Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r 1 3 / jan u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. R e g u l e r i n g s p l a n Moe- S m e d s t u e n - N y g å r d Nannestad kommune L i n n T. L i e n g A n d r e a d a k i s Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 13/50338 REGULERINGSPLAN - MOE-SMEDSTUEN-NYGÅRD - BYGDEMUSEET OG ALLEE N NANNESTAD KOMMUNE ASH ARKITEKTER BRUKSNR. OG NAVN 7 MO 11 NYGÅRD 27 NAN NESTAD PRESTEG ÅRD ( SKEFILLSTAD) 28 MO SØNDRE 461 NANNESTAD PRESTE GÅRD 501 NANNESTAD PRESTE GÅRD UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LINN TRUDE LIENG AND READAKIS , FELTARBEID 30,50 MARIANNE JOHANSSON FELTARBEID 8,25 PIA SKIPPER LØKEN INNMÅLING 2,00 LINN TRUDE LIENG AND READAKIS ETTERARBEID 20,00 SUM 60,75 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER , FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD , NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 3 2

3 M o e - Sm e d s t u e n - Nyg å r d Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på den berørte gården... 6 METODE... 7 Maskinell sjakting... 7 UNDERSØKELSEN... 7 FUNN... 8 Idnr Aktivitetsområde fra yngre jernalder på Nannestad prestegård gbnr. 27/ Idnr Aktivitetsområde fra eldre/yngre jernalder på Nannestad prestegård gbnr. 27/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Kullprøveliste Naturvitenskapelige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er reguleringsplan på Nannestad prestegård gbnr. 27/7, 11, 28, 461 og 501 i Nannestad kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeologene Marianne Johansson og Linn Trude Lieng Andreadakis i perioden Det gjøres oppmerksom på at id.nr og er utgravd ved utvidet registrering. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Bosetningsaktivitet s s po r Bosetningsaktivitetsspo r Autom atisk fred et Autom atisk fred et 1 kokegr op Yngr e jernalde r 27 Nan nestad prestegå rd 1 pr oduksjons - gro p Eldre/ yn gr e jer nalder 27 Nan nestad prestegå rd Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 27 Nann estad prestegå rd 7 Mo 11 N yg år d 28 Mo sønd re 461 Nan nestad pr esteg år d 501 Nan nestad pr esteg år d Planområdet ligger midt i Nannestad sentrum, og omfatter Nannestadteiet som avgrenses av Teiealleen i nordvest og Smedstuvegen i sørøst. I tillegg kommer jordet beliggende sør for krysset mellom Teiealleen og Smedstuvegen. Planområdet ligger ca. 800 meter nordøst for Nannestad kirke, og ca. 300 meter nordøst for Nannestad kommunehus. 4

5 M o e - Sm e d s t u e n - Nyg å r d Kart 1: Planområdets beliggenhet. Kartutsnittet er markert med rødt. Foto 1: Oversiktsbilde over Nannestadteiet. Bildet er tatt mot sørøst. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnebeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Nannestad prestegård het i følge Rygh 1 opprinnelig Skefillstad. Gårdsnavnet er nevnt i en rekke skriftlige kilder, første gang så tidlig som 1326 (Diplomatarium Norvegicum). Skefillstad er et sammensatt navn, og første ledd kommer av det islandske mannsnavnet Skefill. Det siste leddet -stad kommer fra gammelnorsk -staðir og betyr sted eller bosted, og navnet har vært i bruk siden yngre jernalder. 2 Utdrag fra Rygh: 27. Nannestad Præstegaard. a Skiæuilstadum DN. XI 20, 1326 a Skeuuylstadum DN. I 198, 1337 a Skæflustadum DN. VIII 237, 1369 Skiefuilstader (Akk.) RB i Skæuilsstadhum (nordre) RB a Skeifuilstadum DN. IV 533, 1402 a Skœfuilstadum DN. IV , a Skeuilstadom DN. V 343, 1413 a Skiwiulstadom DN. V 368, 1418(trykt efter Afskrift fra 1458). Skefilsstaðir, af et gammelt Mandsnavn Skefill, der alene kan paavises baaret af et Par Mænd paa Island, den ene en Landnamsmand («>Landn ). Kan med Sikkerhed blot gjenkjendes i dette Gaardnavn; ved nogle andre kan det være tvivlsomt, om de skrive sig fra dette, eller fra et andet uddød Navn Skeifr, eller en Sideform deraf, Skeifi (jfr. Bd. I S. 4). Tidligere funn på den berørte gården Det er tidligere registrert flere kulturminner nær tiltaksområdet. Det er blant annet funnet flere gravminner ved Nannestad prestegård (ID3072 og ID70669), samt ett gravminne like nord for planområdet, i Teigebyen (ID39353). På prestegården er det også registrert bosetningsspor fra jernalder (ID13936). Ved idrettsplassen på Nannestad, omlag 350 meter øst for planområdet, utførte Kulturhistorisk museum i 2004 utgravninger av et bosetningsområde fra jernalder (ID54786). 1 Rygh, Oluf (1898b). Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 2: Akershus Amt. Fabritius, Kristiania, side Harsson, Margit (2002). Gardsnamn som kjelde i bygdehistoria, I: Knut Sprauten (red.), Å kallast med sitt rette namn, s Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 6

