Sosialforsikring/trygd. Kapittel 6 Arbeidsledighetstrygd, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførepensjon

Transkript

1 Sosialforsikring/trygd Kapittel 6 Arbeidsledighetstrygd, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførepensjon

2 Velferdsstaten Sosialforsikring Arbeidsledighetstrygd, AAP, Sykepenger, Uførepensjon, (kap 6) Alderspensjon (kap 7) Sikre inntekt mot uforutsette hendelser Utbetalinger er betinga på at en har betalt inn til folketrygden Universelle ordninger (kap 8) Grunnpensjoner, barnetrygd Sosialhjelp (kap 8) Fattigdom: enpersonshusholdning har mindre enn 50 prosent av medianinntekt i tre år

3 Kap 6 Fokus på to artikler: Alne (2018): Uføre og arbeid Kostøl og Mogstad (2014): Insentiv

4 Offentlig sektor

5 1.3) Spesifikke målsettinger a) Effektivitet b) Fordeling (levestandard, ulikhet, sosial integrasjon, etc) c) Administrative forhold

6 Ad a) Effektivitet Makro-effektivitet Hvor mye skal vi bruke totalt sett Kostnadskontroll Mikro-effektivitet Fordeling mellom kontantytelser, helse, utdanning, og andre tjenester Hva gir på marginen mest avkastning? (allokering av resurser) Konsumglatting over livsløpet Pensjonssystemet Risikodeling (uventede sjokk) Forsikring gir paretoeffektivitet Insentiv Minimalisere uheldige virkninger (arbeidsmarked, sparing, etc)

7 Ad b) Fordeling Redusere fattigdom / færrest mulig personer under fattigdomsgrensen Redusere ulikhet Vertikal likhet (evneprinsippet) Omfordeling til fordel for lavinntektsfamilier Horisontal likhet (nytteprinsippet) Medisinsk behandling til de mest trengende Kontantytelser avhengig av f eks alder, familiestørrelse, etc Sosial integrasjon Unngå stigmatiserende ordninger Skal ikke være nedverdigende å motta stønad Kan øke oppslutningen om velferdsordningene Solidaritet Ordningene bør være uavhengig av sosial status Universelle versus behovsprøvde ordninger

8 Ad c) Administrative muligheter Systemet bør være enkelt, lettforståelig, og billigst mulig Redusere mulighetene for misbruk og utnyttelse av systemet H 0 er sann = «trenger ikke stønad» Type 1 feil: Falsk positiv: Forkaste H 0 når H 0 er sann Gi noen for mye; gi noen et beløp/stønad de ikke har fortjent Gi til en ikke-trengende (som strengt tatt ikke oppfyller kriteriene). Gi stønad til noen som ikke trenger det Uskyldige blir feilaktig dømt Friske personer blir feilaktig behandlet (finner kreft når det ikke er kreft) Predikere at noe skal skje, og så skjer det ikke Type 2 feil: Falsk negativ: Ikke forkaste H 0 når H 0 er feil Gi for lite til noen som faktisk trenger det Avvise en verdig mottaker (som oppfyller kriteriene). Ikke gi stønad til noen som trenger det Skyldige blir feilaktig frifunnet Syke personer får ikke behandling (finner ikke kreft når det faktisk er kreft) Predikere at ingenting skal skje, så skjer det likevel

9 Type 1 og 2 feil Henger sammen med generøsitet og kontroll Sykepenger (C=100%), uføretrygd (C=66%) Kriminologi: «20 falske negative feil tilsvarer 1 falsk positiv feil» Medisin: «Falsk positiv» (kreftbehandling av folk som ikke har kreft) Trygd: Hvordan veier vi falske positiv/negative feil? (kap 8)

10 Arbeidsavklaringspenger

11 Uførepensjon Nye regler fra 1. januar 2015 Uføretrygd (tidl. uførepensjon) Element Fastsettelse av inntektsgrunnlaget for uførepensjon Inntekt ut over uføretrygd

