Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / f e b r u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner R e g u l e r i n g t i l F o r t a u F v ; F o s s / 1 4 Sørum kommune C h r i s t i n e B o o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN 2015/16635 FV 253; FOSS 121/14 KOMMUNE SØRUM GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 121 FOSS NORDRE 1 FOSS NORDRE, 14 FOSS ØSTRE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER ANNE HERSTAD FORARBEID 2 CHRISTINE BOON REGISTRERING 15,5 CHRISTINE BOON 7.8, , 10.1, 8.2., , ETTERARBEID 21 SUM 38,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDART 2 C14 1 2

3 Reg u l e r in g t i l f o r t a u f v 2 5 3, F o s s g b n r / 1 4 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 5 Funnsammendrag... 5 Områdebeskrivelse... 5 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 8 Kulturminner i nærområdet... 8 Gjenstandsfunn... 9 METODE Maskinell sjakting UNDERSØKELSEN FUNN ID Bosetning-aktivitetsområde fra eldre jernalder på Foss nordre gbnr. 121/ KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Kullprøveliste Funnliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Kart 1: Lokaliseringskart 4

5 Reg u l e r in g t i l f o r t a u f v 2 5 3, F o s s g b n r / 1 4 Innledning Bakgrunn for registrering av automatisk fredete kulturminner er regulering til fortau på Foss nordre, gbnr. 121/1, 14 i Sørum kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver, jf. kulturminneloven 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon i perioden Funnsammendrag ID-nr. 1 Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Bosetning- og aktivitetsom råd e Autom atisk fred et 5 kokegr op er 1 stolpe hull 1 ned gr avning/ fyllskifte Eldre jer nalder 121/ 1 Foss nor dr e Lokalitet en er ikke avg re nset m ot SV Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 121 Foss nor dre 1 Foss nor dr e, 14 F oss østre Området for registreringen ligger nordvest på det store, fruktbare Blakerplatået. Landskapet er preget av dyrket mark. Det er registrert i gressplenen sørvest for Eidsvegen og nordøst for låven på Nordre Foss gård. På østsiden av Eidsvegen står Blaker kirke. Landskapet er flatt og nordvest for Eidsvegen heller terrenget ned mot tettstedet Blaker og Glomma. 1 ID-nr. i Riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» 5

6 Kart 2: Oversikt over strekningen der fortau skal anlegges (stiplet linje), sjakt og kulturminner. 6

7 Reg u l e r in g t i l f o r t a u f v 2 5 3, F o s s g b n r / 1 4 Kart 3: Lidar-kart over Blakerplatået. Legg merke til alle kulturminnene (markert med rødt) påvist på platået. De fleste av disse er fra jernalderen. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh 2. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Den tradisjonelle gårdsnavnskronologien kan gi en grov tidfesting av bebyggelsens alder 3, men i mange 2 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett::

8 tilfeller kan det være eldre gårdsbosetning fra eldre jernalder eller bronsealder i området som ikke nødvendigvis har sammenheng med dagens gårder. Gårdsnavnsbeskrivelse Navnet Foss kommer av Sundfossen i Glomma. En del av gården var prestegård i Fors sokn, og Forskirka var det gamle navnet på Blaker kirke. Gården var fullverdig gård i middelalderen og lå ikke øde etter svartedauden. Gården er nevnt i 1360 i Diplomatarium Norvegicum (DN). 4 Utdrag fra Rygh: b.2, s Foss nordre og søndre. Udt. fåss. a Fosse DN. IX 164, 1360 V 186, af Forsse RB Forekommer desuden oftere i MA. i Kirkens og Sognets Navn, se ovfr. ved dette. Foß Foes /1, 1/ Faaß (2 Gaarde) Foss Fors, Fossen, efter Sundfossen i Glommen. Kulturminner i nærområdet Området rundt Blaker kirke og registreringsområdet er rikt på kulturminner fra jernalder og middelalder. Kart 4 viser de nærmeste automatisk fredete kulturminnene med blant annet funn av kokegroper, fotgrøfter fra graver og bosetningsspor. Under utgravningen av bosetning- og aktivitetsområde id ble det undersøkt mange fotgrøfter og kokegroper (Bukkemoen og Simonsen 2009). I forbindelse med oppføring av driftsbygning på Foss nordre ble det utført en utgravning av kokegroper og stolpehull. Det ble her påvist blant annet keramikkskår. Sommeren 2018 ble det utført utgravning bosetning- og aktivitetsområde id i dyrket mark rett sørøst for Blaker kirke. Her ble det undersøkt graver, kokegroper og bosetningssspor fra jernalder. Det er også framkommet mange metallfunn fra jernalder og middelalder med metalldetektor. Innenfor tiltaksområdet er det dermed svært høyt potensiale for bosetningsspor og graver. 4 Diplomatorium Norvegicum er et verk som består av 22 bind med noe i overkant av brev fra norsk middelalder. Det er i dag søkbart på internett: 8

