Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering 1. juli 2018 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen utredning nærmiljø og friluftsliv Trond Aalstad

2 PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 91 Plantype: Regional plan Prosjektnummer: Prof nummer: O01 Mime nummer: 15/ Oppdragsgiver: Vegavdeling Troms Planprosessleder: Ann-Kristin Edvardsen Fagansvarlig nærmiljø og friluftsliv: Trond Aalstad

3 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode, fagtema naturressurser og kilder til informasjon alternativet... 5 Tiltaksbeskrivelse... 6 Alternative tiltak innenfor sone A... 6 Alternative tiltak innenfor sone B... 7 Alternative tiltak innenfor sone C... 8 Nærmiljø og friluftsliv i planområdet... 9 Vurdering av «øvrig areal»... 9 Verdi, omfang og, sone A Nakkedalen Verdikart Verdi, omfang og vurdering vurdering, oversikt per linje innenfor sone A Omtale av de viktigste ene innenfor sone A Verdi, omfang og, sone B Skarmunken - Jøvika Verdikart Verdi, omfang og vurdering vurdering, oversikt per linje innenfor sone B Omtale av de viktigste ene innenfor sone B Verdi, omfang og, sone C Jektevika - Storsteinnes Verdikart Verdi, omfang og vurdering vurdering, oversikt per linje innenfor sone C Omtale av de viktigste ene innenfor sone C Samlet vurdering og anbefalt alternativ i hver av sonene A, B og C og gjennomgående linje Avbøtende tiltak Kilder

4 Sammendrag Denne utredninger belyser er av ulike alternativer for ny fv. 91 mellom Nakkedalen i Tromsø kommune og Storsteinnes i Lyngen kommune. Utredningen baserer seg på metodikken i Statens vegvesen håndbok V712 om utredninger (2014-utgaven). utredningen deler planområdet i tre soner slik at det framgår hvordan hvert alternativ påvirker landbruks- og reindriftsinteressene innen hver sone. Dette fordi det er mange kombinasjonsmuligheter og virkning for flere fagtema, samt ikke prisvurdering skal kunne gi best mulig grunnlag for valg av den samfunnsmessig beste løsning. I sone A er alt. A2 med lang tunnel best uten at de andre alternativene har særlig stor negativ. Sone B har mer motsatte er for nærmiljø og friluftsliv knyttet til de ulike alternativene hvilket betyr at de til dels utligner hverandre. På grunn av lite bebyggelse og dermed lav verdisetting etter V712-metodikken vil friluftsinteressene i sone B veie tyngst siden det er dokumenterte områder med stor verdi. Dette innebærer at alternativ B1a tilrås, med B1b som et greit alternativ. I sone C er det forskjeller i mellom alternativene, særlig for friluftsliv. For nærmiljø er alt C1 best med C2c som nest best. Alternativ C2a og C2b vil begge gi store inngrep i Jektevika og er derfor dårligste alternativ for nærmiljø. Samlet tilrås alt C1, med C2c som nest best. Samlet blir tilrådd linje for tema nærmiljø og friluftsliv: A2 B1a C1. For å minske negativ vil det være viktig med avbøtende tiltak. Det vil være å skjerme bebyggelse for støy slik at bomiljø ikke forringes og unngå at støy og støv i anleggsfase blir en stor ulempe for berørte bygdelag. Videre må berørte turstier og tilrettelagte rasteplasser i naturen erstattes der det er aktuelt og det bør da skje i nært samarbeid med berørte grunneiere og bygdelag. 2

