TIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVER I ECON220 HØST 2016: Oppgave 1 (70%) Oppgave 2 (30%)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVER I ECON220 HØST 2016: Oppgave 1 (70%) Oppgave 2 (30%)"

Transkript

1 TIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVER I ECON220 HØST 2016: (70%) a) Forklar hva vi mener med aktuarisk nøytral forsikringspremie, forventet nytte av et usikkert prosjekt, sikkerhetsekvivalens, risikopremie, og betalingsvillighet for forsikring. Illustrer ved bruk av figur. b) Gjør rede for vilkårene som må være oppfylt på tilbuds- og etterspørselssiden for at en forsikringsordning skal være Pareto-effektiv. c) Vis og forklar hvorfor fullforsikring er det beste utfallet for en person som står overfor risiko? Tegn så løsningen inn i et tilstandsdiagram og sammenlign nytten med og uten forsikring, hvor vi bare har en forsikringstaker. Vis hvordan vi finner aktuarisk nøytral forsikringspremie, risikopremie og sikkerhetsekvivalens i et slikt tilstandsdiagram. d) Anta nå at vi har to typer forsikringstakere med henholdsvis høy og lav risiko. Forklar med et tilstandsdiagram hvilken forsikringskontrakt de to gruppene velger dersom forsikringstakerne kjenner den enkelte sin skadesannsynlighet. Hva kan forsikringsselskapene i et privat marked gjøre dersom de ikke kjenner de ulike forsikringstakere sin risiko? Vil de ulike strategiene være stabile? e) Anta at vi har mange forsikringstakere med forskjellig risikoprofil. Alle har det samme potensielle tapsbeløp. Forsikringsselskapene tilbyr kun en spesifikk kontrakt med ett gitt kompensasjonsbeløp og all potensiell profitt blir konkurrert bort. Forklar hvordan vi finner etterspørsel, marginalkostnad og gjennomsnittskostnad i en slik markedssituasjon. Hva er konsumentoverskuddet når forsikringspremien bestemmes av den enkeltes risiko? f) Hvilken pris tilbyr forsikringsselskapene når de ikke kjenner den enkeltes risiko? Under hvilke vilkår vil noen forsikringstakere ikke kjøpe forsikring? Hva er effektivitetstapet ved at ikke alle kjøper forsikring? Oppgave 2 (30%) a) Norge innførte et nytt pensjonssystem i Hva er de viktigste endringene som ble gjort da? b) Forklar hva vi mener med et delingstall i det nye pensjonssystemet? c) Forklar grundig hva vi mener med seleksjon mot uttakstidspunkt av alderspensjon. 1

2 HØST 2015: (60%) a) Allan har nyttefunksjonen U(y) = y 0,7 hvor y uttrykker inntektsnivå. Tegn inn funksjonen i et diagram med riktig form på kurven, og forklar hvordan du kan se at Allan har risikoaversjon. b) Som frisk har Allan en inntekt på y F = kr. Sannsynligheten for at han blir syk er p = 0, 1. Han må da betale L = kr i sykehusutgifter slik at han står igjen med en netto inntekt på y S = kr. Hva mye vil Allan være villig til å betale for en forsikring som dekker sykehusutgiftene? Definer og regn ut hans sikkerhetsekvivalens y og risikopremie V. Hva vil være en aktuarisk nøytral forsikringspremie r for gruppen av forsikringstakere som Allan tilhører? c) Vi antar at forsikringsselskapene tilbyr aktuarisk nøytrale kontrakter for ulike kompensasjonsgrader og at forsikringstakerne maksimerer forventet nytte av inntekt i de to tilstandene E(U(y F, y S )). Forklar med utgangspunkt i Rothschild-Stiglitz modellen hvilken kontrakt Allan typisk vil velge (vis betingelsen for en optimal tilpasning)? d) Anta at sannsynligheten for sykdom varierer mellom grupper av forsikringstakere, men at forsikringsselskapene ikke klarer å observere hvilke individer som hører til hvilken gruppe og derfor tilbyr en gjennomsnittskontrakt med samme premie til alle ( pooling. Redegjør for om en slik kontrakt vil gi en stabil løsning, og forklar i denne sammenheng begrepet ugunstig utvalg. Oppgave 2 (40%) Redegjør for forutsetninger som må være oppfylt for at et privat forsikringsmarked skal kunne fungere effektivt, og diskuter spesielt i hvilken grad disse er oppfylt for helsetjenester. Drøft (fremdeles med referanse til helsetjenester) hvilke problemer som kan oppstå ved eventuelle brudd på forutsetningene, og hvilke virkemidler eller offentlige inngrep som kan være egnet til å mildne problemene. Diskuter til slutt fordelingsargumenter for offentlig involvering i helsemarkedet. HØST 2014: a) Hvilken forsikringskontrakt vil forsikringstakere med ulike risikoprofiler bli tilbydd når vilkårene for effektiv forsikring er oppfylt? Hvilken kontrakt vil de ulike forsikringstakerne velge? Forklar nøye. b) Anta at forsikringsselskapet ikke kjenner risikoprofilen til forsikringstakerne. Hvilke problem kan asymmetrisk informasjon skape for forsikringsselskapene? Forklar nøye ved bruk av Rotschild-Stiglitz-modellen. Et usikkert prosjekt gir en avkastning på

