Silingsrapport Ullsfjordforbindelsen Fv. 91 Regional plan

Transkript

1 Silingsrapport Ullsfjordforbindelsen Fv. 91 Regional plan Denne silingsrapporten gir et innblikk i vurderinger som har blitt foretatt i prosjektgruppa, og hvordan prosessen har vært med å forkaste traséer som ikke har blitt tatt med i videre planlegging. Historikken fremkommer kronologisk i tid, dvs. fra traséer i planprogrammet til de traséer som ble med i konsekvensutredningen for både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser som blir vurdert i planbeskrivelsen, og som til slutt anbefaler en mulig trasé. Traséer Planprogram mai 2016 Tre traséer ble forkastet ved planoppstart, dette var 10300, 10100, og Vurderingene var at Statens vegvesen har forutsetninger og krav til valg av form på tunneler. Vertikalkurvatur (stigning/fall) i vegtunneler er bestemt med følgende: Det er ikke tillat med mer enn 5 % stigning/fall i lengderetningen, med mindre ingen annen løsning er geografisk mulig. Alternative traséer i tunneler vil være mellom 9 12 km lang og med 7 % stigning. Ved 5 % stigning/fall vill de bli enda lengre. Lange tunneler gir betydelig risiko for tungtransport, hvis det oppstår ulykker inne i tunnel. Tunnel er også i disse størrelsene kostnadskrevende. Det er ønskelig at man skal kunne oppleve natur og landskapskvaliteter på den nye vegen og ikke legge for lang trasé i tunnel. Etter hvert som planleggingen førte til mange ulike trasévalg på deler av strekninga så vi nødvendigheten av å dele inn traséer i 3 delstrekninger; A, B og C. Det ble lettere å kombinere løsninger for strekninger totalt. Delstrekningene ble inndelt slik A: Nakkedalen Skarmunken, B: Skarmunken Jøvik og C: Jøvik Storsteinnes. 1

2 Traséer Mars 2017 A Nakkefjellet 1 (91000) Nakkefjellet 2 (10000) B Jøvikdalen 1 ( m) Dagens trasé ( m) Jøvikdalen 2 (17300) Jøvikdalen 3 (17700) C Vindenes 1 ( m) Vindenes 3 C ( m) Vindenes 4 ( m) Oksenes 1 ( m) Undersjøisk tunnel (10610) På de neste sidene fremkommer det i en matrise de ulike traséene og faglige vurderinger som er blitt utført. Matrisen går først gjennom delstrekning A, så B og til slutt C. 2

3 Delstrekning A - Nakkefjellet 1, linje Beskrivelse av alternativ Delstrekning A Nakkefjellet 1: Starter ved Breivikeidet med ny veg i dagen på 3360 meter til Nakkefjellet. På denne strekninga er det ei fritt fram bru på 240 meter over Nakkeelva. Videre går vegen igjennom Nakkefjellet med tunnel på 4300 meter og så til delstrekning B ved påhugg tunnel på Skarmunken. Totallengden er 7900 m. Tunnellinjene og vegene i dagen kan byttes om slik at linje kan kombineres med veglinjene nord i Skarmunken, og tilsvarende linje kan kombineres med veglinje sør i Skarmunken. Nærmiljø og friluftsliv Landskap Kulturmiljø Naturressurser Friluftsliv må ses i sammenheng med reguleringsplanen for Breivikeidet bru Hov der det er lagt inn utfartsparkering ved Lauvli (ved nytt kryss). Linje skjærer over turstier mot Stormheimfjellet som er mye brukt turområde. Kan kompenseres med tilretteleggingstiltak (parkering). Dersom dette løses er linje ok. Ligger høyere i terrenget og er mer eksponert, men gir mindre inngrep i Nakkedelen. Tunnelen vil ha liten/ingen påvirkning på landskapsbildet foruten områdene rundt påhuggene, men vil være svært negativt for reiseopplevelsen sammenlignet med dagens situasjon. Massedeponering på land kan ha stor betydning for landskapsbildet. Linjen bør ikke være aktuell dersom prosjektert strekningen Breivikeidet bru Hov bygges. Linja kan komme i konflikt med et kulturmiljø bestående av flere samiske gammetufter, som ligger på Fjellfinnberget mellom Stormheimen og Sjursnesvegen ved Lauvli, ca m.o.h. Det er høyt potensial for hittil ukjente kulturminner i området. Reindrift: Samleanlegg i Nakkedalen vil være i konflikt med linje Løsbart med tiltak. Linje noe mer negativt for beiteområde reindrift enn linje Samfunnsmål Effektmål Naturmangfold Vil være en trafikksikker døgnåpen forbindelse såfremt vind ikke fører til stengning på bru over Straumen eller Kjosen. Forkorter reisetiden og bedrer fremkommelighet for alle brukere. Linjene er delvis sjekket ift naturverdier er negativ for vilt dersom denne veglinja kommer i tillegg til påkobling mot Hov ved Lauvli. Da blir det to parallelle veger som er barriere for vilt sjøl om påkoplingsveien blir lavtrafikk. Dersom linje velges og påkobling til Hov/Sjursnesveien kommer der disse møtes og linje utgår vil det være fordel for naturmangfold og denne være best, dvs. bedre enn Viktig for naturmangfold at kryssing over Nakkelva blir med lang bru. Geofag Geologi/skred Kommentarer 3