5 Innledning Troms fylkeskommune ønsker utredet fergefri forbindelse over Ullsfjorden til Lyngen. Ullsfjordforbindelsen vil erstatte fergeforbindelsen Breivikeidet Svensby. Fylkestinget vedtar at planleggingsarbeidet av Ullsfjordforbindelsen starter opp i Utredningsarbeidet skal ses i sammenheng med ny trasé Breivikeidet og gjennomføres i samarbeid med berørte kommuner. Planen skal fremmes som en regional plan. Metode, fagtema naturressurser og kilder til informasjon Det er benyttet metodikken for vurdering av ikke-prissatte er i Statens vegvesens håndbok V712 analyser (versjon november 2014). Denne er bygd opp i tre trinn: 1. Vurdering av verdi 2. Vurdering av omfang 3. Vurdering av Vurdering av verdi Et områdes verdi skal vurderes innenfor en tredelt skala fra liten til stor verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innenfor det enkelte fagtema. Verdi kan også settes mellom de tre inndelingene, eksempelvis liten til middels verdi. Vurdering av omfang et ( = påvirkning) som det nye tiltaket gir skal vurderes i en sjudelt skala fra stort positivt omfang via middels og lite/intet omfang til stort negativt omfang. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, innenfor det enkelte fagtema, og graden av denne endringen. vurderes opp mot 0- alternativet. Vurdering av omfang vist på påvirkningslinje 3

6 Vurdering av av tiltaket for et område eller miljø fremkommer ved å sammenholde områdets eller miljøets verdi opp mot tiltakets omfang (påvirkning). Dette gjøres i en matrise eller vifte. angis på en nidelt skala fra meget stor positiv (++++) til meget stor negativ (----). I tabellene som viser er det også gitt farge i henhold til håndbok V712, hvor rød er negativ og blå er positiv. Styrken på fargen angir graden av. Det er ikke vanlig at vegprosjekter havner på positiv samlet for de ikkeprissatte temaene. I praksis vil derfor en utredning for disse normalt peke på hva som er det minst negative alternativet for et planlagt tiltak. Denne utredningen utreder alternative veglinjer innenfor tre soner. Alle alternativ for hver sone kan kombineres med hverandre. Det er totalt 18 mulige veglinjer, hvorav det ene alternativet i sone C har tre varianter (mindre forskjeller). A1a, A1b, A2 B1a, B1b, B2 C1, C2 (C2a/C2b/C2c) framkommer som sammenligning med 0-alternativet. Fagtema naturressurser og kilder til informasjon Fagtemaet er todelt der det ene er nærmiljø, som er menneskers nære områder, boligmiljø, skoler og barnehager og myk infrastruktur. Det andre er friluftsliv som omhandler turområder i vid forstand. Dette er definert slik i V712 (2014-utgaven): Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor (Klima- og miljødepartementet 2013) og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder (St.melding nr ). Nærturterreng er definert som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert. Rekreasjonsareal er definert som naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert (SSB 2012). Innhenting av informasjon skal stå i forhold til utredningens detaljeringsnivå. En regional plan er en overordnet plan som krever detaljregulering på et seinere planstadium. Den regionale planen skal tilrå en trase innenfor en korridor på 200 meter. For tema nærmiljø og friluftsliv er det hentet informasjon fra naturbase om kartlagte friluftsområder. Det er også søkt informasjon hos Ishavskystens Friluftsråd /Maja Sjöskog Kvalvik som har bidratt med informasjon om de registrerte områdene. Fra lokalt hold er det i planprosessen mottatt innspill som også gjelder bruk av nære friluftsområder, eksempelvis Jøvikdalen, noe som styrker de allerede registrerte verdiene. 4