3 dersom det går dårlig og dersom det går bra. Nyttefunksjonen for personene er gitt ved U(y) = 3+y 0,4, hvor y er avkastningen fra prosjektet. Vi har to personer. Den ene personen tilhører H-gruppen og har en sannsynligheten for prosjektsuksess på 20 prosent. Den andre personen tilhører L-gruppen og har en sannsynligheten for suksess på 50 prosent. c) Hva er summen av (forventet) nytte med og uten aktuarisk nøytral forsikring? Hva er summen av nytten hvis forsikringsselskapet ikke kjenner risikoprofilen til kundegruppen og baserer forsikringspremien på et gjennomsnitt? Oppgave 2 a) Hva mener vi med time-trade-off i måling av helsetilstand? b) Hva mener vi med QALY-analyser? Hvilket verdisyn ligger bak QALY-tankegangen? Hvordan kan QALY-analysen justeres slik at den i større grad tar hensyn til sosial rettferdig fordeling? Oppgave 3 Uføretrygden blir fra 1. jan 2015 endret, og åpner opp for at personer i større grad kan kombinere uføretrygd og arbeid. Uførestønaden beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt (inntektsgrunnlaget). Det er også foreslått at barnetillegget som uføretrygdede mottar per barn under 18 år reduseres fra 0,4 G (G = kr ) til ca. 0,1 G, som er det andre trygdede mottar. Drøft insentiv- og fordelingseffekter av endringer i barnetillegget. VÅR 2014: (60 %) a) Hva mener vi med forsikring? Forklar spesielt hva vi mener med sikkerhetsekvivalens og risikopremie. Hva karakteriserer samfunnsøkonomisk optimal tilpasning i et forsikringsmarked? b) Vis hvordan et forsikringsmarked kan bryte sammen i situasjoner hvor forsikringsselskapene ikke kjenner individenes ulykkes-sannsynlighet. c) Gjør rede for de viktigste argumentene for offentlige forsikringsordninger. Oppgave 2 (40 %) To av forslagene til Uføretrygdutvalget (NOU 2007:4) er som følger: i) Uførestønaden skal beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt. ii) Uførestønaden avkortes proporsjonalt dersom mottakeren har arbeidsinntekt. En har først et fribeløp på 0, 4 G (G = kr 88370). Inntekt ut over dette beløpet gir en reduksjon i uføretrygden med 66 prosent. Disse endringene blir implementert i Tidligere ble uførepensjonen avkortet med et beløp 3