12 Uførepensjon (gml ordning) Inntektsgrunnlag for uførepensjon Som ved alderspensjon (pensjonsgivende inntekt) Antesipert inntekt over livsløpet Utbetaling 66 % av inntektsgrunnlaget (IFU), maks ca Avhengig av sivilstand Kan jobbe opp til 1G uten redusert uførepensjon (fri-inntekt)

13 Uføretrygd (endring 1. jan 2015) Stimulere til økt arbeidstilbud blant uføretrygdede Det vil alltid lønne seg å jobbe mer (opp til et tak) «arbeidslinja» Beholder uførepensjon (100%) uansett arbeidstilbud Men blir «beskattet» for arbeidsinntekt Maksimalt inntektsgrunnlag (Folketrygden) = 6G (G = kr i 2018)

14 Uføretrygd (1.jan 2015) Fastsettelse av inntektsgrunnlaget for uførepensjon (IFU) Gjennomsnitt av de tre beste av de siste fem inntektsår før uførhet oppstod / som frisk Inntektsgrunnlag opp til 6G (fra Folketrygden) 1G = kr (1.mai 2017) Eksempel: G-inntekt siste 5 år: 1, 10, 5, 3, 2. Dette gir 6G. G-inntekt siste 5 år: 1, 10, 10, 3, 2. Dette gir 7,6G, men beregningsgrunnlag er 6G (siden dette er maks) Dekningsgrad 66 prosent av tidligere inntekt (skattlegges som lønn) Maksimum uføretrygd = 0,66 6G = kr i 2017 (uavhengig av sivilstand) Trygdetid = 40 år (mellom 16 og 66 år) Reduksjon ved utmeldelse av folketrygden f.eks. ved jobb i utlandet, eller ved innvandring etter 16 år Minimum uføretrygd 2,28 G ved samboerskap (kr ) (IFU=3,3G) 2,48 G ellers (kr ) (IFU=3,5G) 2,91 G (ung ufør) (kr )

15 Uføretrygd (1.jan 2015) Kan ha arbeidsinntekt ved siden av uføretrygd Gml ordning: Kan tjene 1G i tillegg til uførepensjon. Kan tjene mer enn 1G men da med kraftig avkortning (engangsbeløp) og for kortere perioder Ny ordning: Kan tjene så mye en vil (inntekt opp til 80% av tidligere inntekt gir ingen reduksjon i uføregrad) men avkortning

16 Uføretrygd Inntekt i tillegg til uførepensjon Frigrense = 0,4*G (men kr fram til 2019) Inntekt ut over 0,4*G: 0,66 reduksjon i inntekt (skatt) Eksempel: Inntektsgrunnlag = 6 G, 100% ufør, Arbeidsinntekt 2 G Det er ekstremt få uføre med slike høye inntekter altså Uføretrygd = kr Arbeidsinntekt 2 G = kr (ca 20 timer i uka, 50%) Frigrense = 0,4 G = Reduksjon i beløp ved inntekt > 0,4G = 1,6 G 0,66 = Totalt utbetalt: = Dette er før vanlig personskatt

17 Kr kr (maks uføretrygd ved 6G+1G) kr kr kr Maks uføretrygd 0,4*G G 2G Arbeisinntekt

18 Inntekt Arbeidstilbud, ufør «Glattere insentiv» 30 timer i uka 20 timer i uka 10 timer i uka 0,4G F

19 Inntekt Arbeidstilbud, ufør Sterkere preferanser for fritid «Glattere insentiv» 30 timer i uka 20 timer i uka 10 timer i uka 0,4G F

20 Inntekt Arbeidstilbud, ufør Sterkere preferanser for fritid «Glattere insentiv» 30 timer i uka 20 timer i uka 10 timer i uka (1G) 0,4G F

21 Ragnar Alne (2018) Norsk artikkel ligger på MittUiB

22

23

24 Totalt ca uføre 1G, 2014

25 Skal fases til 0,4G, men overgangsregler på G,

26 Effekt Fribeløpet går ned til , og mange tilpasser seg i knekkpunktet ved fribeløpet Nedgang i arbeidstilbud Grensen på 1G forsvinner Økt arbeidstilbud ut over 1G for de med restarbeidsevne Totaleffekt ubstemt

