Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / f e b r u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete og nyere tids kulturminner D e t a l j r e g u l e r i n g f o r g r ø n n s t r u k t u r o m r å d e p å L a n g m y r a J e s s h e i m Ullensaker kommune M a r i a n n e B u g g e K r æ m e r Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 2018/8516 DETALJREGULERING AV GRØNNSTRUKTUROMRÅDE PÅ LANGMYRA JESSHEIM ULLENSAKER BRUKSNR. OG NAVN 131 LANGELAND 1, 2, 151, 153 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER MARIANNE BUGGE KRÆMER 05. OG FORARBEID 3,5 MARIANNE BUGGE KRÆMER 20.09, 24.09, 28.09, , OG REGISTRERING 76,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG MARIANNE BUGGE KRÆMER 29.11, 17.01, OG ETTERARBEID 27,5 SUM 107,5 FUNN INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ID X FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. ID UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDARTSANALYSE 2 14 C-DATERING 2 2

3 L a n g m y r a, J e s s h e i m Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 5 Funnsammendrag... 5 Områdebeskrivelse... 5 Steds- og gårdsnavn... 9 Gårdsnavnsbeskrivelse... 9 Kulturminner i nærområdet Gjenstandsfunn METODE Overflateregistrering Prøvestikking LiDAR UNDERSØKELSEN FUNN ID Kullfremstillingsanlegg fra middelalder på Lange land gbnr. 131/ ID Tjærefremstillingsanlegg fra nyere tid på Langeland gbnr. 131/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Kart 1: Lokaliseringskart 4

5 L a n g m y r a, J e s s h e i m Innledning Bakgrunn for registrering av automatisk fredete kulturminner er detaljregulering av grønnstruktur på Langmyra, Jessheim i Ullensaker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver, jf. kulml 10. Registreringen ble gjennomført av Marianne Bugge Kræmer i perioden 20. september til 23. oktober Funnsammendrag ID-nr. 1 Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn Kullfrem s tillingsanlegg Autom atisk fred et 1 kullgrop Middel alder 131 Lan gel an d Tjærefrem s tillingsanlegg Ikke fredet 1 tjærem ile Ny er e tid 131 Langel an d Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 131 Lan gel an d 1 La ngel an d no rd re, 2 La n geland nor dr e og søndr e, 1 51, 15 3 Området består av et friluftsområde med bergknauser og myrlandskap. Det går turstier over hele området både merkede og skiltede stier, gjengrodde tråkk som dog er markert på økonomisk kartverk (ØK-kart), og stier og veifar som ikke er markert på kart. I deler av området er det skogsdrift. I flere av bergknausene er det mindre stenbrudd fra nyere tid, hvor det antageligvis er tatt ut sten til bruk på de lokale gårdene. Vegetasjonen består av plantet barskog på de tørre områdene, og løvtrær på de myrlendte områdene og i hugstfeltene. I større områder var det forholdsvis nyplantet, svært tett småfuru. En av stiene hadde navnet «soppstien», og det var mye sopp i området. Ellers bestod undervegetasjonen av lyng og mose. Deler av området ble registrert i 2017, 2 og det ble da ikke gjort funn av kulturminner innenfor planområdet. 1 ID-nr. i Riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» 2 Boon, C Registreringsrapport. Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. Det er fra før kjent ett automatisk fredet kulturminne innenfor planområdet. Omkjøringsvei Jessheim sørøst. Ullensaker kommune. Upublisert registreringsrapport. Akershus fylkeskommune 5

6 Foto 1: Langmyra sett mot nord. Foto 2: Eksempel på tett småfuru. Retning uviss. 6

7 L a n g m y r a, J e s s h e i m Foto 3: Oversiktsbilde tatt mot øst. Foto 4: Eksempel på hugstfelt med forholdsvis nyplantet furu og tett bjørkekratt, tatt mot vest. 7

8 Kart 1: Registreringsområdet markert med svart stiplet linje. Området som ble registrert i 2017 er markert med beige farve. 8

9 L a n g m y r a, J e s s h e i m Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh. 3 Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Den tradisjonelle gårdsnavnskronologien kan gi en grov tidfesting av bebyggelsens alder, 4 men i mange tilfeller kan det være eldre gårdsbosetning fra eldre jernalder eller bronsealder i området som ikke nødvendigvis har sammenheng med dagens gårder. Gårdsnavnsbeskrivelse Navnet Langeland kommer antageligvis av langstrakt jordvei. Gården er nevnt i middelaldermanuskriptet «Røde bok» 5 (RB) som er fra omkring Utdrag fra Rygh: b.2,s Langeland. Udt. la`ngłan. Langaland (nordre) RB Laglang (!) Langelandh NRJ. I 12. Lannglanndt St. 92. Langlandt Tangland (!) /1. Langeland Langaland, almindeligt Navn paa Vestlandet, sjeldent paa Østlandet og nordenfjelds; sigter vel til langstrakt Jordvei. 3 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett:: Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra omkring år