4 tilsvarende hele den økte arbeidsinntekten etter et fribeløp på 1G (ca. kr ). Drøft kort disse to momentene i lys av økonomisk teori. HØST 2013: (50 %) a) Hvilken forsikringskontrakt vil forsikringstakere med ulike risikoprofiler bli tilbydd når vilkårene for effektiv forsikring er oppfylt? Hvilken kontrakt vil de ulike forsikringstakerne velge? Forklar. b) Anta at forsikringsselskapet ikke kjenner risikoprofilen til forsikringstakerne. Hvilke problem kan asymmetrisk informasjon skape for forsikringsselskapene? Et usikkert prosjekt gir en avkastning på 2000 dersom det går dårlig og 9000 dersom det går bra. Nyttefunksjonen for personene er gitt ved U(y) = 2 + y 0,3, hvor y er avkastningen fra prosjektet. Vi har to personer. Den ene personen tilhører H-gruppen og har en sannsynligheten for prosjektsuksess på 30 prosent. Den andre personen tilhører L- gruppen og har en sannsynligheten for suksess på 60 prosent. c) Hva er summen av (forventet) nytte med og uten aktuarisk nøytral forsikring? Hva er summen av nytten hvis forsikringsselskapet ikke kjenner risikoprofilen til kundegruppen og baserer forsikringspremien på et gjennomsnitt? Oppgave 2 (30 %) a) Diskuter fordeler og ulemper ved inntekts-uavhengige (universelle) ytelser i velferdsstaten, som for eksempel barnetrygden. Den nye regjeringen har foreslått å øke kontantstøtten til ett-åringer fra kr 5000/3303 til kr 6000 for familier som ikke benytter seg av barnehageplass. Går barnet i barnehage og den avtalte oppholdstiden er mindre enn 20 timer per uke gis 50 prosent kontantstøtte. Kontantstøtte er en skattefri ytelse og gis uavhengig av inntekt. b) Diskuter hvilken effekt kontantstøtten kan tenkes å ha faktorer som arbeidstilbud, integrering, og småbarnsfamilier valgfrihet og fleksibilitet. Oppgave 3 (20 %) Gjør rede for maximin-prinsippet til John Rawls. På hvilken måte skiller Rawls sine ideer seg fra utilitaristisk teori? VÅR 2011: (40 %). a) Hva mener vi med time-trade-off i måling av helsetilstand? 4

5 b) Hva mener vi med QALY-analyser? Hvilket verdisyn ligger bak QALY-tankegangen? Hvordan kan QALY-analysen justeres slik at den i større grad tar hensyn til sosial rettferdig fordeling? Oppgave 2 (60 %) a) Hva mener vi med forsikring? Forklar spesielt hva vi mener med sikkerhetsekvivalens og risikopremie. b) Vis hvordan et forsikringsmarked kan bryte sammen i situasjoner hvor forsikringsselskapene ikke kjenner individene sin ulykkes-sannsynlighet. c) Gjør rede for de viktigste argumentene for offentlige forsikringsordninger. HØST 2010: (50 %) Forklar hva vi mener med seleksjon i uttak av alderspensjon? Oppgave 2 (50 %) a) Gjør kort rede for hva vi mener med fattigdom og hvordan fattigdom kan måles. b) Vis formelt hvordan nivået på offentlige utgifter kan være relatert til inntektsulikheter i samfunnet. Ta utgangspunkt i at medianvelgeren bestemmer nivået på de offentlige utgiftene. Hva skjer med nivået om det er de rike i samfunnet som bestemmer? VÅR 2010: (50 %). a) Norge innfører en ny modell for alderspensjon hvor folk selv kan velge uttakstidspunkt av alderspensjon fra Folketrygden fra 62 år. Forklar hva vi mener med seleksjon mot uttakstidspunkt av alderspensjon. Hvorfor er dette et problem selv i et aktuarielt anlagt pensjonssystem? b) Vis hvordan verdien av pensjonsformuen varierer med uttakstidspunktet for personer med høy og lav forventet levealder. Oppgave 2 (50 %). Et usikkert prosjekt gir en avkastning på 2500 dersom det går dårlig og 8000 dersom det går bra. Nyttefunksjonen for personene er gitt ved U(y) = 3 + y 0,4, hvor y er avkastningen fra prosjektet. Vi har to personer. Den ene personen tilhører H-gruppen og har en sannsynlighet for prosjektsuksess på 30 prosent. Den andre personen tilhører L-gruppen og har en sannsynlighet for suksess på 70 prosent. 5