7 M o e - Sm e d s t u e n - Nyg å r d Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Kart 2: Planområdet med sjakter. Funn ble gjort i de to sørligste sjaktene. Undersøkelsen Registreringen fant sted i løpet av en uke i november Det ble gravd sjakter på selve Nannestadteiet, nordøst for kolonialbutikken, og sør for krysset mellom Teiealleen 7

8 Smedstuvegen. Det ble totalt gravd ni sjakter. Det ble gjort funn i sjakt 4 og sjakt 5 som ble gravd på den sørligste delen av planområdet, på bruket Nygård. Kart 3: Funn av kokegrop i sjakt 4 og produksjonsgrop i sjakt 5. Funn Det ble gjort funn av en kokegrop og en produksjonsgrop med ukjent funksjon innenfor planområdet. Dateringsresultatene viser at lokalitetene har vært i bruk i overgangen mellom eldre og yngre jernalder, fra folkevandringstid til merovingertid. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] P1 1460±30BP P3 1520±30BP P6 1520±30BP CalBC/CalAD 200CalAD 400CalAD 600CalAD 800CalAD Calibrated date 8

9 M o e - Sm e d s t u e n - Nyg å r d Dateringsresultatene fra funn på lokalitetene. De kalibrerte dateringene ligger mellom 430 e. Kr og 650 e. Kr. Idnr Aktivitetsområde fra yngre jernalder på Nannestad prestegård gbnr. 27/11 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i dyrket mark like nord for fjøset på gbnr. 49/5, øst for Eker skole og Teiealleen. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet på lokaliteten i folkevandringstid: Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] P1 1460±30BP 200CalAD 400CalAD 600CalAD 800CalAD Calibrated date Avgrensning Lokaliteten ligger i vestre ende av sjakt 4, og avgrenses av de to strukturene som ble funnet. Lokaliteten er 17 m 2. Stratigrafi Tykkelsen på matjorden er ca cm. Undergrunnen består av grågul siltholdig sand med noe jernutfelling. 9

10 Kart 4: Lokalitet med kokegrop S1 og S2. Strukturer/funn: S1 Kokegrop Mål: 140 cm i diameter. Rund form. Kokegropen består av brunsvart siltholdig sand, kull og noen skjørbrente steiner. Strukturen har klar avgrensning, og er tydelig mot grågul siltholdig sand undergrunn. Kokegropen grenser til gropen S2 i plan. Det er mange jordrotteganger og steinopptrekk rundt strukturen. Ved snitting viser det seg at S1 ikke grenser til S2 i profil slik det så ut til i plan. Strukturen er 110 cm i diameter i profil, og 30 cm dyp. Bunnen er flat, sidene er rette og avrundede mot bunnen. Strukturens øverste 2-8 cm består av mørk brun siltholdig sand og humus, og er antakeligvis nedpløyd matjord. Ellers består kokegropen av svart kullholdig og siltholdig sand med en god del skjørbrent stein. Kokegropen er noe forstyrret av jordrotteganger. Kullprøve P1 ble tatt ut av strukturen i profil. 10

11 M o e - Sm e d s t u e n - Nyg å r d Foto 2: Kokegrop S1 (høyre) og kokegrop S2 (venstre) i plan. Bildet er tatt mot sørvest. Foto 3: Kokegrop S1 (høyre) og kokegrop S2 (venstre) i plan. Bildet er tatt mot sørvest. 11

