i området Figur 2: Oversiktskart som viser registreringsområdet og tidligere registrerte funn i området. Det er kjent flere arkeologiske funn fra gården Svarstad, men selve gården ligger så langt unna reguleringsområdet at disse funnene ikke har sammenheng med denne registreringen. Nærmeste automatisk fredete kulturminne i nærheten av planområdet er en gravrøys (ID111578) fra bronsealder/jernalder som ligger 700 m nordvest for planområdet, på vestsiden av Glomma og med utsikt ut over elven. Nyere tids kulturminner Det er tidligere registrert en rydningsrøyslokalitet, ID ca. 300 m nord for planområdet. Denne er vurdert til nyere tid og ikke fredet. Ellers er kraftverket ved Rånåsfoss og dertil hørende bro og bygninger statlig listeført under ID og ID i Askeladden. 8

9 Rån å s f o s s O lb e r g 1 o g 2 o g Kr o k e n Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, stenstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som stenansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter stenalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Undersøkelsen fant sted i løpet av noen uker i oktober og november De første dagene ble brukt til å gå over området. Det er mye berg og våtmarksområder innenfor reguleringsområdet. Det ble prøvestukket der det var potensiale for stenalder samt for å lete etter dyrkningsspor. Innmåling ble foretatt med GPS på telefonen. 9

10 Figur 3: Oversiktskart med fun og prøvestikk markert. Funn Det ble gjort funn av kulturminner på fire områder innenfor reguleringsplanen i form av stengjerder, rydningsrøyser og dyrkningslag. To av gjerdene ligger langs eiendomsgrenser, og har nok fungert som grensegjerder. Det meste ble vurdert til nyere tid, men det ble tatt ut en kullprøve fra et dyrkningslag sørvest i området (ID231952). Denne viste seg å være fra yngre jernalder. 10

11 Rån å s f o s s O lb e r g 1 o g 2 o g Kr o k e n ID Dyrkningsspor fra yngre jernalder på Svarstad gbnr. 118/1,5 Figur 4: Kart med oversikt over dyrkningslaget med prøvestikk. I et område med et større og flere mindre masseuttak, ble det avdekket dyrkningslag i et prøvestikk. Ved rensing av profiler i flere av uttakene samt prøvestikking, ble flaten avgrenset. Det store uttaket har antageligvis fjerne mye av dyrkningsflaten. I dag er det et tjern i bunnen av dette uttaket som er merket av på kart. Beskrivelse Dyrknigslaget er ca. 20 cm tykt og består av en gråbrun, sandholdig masse med kullspetter over brunorange morenemasse. Fra bunnen av dyrkningslaget i et prøvestikk ble det tatt ut en kullprøve. Fra denne ble 25 biter vedartsbestemt til 7 Betula (bjørk) og 18 Pinus (furu). Bjørken ble sendt til BETA for datering. Dyrkningslaget ble datert til yngre jernalder, e.kr. 11

12 Foto 2: Renset profil i masseuttak som viser dyrkningslag. Spaden i bakgrunnen står i prøvestikket hvor kullprøven ble tatt. Mot sør. Figur 5: Skisse av prøvestikket hvorfra kullprøven ble tatt. 12

13 Rån å s f o s s O lb e r g 1 o g 2 o g Kr o k e n ID Grensegjerde fra nyere tid på Svarstad gbnr. 118/1,5 og søndre Krogen gbnr. 118/6 Figur 6: Kart som markerer grensegjerdet ID På eiendomsgrensen mellom Svarstad (gbnr. 118/5) og søndre Krogen (gbnr. 118/6), ble det registrert et stengjerde som antageligvis har fungert som grensegjerde mellom eiendommene. På vestsiden av gjerdet, på Krogensiden utenfor planområdet, ligger det en gjengrodd kjerrevei som går til Krogen. Stengjerdet er ca. 0,8 m bredt og 0,4 m høyt. 13

14 Foto 3: Grensegjerdet mellom gbnr. 118/6 Krogen og gbnr. 118/1,5 Svarstad. Mot sør. Foto 4: Grensegjerdet sett mot nord nordvest. 14

15 Rån å s f o s s O lb e r g 1 o g 2 o g Kr o k e n ID Dyrkningsspor fra nyere tid på nordre Krogen gbnr. 118/7 og Svarstad gbnr. 118/2 Figur 7: Kart som viser rydningsrøysene og grensegjerdet på ID På nordre Krogen 118/7 ble det registrert to rydningsrøyser og et stengjerde som antageligvis er grensegjerde mellom nordre Krogen (gbnr 118/7) og Svarstad (gbnr 118/2). Funnene av disse røysene tyder på at dyrkningsflaten som er markert som en gul flekk på kartet nok har strukket seg helt til eiendomsgrensen tidligere. 15

16 ID Rydningsrøys Foto 5: Rydningsrøys ID sett mot sørvest. Rydningsrøysen består av rundkamp og bruddsten på opptil 80 cm. Røysen er 1,6 m N-S, 2 m Ø-V og 0,2 m høy. ID Rydningsrøys Foto 6: Rydningsrøys ID sett mot sør sørøst. Rydningsrøys bestående av hodestore sten. Røysen er overgrodd av en stor gran og stenene stikker opp mellom røttene. Røysen er ca. 1 m Ø-V, 0,7 m N-S og 0,3 m høy. 16

17 Rån å s f o s s O lb e r g 1 o g 2 o g Kr o k e n ID Grensegjerde Foto 7: Grensegjerde ID sett mot sør. Sørøst-nordvestorientert stengjerde. Det ligger på eiendomsgrensen mellom gbnr. 118/7 og gbnr. 118/2 og er antageligvis grensegjerde mellom disse to eiendommene. Gjerdet avgrenser den opprinnelige dyrkningsflaten mot vest. Søndre del av gjerdet er kjørt over av en skogsmaskin. Gjerdet varierer i bredde, men er ca. 1,5 m bredt. Det består av bruddsten og er opp til 0,7 m høyt. I søndre del av gjerdet er det piggtrådrester. 17

18 ID Dyrkningsspor fra nyere tid på Krokskogen gbnr. 118/90 Figur 8: Kart over lokalitet ID Lokaliteten består av en inngjerdet dyrkningsflate. Stengjerdet omslutter dyrkningsflaten i vest, sør og øst. I nord avgrenses lokaliteten av eiendomsgrensen mellom Svarstad (gbnr. 118/2) og Krokskogen (gbnr. 118/90). Et prøvestikk på flaten avdekket dyrkningslag, mens et rett på utsiden av gjerdet i øst viste at det her ikke var blitt dyrket. På flaten var det også et masseuttak, og et stykke av kanten ble renset for å få frem dyrkningslaget. Stengjerdet som omslutter flaten er ca. 1,5 m bredt og ca. 0,5 m høyt. 18

19 Rån å s f o s s O lb e r g 1 o g 2 o g Kr o k e n Foto 8: Opprenset profil i masseuttak som viser dyrkningslag. Spaden ligger på stengjerdet i bakgrunnen. Mot nordøst. Foto 9: Stengjerdet som omslutter dyrkningsflaten. Mot vest. Det ble bestemt å forsøke å ta ut en kullprøve fra en åkerrein nord på flaten. Ved graving gjennom denne ble det i midlertid funnet inklusjoner av leire i jordmassene samt tegl. Det ble da konkludert med at lokaliteten var fra nyere tid og ikke fredet. 19

20 Foto 10: Prøvestikk med tegl og leireinklusjoner. Foto 11: Prøvestikket med tegl tatt rett nord for masseuttaket. Profilet fra foto 8 ligger i massuttaksskanten bak prøvestikket. Mot sør sørøst. 20

21 Rån å s f o s s O lb e r g 1 o g 2 o g Kr o k e n Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet en lokalitet fra yngre jernalder (ID231952) og tre lokaliteter fra nyere tid (ID236002, og ). Lokalitetene bestod av jordbruksspor og stengjerder. 21

22 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 201 6/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Dy rk ningsspor Periode Yngr e jerna lde r Datering FK cal AD og cal AD Dateringsmetode Radi ologisk Antall positive prø vestikk 1 Lok større lse (m 2) 525, 41 m 2 (10 91,35 m 2 med sikringsson e) J ordsmonn Mo re ne Fotoliste Foto 1: Flyfoto over planområdet med plangrensen markert med rødt Foto 2: Renset profil i masseuttak som viser dyrkningslag. Spaden i bakgrunnen står i prøvestikket hvor kullprøven ble tatt. Mot sør Foto 3: Grensegjerdet mellom gbnr. 118/6 Krogen og gbnr. 118/1,5 Svarstad. Mot sør...14 Foto 4: Grensegjerdet sett mot nord nordvest Foto 5: Rydningsrøys ID sett mot sørvest Foto 6: Rydningsrøys ID sett mot sør sørøst Foto 7: Grensegjerde ID sett mot sør...17 Foto 8: Opprenset profil i masseuttak som viser dyrkningslag. Spaden ligger på stengjerdet i bakgrunnen. Mot nordøst Foto 9: Stengjerdet som omslutter dyrkningsflaten. Mot vest Foto 10: Prøvestikk med tegl og leireinklusjoner...20 Foto 11: Prøvestikket med tegl tatt rett nord for masseuttaket. Profilet fra foto 8 ligger i massuttaksskanten bak prøvestikket. Mot sør sørøst Kartliste Figur 1: Milekart fra 1805 som viser Sannæs og nordre og søndre Krogen Figur 2: Oversiktskart som viser registreringsområdet og tidligere registrerte funn i området. 8 Figur 3: Oversiktskart med fun og prøvestikk markert Figur 4: Kart med oversikt over dyrkningslaget med prøvestikk Figur 5: Skisse av prøvestikket hvorfa kullprøven ble tatt Figur 6: Kart som markerer grensegjerdet ID Figur 7: Kart som viser rydningsrøysene og grensegjerdet på ID Figur 8: Kart over lokalitet ID

23 Rån å s f o s s O lb e r g 1 o g 2 o g Kr o k e n Kullprøveliste ID-nr. Type KPnr. Anlegg/kontekst Dybde Dato /sign Dy rk ningslag 1 Prøvestikk cm / MBK Vedart 7 Betula 18 Pinus Datering cal AD og cal AD Naturvitenskaplige prøver, resultater 23

24 24