6 a) Forklar hva vi mener med sikkerhetsekvivalens og risikopremie. Finn disse basert på talleksempelet. b) Anta aktuariell forsikring. Hva er det samfunnsøkonomiske overskuddet målt i nyttetermer av forsikring (svar: 1,9)? c) Anta at forsikringsselskapet ikke kjenner til hvilken risikogruppe personene tilhører. Hvilke utfordringer representerer dette for forsikringsselskapet? HØST 2008: (70 %) a) For at en forsikringsordning skal fungere effektivt må noen forutsetninger være oppfylt. Diskuter disse forutsetningene. b) Hvilken forsikringskontrakt vil forsikringstakere med ulike risikoprofiler bli tilbydd når vilkårene for effektiv forsikring er oppfylt. Hvilken kontrakt vil de ulike forsikringstakerne velge? Hva karakteriserer optimal tilpasning for individene? c) Anta at forsikringsselskapet ikke kjenner risikoprofilen til forsikringstakerne. Diskuter i hvilken grad en obligatorisk og offentlig forsikringsordning kan fremme økonomisk effektivitet i forhold til private løsninger. Oppgave 2 (30 %) Diskuter påstanden: Den økende ulikheten i samfunnet er ikke et samfunnsøkonomisk problem: Er det ikke slik at dagens fattige er mye bedre stilt med hensyn på realinntekt, helse, forventet levealder og materielle goder enn selv de rikeste i 1900? VÅR 2008: (70 %). a) Hva mener vi med time-trade-off i måling av helsetilstand? b) Hva mener vi med QALY-analyser? Hvilket verdisyn ligger bak QALY-tankegangen? Hvordan kan QALY-analysen justeres slik at den i større grad tar hensyn til sosial rettferdig fordeling? Oppgave 2 (30 %). Et usikkert prosjekt gir en avkastning på 2500 dersom det går dårlig og 8000 dersom det går bra. Sannsynligheten for at det skal gå bra er beregnet til 60 prosent. Nyttefunksjonen for prosjekteieren er gitt ved U(y) = 2 + y 0,3, hvor y er avkastningen fra prosjektet. a) Er personen risikoavers? b) Hva blir forsikringspremien med aktuarisk nøytral premie? 6

7 c) Forklar hva vi mener med sikkerhetsekvivalens og risikopremie. Finn disse basert på talleksempelet. VÅR 2007: (50 %) Vi ser på et privat forsikringsmarked for uførepensjon med to typer forsikringstakere. Den ene gruppen har lav sannsynlighet for at dårlig helse inntreffer (p L ), mens den andre gruppen har høy sannsynlighet for at dårlig helse inntreffer (p H ). Vi antar at neddiskontert inntekt over livsløpet for de med god helse er gitt ved y 2. Dersom dårlig helse inntreffer antar vi at neddiskontert inntekt blir redusert til y 1. Forsikringsselskapet erstatter tapt inntekt (L) med et utbetalingsbeløp (C). a) Anta at forsikringsselskapet ikke kjenner de ulike individene sin sannsynlighet for dårlig helse. Hva mener vi med en separerende likevekt i et forsikringsmarked? b) Anta at forsikringsselskapet ønsker å ta i bruk genetisk testing for å avsløre de ulike individenes sannsynlighet for dårlig helse. Er dette en fordel eller ulempe for de to gruppene dersom vi antar at den separerende likevekt er stabil? c) Hva mener vi med en pooling-likevekt i et forsikringsmarked? Er genetisk testing en fordel eller ulempe i denne situasjonen? Oppgave 2 (50 %) To av forslagene til Uføretrygdutvalget (NOU 2007:4) er som følger: i) Uførestønaden skal beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt. ii) Uførestønaden avkortes proporsjonalt dersom mottakeren har arbeidsinntekt. Tidligere ble uførepensjonen avkortet med et beløp tilsvarende hele den økte arbeidsinntekten etter et fribeløp på 1G. Drøft kort disse to momentene i lys av økonomisk teori. HØST 2005: a) Gjøre rede for første og andre velferdsteorem og forutsetningene som må være oppfylt for at teoremene skal gjelde. b) Gjør rede for Rothschild-Stiglitz modellen og vis hvordan problemet med ugunstig utvalg kan løses i modellen. c) Mange ordninger i velferdsstaten kan karakteriseres som "pooling-løsninger". Er poolingløsninger rettferdige? 7