7 Boligområder Øvrige bebygde områder Liten verdi Middels verdi Stor verdi Boligområde med stor grad av utflytting eller med reduserte kvaliteter 35 Og/eller lav tetthet av boliger og få boliger Ingen skoler, barnehager, lite fritidstilbud og uteområder for barn, unge og/eller voksen Og/eller lav bruksintensitet Vanlig boligområde Fritidstilbud/uteområder der en del barn, unge og/ eller voksne oppholder seg Og/eller middels bruksintensitet Boligområde med spesielle kvaliteter 36 Og/eller tette konsentrasjoner av boliger Grunnskoler/barnehager/ fritidstilbud/uteområder der mange barn, unge og/eller voksne oppholder seg Og/eller svært stor bruksintensitet Offentlige/felles møtesteder og andre uteområder (plasser, parker, løkker m.m.) Uteområder som er lite brukt Områder med få eller ingen opplevelseskvaliteter / er lite egnet til bruk og opphold Uteområder som brukes Områder med opplevelseskvaliteter / som er egnet til bruk og opphold Områder som har, og kan ha betydning for barns, unges og/eller voksnes fysiske utfoldelse og opphold Uteområder som brukes oft /av mange Viktige områder for barns, unges og/eller voksnes fysiske utfoldelse og opphold Friluftsområder Områder som er mindre brukt og mindre egnet til friluftsliv og rekreasjon Områder med få eller ingen opplevelseskvaliteter Områder som brukes til friluftsliv og rekreasjon Områder med opplevelseskvaliteter / som er egnet til friluftsliv 37 og rekreasjon Områder som har, og kan ha betydning for barns, unges og/eller voksnes friluftsliv og rekreasjon Områder som brukes ofte/ av mange Områder som er en del av sammenhengende grøntområder Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse Veg- og stinett for gående og syklende Veg- og stinett som er lite brukt, og/eller som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs, Ferdselslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveger og dermed er lite brukt Veg- og stinett som brukes Ferdselslinjer til sentrale målpunkter 38 Sentrale ferdselslinjer som er svært mye brukt Hovedferdselslinjer til sentrale målpunkter Ferdselslinjer som er en del av sammenhengende ruter spesielt tilrettelagt for gående og syklende Identitetsskapende områder/ elementer Områder/elementer som ikke er viktige for stedets identitet (få knytter dette området/elementet til stedets identitet) Områder/elementer som kan være viktig for stedets identitet (noen, men ikke mange, knytter dette området/elementet til stedets identitet) Områder/elementer som definerer stedets identitet (mange knytter dette området/elementet til stedets identitet) Kriterier for verdisetting nærmiljø og friluftsliv 0-alternativet 0-alternativet er dagens situasjon med ferge over Ullsfjorden. Det legges til grunn samme vegtilstand som i dag i området Nakkedalen-Skarmunken-Jøvik- Jektevik-Storsteinnes, kun med normalt vegvedlikehold. Det er ikke lagt inn noen oppgraderingstiltak i 0-aternativet. 5

8 Tiltaksbeskrivelse Felles for alle alternativ Utgangspunktet for planleggingen skal være dimensjoneringsklasse Hø2 med vegbredde 7,5 meter. Dette standardvalget er retningsgivende for undersøkelser og kostnadsberegning på regional plan. Standardvalget fastsettes i reguleringsplan. Kostnader skal være et moment ved vurdering av løsning og trasévalg. Veglinjealternativene er omtrentlige og utredes innenfor en korridor på 200 meter. For alle alternativ blir det kryssløsning/kopling mot lokalvegnettet mot Hov, ved Skarmunken og Hjellnes/Jøvik/Jektevik. For kryssløsning øst for Straumen er det ikke klarlagt hvor disse vil bli lagt nøyaktig og dette avhenger av trasevalg. De skisserte alternativene inndelt i tre soner; A, B og C Alternative tiltak innenfor sone A 6