4 Holder seg i sin helhet unna områder med leire. Ligger noe høyere i terrenget enn linje og kan derfor være noe mer værutsatt. Tunnelpåhugg ligger i aktsomhetssone for skred, men plasseringa antas å være gunstig. Noe sikring må påregnes i form av relativt lang portal og skredvoll. Delstrekning A - Nakkefjellet 1, linje 91000/ Portallengder: Øst: Må vurderes pga fare for steinsprang og snøskred. Sannsynligvis vil sørlige linje på Skarmunksiden kreve lengre portal pga steinsprangfaren. Nærmere vurderinger må gjøres i felt for å kunne anslå nødvendig portallengde. Snøskredfaren og drivsnø påvirker også portallengden. Men grovt anslag er det behov for minst 40 m for sørlige alternativ og minst 20 m for nordlige alternativ (i forhold til steinsprangfaren). Vest: Må vurderes pga fare for snøskred. Sannsynligvis ikke steinsprangfare her. Portlengde må vurderes i forhold til drivsnø/snøskred. Konklusjon: Linja gir kortest veglengde og gunstige stigningsforhold. Linja skjærer over turstier, men dette kan avbøtes og løses ved tilrettelegging for parkering. Det er kun påhugg som har negativ betydning for landskap. Linja kan komme i konflikt med samiske gammetufter på Fjellfinnberget. Linja er negativ angående reintrekk som går igjennom dalen. Linja antas å ha en gunstig plassering av påhugg, men det må noe sikring til i form av lang portal og skredvoll. 4

5 Delstrekning A - Nakkefjellet 2, linje Beskrivelse av alternativ Delstrekning A Nakkefjellet 2: Starter ved Breivikeidet med ny veg i dagen på 2720 meter til Nakkefjellet. På denne strekninga er det ei fritt fram bru på 280 meter over Nakkeelva. Videre går vegen igjennom Nakkefjellet med tunnel på 4300 meter og så til delstrekning B ved påhugg på Skarmunken. Totallengden er 7200 m. Nærmiljø og friluftsliv Landskap Kulturmiljø Naturressurser Friluftsliv må ses i sammenheng med reguleringsplan Breivikeidet bru Hov der det er lagt inn utfartsparkering ved Lauvli (ved nytt kryss). Utfartsparkering i plan Breivikeidet Hov må flyttes til sørsiden av linja eller adkomst mot Stormheimfjellet kan legges i kulvert under denne. Dersom dette løses er linje ok. Ligger lavere i terrenget og er mindre eksponert, men gir større inngrep i Nakkedelen. Tunnelen vil ha liten/ingen påvirkning på landskapsbildet foruten områdene rundt påhuggene, men vil være svært negativt for reiseopplevelsen sammenlignet med dagens situasjon. Massedeponering på land kan ha stor betydning for landskapsbildet. Ingen tydelige konflikter med kjente kulturminner, men det er høyt potensial for hittil ukjente kulturminner i området. Reindrift: Linje er bedre for reindrift enn linje Kommer i konflikt med aktivt kulturlandskap ved Skarmunken negativt for landskapsbildet. Samfunnsmål Effektmål Naturmangfold Vil være en trafikksikker døgnåpen forbindelse såfremt vind ikke fører til stengning på bru over Straumen eller Kjosen. Forkorter reisetiden og bedrer fremkommelighet for alle brukere. Geofag Leire i grunnen i området for nytt kryss ved Skarmunken. Tunnelpåhugg ligger i aktsomhetssone 5

6 for skred, men plasseringa antas å være gunstig. Noe sikring må påregnes i form av relativt lang portal og skredvoll. Konklusjon: Linja gir en noe lenger total veglengde og større stigninger (større helling og mer opp og ned). Grei linje med tanke på nærmiljø og friluftsliv, og gir god tilknytning til ny veg Breivikeidet bru -Hov. Det vil være et større landskapsmessig inngrep i Nakkedalen, og den er i konflikt med aktivt kulturlandskap på Skarmunken. Bedre linje for reindrift. Linja antas å ha en gunstig plassering av påhugg, men det må noe sikring til i form av lang portal og skredvoll. Begge linjene og kan kombineres på Skarmunken: Prosjektgruppen diskuterer påhugget på Skarmunken og ser at linjene skal justeres mot det sørlige påhugget på grunn av rasfare lenger nord enn det sørlige påhugget. Og dermed utgikk linje og

