Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / m a r s Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. J e s s h e i m n o r d - O m r å d e r e g u l e r i n g Ullensaker Kommune L a r s A n d e r s s o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE 2014/2011 JESSHEIM NORD - OMRÅDEREGULERING ULLENSAKER TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 32 BOGSTAD SØNDRE 1 BOGSTAD SØNDRE MFL. 51 KYKEN 2 SMEDSTUEN MFL. 136 HAUG 1 HAUG MFL UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LARS ANDERSSON 1-11 SEP.2014 REGISTRERING 60 LARS ANDERSSON MARS 2015 RAPPORT 27 SUM 87 FUNN ASKELADDEN IDNR. X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 J e s s h e im n o r d - o m r å d e r e g u ler ing ) Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Automatisk fredete kulturminner... 7 Gjenstandsfunn... 8 Nyere tids kulturminner METODE Overflateregistrering Maskinell sjakting UNDERSØKELSEN FUNN Idnr Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid på Haug gbnr. 136/ Idnr Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid på Haug gbnr. 136/ KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Kartliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er områderegulering for Jessheim nord på Bogstad nord gbnr 32/ 3, Kyken gbnr 51/ 2 og 51/ 5, Haug gbnr 136/ 1 og 136/ 16 med flere, i Ullensaker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Lars Andersson i perioden 1-11 september Ved registrering i 2010 ble det innenfor planområdet registrert fem automatisk fredete kulturminner: R140209, R140210, R R14013 og R Kulturminnene er frigitt av Riksantikvaren ved vedtak Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn Ry dni ngsrø ys lokalit et Ikke fredet 8 ry dni ngsrø ys e r Ry dni ngsrø ys lokalit et Ikke fredet 8 ry dni ngsrø ys e r Områdebeskrivelse Berørte gårder innenfor hele planområdet: Gnr./navn Bnr./navn 32 Bogstad søndre 1 Bogstad søndre 51 Kyken 2 Smedstuen, 5 Valhallmoen Etterreform atorisk Etterreform atorisk 136 Hau g 136 hau g 136 Haug 1 Haug, 9 Grønvold, 16 Svenskestuen, 58 Linnemo 142 Bjørke østre 19 Bjørke vestre 175 Nordby 1 Krusestuen Planområdene ligger på Trøgstadmoen i Ullensaker kommune, på vestsiden av fylkesvei 454, like vest sørvest for Svenskestutjernet. Mesteparten av planområdet ble registrert i 2010 og 2013 i forbindelse med regulering av»gardermoen næringspark» og «E6 med kryss V23 og V24». De delene av planområdet som ble registrerte i 2014 ligger i dyrket mark på Grønvoll, gbnr. 136/9 og Smedstuen, gbnr 136/2. På Smedstuen er det i tilegg noe utmark 4

5 J e s s h e im n o r d - o m r å d e r e g u ler ing ) Kart 1 Oversiktskart med plangrense, sjakter, funn, tidligere registrerte område og tidligere registrerte funn markert 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Bogstad søndre og nordre Navnet Bogstad (Baugstaðir) kommer i følge Rygh fra mannsnavnet Baugr. Navnet er kun kjent ved ett tilfelle, hos en Islandsk landnåmsmann opprinnelig fra Norge. Bogstad opptrer første gang i skriftlige kilder i RB.( Biskop Eysteins jordebok Røde bok) omkring Utdrag fra Rygh: Bogstad søndre og nordre. Udt. bó2ksta. Baugstad (Akk.) RB i Baugstadhom RB i Baukstadhum (lille) RB i Bokstadum RB Boegstatt Bogstad NRJ. I 4. Bogstadh NRJ. I 13. Buckstadt Bagstadt St. 92. Bogstad St Bogstadt /1, 1/2. Bogstaff OC. 24. Buckstad Bogstad (2 Gaarde) Baugsstaðir, af Mandsnavnet Baugr, der nu kun kan paavises baaret af en enkelt Mand, en fra Norge kommen islandsk Landnamsmand (Landn. 285). Jfr. Aker GN Haug Navnet Haug (Haughi) kan i følge Rygh ha sammenheng med den nærliggende gravhaugen Raknehaugen. Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i RB. omkring Utdrag fra Rygh: 136. Haug. Udt. hau. -- af Haughi RB i Haugi (vestre) RB Hawg Hogh NRJ. I 12. Hoff Houg St. 91 b. Hoff /1. Hough Houg Haugr m. (Indl. S. 53). Navnet skriver sig maaske fra den nærliggende Gravhaug "Raknehaugen", den største af alle norske Gravhauger. 2 Kyken Navnet Kyken er i følge Rygh trolig opprinnelig et elvenavn. Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i RB. omkring Utdrag fra Rygh: 1 O. Rygh «Norske Gaardnavne» b.2, s O. Rygh «Norske Gaardnavne» b.2, s 322 6

