Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / s e p t e m b e r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredet kulturminne. D e t a l j r e g u l e r i n g R u n n i g å r d Nes kommune C h r i s t i n e B o o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE 2017/7023 DETALJREGULERING RUNNI GÅRD NES GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 167 RUNNI 80 SOLTUN, 319, 405, 407, 463 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER CHRISTINE BOON FOARBEID 3 CHRISTINE BOON REGISTRERING 8,5 CHRISTINE BOON 29.6., 6.9., ETTERARBEID 11,5 SUM 23 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN ØKONOMISK SAMMENDRAG FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMAT ISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER VEDART 1 C14 1 ANTALL 2

3 Det a l jreg u l e r i n g Ru n n i Innhold INNLEDNING... 5 Funnsammendrag... 5 Områdebeskrivelse... 5 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på den berørte gården... 7 Automatisk fredete kulturminner... 8 METODE Maskinell sjakting UNDERSØKELSEN FUNN Id Kokegroplokalitet fra jernalder på Runni/Soltun gbnr 167/ KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Kartliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Kart 1: Stedet med planområdet er markert i kartet med svart rektangel 4

5 Det a l jreg u l e r i n g Ru n n i Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er detaljregulering på Runni, gbnr. 167/80 i Nes. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon den Dette er en foreløpig rapport. Resultater fra vedartsanalyse og C14-datering er ikke klare. Analyseresultatene legges ved når den endelige rapporten foreligger. Det gjøres oppmerksom på at id er utgravd i forbindelse med den arkeologiske registreringen. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kokegr op Fjer net (aut. fred et) 1 kokegr op J erna lde r 167/ 80 Run ni Kokegr ope n er und ers økt i forbi nd else m ed utvidet reg istre ring Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 167 Run ni 80 Soltun, 31 9, 40 5, 40 7, 463 Planområdet ligger på et høydedrag nordøst for Årnes sentrum. I planområdet ligger et gammelt våningshus som er SEFRAK-registrert og skal være oppført på tallet. Vest for området ligger Runni barneskole. Det er hage og asfaltert parkeringsplass inne på området. Lengst i øst er det nylig oppført et bygg med leiligheter. 5

6 Foto 1: Oversikt over hagen på sørsiden av det gamle våningshuset i planområdet. Sett mot øst. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Runni gård er kjent fra middelalderen. Navnet er sannsynligvis sammensatt av det gammelnorske ordet for kjerr/kratt og -vin, -slette. Vin-navnene var produktivt som navneledd på denne delen av Østlandet fra eldre jernalder og fram mot vikingtid Utdrag fra Rygh: 6