7 Delstrekning B Jøvikdalen 1, linje Beskrivelse av alternativ Delstrekning B Jøvikdalen 1: Starter ved påhugg tunnel på Skarmunken med ny veg og bru fra Skarmunken til Straumsnes. Brua har 20 meters seilingshøyde og er 630 meter lang. Videre går vegen fra Straumsnes, krysser Hjellnes grustak og går videre gjennom Jøvikdalen til delstrekning C ved Mølnelva i Jøvik. Lengden på vegen fra Straumsnes til Mølnelva er 3550 meter. Totallengden er 4180 m. Linja krysser ikke selve grustaket, men kommer i konflikt med grustaket ved vegen. Konfliktpunkt må løses ved for eksempel bru. Adkomst til dagens veg må legges i området. Antatt fritt-frambyggbru, men kan også være stålkasse. Nærmiljø og friluftsliv Landskap Kulturmiljø Naturressurser Konflikt med registrert friluftsområde Holmbuktura-Jøvik nærområde. Konflikt med turløype/skiløype i Jøvikdalen. Området har A-verdi. Avbøtende tiltak kan redusere konflikt noe. Foreløpig beste alternativ for kryssing av Straumen. Alternativet følger i større grad enn eksisterende terrengformer. Linjen går i «urørt» terreng som ofte er negativt i KU-sammenheng, men som også gir bedre muligheter for terrengtilpasning enn f. eks Linja kan komme i konflikt med kulturminner fra steinalder sørvest for Hjellnesbukta, sør for Jøvikvegen, ca m.o.h. Det er høyt potensial for hittil ukjente kulturminner i området. Tar en del overflatedyrka mark ved Skarmunken, ca. 12 dekar. Mulig noe kan tilbakeføres. Noe interessekonflikt med reindrift. Flyttlei fra sjøen dersom reinen kommer med båt/pram til Hjellnes. Avbøtende tiltak i samråd med utøver kan redusere konflikt. Konflikt med grustak. Kan løses med tiltak. Samfunnsmål Effektmål Naturmangfold Vil være en trafikksikker døgnåpen forbindelse såfremt vind ikke fører til stengning på bruer. Forkorter reisetiden og bedrer fremkommelighet for alle brukere. Delvis konflikt med rikmyr i Jøvikdalen. Kalkrikt berg i påhoggsområdet. Geofag Potensial for (mindre) skred i påhuggsområde. Lang portal må påregnes. Vannhåndtering viktig samme sted store bekkeraviner i nærheten av påhuggsområdet. 7

8 Brufundamentering antas å kunne utføres enklere med flere bruakser og dermed mindre laster for denne linja enn for Ellers greie grunnforhold. Konklusjon: Linja er i konflikt med tur- og skiløype. Et avbøtende tiltak er å lage parkeringsmuligheter og gjøre området lettere tilgjengelig. Landskapsmessig er dette beste linjer for kryssing av Storstraumen. Linja krysser grustak men dette kan løses ved f. eks bru. Linja er i konflikt med kulturminner fra steinalder sørvest for Hjellnesbukta. Linja er delvis i konflikt med rikmyr i Jøvikdalen, og tar 12 dekar overflatedyrket mark. Dette kan tilbakeføres. Linja er i noe interessekonflikt med reindrift angående flyttlei, dette kan avbøtes med tiltak i samråd med reineier. Det er håndterbare grunnforhold, og brufundamentering kan trolig utføres med flere bruakser noe som gir kortere bruspenn og mindre laster pr fundament. 8

9 Delstrekning B Dagens trasé, linje Beskrivelse av alternativ Delstrekning B Dagens trasé: Starter ved påhugg tunnel på Skarmunken og ny veg til bru fra Skarmunken til Straumsnes. Brua har 20 meters seilingshøyde og er 630 meter lang. Videre går vegen fra Straumsnes, krysser Hjellnes grustak og går langs dagens veg til delstrekning C ved Mølnelva i Jøvik. Lengden på vegen fra Straumsnes til Mølnelva er 4250 meter. Totallengden er 4880 m. Se kommentar linje Antatt fritt-frambyggbru, kan også være stålkasse. Vil berøre bygninger i Hjellnesbukta. Nærmiljø og friluftsliv Landskap Kulturmiljø Naturressurser Ingen interessekonflikt med friluftsliv. Men konflikt med nærmiljø pga hus nær linja. Men det er liten forskjell fra eksisterende situasjon. Alternativet følger i stor grad eksisterende vegtrase og innebærer derfor ikke noe nytt inngrep i landskapet. Økt standard vil imidlertid forsterke eksisterende inngrep som fyllinger og skjæringer, og vegen blir liggende svært eksponert til. Økt vegstandard gir strammere kurvatur som tar mindre hensyn til terrengformene. Sidebratt terreng og kort avstand til fjorden gir lite spillerom. På Hjellnes er kjent et kulturmiljø bestående av flere gammetufter; disse ligger nær dagens veg, inne blant eksisterende bebyggelse. Det er høyt potensial for hittil ukjente kulturminner i området. Noe fulldyrka jord i Hjellnesbukta går tapt, ca. 10 dekar, men noe av det kan tilbakeføres. Noe interessekonflikt med reindrift. Flyttlei fra sjøen dersom reinen kommer med båt/pram til Hjellnes. Men dette alternativet vil være tilnærmet videreføring av dagens situasjon. Avbøtende tiltak i samråd med utøver kan redusere konflikt. Konflikt med grustak. Kan løses med tiltak. Tørr sandholdig jord kan gi utfordrende revegetering. Bedre reiseopplevelse enn Samfunnsmål Effektmål Naturmangfold Vil være en trafikksikker døgnåpen forbindelse såfremt vind ikke fører til stengning på bruene. Forkorter reisetiden og bedrer fremkommelighet for alle brukere. Kalkrikt berg i påhoggsområdet. Geofag Geologi/skred Kommentarer 9

