ECON 220 Velferdsstatens økonomi

Transkript

1 ECON 220 Velferdsstatens økonomi Arild Aakvik Professor Velferdsstatens økonomi Trygd (sosialforsikring), helse, utdanning Økonomisk effektivitet, rettferdig fordeling og økonomisk politikk Asymmetrisk informasjon, insentivvirkninger, eksterne effekter, avgrenset rasjonalitet, etc Reformer i offentlig sektor (sykefravær, uførepensjon, alderspensjon, Nav, samhandling, etc) Ulikhet (fattigdom/rikdom) 1 2 Velferdsstaten, kap 1 1. Økonomisk tilnærming til velferdsstaten 2. Hva er en velferdsstat? 3. Målsetninger: Effektivitet og omfordeling 4. Finansiering 5. Velferdsstaten under press? Velfungerende velferdsstat? 6. Utfordringer i framtiden? 1.1 Økonomisk tilnærming Effektiv bruk av knappe ressurser hvor markedene fungerer dårlig pga markedssvikt Omfordeling i henhold til likhet og rettferdighet Individuell frihet 3 4 Normative retninger (verdisyn) Hva er det overordnete (politiske) målet? Maksimal velferd (effektivitet) - Utilitarisme Likhet (omfordeling) - Egalitær Rettferdighet - Rawls Individuell frihet Libertarianisme Ofte en avveining mellom effektivitet og omfordeling Politikk og økonomi John Maynard Keynes: The political problem of mankind is to combine three things: economic efficiency social justice individual liberty 5 6 1

2 Hvordan nå målene? Markedsallokering/frikonkurransemodell vs planøkonomi Offentlig innblanding (finansiering, regulering, styring og produksjon) Blandingsøkonomi 3 typer velferdsstater Den angelsaksiske velferdsstaten USA, Canada, Australia, UK Liberal modell Minimumsvelferdstater som skal sikre mot fattigdom Ytelsene lave og behovsprøvd Få universelle ordninger American exceptionalism Den nordiske velferdsstaten Mindre vekt på marked og familie Universell, sikre sosial trygghet, stor grad av omfordeling, forsikring Den kontinentale velferdsstaten (EU) Familien førsteforsørger, nærmiljø viktig Trygd til hovedforsørger Relativ lav kvinnelig yrkesdeltakelse Hva er en velferdsstat? Vanskelig å definere Ulike kilder til velferd: Arbeidsmarked, Frivillige organisasjoner, Familie, Staten Regulering, finansiering, produksjon (legemidler) Velferdsstaten er en samfunnskontrakt, påvirkbar gjennom politiske prosesser Kontantytelser Inntektstrygghet, familiepolitikk, fattigdomsbekjempelse Forsikring (effektivitet) og omfordeling Helsesektoren Utdanningssektoren Andre tjenester (Nav, Bufetat, etc) Velferdsstaten utgjør en stor del av statsbudsjettet 9 Bakgrunnen for velferdsstaten England 1601: Fattiglovgivning (Poor Law Act). Ta vare på fattige og syke. Norge: fattiglover først på midten av 1800-tallet. Tyskland midten av 1800-tallet: Sosialforsikring (Otto von Bismarck). Forsikring mot inntektsbortfall for industriarbeidere (industrialisering erstattet selvberging). Finansiert av arbeiderne selv som betalte inn en del av lønnen i et forsikringsfond. Storbritannia midten av 1900-tallet: Universelle velferdsordninger (Beveridge-rapporten). Staten tar ansvar for alle borgere mht. garantert minsteinntekt og grunnleggende helse- og omsorgstjenester både for yrkesaktive og passive. Milepel i Norge på slutten av 1960-tallet: Folketrygden 10 Hovedelementer i velferdsstaten Forsikring og pensjonssparing, f. eks: sykepenger, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd, alderspensjon Fattigdomsbekjempelse, f. eks: minstelønn, sosialtrygd, helse og utdanning Familiepolitikk foreldrepenger (fødselspermisjon), barnehageplass, etc Omfordeling av inntekt, f. eks: kombinasjon av velferdsordninger og skattesystem Ad kontantytelser Sosialforsikring / trygd Arbeidsledighetstrygd, Sykepenger, Attføringspenger, Uførepensjon, Alderspensjon Ytelser som blir utbetalt basert på tidligere innbetalinger i folketrygden (bidragsbasert) Sosiale ytelser (sosial velferd) Universelle ordninger (barnetrygd, uførepensjon) Sosialhjelp Ytelsene er ikke basert på tidligere inntekt Familiepolitikk Fødselspermisjon (foreldrepenger), Kontantstøtte, Overgangsstønad, etc