7 J e s s h e im n o r d - o m r å d e r e g u ler ing ) 51. Kyken. Udt. KýKi. -- i Kykini DN. IV 332, 1362 i Kykin, a Kykini RB i Kykene DN. IV 538, 1403 (østre) 541, II 469, Kykren DN. IV 773, 1510 Kyghen NRJ. I 13. Kickenn Kiugenn St. 91 b. Kygenn Kickenn /1. Kyechen Kycken Med dette Navn synes at kunne sammenstilles adskillige andre Steds- navne omkring i Landet: Kiken i Saude (i Kikini RB. 7 s.); Kige i Halsaa; Kike i Fjelberg (udt. Kjeka; de to sidste Navne vist ogsaa sms. med vin); Kikudalr i BK. 67 a og i Kika BK. 82 b. I disse Navne udtales, forsaa- vidt de endnu kjendes, k i Begyndelsen blødt, ligesom her; dette er derimod ikke Tilfældet med Kokkin i Aasnes, udt. kækjkje, som derfor vel ikke hører hid. Stammen sees at være Kik-. Navnet Kikudalr forudsætter Elvenavn, og saadan Forklaring er ogsaa her mulig efter Beliggenheden. Om Betyd- ningen kan jeg intet sige. Bjørke Navnet Bjørke (Bjarka) er i følge Rygh trolig opprinnelig et elvenavn. Gården Bjørke opptrer første gang i skriftlige kilder i RB. Omkring Utdrag fra Rygh: 142. Bjørke. Udt. bjø2rke. -- i Biorku RB a Biærko DN. II 500, 1422 Byercke Bierke St. 91 b. Berckij /1, 1/2. Biercke Bierche (2 Gaarde) Bjarka f. Her er en Bæk, og Navnet er vel ogsaa her, som ialfald oftest, opr. Elvenavn. 3 Norby (Krusestuen) Navnet Krusestuen (Krústúa) opptrer i flere stedsnavn av nyere opprinnelse. Navnet kan tenkes å komme fra familienavnet Kruse, men dette gjelder kun i enkelte tilfeller. Utdrag fra Rygh: 175,1. Krusestuen. Er Hovedbrugets nuv.navn. Krus- findes i temmelig mange Stedsnavne af nyere Oprindelse, som Krusedokken i Gol, Krusen (svagt bøiet f.) i Haa, Krusefjeld i Høgsfjord, Kruserud i Seljord, Krustjern i Gjerdrum. I enkelte Tilfælde kan maaske tænkes paa Familienavnet Kruse; men denne Forklaring forslaar ikke overalt; man venter snarest i 1ste Led at have et Plantenavn eller lign. Automatisk fredete kulturminner Ved registrering i 2010 ble det innenfor planområdet registrert fem automatisk fredete kulturminner: R140209, R140210, R R14013 og R Kulturminnene er frigitt av Riksantikvaren ved vedtak Anleggene består av en tjæremile, kullgroper og groper med datering til jernalder og middelalder. 3 O. Rygh «Norske Gaardnavne» b.2, s.323 7

8 Id-nr. Funntype Datering Gbnr./-navn Avstand fra planområdet Tjæremile 2 groper Middelalder 32/3 Bogstad 136/1 Haug Innenfor planen kullgrop Senmiddelalder 136/1 Haug Innenfor planen kullgrop Senmiddelalder 136/1 Haug Innenfor planen kullgroper Yngre jernalder/middelalder kullgroper 2 groper Senmiddelalder, middelalder 32/3 Bogstad 136/1 Haug Innenfor planen 136/1 Haug Innenfor planen Gjenstandsfunn Det er gjort funn av en rekke oldsaker på enkelte av de berørte gårdene. Nedenfor er funnene som er gjort på matrikkelgårdene Bjørke (gnr.142) og Nordby (gnr.175), samt et lite utvalg av de mange oldsaksfunnene som er gjort på gården Haug (gnr.136). C.nr. Beskrivelse Illustrasjon 1969 Øksehammer i stein med påbegynt skafthull fra senneolitikum. Funnet i jorden på gården Haug (gnr.136) i Ullensaker kommune Bruddstykke av steinøks med skafthull fra senneolitikum. Funnet på Haug i Ullensaker kommune Rund, tykk steinskive i kvartsitt fra steinalder. Trolig ildslagingsplate. Funnet på Haug i Ullensaker kommune Rettmeisel i lys flint fra mellomneolitikum. Oppgis å være funnet på Gjelstadgropa under Haug (gnr.136) i Ullensaker kommune. 8

9 J e s s h e im n o r d - o m r å d e r e g u ler ing ) Oval bronsespenne, del av tveegget sverdkling i jern og øks i jern fra vikingtid. Funnet i 1924 i en liten gravhaug på gården Haug (gbnr.13671) i Ullensaker kommune Liten spydspiss i jern fra eldre jernalder/romertid. Funnet under nydyrking på gården Haugdal under Haug i Ullensaker kommune Spydspiss i jern fra vikingtid. Funnet på Nordre Bråten (gbnr.136/19) under Haug i Ullensaker kommune Redskap i flint fra yngre steinalder/bronsealder. Funnet på gården Bjørke østre (gnr.142) i Ullensaker kommune Skospenne av sølv med spenne av jern fra middelalder/nyere tid. Funnet på Bjørke østre i Ullensaker kommune Et sirkulært beslag av bronse fra vikingtid. Funnet på Bjørke østre i Ullensaker kommune. Kulturhistorisk museum, Oslo. Kulturhistorisk museum, Oslo. Fotograf: Adnan Icagic. 9

10 Nyere tids kulturminner Nord i planområdet er det registrert en rydningsrøyslokalitet (ID173391) på gbnr. 136/16 Svenskestuen. På tunet til småbruket Smedstua er bolighus og driftsbygningen sefrakregistrerte (sefraknr og 011). I sørøst ligger eiendommen Grønvoll hvor våningshuset er sefrakregistrert (sefraknr ). I skogområdet i vest er det registrert to kullgroper fra etterreformatorisk tid. Foto 1 Oversiktsbilde med de sefrakregistrerte bygningene på Smedstua. Tatt mot nord. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle 10

11 J e s s h e im n o r d - o m r å d e r e g u ler ing ) lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Det ble gjennomført maskinell sjakting på en del av jordet til Grønvoll, gbrn 136/9. Det ble gravd tre sjakter med en bredde på 2,5 3 meter. På jordet til Smedstua ble det gravd syv sjakter med omtrent samme bredde. Undergrunnen består av sandblandet grus med til dels mye stein. Av sikkerhetsmessige grunner gikk det ikke å grave nærme enn 10 meter fra høyspentledningen som går over hele jordet (avtale etter befaring med netteiere). Det ble brukt gravmaskin i fem dager. Gravmaskinfører var Tomas Olafsen fra Norby Maskin. I tillegg ble det brukt tre dager på overflateregistrering på deler av et skogområde mot plangrensen i vest. 11

12 Kart 2 Sjaktet jorde på Grønvoll. 12

13 J e s s h e im n o r d - o m r å d e r e g u ler ing ) Kart 3 Sjakter, funn og tidligere registrerte funn på Smedstua. 13