9 Reg u l e r in g t i l f o r t a u f v 2 5 3, F o s s g b n r / 1 4 ID-nr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen C /1-11 Bosetningaktivitetsom råd e Bos etnin g- aktivitetsom råd e Eldre jer nalder Eldre jer nalder 121/ 1 Foss nor dr e 60 m 121/ 5 Foss nor dr e 75 m Gra vh aug J erna lde r 122/ 1 Foss søndr e 325 m Bos etnin g- aktivitetsom råd e J erna lde r 121/ 144 Foss nor dr e 435 m Tabell 1: Tabellen viser kulturminnelokaliteter nær planområdet som er kartfestet i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. Kart 4: Kulturminner i nærheten av registreringsområdet. Alle de små punktene er metallfunn. Gjenstandsfunn Arkeologiske gjenstander fra området oppbevares på Kulturhistorisk museum i Oslo. Følgende gjenstander er funnet på Foss nordre og lagt inn i den digitale gjenstandsbasen 5 : 5 C-nr. i universitetsmuseenes elektroniske gjenstandsdatabase 9

10 C-nr. C C C C C C C /1-11 Askeladde nid Bes krivelse 2 Kirk edø re af Fur utræ med Gan gjern af midde lal de rs k Arbeide, de n en e tillige fors y net med Ring. Ha ve tilhø rt Blaker Kirk e i Urs k og Pgd., Rom erike ; Gave f ra Her re dsstyr elsen. Lam pet til 2 Lys af Messing, Reflexp lad en af dr even Messing, 8 kantet, 48 cm. i Tve rm aal. Ti l samm e No. er He nlagt 2 rund e Skaalformede Messingpl ade r, af Tve rm aal 34 og 14.5 cm., der um ulig kunn e tilhø re a ndr e Lam petter. (Ma ngl et ved Sam lingens ove rflyt ning til Historisk Museum i novem ber (iføl ge Gustafsons flytni ngsregister.)). ( N ye re tid). (N. F.?). (P 2 +). No have tilhø rte Blak er Kirk e, Urs k og Pgd., Akers hus Amt og er e foræ red eaf Urs k og Her re dsstyr else. 2 temm elig sim ple Kaard er fra for rige Aar hu nd red e; ere tag ne f ra Gra ve i Blak er Kirk e pa a Rom erike og ere overl ever e de fra Rigsark ivet, til hvilk et de var e indkom ne samm en med endel Vaab en plad er f r a Kirk en. ( avl. til de Sand v. Sam l. L. hamm er 1919 ). (Ny er e tid). (97 1 +). Stenø xe med Skafthul, 13, 5 cm. lang, men oprindeli g nog et større, sleben blot v ed Eggen. Form som NO. 28, dog forh olds vis br ede re. F. paa Fl ytua i Blaker Sogn, Urs k og Pgd., Akers hus Am t.. Gra vfelt og kokeg ro pfelt, fra Brons ealder, Eldre og Yngre jer nal de r, fra BERGERJ ORDET av FOSS NORD RE (121/ 4) SØRUM K. AKERSHUS. Boplassfun n fra folkevan dr ingstid/ yng re rom ertid f ra FOSS NORD RE (1 21 /1), SØRU M K., AKERSHUS. Tabell 2: Tabell med beskrivelse av funn innlevert til Kulturhistorisk museum. Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer som fremtrer i undergrunnen. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan også være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved tvil kan strukturene snittes for å bekrefte eller avkrefte om de er av forhistorisk art. Undersøkelsen Tiltaket gjelder fortau som skal etableres vest for Eidsvegen fra Foss gård til Meierivegen. De arkeologiske undersøkelsene konsentrerte seg om flaten, nærmest Blaker kirke Området som skulle registreres var stukket opp før registreringen startet. I svingen lenger nordvest, var det flere trær, opparbeidet innkjørsel til huset og noe kronglete å komme til med gravemaskin. Det ble derfor prioritert å sjakte på det flate partiet som var 10