3 Eksempel på hovedordninger og kategorier Bidragsbasert Behovsprøvd Universell Kontantytelse «Payment in Hovedformål (basert på (basert på (basert på en kind» tidligere inntekt eller spesifisert innbetalinger i formue) tilstand) folketrygden) Arbeidsledighetstrygd X X Forsikring Sykepenger, X Forsikring attføringspenger, X uføretrygd Minstepensjon X Fordeling X (grunnpensjon) Fattigdom Tilleggspensjon X X Sparing Forsikring Sosialhjelp X Fordeling X Fattigdom Barnetrygd X Fordeling X 1.3) Spesifikke målsettinger a) Effektivitet b) Fordeling (levestandard, ulikhet, sosial integrasjon, etc c) Administrative forhold Utdanning og helse X X Fordeling Like muligheter Ad a) Effektivitet Makro-effektivitet Hvor mye skal vi bruke totalt sett Kostnadskontroll Mikro-effektivitet Fordeling mellom kontantytelser, helse, utdanning, og andre tjenester Hva gir på marginen mest avkastning? (Allokering av resurser) Konsumglatting over livsløpet Pensjonssystemet Risikodeling (uventede sjokk) Forsikring Insentiv Minimalisere uheldige virkninger (Arbeidsmarked, Sparing, etc) Ad b) Fordeling Redusere fattigdom / færrest mulig personer under fattigdomsgrensen Redusere ulikhet Vertikal likhet (evneprinsippet) Omfordeling til fordel for lavinntektsfamilier Horisontal likhet (nytteprinsippet) Medisinsk behandling til de mest trengende Kontantytelser avhengig av f eks alder, familiestørrelse, etc Sosial integrasjon Unngå stigmatiserende ordninger Skal ikke være nedverdigende å motta stønad Kan øke oppslutningen om velferdsordningene Solidaritet Ordningene bør være uavhengig av sosial status Universelle versus behovsprøvde ordninger Former for omfordeling Skattesystemet Bunnfradrag, progressiv skatt, etc Vertikal omfordeling Offentlige tjenester Helsesektoren, utdanningssektoren, sosialforsikring, barnefamilier, etc Horisontal omfordeling Reguleringer i arbeidsmarkedet Minstelønn, arbeidsmarkedstiltak, etc Velferdsstaten: Mye omfordeling men ikke nødvendig vis fra de rike til de fattige (vertikalt), men kanskje like mye horisontalt dvs tiltak de rike nyter godt av også (foreldrepenger, etc) Ad c) Administrative muligheter Systemet bør være enkelt, lettforståelig, og billigst mulig Redusere mulighetene for misbruk og utnyttelse av systemet Type 1 og Type 2 feil Type 1 feil: Falsk positiv: Forkaste H 0 når H 0 er sann Gi noen for mye; gi noen et beløp/stønad de ikke har fortjent Gi til en ikke-trengende Type 2 feil: Falsk negativ: Ikke forkaste H 0 når H 0 er feil Gi for lite til noen som faktisk trenger det Avvise en verdig mottaker

4 Velferdsstaten, kap 1 1. Økonomisk tilnærming til velferdsstaten 2. Hva er en velferdsstat? 3. Målsetninger: Effektivitet og omfordeling 4. Finansiering 5. Velferdsstaten under press? Velfungerende velferdsstat? 6. Utfordringer i framtiden? 1.4 Finansiering Hvem betaler for velferdsstaten? Skattesystem, -objekt, -insidens Forbruk, inntekt, formue (arv), eiendom Bedrifts vs individbeskatning «De rike blir rikere og de fattige blir fattigere» Thomas Piketty: «Skattlegge de rike hardere (global kapitalskatt) Kvantiler Like store inntektsgrupper Kvartil (fjerdedelstall) Fire like store grupper rangert etter inntekt Kvintil Fem like store grupper Desil Ti like store grupper Persentil Hundre like store grupper Gruppe Inntekt Gruppe Inntekt de 10% rikeste har 50% av inntekten 23 4

5 Gruppe Inntekt % av befolkningen har 70% av formuen Piketty: Skal vi ha formuesskatt? Skal vi ha arveavgift? Velferdsstaten, kap 1 1. Økonomisk tilnærming til velferdsstaten 2. Hva er en velferdsstat? 3. Målsetninger: Effektivitet og omfordeling 4. Finansiering 5. Velferdsstaten under press? Velfungerende velferdsstat? 6. Utfordringer i framtiden?