9 A1a (svart trasé og svart stipling) tar av fra godkjent ny vegtrase over Breivikeidet, går på bru over Nakkelva før portal og tunnel gjennom Nakkefjellet. Bru over Nakkelva er ca. 230 m, tunnel gjennom Nakkefjellet er ca m, og vegen er 2870, totalt 7300 m. Tunnel kommer ut på Skarmunken. A1b (rød trasé og svart stipling) tar av fra godkjent ny vegtrase over Breivikeidet, går høyere i terrenget enn A1a, på bru over Nakkelva før portal og tunnel gjennom Nakkefjellet. Bru over Nakkelva er ca. 280 m, tunnel gjennom Nakkefjellet er ca m, og vegen er ca. 2670, totalt 7150 m. Tunnel kommer ut på Skarmunken. A2 (lyseblå trasé og svart stipling) tar av fra godkjent ny vegtrase over Breivikeidet og går inn i portal og tunnel ved Stormheimen. Vegen er ca m lang og tunnel ca m. Tunnel kommer ut på Skarmunken. Totalt blir dette 7100 m veg. Skred: For påhoggene ved Nakkefjellet må lengden på portal bestemmes utfra skredfaren og ønsket risikonivå. Alternative tiltak innenfor sone B B1a (rosa trasé) starter på Skarmunken, har bru over Straumen, går igjennom dagens fylkesveg 293, og stopper ved omtrent Mølnelva. Vegen er ca m, bru over Straumen er ca. 540 m og har 17 m seilingshøyde. Totalt blir det 4950 m veg. B1b (rød trasé) starter ved Skarmunken, har bru over Straumen, går opp i Jøvikdalen og ender ca. ved Mølnelva. Bru er ca. 540 m med 17 m seilingshøyde. Vegen er ca m, totalt 4200 m. B2 (blå trasé) starter ved Skarmunken, har bru over Straumen, vegen går rett fram gjennom Jøvikdalen og stopper ca. ved Mølnelva. Vegen er ca m, bru over Straumen er ca. 740 m, med 35 m seilingshøyde. Totalt blir vegen ca

10 Alternative tiltak innenfor sone C C1 starter i Jøvika (oransje trasé), går ovenfor bebyggelsen i Jøvika og med bru fra Okseneset over Kjosen til Storsteinnes vest. Ny veg er ca m, bru ca m, seilingshøyden er 30 m. Totalt er denne trasé ca m. C2a starter ved Jøvika (grønn trasé) går ovenfor bebyggelsen i Jøvika, går ned i Jektevika og med bru vest for Vindenes til Storsteinnes øst. Ny veg er ca m, bru er ca m, seilingshøyden er 30 m. Totalt er denne trasé ca m. C2b starter oppfor Jøvika (rød trasé) går ovenfor bebyggelsen i Jøvika, går ned ved Okseneset og gjennom Jektevika, og med bru vest for Vindenes til Storsteinnes øst. Ny veg er ca m, bru er ca m, seilingshøyden er 30 m. Totalt er denne trasé ca m. C2c starter ved oppfor Jøvika (gul trasé) går ovenfor bebyggelsen i Jøvika, fortsetter oppfor bebyggelsen i Jektevika og har bru fra Vindenes til Storsteinnes øst. Ny veg er ca m, bru er ca m, seilingshøyden er 30 m. Totalt er denne trasé ca m. Jektevika: (C 2 a, b, og c) snøskjermer, bruer og geotekniske stabiliseringstiltak (kalksementpeler). For alle alternativene må naturlig skråning over eksisterende veg stabiliseres med kalksementpeler i høyde med alternativ C2c. For C2a og C2b må stabiliserende tiltak utføres i naturlig skråning i høyden samt bygging av veg. Dette betyr inngrep på to plasser. For alternativ C2c utføres stabiliserende tiltak i naturlig skråning omtrent under etablering av ny veg. Utgangspunktet for planleggingen skal være dimensjoneringsklasse Hø2 med vegbredde 7,5 meter. Dette standardvalget er retningsgivende for undersøkelser og kostnadsberegning på regional plan. Standardvalget fastsettes i reguleringsplan. Kostnader skal være et moment ved vurdering av løsning og trasévalg. Veglinjealternativene er omtrentlige og utredes innenfor en korridor på 200 meter. 8

