Møteinnkalling. Medlem. Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Møtested: Roan kommunehus Møterom 2. etg. Møtedato: Tid: 19:00 Forfall meldes til kommunens sentralbord på telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Roger Gjessing Leder RO-SP Henry Terning Medlem RO-AP Edna Skjervø Nestleder RO-AP Morgan Tyler Brandsø Medlem RO-H Jon Forfod Medlem RO-H Marianne Strøm Medlem RO-SP Kari Larssen Medlem RO-V Annlaug Stene Linda Nygård Karen Marie Eian Geir Arne Kosberg Hanne Nilsdotter Hårstad Erling Iversen Einar Eian Roy-Bjarne Hemmingsen Kari Helmersen Harriet Larsen Geir Ola Aune Kontrollutvalg Eldrerådet Kommunalt råd for funksjonshemmede Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Ordfører Rådmann Sektorleder oppvekst/kultur Sektorleder helse/sosial Sektorleder teknisk/landbruk v/leder Jan Johansen v/leder Karen Marie Eian v/leder Tore Jensen RO-KrF RO-AP RO-H RO-SP RO-V RO-SP 1

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 12/18 Idretts- og friluftsplan Roan kommune Saker til behandling PS 13/18 HU HSOK - Godkjenning av protokoll fra møte PS 14/18 Serveringsbevilling Roan Bilverksted AS PS 15/18 Ekstern skolevurdering Sør-Roan skole 2018 PS 16/18 Oppfølgingsplan etter ekstern skolevurdering Brandsfjord skole 2018 Roan kommune Roger Gjessing Leder Kari Helmersen Sektorleder oppvekst/kultur 2

3 3

4 Referatsaker RS 12/18 Idretts- og friluftsplan Roan kommune

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 Saker til behandling PS 13/18 HU HSOK - Godkjenning av protokoll fra møte HU HSOK - Godkjenning av protokoll fra møte

26 Roan kommune Rådmann m/stab Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 13/18 Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Saksbehandler: Iren Aronsen Viken HU HSOK - GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedlegg 1 HU HSOK møteprotokoll møtedato Sakens bakgrunn og innhold: Møteprotokoll følger vedlagt Rådmannens innstilling: HU HSOK godkjenner møteprotokoll, møtedato

27 Møteprotokoll Utvalg: Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Møtested: Møterom 2. etg, Roan kommunehus Dato: Tid: 19:00 20:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Roger Gjessing Leder RO-SP Henry Terning Medlem RO-AP Edna Skjervø Nestleder RO-AP Marianne Strøm Medlem RO-SP Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Kari Larssen MEDL RO-V Morgan Tyler Brandsø MEDL RO-H Jon Forfod MEDL RO-H Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Karen Marie Eian Jon Forfod RO-H Jan Ivar Strøm Morgan Tyler Brandsø RO-KRF Fra administrasjonen møtte: Navn Kari Helmersen Harriet Larsen Stilling Sektorleder oppvekst/kultur Sektorleder helse/sosial Merknader: Ingen merknader til innkalling og sakliste 27

28 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 9/18 Høring - Rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge - Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging RS 10/18 RS 11/18 Handlingsplan mot mobbing Roan kommunale barnehager Årsplan Barnehage Saker til behandling PS 10/18 HU HSOK - Godkjenning av protokoll fra møte PS 11/18 Plan for Utro-dag 2018 PS 12/18 Møteplan HSOK høst

29 29

30 Referatsaker RS 9/18 Høring - Rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge - Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging RS 10/18 Handlingsplan mot mobbing Roan kommunale barnehager RS 11/18 Årsplan Barnehage RS 9/18 Roan kommune sender ingen høringsuttalelse RS 10/18 Tatt til orientering RS 11/18 Tatt til orientering 30

31 Saker til behandling PS 10/18 HU HSOK - Godkjenning av protokoll fra møte HU HSOK - Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens innstilling: HU HSOK godkjenner møteprotokoll, møtedato Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: HU HSOK godkjenner møteprotokoll, møtedato PS 11/18 Plan for Utro-dag 2018 Plan for Utro-dag 2018 Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Behandling: Innhold Utrodagen - framsatt fra HSOK: Tema Matsalg: Musikk: Roan Jeger og fisk bidrar Ansvar for natursti Forespørsel til ungdomslaget Framskritt: Om de kan ta ansvar for arrangementet Låne kubb spill fra Roan Grendalag Spør: Arne H. Bremnes ang. parkering Plakat Ansvarlig U/L Framskritt Siv Trine Haldaas Marianne Strøm v/edna Skjervø v/edna Skjervø Sektorleder oppvekst/kultur Sektorleder oppvekst/kultur Utrodagen gjennomføres som foreslått av hovedutvalget. Endelig vedtak: Utrodagen gjennomføres som foreslått av hovedutvalget. 31

32 PS 12/18 Møteplan HSOK høst 2018 Møteplan HSOK høst 2018 Rådmannens innstilling: Møteplan vedtas som framlagt. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Behandling: Rådmannens forslag til møteplan enstemmig vedtatt. Alle møter 2. halvår er kveldsmøter, med møtetidspunkt kl. 19:00 Endelig vedtak: Kveldsmøter: møtestart kl. 19:00 Møtedatoer:

33 Roan kommune Helse- og sosial Arkiv: U63 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 14/18 Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Saksbehandler: Harriet Larsen SERVERINGSBEVILLING ROAN BILVERKSTED AS Vedlegg 1 Tilleggsinformasjon vedr søknad om serveringsbevilling 2 Etablererprøven Sakens bakgrunn og innhold: Roan kommune har mottatt søknad fra Roan bilverksted AS om serveringsbevilling for mat solgt over disk hvor maten serveres i engangsembalasje. Driften er angitt oppstart fra Firmaet har organisasjonsnummer , med eier JanTommy Eggen. Som styrer for bevillingen er Jan Tommy Eggen oppgitt. Lokalet ligger i tilknytningen til bilverksted, men har en klar avgrensning til dette. Det er Lov om serveringsvirksomhet som regulerer tillatelse for serveringsbevilling, og den som vil gjøre seg næring av å drive servering må ha serveringsbevilling gitt av kommunen. I serveringsloven fra , skal alle serveringssteder ha serveringsbevilling såfremt forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Dette gjelder også om matvareutvalget er begrenset til varme pølser etc. og medfører at kiosker, gatekjøkken, bensinstasjoner og lignende kommer inn under bestemmelsen. Kravet til serveringsbevilling gjelder både for utendørs og innendørs servering, og også for selvbetjeningsservering. Det trenger ikke å være sitteplasser for å bli regnet som et serveringssted, og et gatekjøkken som serverer mat gjennom en luke i veggen, vil også kunne være et serveringssted. 33

34 Roan kommune Helse- og sosial I følge Mattilsynet foreligger det ikke lenger godkjenningsplikt for virksomheter som omfattes av generell forskrift mv, kun meldeplikt. Søker har gjennom etableringsprosessen hatt kontakt med og avtalt besøk/ tilsyn fra Mattilsynet. Før kommunen avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra politiet om det foreligger forhold som nevnt i lovens 6 jf 7, eller som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis ( 9). Det er fra kommunens side bedt om slik uttalelse. I henhold til serveringslovens 5 må serveringsstedets daglige leder ha gjennomført etablererprøve. Vurdering: Roan kommune ser positivt på at bedriften åpner kiosk med tilhørende matservering i Roan bilverksted sine tilhørende lokaliteter. Dette oppfattes som et ekstra tilbud til kommunens innbyggere og dens tilreisende som et tillegg til verksted, drivstoff og rekvisita. Søknaden er vurdert i forhold til Serveringsloven. Regelverket er videre slik at tilfredsstiller søker kravene til å inneha serveringsbevilling, så skal slik bevilling gis. Å tilfredsstille kravene betyr at styrer må ha plettfri vandel og ha bestått prøve i serveringsloven. Dokumentasjon på avlagt etablererprøve er vedlagt saken. Når det gjelder lokalitetene må disse ha en tilfredsstillende kvalitet. I dette tilfelle er det så langt ikke kommet opplysninger som skulle tilsi at bevilling ikke kan gis. I innstillingen er det et forbehold om at lensmannen ikke har merknader til at søknaden innvilges. Rådmannens innstilling: Med de saksopplysningene som foreligger foreslås det at serveringsbevilling innvilges med følgende punkter: 1. Roan bilverksted AS org.nr , innvilges serveringsbevilling i omsøkte lokaliteter 2. Jan Tommy Eggen, godkjennes som styrer for serveringsbevillingen. 3. Tilfredsstillende vandel må ettersendes 34