12 Kart 5: Profiltegning av S1. S2 Kokegrop/grop Mål: 100 cm i diameter. Rund form. Gropen består av brunsvart siltholdig sand og kull. Strukturen har klar avgrensning, og er tydelig mot grågul siltholdig sand undergrunn. Gropen grenser til kokegropen S1 i plan. Det er mange jordrotteganger og steinopptrekk i nærheten av strukturen. Ved snitting viser det seg at S2 ikke grenser til S1 i profil slik det så ut til i plan. Strukturen er 84 cm i diameter i profil, og mellom 12 og 17 cm dyp. Bunnen er ujevnt avrundet, sidene er skrå og avrundede. Gropen består av svart siltholdig humus med kull og skjørbrent stein. I bunnen av strukturen er det et ca. 4 cm tykt kullag. Over dette laget ligger en halv teglstein, og det ser ut til at gropen kan ha blitt forstyrret av pløying. Kullprøve P2 ble tatt ut av strukturen i profil. Datering Det ble tatt ut kullprøver fra begge strukturene. Kullprøven fra S1 ble tatt ut fra en sikker kontekst, med god avstand til nedpløyde masser, og denne ble sendt til både vedartsanalyse og 14 C-analyse. Kullprøve P1 inneholdt trevirke fra Betula (bjørk). Prøven tatt ut fra S2 ble vurdert som usikker da moderne matjord og en teglstein har blitt pløyd ned i strukturen, og denne prøven ble derfor ikke vurdert. Grunnet beliggenhet er det grunn til å tro at dateringen av S2 ville sammenfalt med S1. Aktiviteten på lokaliteten dateres med 95 % sannsynlighet til mellom 550 og 650 e.kr., altså første halvdel av merovingertiden. 12

13 M o e - Sm e d s t u e n - Nyg å r d Idnr Aktivitetsområde fra eldre/yngre jernalder på Nannestad prestegård gbnr. 27/11 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i dyrket mark like nord for fjøset på gbnr. 49/5, øst for Eker skole og Teiealleen. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet på lokaliteten i overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid: Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] P3 1520±30BP P6 1520±30BP 100CalAD 200CalAD 300CalAD 400CalAD 500CalAD 600CalAD 700CalAD 800CalAD Calibrated date Kart 6: Lokalitet med gropen S8. 13

14 Avgrensning Lokaliteten ligger noe øst for midten av sjakt 5, og avgrenses av strukturen som ble funnet. Lokaliteten er 16 m 2. Stratigrafi Tykkelsen på matjorden er ca cm. Undergrunnen består av grågul siltholdig sand med noe jernutfelling. Strukturer/funn: F8 Grop med kanal Mål: 125 cm i diameter, rund form. Kanalen er ca. 220 x 50 cm. Gropen består av en tilnærmet rund del og en avlang kanal. Selve gropen består av rødbrun sandholdig silt med kullbiter, med en bred og kraftig kullrand langs kanten. Denne kullranden består av svart sandholdig silt og kullbiter. Kanalen består av grå sandholdig silt med kullspetter, og den har kullrand med et gråhvitt utvaskingslag rundt. Kanalen tangerer gropen på gropens nordvestre side. Strukturen har nokså klar avgrensning, og er tydelig mot grågul siltholdig sand undergrunn. Strukturen er noe forstyrret av jordrotteganger. I profil er gropen 114 cm i diameter, og 46 cm dyp. Gropen har avrundet bunn og avrundede sider. Fyllet i strukturen består av svart sandholdig silt, med noen varmepåvirkede stein. Fra fyllet i gropen ble det tatt ut kullprøver P3 og P6, hvor bare P3 ble analysert. Strukturen ble også gått over med magnet for å søke etter smieavfall, noe som ikke ga resultater. Ved snitting av strukturen ble det tydelig at kanalen stratigrafisk sett kommer før selve gropen. Kanalen er grunn i profil, bare ca. 10 cm på det dypeste, og består av lys grå silt med kullrand, og kullranden har igjen en rand av lys gråhvit silt. Kullprøve P4 ble tatt ut av fyllet fra kanalen, men den ble nedprioritert for videre analyse. Ved snitting ble det også tydelig at de rødbrune sandholdige siltmassene som var synlige i plan, er masser som ser ut til å være fyll i et kutt i toppen av strukturen. I profil er dette kuttet 58 cm bredt og 15 cm dypt, og det har skrå sider og avrundet bunn. Fra dette laget ble kullprøve P6 tatt ut og send til analyser. Ut fra gropens oppbygning er det ikke mulig å sikkert fastslå hvilken funksjon den har hatt. Gropen kan ha vært brukt til en type produksjon, og kan ligne på enten en overpløyd tjæremile eller kullgrop. 14