10 Delstrekning B Jøvikdalen 1, Linje anses som komplisert anlegsteknisk pga dårlig berg (stedvis jordlignende). Konklusjon: Linja er komplisert anlegsteknisk pga. dårlig berg og bygging langs eksisterende veg. Det må brukes forstøtningsiltak i gjennom Jøvikdalen. Ingen interessekonflikt i denne linja, foruten nærmiljø. Dvs hus som ligger nær linja (dagens veg). Landskap vil få et økt inngrep pga fyllinger og skjæringer. Sidebratt terreng og kort avstand til fjorden gir lite spillerom. Tørr sandholdig jord fører til utfordrende revegetering. På Hjellnes er det et kjent kulturmiljø av gammetufter langs dagens veg og blant dagens bebyggelse. I Hjellnesbukta kan 10 dekar fulldyrka jord gå tapt, men noe kan tilbakeføres. Linja er i konflikt med flyttlei for rein og grustak, men avbøtende tiltak er mulig. Det er trolig 4 bolighus som må innløses/rives. Det samme gjelder 1 fjøs, 2 garasjer og 2 uthus. 10

11 Delstrekning B Jøvikdalen 2, linje Beskrivelse av alternativ Delstrekning B Jøvikdalen 2: Starter ved påhugg tunnel Skarmunken, videre ny veg på til bru fra Skarmunken til Straumsnes. Brua har 40 meter seilingshøyde og er 800 meter lang. Videre går vegen fra Straumsnes sør for Hjellnes grustak og videre gjennom Jøvikdalen til delstrekning C ved Mølnelva i Jøvik. Totallengden er 4170 m. Antatt hengebru eller skråstag. Nærmiljø og friluftsliv Landskap Kulturmiljø Naturressurser Konflikt med registrert friluftsområde Alternativet unngår kulturlandskapet på Ingen tydelige konflikter med kjente kulturminner, Et nydyrkingsfelt ca. 4 daa fulldyrka blir nedbygd Holmbuktura-Jøvik nærområde med turløyper og turpostkasser. Konflikt med turløype/skiløype i Jøvikdalen. Området har A-verdi. Avbøtende tiltak kan redusere konflikt noe. Skarmunken, men alternativet blir liggende svært høy og eksponert i landskapet ved kryssingen av Straumen. Videre inn Jøvikdalen går vegtraséen tvers over det flate morenelandskapet noe som gir en større fragmentering av landskapet enn alternativ 17400/ men det er høyt potensial for hittil ukjente kulturminner i området. og/eller gjort utilgjengelig ved påhogg tunnel mot Nakkefjellet på Skarmunken siden. Interessekonflikt med reindrift. Flyttlei fra sjøen dersom reinen kommer med båt/pram til Hjellnes. Viktig vårbeite blir berørt. Vårleirplass for reindriftsutøver oppe på neset. Dårligste alternativ for reindrifta. Samfunnsmål Effektmål Naturmangfold Vil være en trafikksikker døgnåpen forbindelse såfremt vind ikke fører til stengning. Forkorter reisetiden og bedrer fremkommelighet for alle brukere. Kalkrikt berg i påhoggsområdet. Delvis konflikt med rikmyr i Jøvikdalen. Geofag Påhuggsområde utsatt for mindre skred, lang portal må påregnes. Bru er trolig mest aktuelt med et langt spenn og dermed store laster i fundamentene. Store dybder til berg gir kostbar fundamentering. Ellers greie grunnforhold. 11

12 Vindutsatt område, både på bru og øst for bru. Konklusjon: Gunstig vegbyggingsterreng, gunstige stigninger og kort linje. Få konflikter med bebyggelse. Kostbar bruløsning. Konflikt i turområdet, men muligheter for avbøtende tiltak. Linja representerer en større fragmentering av landskapet. I noe konflikt med rikmyr i Jøvikdalen. Ved Skarmunken vil 4 dekar fulldyrka felt bli nedbygd ved påhugg. Der går flyttlei ved Hjellnes og vårleirplass for reindriftsutøvere. 12