35 Larsen Harriet Fra: Tommy Eggen Sendt: 16. september :03 Til: Larsen Harriet Emne: Serveringsbevilling Hei Angående min søknad om serveringsbevilling så er vandel bestilt hos politiet med saksnr Forventet behandlingstid er 2 uker. Og etablererprøven blir for min del tatt innen umiddelbar fremtid. Vandel og bekreftelse på bestått etablererprøve blir ettersendt. Mvh Jan Tommy Mollan Eggen 35

36 Roan kommune Etablererprøven for serveringsvirksomhet Jan Tommy Mollan Eggen, har den bestått etablererprøven for serveringsvirksomhet Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) LOV , sist endret ved LOV fra samt forskrift om etablererprøve for daglig leder av serveringssted. Roan kommune, {1, (Liii 124r ) UT- For Roan kommune r-0 For Roan kommune 36

37 ROAN KOMMUNE Arkiv: A00 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/18 Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Saksbehandler: Kari Helmersen EKSTERN SKOLEVURDERING SØR-ROAN SKOLE 2018 Vedlegg 1 Rapport ekstern skolevurdering Sør-Roan skole våren 2018 ferdig utgave 2 Oppfølgingsavtale etter ekstern skolevurdering Sakens bakgrunn og innhold: Sør-Roan skole er våren 2018 vurdert på temaet «Læringskultur». Ekstern skolevurdering er et samarbeid mellom kommunene på Fosen. De som vurderer har fått opplæring gjennom Utdanningsdirektoratet og følger en modell for hvordan vurderinga skal gjennomføres. Rapporten sier også noe om hensikten med skolevurdering. Rapporten legges fram for ansatte pluss administrativ og politisk ledelse i kommunen. Det skal utarbeides forslag til endringer i skolens praksis for å få en bedre praksis på de områder vurderinga har undersøkt. Vurdering: Rapporten peker på tegn på god praksis og sier noe om i hvor stor grad skolen oppfyller kriterier på god praksis. Observasjoner som er gjort framkommer av rapporten, og det gis forslag til videre arbeid. Rapporten presenteres for HSOK og forslag til tiltak utarbeides innen 2 måneder. Evaluering av tiltakene presenteres for skoleeier innen 6 måneder. Rådmannens innstilling: Rapport fra ekstern skolevurdering Sør-Roan skole tas til orientering. 37

38 Skoleutvikling i Fosen-regionen Rapport fra ekstern vurdering på Sør-Roan skole i uke 17/2018 Vurderingstema: Læringskultur 38

39 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] I. Forord Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Hva er ekstern skolevurdering? Ekstern skolevurdering er et verktøy for skoleutvikling. Forskrift til opplæringsloven, kapittel 2, 2-1 om skolebasert vurdering, sier at alle skoleeiere er pålagt å ha et system for vurdering av skolens virksomhet, internt eller eksternt. I forskriften nevnes det ikke hvordan den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Dette verktøyet blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Fosen-regionen bygger denne vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: Ståstedsanalysen Før den eksterne skolevurderingen har skolen gjennomført ståstedsanalysen, et analyseverktøy som hjelper skoleeiere og skolene med å kartlegge hvilke områder som bør utvikles. Dette verktøyet tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen og andre undersøkelser som brukes lokalt. Ut fra analysen av disse resultatene og eventuelt andre undersøkelser, valgte skolen tema for den eksterne skolevurderingen: Læringskultur Vurderingsrapporten Rapporten gjenspeiler det eksterne vurdererteamets konklusjoner om det valgte temaet for vurdering av skolen. I tillegg til målformuleringer, er det satt opp konkrete utsagn om hva som kjennetegner god praksis. Disse tegnene er basert på lov- og regelverk og god pedagogisk praksis, samt at det er selve kjernen i vurderingsprosessen og viser idealbildet for skolens ønskede praksis innenfor vurderingstemaet. Tegnene settes inn i et skjema som kalles «Fremtidsbilde.» Et bredt spekter av interessenter har uttalt seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Det er gjennomført observasjoner i klassene og i skolemiljøet og vurdererparet har hatt tilgang til dokumenter av betydning for den vurderinga som er gjennomført. I tillegg har vurdererne innhentet informasjon fra skoleledelsen, lærere, elever, foreldre og eventuelt annet personale

40 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] Selve vurderingsuka har vart i tre til fire dager, og siste dag av vurderinga ble denne rapporten lagt fram med funnene for skolen. Rapporten trekker fram tegn på god praksis og tegn på praksis som kan bli bedre for skolen. Konklusjonene i rapporten skal være til hjelp i det videre arbeidet med det valgte temaet. Det viktigste utviklingsarbeidet skjer på skolen når skolen sammen skal følge opp funnene og refleksjonene fra vurderingsuka og sammen jobbe med å bli en bedre skole. Om regionen: 17 skoler i 6 kommuner på Fosen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Osen, Roan, Åfjord, Indre Fosen, Bjugn og Ørland gjennomfører ekstern vurdering på tvers av kommunegrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe Hvem er vurderingsgruppa? 10 personer i Fosen-regionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 17 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Fosen regionråd har ansvar for å koordinere ekstern skolevurdering i regionen. II. Fakta om skolen Sør-Roan skole er én av to skoler i Roan kommune i Sør-Trøndelag fylke. Skolen har et flott uteområde, og har god nærhet til sjø og fjell, kommunesentrum og lokalt næringsliv. Dette benyttes jevnlig i undervisning og i ekskursjonsøyemed. Skolen er en kombinert barne- og ungdomsskole med 31 elever. Det er 17 ansatte fordelt på omkring 11 årsverk i skoleåret 17/18. Skolens pedagogiske plattform er at alle skal ha et godt læringsmiljø, og bak denne optimistiske påstanden ligger en tro på at det

41 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] skal være rom for elevers gode ideer, drivkraft og allsidige evner og uttrykk. Det legges vekt på å gi elevene trygghet og trivsel i et godt læringsmiljø. III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Læringskultur IV. Fremtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevperspektiv Det er kultur for å lykkes på skolen både sosialt og faglig Tegn på god praksis Elevene er motiverte og opplever mestring i læringsarbeidet Alle elevene opplever at de tilhører et sosialt fellesskap Arbeidsøktene kjennetegnes med arbeidsro og faglig trykk Elevene opplever å bli sett, hørt og ivaretatt av alle de voksne på skolen Lærerperspektiv Personalet tar et felles ansvar for elevenes faglige og sosiale utvikling Personalet arbeider bevisst med å utvikle positive relasjoner til elevene og mellom elevene Personalet drøfter pedagogiske utfordringer i hverdagen Personalet har høye forventninger til alle elevene, og utvikler en læringskultur der elevene opplever at det er positivt å gjøre sitt beste