10 Kulturminner i nærområdet I området var det fra før kjent noen gravminner og et kokegropfelt fra jernalder i tillegg til en hel del løsfunn som stort sett også kan knyttes til jernalder. Kart 2: Oversiktskart over registreringsområdet og kulturminner i nærområdet. ID-nr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vh aug (fjern et) J erna lde r 117/ 7 Gys tad, 117/ 45 Bråten Bosetningaktivitetsom råd e J erna lde r 117/52 Renskog, 117/72 Støvne r Gra vh aug J erna lde r 117/ 7 Gys tad, 117/ 45 Bråten Funnsted. Slag g og fra gm ent av jer n Funnsted. Et lite om råde med s predt skjørbr ent s ten Funnsted. Di ve rs e løsfunn i åkere n Funnsted. Fragm ent av br yne Bosetningaktivitetsom råd e 900 m 830 m 980 m Uviss tid 131 Lan gel an d 785 m Uviss tid 131 Lan gel an d 770 m Uviss tid 132/ 13 Døl ivamm en 460 m Uviss tid 131 Lan gel an d 610 m Etterref orm atorisk tid 117/ m Kokegr opl okalitet J erna lde r 131 Lan gel an d 550 m Tabell 1: Tabellen viser kulturminnelokaliteter nær planområdet som er kartfestet i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. 10

11 L a n g m y r a, J e s s h e i m Gjenstandsfunn Arkeologiske gjenstander fra området oppbevares på Kulturhistorisk museum i Oslo. Følgende gjenstander er funnet på matrikkelgården Langeland: C-nr. 6 Bes krivelse Det ba ge rs te Styk k e af en stor Stenø xe med Skafthul, som efter den be va re de Dels Form maa antages at have lignet [Rygh fig.28] NO. 28. Styk k et er maaske gaaet itu ve d Boringe n, da Hull et ikke er udb oret til jevn Vidd e. F. paa Lan gel an d i Ho vi n Sog n, Ullensaker Pgd., Akers hus Am t; Gave fra Ch ristian Stub Fragm ent av slitt br yn e. Størs te mål 9,8 x 3,4 cm., tyk k else fallen de fra 1,6 til 0,6 cm. Ove rflat efun n fra reg istre ri nge ne for k ulturm innep rosjekt Gard erm oen. Uviss tid C C Funn f ra LA NGELAND ( 131/1), UL LENSAKER K., AKERSHUS. Ol dsaksam lingens Gar de rm oprosjekt Innb. i top. ark. v/zanette Tsigar idas. Rapp ort om m akrofossilanal ys er v/eli - Chr istine Solt ve dt K onfere r Hel liksen Bosetningsspor f ra bro nsealde r, jern alder og middelalde r i form av to kokegr ope r, 10 s tolpeh ull, 7 mulige stol pe hull og to "bre nni ngsg rop er " med kera m ikkfunn. Tabell 2: Tabell med beskrivelse av funn innlevert til Kulturhistorisk museum. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, stenstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 m lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter stenalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Det blir gravd ca. 40 x 40 cm store hull med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir vann- eller tørrsåldet i 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente ben, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. 6 C-nr. i universitetsmuseenes elektroniske gjenstandsdatabase 11

12 LiDAR I forkant av prosjektet ble området studert på kart utarbeidet fra flybåren laserskanning av området (LiDAR). Resultatene fra flybåren laserskanning gir muligheten til å lage kart der terrengformasjoner som høyder og groper fremtrer tydelig. Disse kan være gravhauger, kullgroper, tjæremiler, kullmiler, kullgroper, hulveier mm. Kartene viser imidlertid ikke med sikkerhet hva terrengformasjonene er og de må derfor også sjekkes i felt. Undersøkelsen Undersøkelsen fant sted i løpet av noen uker i september og oktober Været var stort sett bra, men det var også noen regnværsdager. Undersøkelsen ble utført ved å gå systematisk over hele området etter kompasskurser, samt prøvestikke på områder som så interessante ut. Funnene ble målt inn med CPOS-GPS med en nøyaktighet på mellom 1 cm og 0,5 m. Innmålingene ble korrigert opp mot LiDAR. Funn I tillegg til flere stenbrudd med dynamittfurer som ikke ble vurdert til å være spesielt gamle, og gjengrodde stier, ble det funnet en kullgrop, 7 ID244351, og en tjæremile, ID Kullgroper er som regel fra yngre jernalder middelalder, og tjæremiler kan være førreformatoriske. Det ble tatt ut kullprøver fra prøvestikk i begge anleggene. Dateringene viste at kullgropen er fra tidlig middelalder, mens tjæremilen er fra etterreformatorisk tid, og ikke fredet. Dateringsresultatene fra lokalitetene. De kalibrerte dateringene ligger mellom 1040 e.kr og etter 1950 e.kr

