Registreringsrapport

Transkript

1 s. nr. 15/ j anuar 2016 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. H ø n - L a n d å s Asker kommune K r i s t i n F j æ r e s t a d Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE 15/18852 HØN - LANDÅS ASKER GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 2 ASKER ØSTRE, 23 HØN VESTRE SE EGEN LISTE UNDER VEDLEGG 24 HØN ØSTRE, 50 FUSDAL UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER KRISTIN FJÆRESTAD 9-10/6, 1/8 FORARBEID 15 KRISTIN FJÆRESTAD 13-30/6, 2-3/8 OG 4/10 ARKEOLOGISK REGISTERING 115 ØYSTEIN AMUNDSEN 20/6 OG 30/6 BEFARING 4 ØKONOMISK SAMMENDRAG KRISTIN FJÆRESTAD 4-6/1, 9-10/1 OG 16/1 ETTERARBEID 49 SUM 183 FUNN INGEN FUNN ASKELADDEN IDNR. X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER , , FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 3 VEDARTSANALYSER OG 3 C14 ANALYSER 6 2

3 H øn-landå s Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskriv else... 4 Steds- og gårdsnav n... 7 Gårdsnav nsbeskriv else... 7 Tidligere f unn i nærområdet... 8 Automatisk f redete kulturminner... 8 METODE... 9 Ov erflateregistrering... 9 Maskinell sjakting... 9 Prøv estikking... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN Idnr Bosetning - og aktiv itetsområde f ra bronsealder/ f ørromersk jernalder på Landå s gbnr. 2/ Idnr Kokegropslokalitet på Frukthuset gbnr. 23/ Idnr Kokegropslokalitet f ra bronseal der på Høn østre gbnr. 24/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum...28 Berørte gårder innenf or plangrensen...29 Fotoliste...29 Kartliste...29 Figurliste...30 Naturvitenskapelige prøv er, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er områderegulering for Høn -Landås gbnr. 2/34 mfl., 23/12 mfl., 24/107 mfl. og 50/105 mfl. i Asker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Fjærestad i periodene , og I 2008 ble deler av reguleringsplanen registrert for automatisk fredete kulturminner. Det ble da registrert 5 lokaliteter med automatisk fredete kulturminner i form av bosetningsspor fra bronsealder og jernalder, og ett kulturminne fra nyere tid. (Se rapport fra arkeologisk registrering ved Linda Engström 2009). De automatisk fredete kulturminnene har id.nr , , , og Kulturminnet fra nyere tid har id.nr Den ene lokaliteten som ble registrert i 2016 ligger tett inntil lokalitet id.nr , som ble registrert i 2008 og tilhører samme bosetningsområde. Det ble derfor ikke gitt et nytt id.nr. i kulturminnedatabasen Askeladden, men den eksisterende lokaliteten ble utvidet slik at den omfatter funnene som ble gjort i Det gjøres oppmerksom på at kokegropen på id.nr er utgravd og dokumentert av Akershus fylkeskommune i forbindelse med den arkeologiske registreringen. Funnsammendrag Id. nr. Kult ur mi nn ety pe Ver ne st at u s B e skr iv e ls e D at er i n g G nr. /n av n M er kn ad B os et ni n gs s p or Au t om at is k f red et K ok eg r ops l ok al it et Au t om at is k f red et K ok eg r ops l ok al it et Au t om at is k f red et Områdebeskrivelse Berørte gårder: G nr. /n av n Bnr. /n av n 1 k ok eg r op 5 s t ol p eh u l l 3 n ed gr a vn i ng er 1 d yr ki n gs l ag 2 As k er øs t r e 34 L an d aas, mf l. 23 H øn ves tr e 9, 1 2, , H øn øs t r e 1, 1 0 7, mf l. 50 F us d al 10 5 mf l. Br ons eal d er / f ørr om ers k j ern al d er 2 As k er øs tr e 1 k ok eg r op 23 H øn v es tr e 1 k ok eg r op Br ons eal d er 24 H øn øs tr e In k lu d ert f un n en e f r a L ok al i t et en er u tgr a vd v ed u t vi d et r egis t r eri n g Reguleringsområdet ligger rett nordøst for Asker sentrum og sørøst for Asker kirke, og består av områdene Landås og Høn. Områdene består hovedsakelig av dyrka mark eller tidligere dyrka mark, men også områder med tette kratt og boligtomter. Høn-området ligger mellom jernbanelinjen i nord og E18 i sørøst. Området består hovedsakelig av dyrka mark, med 4