7 Det a l jreg u l e r i n g Ru n n i b.2, s Runni. Udt. ru`nni. a Runnini DN. XV 20, 1341 i Runnini RB Runnini (Akk.) RB Rwmmene (!) Rundenn /1. Runden Runnin, sms. med vin. Denne Sammensætning forekommer ikke andensteds. 1ste Led vel runnr m., Busk, Klynge af Smaatræer; dette Ord findes undertiden i Gaardnavne usms. og som 1ste Led, dog mest i nyere Navne. Tidligere funn på den berørte gården Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Navnet Runni refererer til eksisterende beitemark eller eng, og det er svært sannsynlig at det har eksistert andre, eldre bruksenheter i landskapet ved navnsettingstidspunktet. Fra matrikkelgården er det tidligere levert inn en rekke funn: C.nr. Bes krivelse Illustra s jon Flintdo lk av form en R. 63, 16,3 cm lang. Blad et temmelig avs litt. Hån dtakets len gd e 8 cm. Ove rb rutt i bl adet, men samm enlim t. F. nær br edd en av Gl om m a på Ru nni (g nr. 167 ), Nes s. og pgd., Akers hus. Datert: Senn eolitik um (s lutten av yng re steinalder ) Nålehus av b ro nse, nå åpe nt og litt beskadiget i be gg e en der, 5,3 c m langt. Utven dig er det bedekket med et slags flettverk av bro nsetråd, der ser ut til å være pålodd et. Inni synes det å væ re en rest av en jern nål. f. i en vi d, men flat gra vh au g på Ru nni (gn r. 16 7) i Nes s. og pgd., Akers hus. I karet var bre n te ben og ove np å disse lå de øvri ge s aker. (J fr. Ab , s ) Av glasspe rler op pgis der å ha vært 5 (jfr. bem erk ning ved nr ). Fra vikingtid Levninge r av 6-8 gl asspe rl er, skadet av il d og til dels s amm ensm eltet. Her li gge r også et styk k e av et syli n derf orm et ben, der mulig er tildan net. f. i en vid, men flat g ra vh aug på Run ni (gn r. 16 7) i Nes s. og pg d., Akers hus. I karet v ar bre nte ben og ove np å disse lå de øvri ge saker. (J fr. Ab , s ) Av glasspe rl er opp gis de r å ha vært 5 (jf r. bem erk ni n g ve d nr ). Fra vikingtid Noe n s tyk k er av et ikke meget stort kar a v klebe rs ten av den van lige form R Ha r hatt en litt utvidet ra nd, spo r av jer nha nker, flat bun n f. i en vid, men flat g ra vh a ug på Ru nni (gn r. 167) i N es s. og pgd., Akers h us. I karet var bre nte ben og oven på disse lå de øvri ge saker. (Jfr. Ab , s ) Av glasspe rl e r op pgis der å ha vært 5 (jf r. bem erk ni n g ve d nr ). Fra vikingtid En i to styk k er brutt klum p, der synes å bestå al ene a v s lag g. He r ligg er dog også en mindre k lum p, der viser seg å være s amm ensm eltet blått glass, men som m ulig ikke høre r til dette funn, da de n ikke om tales i Lor ang es katalog glasspe rl er, til dels størr e, skadet av ild, de fleste f lerfarved e, og 1 bro nserø r av 2,5 cm leng de og kna pt 4 mm åpning, orn am entert med no en inn s k årne strek er, der kanskje også har vært be nytt et som perle. N r og

8 f. i en lav j or dh au g ligg en d e i innm ark e n på den sam m e gård Run ni (gn r. 16 7), Nes s. og pg d., Akers h us. På et tyk t kullag lå i m idten en ho p bre nte be n og de ovenf or oppførte sak er. Jfr. Ab , s. 50, hvor det, visst nok uriktig, opp gis at der k un var 1 glasspe rle. Fra vikingtid Fragm ent av et s ne llehjul av bre nt ler. F. i en tredje hau g på s amme gård, en flat, ru nd hau g. De bre nte ben lå i en ho p midt i hau gen, mellom dem fantes snellehj ulet og to gl assperl er, hvo ra v den ene va r broket. Jfr. Ab. 1868, s. 50. Fra jern alder Enkeltun n fra s tei nal der f r a NORDBY (1 67/15), NES K., AKERSHUS. Hal vd el av sigd av grå br un flint (Fig. 60). Rett eg g med gl ans og utbu et ry gg. Fl ater etusjert ove r det hel e. Ryg gen ha r to større avs lagsar r av nye re dato. Stm. 8,4 cm. Sigde n ble plukket opp på ove rflat en av et jor de, und er jor dar bei de r i mai Jord et li gg er ikke langt fra Gl omm a. Innleve rt vede rl agsfritt av Frank Hau ge, Nor db y, Årnes. Fra yng re stei nal de r - br onsealder. Automatisk fredete kulturminner Ved Årnes kirke er det funnet en kokegroplokalitet, id , som ble utgravd av Kulturhistorisk museum i I alt ble det avdekket 36 kokegroper. Tre dateringer foreligger til folkevandringstid. Området er i dag kirkegård. Vest og nord for planområdet er det to gravhauger fra jernalderen, id og id Begge ligger på Runni. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vm inne J erna lde r 167/ 19 Run ni 257 m N Gra vm inne J erna lde r 167/ 81 Run ni 230 m V Kokegr opl okalitet Folkevan dri ngstid 168/ 58 Årnes 395 m SV 8

9 Det a l jreg u l e r i n g Ru n n i Kart 2: Kulturminner nærmest planområdet. 9

10 Metode I planområdet ble det utført maskinell sjakting. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Det ble sjaktet i områder med gressplen. I flesteparten av sjaktene var det spor etter mye forstyrrelser. Jeg fikk opplyst at deler av området var tidligere bebygd av brakker under 2. verdenskrig. Området rett sør for det gamle våningshuset var relativt uforstyrret og det var sandundergrunn under matjorda. I dette området ble det funnet en kokegrop. Det ble ikke sjaktet lenger øst da det var anlagt heller i dette området. Oversikt over sjakter finnes i kart 3 og 4. Kokegropen er målt inn med GPS med en nøyaktighet på ca. 50 cm. 10

11 Det a l jreg u l e r i n g Ru n n i Kart 3: Flyfoto som viser planområdet. Sjakter og lokalitetsavgrensning er markert i bildet. Funn Det ble funnet en kokegrop, id Den er utgravd i forbindelse med utvidet registrering. Id Kokegroplokalitet fra jernalder på Runni/Soltun gbnr 167/80 Lokalitetsbeskrivelse Kokegropen er funnet ca. 9 m sør-sørvest for langsiden av våningshuset på eiendommen. Selve området er flatt og bevokst med gressplen. 20 m lenger øst er det nylig oppført et langstrakt bygg med leiligheter. Det var flekker i bakken, men disse ble avskrevet som kulturminner etter snitting. 11

12 Kart 4: Kart med lokalitet id og sjakter inntegnet. Avgrensning Lokaliteten er avgrenset av sjakten. Det er mulig at det er flere kokegroper lenger øst, men her ble det ikke gravd. I de andre sjaktene var undergrunnen omrotet. 12

13 Det a l jreg u l e r i n g Ru n n i Foto 2: Sjakt med funn av kokegrop id Kokegropen er strukturen nærmest huset. De andre strukturene er avskrevet. Sett mot nord-nordøst. Funn Det ble funnet en kokegrop. Den er svakt oval i formen med fyllmasse av noe brun, noe humusholdig sand og trekullbiter. Den har en svak kullrand og noen få og små skjørbrente stein i kanten mot sør og sørvest. Kokegropen er omgitt av en noe lysere brun sand. Mot øst derimot er kokegropen avgrenset mot brun, noe humøs sand. Mål: 96 x 80 cm. Kokegropen er snittet. Profilet viser en kokegrop med klar kullrand langs en ujevn bunn. Fyllmassen er den samme som den i plan. Den er noe uklart avgrenset mot brun, noe humøs sand i øst. Maksimal dybde er 12 cm. Det er tatt en kullprøve fra kullranden nederst i profilet. Prøven er sendt til Helge Høeg for vedartsbestemmelse. 13

14 Foto 3: Kokegrop id i plan, sett mot nord-nordøst. Foto 4: Snittet kokegrop id , sett mot nord-nordøst. 14

15 Det a l jreg u l e r i n g Ru n n i Figur 1: Tegning av kokegrop id i plan og profil Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet en kokegrop, id Den er utgravd som en utvidet registrering. 15

16 Vedlegg Fotoliste Foto 1: Oversikt over hagen på sørsiden av det gamle våningshuset i planområdet. Sett mot øst Foto 2: Sjakt med funn av kokegrop id Kokegropen er strukturen nærmest huset. De andre strukturene er avskrevet. Sett mot nord-nordøst Foto 3: Kokegrop id i plan, sett mot nord-nordøst Foto 4: Snittet kokegrop id , sett mot nord-nordøst Kartliste Kart 1: Stedet med planområdet er markert i kartet med svart rektangel... 4 Kart 2: Kulturminner nærmest planområdet Kart 3: Flyfoto som viser planområdet. Sjakter og lokalitetsavgrensning er markert i bildet..11 Kart 4: Kart med lokalitet id og sjakter inntegnet Naturvitenskaplige prøver, resultater 16