42 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] Foreldreperspektiv Forventningene mellom skole og foresatte er avklart, og man er bevisst hvordan foresatte kan bidra til elevenes læring og utvikling Organisasjonsperspektiv Skolen legger til rette for at lærerne jobber med relasjoner som fremmer motivasjon, mestring og trivsel Personalet jobber etter felles uttalte prinsipper for god klasseledelse Elevenes faglige og sosiale utvikling er tema i foreldresamarbeidet Foresatte opplever at elevene har gode relasjoner til de ansatte Foresatte opplever at det er lett å ta kontakt med skolen Skolen har gode rutiner for å ta opp bekymringer med hjemmet Personalet har en felles forståelse for skolens pedagogiske plattform Skolen har formaliserte arenaer for felles refleksjon og læring Skolen har planer for utviklingsarbeidet Beslutninger som blir fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område, og til sider som bør utvikles for å bli bedre. Kvalitetsmål: Det er kultur for å lykkes på skolen både sosialt og faglig Elevene er motiverte og opplever mestring i læringsarbeidet Alle elevene opplever at de tilhører et sosialt fellesskap Arbeidsøktene kjennetegnes med arbeidsro og faglig trykk I samtaler med elever fra alle trinn har det kommet frem at de stort sett er motiverte for læring og skolearbeid. Etter å ha vært rundt i de ulike klassene har vi sett elever som har vært fokuserte på skolearbeidet, noe som henger sammen med motivasjon. I samtaler har det kommet frem at alle elevene ved skolen opplever å tilhøre et sosialt fellesskap. Når elevene har blitt spurt om de og deres medelever har venner på skolen har alle svart bekreftende på dette. Vi har observert gode og rolige arbeidsøkter med faglig trykk. I samtaler har elevene bekreftet dette, men har samtidig nevnt at det ikke alltid er slik om lærerne blir borte noen minutter for å hente utstyr eller lignende

43 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] Kvalitetsmål: Personalet tar et felles ansvar for elevenes faglige og sosiale utvikling Personalet har høye forventninger til alle elevene, og utvikler en læringskultur der elevene opplever at det er positivt å gjøre sitt beste Personalet uttrykker at det er høye forventninger til elevene. Flere ansatte sier at de har faglige forventninger til elevene, men at forventningene kan bli for høye til at elevene skal kunne mestre i forhold til forventningene. Kvalitetsmål: Forventningene mellom skole og foresatte er avklart, og man er bevisst hvordan foresatte kan bidra til elevenes læring og utvikling Elevenes faglige og sosiale utvikling er tema i foreldresamarbeidet Det kom frem på foreldremøtet at alle foresatte var fornøyde med tilbakemeldingene som angikk elevenes faglige og sosiale utvikling i utviklingssamtaler. Dette er en god start på et tett skole- og hjemsamarbeid. VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Det er kultur for å lykkes på skolen både sosialt og faglig Elevene opplever å bli sett, hørt og ivaretatt av alle de voksne på skolen I samtaler med elever fikk vi høre at elevene hadde ulike erfaringer og opplevelser på de ulike trinnene når det kommer til det å bli sett av de voksne. Mange elever fortalte at de opplevde å bli sett, mens andre satt med en opplevelse at dette var personavhengig. Også når det kommer til det å bli hørt var det ulike erfaringer blant elevene. Enkelte elever påpekte at lærerne uttrykte ønske om tilbakemeldinger, men at disse tilbakemeldingene ikke ble tatt til følge og at tilbakemeldinger fra elevene ble tatt som personlig kritikk rettet mot den ansatte. Når det kommer til det å bli ivaretatt er også elevene delte i sine opplevelser. Mens mange elever opplever å bli ivaretatt av de voksne, har andre en opplevelse av å være utrygge og usikre på enkelte voksne. Dette blir bekreftet både i foreldremøtet og av andre voksne i organisasjonen. Kvalitetsmål: Personalet tar et felles ansvar for elevenes faglige og sosiale utvikling Personalet arbeider bevisst med å utvikle positive relasjoner til elevene og mellom elevene Personalet drøfter pedagogiske utfordringer i hverdagen Personalet jobber etter felles uttalte prinsipper for god klasseledelse Skolen er sertifisert som Olweusskole, og man har gode prosedyrer omkring det forebyggende arbeidet i Olweusprogrammet. Dette er arbeid som er knyttet opp mot relasjoner mellom elevene. Likevel har man i samtaler med ansatte fått tilbakemelding på at man ikke jobber med temaet relasjoner ut over arbeidet med Olweusprogrammet

44 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] I samtaler kommer det frem at man har ulike møtearenaer som teammøter, fellesmøter og daglige samtaler mellom ansatte. Det som videre kommer frem i samtalene er at det ofte er praktiske avklaringer og spesielle tilrettelegginger som er tema i disse samtalene. Samtidig uttrykker personalet at det blir liten systematikk og at arenaene i for liten grad blir brukt til å utvikle det pedagogiske innholdet. Det er heller ikke alle som deltar på team- og fellesmøter og strukturen blir da ikke opplevd som tilstrekkelig for alle ansatte slik at man får gjort en best mulig jobb. I forhold til uttalte prinsipper for god klasseledelse har vi ikke blitt forelagt noe skriftlig. Det har kommet frem i samtaler at det for en del år siden ble utarbeidet en plan for god klasseledelse. Det har også kommet frem at denne planen skulle blitt revidert for flere år siden. Gjennom samtaler har ansatte på hvert hovedtrinn uttalt at de har felles rammer innad på trinnet, men at man samtidig ikke har oversikt over hvordan ting blir gjort på de andre trinnene. Kvalitetsmål: Forventningene mellom skole og foresatte er avklart, og man er bevisst hvordan foresatte kan bidra til elevenes læring og utvikling Foresatte opplever at elevene har gode relasjoner til de ansatte Foresatte opplever at det er lett å ta kontakt med skolen Skolen har gode rutiner for å ta opp bekymringer med hjemmet I foreldremøtet kom det som et tydelig svar fra de foresatte at man ikke opplever at elevene har gode relasjoner til alle ansatte. Det ble likevel påpekt at elevene har gode relasjoner til noen voksne. Foresatte har delte opplevelser rundt det å ta kontakt med skolen. Enkelte opplever å ikke bli møtt, mens andre opplever å bli hørt. Foresatte opplever det at skolen ofte informerer og involverer foresatte for sent når de har observasjoner eller mistanker som er bekymringsverdige. Også ansatte bekrefter at man har forbedringspotensiale i forhold til tidlig nok kontakt med heimene. Kvalitetsmål: Skolen legger til rette for at lærerne jobber med relasjoner som fremmer motivasjon, mestring og trivsel Personalet har en felles forståelse for skolens pedagogiske plattform Skolen har formaliserte arenaer for felles refleksjon og læring Skolen har planer for utviklingsarbeidet Beslutninger som blir fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Vurdererne har blitt forevist den pedagogiske plattformen. Enkelte ansatte har uttalt at man er bevisst den pedagogiske plattformen, mens en del ikke vet om den. Den pedagogiske plattformen er ikke i stor nok grad operasjonalisert. Det blir av ansatte fortalt at man ikke i stor nok grad har formaliserte arenaer for felles refleksjon og læring. Man har en slik formalisert arena for Olweusarbeidet, men når det kommer til pedagogisk og faglig utviklingsarbeid blir ikke de strukturene knyttet til team- og fellestid tilstrekkelige. Det blir blant annet pekt på at man har utfordringer knyttet til å få samlet hele kollegiet grunnet fravær, stillingsbrøker og ulike bestemmelser for arbeidstid