27 Forskningsdesign Før-etter-analyse Før-etter-analyse også for kontrollgruppe (diff-in-diff)

28 Tiltaksgruppen (100% ufør) versus sammenligningsgruppe (avvist ufør):

29

30 Betinget på at de jobber minst 4 timer per uke

31 Jobber minst 4 timer per uke

32 0,4 timer per uke

33

34 Konklusjon Ingen effekt på arbeidsmarkedsdeltakelse (jobb vs ikke jobb) Forventet heller ingen effekt der siden insentivene ble endret rundt 0,4G og 1G Økt antall timer i arbeid i gjennomsnitt Menn økte og andre reduserte arbeidstilbudet pga. frigrensen Effekt = 1,15 timer per uke Få med helseproblem til å responderer

35 Uføretrygd: Kostøl og Mogstad (2014) «How Financial Incentives Induce Insurance Recipients to Return to Work» Return-to-work politikk Lar trygdede beholde arbeidsinntekt selv om de er uføre for å få dem inn på arbeidsmarkedet igjen Effekter Flere i arbeid fordi en for mer disponibel inntekt Det blir mer gunstig å bli ufør fordi en kan toppe uføretrygden med arbeidsinntekt (flere søkere) Liten grunn til å avstå fra trygd når den først er innvilget (liten avgang til full jobb), i hvert fall på kort sikt (5 år) Totaleffekten av bedre arbeidsinsentiv kan (i teorien) bli negativ Meget troverdig kontrollgruppe!

36

37 Regelendring i 2005 Kan ikke ha arbeidsinntekt i løpet av det første året etter innvilget uførepensjon (venteperioden) Kan ha inntekt opp til 1 G uten avkortning mot trygd etter venteperioden (ingen tidsbegrensning) Etterpå venteperioden kan en jobbe med inntekt over 1G i opp til 5 år (prøveperiode), uten at en mister retten til uføretrygd dersom inntekten etterpå går under 1G Dette gjelder for begge gruppene, både før og etter 2005 En vil få en avkortning i trygden dersom inntekt > 1G i de årene det gjelder, men det har ikke noen konsekvenser for utbetalingene/trygderettighetene når inntekten igjen går under 1G (etter maks 5 år) Dersom inntekten vedvarende er høy (>1G) så vil retten til uføretrygd vurderes på nytt I 2005 ble reglene for avkortning i trygd etter venteperioden endret for de som fikk innvilget trygd før 2004 De som fikk innvilget uføretrygd før (for eksempel desember 2003) kunne jobbe i prøveperioden med inntekt > 1G med svak avkortning i trygden De som fikk innvilget uføretrygd etter (for eksempel januar 2004) fikk en kraftigere avkortning dersom inntekt > 1G (som var gjeldende regler) avkortning som engangsbeløp Ingen avkortning opp til 1G, avkortningen slår inn bare dersom inntekt > 1G Begge gruppene må under 1G i inntekt etter prøveperioden på 5 år, eller så mister de trygden To parallelle regelsett avhengig av når en fikk innvilget trygd

38 Regelendring 2005 Litt rar regelendring, siden den vil gjelde for færre og færre (de som fikk innvilget trygd før 2004) Insentivene er forskjellige for de to gruppene i år 2, 3, 4, 5 og 6 etter innvilget uføretrygd, men er like før (i venteperioden) og etterpå (f.o.m. år 7) Personer som fikk innvilget uføretrygd i desember 2003 var i tiltaksgruppen (T) (return-to-work program) Personer som fikk innvilget uføretrygd i januar 2004 var i kontrollgruppen (C) (current rules) Hvordan tilpasser personer seg i T og C gruppen seg i årene 2-6 (f.o.m t.o.m. 2009)? Kan en tenke seg at det er forskjeller også i år 7, selv om reglene da er de samme med 1G som inntekts-tak, siden T kanskje har en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet?