11 Nærmiljø og friluftsliv i planområdet Nærmiljø Hele planområdet består av spredtbygd areal med gårder og gårdshus som i dag i hovedsak brukes som fritidsboliger. Det er i planområdet ingen skoler eller barnehager i området eller andre større nærmiljøkvaliteter som etter metodikken i V712 får verdi som tilser grunnlag for å inndele i delområder. Hele arealet vurderes i henhold til V712 som liten til middels verdi. Friluftsliv Store deler av planområdet med omland er i aktiv bruk som friluftsområder. Arealene er også kartlagt i henhold til gjeldende metodikk fastsatt av Miljødirektoratet. Utsnitt fra naturbase som viser kartlagte friluftsområder med verdisetting Vurdering av «øvrig areal» Det gis ikke en omfangs- og vurdering av «øvrig areal» da dette er lite areal som ikke har verdi ut over det helt ordinære og/eller ikke blir påvirket av tiltaket og derfor ikke er beslutningsrelevant. «Øvrig areal» er det areal innenfor influensområdet som ikke er definert som delområde. Det må også anmerkes at de viste delområdene for friluftsliv er avledet av større avgrensinger, gjerne ut over kartet, og det er derfor vist her bare som det antatt influerte arealet. 9

12 Verdi, omfang og, sone A Nakkedalen Verdikart 10

13 Verdi, omfang og vurdering Delområde F1 Nakkedalen Stormheimfjellet Verdivurdering av området Stormheimfjellet (1181 moh) besøkes sommer og vinter, og tilbyr en trygg og grei tur langs ryggen fra Beivikelva. De som ønsker brattere nedkjøring i vintersesongen kjører ned i gryta sør for toppen mot Nakkedalen. Det finnes også en høyere topp på 1222 moh sør for den lavere toppen, som besøkes sjeldnere da den er mer krevende. Det står en varde både på 1181 moh og 1222 moh. Den på 1181 moh kalles Stormheimtinden og her står en postkasse satt opp av Breivik IL. Området er ellers et mye brukt jaktområde, og det utføres både småvilt- og elgjakt. Hele fjellet er også et bær- og soppområde og generelt et mye brukt turområde for lokalbefolkningen både sommer og vinter. Området skårer høyest på urørthet, potensiell bruk og fravær av støy. Området gis middels til stor verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. A1a Situasjon etter gjennomført tiltak blir om lag som i dag. Det vil bli noe mer støy som følge av økt ÅDT (mengde trafikk) noe som kan virke negativt på naturopplevelsen. Negativ påvirkning blir uansett lav og omfang regnes som lite negativt omfang Alt. A1b Situasjon etter gjennomført tiltak blir om lag som i dag. Det vil bli noe mer støy som følge av økt ÅDT (mengde trafikk) noe som kan virke negativt på naturopplevelsen. Negativ påvirkning blir uansett lav og omfang regnes som lite negativt omfang Alt. 2 Nåværende fv. 91 gjennom Nakkedalen mot Sjursnes kan bli avlastet og fpr redusert trafikk dersom foretrukken veg blir ny fv. 91 i tunnel gjennom Nakkefjellet til Skarmunken og derfra mot Sjursnes. Dette er usikkert og tillegges derfor ikke vekt. vurderes som ubetydelig omfang Alt. 1a Liten negativ (-) Alt. 1b Liten negativ (-) Alt. 2 Ubetydelig -(0) 11

14 vurdering, oversikt per linje innenfor sone A Friluftsliv delomr. A1a A1b A2 F1 Nakkedalen Sone A Nærmiljø vurdering A1a A1b A2 Hele sone A Samlet Prioritering Omtale av de viktigste ene innenfor sone A Det er små er knyttet til alle alternativene. Beste alternativ er A2 som derfor tilrås. Det bemerkes at det er regulert inn utfartsparkering nær dette området i vedtatt reguleringsplan for ny fv. 91 over Breivikeidet og denne kan fungere uansett alternativ. 12