45 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] Vurdererne har heller ikke blitt forevist planen for utviklingsarbeid. Det har blitt uttalt av enkelte ansatte at det finnes en plan, men at man ikke følger denne. Planen er heller ikke synlig i hverdagen. I samtaler med alle ansatte kommer det frem at beslutninger som blir tatt ikke alltid blir lojalt fulgt opp. Det blir av enkelte nevnt at man har både skrevne og uskrevne regler som det forventes at alle følger. Av andre blir det uttalt at man ikke har blitt informert om alle beslutninger. Det blir her påpekt at man har utfordringer knyttet til informasjonsflyt. VII. Etterord Forskning om ekstern skolevurdering konkluderer med at en slik vurdering kan ha stor betydning for utvikling av skolen. Det avhenger imidlertid av hva skolen gjør med sin nye kunnskap etter vurderingsuka. Spørsmål til refleksjon, ettertanke Til sist i selve rapporten, har vurdererne stilt noen spørsmål til refleksjon. Dette er spørsmål som skolen kan bruke i sitt etterarbeid etter skolevurderingen. Spørsmålene er ikke ment som konklusjoner, men de skal være åpne og formulert ut fra en samlet vurdering av tegnene på god praksis og på praksis som kan bli bedre på skolen Da vi kom til skolen vi tatt imot av rektor og vist omkring på skolen før vi startet arbeidet med samtaler og observasjoner. Det vi har sett er sporadisk god praksis innenfor tema læringskultur. De fleste elever, ansatte og foreldre beskrev en skole hvor det var arbeidsøkter med arbeidsro og faglig trykk. Alle elevene opplever å tilhøre et sosialt felleskap, de oppfatter også seg selv som motiverte og opplever mestring i læringsarbeidet. Personale oppfatter at de har høye forventinger til alle elevene, og at det er positivt å gjøre sitt beste. Foreldrene oppfatter at sosial og faglig utvikling er tema i skole-hjem samarbeidet. Vi har også sett at skolen har utfordringer i arbeidet med læringskultur. Vi opplevde at det var lite samarbeid mellom kolleger. At formaliserte arenaer i stor grad ble oppspist av daglig drift. Vi opplevde også at ansatte gruppen ikke hadde en felles praksis innenfor område. Vi opplever ikke at skolen selv beskriver seg som en "Vi skole" som samhandler godt i praksis omkring temaet læringskultur. Arbeidet med temaet relasjonell klasseledelse blir viktig å løfte fram Spørsmål til refleksjon: Hvilket elevsyn er vårt felles elevsyn på Sør-Roan skole? Hva er viktige faktorer som må være på plass for at ansatte på skolen skal sette i gang med det relasjonelle arbeidet? Er rollene mellom ansatte godt nok avklart? Har vi et gyldig "vi" som gjør at vi framstår som profesjonell? Hvordan kan vi bruke de samhandlingsarenaene vi har der vi evaluerer personalets praksis? o På hvilke områder, har vi kompetanse og intern praksis og retningslinjer som vi kan bruke og videreutvikle? o Hva trenger vi å utvikle, eventuelt revidere? o Hvor mangler vi retningslinjer, og hvordan kan vi lage disse slik at vi alle kan bruke de i felleskap i klasserommet og ute i friminuttene?

46 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] Olweusprogrammet er en av flere byggesteiner i relasjonsarbeidet. Hvordan kan oppgaver og refleksjoner fra Fosennettverket være med på å styrke arbeidet? Skolen satset på klasseledelse i den nasjonale satsningen med ungdomstrinn i utvikling. Hvordan kan man løfte frem igjen dette arbeidet? Kan man ta i bruk det verktøyet man finner på utdanningsdirektoratets nettsider? Hvordan kan en utvikle bedre kommunikasjon og relasjon i foreldresamarbeidet? Dette speilbildet var det første som møtte oss i personalgarderoben, som viser at her er det gode forutsetninger for å lykkes i det videre arbeidet. Takk for oss og lykke til!

47 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] Videre arbeid etter ekstern skolevurdering Etter at vurderingen er over og rapporten er ferdig, starter skolens utviklingsarbeid. Prosessen styres av skoleledelsen og følges opp av skoleeier. Rektors ansvar: Skolevurdererne presenterer rapporten for personalet ved skolen. Oppvekstansvarlig, skoleeier, komiteleder, rådmann, elevråd og FAU er representert når rapporten legges fram. Rapporten sendes umiddelbart til skolefaglig ansvarlig. Rektor presenterer rapporten for politikerne i hovedutvalg for oppvekst med oppvekstansvarlig i kommunen til stede innen 1 måned. Rektor melder innen 1 uker tilbake til regionkonsulenten om erfaringer med ekstern skolevurdering. På bakgrunn av det som kommer fram i rapporten setter rektor opp en prioritert plan for forbedringstiltak. Rektor presenterer plan for forbedringstiltak på rektormøte og for skoleeier innen 2 måneder. Planen iverksettes på skolen innen 3 måneder. Innen 6 måneder foretas en skriftlig evaluering av tiltakene. Har arbeidet med rapporten ført til de endringer man ønsker? I denne prosessen er det viktig at vi hører på flere stemmer, både skoleeier, ansatte ved skolen og ikke minst foreldre og elever. Evalueringen sendes oppvekstansvarlig. Evalueringen presenteres umiddelbart for politikerne i hovedutvalg for oppvekst. Tilbakemelding på arbeidet med utfordringene i vurderingsrapporten skjer som del av tilstandsrapporten/årsmeldinga hvert år til skoleeier. Skoleeiers / oppvekstansvarliges ansvar: Skoleeier/oppvekstansvarlig involveres i valg av tema for ekstern vurdering. Tema forankres i kommunens/skolens satsingsområder. Oppvekstansvarlige har veiledningsansvar/oppfølgingsansvar. Rapporten tas inn i lederavtalen med rektorene og brukes i utviklingssamtalene

48 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] VIII. Rapporten skal være et verktøy i en utviklingsplan på skole/kommunenivå. IX. Rapporten skal inn i tilstandsrapporten eller som vedlegg til denne. X. Oppvekstansvarlig etterspør evalueringen etter 6 måneder. Veien videre Stikkord om planlagte tiltak. Hvordan kan de sterke sidene til skolen brukes i det videre arbeidet. Det er rektors oppgave å konkludere om hvordan skolen skal jobbe videre ut fra det vurdererne konkluderer med i punkt 5 og 6. Dette er rektors stafettpinne som han/hun bør si litt om når dere har lagt fram denne rapporten. (Da må vurdererne gi ham/henne konklusjonene i god tid før rapporten blir lagt frem for personalet, slik at han/hun får tid til å tenke)

49 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Interne: Ansatte, elever og foreldre Eksterne: Narve Jostein Langmo og Øystein Tofte Bjørvik

50 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederne har vært med på å oppsummere. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager (fire dager på store skoler) til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Plan for ekstern skolevurdering Sør-Roan skole våren 2018 Time Tid Mandag 23/4 Tirsdag 24/4 Onsdag 25/4 Torsdag 26/ Møte med rektor Møte med rektor Møte med rektor Intervju elever Intervju elever Arbeid med rapport Pause Kl Observasjon mellomtrinn Møte med rektor småtrinn Personalmøte Pause småtrinn Pause Observasjon Intervju elever assistenter Rapporten legges frem for rektor ungdomstrinn Observasjon ungdomstrinn Arbeid med rapport Revidering og trykking av rapport mellomtrinn Pause Skoledagen over for elevene Personalmøte Skoledagen over for elevene Personalmøte Skoledagen over for elevene Skoledagen over for elevene Framlegg småtrinn Personalmøte ungdomstrinn Ungdomstrinn Foreldremøte

51 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Møte Observasjon Logg

52 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elever Spørsmål Svar 1 Hva er bra med skolen din? 2 Hva skulle du ønske var annerledes? 3 Er du motivert i læringsøktene? Blir du motivert til å lære mer i læringsøktene? 4 Opplever du at du mestrer det arbeidet du gjør på skolen? 5 Opplever du at arbeidsøktene er varierte? Hvordan? 6 Har du venner på skolen? 7 Har de andre elevene i klassen din venner på skolen? 8 Er det god arbeidsro i timene? 9 Er det fokus på å lære i timene? 10 Får du høre at det er viktig å gjøre det bra på skolen hjemme? 11 Føler du at de voksne på skolen ser alle elevene? 12 Føler du at de voksne på skolen hører på hva dere elever mener? 13 Føler du at de voksne på skolen tar vare på dere elever? 14 Opplever du å ha en god relasjon til de voksne på skolen? 15 Liker du deg på skolen? 16 Liker de andre elevene i klassen din seg på skolen?