39 Desember 2003 versus januar 2004 I jobb Innvilget uføretrygd des 2003 De jobber like mye (>1G) men grønn har mer avkortning Innvilget uføretrygd jan 2004 Venteperiode

40 November 2003 versus februar 2004 Innvilget uføretrygd nov 2003 De jobber like mye (>1G) men grønn har mer avkortning Innvilget uføretrygd feb 2004 (avkortning ca 0,6 i trygd for hver arbeidskrone >1G)

41 November 2003 versus februar 2004 Innvilget uføretrygd nov 2003 Innvilget uføretrygd feb 2004 (avkortning 0,66 i trygd for hver arbeidskrone >1G)

42 Begrep SGA = 1G (substantial gainful activity) AIE = average indexed annual earnings (feks kr ) Inntektsgrunnlaget før trygd IFU (antesipert inntekt) W = lønn som ufør (feks kr 100,000) E = 0,8 AIE (feks ) benefits are provided until earnings exceed the maximum permitted amount θ = (SGA/AIE) B 0 (94.000/ )=23,5% = B 0 = individet sin uførepensjon (ca 0,66 AIE) før inntekt = ,66=

43 Beregning av budsjettlinje Current rules jan 2004 Return-to-work des 2003 sterkere jobbinsentiv

44 0 0 ) 0,66( 0,66 ) ( B AIE SGA SGA W AIE SGA W B B C ) 0,66( , , ) 0,66( , B Inntekt B B B B Inntekt B C T T C

45 Beregning av budsjettlinje Current rules Return-to-work

46 +1G

47 C-B=1G C-D=0,235 0,66 AIE =0,66*AIE

48 +1G 22 Timelønn=92.000/520=177

49 +1G men vil ikke jobbe så mye

50 Hva skjer etter 5 år?

51 Budsjettlinje Etter regelendringen er avkastningen av å jobbe ut over 1G bra (rød linje) De som ikke er påvirket av regelendringen (fikk uførepensjon jan 2004) har dårlige insentiv for arbeid ut over 1G (svart linje) Skal derfor forvente stor forskjell i antall personer som har inntekt > 1G i de to gruppene

52 des 2003 jan 2004

53 Utfall i 2006 for de som fikk innvilget DI i des 2003 Utfall i 2006 for de som fikk innvilget DI i jan 2004 D=1 D=0 Utfall i 2006 for de som fikk innvilget DI i juli 2004 Utfall i 2006 for de som fikk innvilget DI i juni 2003

54 D=1 D=0 Ganske klar effekt dersom en sammenligner des 2003 (D=1) med jan 2004 (D=0)

55

56 Identifikasjon: To parallelle system fra 2005 Hvilket insentivsystem er avhengig av når uføretrygd ble innvilget (des 2003 vs jan 2004) «Som-om» randomisering av tiltak/kontrollgruppe des 2003 jan 2004

57 Empiriske funn Økt arbeidstilbud hvis uføretrygdede får beholde mer av arbeidsinntekten Det er en restarbeidsevne blant noen på trygd Økt tilstrømning til ordninger dersom ordningen er generøs? Tilsikta og utilsikta virkninger

58 Maksimal arbeidsledighetstrygd Dagpenger av inntekt opp til 6G ( ) Dagpengegrunnlaget består av arbeidsinntekt og eventuelle folketrygdytelser (dagpenger, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon, omsorgspenger, opplæringspenger, pleiepenger, svangerskapspenger, sykepenger) en fikk utbetalt i siste kalenderår (fjor), eller gjennomsnittet for de tre siste årene før du søkte om dagpenger. Dagpengene er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget (fem dager i uken), som er ca 63 prosent av tidligere inntekt før skatt per år (6G=561804, maks trygd=ca ) Pluss 4080 per barn under 18 per år

59 Maksimal utbetaling

60 Sykepenger Arbeidsgiverperiode første 16 dager 100 % dekning opp til et gitt beløp 52 uker makstid Moralsk hasard: påvirke p Karensdag, lavere dekningsgrad (C < L) Ugunstig utvalg

