Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / j a n u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner VA- a n l e g g R i n g s b y v e g e n o g A r n e s t a d v e g e n Nes kommune M a r i a n n e B u g g e K r æ m e r Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 96 ARNESTAD 2017/19925 VA-ANLEGG RINGSBYVEGEN OG ARNESTADVEGEN NES BRUKSNR. OG NAVN 1 ARNESTAD NORDRE, 14 ARNESTAD ØSTRE, 19 SLETTUM, 20 LILLEBO, 21 SOLSTAD, 28 ÅNSTAD, 35 TILLEGG TIL ARNESTAD NORDRE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER MARIANNE BUGGE KRÆMER, CHRISTINE BOON 04.12, 13.12, OG FOR- OG ETTERARBEID 18,5 MARIANNE BUGGE KRÆMER FELTARBEID 16,5 CHRISTINE BOON FELTARBEID 4 SUM 39 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMAT ISK FREDETE KULTURMINNER X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD ID NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDARTSANALYSE 1 C14 1 2

3 VA- a n le g g R ing s b y v e g e n o g Arn e s t a d v e g e n Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Gjenstandsfunn... 8 METODE... 9 Maskinell sjakting... 9 UNDERSØKELSEN FUNN ID Kokegrop fra førromersk jernalder på Solvang under Arnestad gbnr. 96/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Plan og profiltegninger Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er VA-anlegg på Arnestad gbnr. 96/1 i Nes kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Marianne Bugge Kræmer og Christine Boon i perioden desember Det gjøres oppmerksom på at ID er utgravd ved utvidet registrering. Funnsammendrag ID-nr. 1 Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kokegr op Fjer net (Autom atisk fred et ) 1 kokegr op f.kr. 96 Arnestad Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 96 Arn estad 1 Arnestad no rd re, 14 Arne s tad østre, 19 Slettum, 20 Lillebo, 21 Solstad, 28 Ånstad, 35 Tilleg g til arnestad no rd re Området er et jordbrukslandskap og består av store gårder og spredt boligbebyggelse. Rett sør for planområdet er det en golfbane. I vest renner Vorma og Vormsund ligger litt over 1 km sør for planområdet. 1 ID-nr. i riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» 4

5 VA- a n le g g R ing s b y v e g e n o g Arn e s t a d v e g e n Foto 1: Oversiktsbilde mot Ringsbyvegen og Arnestad gård. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898) 2. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Navnet Arnestad er sammensatt av mannsnavnet Arni eller Ørn og stad. Stad-navn er en navnegruppe som gjerne er sammensatt med et mannsnavn, og det tenkes at det er navnet på han som ryddet gården. Disse gårdene er tradisjonelt tenkt å stamme fra vikingtid (Sandnes 1997: 34 3 ). Gården er nevnt i middelaldermanuskriptet «Røde bok 4» (RB) og i 1499 i Diplomatarium Norvegicum (DN). 5 Utdrag fra Rygh: b.2,s Arnestad. Udt. å`nnsta. i Arnastadom (søndre og nordre) RB Arnastader (mellem) RB Arnested DN. XIII 137, 1499 Arnnestadt St. 97 b Arnestadt /1. Ahnstad Arnstad Arnastaðir, af Mandsnavnet Arni (eller mulig Arnarstaðir, af Ǫrn). 2 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett:: 3 Sandnes, J. 1997: Gards- og andre bustadnamn. I: Norsk stadnamnleksikon. Redigert av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, s Det norske samlaget, Oslo. 4 Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra omkring år Diplomatorium Norvegicum er et verk som består av 22 bind med noe i overkant av brev fra norsk middelalder. Det er i dag søkbart på internett: 6

7 VA- a n le g g R ing s b y v e g e n o g Arn e s t a d v e g e n Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Figur 1: Kart med oversikt over arkeologiske lokaliteter og funn i området. Tiltaket ligger i et område med rik forhistorie. Det er tidligere registrert mange kulturminner her, og stedsnavn som Hovin og Arnestad tyder på at dette har vært et viktig område i forhistorisk tid. Automatisk fredete kulturminner ID-nr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vfelt Eldre jer nal de r 96 Arn estad 17 m Gra vh aug J erna lde r 96 Arn estad 30 m Kokegr op Førr eform atorisk tid 96 Arn estad 85 m Kokegr opfelt Eldre jer nal de r 96 Arn estad 94 m Kokegr opfelt Eldre jer nal de r 96 Arn estad 124 m Bosetningaktivitetsom råd e Kokegr op J erna lde r- m iddelalder Ildsted Tidlig m iddelalder J erna lde r 96 Arn estad 170 m 96 Arn estad 190 m 96 Arnestad 250 m Kokegr opfelt J erna lde r 96 Arn estad 360 m Kokegr opfelt Bronsealder - jer nalder Kokegr opfelt J erna lde r- m iddelalder 96 Arn estad 500 m 96 Arn estad 300 m 7