53 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] Samtaleguide ansatte Spørsmål Svar 1 Hva er bra med skolen din? 2 Er det kultur for å lykkes sosialt og faglig på skolen? 3 Er elevene motiverte for å lære? 4 Opplever alle elevene mestring i løpet av skoledagen? 5 Er det en vi-følelse blant elevene på skolen? 6 Har man god arbeidsro og faglig trykk i undervisningsøktene? 7 Har man som ansatt ved skolen fokus på å se og ivareta alle elvene? 8 Bruker personalet å drøfte pedagogiske utfordringer i hverdagen? 9 Har personalet høye forventninger til alle elevene? 10 Arbeider personalet bevisst for å utvikle en læringskultur der elevene opplever at det er positivt å gjøre sitt beste? 11 Jobber personalet etter felles uttalte prinsipper for god klasseledelse? 12 Har man avklart forventningene mellom skole og foresatte? Og er man bevisst hvordan foresatte kan bidra til elevenes læring og utvikling? 13 Har man gode rutiner for å ta opp bekymringer med hjemmet? 14 Legger skolen til rette for at lærerne jobber med relasjoner som fremmer motivasjon, mestring og trivsel? 15 Hvordan er begrepet læringskultur synlig i skolens pedagogiske plattform? 16 Har man på skolen formaliserte arenaer for felles refleksjon og læring? 17 Har skolen en plan for utviklingsarbeidet? 18 Har skolen god kommunikasjon og et godt samarbeid mellom alle profesjoner? 19 Blir beslutninger som er fattet lojalt fulgt opp av alle ansatte? 20 Hva skulle du ønske var annerledes? 21 Trives du med å arbeide på skolen?

54 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved [Trykk her og skriv skolenavn] Spørsmål Svar 1 Hva er bra med skolen din? 2 Hva skulle du ønske var annerledes? 3 Har du/dere inntrykk av at det er kultur på skolen for å lykkes? Både sosialt og faglig? 4 Har du/dere inntrykk av at forventningene mellom skole og foresatte er avklart? 5 Har du/dere fått informasjon fra skolen om hvordan dere som foresatte kan bidra til elevenes læring og utvikling? 6 Er elevenes faglige og sosiale utvikling et tema i foreldresamarbeidet? 7 Har du/dere inntrykk av at elevene har gode relasjoner til de ansatte på skolen? 8 Har du/dere inntrykk av at det er lett å ta opp ting med skolen? 9 Opplever du/dere at skolen har gode rutiner for å ta opp bekymringer med hjemmet? 10 Har du/ dere inntrykk av at der er en utbredt holding blandt foreldrene på deres skole, som støtter opp under skolens arbeid og at skole og faglig og sosial læring er en viktig for ditt/ deres barn? Samtaleguide foreldre

55 55

56 ROAN KOMMUNE Arkiv: B61 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Saksbehandler: Kari Helmersen OPPFØLGINGSPLAN ETTER EKSTERN SKOLEVURDERING BRANDSFJORD SKOLE 2018 Vedlegg 1 Ferdig rapport Brandsfjord skole 2018 Sakens bakgrunn og innhold: Brandsfjord skole er våren 2018 vurdert på temaet «Elevmedvirkning, elevenes motivasjon til å lære og elevenes mulighet til egenvurdering». Rapporten er framlagt for HSOK. Rapporten legges ved i sin helhet slik at man kan se hvilke områder som kan forbedres. Vurdering: Rektor redegjør i møtet for de tiltak som er satt i verk etter ekstern skolevurdering ved Brandsfjord skole. Rapporten legges fram i møtet. Rådmannens innstilling: HSOK tar oppfølgingsplan etter ekstern skolevurdering Brandsfjord skole til orientering. 56

57 Skoleutvikling i Fosen-regionen Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole i uke 12/2018 Brandsfjord skole en snøfylt dag i mars Vurderingstema: Tema: Elevmedvirkning, elevenes motivasjon til å lære og elevenes mulighet til egenvurdering. 57

58 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole I. Forord Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Hva er ekstern skolevurdering? Ekstern skolevurdering er et verktøy for skoleutvikling. Forskrift til opplæringsloven, kapittel 2, 2-1 om skolebasert vurdering, sier at alle skoleeiere er pålagt å ha et system for vurdering av skolens virksomhet, internt eller eksternt. I forskriften nevnes det ikke hvordan den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Dette verktøyet blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Fosen-regionen bygger denne vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: Ståstedsanalysen Før den eksterne skolevurderingen har skolen gjennomført ståstedsanalysen, et analyseverktøy som hjelper skoleeiere og skolene med å kartlegge hvilke områder som bør utvikles. Dette verktøyet tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen og andre undersøkelser som brukes lokalt. Ut fra analysen av disse resultatene og eventuelt andre undersøkelser, valgte skolen tema for den eksterne skolevurderingen: Elevmedvirkning, elevenes motivasjon til å lære og elevenes mulighet til egenvurdering. Vurderingsrapporten Rapporten gjenspeiler det eksterne vurdererteamets konklusjoner om det valgte temaet for vurdering av skolen. I tillegg til målformuleringer, er det satt opp konkrete utsagn om hva som kjennetegner god praksis. Disse tegnene er basert på lov- og regelverk og god pedagogisk praksis, samt at det er selve kjernen i vurderingsprosessen og viser idealbildet for skolens ønskede praksis innenfor vurderingstemaet. Tegnene settes inn i et skjema som kalles «Fremtidsbilde.» Et bredt spekter av interessenter har uttalt seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Det er gjennomført observasjoner i klassene og i skolemiljøet og vurdererparet har hatt tilgang til dokumenter av betydning for den vurderinga som er gjennomført. I tillegg har vurdererne innhentet informasjon fra skoleledelsen, lærere, elever, foreldre og eventuelt annet personale

59 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole Selve vurderingsuka har vart i tre til fire dager, og siste dag av vurderinga ble denne rapporten lagt fram med funnene for skolen. Rapporten trekker fram tegn på god praksis og tegn på praksis som kan bli bedre for skolen. Konklusjonene i rapporten skal være til hjelp i det videre arbeidet med det valgte temaet. Det viktigste utviklingsarbeidet skjer på skolen når skolen sammen skal følge opp funnene og refleksjonene fra vurderingsuka og sammen jobbe med å bli en bedre skole. Om regionen: 17 skoler i 6 kommuner på Fosen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Osen, Roan, Åfjord, Indre Fosen, Bjugn og Ørland gjennomfører ekstern vurdering på tvers av kommunegrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe Hvem er vurderingsgruppa? 10 personer i Fosen-regionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 17 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Fosen regionråd har ansvar for å koordinere ekstern skolevurdering i regionen. II. Fakta om skolen Brandsfjord skole ligger i vakre omgivelser mellom Repptinden og Hopstaddalselva, like ved fylkesvei 715, sentralt mellom Roan, Osen og Åfjord. Bygget huser både skole, skolefritidsordning og barnehage. I tillegg eier Den norske kirke Brandsfjord kapell, som ligger i tilknytning til gymsalen. På grunn av skolens

60 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole sentrale beliggenhet er den mye brukt av lag og foreninger på ettermiddags- og kveldstid. Brandsfjord skole har rikelig med plass utendørs: Uteområdet som inkluderer lekeplasser, drivhus, sykkelbane og ballbinge som har status som nærmiljøanlegg. På skolens område ligger også en stor grusbane. Brandsfjord skole ble åpnet i 1962, som etterfølger av de små grendeskoler som til da hadde vært i bruk på Sumstad, på Straum og på Hofstad. Fra 1972 til 1981 var Brandsfjord skole også sentralskole for ungdomstrinnet i hele Roan kommune. Skolen ble rehabilitert i Etter at Brandsfjord og Vik-Bessaker skolekretser ble slått sammen fra skoleåret har Brandsfjord barne- og ungdomsskole 54 elever. Brandsfjord skole er en 4-delt 1 til 10 skole. Elever fra Bessaker, Hauknes, Hofstad, Hofstaddalen, Lonin, Straum, og Sumstad, er brukere av Brandsfjord skole.. III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalyse og elevundersøkelsen og refleksjoner i personalgruppen har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Elevmedvirkning, elevenes motivasjon til å lære, og elevenes mulighet til egenvurdering. IV. Fremtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen

61 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elev Elevene er motivert i læringsarbeidet og engasjert i egen læring Skole-hjem Skolen legger til rette for samarbeid med hjemmet som sikrer at elevene sammen med de foresatte har innflytelse på skolehverdagen Lærer Lærerne legger til rette for at elevene er engasjert og inkludert i læringsarbeidet Skolen som organisasjon Skolen legger til rette for at personalet samarbeider for å utvikle en god praksis med tanke på elevmedvirkning og vurdering for læring Tegn på god praksis Elevene på skolen er motiverte og engasjerte i læringsøktene Elevene får nok informasjon om hva som skal til for å nå målene for perioden Elevene får være med å velge arbeidsmåter som bringer dem til målet Elevene får være med å vurdere eget skolearbeid Elevmedvirkning med fokus på vurdering er tema på foreldremøter Foreldrene har inntrykk av at deres barn får være med på å foreslå hvordan de skal jobbe med fagene Foreldrene har inntrykk av at elevene opplever skolen som engasjerende og motiverende Foreldrene kjenner sitt barns faglige ståsted og er kjent med hvordan de kan påvirke videre faglig utvikling Lærerne aktiverer elevenes forkunnskaper Lærerne legger til rette for at elevene kan bruke praktiske og elevaktive arbeidsmåter Lærerne legger til rette for læringsøkter hvor elevenes medvirkning og egenvurdering er i fokus Læreren involverer elevene i diskusjon av hva det skal legges vekt på i vurderingsarbeidet Skolen har arena for felles refleksjon og læring, og en plan for bruken av tiden Skolen drøfter jevnlig elevmedvirkning som prinsipp i samarbeidsmøter Skolens praksis sikrer elevmedvirkning i vurderingsarbeidet Skoleledelsen samarbeider med personalet om å sette mål for skolens utvikling

62 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område, og til sider som bør utvikles for å bli bedre. Både lærere, foreldre og elever trekker fram det at Brandsfjord er en liten og oversiktlig skole som noe positivt. Alle kjenner alle, det føles trygt, og samarbeidet mellom lærere og heimene oppleves som godt. Elevundersøkelsen og intervju med elever, foreldre, lærere og rektor bekrefter dette. I elevundersøkelsen kommer det fram at ingen opplever mobbing på skolen. Skolen har godt kvalifiserte og dyktige lærere, noe både foreldre, elever og rektor trekker fram. Skolebygningen er gammel, trang og uhensiktsmessig, men skolen er godt utstyrt med digitale verktøy, utstyr til Kunst & håndverk, musikk og andre fag. Også til uteaktiviteter har de mye utstyr. Kvalitetsmål: Elevene er motivert i læringsarbeidet og engasjert i egen læring Elevene på skolen er motiverte og engasjerte i læringsøktene Elevene får nok informasjon om hva som skal til for å nå målene for perioden Vi opplever i stor grad lydhøre elever, som har oppmerksomheten rettet mot lærer når dette er påkrevet under undervisningen. Vi opplever delvis også elever som er aktivt med i samtaler med lærer, og som er aktive i det å svare på spørsmål fra lærer. I høyere klasser ser vi at elevaktiviteten og veksling mellom metoder er mer brukt enn på lavere trinn. Elever vi har snakket med svarer positivt på at informasjon om mål er tydeliggjort på ukeplanene, og vi kan også se at de er skrevet på elevenes ukeplaner. Vi ser også presentasjon av kriterier for mål i enkelte timer. Kvalitetsmål: Skolen legger til rette for samarbeid med hjemmet som sikrer at elevene sammen med de foresatte har innflytelse på skolehverdagen Foreldrene har inntrykk av at elevene opplever skolen som engasjerende og motiverende Foreldrene kjenner sitt barns faglige ståsted og er kjent med hvordan de kan påvirke videre faglig utvikling

63 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole Foreldre som vi har snakket med uttaler at deres barn er motiverte for å gå på skolen. De uttaler også at de kjenner sine barns faglige ståsted, og at dette kommuniseres fra skolen i foreldresamtaler og gjennom ukeplaner. Foreldre opplever at terskelen er lav for å ta kontakt med skolen, og omvendt. Kvalitetsmål: Lærerne legger til rette for at elevene er engasjert og inkludert i læringsarbeidet Lærerne aktiverer elevenes forkunnskaper Lærerne legger til rette for at elevene kan bruke praktiske og elevaktive arbeidsmåter Vi opplever at lærerne aktiverer elevenes forkunnskaper ved flere anledninger, og lærerne uttaler selv at de forsøker å få til dette i læringssituasjoner. Det er også noe bruk av praktiske og elevaktive arbeidsmåter i fagene, og da utover det å løse oppgaver i bøkene. Det brukes flere arbeidsmetoder, men disse er bestemt av lærer basert på hva som fungerer for elevene/elevgruppene. Det kommer frem i samtale at noen lærere noen ganger gir elevene mulighet til å velge hvordan de vil tilegne seg det stoffet som skal læres, hvordan de vil jobbe med dette, og hvilke oppgaver de vil gjøre, innenfor gitte rammer. Kvalitetsmål: Skolen legger til rette for at personalet samarbeider for å utvikle en god praksis med tanke på elevmedvirkning og vurdering for læring Skolen har arena for felles refleksjon og læring, og en plan for bruken av tiden Skolen har fast møtetid hver mandag, en arena hvor det er mulig for felles refleksjon og læring. Rektor er i ferd med å utarbeide en plan sammen med ATV for denne tiden, slik at utviklingsarbeid blir satt i system. Rektor forteller videre at det er oppmøte halvtime før skolestart alle dager. Det er ikke lagt inn noe møtetid i denne tiden. I tillegg en ekstra ettermiddag hver uke med tilstedeværelse frem til Denne er ikke satt til en bestemt dag

64 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole Spørsmål til refleksjon: Vi har vært inne i klasser hvor lærere er gode på å fange elevenes oppmerksomhet, og vi hører om lærere som prøver ut elevmedvirkning og elevvurdering. Vi hører også om elever som jobber med dette der de ikke er inne i full klasse, men som ser utfordringer med å ta det inn i store elevgrupper. Skolen har mye og variert utstyr som fungerer, og har gode muligheter til å bruke praktiske og elevaktive arbeidsmåter. Samtidig opplever vi en foreldregruppe som er opptatt av sine barn, og som er fornøyd med veldig mye av det arbeidet som foregår på skolen. Hvordan utnytte avtalefestet møtetid på en hensiktsmessig måte for hele personalet? Hvordan utnytte lydhøre elever og motiverte lærere slik at de kommer videre i arbeidet med elevmedvirkning og egenvurdering, noe som igjen vil påvirke motivasjonen hos elevene? Bruk av praktiske og elevaktive arbeidsmåter er ofte motiverende for elevene i læringsprosessen. Hvordan videreutvikle bruken av praktiske og elevaktive arbeidsmåter? Hvordan få elevene delaktige i utarbeidelse av kriterier for læringsmålene og egenvurdering ut fra disse?