15 Verdi, omfang og, sone B Skarmunken - Jøvika Verdikart Gammel ferdselsvei gjennom Jøvikdalen er mye i bruk 13

16 Verdi, omfang og vurdering Delområde F2 Straumen - Jøvik Verdivurdering av området I lavlandet finnes flere preparerte skiløyper og postkasser. På Olderbakken er det lysløype med utgangspunkt fra den gamle skolen, og på ettervinteren lager idrettslaget spor på strekningen Leirbukt til Jøvik. Olderbakken idrettslag har satt ut 12 turpostkasser spredt fra Faueldalen til Fornes. De besøkes flittig av turgåere og de fleste har grei tilgjengelighet. Fra nord til sør ligger den første postkassen helt i nordøst ved Jøvikvatnet på Gløshaugen. I nordvest finnes en kasse på Hjellnesåsen (135 moh). Innover denne ligger en postkasse på Jøviktinden (425 moh), og en på Finnkjerka (550 moh), som skal etter sagn være et samisk offersted. Øst for denne finnes en post ved Humpen, på nordenden av Durmålsaksla. Ved Rydeng står en postkasse ca. 400 meter fra Jøvikvegen, der det også er satt opp en benk kalt Egilbenken. Det er også populære fiskeområder langs med fjorden, som besøkes av både lokale og tilreisende fra både Tromsø og Balsfjord. Straumen i nord er en av de populæreste fiskeplassene. Her oppholder seg gjerne besøkere i dagevis med campingvogn eller telt. Heller ikke her er det toalett. Ved Jøvika ligger en gammel butikk med kai. Bygningen er et flott skue med mange måser og en populær plass på ta bilder, men den er i behov av restaurering. Jøviktinden (428 moh), Finnkjerka/Kjerkefjellet (560 moh) og Moskofjellet (434 moh) og området rundt er et viktig nærrekreasjonsområde for Jøvik/Olderbakkenområdet. I Høvikdalen er det laget til en fin rasteplass med benker og grue. Området gis stor verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. B1a Ingen påvirkning på friluftsområdene i og rundt Jøvikdalen. Strandsonen rundt Hjellnes kan bli noe berørt. Ved Straumen vil det bli bro og trolig et nytt kryss som kan påvirke bruk og opplevelse av det fine området ved Straumen noe. Samtidig blir disse områdene også lettere tilgjengelig for flere brukere. vurderes samlet som lite negativt omfang Alt. B1b For området ved Straumen blir det samme vurdering som for alt B1a. Men de viktigste friluftsområdene knyttet til turstier og opparbeid areal i Jøvikdalen blir vesentlig berørt. Stier og rasteplass kan gjenopprettes og flyttes, men opplevelse av dalen som friluftsområde blir negativt påvirket av støy og dette vil øke med økt trafikk (ÅDT). Øvrig areal av det store friluftsområdet blir ikke berørt. vurderes som middels negativt omfang Alt. B1a Lite til middels negativ (-/--) Alt. B1b Middels til stor negativ (--/---) 14

17 Alt. B2 For Jøvikdalen er det samme vurdering som for alt B1b. Området Straumen blir vesentlig mindre berørt. vurderes samlet som lite til middels negativt omfang Alt. B2 Middels negativ (--) Vurdering av nærmiljø Ved Skarmunken vil alternativene B1a og B1b gi støyvirking på uteområdene og virke negativt på opplevelsen av eget nærmiljø. Det sammen vil gjelde for Hjellnes, særlig ved alternativ B1a. For bebyggelsen i Jøvik vil dette gjelde alle alternativ. En del av støyutfordringen kan imidlertid avbøtes med støyreduserende tiltak. Alt B2 er best for nærmiljø fordi det unngår nærføring med både Skarmunken og Hjellnes. B1b er noe bedre enn B1a fordi en unngår Hjellnes. vurdering, oversikt per linje innenfor sone B Friluftsliv delomr. B1a B1b B2 F2 Straumen Jøvik - / / Sone B Nærmiljø vurdering B1a B1b B2 Hele sone B - / Samlet - / / / - - Prioritering Omtale av de viktigste ene innenfor sone B For nærmiljø er alt B2 best og B1a dårligst siden det vil gi ny veg nær bomiljø/bebyggelse i Skarmunken og Hjellnes. For friluftsliv er det nesten motsatt ved at alternativ B1a er best siden det unngår de viktige friluftsinteressene i Jøvikdalen. Samlet er det ikke så store forskjeller med B1 havner dårligst ut siden det både gir nærføring til Skarmunken-bygda (negativt for nærmiljø) og gir ny veg gjennom Jøvikdalen (negativt for friluftsliv). På grunn av lite bebyggelse og dermed lav verdisetting etter V712-metodikken vil friluftsinteressene i sone B veie tyngst siden det er dokumenterte områder med stor verdi. Samlet tilrås alternativ B1a, med B1b som et greit alternativ. 15