8 VÅR 2005: (60 %) a) Gjøre rede for forutsetningene for en effektiv forsikringsordning. Hva karakteriserer en effektiv forsikringsordning, dvs. hvilke typer kontrakter blir tilbudt i markedet? b) Den norske sykepengeordningen er obligatorisk og finansiert via skattesystemet. Ordningen gir for de fleste full dekning fra første dag en er syk, dvs. en får det samme i sykepenger som en har i lønn. Det blir påstått at den norske sykepengeordningen bør gjøres mindre sjenerøs, for eksempel ved å innføre en karensdag, dvs. at en ikke får utbetalt noe første dagen en er syk men deretter 100 % dekning. Det har også kommet forslag om at sykepengene bør være 90 % av tidligere lønn. Hva er begrunnelsen for disse forslagene? Oppgave 2 (40 %) Kari har en totalformue på 400 (y 2 = 400). Inkludert i denne formuen er et hus verdt 300. Ved husbrann vil Kari sin totalformue bli redusert til 100 (y 1 = 100). La p være sannsynligheten for totalskade ved brann, og a være kostnaden i form av nyttetap ved å installere sprinkleranlegg. Anta at a = 0, 3 med sprinkleranlegg og a = 0 uten sprinkleranlegg. Sannsynligheten for skade med sprinkleranlegg er 0,2. Sannsynligheten for skade uten sprinkleranlegg er 0,5. Anta at Kari sin nyttefunksjon kan skrives som U = y 0,5 a. Svar kort og presist på oppgavene. a) Anta at Kari har et dårlig rykte hos forsikringsselskapet og ikke får kjøpt husforsikring. Hva er nytte med og uten sprinkleranlegg? Vil det være optimalt for Kari å installere sprinkleranlegg? b) Anta at Kari likevel får fullforsikre seg ved å betale en aktuarisk nøytral forsikringspremie på r. Hva vil premien med og uten sprinkleranlegg være? c) Er det optimalt (målt i nytteenheter) for Kari å investere i sprinkleranlegg mot å få redusert forsikringspremien ved fullforsikring? d) Hva er total betalingsvillighet for forsikring med og uten sprinkleranlegg? HØST 2004: Hvordan oppstår fattigdomsfellen? På hvilken måte kan en negativ inntektsskatt (eller borgerlønn) fjerne problemet med fattigdomsfellen? Hva er fordelene og ulempene ved negativ inntektsskatt? 8

9 Oppgave 2 Gjør rede for hvordan QALY-analyser kan benyttes i helsesektoren. VÅR 2004: a) Gjør rede for vilkårene som må være oppfylt på tilbuds- og etterspørselssiden for at en forsikringsordning skal være Pareto-effektiv. b) Vis ved bruk av et tilstandsdiagram hvilken forsikringskontrakt forsikringstakere med ulike risikoprofiler blir tilbydd når vilkårene for effektiv forsikring er oppfylt. Hvilken kontrakt vil de ulike forsikringstakerne velge. Hva karakteriserer optimal tilpasning for individene? c) Anta at forsikringsselskapet ikke kjenner risikoprofilen til forsikringstakerne. Hvilke problem utgjør dette for forsikringsselskapene? Diskuter i hvilken grad en obligatorisk og offentlig forsikringsordning kan fremme økonomisk effektivitet i forhold til private løsninger. VÅR 2003: a) Gjør rede for ulike modeller for organisering av den offentlige alderspensjon. Hva er fordelene og ulempene ved de ulike modellene? b) Hva mener vi med innskuddsbaserte og ytelsesbaserte bedriftspensjoner? Hva er fordelene og ulempene ved de to ordningene? c) Hvorfor er alderspensjonen i hovedsak offentlig? d) ) På hvilke måter har vi omfordeling i alderspensjonen? VÅR 2003: (70 %) Gjør rede for problemet med ugunstig utvalg og vis hvordan et forsikringsmarked kan bryte sammen dersom forsikringsselskapet ikke kjenner risikoprofilen til forsikringstakerne. Foreslå eventuelle løsninger på problemet. Oppgave 2 (30 %) Anta at person A har 3 enheter av varen C og 9 enheter av varen F, og at person B har 12 enheter av varen C og 3 enheter av varen F. 9