65 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole VI. Praksis som kan bli bedre Tegn som avviker fra god praksis, og som skolen kan utvikle seg på. Kvalitetsmål: Elevene er motivert i læringsarbeidet og engasjert i egen læring Elevene får være med å velge arbeidsmåter som bringer dem til målet Elevene får være med å vurdere eget skolearbeid Vi så ingen tegn på at elevene får velge arbeidsmåter, og heller ingen tegn på at de fikk vurdere eget skolearbeid. I samtale med elevene kunne de ikke huske at de har vært med på å vurdere eget skolearbeid, men noen eksempler på at de kunne velge mellom stillelesing eller høytlesing, og noen ganger har de fått velge mellom å jobbe alene eller sammen med sidemannen. Kvalitetsmål: Skolen legger til rette for samarbeid med hjemmet som sikrer at elevene sammen med de foresatte har innflytelse på skolehverdagen Elevmedvirkning med fokus på vurdering er tema på foreldremøter Foreldrene har inntrykk av at deres barn får være med på å foreslå hvordan de skal jobbe med fagene Vurdering er tema på foreldresamtalene, men «alt» det ble jobbet med under vurdering for læring er «borte», de ser ingen tegn til dette på ukeplanene lenger. Foreldre har ikke inntrykk av at elevene får være med å foreslå hvordan de skal jobbe med fagene, men tror kanskje at de yngste elevene får «bestemme» litt. Uttaler at dette kanskje er vanskelig sett opp mot læreplanen. Kvalitetsmål: Lærerne legger til rette for at elevene er engasjert og inkludert i læringsarbeidet Lærerne legger til rette for læringsøkter hvor elevenes medvirkning og egenvurdering er i fokus Læreren involverer elevene i diskusjon av hva det skal legges vekt på i vurderingsarbeidet Vi så ingen tegn på elevmedvirkning og egenvurdering i fokus i læringsøktene. Vi så heller ingen tegn på at elevene ble involvert i diskusjon på hva som skulle vektlegges i vurderingsarbeidet. Lærere opplever at elevene synes egenvurdering er vanskelig. De sier videre at elevene ikke har forslag til hvordan de kan vurdere, samtidig som de som lærere er for dårlige på å øve på/lære elevene hvordan dette kan gjøres. Noen trinn øver på egenvurdering. Lærere sier også at de utarbeider mål i de fleste fag, men at de ikke utarbeider kriterier til alle målene. Vi fikk ingen eksempler på at det utarbeides kriterier sammen med elevene i forbindelse med vurderingsarbeidet

66 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole Kvalitetsmål: Skolen legger til rette for at personalet samarbeider for å utvikle en god praksis med tanke på elevmedvirkning og vurdering for læring Skolen drøfter jevnlig elevmedvirkning som prinsipp i samarbeidsmøter Skolens praksis sikrer elevmedvirkning i vurderingsarbeidet Skoleledelsen samarbeider med personalet om å sette mål for skolens utvikling. Både rektor og lærere er enige om at elevmedvirkning som prinsipp ikke jevnlig er opp til drøfting på møtearenaen, men at det kan komme opp som tema sporadisk. Det er tidligere vært jobbet med vurdering for læring ved skolen, men dette har ikke satt seg som en gjeldende praksis ved skolen. Det har ikke vært samarbeid mellom rektor og personalet om å sette mål for skolens utvikling, men dette arbeidet er nå i oppstartsfasen

67 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole Etterord Forskning om ekstern skolevurdering konkluderer med at en slik vurdering kan ha stor betydning for utvikling av skolen. Det avhenger imidlertid av hva skolen gjør med sin nye kunnskap etter vurderingsuka. Spørsmål til refleksjon, ettertanke Vi har møtt en gruppe med lærere som ønsker å jobbe for elevenes beste, og som er opptatt av felles rutiner og «regler» for elevene. Dette begrunner de med forutsigbarhet for elevene, noe som igjen vil gjøre både undervisningssituasjoner og pausesituasjoner enklere å håndtere for de elevene som «sliter» litt. Elevmedvirkning og egenvurdering er vanskelig å få til der det ikke er felles kjente og forutsigbare rammer/rutiner i klasserommet, i og med at det er flere lærere som er inne på alle trinn. Etter at vi har vært her i fire dager, og har foretatt observasjoner og samtaler med informanter, opplever vi at det foregår noe sporadisk elevmedvirkning og egenvurdering blant elevene. Når det gjelder motivasjon, opplever vi at de fleste elever gjør for å gjøre i de fleste fag. Kan likevel finne eksempler på at noen av de eldste elevene sier at de liker å lære; drevet av indre motivasjonen for å gjøre for å lære. «Egenvurdering er en del av underveisvurderingen (forskrift til opplæringsloven 3-12), og en forutsetning for at elever, lærlinger og lærekandidater får et bevisst og reflektert forhold til egen læring. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal delta aktivt i vurderingsarbeidet ved å vurdere eget arbeid vurdere egen faglig utvikling vurdere egen kompetanse» Det kommer frem at flere av lærerne prøver seg frem med dette, men at det ikke er et systematisk arbeid i kollegiet. Lærerne ønsker en arena hvor det legges til rette for planmessig arbeid rundt egenvurdering, hvor de kan dele erfaringer og gjøre refleksjoner rundt dette arbeidet. Dette for å kunne utvikle egenvurdering som metode til det beste for elevene ut fra det trinnet de befinner seg på. Elevmedvirkning er et av prinsippene for opplæring i læreplanen. Prinsippet om elevmedvirkning skal blant annet øke motivasjon for læring og gi bevissthet rundt egne læringsprosesser. Elevmedvirkning er også et viktig element innen vurdering. Elevundersøkelsen viser at skolen har et potensial når det gjelder elevmedvirkning og i det å involvere elevene i planlegging og vurdering av egen læring. Elevundersøkelsen viser i enkelte tilfeller at elevene ikke føler seg tatt med i planlegging av det faglige arbeidet sitt og i vurderingen av dette. Dette samsvarer stort sett med våre funn og intervjuer som vi har gjort, samtidig som det samsvarer med lærernes svar i ståstedsanalysen. Her finner vi at de har en vurderingspraksis som fremmer elevenes læring, men at de på skolen ikke har en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis. Skolen utfordres til å utnytte den arenaen de har til å lage felles føringer og rutiner som forplikter hele personalet, og som gjør at lærerne får en felles praksis og forståelse for hva egenvurdering og elevmedvirkning skal innebære på de ulike

68 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole trinnene. Lærerne uttrykker stor vilje og ønske om å gå inn i dette arbeidet, noe som gir rektor en unik mulighet til å komme i gang med planmessig utvikling sammen med sitt personale. Hvilke arenaer har skolen for å jobbe frem en felles praksis rundt elevmedvirkning og egenvurdering? Hvilke muligheter finnes for å dele erfaringer, og jobbe seg frem til praksis som vil fungere på de forskjellige trinnene? Hvordan få en felles forståelse for begrepene elevmedvirkning og egenvurdering? Hvordan komme i gang med elevmedvirkning og egenvurdering blant elevene? Videre arbeid etter ekstern skolevurdering Etter at vurderingen er over og rapporten er ferdig, starter skolens utviklingsarbeid. Prosessen styres av skoleledelsen og følges opp av skoleeier. Vi anbefaler Utdanningsdirektoratets sider som tips til videre arbeid med vurderingstemaet Elevmedvirkning, elevenes motivasjon til å lære og elevenes mulighet til egenvurdering Her finner dere både fagtekster, filmer og refleksjonsspørsmål som kan være nyttig å bruke i personalgruppen, og et eget ema egenvurdering og elevinvolvering Vi kan også anbefale skolebesøk hvor dere kan observere og snakke med lærere som jobber systematisk med dette