18 Verdi, omfang og, sone C Jektevika - Storsteinnes Verdikart Sauesti/tursti opp gjennom skogen fra fra Jektevik 16

19 Verdi, omfang og vurdering Delområde F2 Jøvik Vindenes Verdivurdering av området Som for F2 Straumen Jøvik. Dette er et stort sammenhengende registrert friluftsområde med mange turstier, trimkasser og tilrettelagte rasteplasser på fine steder i naturen. Det er blant annet god sti opp til Jøvikvatnet hvor det er tilrettelagt med bord og benker. Området gis stor verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. C1 Det blir veg i lia mellom Jøvik og Okseneset og denne vil kunne bli en barriere mellom bebyggelsen og utmark, men det kan legges til rette for kryssing slik at negativ påvirkning blir redusert. vurderes som lite negativt omfang Alt. C2a Det blir veg i lia mellom Jøvik og til Jektevika hvor vegen går ned til sjøen. Vegen vil kunne bli en barriere mellom bebyggelsen og utmark, men det kan legges til rette for kryssing slik at negativ påvirkning blir redusert. I tillegg blir selve Jektevika som friluftsområde påvirket veg i nærføring til stranda. vurderes som middels negativ omfang Alt. C2b Om lag samme vurdering som for alt C2a. Berører selve Jektevika noe mer, men får samme omfangsvurdering - middels negativ omfang Alt. C1 Liten til middels negativ (-/--) Alt. C2a Middels til stor negativ (--/---) Alt. C2b Middels til stor negativ (--/---) 17

20 Alt. C2c Unngår nærføing med stranda i Jektevika. For øvrig blir ny veg en barriere i lia hele vegen fra Jøvik til Vindenes, men det kan legges til rette for kryssing slik at negativ påvirkning blir redusert. vurderes som lite til middels negativt. Alt. C2c Middels negativ (--) Delområde F3 Storsteinnes Verdivurdering av området Kjosen er et mye brukt nærfriluftslivsområde for beboerne i området. Området benyttes til små og store hverdagsturer. Også fjæra med selve neset som stikker ut er godt egnet for nærfriluftsliv selv om det er areal ovenfor fv. 91 som er framhevet som viktigst for friluftsliv. Tilgang til fine og lett tilgjengelig områder langs fjæra er attraktive for nærfriluftslivet generelt. Delområdet gis middels verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. C1 Det vil sannsynligvis bli vegfylling som bygger ned noe av engarealet samt at fylling for brufundament kan komme helt ned mot strandsonen. Det meste av arealet vil trolig kunne brukes på tilnærmet samme måte fra før, men en viktig del mot selve neset kan gå tapt som egnet for friluftsliv. vurderes som liten til middels negativ omfang Alt. C2a Det vil sannsynligvis bli vegfylling som bygger ned noe av engarealet, men i et område som er noe mindre attraktivt enn selve neset. Vurdering av omfang blir nokså til alt C1 men med noe mindre negativ påvirkning. vurderes som liten negativ omfang Alt. C1 Liten til middels negativ (-/--) Alt. C2a Liten negativ (-) 18