10 a) Forklar hva som menes med Pareto-optimale allokeringer av C og F og vis hvordan de kan finnes i en bytteboks. b) Anta at A har følgende nyttefunksjon U(C, F ) = C 0,8 F 0,2 og at B har følgende nyttefunksjon U(C, F ) = C 0,3 F 0,7. Hva er summen av nytten til de to individene gitt den initial beholdningen av goder i økonomien? Gi et uttrykk for den marginale substitusjonsrate (MRS) for de to personene. c) Foreslå former for bytte av C og F som vil øke begge sin nytte (vis både at MRS-ene er blitt mer lik og at nytten til de to personene har gått opp). HØST 2002: (30 %) Diskuter garantert minsteinntekt og borgerlønn som instrument for fattigdomsbekjempelse innenfor den nordiske velferdsstatsmodellen. Diskuter spesielt virkningen av ordningene på arbeidstilbudet. Finnes det andre argument som eventuelt taler for eller mot de ulike ordningene? Oppgave 2 (70 %) a) Hva mener vi med forsikring? Forklar spesielt hva vi mener med sikkerhetsekvivalens og risikopremie. b) Vis hvordan et forsikringsmarked kan bryte sammen i situasjoner hvor forsikringsselskapene ikke kjenner individene sin ulykkessannsynlighet. c) Gjør rede for de viktigste argumentene for offentlige forsikringsordninger. VÅR 2002: (50 %) Vi har to offentlige investeringsprosjekt. For prosjekt A har vi en engangs investeringskostnad på kr , årlig vedlikeholdskostnad på kr og en årlig nytte på kr Diskonteringsrenten før skatt er 10 prosent. Etter skatt er diskonteringsrenten 6 prosent. For prosjekt B har vi en engangs investeringskostnad på kr , årlig vedlikeholdskostnad på kr og en årlig nytte på kr a) Beregn netto-nåverdien, internrenten og nytte-kostnadsbrøken for de to prosjektene før skatt. b) Prosjektet finansieres ved å trekke inn midler som ellers ville gått til konsum. Hvorfor er dette viktig informasjon i en nytte-kostnadsanalyse? Forklar. Får det konsekvenser for rangeringen av prosjektene? 10

11 c) I investeringskostnadene til de to prosjektene har en tatt utgangspunkt i markedslønnen til arbeiderne som er kr per år. Prosjektet bygges i en tid med stor arbeidsledighet i samfunnet. Kostnadene i prosjektene kan reduseres med 15 prosent dersom en tar utgangspunkt i reservasjonslønnen til arbeiderne. Ta utgangspunkt i en 10 prosents diskonteringsrate. Diskuter hvordan arbeidsledighet kan påvirke lønnsomheten i prosjektene. Oppgave 2 (50 %) a) Diskuter i hvilken grad en ordning med garantert minsteinntekt (eller borgerlønn) gir mer fleksibilitet i arbeidslivet, slik at det blir enklere å gå inn og ut av arbeidslivet, ta deltidsarbeid mv., sammenlignet med dagens ytelser. b) Hva må gjennomsnittlig skattesats være for at en skal finansiere en borgerlønn på kr hvor halvparten av samfunnsmedlemmene er i arbeid med en gjennomsnittsinntekt på kr ? HØST 2001: Drøft ulike årsaker til at arbeidsledighetstrygd i mange land blir tilbudt som en offentlig forsikringsordning. Kunne arbeidsledighetstrygden like godt blitt organisert privat slik som i Danmark? VÅR 2001: Et ønske om rettferdig fordeling av ressursene ligger til grunn for mange av overføringsordningene i velferdsstaten. Deler av velferdsstaten blir sett på som et forsikringssystem som kan fremme samfunnsøkonomisk effektivitet i noen tilfeller der det er markedssvikt i private forsikringsmarkeder. Drøft ulike begrunnelser for velferdsstaten, og sammenhengen mellom samfunnsøkonomisk effektivitet og rettferdig fordeling. VÅR 2000: a) Drøft ulike årsaker til markedssvikt i private forsikringsmarkeder. b) Mange land velger å tilby forsikring mot arbeidsledighet som en obligatorisk og offentlig forsikringsordning. Diskuter i hvilken grad en slik organisering av arbeidsledighetstrygd kan fremme økonomisk effektivitet i forhold til private løsninger. 11

Oppgaver til seminarsamling 1 (kap 1-3)

Oppgaver til seminarsamling 1 (kap 1-3) Oppgaver til seminarsamling 1 (kap 1-3) Oppgave 1.1. (kap 1) a) Hva mener vi med bidragsbaserte, behovsprøvde og universelle ordninger? b) Vi skiller gjerne mellom likhet (equality) og rettferdighet (equity/justice)

Detaljer

Velferdsstaten og økonomisk politikk: Forsikringsøkonomi (kap. 4)

Velferdsstaten og økonomisk politikk: Forsikringsøkonomi (kap. 4) Velferdsstaten og økonomisk politikk: Forsikringsøkonomi (kap. 4) Arild Aakvik, Universitetet i Bergen August 2017 1 Problemstillinger knyttet til forsikring Både privat- og sosialforsikring er med på

Detaljer

Forsikring. ECON 220 Velferdsstaten. Aktuarisk forsikringspremie. Begrepsavklaring. Tilnærming. 1) Hva er forsikring?