13 L a n g m y r a, J e s s h e i m Foto 5: Moderne stenuttak (stenbrudd 1 på kart 3) med dynamittfure nord i planområdet ved Algarheim skole. Nærbilde av dynamittfuren til venstre og oversiktsbilde til høyre. Bildene er tatt mot nord. Foto 6: Stenbrudd 2 sør i planområdet på vestsiden av starten på Langmyra. Bildene er tatt mot øst. 13

14 Stenbrudd 1 Tjæremile Stenbrudd 2 Kullgrop Kart 3: Oversikt over planområdet med prøvestikk og funn. ØK-kart er lagt oppå basiskartet. 14

15 L a n g m y r a, J e s s h e i m Stenbrudd 2 Kart 4: Oversiktskart med kullgrop ID og tjæremile ID ID Kullfremstillingsanlegg fra middelalder på Langeland gbnr. 131/153. Sør i planområdet og rett på østsiden av sørenden av Langmyra, ble det funnet en kullgrop. Kullgropen ligger i stikrysset der «soppstien» tar av nordover fra blåmerket sti. «Soppstien» går kant i kant med østre siden av gropen. Akkurat her er stien ikke markert på Geodatas kart eller ØK-kart. Den er derfor tegnet inn for hånd på kartet i ArcMap og det er brukt markering «veifar» for å illustrere den. Kullgropen er bevokst med blandet løvtrær og en del smågran. Undervegetasjonen består av blåbærlyng og bregner. Kullgropen er kvadratisk i formen med voll i vest mot myren. Nordover stiger terrenget. Stien over østre kant kan ha slitt ned en eventuell voll her, og det var heller ikke tegn til voll i sør. Det ble gravd et prøvestikk inn mot nordre kant av gropen. Denne viste en klar kullrand på ca. 5 cm tykkelse ca. 5 cm under torven. Det ble tatt ut en kullprøve fra kullaget, KP 1. Denne ble sendt inn til vedartsundersøkelse. 40 biter ble bestemt og alle var Pinus (furu). Kullprøven ble sendt videre til Beta for 14 C-datering, og den ble datert til tidlig middelalder, e.kr. Mål: Ytre mål: 4,5 m i diameter. Indre mål: 3 m i diameter. Bunn: 2 m i diameter. Dybde: 0,5 m. 15

16 Foto 7: Venstre: Prøvestikket i kullgrop ID tatt mot vest. Høyre: Oversikt over kullgropen med prøvestikket tatt mot nordvest. Foto 8: Kullgrop ID i stiskillet, tatt mot vest. 16

17 L a n g m y r a, J e s s h e i m Kart 5: Oversiktskart over kullgrop ID med LiDAR multiskyggerelieff. "Soppstien" er tegnet inn som "veifar." ID Tjærefremstillingsanlegg fra nyere tid på Langeland gbnr. 131/153 Videre nordover langs «soppstien» ble det funnet en tjæremile rett øst for stien. Milen er godt synlig på LiDAR. Den er bygd opp av sand og ligger inn mot et høydedrag i sør. Tjærerennen er orientert slik at tjæren har rent nordover i hellende terrenge. Tjæremilen er bevokst med tett løvskogskratt som er beitet av elg. Den er nesten ikke mulig å oppdage fra stien selv om stien nesten sneier kanten av milen. Det vokser også noen smågran på milen, og i søndre kant står det store grantrær. Det ble gravd et prøvestikk inn mot milegropens søndre kant. Dette viste et profil med 3 cm torv, 15 cm sterkt kullblandet sand, 5 cm kullag, 3-5 cm bjørkeneverlag, 3-5 cm kullag (ikke i hele stikket) og 3 cm rødbrent sand over undergrunnen som består av gul sand. Det ble tatt ut en kullprøve fra bunnen av kullaget og neverlaget, KP biter ble vedartsbestemt til 22 bark/never og 18 Pinus (furu). Neveren ble sendt inn til Beta for datering, og ble datert til en bruksfase mellom 1526 og etter Tjæremilen er dermed fra nyere tid, og ikke fredet. 17