21 Alt. C2b Samme vurdering som for alt C2a. vurderes som liten negativ omfang Alt. C2c Samme vurdering som for alt C2a. vurderes som liten negativ omfang Alt. C2b Liten negativ (-) Alt. C2c Liten negativ (-) Vurdering av nærmiljø Det vil for alle alternativ på denne strekningen være støyvirking på uteområdene som kan virke negativt på opplevelsen av eget nærmiljø. Dette kan imidlertid avbøtes med støyreduserende tiltak. Det er Jektevika som blir mest berørt og det gjelder for alternativ C2a og C2b. C2a/C2b/C2c har får alle en negativ virkning på bebyggelsen ved dagens fv. 91og påvirkningen er større enn for C1 som treffer dagens veg i et område der det er mindre bebyggelse. For nærmiljø blir omfangsvurderinga ubetydelig til lite negativt for alt C, lite negativt for C1 og middels negativt for C2a og C2b. vurdering, oversikt per linje innenfor sone C Landbruk delomr. C1 C2a C2b C2c F2 Jøvik - Vindenes - - / / / - - F3 Storsteinnes - / Sone C Nærmiljø vurdering C1 C2a C2b C2c Hele sone C 0 / Samlet - / / - - Prioritering Omtale av de viktigste ene innenfor sone C For friluftsliv er det små forskjeller i mellom alternativene. For nærmiljø er alt C1 best med C2c som nest best. Men også her er det relativt små forskjeller. Alternativ C2a og C2b vil begge gi store inngrep i Jektevika og er derfor dårligste alternativ for nærmiljø. Samlet tilrås alt C1, med C2c som nest best. 19

22 Samlet vurdering og anbefalt alternativ i hver av sonene A, B og C og gjennomgående linje Sonene er lagt slik at alle alternativ innenfor hver sone kan kombineres med alle alternativ i sonen ved siden av. Skillet mellom sonene er altså lagt der varianter kan koples sammen. Det er tre alternativ i sone A (A1a, A1b, A2), tre alternative i sone B (B1a, B1b, B2) og fire alternativ i sone C (C1, C2a, C2b, C2c). I sone A er alt. A2 med lang tunnel best uten at de andre alternativene har særlig stor negativ. Sone B har mer motsatte er for nærmiljø og friluftsliv knyttet til de ulike alternativene hvilket betyr at de til dels utligner hverandre. På grunn av lite bebyggelse og dermed lav verdisetting etter V712-metodikken vil friluftsinteressene i sone B veie tyngst siden det er dokumenterte områder med stor verdi. Dette innebærer at alternativ B1a tilrås, med B1b som et greit alternativ. I sone C er det forskjeller i mellom alternativene, særlig for friluftsliv. For nærmiljø er alt C1 best med C2c som nest best. Alternativ C2a og C2b vil begge gi store inngrep i Jektevika og er derfor dårligste alternativ for nærmiljø. Samlet tilrås alt C1, med C2c som nest best. Samlet blir tilrådd linje for tema nærmiljø og friluftsliv: A2 B1a C1. Avbøtende tiltak For nærmiljø vil det være viktig å skjerme bebyggelse for støy slik at bomiljø ikke forringes. Dette vil gjelde alle alternativ. Utfordringer med støy og støv i anleggsfase vil være krevende og tiltak for å dempe ulempene må iverksettes. For friluftsliv vil det for de fleste alternativene være turstier som blir avskåret slik at nye forbindelser må opprettes som erstatning for å unngå at vegen blir en barriere mellom bebyggelse og utmark. Der det ligger til rette for det bør dette kombineres med behov landbruket har for tilkomst til utmarka. Der opparbeidede rasteplasser og lignende blir berørt må det etableres nye til erstatning for de som går tapt. Det bør gjøres i nært samarbeid med berørte grunneiere og bygdelag. Kilder Naturbase, miljodir.no - Ishavskysten Friluftsråd, tilsendt informasjon om de enkelte registrerte friluftsområdene Uttaler til oppstartsvarsel/planprogram 20

23 21

24 Statens vegvesen Region nord Ressursavdelingen Postboks BODØ Tlf: (+47) vegvesen.no Trygt fram sammen