5 H øn-landå s noen områder med skog/kratt. Terrenget heller generelt mot sørøst. Midtre del består av et høydedrag med bratt helling mot sør og sørøst, og med en svakere helling mot nord før det flater ut mot jernbanelinjen. Landås-området ligger nord for jernbanelinjen. Området består av tidligere dyrka mark, som ligger i et relativt flatt terreng nedenfor Hønsveien, i tillegg til områder med skog/kratt i bratt hellende terreng ned mot jernbanelinjen. Planområdet består også av noen boligeiendommer med hovedsakelig bearbeidete tomter. Foto 1: Flyfoto over registreringsområdet, med plangrensen markert med sort stiplet linje. 5

6 Kart 1: Oversiktskart med tidligere registrerte kulturminner i nærområdet markert med rødt. 6

7 H øn-landå s Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Asker er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1329 i DN (Diplomatarium Norvegicum). Gårdsnavnet er avledet av gammelnorske Askar, flertall av trenavnet Ask. Det er opprinnelig et gårdsnavn, men blir også brukt som soknenavn allerede i middelalderen. Gårdsnavnet er nok adskillig eldre enn middelalder, da usammensatte naturnavn er av de eldste gårdsnavnene (Sandnes 1997:33-34) 1 Høn er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1380, også her i DN (Diplomatarium Norvegicum). Gårdsnavnet kommer av et gammelnorske Hæn. Utdrag fra Rygh: Asker østre og vestre. Udt. assker. -- a Askum DN. II 144, , , 1377 (her ogsaa Aaskum). RB DN. V 324, 1408 i Osskum DN. IV 212, 1341 a Oskum DN. V 200, 1371 (vestre) DN. II 342, 1376 Askar, a Askum RB Asker Ascher østre og vestre /1, 1/1. Askar, Flt. af Trænavnet askr, Ask Høn vestre og østre. Udt. hø:n. -- i Hœne DN. V 231, 1380 a Høne RB i Høna (østre) DN. V 536, 1447 i Hønæ (østre) DN. V 618, 1465 Hønene RB. 281 s. Hønn Høen (2 Gaarde) /1, 1/1. Hæn, hvori vin er sidste Led. Første Led kan tænkes at være enten Adj. hár (hór), høi, eller há f., Eftervæxt af Græs. Findes ogsaa i Bamle og i Vossestranden. En Sideform Hæn forekommer paa fl. St., se Bd. I S. 147 (jfr. Æn og &bmoe;n af á). 1 Sandnes, J Gards- og andre bustadsnamn. I: Norsk stadsnavnleksikon. Redigert av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, s det norske samlaget, Oslo. 7

8 Tidligere funn i nærområdet Høn-Landås inngår i et kulturhistorisk landskap som omfatter Asker middelalderkirke, Askergårdene, flere oldtidsfunn, gravminner og gravfelt, i tillegg til andre forhistoriske aktivitet- og bosetningsspor. Det er først og fremst en dominans av kulturminner fra jernalder og middelalder, men funn av oldsaker helt tilbake til steinalderen tyder på et landskap med lang brukstid. Automatisk fredete kulturminner Innenfor planområdet ble det i 2008 registrert 5 lokaliteter med automatisk fredete kulturminner i form av bosetningsspor fra bronsealder og jernalder, og ett kulturminne fra nyere tid (se innledningen). I tillegg er det innenfor planområdet, rett sør for Høn Gårdsvei helt øst i planområdet, funnet flint fra steinalderen (Id.nr ). Nordøst for Landås i området rundt Asker kirke er det registrert flere gravminner i form av rundhauger fra jernalderen (id.nr , 75126, og 32954), i tillegg til et område med bosetningsspor (id.nr ). Rett øst for Landås er det også registrert gravhauger (id.nr og 22748), i tillegg til et gammelt veifar (Id.nr ) og bosetnings-aktivitetsområde (id.nr ). Foto 2: Bildet viser noen av gravhaugene ved Asker kirke. 8