11 Reg u l e r in g t i l f o r t a u f v 2 5 3, F o s s g b n r / 1 4 stukket opp. I etterkant viste det seg at bare området for fortauet var stukket opp og anleggsbeltet ikke var tatt med i arealet for registreringen. Det ble gravd en smal sjakt som var 2,2 m bred og ca. 33 m lang. Inn mot veien går det en vannledning. Spor etter vannledningsgrøften syntes langs den nordøstre kanten av sjakten. Det ble derfor sjaktet helt inn mot stikkene, der undergrunnen var urørt. Det undersøkte området dekker et 6,5 meter bredt belte fra dagens asfaltkant. GPS n fungerte ikke da kulturminnene og sjakten skulle måles inn. Sjakten og funnene er tegnet inn ut fra mål tatt med målebånd fra veikant og geometrien er derfor noe unøyaktig. Funn Det ble funnet et bosetning-aktivitetsområde med fem (seks) kokegroper, et fyllskifte og et mulig stolpehull. ID Bosetning-aktivitetsområde fra eldre jernalder på Foss nordre gbnr. 121/1 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av fem, kanskje seks kokegroper, en nedgravning/fyllskifte og et mulig stolpehull. Massene i undergrunnen består av silt. Funnene synes som svake fyllskifter og noen av dem var vanskelig å skille fra hverandre. Dette skyldtes i stor grad tørke og jordrotteganger. Særlig var det vanskelig å få oversikt over strukturene F5-F7. Strukturene er dekket av ca. 30 cm tykt matjordslag. Det var noe glass og annet «moderne» søppel i matjordslaget. Lokaliteten er avgrenset av grøft til vann og kloakk i nordøst, av innkjøringen til tunet på gården i sørøst og av et funntomt område nordvest i sjakten. Mot sørvest avgrenses lokaliteten av funnene i sjaktekanten. Lokaliteten er derfor ikke fullstendig avgrenset mot sørvest. Man må påregne at det er flere funn i dette området, men det var ikke anledning til å grave en sjakt til for å avgrense lokaliteten. Datering To kokegroper, F1 og F2, ble snittet. Før snitting var det uklart om F2 var en kokegrop, men utgravningen bekreftet dette. Kokegrop F1 skjærer F2 og at F1 og må derfor være yngre enn denne. Kokegrop F2 er 14 C-datert til yngre romertid. Sannsynligvis er lokaliteten fra eldre jernalder. 11

12 Foto 1: Sjakten med kokegroper og fyllskifte nærmest. Gravemaskinen står rett bak kokegropene F1 og F2. Sett mot NV. 12

13 Reg u l e r in g t i l f o r t a u f v 2 5 3, F o s s g b n r / 1 4 Kart 5: Bosetning- og aktivitetsområde id

14 F1 Kokegrop Mål: 115x145 cm. Trolig oval form. Skjærer F2. Kokegropen går inn i sjaktekant mot sørvest og det er usikkert hvor stor den er. Den skjærer kanten av kokegrop F2 i NV. Den har rødbrent sand helt i ytterkant mot en ytre kullrand. Ellers har den kullspettet lysbrun silt iblandet noe matjord. Mot sjaktekanten og ytterst i kullranden av kokegropen er det skjørbrent stein. Det ligger også skjørbrent stein opp i matjordslaget i sjaktekanten. Det ble lagt et snitt på tvers av F1 og F2, tilnærmet parallelt med sjaktekanten. Den nordøstre halvdelen av strukturene ble fjernet. I profil har kokegrop F1 buede sider og svakt buet bunn. Den har en 5-10 cm tykk trekullinse med hele trekullbiter i bunnen og opp mot kantene. Det er et lag med skjørbrent stein over kullaget. Maksimal dybde på kokegropen er 32 cm. Maksimal bredde i profil er 118 cm. Det ble tatt ut en trekullprøve (KP1) tatt fra bunnen i sørøst. Vi ser at F1 skjærer F2. Foto 2: Kokegropene F1 (til venstre) og F2, sett mot SV. 14

15 Reg u l e r in g t i l f o r t a u f v 2 5 3, F o s s g b n r / 1 4 Foto 3: Kokegropene F1 og F2. Ca. 5 cm av kokegropene er renset bort. Foto 4: Snittet kokegrop F1 (til venstre) og kokegrop F2. F1 skjærer F2. Skjørbrent stein fra utgravd halvdel ligger på toppen. Sett mot SV. 15

16 F2 Kokegrop Mål: 170 cm NV-SØ, 110 cm NØ-SV. Trolig rektangulær form. Skåret av F1. Kokegropen er svakt markert i plan og har en diffus avgrensning og fyllskifte. Fyllmassen består av noe svakt mørkere, kullspettet silt enn undergrunnen ellers. I motsetning til F1 har den ikke kullrand, men har to konsentrasjoner med skjørbrent stein. Det er svak rødlig sand i nordøstre kant av kokegropen. Kokegropen ble snittet sammen med F1. Først ble ca. 5 cm av kokegropens overflate renset bort. F2 fremtrer da tydelig som en kokegrop og formen ser ut til å ha vært rektangulær. Den har buede sider og flat bunn i profil. Den har en cm tykk kullrand med forkullet ved i bunn, og mye skjørbrent stein i, og over kullranden. Steinene fyller nesten hele kokegropen. I bunn av kokegropen er kullet noe vasket ned i undergrunnen. Kokegropen er maksimalt 40 cm dyp. Det ble tatt ut en kullprøve (KP2) fra bunnen av kokegropen. Den er vedartsbestemt til furu. Disse bitene med trekull ble 14 C-datert til /-30 BP og kalibrert til e.kr. (93,1 % sannsynlighet), dvs. yngre romertid. 16

17 Reg u l e r in g t i l f o r t a u f v 2 5 3, F o s s g b n r / 1 4 F3 Kokegrop Mål: 60x33 cm. Mulig kokegrop med kullspettet fyll og noe diffus avgrensning. Strukturen går noe inn i sjaktekanten, og trolig er det bare kanten av en kokegrop vi ser. Foto 5: F3 mulig kokegrop, sett mot SV. F4 Kokegrop Mål: 105 cm i diameter. Tilnærmet sirkulær form. Kokegropen er avgrenset mot NV og NØ og går inn i sjaktekanten i SV. Fyllet består av trekull, noe rester etter matjord og litt skjørbrent stein i nord. Fra kokegropen strekker det seg et diffust fyllskifte, med litt mørkere silt enn undergrunnen rundt, diagonalt over sjakten mot F7 i øst. Det er usikker hva dette fylllskiftet er. Foto 6: F4 kokegrop, sett mot SV. 17

18 F5 Stolpehull 40 cm i diameter. Mulig stolpehull. Den er tilnærmet sirkulær i formen. Fyllmassen består av brun homogen silt, som er noe mer humøs enn undergrunnen ellers. Det er skjørbrent stein i strukturen. Det er noe kull dratt utover mot sørøst og det er vanskelig å vite om dette er en del av strukturen. Foto 7: F5 mulig stolpehull, sett mot SV. Foto 8: Profil av F5. Det var skjørbrente steiner i de utgravde massene. Det er usikkert om de mørkere massene er spor etter et stolpehull eller om det er en del av en kokegrop. Sett mot Ø. 18

19 Reg u l e r in g t i l f o r t a u f v 2 5 3, F o s s g b n r / 1 4 Mellom F4 og F6 strekker det seg et 2 m bredt og svakt markert fyllskifte. I dette fyllskiftet ligger F5, tolket som et mulig stolpehull. Den ble snittet og vestre halvdel ble fjernet med spade. I profilet vises strukturen som en bolleformet nedgravning med brunt, humøst fyll med en skjørbrent stein. Under dette er det kull og skjørbrente steiner. Det er ikke mulig å avklare om denne nedgravningen er et stolpehull eller ikke. Det svakt markerte fyllskiftet mellom F4 og F6 er trolig en kokegrop. Bare en fullstendig utgraving av fyllskiftet vil kunne avklare dette. Det er tatt en trekullprøve fra profilet av det mulige stolpehullet (KP3) og fra bunnen av den antatte kokegropen (KP4). F6 Kokegrop Mål: 60x140 cm. Kokegropen er kuttet av vannledningsgrøften i nordøst. Det er mye skjørbrent stein i kokegropen. Det er en kullflekk i sørkanten av kokegropen, ellers er den brun- og kullspettet. Den har en utstikker mot vest med skjørbrent stein som kan være en egen struktur. Foto 9: F6 foran og F5 lenger bak. Vannledningsgrøften synes som en lysgrå stripe i forgrunnen. Sett mot SV. 19

20 Foto 10: F4 kokegrop lengst bak med F6 og VA-grøft i forkant, med et fyllskifte (mulig kokegrop) mellom F4 og F6, Sett mot V. F7 Fyllskifte/nedgravning Det går et 1,35x 2 m stort fyllskifte i enden av sjakten mot sørøst. Den dekker nesten hele sjaktens bredde, men kuttes av grøften til vannledningen i nordøst og fortsetter trolig under sjaktekanten. Den er derfor ikke avgrenset mot sørøst og sørvest. Den består av brun- og kullspettet silt. Det er to, litt store skjørbrente stein i kanten av fyllskiftet. Her ble det funnet en bit med brent leire og midt i fyllskiftet ble det funnet to små biter med slagg. Det er uklart hva fyllskiftet er, men fyllmassen likner på fyllmassen i kokegropene ellers i området. 20

21 Reg u l e r in g t i l f o r t a u f v 2 5 3, F o s s g b n r / 1 4 Foto 11: F7 fyllskifte/nedgravning, sett mot SV. Konklusjon Innenfor planområdet er det påvist et automatisk fredet aktivitet-bosetningsområde id med fem, muligens seks, kokegroper, et mulig stolpehull og et fyllskifte/nedgravning. To av kokegropene er gravd ut og undersøkt. En av disse ble 14 C-datert til yngre romertid. Kulturminnelokaliteten er ikke avgrenset mot sørvest. Litteratur Bukkemoen, G. B. og Simonsen, M. F Graver og kokegroper på Bergerjordet i Sørum i Arkeologiske undersøkelser , Varia vol 77, s Kulturhistorisk museum, fornminneseksjonen. Oslo. 21

22 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 201 5/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Bosetning-aktivitetsom råd e Periode Eldre jer nal de r Datering FK Rom ers k jern alder Dateringsmetode C14 Antall positive prø vestikk Lok større lse (m 2) 41 Antall fun n 7 (8 ) J ordsmonn s ilt Fors tyrr elser jor drott ega ng er Funn dybd e 30 cm Totalt sjaktet (%) Fotoliste Foto 1: Sjakten med kokegroper og fyllskifte nærmest. Gravemaskinen står rett bak kokegropene F1 og F2. Sett mot NV Foto 2: Kokegropene F1 (til venstre) og F2, sett mot SV Foto 3: Kokegropene F1 og F2. Ca. 5 cm av kokegropene er renset bort Foto 4: Snittet kokegrop F1 (til venstre) og kokegrop F2. F1 skjærer F2. Skjørbrent stein fra utgravd halvdel ligger på toppen. Sett mot SV Foto 5: F3 mulig kokegrop, sett mot SV Foto 6: F4 kokegrop, sett mot SV Foto 7: F5 mulig stolpehull, sett mot SV Foto 8: Profil av F5. Det var skjørbrente steiner i de utgravde massene. Det er usikkert om de mørkere massene er spor etter et stolpehull eller om det er en del av en kokegrop. Sett mot Ø Foto 9: F6 foran og F5 lenger bak. Vannledningsgrøften synes som en lysgrå stripe i forgrunnen. Sett mot SV Foto 10: F4 kokegrop lengst bak med F6 og VA-grøft i forkant, med et fyllskifte (mulig kokegrop) mellom F4 og F6, Sett mot V Foto 11: F7 fyllskifte/nedgravning, sett mot SV Kartliste Kart 1: Lokaliseringskart... 4 Kart 2: Oversikt over strekningen der fortau skal anlegges (stiplet linje), sjakt og kulturminner Kart 3: Lidar-kart over Blakerplatået. Legg merke til alle kulturminnene (markert med rødt) påvist på platået. De fleste av disse er fra jernalderen

23 Reg u l e r in g t i l f o r t a u f v 2 5 3, F o s s g b n r / 1 4 Kart 4: Kulturminner i nærheten av registreringsområdet. Alle de små punktene er metallfunn Kart 5: Bosetning- og aktivitetsområde id Kullprøveliste KPnr Id nr Konteks t Funnt yp e Vedar t Dat ering Kalibre rt Bet anr Profil k okegr op pinus Profil Kokegr op pinus / - 30 Cal AD BP Profil Mul ig s tolpeh ull Profil Mul ig k okegr op Funnliste Funnr. Funn Id nr Konteks t Struktur 1 1 br ent Ove rflat e ned gr avning leire 2 2 slagg Ove rflat e ned gr avning Naturvitenskaplige prøver, resultater 23

24 24

25 Reg u l e r in g t i l f o r t a u f v 2 5 3, F o s s g b n r /

26 26