61 Sick days and unemployment rate Million sick days 40 Percent unemployment Neg corr Pos corr Pos Neg Sick days in millon Unemployment rate in percent

62 Årsaker til økt sykefravær 1 Endringer i arbeidslivet (stresseffekt) Større krav til produktivitets- og resultatforbedringer Nedbemanning i mange sektorer (rasjonalisering) Begge gir stress, utbrenthet, psykiske lidelser, etc Holdninger og fraværskultur Eksempel: Lærere og skoler (flytting) Endringer i regelverket og administrative forhold Innskjerping av de medisinske vilkårene for trygd (skulle gi lavere sykefravær) Mangelfull rehabiliterings- og behandlingstilbud Raskere tilbake

63 Årsaker til økt sykefravær 2 Endringer i insentiv for arbeid Høy kompensasjonsgrad, realøkning Konjunkturavhengig sykefravær (negativ korrelasjon) Marginaliseringshypotesen Økt etterspørsel etter arbeidskraft gjør at flere med helseproblemer ( marginale arbeidstakere) kommer inn i arbeidsstyrken, og sykefraværet går opp (seleksjonseffekt, komposisjonseffekt) Disiplineringshypotesen (insentiveffekt) Mindre sannsynlighet for å miste jobben ved redusert arbeidsledighet, og sykefraværet går opp Endringer i demografiske forhold Kjønns- og alderssammensetning

64

65

66 Hvorfor sosialforsikring (SF)? Effektivitetshensyn Privat forsikring fungerer ikke Moralsk hasard og ugunstig utvalg Delvis vertikal omfordeling Tak på forsikringsbeløp; de rike blir avkortet Mer vekt på lavtlønnede (de er mest syk) Omfordeling er vanligvis ikke et viktig moment ved sosialforsikring Sosial solidaritet / rettferdighet Administrasjonskostnader Ofte høyere administrasjonskostnader ved privat forsikring

67 Redusere utilsikta virkninger (moralsk hasard) Arbeidslinja For å minimere utilsikta insentivvirkinger så må det lønne seg å være i arbeid Tillit versus kontroll (av noen) Sykepenger i Norge og Danmark (100 % dekning), men Danmark har en mye lavere maksimumsgrense for hvor mye en kan få utbetalt Antall sykemeldt påvirket av kompensasjonsgraden?

68 Type I og Type II feil Utilsikta virkninger Type I feil («falsk positiv») Ikke gi noe til de som faktisk trenger det (underforbruk) Type II feil Gi noe til folk som ikke trenger det (overforbruk) Moralsk hasard

69 Forutsetninger bak FB forsikring Uavhengige p i sannsynligheter p i er < 1 p er estimerbar Ingen asymmetrisk informasjon Ugunstig utvalg Moralsk hasard

70 Arbeidsledighetstrygd (Systematisk risiko) p i < 1 p estimerbar Ugunstig utvalg L-gruppen vil ikke kjøpe forsikring Moralsk hasard p i kan bli påvirket => hva er den rette forsikringspremien? Arbeidsledighet=fritid eller sosialt stigmatiserende? Tiltak C < L (egenandel) + Tidsbegrenset ytelse

71 Sykepenger Er forutsetningene for FB forsikring oppfylt? Er moralsk hasard et problem? Med fast lønn: syk, jobb eller arbeidsledig? En har privat (bedrift) sykeforsikring i mange land Men ofte så har en høye administrasjons-kostnader ved sykeforsikring og besparelser kan gjøres ved at det offentlige allerede et apparat

72 Omfordeling (sosial rettferdighet) Kan vi bruke sosialforsikring til å omfordele? Omfordeling fra rike til fattige Sosialforsikring fordi fattige har mer brukt for det (fattige i H-gruppen)? Vi kan ikke redusere på dekningsgraden for sykepenger fordi det går ut over de verst stilte i samfunnet (insentiv vs omfordeling) Stigmatisering Bruker forsikring istedenfor mer stigmatiserende behovsprøvde ordninger