6 1.5 Velferdsstaten under press? 1. Demografiske endringer 2. Utilsiktede effekter 3. Lav produktivitetsvekst (Baumol) 4. Økt konkurranse i en global verden 5. Endret familiestruktur 6. Helse og utdanning 7. Inntekter og utgifter ad 1) Om demografiske endringer Aldrende befolkning Fødselsrater/fertilitet Innvandring Totalt arbeidstilbud Forsørgelsesbrøken Forventet levealder ved fødsel 86 84,2 år (2015) ,4 år (2015) Andel eldre over 80 (% av pop.) 4,6 prosent Øker fra Fertilitet (barn per kvinne) 3,1 2,9 2,7 2,5 2,3 2,1 1,9 2015: 1,73 1,7 1,

7 Alder første giftermål, kvinner Fødsler = Døde = Norge

8 ad 2) Utilsiktede effekter Skattekiler, endret tilpasning i arbeidsmarkedet Lavere økonomisk vekst Insentivproblem Overforbruk (moralsk hasard) Bidragsfusk Endring i sosial normer? Førtidspensjon, arbeidsløshet, sykefravær ad 3) Lav produktivitetsvekst Baumol effekten (Baumol 1967) Produktivitetsvekst kommer vanligvis fra teknologisk endring Offentlig sektor er stort sett tjenesteyting Utdanning, helse, politi, forsvar, rettsvesen, etc Gir lavere potensial for produktivitetsvekst For samme antall personer så øker kostnadene i forhold til privat sektor (Baumol s lov) Reallønnsøkninger i offentlig sektor kan ikke forsvares av produktivitetsvekst Løsning: Konkurranse i offentlig sektor?

9 Creative destruction

10 ad 4) Økt konkurranse Internasjonalisering: bevegelige skattebaser og mennesker Skattekonkurranse (trussel mot VS?) Selskapsskatt, formueskatt, etc Mest mulig like velferdsstater? Felles myntenhet (euro) Mindre transaksjonskostnader Mindre usikre priser i framtiden Teknologisk endring / Internett Betalingsmiddel Informasjonskanal Relativt mindre vareproduksjon og mer service Landegrensene betyr mindre ad 5) Endret familiestruktur Tradisjonelt var mannen i arbeid og kvinnen hjemme Flere skilsmisser og samlivsbrudd Gifter seg senere Får færre barn Flere bor alene etc Kvinner over 16 år i arbeid i mill. Prosent sysselsatte kvinner 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0, Andel sysselsatt av alle kvinner Andel heltid av alle sysselsatte

11

12 Sweden USA Sweden Germany Japan Germany USA Germany Belgium France ad 6) Helse og utdanning Arbeidsmarkedet krever høyere utdanning Enorme utgiftsøkninger i helsesektoren både pga tilbud og etterspørsel Utfordringer i utdanningssektoren Hva er avkastningen av utdanning? Privat vs sosial avkastning Hvor mye skal vi satse på høyere utdanning? Lønner det seg? 69 Offentlige utgifter til helse/omsorg 2000 og 2050 i prosent av BNP ,2 8,3 6,6 8,3 8,1 11,1 Belgia Danmark Sverige UK US Norge 5,6 7,4 2,6 7 5,2 8,4 70 ad 7) Off. inntekter og utgifter 5) Utfordringer i velferdsstaten Mrd.kr Forsørgelsesbyrden øker Mindre sjenerøs velferdsstat? Større aktuarisk innslag? Private løsninger? Konkurranse? Høyere skattetrykk? Overforbruk versus underforbruk Svakstilte er tapere? Helsevesen Organisering og insentiv? Effektivitet versus fordeling 72 12

13 VS og økonomisk vekst En stor velferdsstat krever høye skatter, som kan ha negative (utilsikta) konsekvenser, men Skattestrategien til høy-budsjetts-velferdsstater er mer pro-vekst og mindre progressive en først antatt Relative lav bedriftsskatt og inntektsskatt Stor skattebase med relativt lave marginalskatter Høye skatter på alkohol, tobakk og bensin (særskatter) Insentiveffektene på arbeidstilbud er relativt små Prøver å unngå 100% effektiv marginalskatt for trygdemottakere Oppfølging av yngre arbeidstakere Trygd Førtidspensjoner tar ut lavproduktiv arbeidskraft Arbeidsledighetstrygd har små effekter på BNP og tar ut lavproduktive arbeidstakere Helse og utdanning øker BNP Gir underinvestering dersom privat 73 13