18 Mål: Diameter: ca. 14 m. Høyde: 1,5 m. Indre mål: 7,7 m. Bunn milegrop: 3 m. Dybde milegrop: 1,2 m. Tjæregrøft: Lengde: 7 m. Bredde: Topp 4 m, bunn 0,4 m, dybde: 1,2 m. Foto 9: Prøvestikk i milegropen i tjæremile ID viste tydelig hvordan milen var bygd opp med et neverlag i bunnen. Bildet er tatt mot sør. 18

19 L a n g m y r a, J e s s h e i m Foto 10: Oversiktsbilde over tjæremilen ID tatt mot sør. Det elgbeitede løvkrattet skjuler tjæremilen svært godt fra stien. Kart 6: LiDAR multiskyggerelieff over tjæremile ID

20 Konklusjon I forbindelse med registrering av grønnstrukturområdet på Langmyra ved Jessheim i Ullensaker kommune, ble det funnet en kullgrop fra tidlig middelalder, ID244351, og en tjæremile fra etterreformatorisk tid, ID Kullgropen er et automatisk fredet kulturminne, mens tjæremilen er etterreformatorisk, og dermed ikke fredet. Det ble i tillegg observert spor etter stenuttak fra nyere tid, noe som forteller litt om utmarksområdets nære historien. 20

21 L a n g m y r a, J e s s h e i m Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 201 8/85 16 Askeladde n ID -nr Typ e lokalitet Kullfrem s tillingsanlegg Periode Middel alder Datering FK 890 ± 30 BP ( e. Kr.) Dateringsmetode Radi ologisk Antall positive prø vestikk 1 Lok større lse (m 2) 28,31 Antall fun n 1 kullgrop J ordsmonn Sandu nd er gr unn Fors tyrr elser Sti Fotoliste Foto 1: Langmyra sett mot nord Foto 2: Eksempel på tett småfuru. Retning uviss Foto 3: Oversiktsbilde tatt mot øst Foto 4: Eksempel på hugstfelt med forholdsvis nyplantet furu og tett bjørkekratt, tatt mot vest Foto 5: Moderne stenuttak (stenbrudd 1 på kart 3) med dynamittfure nord i planområdet ved Algarheim skole. Nærbilde av dynamittfuren til venstre og oversiktsbilde til høyre. Bildene er tatt mot nord Foto 6: Stenbrudd 2 sør i planområdet på vestsiden av starten på Langmyra. Bildene er tatt mot øst Foto 7: Venstre: Prøvestikket i kullgrop ID tatt mot vest. Høyre: Oversikt over kullgropen med prøvestikket tatt mot nordvest Foto 8: Kullgrop ID i stiskillet, tatt mot vest Foto 9: Prøvestikk i milegropen i tjæremile ID viste tydelig hvordan milen var bygd opp med et neverlag i bunnen. Bildet er tatt mot sør Foto 10: Oversiktsbilde over tjæremilen ID tatt mot sør. Det elgbeitede løvkrattet skjuler tjæremilen svært godt fra stien Kartliste Kart 1: Registreringsområdet markert med svart stiplet linje. Området som ble registrert i 2017 er markert med beige farve Kart 2: Oversiktskart over registreringsområdet og kulturminner i nærområdet Kart 3: Oversikt over planområdet med prøvestikk og funn. ØK-kart er lagt oppå basiskartet Kart 4: Oversiktskart med kullgrop ID og tjæremile ID Kart 5: Oversiktskart over kullgrop ID med LiDAR multiskyggerelieff. "Soppstien" er tegnet inn som "veifar."...17 Kart 6: LiDAR multiskyggerelieff over tjæremile ID

22 Kullprøveliste ID-nr Konteks t KP-nr Funnt yp e Vedar t Dat ering Kalibre rt Bet anr Prøvestikk. 10 cm dypt 1 Kullgr op 40 Pinus (fur u) 890 ± 30 BP c al AD Beta Prøvestikk cm dypt 2 Tjærem ile 22 bark / never 18 Pinus (fur u) 240 ± 30 BP Post c al AD Beta Naturvitenskaplige prøver, resultater 22

23 L a n g m y r a, J e s s h e i m 23

24 24