13 Delstrekning B Jøvikdalen 3, linje Beskrivelse av alternativ Delstrekning B, Jøvikdalen 3: Starter med bru fra Skarmunken til Straumsnes ved kirkegården. Brua har 10 meter seilingshøyde og er 570 meter lang. Videre går vegen nedenfor kirkegården og Hjellnes grustak før den går opp og igjennom Jøvikdalen til delstrekning C ved Mølnelva i Jøvik. Lengden på vegen fra Straumsnes til Mølnelva er 3100 meter. Antatt fritt-frambyggbru. Nærmiljø og friluftsliv Landskap Kulturmiljø Naturressurser Stort negativt inngrep i Skarmunken-bygda. Alternativet berører kulturlandskapet på Ingen tydelige konflikter med kjente kulturminner, Mye overflatedyrka jord blir bygd ned. Linja i direkte Skarmunken i større grad enn begge de to andre alternativene. Dette sammen med store sjøfyllinger på degge sider av Straumen vil ha negativ påvirkning på landskapsbildet. men det er høyt potensial for hittil ukjente kulturminner i området. konflikt med driftsbygninga til eneste aktive gårdbruker i Skarmunken. Svært negativt for landbruk. Noe interessekonflikt med reindrift. Flyttlei fra sjøen dersom reinen kommer med båt/pram til Hjellnes. Avbøtende tiltak i samråd med utøver kan redusere konflikt. Konflikt med grustak. Kan løses med tiltak. Kostnader Samfunnsmål Effektmål Naturmangfold Forkorter reisetiden og bedrer fremkommelighet for alle brukere. Kalkrikt berg i påhoggsområdet. Delvis konflikt med rikmyr i Jøvikdalen. Geofag Mer ugunstig helling på sjøbunnen/dybde mpt fundamentering av bru enn linje Ellers som linje Konklusjon: Linja har et stort negativt inngrep i Skarmunken bygda og vil være omfattende negativ for landbruk. Linja er i direkte konflikt med driftsbygning til eneste gårdbruker. Linja berører kulturlandskapet i stor grad. Linja berører kulturminner i Hjellnesbukta. Den er i direkte konflikt med Kirkegård og grustak. Prosjektgruppa anbefaler at det ikke jobbes videre med dette alternativ. 13

14 Delstrekning C Vindenes 1, linje Beskrivelse av alternativ Delstrekning C Vindenes 1: Starter ved Mølnelva oppfor Jøvik og går videre i lia oppfør Okseneset og Jektevika. Deretter videre med bru over Kjosen fra Vindenes til Storsteinnes øst. Ny veg utenom bru er totalt 3330 meter lang. Brua har 30 meter seilingshøyde og er 1050 meter lang. Se grønn linje. Totallengden er 4380 m. Antatt fritt-frambyggbru. Nærmiljø og friluftsliv Landskap Kulturmiljø Naturressurser Turstier opp fra bebyggelsen mot fjellet blir avskåret. Den østlige delen av bebyggelsen i Jektevika blir kraftig berørt av tiltaket og får en vesentlig forringelse av sitt nærmiljø. Konflikt med registrert friluftsområde Holmbuktura-Jøvik nærområde. Alternativet gir store og eksponerte terrenginngrep med høye fyllinger og skjæringer. Vegen fra Jøvik til Vindenes er smal og ligger svært nær bebyggelsen. Breddeutvidelsen vil gi reduksjon av privat hage/ uteareal og legge beslag på dyrkbar areal, men mindre enn alt Alternativet medfører brattere skråninger mot fjorden og gir dårligere tilgjengelighet til fjord og naust. Ingen tydelige konflikter med kjente kulturminner, men det er høyt potensial for hittil ukjente kulturminner i området. Noe nedbygging av fulldyrka mark ved Vindenes (ca. 5 daa) og ved Storsteinnes (ca. 3 dekar). Ovenfor Jøvik og mot Jektevika går linja i beiteområde for sau. Noer tap av beite, men enda viktigere vil være tilgang til beitemarka på begge sider av vegen (unngå barrierer). Avbøtende tiltak i samråd med utøver. Penere form på broen enn alt Terrenginngrep vil være synlig på lang avstand. Minimal interessekonflikt reindrift. Samfunnsmål Effektmål Naturmangfold Vil være en trafikksikker døgnåpen forbindelse såfremt vind ikke fører til stengning. Forkorter reisetiden og bedrer fremkommelighet for alle brukere. Ingen spesielle naturverdier registrert, men stedvis godt utviklet gråorskog i fuktig leside i Jektevika. Inngrep i strandsone men uten spesielle naturkvaliteter. Geofag Geologi/skred Kommentarer 14

15 Gunstige grunnforhold fram til Jektevika, men sidebratt og løsmasser i skjæring i nedstigning. Dårlig grunn i Jektevik, funn av leire og vann fra grunnen og i bekker. I området er vannføringen delvis stor med flere bekker. Snøskredområde i Jektevik, linja er noe mer ugunstig mtp skred enn linje Delstrekning C Jektevika: Alle linjer som går i dagen forbi Jektevika må sikres mot snøskred. Det er flere aktuelle sikringsmetoder. Fjordkryssing gir til dels komplisert fundamentering mtp dybder til berg og vanndyp. Påvist tynt kvikkleirlag i fjæra nord for Kjosen. Konklusjon: Turstier opp fra bebyggelsen mot fjellet blir avskåret, østlige delen av bebyggelsen i Jektevika blir kraftig berørt av tiltaket og får en vesentlig forringelse av sitt nærmiljø. Konflikt med registrert friluftsområde gir store og eksponerte terrenginngrep med høye fyllinger og skjæringer. Vegen fra Jøvik til Vindenes er smal og ligger svært nær bebyggelsen. Breddeutvidelsen vil gi reduksjon av privat hage/ uteareal og legge beslag på dyrkbar areal. Noe nedbygging av fulldyrka mark ved Vindenes (ca. 5 daa) og ved Storsteinnes (ca. 3 dekar). Noe tap av beite, men enda viktigere vil være tilgang til beitemarka på begge sider av vegen (unngå barrierer). Avbøtende tiltak i samråd med utøver er mulig. Minimal interessekonflikt mht reindrift. Gunstige grunnforhold fram til Jektevika, men relativt dårlig grunn i Jektevik, mye silt/sand og vann fra grunnen og i bekker. Snøskredområde i Jektevik Fjordkryssing gir til dels komplisert fundamentering mtp dybder til berg og vanndyp. Alle linjer som går i dagen forbi Jektevika må sikres mot snøskred. 15