9 H øn-landå s Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Store deler av planområdet ble registrert i 2008, slik at undersøkelsen ble gjort i de øvrige deler av området som ikke tidligere er arkeologisk undersøkt. 9

10 Sjakting ble hovedsakelig gjort i juni måned med fint vær og gode undersøkelsesforhold, mens overflateundersøkelsen og prøvestikkene ble satt i august måned under samme gode forhold. En eiendom, gbnr. 23/26, ble undersøkt i oktober. Det ble sjaktet i dyrka mark og på noen boligeiendommer, der det mest sannsynlig kunne være spor etter automatisk fredete kulturminner, ut fra topografi og områder som sannsynlig var uberørt av moderne aktivitet. Det ble satt prøvestikk i de områder der det kunne være spor etter steinalderbosetning, spesielt i nordøstre del av Høn-området, der det tidligere er funnet løsfunn av flint (id.nr ). Det ble til sammen satt ti prøvestikk. Skogsområdene mellom dyrka mark og skråningene ned mot jernbanelinjen ble overflateregistrert. Fusdalskogen i sørvestre ende av planområdet ble ikke arkeologisk undersøk, ettersom området er sterkt påvirket av moderne aktivitet og har liten potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner. Sjaktene ble gravd med ca. 3 meters bredde og med ca meters mellomrom mellom sjaktene. Undergrunnen bestod på høydedragene av rødbrun, morenesand, mens undergrunnen i de lavereliggende områdene bestod av lys, gråbrun leire. På høydedragene lå grunnfjellet stedvis rett under et skrint matjordlag. På Landås var undergrunnen skiftende mellom rødbrun sand og gråbrun leire. Her var også undergrunnen omrotet nærmest Hønsveien. Alle funn og sjakter ble målt inn med Dpos GPS av arkeolog Kristin Fjærestad. Foto 3: Bildet viser område med gravde sjakter på østre del av Høn-området, sett mot øst. 10

11 H øn-landå s Kart 2: Kartet viser planområdet markert med sort stiplet linje. Planområdet fra 2008 er markert med blå stiplet linje. Lokaliteter som ble registrert er markert med tekstboks. 11

12 Funn Det ble til sammen registrert tre lokaliteter. Den ene lokaliteten ligger helt øst på Landås, gbnr. 2/34, og består av bosetningsspor, som ble C14 datert til bronsealder/ førromersk jernalder. Her ble det i 2008 også registrert bosetningsspor, som sammenfaller bra både i lokalisering og alder med de funnene som ble registrert i Lokalitetsavgrensning fra 2008 ble derfor utvidet, slik at den inkluderer funnene fra 2016, og beholder samme id.nr Det ble i tillegg registrert en kokegrop med id.nr på gbnr. 23/12, ca. 40 meter sørvest for lokaliteten med id.nr Den siste lokaliteten ligger på Høn, gbnr. 24/107 og består også av en enkeltliggende kokegrop, id.nr Denne ble gravd ut i forbindelse med den arkeologiske registreringen, og ble C14 datert til førromersk jernalder. I tabellen under er også dateringen fra undersøkelsen i 2008 fra lokalitet id.nr tatt med. Figur 1: Dateringsresultatene fra funn på lokalitetene. De kalibrerte dateringene ligger mellom 1110 f.kr.-105 f.kr. 12