Forsikring. ECON 220 Velferdsstaten. Aktuarisk forsikringspremie. Begrepsavklaring. Tilnærming. 1) Hva er forsikring? Forsikring ECON 0 elferdsstaten Kapittel 4 Forsikring Kap 4, Barr 1 Nesten ingenting er så usikkert som levealderen til et nyfødt barn, og nesten ingenting er så sikkert som gjennomsnittlig levealder til

Detaljer

Viktige moment i CBA. 1) Risiko

Viktige moment i CBA. 1) Risiko Viktige moment i CBA 1. Behandling av risiko 2. Diskonteringsrate 3. Skyggepris/kalkulasjonspris/kalkylepris 4. Finansiering 5. Fordelingsmessige aspekt 6. Indirekte (andreordens) effekter (dobbelttelling)

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees

Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Tar opp forskjellige egenskaper ved markeder under usikkerhet. I virkeligheten usikkerhet i mange markeder, bl.a. usikkerhet om kvalitet på varen i et spotmarked,

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt

Detaljer

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no 20. april 2007 Vi skal studere: Offentlig sektor som del av økonomien: produksjon, fordeling og forbruk av økonomiske goder Dette

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Estimering av betalingsvillighet

Estimering av betalingsvillighet Estimering av betalingsvillighet dvs endring konsumentoverskudd (og produsentoverskudd) ved prosjekt Kap 3 og 4: Teori Kap 5: Teori for effekter i tilstøtende/sekundære markeder Kap 11 og 12: Datakilder

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

OPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002

OPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002 Økonomisk institutt Universitetet i Oslo OPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002 Oppgave (Eksamen V-98, oppg. ) Betrakt et individ som maksimerer forventet nytte.

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014 Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i

Detaljer

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Pensjonsreformen, hva og hvorfor YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner

Detaljer

Veiledning til seminaroppgave uke 46 ECON 3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Veiledning til seminaroppgave uke 46 ECON 3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Jon Vislie ovember 007 Veiledning til seminaroppgave uke 46 ECO 360/460: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forklar hva betingelsene () (5) uttrykker: () xp ( ) = cq ( ) () h = n+ (3) τ

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Oppgaveseminar 4 (kap 8-11)

Oppgaveseminar 4 (kap 8-11) Oppgaveseminar 4 (kap 8-11) Oppgave 4.1 (kap 4/7/8/9) Vi ser på en økonomi hvor individene lever i to perioder, hvor periode 1 er den yrkesaktive delen av livet, og periode er pensjonsperioden. Vi antar

Detaljer

ECON 220 Velferdsstatens økonomi

ECON 220 Velferdsstatens økonomi ECON 220 Velferdsstatens økonomi Arild Aakvik Professor Velferdsstatens økonomi Trygd (sosialforsikring), helse, utdanning Økonomisk effektivitet, rettferdig fordeling og økonomisk politikk Asymmetrisk

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 9

Løsningsveiledning, Seminar 9 Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Eksamensdag: Torsdag 7. desember -06 Sensur kunngjøres: 4. januar 2007 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13 Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................

Detaljer

Seminar 6 - Løsningsforslag

Seminar 6 - Løsningsforslag Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter

Detaljer

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien: Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)

Detaljer

Veivalg for offentlig tjenestepensjon

Veivalg for offentlig tjenestepensjon Veivalg for offentlig tjenestepensjon Noen innspill fra sidelinjen Axel West Pedersen NTL-konferanse om offentlig tjenestepensjon 2. juni 2015 Pensjonsreformens hovedprinsipper Nytt opptjeningssystem med

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten

ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten Øystein Bieltvedt Skeie Seniorrådgiver 28. februar 2012 Finansdepartementet Finansdepartementet

Detaljer

ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15

ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15 ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15 (hopp over: s. 385-390, 406-414) Stiglitz kap. 17 (hopp over: s 452-456) Om nåtidsskjevhet, se Nyborg (2009):

Detaljer

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2 EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

Hvilke goder bør skattlegges mest?

Hvilke goder bør skattlegges mest? ECON3610 Forelesning 13 Mer om vridende skatter Oversikt/oppsummering Hvilke goder bør skattlegges mest? Sist: Fant at lik prosentvis beskatning av alle velferdsrelevante goder gir nøytralt system Ingen

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer: Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes.