16 Delstrekning C Vindenes 3 C, linje Beskrivelse av alternativ Delstrekning C Vindenes 3: Starter ved Mølnelva i lia oppfor Jøvik og går ned til dagens veg på Okseneset og videre igjennom Jektevika. Deretter videre med bru over Kjosen fra Vindenes til Storsteinnes øst. Ny veg utenom bru er totalt 3410 meter lang. Brua har 30 meter seilingshøyde og er 1050 meter lang. Se rød linje. Totallengden er 4460 m. Antatt fritt-frambyggbru. Nærmiljø og friluftsliv Landskap Kulturmiljø Naturressurser Turstier opp fra bebyggelsen mot fjellet blir avskåret. Hele Jektevika blir kraftig berørt av tiltaket og får en vesentlig forringelse av sitt nærmiljø. Konflikt med registrert friluftsområde Holmbuktura-Jøvik nærområde. Alternativet gir store og eksponerte terrenginngrep med høye fyllinger og skjæringer. Vegen fra Jøvik til Vindenes er smal og ligger svært nær bebyggelsen. Breddeutvidelsen vil gi betydelig reduksjon av privat hage/ uteareal og legge beslag på dyrkbar areal. Alternativet medfører brattere skråninger mot fjorden og gir dårligere tilgjengelighet til fjord og naust. Store negative nærvirkninger. Alternativet vil forringe landskapskarakteren. Ingen tydelige konflikter med kjente kulturminner, men det er høyt potensial for hittil ukjente kulturminner i området. Noe nedbygging av fulldyrka mark ved Vindenes (ca. 5 daa) og ved Storsteinnes (ca. 3 dekar). Ovenfor Jøvik og mot Jektevika går linja i beiteområde for sau. Noer tap av beite, men enda viktigere vil være tilgang til beitemarka på begge sider av vegen (unngå barrierer). Avbøtende tiltak i samråd med utøver. Minimal interessekonflikt reindrift. Penere form på broen enn alt Samfunnsmål Effektmål Naturmangfold Vil være en trafikksikker døgnåpen forbindelse såfremt vind ikke fører til stengning. Forkorter reisetiden og bedrer fremkommelighet for alle brukere. Ingen spesielle naturverdier registrert. Unngår inngrep i godt utviklet gråorskog i fuktig leside i Jektevika. Inngrep i strandsone men uten spesielle naturkvaliteter. 16

17 Geofag Som 16100, men mer gunstig mtp snøskred i Jektevik. Konklusjon: Som 16100, men mer gunstig linjeføring mtp skjæring og snøskredforhold i Jektevik vest. Mindre grad av parallelle vegsystemer. Mer nærføring til bebyggelse på Oksenes, trolig innløsning av 1-2 hus. Noe mer konflikt med innmark i Jøvik-området. 17

18 Delstrekning C Vindenes 4 linje Beskrivelse av alternativ Delstrekning C Vindenes 4: Vindenes starter ved Mølnelva oppfor Jøvik og går videre i lia oppfor Okseneset og Jektevika, og kommer ned øst på Vindenes. Videre er det bru over Kjosen til Storsteinnes øst. Vindenes 4 har 3210 meter ny veg og brua har seilingshøyde på 30 meter og er 1150 meter lang. Se gul linje. Totallengden er 4360 m. Antatt fritt-frambyggbru. Nærmiljø og friluftsliv Landskap Kulturmiljø Naturressurser Turstier opp fra bebyggelsen mot fjellet blir avskjært. Konflikt med registrert friluftsområde Holmbuktura-Jøvik nærområde. Alternativet vil innebære store inngrep i naturpreget og vanskelig terreng (sidebratt, raviner etc.). Tiltaket vil gi store og eksponerte fyllinger og skjæringer. Ved å legge en ny veg i bakkant av bebyggelsen får man en fragmentering av landskapet, og man skaper en ny barriere mellom bebyggelsen og fjellene. Berører bebyggelsen og strandsonen i mindre grad enn og 17300, og har den beste plasseringen på Vindeneset. Penere bru enn Terrenginngrep vil være synlig på lang avstand. Ingen tydelige konflikter med kjente kulturminner, men det er høyt potensial for hittil ukjente kulturminner i området. Noe nedbygging av fulldyrka mark ved Vindenes (ca. 3 daa) og ved Storsteinnes (ca. 3 dekar). Ovenfor Jøvik og mot Jektevika går linja i beiteområde for sau. Noer tap av beite, men enda viktigere vil være tilgang til beitemarka på begge sider av vegen (unngå barrierer). Avbøtende tiltak i samråd med utøver. Minimal interessekonflikt reindrift. Samfunnsmål Effektmål Naturmangfold Vil være en trafikksikker døgnåpen forbindelse. Forkorter reisetiden og bedrer fremkommelighet for alle brukere. Ingen spesielle naturverdier registrert, men stedvis godt utviklet gråorskog i fuktig leside i Jektevika. Mer inngrep i denne for enn de øvrige linjer. Inngrep i strandsone men uten spesielle naturkvaliteter. 18

19 Geofag Mest utsatt av alternativene for snøskred i Jektevik. Linja forutsetter sikring med støtteforbygninger i løsneområdene eller skredoverbygg. Ellers som øvrige alternativer mtp grunnforhold. Konklusjon: Turstier opp fra bebyggelsen mot fjellet blir avskåret. Alternativet vil innebære store inngrep i naturpreget og vanskelig terreng (sidebratt, raviner etc.). Tiltaket vil gi store og eksponerte fyllinger og skjæringer. Ved å legge en ny veg i bakkant av bebyggelsen får man en fragmentering av landskapet, og man skaper en ny barriere mellom bebyggelsen og fjellene. Noe nedbygging av fulldyrka mark ved Vindenes (ca. 3 daa) og ved Storsteinnes (ca. 3 dekar). Ovenfor Jøvik og mot Jektevika går linja i beiteområde for sau. Noer tap av beite, men enda viktigere vil være tilgang til beitemarka på begge sider av vegen (unngå barrierer). Avbøtende tiltak i samråd med utøver. Mest utsatt for snøskred av alternativene i Jektevik, vil gi mer omfattende sikringsbehov enn øvrige linjer. 19

20 Delstrekning C - Oksenes 1 linje Beskrivelse av alternativ Delstrekning C Oksenes 1: Oksenes 1 starter ved Mølnelva i lia oppfor Jøvik og går ned mot Okseneset. Videre med bru fra Okseneset til Storsteinnes vest. Ny veg utenom bru er totalt 1710 meter lang. Brua har 30 meter seilingshøyde og er 1650 meter lang. Se orange linje. Totallengden er 3360 m. Antatt hengebru. Nærmiljø og friluftsliv Landskap Kulturmiljø Naturressurser Turstier opp fra bebyggelsen mot fjellet blir avskjært, men sparer tilsvarende stier opp fra Jektevika. Konflikt med registrert friluftsområde Holmbuktura-Jøvik nærområde. Alternativet vil innebære store inngrep i naturpreget og vanskelig terreng (sidebratt, raviner etc.). Tiltaket vil gi store og eksponerte fyllinger og skjæringer. Alternativet gir en økt fragmentering av landskapet, og man skaper en ny barriere mellom bebyggelsen og fjellene. Positivt at alternativet unngår bebyggelsen og Linja kan komme i konflikt med et kulturmiljø bestående av flere samiske gammetufter og et båtstø-anlegg på Storsteinneset. Det er høyt potensial for hittil ukjente kulturminner i området. Minimal nedbygging av fulldyrka mark, kun noe ved Storsteinnes men dersom det ikke fylles fram mot neset (bruovergang) går svært lite areal tapt. Ovenfor Jøvik og mot Jektevika går linja i beiteområde for sau. Noe tap av beite, men enda viktigere vil være tilgang til kulturlandskapet langs fjorden. Terrenginngrep vil være synlig på lang avstand. Storsteinneset har en svært karakteristisk form og er et viktig landskapselement. Den nye vegen vil forringe nesets betydning. beitemarka på begge sider av vegen (unngå barrierer). Avbøtende tiltak i samråd med utøver. Minimal interessekonflikt reindrift. Asymmetrisk bro? Samfunnsmål Effektmål Naturmangfold Vil være en trafikksikker døgnåpen forbindelse såfremt vind ikke fører til stegning. Forkorter reisetiden og bedrer fremkommelighet for alle brukere. Ingen spesielle naturverdier registrert. Inngrep i strandsone men uten spesielle naturkvaliteter. 20