13 H øn-landå s Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra bronsealder/ førromersk jernalder på Landås gbnr. 2/34. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger på Landås, helt nordøst i planområdet og i den nordøstre enden av tidligere dyrka mark (nå eng). Lokaliteten ligger på en svak stigning mot nord-nordøst, rett nordvest for eiendommen gbnr. 23/26. Undergrunnen består hovedsakelig av lysebrun løs sand. Den sørvestre enden av lokaliteten ligger i en dump før terrenget stiger mot nordnordøst. Her er undergrunnen svært våt med vanninnsig og med en finerer undergrunn enn resten av lokaliteten. Matjordlaget er ca. 25 cm tykt, etterfulgt av et ca. 10 cm dyrkingslag (se egen beskrivelse) før undergrunn. Dette dyrkingslaget gjør det vanskelig å skille ut eventuelle strukturer som ligger under, dvs. om det er rester av dyrkingslaget eller en selvstendig struktur. De strukturene som ble tatt med lå dypere i undergrunnen og hadde en fastere konsistens enn det noe løsere dyrkingslaget som lå over. Lokaliteten er ca. 642 m 2, og er avgrenset av topografi mot nordvest, nord og nordøst, bearbeidet tomt i sørøst og funntomme sjakter i sørvest. Det går en vannledning i den nordnordøstre enden av lokaliteten som forstyrret undergrunnen. Foto 4: Bildet viser lokalitet id.nr , sett mot nordøst. 13

14 Kart 3: Kartet viser lokalitet Id.nr Gammel lokalitetsavgrensning vises i sørøstre hjørne. 14

15 H øn-landå s Funn Det ble registrert 9 strukturer i form av kokegroper, stolpehull og nedgravninger, i tillegg til et dyrkingslag som dekker store deler av lokaliteten. C 14 dateringer av F1 kokegrop, F8 dyrkingslag og stolpehull registrert i 2008, viser at det har vært aktivitet både i bronsealder og førromersk jernalder på lokaliteten: F1 Kokegrop Mål: 75 x 77 cm, 20 cm dyp. Sirkulær kokegrop som er tydelig avgrenset av gråsort, kullholdig fyllmasser med kullspett. I plan er det noen få skjørbrente stein i den nordre delen. Undergrunnen består av gråbrun fin sand. Foto 5: Bildet viser F1 i plan, sett mot nordøst. Kokegropen ble snittet og har en tydelig avrundet form i profil. Fyllmassene er de samme som i plan, men med lommer av grov, lys sand og tettpakket med til dels store skjørbrente stein. 15

16 Foto 6: Bildet viser F1 i profil, sett mot nordøst. Kullprøven ble sendt inn til BETA Analytic for datering. C 14 dateringen (Beta ) plasserer kokegropen i bronsealder, kalibrert f.kr. Figur 2: Tegning av F1 i plan og profil. 16

17 H øn-landå s F2 Nedgravning Mål: 115 x 60 cm, 15 cm dyp. Avlang nedgravning med ujevn form. Strukturen er avgrenset av fyllmasser med mørkebrun, kompakt masse med kullspett, enkelte skjørbrente stein og små biter av brent leire. Massene ligner dyrkingslaget som har ligget over, men dyrkingslaget er løsere i konsistensen. Foto 7: Bildet viser F2 i plan, sett mot øst. Strukturen ble snittet på langs. Fyllmassene i profil ligner på dyrkingslaget, men ligger dypere i undergrunnen enn dyrkingslaget som ligger løsere over undergrunnen. Foto 8: Bildet viser F2 i profil, sett mot øst. 17

18 F3 Nedgravning/ Mulig kokegrop Mål: 77 x 105 cm Oval nedgravning som er tydelig avgrenset av heterogen, kompakte fyllmasser med mørkebrun, sandholdig silt, som er finere enn undergrunnen. Fyllmassene er kullholdig med spett av kull, som kan likne noe på dyrkingslaget, men F3 er mer kullholdig. Strukturen ligner noe på F1, som ved snitting fremstod som en tydelig kokegrop. Foto 9: Bildet viser F3 i plan, sett mot nordøst. F4 Nedgravning Mål: 128 x 82 cm Oval struktur som er avgrenset av heterogen, mørkebrun, fet og kompakt fyllmasse med noen kullspett, noe lik F3 men mindre kullholdig. Massene kan ligne noe på dyrkingslaget, men er mer kompakt. Foto 10: Bildet viser F4 i plan, sett mot sørvest. 18

19 H øn-landå s F5 stolpehull Mål: 63 x 63 cm Sirkulær struktur, mulig stolpehull. Strukturen er tydelig avgrenset av heterogene fyllmasser med mørkebrun, kompakt sand med kullspett. Foto 11: Bildet viser F5 i plan, sett mot øst. F6 Stolpehull Mål: 40 x 60 cm, 27 cm dyp. Oval struktur, mulig stolpehull. Strukturen er avgrenset av heterogene fyllmasser med mørkebrun, kompakt sand med kullspett og småstein. Foto 12: Bildet viser F6 i plan, sett mot øst. 19

20 Strukturen ble snittet. I profil virker massene mer homogene, mørkere og kullholdig enn i plan. Nedgravningen er noe uklart avgrenset i nordre profilkant, mens sørlige profilkant er tydelig avgrenset med avrundet form. Foto 13: Bildet viser F6 i profil, sett mot øst. F7 Stolpehull Mål: 64 x 60 cm Sirkulær struktur, mulig stolpehull. Strukturen er avgrenset av fyllmasser med mørkebrun, fet og kompakt fin sand med kullkonsentrasjoner. Det er noen spett av undergrunn i fyllmassene. Det går en stripe, 13 cm bred, med grå leire på tvers i østre del. Foto 14: Bildet viser F7 i plan, sett mot øst-nordøst. 20

21 H øn-landå s F8 Dyrkingslag Store deler av den nordøstre enden av sjakten og lokaliteten er dekket av et dyrkingslag, som består av et cm tykt, heterogent lag med mørkebrun, fet, kompakt masse med noe kullspetter. Laget ligger under et ca. 25 cm matjordlag og over naturlig undergrunn av lysebrun, fin sand. Enkelte partier har stein i fyllmassene. Laget strekker seg over hele lokaliteten, men avtar noe helt i den nordøstre enden av sjakten, der det går en vannledning. Mot sørvest strekker laget seg noe ut av lokalitetsavgrensningen, men her er undergrunnen noe omrotet og det er vanskelig å se en avgrensning. I sjakten som ble gravd i 2008, rett sørøst for lokaliteten ble dette laget ikke observert. Ved sjakting ble det gravd gjennom dette laget for å få frem eventuelle strukturer under, bortsett fra F8 som sannsynlig er rester av dyrkingslaget. De andre øvrige strukturene skiller seg fra dyrkingslaget med mer kompakte masser som går dypere ned i undergrunnen. Foto 15: Bildet viser dyrkingslaget i profil, sett mot nordvestre sjaktekant. Kullprøve fra dyrkingslaget ble sendt inn til BETA Analytic for datering. C 14 dateringen (Beta ) plasserer dyrkingslaget i førromersk jernalder, kalibrert f.kr. Dyrkingslaget ligger over de øvrige strukturene og dateringen viser et det er yngre enn kokegrop F1, som ble datert til bronsealder. 21

22 F9 Nedgravning/dyrkingslag Mål: 350 x 390 cm Strukturen fremstår i undergrunnen som et ujevnt lag med heterogene fyllmasser av fet, kompakt masse med kullspett og enkelte kullholdige partier. Fyllmassene er svært lik dyrkingslaget som dekker store deler av lokaliteten (se beskrivelse over). Mest sannsynlig er dette rester av dyrkingslaget, som ikke ble sjaktet bort ved registreringen, derav dets ujevne form. Fyllmassene flaker lettere av undergrunnen enn de andre øvrige strukturene som ligger dypere ned i undergrunnen. F7 ligger helt inntil dette laget i sørøst, men skiller seg ut med avgrenset form og dypereliggende fyllmasse. Foto 16: Bildet viser nedgravning/dyrkingslag i plan, sett mot øst. Foto 17: Bildet viser nordøstre delen av lokaliteten med F4, F5, F6, F7 og F9, sett mot nordøst. 22

23 H øn-landå s Idnr Kokegropslokalitet på Frukthuset gbnr. 23/12. Lokaliteten består av en enkeltliggende kokegrop, som ligger ca. 40 meter sør-sørvest for lokalitet id.nr Kokegropen ligger på en svak nordvesthellende flate, ca. 13 meter nordvest for veksthus og ca. 5 meter fra gresskledd hage på gbnr. 23/26 i nordøst. Gropa ligger 70 cm under markflaten med et tykt matjordlag etterfulgt av et lag med påfylt grov sand, før undergrunn av lys, brun leire. Kart 4: Kartet viser lokalitet id.nr med kokegrop. 23

24 F1 Kokegrop Mål: 65 x 85 cm Kokegrop med oval form, som består av fyllmasser med kullholdige heterogene masser med konsentrasjon av stein. Øvre del av kokegropen ble sjaktet bort da den lå delvis i et mulig påfylt lag av grå, grov sand. Foto 18: Bildet viser kokegropen, sett mot nordøst. Bildet er tatt i regnvær. Foto 19: bildet viser sjakten med kokegropen bak sort bøtte, sett mot nordvest. 24

25 H øn-landå s Idnr Kokegropslokalitet fra bronsealder på Høn østre gbnr. 24/107 Lokaliteten består av en enkeltliggende kokegrop i dyrka mark. Kokegropen ligger på et lite høydedrag, nedenfor et høyere og mer markert høydedrag i nordvest i midtre del av Hønområdet. Kokegropen ligger på en liten flate før terrenget heller svakt mot nordøst og brattere ned mot sørøst og E18. Undergrunnen består av rødbrun sand. Kokegropen ble gravd ut i forbindelse med den arkeologiske registreringen. Kart 5: Kart over lokalitet id.nr med kokegrop. 25

26 F1 Kokegrop Mål: 70 x 70 cm, 3-5 cm dyp. Tilnærmet sirkulær kokegrop, men med ujevn form. Det er kun noen rester igjen av kokegropen som består av kullholdige fyllmasser og skjørbrent stein. Den ligger helt inntil en stor stein (50 x 25 cm) i sørøst og det er med stor sannsynlighet at denne steinen har før til at kokegropen er bevart og ikke blitt helt fjernet av plogen. Foto 20: Bildet viser kokegrop i plan, sett mot sørøst. Kokegropen ble snittet og den er svært grunn i profil. Det er et tynt kullag på ca. 3 cm i den nordvestre delen og har en uklar avgrensning mot bunn, med enkelte kullspett lenger ned i undergrunnen. Foto 21: Bildet viser kokegropen i profil, sett mot sørvest. 26

27 H øn-landå s Kullprøve fra kokegropen ble sendt inn til BETA Analytic for datering. C 14 dateringen (Beta ) plasserer kokegropen i bronsealder, kalibrert f.kr. og f.kr. Foto 22: Bildet er tatt fra lokaliteten med kokegropen, sett mot nord-nordøst. 27

28 Konklusjon I forbindelsen med den arkeologiske registreringen i 2016 ble det funnet tre lokaliteter med automatisk fredete kulturminner, Id.nr , og Lokaliteten med id.nr består av bosetning- og aktivitetsspor fra bronsealder og førromersk jernalder. Funnene ble gjort rett ved siden av bosetningsspor som ble registrert i Lokaliteten ble derfor utvidet slik at de nyregistrerte strukturene kom inn under samme lokalitetsid. Ca. 40 meter sørvest for bosetningssporene ble det registrert en enkeltliggende kokegrop med id.nr På Høn ble det kun registrert en enkeltliggende kokegrop med id.nr , som ble gravd ut i forbindelse med den arkeologiske registreringen. Denne ble også C 14 datert til bronsealder. Innenfor planområdet, ble det tilsammen i 2008 og 2016 registrert åtte lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Kulturminnene som ble registrert i 2008 har id.nr , , (lokaliteten ble utvidet i 2016), og I tillegg ble det i 2008 registrert et nyere tids kulturminne, som ikke er automatisk fredet, med id.nr Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Reg i str eri ng FK S aks n u m m er FK 15 / As k el ad d en s id.n r T yp e l ok al i t et B os et ni n g- ak t i vi t ets s p or P er i od e Br ons eal d er /f ørr om ers k j ern al d er D at er i ng F K f.kr., f. Kr., f.kr D at er i ngs m et od e C 1 4 An t all p os it i ve p rø v es ti k k L ok s tø rr els e ( m 2) 64 2 m 2 An t all f u nn 9 s t ru k tu r er J ords m on n M at j ord m ed u n d erg ru n n a v f i n s an d F ors t yrr els er N or døs tr e en d e f ors t yrr et av van n l ed n i ng. Fu n nd yb d e T ot alt s j ak t et ( %) 30 % Reg i str eri ng FK S aks n u m m er FK 15 / As k el ad d en s id.n r T yp e l ok al i t et k ok eg r op P er i od e D at er i ng F K D at er i ngs m et od e An t all p os it i ve p rø v es ti k k L ok s tø rr els e ( m 2) 10 m 2 An t all f u nn 1 k ok eg r op J ords m on n M at j ord og g r ov s an d ( p åf yl t) og l eir e u n d erg ru n n F ors t yrr els er Fu n nd yb d e 70 c m T ot alt s j ak t et ( %) 10 0 % 28

29 H øn-landå s Berørte gårder innenfor plangrensen G nr. /n av n Bnr. 2 As k er øs t r e 33, 3 4, 3 9, 7 2, 15 9, , 2 3 7, , 3 04, 3 42, H øn ves tr e 9, 1 2, , 42, H øn øs t r e 1, 1 2 0, , F us d al 10 5, 18 6, 19 3, 19 4, Fotoliste Foto 1: Flyfoto over registreringsområdet, med plangrensen markert med sort stiplet linje....5 Foto 2: Bildet viser noen av gravhaugene ved Asker kirke...8 Foto 3: Bildet viser område med gravde sjakter på østre del av Høn-området, sett mot øst. 10 Foto 4: Bildet viser lokalitet id.nr , sett mot nordøst Foto 5: Bildet viser F1 i plan, sett mot nordøst Foto 6: Bildet viser F1 i profil, sett mot nordøst Foto 7: Bildet viser F2 i plan, sett mot øst Foto 8: Bildet viser F2 i profil, sett mot øst Foto 9: Bildet viser F3 i plan, sett mot nordøst Foto 10: Bildet viser F4 i plan, sett mot sørvest Foto 11: Bildet viser F5 i plan, sett mot øst Foto 12: Bildet viser F6 i plan, sett mot øst Foto 13: Bildet viser F6 i profil, sett mot øst Foto 14: Bildet viser F7 i plan, sett mot øst-nordøst Foto 15: Bildet viser dyrkingslaget i profil, sett mot nordvestre sjaktekant Foto 16: Bildet viser nedgravning/dyrkingslag i plan, sett mot øst Foto 17: Bildet viser nordøstre delen av lokaliteten med F4, F5, F6, F7 og F9, sett mot nordøst Foto 18: Bildet viser kokegropen, sett mot nordøst. Bildet er tatt i regnvær Foto 19: bildet viser sjakten med kokegropen bak sort bøtte, sett mot nordvest Foto 20: Bildet viser kokegrop i plan, sett mot sørøst Foto 21: Bildet viser kokegropen i profil, sett mot sørvest Foto 22: Bildet er tatt fra lokaliteten med kokegropen, sett mot nord-nordøst Kartliste Kart 1: Oversiktskart med tidligere registrerte kulturminner i nærområdet markert med rødt...6 Kart 2: Kartet viser planområdet markert med sort stiplet linje. Planområdet fra 2008 er markert med blå stiplet linje. Lokaliteter som ble registrert er markert med tekstboks Kart 3: Kartet viser lokalitet Id.nr Gammel lokalitetsavgrensning vises i sørøstre hjørne Kart 4: Kartet viser lokalitet id.nr med kokegrop Kart 5: Kart over lokalitet id.nr med kokegrop

30 Figurliste Figur 1: Dateringsresultatene fra funn på lokalitetene. De kalibrerte dateringene ligger mellom 1110 f.kr.-105 f.kr Figur 2: Tegning av F1 i plan og profil Naturvitenskapelige prøver, resultater 30

31 H øn-landå s 31

32 32

33 H øn-landå s 33

34 34