14 Funn Ved registreringen ble det registrert to lokaliteter med rydningsrøyser Idnr og Idnr Begge lokalitetene består av 8 rydningsrøyser fra etterreformatorisk tid. Idnr Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid på Haug gbnr. 136/16. Beskrivelse Lokaliteten består av 8 rydningsrøyser som ligger i et mindre skogområde, ca 2-3 meter fra dyrket jorde i øst. Funnområdet har en utstrekning på ca 50 meter i nordøst/sørvestlig retning. Lokaliteten ligger ca. 65 meter nord for tidligere registrerte rydningsrøys med Idnr Kart 4 Detaljkart med Idnr og sjakter markert. 14

15 J e s s h e im n o r d - o m r å d e r e g u ler ing ) Foto 2 Oversiktsbilde over funnområdene Idnr og Idnr Tatt mot sør. F1 Rydningsrøys. Mål: 4 meter nord-syd x 3 meter øst-vest. Høyde: 0,9 meter. Består av stein fra 0,1 0,3 meter. Røysa er overgrodd av mose og gress. Foto 3 Idnr F1. Tatt mot nord. 15

16 F2 Rydningsrøys. Mål: 2 meter nord-syd x 2 meter øst-vest. Høyde: 0,2 meter. Består av stein fra 0,2 0,3 meter. Røysa er overgrodd av mose og gress. Ligger ca. 20 meter nordøst for F1. Foto 4 Idnr F2. Tatt mot nord. F3 Rydningsrøys. Mål: 3 meter nord-syd x 1,5 meter øst-vest. Høyde: 0,8 meter. Består av stein fra 0,2 0,4 meter. Ligger ca. 18 meter nordøst for F2. Foto 5 Idnr F3. Tatt mot nord. 16

17 J e s s h e im n o r d - o m r å d e r e g u ler ing ) F4 Rydningsrøys. Mål: 2 meter nord-syd x 1,5 meter øst-vest. Høyde: 0,5 meter. Består av stein fra 0,2 0,4 meter. Ligger ca. 1 meter nordøst for F3. Foto 6 Idnr F4. Tatt mot nord. F5 Rydningsrøys. Mål: 2 meter nord-syd x 1 meter øst-vest. Høyde: 0,3 meter. Består av stein fra 0,1 0,2 meter. Ligger ca. 1 meter nordøst for F4. Foto 7 Idnr F5. Tatt mot nord. 17

18 F6 Rydningsrøys. Mål: 2 meter nord-syd x 3 meter øst-vest. Høyde: 0,6 meter. Består av stein fra 0,1 0,3 meter. Røysa er overgrodd av mose. Ligger ca. 2 meter nordøst for F5. Foto 8 Idnr F6. Tatt mot nord. F7 Rydningsrøys. Mål: 1 meter nord-syd x 1 meter øst-vest. Høyde: 0,2 meter. Består av stein fra 0,1 0,2 meter. Røysa er overgrodd av mose. Ligger ca. 3 meter nordøst for F6. Foto 9 Idnr F7. Tatt mot nord. 18

19 J e s s h e im n o r d - o m r å d e r e g u ler ing ) F8 Rydningsrøys. Mål: 3 meter nord-syd x 1,5 meter øst-vest. Høyde: 0,9 meter. Består av stein fra 0,1 0,4 meter. Røysa er overgrodd av mose og dekket av kvister. Ligger ca. 2 meter nordøst for F7. Foto 10 Idnr F8. Tatt mot nord. Idnr Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid på Haug gbnr. 136/16. Beskrivelse Lokaliteten består av 8 rydningsrøyser som ligger i et mindre skogområde, ca. 2-3 meter fra dyrket jorde i øst. Funnområdet har en utstrekning på ca. 130 meter. Lokaliteten ligger ca. 150 meter nord for en tidligere registrert rydningsrøyslokalitet med Idnr

20 Kart 5 Detaljkart med Idnr og sjakter markert. F1 Rydningsrøys. Mål: 3 meter nord-syd x 2 meter øst-vest. Høyde: 0,6 meter. Består av stein fra 0,2 0,4 meter. Røysa er overgrodd av mose. 20