69 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole Rektors ansvar: Skolevurdererne presenterer rapporten for personalet ved skolen. Oppvekstansvarlig, skoleeier, komiteleder, rådmann, elevråd og FAU er representert når rapporten legges fram. Rapporten sendes umiddelbart til skolefaglig ansvarlig. Rektor presenterer rapporten for politikerne i hovedutvalg for oppvekst med oppvekstansvarlig i kommunen til stede innen 1 måned. Rektor melder innen 1 uker tilbake til regionkonsulenten om erfaringer med ekstern skolevurdering. På bakgrunn av det som kommer fram i rapporten setter rektor opp en prioritert plan for forbedringstiltak. Rektor presenterer plan for forbedringstiltak på rektormøte og for skoleeier innen 2 måneder. Planen iverksettes på skolen innen 3 måneder. Innen 6 måneder foretas en skriftlig evaluering av tiltakene. Har arbeidet med rapporten ført til de endringer man ønsker? I denne prosessen er det viktig at vi hører på flere stemmer, både skoleeier, ansatte ved skolen og ikke minst foreldre og elever. Evalueringen sendes oppvekstansvarlig. Evalueringen presenteres umiddelbart for politikerne i hovedutvalg for oppvekst. Tilbakemelding på arbeidet med utfordringene i vurderingsrapporten skjer som del av tilstandsrapporten/årsmeldinga hvert år til skoleeier. Skoleeiers / oppvekstansvarliges ansvar: Skoleeier/oppvekstansvarlig involveres i valg av tema for ekstern vurdering. Tema forankres i kommunens/skolens satsingsområder. Oppvekstansvarlige har veiledningsansvar/oppfølgingsansvar. Rapporten tas inn i lederavtalen med rektorene og brukes i utviklingssamtalene. Rapporten skal være et verktøy i en utviklingsplan på skole/kommunenivå. Rapporten skal inn i tilstandsrapporten eller som vedlegg til denne. Oppvekstansvarlig etterspør evalueringen etter 6 måneder

70 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole Deltakere i ekstern vurdering Interne: Elever, observasjon og samtaler Lærere, observasjon og samtaler Rektor, samtaler Foreldre, samtaler Eksterne: Gina Sakariassen, ekstern vurderer Sissel Blix Aaknes, ekstern vurderer Begrunnelse for valg av informanter Elever, lærere og rektor ble viktige informanter i forhold til det temaet skolen har valgt. Siden det er få timer med assistent, og med det temaet som det jobbes med, er det ikke naturlig å ha samtale med assistenter og andre ansatte ved denne vurderingen

71 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståstedsanalyse som veilederne har vært med på å oppsummere. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på en knapp uke er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Kl. Mandag Kl. Tirsdag Kl. Onsdag Kl. Torsdag time 2.time 3.time Presentasjon på morgenmøte Samtale med rektor Observasjon trinn (Norsk) Observasjon 3.-4.trinn (matte) 4.time Samtale trinn 5.time Samtale trinn 6.time Observasjon trinn (krøv) Forberedelse til foreldremøte Samtale/ Foreldremøte Samtale rektor 1.time Observasjon 5.-7.trinn (Samf.) 2.time Samtale elever 5.-7.trinn Friminutt 10 min. 3.time Observasjon trinn (Norsk) Intervju rektor 1.time Jobbe med rapport 2.time Skriving - rapport 3.time Observasjon trinn (Samf) Lunsj Alle dager 4.time Observasjon 4.time Rapport trinn skriving (Engelsk) 5.time Samtale trinn 6.time Samtale lærere Friminutt 10 min Arbeid med rapport 5.time Observasjon trinn (K&H) Observasjon (norsk) 6.time Rapport skriving + evt observasjon Arbeid med rapport Samtale med rektor 1.time Skriving Rapport 2.time Ferdigstille rapport 3.time Fremlegge rapport for rektor 4.time Justere, klargjøre og kopiere rapport Framlegg rapport for Personalet Skoleeier Elevråd og FAU

72 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Alle lærerne var invitert til å delta på Ståstedsanalysen. Deretter ble det reflektert/snakket om resultatet i personalet, samt i mindre grupper hvor tillitsvalgt ledet arbeidet. Elevundersøkelsen er jobbet noe med i personalgruppen, og valg av tema er basert på resultater i elevundersøkelsen. Organisasjonsanalysen har ikke vært en del av de dokumenter som har vært tatt i betraktning i utvelgelse av tema. Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Møte Observasjon Intervju

73 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elever Spørsmål 1 Hva er bra med skolen din? Svar 2 Hva skulle du ønske var annerledes? 3 Er du motivert i læringsøktene? Blir du motivert til å lære mer i læringsøktene? 4 Opplever du at arbeidsøktene er varierte? Hvordan? 5 Hva er et læringsmål? Vet du hvordan du skal jobbe for å nå målene? Hvordan jobber du for å nå målene? 6 Får du være med å bestemme hva som skal læres? Hvordan? 7 Får du være med å bestemme hvordan du skal lære? Hvordan? 8 Får du være med å foreslå hva som er viktig når arbeidet skal vurderes? 9 Øver dere på å vurdere eget arbeid? 10 Hvilke arbeidsmåter liker du å bruke? 11 Opplever du at arbeidsmåtene er varierte og meningsfulle? 12 Opplever du at arbeidet i timene er tilpasset deg? Hvordan? 13 På hvilken måte får du veiledning og støtte når du jobber med skolearbeid? 14 Hva ønsker du var annerledes i læringsøktene? 15 Liker du deg på skolen?

74 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole Samtaleguide foreldre Spørsmål 1 Hva er bra med skolen din? Svar 2 Hva skulle du ønske var annerledes? 3 Har du/dere inntrykk av at deres barn opplever skolen som motiverende og engasjerende? 4 Hva legger du/dere i begrepet elevmedvirkning? 5 Har du/dere inntrykk av at deres barn får være med å å foreslå hvordan de vil arbeide med fagene? 6 Vet du/dere hva deres barns faglige ståsted er? 7 Får dere informasjon / tips til hvordan dere kan påvirke elevens faglige utvikling? 8 Er vurdering et tema på foreldremøter? -Hvordan elevene får vite hva de skal lære. -Hvordan de får vite hva som forventes av dem. -Hvordan de får tilbakemelding på arbeidet sitt. -Hvordan de er med på å vurdere sitt eget arbeid og utvikling. - Kjennskap til forskjellige arbeidsmåter som elevene kan bruke

75 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole Samtaleguide lærere Spørsmål 1 Hva er bra med skolen din? Svar 2 Hva skulle du ønske var annerledes? 3 Hva legger du i begrepet elevmedvirkning? 4 Har skolen en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning? Drøftes dette jevnlig i kollegiet? På hvilken måte sikrer skolens praksis elevmedvirkning? 5 Hvordan legger dere til rette for læringsøkter hvor elevenes medvirkning og egenvurdering er i fokus? Hvordan involveres elevene i utarbeidelse av mål og kriterier? Hvordan involveres elevene i planlegging og gjennomføring av undervisningen? Får elevene være med å bestemme hvordan de skal lære? Hvordan lærer dere elevene å vurdere seg selv? 9 På hvilken måte aktiviserer du elevenes forkunnskaper? 10 På hvilken måte tilpasses undervisningen den enkelte elev? På hvilken måte legger du til rette for at alle elevene skal oppleve mestring?

76 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole 12 På hvilken måte varierer du undervisningen din? 13 Hva gjør du for at elevene skal være aktivt deltagende i arbeidsøktene? 14 Hvordan motiverer du elevene underveis i arbeidet? 15 På hvilken måte legges det til rette for tydelige og forutsigbare læringsøkter? 16 På hvilken måte har du elevens medvirkning og motivasjon med i planleggingen av undervisningsøktene? 17 Hvordan blir foreldrene gjort kjent med skolens arbeid med elevmedvirkning i vurderingsarbeidet? Har dere gode arena for felles refleksjon og samarbeid? Finnes det er plan for bruk av denne tiden? Hvordan samarbeider dere med rektor om å sette felles mål for skolens utvikling? Samtaleguide ledelsen Spørsmål 1 Hva er bra med skolen din? Svar 2 Hva skulle du ønske var annerledes? 3 Har skolen en arena for felles refleksjon og læring? 4 Har skolen en plan for bruken av denne tida / hva som skal være tema gjennom året? 5 Hvordan jobber dere frem skolens plan for

77 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole felles refleksjon og læring? 6 Er elevmedvirkning et tema som jevnlig drøftes? 7 Arbeider skolen aktivt med Vurdering for læring? 8 Ser du/dere tegn på at det jobbes med elevmedvirkning ute i klasserommene? 9 Er foreldrene involvert i vurderingsarbeidet?