8 Kokegr op Eldre jer nal de r 96 Arn estad 175 m Kokegr op Eldre jer nal de r 90 Hovi n 215 m Kokegr opfelt Eldre jer nal de r 96 Arn estad 156 m Funnsted Stenalder 96 Arn estad 258 m Kokstensforekom s t J erna lde r- m iddelalder 90 Hovi n 440 m Hau g/grop lokalit et Naturd ann else 90 Hovi n 550 m Gjenstandsfunn C-nr. 6 Bes krivelse Illustra s jon Spydspids af Jern fra yngr e Jer nal de r, 24 cm. lang; smalt Blad med bue de Kanter og lang Fal. Blad ets størs te Bred de 3 c m. F. ved Pløini ng ove r en Ha ug paa Arnestad i Nes Pgd., Akers hus Am t; flere Oldsager s k ull e være frem k om ne der paa lign end e Maa de før. ( ) Liten sim pel skatfhulløks av gr å, kor net ber gart av form s om [Ryg h fig.32] R. 32. Syn es oppslept. Le ng de 10,5 c m, s tørs te bre dd e 5,6 cm. F. på Arne s tad (g nr. 96), Nes, Rom er ike. (Tidli ge re i Tro nhjem s Mus eum nr Se K. Ryg hs katalog, s. 77.) Gra vfun n fra yngr e jern alder. Arn estad (gn r. 96), Nes s. og pgd., Akers h us Tve egg et sve rd av jern fra yng re jer nal de r. Kling en, der har vært samm enbøyet, er brut t i 3 styk k er. Hjalt ene, 11, 5 og 8, 5 c m lange (k na ppe n mangler), er no enl un de av form som R. 489, dog er ned re hj alt litt k rumm et. Det er nå skutt opp til øvr e hj alt og fastrustet de r. De be va rte styk k e r av kli nge n m åler tilsamm en 53 cm Tve egg et sve rd av jer n fra yng re jer nal de r. Kling en brutt i 2 s tyk k er og ikke fullstendi g til stede. Tan ge n likeledes brutt, hvo r ve d øvre hj alt er blitt løst. Knappe n mangler og å her. Hjaltene av sam m e form s om på foregå en de nr., 11 og 7,7 cm lang e. De t o styk k er av kli nge n tilsamm en 50 cm lange, de n har vært sam m enbøyet Øks av jer n, av form en R. 555, men med used van lig bre dt og tynt bl ad, 19 cm langt, 13 cm bredt i egg en og 3,5 c m foran skafthullet Spydspiss av jern, hvo ra v den størs te del av fal en mangl er. Bladets form synes å ha vært om trent som på R Nå være nde len gde 37 cm, hvo ra v 30,5 cm komm er på blad et Spydspiss av jern, der vel har hatt samm e form, m en smalere blad. Den ytters te del av d ette og noe av falen mangl er. Nå være nde len gde 32,3 cm Bisselm unnbitt av jer n med dob belt ledd. Den ene sideri ng løs. Ring en es tve rrm ål 5,7 cm. Avs tand en mellom dem ca. 12 cm Rester av et an net bisselm unn bitt av jer n, de r likel ed es må ha hatt do bbe lt led d. De r finnes de to hovedstyk k e r av milen og to s ideri ng er av ul ike størr else, den ene lik ringen e på fore gåe nd e nr., den ann en av litt ove r 7 cm tverrm ål. Den ene av disse ringe r må høre til nærværen de nr Den øvr e del av et pa r stigbøyl er av jer n av f orm en R. 590, temm elig store. Av den ene er kun ub etydeli g tilbake C-nr. i universitetsmuseenes elektroniske gjenstandsdatabase 8

9 VA- a n le g g R ing s b y v e g e n o g Arn e s t a d v e g e n Rest av spor e av jern, det meste av bøyl en mangl er. Stange n, der er 5, 5 cm lang, bære r førs t en mangekantet kno pp og utenfor denn e en mindre ru ndaktig knop p, hvis form ikk e nærm ere kan bestem m es, da den er beskadiget. Ege ntlig pi gg s ynes der ikke å ha vært for rusted e pil espisser av jern, alle uf ullsten dige En forr ustet rest av et mindre kni v blad av jer n, mege t slitt. Nå være nde len gde 9,3 cm Et m indre styk k e av en skjoldb ule av jer n av form en R. 562 og en i begg e en de r rettvi nklet om bøyet jer nstan g, vel e n slags k ram pe (b egg e arm er avbr utt). Nr er f. i en c a. 12 fot hø y hal vk ul eformet le r hau g på ne vnte gå rd. Haug en lå enslig i innm ark en. P å bu nne n et vidstrakt lag av kull og s ort jor d. I midten va r der en sam ling løftestene r, liksom der for r esten på ha uge ns bu nn fantes enkelte store sten er. I kull ene fantes mange stor e ben, rim eligvis hesteb en. På stenlag et i ha ug ens sentrum lå br ente ben i en hop og rundt om k r ing denn e ol dsaken e. For u ten de ove nfor op pført e saker fantes et økseblad til, noe mindr e, som ikke kunne identifiseres i Lora ng es Sam ling. Sver de n e lå i hina nn en, noen t omm er V. fo r be ne ne. De an dr e gj en s tande r lå s am let etter sin art, men forresten uten no en or den. J fr. Ab , s. 51. Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, stenstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. 9

10 Undersøkelsen Figur 2: Kart med oversikt over sjakter og funn. Undersøkelsen fant sted i løpet av to dager i midten av desember. Dette vanskeliggjorde undersøkelsen fordi det er få timer med dagslys, og telen allerede hadde satt seg såpass dypt at det tok tid å grave gjennom den. Den var mellom 25 og 30 cm tykk og heldigvis var matjordlaget 35 cm på det tynneste, så det gikk å fjerne matjordlaget uten å ødelegge undergrunnen. Det var entreprenør Rønningen maskin som hadde oppdraget, og maskinfører Kjetil Vognild som gravde. Det ble brukt en forholdsvis liten maskin siden det måtte graves under høyspentlinjen. På grunn av forholdene var arkeolog Christine Boon klar til å komme ut om det ble funnet noe. Hun kom derfor ut da det ble gjort funn av en kokegrop den andre dagen av registreringen. Hun fulgte maskinen mens undertegnede gravde ut kokegropen. Siden det var meldt svært dårlig vær dagen etter, var det greit å bli ferdig med registreringen på dag to, og siste sjakt ble gravd med elektrisk lyskaster og god hjelp av tiltakshaver og huseier Arild G. Hansen. 10

11 VA- a n le g g R ing s b y v e g e n o g Arn e s t a d v e g e n Foto 2: Telen må brytes opp i flak og er mellom 25 og 30 cm tykk. Det ble gravd 5 sjakter i VA-traseen langs Ringsbyvegen. Sjaktene ble gravd i de områdene der det ikke var kjent nyere forstyrrelser fra før som for eksempel eksisterende vannledninger. Inn til husene skulle det graves i opprinnelig grøft, så det ble heller ikke undersøkt. Sjaktene ble gravd i en og en halv skuffebredde og var ca. 2 m brede. Funnet ble målt inn med CPOS-GPS. 11

12 Funn Figur 3: Kart med kokegrop ID Det ble gjort funn av en kokegrop, ID Denne ble gravd ut ved en utvidet registrering. ID Kokegrop fra førromersk jernalder på Solvang under Arnestad gbnr. 96/21 I sjakt 2, inne i haven på Solvang gbnr. 96/21, ble det avdekket en kokegrop i leireundergrunn under ca cm matjord. Kokegropen var 80 cm i diameter og 14 cm dyp. I plan avtegnet kokegropen seg som en sirkulær kullrand med litt skjørbrent sten i vestkanten og med rødbrent leire i søndre kanter av gropen. Fyllmassene bestod av leire med litt kullspetter. Profilet viste også den klare kullranden og fyllmassene av litt kullspettet leire. Det var lite skjørbrent sten i gropen og bare i kantene og i bunnen. Bunnen var flat. Det virker som om kokegropen var blitt tømt for sten etter bruk, og i ettertid gjenfylt med leire. Det ble tatt ut en kullprøve fra bunnen av kokegropen. Kullet ble vedartsbestemt til Betula (bjørk). Kullprøven ble sendt til BETA for datering, der den ble datert til /-30 BP, kalibrert til Kr. 12

13 VA- a n le g g R ing s b y v e g e n o g Arn e s t a d v e g e n Foto 3: Kokegrop ID i plan mot nord. Foto 4: Kokegrop ID i profil mot nord. 13

14 Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet en kokegrop, ID Denne ble gravd ut som en utvidet registrering. 14

15 VA- a n le g g R ing s b y v e g e n o g Arn e s t a d v e g e n Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 201 7/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Kokegr opl okalitet Periode Førromersk jern alder Datering FK /-30, cal BC Dateringsmetode C14 Lok større lse (m 2 ) 0,66 m 2 Antall fun n 1 kokegr op J ordsmonn Lei reu nd er gru nn Fors tyrr elser Dy rk ningslag Funn dybd e cm Fotoliste Foto 1: Oversiktsbilde mot Ringsbyvegen og Arnestad gård... 5 Foto 2: Telen må brytes opp i flak og er mellom 25 og 30 cm tykk Foto 3: Kokegrop ID i plan mot nord Foto 4: Kokegrop ID i profil mot nord Kartliste Figur 1: Kart med oversikt over arkeologiske lokaliteter og funn i området Figur 2: Kart med oversikt over sjakter og funn...10 Figur 3: Kart med kokegrop ID

16 Plan og profiltegninger 16

17 VA- a n le g g R ing s b y v e g e n o g Arn e s t a d v e g e n Kullprøveliste ID-nr. Type KP-nr. Anlegg/kontekst Dybde Dato /sign Kokegrop 1 Snitt cm / MBK Vedart Betula (bjørk) Datering Naturvitenskaplige prøver, resultater 17

18 18

19 VA- a n le g g R ing s b y v e g e n o g Arn e s t a d v e g e n 19