21 J e s s h e im n o r d - o m r å d e r e g u ler ing ) Foto 11 Idnr F1. Tatt mot sør. F2 Rydningsrøys. Mål: 2 meter nord-syd x 1 meter øst-vest. Høyde: 0,2 meter. Består av stein fra 0,2 0,3 meter. Røysa er overgrodd av mose, gress og lyng. Ligger ca. 30 meter nord for F1. Foto 12 Idnr F2. Tatt mot øst. 21

22 F3 Rydningsrøys. Mål: 6 meter nord-syd x 1,5 meter øst-vest. Høyde: 0,7 meter. Består av stein fra 0,1 0,4 meter. Røysa er overgrodd av mose og dekket av kvist. Ligger ca. 30 meter nord for F12. Foto 13 Idnr F3. Tatt mot øst. F4 Rydningsrøys. Mål: 2 meter nord-syd x 1,5 meter øst-vest. Høyde: 0,2 meter. Består av stein fra 0,2 0,4 meter. Røysa er overgrodd av mose og gress. Ligger ca. 5 meter nord for F3. Foto 14 Idnr F4. Tatt mot nord. 22

23 J e s s h e im n o r d - o m r å d e r e g u ler ing ) F5 Rydningsrøys. Mål: 6 meter nord-syd x 2 meter øst-vest. Høyde: 0,2 meter. Består av stein fra 0,2 0,4 meter. Ligger ca. 5 meter nord for F4. Foto 15 Idnr F5. Tatt mot nord. F6 Rydningsrøys. Mål: 8 meter nord-syd x 2,5 meter øst-vest. Høyde: 0,6 meter. Består av stein fra 0,1 0,4 meter. Røysa er overgrodd av mose og dekket av kvist. Ligger ca. 4 meter nord for F5. Foto 16 Idnr F6. Tatt mot nord. 23

24 F7 Rydningsrøys. Mål: 3 meter nord-syd x 2 meter øst-vest. Høyde: 0,5 meter. Består av stein fra 0,2 0,5 meter. Røysa er overgrodd av mose og gress. Ligger ca. 2 meter nord for F6. Foto 17 Idnr F7. Tatt mot nord. F8 Rydningsrøys. Mål: 1 meter nord-syd x 1 meter øst-vest. Høyde: 0,2 meter. Består av stein fra 0,2 0,3 meter. Røysa er overgrodd av mose og gress. Ligger ca. 35 meter nord for F6. Foto 18 Idnr F8. Tatt mot nord. 24

25 J e s s h e im n o r d - o m r å d e r e g u ler ing ) Konklusjon Innenfor den delen av planområdet som ble registrert i 2014,ble det registrert to lokaliteter, Idnr og Idnr Begge er rydningsrøyslokaliteter fra nyere tid. Vedlegg Fotoliste Foto 1 Oversiktsbilde med de sefrakregistrerte bygningene på Smedstua. Tatt mot nord Foto 2 Oversiktsbilde over funnområde. Tatt mot sør Foto 3 Idnr F1. Tatt mot nord Foto 4 Idnr F2. Tatt mot nord Foto 5 Idnr F3. Tatt mot nord Foto 6 Idnr F4. Tatt mot nord Foto 7 Idnr F5. Tatt mot nord Foto 8 Idnr F6. Tatt mot nord Foto 9 Idnr F7. Tatt mot nord Foto 10 Idnr F8. Tatt mot nord Foto 11 Idnr F1. Tatt mot sør Foto 12 Idnr F2. Tatt mot øst Foto 13 Idnr F3. Tatt mot øst Foto 14 Idnr F4. Tatt mot nord Foto 15 Idnr F5. Tatt mot nord Foto 16 Idnr F6. Tatt mot nord Foto 17 Idnr F7. Tatt mot nord Foto 18 Idnr F8. Tatt mot nord Kartliste Kart 1 Oversiktskart med plangrense, sjakter, funn, tidligere registrerte område og tidligere registrerte funn markert... 5 Kart 2 Sjaktet jorde på Grønvoll Kart 3 Sjakter, funn og tidligere registrerte funn på Smedstua Kart 4 Detaljkart med Idnr og sjakter markert Kart 5 Detaljkart med Idnr og sjakter markert