21 Geofag Linja unngår de geofaglige utfordringene i Jektevik, men gir trolig en helt annen kostnad på bruløsningen pga stort vanndyp. Dette utløser trolig behov for et veldig langt bruspenn. Konklusjon: Gunstig linjeføring. Turstier opp fra bebyggelsen mot fjellet blir avskåret, men sparer tilsvarende stier opp fra Jektevika. Alternativet vil innebære store inngrep i naturpreget og vanskelig terreng (sidebratt, raviner etc.). Tiltaket vil gi store og eksponerte fyllinger og skjæringer. Linja kan komme i konflikt med et kulturmiljø bestående av flere samiske gammetufter og et båtstø-anlegg på Storsteinneset. Minimal nedbygging av fulldyrka mark, kun noe ved Storsteinnes men dersom det ikke fylles fram mot neset (bruovergang) går svært lite areal tapt. Ovenfor Jøvik og mot Jektevika går linja i beiteområde for sau. Noe tap av beite, men enda viktigere vil være tilgang til beitemarka på begge sider av vegen (unngå barrierer). Avbøtende tiltak i samråd med utøver. Minimal interessekonflikt reindrift. Linja unngår de geofaglige utfordringene i Jektevik, men gir trolig en helt annen kostnad på bruløsningen pga stort vanndyp. 21

22 Delstrekning C Undersjøisk tunnel, linje Beskrivelse av alternativ Delstrekning C Undersjøisk tunnel: Starter ved Mølnelva oppfor Jøvik og tunnelen starter oppfor Oksenes og går under Kjosen og kommer ut i lia oppfor Storsteinnes. Tunnelen er 6100 meter og det vil være 1970 meter ny veg. Se lyseblå priklet linje. Nærmiljø og friluftsliv Landskap Kulturmiljø Naturressurser Turstier opp fra bebyggelsen mot fjellet blir avskåret, men sparer tilsvarende stier opp fra Jektevika. Konflikt med registrert friluftsområde Holmbuktura-Jøvik nærområde. Det er ikke tatt hensyn til plassering av et stort masseoverskudd noe som kan utløse konflikt. Tunnelen vil ha liten/ingen påvirkning på landskapsbildet foruten områdene rundt påhuggene. Svært negativt for reiseopplevelsen sammenlignet med dagens situasjon. Hva gjør vi med tunnelmassene? Massedeponering på land kan ha stor betydning for landskapsbildet. Det må tas stilling til masseoverskuddet i prosjektarbeidet. Selve tunnelen vil ikke kunne komme i konflikt med kulturminner. Ved tunnelpåhuggene er det potensial for hittil ukjente kulturminner. Minimal interessekonflikt med landbruk og reindrift. Tunnelmunningene på nordsida kommer i konflikt med trekk og flyttlei med reindrifta. Samfunnsmål Effektmål Naturmangfold Vil være en trafikksikker døgnåpen forbindelse. Forkorter reisetiden og bedrer fremkommelighet for alle brukere. Ingen konflikt med naturverdier, men det er da ikke tatt hensyn til plassering er et stort masseoverskudd noe som kan utløse konflikt. Geofag Usikker dybde til berg på dypeste punkt i sjøen, til tross for utførte seismiske undersøkelser. Dette vil styre tunnellengden. Konklusjon: Denne linja ble foreslått tatt med da vi måtte planlegge med 55 m og 40 m seilingshøyde over Kjosen. Da det ikke ble nødvendig vurderte prosjektgruppa at alternativet ikke utredes videre. Tunnel er over 6 km lang, og det vil koste over 30 millioner å gjøre grunnundersøkelser for denne linja. Denne imøtekommer ikke samfunns- og effektmål hvor alle skal kunne bruke dette alternativ. Det blir lenger vei for de som bor i Lenangen. 22

23 I løpet av mai ser vi en ny trasé som vi undersøker nærmere, blå stiplet linje i A området. På grunn av trekklei for rein opp Nakkedalen ser vi om det går å ha en lengre tunnel slik at veg kommer inn tidligere, og at vi unngår å forstyrre trekklei til rein. Planalternativene får betegnelser som forteller delområdet trasé befinner seg i. Mai 2017 A B C Trasé A1b Nakkefjellet 1, Lauvli (10000) A1a Nakkefjellet 2, sør (91000) A2 Nakkefjellet 3, lang tunnel (94000) B2 Jøvikdalen 1, tunnelpåslag sør, bru sør, Jøvikdalen (17300) B1b Jøvikdalen 2, tunnelpåslag nord, bru nord, Jøvikdalen (17400) B2 Jøvikdalen 3, tunnelpåslag nord, bru sør, Jøvikdalen (17300, inkl. variant 18100) B1b Jøvikdalen 4, Tunnelpåslag sør, bru nord, Jøvikdalen (17400, inkl. variant 17800) B1a Hjellnes 1, tunnelpåslag nord, bru nord, dagens trasé rundt Hjellnesodden (17500) B1a Hjellnes 2, tunnelpåslag sør, bru nord, dagens trasé rundt Hjellnesodden (17500, inkl. variant 17800) C2a Vindenes 1, oppfor Jøvik, ned i Jektevik, bru fra Vindenes (16100) C2c Vindenes 2, oppfor Jøvik, oppfor Jektevik, bru fra Vindenes (16600) C2b Vindenes 3, oppfor Jøvik, ned på Oksenes, nede i Jektevik, bru fra Vindenes (17300) C1 Oksenes, oppfor Jøvik, ned på Oksenes, bru fra Oksenes (16200) 23

24 Rydding av linjer, november 2017 Det er disse traséer analyse av konsekvenser både de prissatte og de ikke-prissatte som fremkommer i planbeskrivelsen. 24