15 M o e - Sm e d s t u e n - Nyg å r d Foto 4: Grop S8 med mulig luftekanal i plan. Bildet er tatt mot sørøst. Foto 5: Grop S8 i profil. Bildet er tatt mot sørvest. 15

16 Foto 6: Kanalen til grop S8 i profil. Bildet er tatt mot nordøst. Kart 7: Profiltegning av S8 16

17 M o e - Sm e d s t u e n - Nyg å r d Datering Kullprøvene ble tatt ut av sikre kontekster, og regnes for å ha god kvalitet for datering. Prøve P3 ble tatt ut fra selve gropen, og inneholdt trevirke fra både Betula (bjørk) og Pinus (furu). Prøven ble datert på Betula. 14 C-dateringene viser at gropen med 95 % sannsynlighet kan dateres til e.kr., e.kr. eller e.kr. Kullprøve P6 fra fyllet i overflaten av gropa inneholdt trevirke fra Betula (bjørk), Corylus (Hassel) og Pinus (furu). Også fra denne prøven ble Betula valgt for datering. Dateringene av P6 ble nøyaktig de samme som fra prøve P3, så både grop og kutt/fyll må ha blitt avsatt i en og samme prosess. Produksjonsgropen dateres altså til folkevandringstid, eller første halvdel av merovingertid. Konklusjon Innenfor planområdet ble det funnet to kokegroper datert til merovingertid, lokalitet Det ble også funnet en produksjonsgrop med ukjent funksjon datert til folkevandringstid eller første halvdel av merovingertid, lokalitet Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 13/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Aktivitetsspor Periode Yngr e jerna lde r Datering FK e.kr. Dateringsmetode 14 C Antall positive prø vestikk - Lok større lse (m 2) 17 m 2 Antall fun n 2 J ordsmonn Grå gul siltholdi g san d Fors tyrr elser - Funn dybd e cm Totalt sjaktet (%) 4 % (11 00 m 2 ) Registre ring FK Saksnumm er FK 13/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Aktivitetsspor Periode Eldre/ yn gr e jerna lde r Datering FK e.kr., e.k r., e.k r. Dateringsmetode 14 C Antall positive prø vestikk - Lok større lse (m 2) 16 m 2 Antall fun n 1 J ordsmonn Grå gul siltholdi g san d Fors tyrr elser - Funn dybd e cm Totalt sjaktet (%) 4 % (11 00 m 2 ) 17

18 Fotoliste Foto 1: Oversiktsbilde over Nannestadteiet. Bildet er tatt mot sørøst Foto 2: Kokegrop S1 (høyre) og kokegrop S2 (venstre) i plan. Bildet er tatt mot sørvest Foto 3: Kokegrop S1 (høyre) og kokegrop S2 (venstre) i plan. Bildet er tatt mot sørvest Foto 4: Grop S8 med mulig luftekanal i plan. Bildet er tatt mot sørøst Foto 5: Grop S8 i profil. Bildet er tatt mot sørvest Foto 6: Kanalen til grop S8 i profil. Bildet er tatt mot nordøst Kartliste Kart 1: Planområdets beliggenhet. Kartutsnittet er markert med rødt Kart 2: Planområdet med sjakter. Funn ble gjort i de to sørligste sjaktene Kart 3: Funn av kokegrop i sjakt 4 og produksjonsgrop i sjakt Kart 4: Lokalitet med kokegrop S1 og S Kart 5: Profiltegning av S Kart 6: Lokalitet med gropen S Kart 7: Profiltegning av S Kullprøveliste Prøve Struktur Plan/ Profil Vedartsanalyse Datering KP1 S1 Profil Betula AD (14 60 BP +/ - 30) KP2 S2 Profil - - KP3 S8 gro p Profil Betula, Pinus AD , AD , AD (15 20 BP+/ - 30) KP4 S8 grøft Profil - - KP5 (k assert) S8 gro p Profil - - KP6 S8 fyll i kutt Profil Betula, Cory lus, Pinus AD , AD , AD (15 20 BP+/ - 30) 18

19 M o e - Sm e d s t u e n - Nyg å r d Naturvitenskapelige prøver, resultater 19

20 20

21 M o e - Sm e d s t u e n - Nyg å r d 21

22 22

23 M o e - Sm e d s t u e n - Nyg å r d 23

24 24

25 M o e - Sm e d s t u e n - Nyg å r d 25

26 26