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes. Skjulte egenskaper Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes. Nobel-prisen 2001: George Akerlof, Joseph Stiglitz, Michael Spence Noen eksempler

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 1.

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

Politisk økonomi. Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger?

Politisk økonomi. Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger? Politisk økonomi J. S. Kapittel 7 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger? Hvorfor eksisterer det ikke alltid et veldefinert utfall når

Detaljer

Peder Martin Lysestøl og Eilef A. Meland Velferdsstatens økonomi Universitetsforlaget Arild Aakvik

Peder Martin Lysestøl og Eilef A. Meland Velferdsstatens økonomi Universitetsforlaget Arild Aakvik Oddgeir Sosiologisk Osland tidsskrift: VOL 12, 102 107 Universitetsforlaget 2003 Peder Martin Lysestøl og Eilef A. Meland Velferdsstatens økonomi Universitetsforlaget 2003 Arild Aakvik arild.aakvik@econ.uib.no

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om

Detaljer

Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum:

Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum: Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees Først et forbehold: Disse forelesningene er svært kortfattede i forhold til pensum og vil ikke dekke alt. Dere må lese selv! Sett i forhold til resten av pensum:

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

FULLKOMMEN KONKURRANSE

FULLKOMMEN KONKURRANSE ECON 20 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 23.0.06 Nils-Henrik von der Fehr FULLKOMMEN KONKURRANSE Innledning I denne delen retter vi oppmerksomheten mot prisenes rolle i markedsøkonomien.

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Løsningsforslag Obligatorisk

Løsningsforslag Obligatorisk Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

Det pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden.

Det pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden. Løsningsforslag oppgave øving 4 oppgave 1 3 side 183 184. Oppgave 1 Anta at noen individers marginal betalingsvillighet for et kollektivt gode øker. Hva skjer med det effektive nivået på utgiftene til

Detaljer

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk ECON1220 Forelesning 8 Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap. 9 Fra forrige gang: Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 36/46 HØST 7 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Oppgave. Betrakt en lukket økonomi der det produseres en vare, i mengde x, kun ved hjelp

Detaljer

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Spørsmål nr. 8 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 1. mars 2005 vedrørende St.meld. nr. 12 (2004-2005) Jeg vil be om å få gjort en rekke beregninger

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

Econ1220 Høsten 2006 Innledning Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig

Detaljer

Eksamensoppgaven. Mellomfagstillegget V-02 Karakter: 2,1. Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no. Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio.

Eksamensoppgaven. Mellomfagstillegget V-02 Karakter: 2,1. Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no. Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio. Eksamensoppgaven Mellomfagstillegget V-02 Karakter: 2,1 Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio.no side 35 Oppgave 1 Internasjonal handel a) Vi har næringsintern

Detaljer

Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians.

Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians. H. Goldstein Revidert januar 2008 Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians. Dette notatet er ment å illustrere noen begreper fra Løvås, kapittel

Detaljer

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1.

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1. Vidar Christiansen Eksamen i econ360 H0 sensorveiledning. Oppgave U / N F U / X N U / N U / X er den kompensasjon i form av økt forbruk av gode som forbrukeren må ha for å være villig til å arbeide en

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Eksamensdag: Tirsdag 17. desember 2013 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Kapittel 14 Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Løsninger Oppgave 14.1 Konsumentoverskudd defineres som det beløpet en konsument vil betale for et gode, minus det beløpet konsumenten

Detaljer

Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004

Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004 1 Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004 a) Vi har produksjonsmuligheter av typen y R R-B Produksjonsmulighetskurven begynner i punktet ( = 0, y = R). Hvis > 0, har vi y = R B

Detaljer

Uførepensjon Pensjonsforum, 13. februar 2015. Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO

Uførepensjon Pensjonsforum, 13. februar 2015. Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Uførepensjon Pensjonsforum, 13. februar 2015 Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO N Y U F Ø R E T R Y G D F O L K E T R Y G D E N F R A 1. 1. 2 0 1 5 U F Ø R E P E N S J O N P R I V A T T J E

Detaljer

PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017

PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017 PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017 Jorunn Folkvord Utdanningsforbundet Åsne S. Refsdal NTL 1872 - DEN ENKELTES ANSVAR De ansatte maa holde sig friske. Lønudbetalinger standses øjeblikkelig i Tilfælde Sykdom.

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer