Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering 1. juli 2018 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen utredning naturmangfold Trond Aalstad

2 PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 91 Plantype: Regional plan Prosjektnummer: Prof nummer: O01 Mime nummer: 15/ Oppdragsgiver: Vegavdeling Troms Planprosessleder: Ann-Kristin Edvardsen Fagansvarlig naturmangfold: Trond Aalstad Kvalitetssikring naturmangfold: Øyvind Haugland

3 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode, fagtema naturressurser og kilder til informasjon alternativet... 5 Tiltaksbeskrivelse... 6 Alternative tiltak innenfor sone A... 6 Alternative tiltak innenfor sone B... 7 Alternative tiltak innenfor sone C... 8 Naturmangfold i planområdet... 9 Berggrunn, løsmasser og kvartærgeologi... 9 Vegetasjon og naturtyper Fauna, vilt, fisk og vannmiljø Verdi, omfang og, sone A Nakkedalen Verdikart Verdi, omfang og vurdering vurdering, oversikt per linje innenfor sone A Omtale av de viktigste ene innenfor sone A Verdi, omfang og, sone B Skarmunken - Jøvika Verdikart Verdi, omfang og vurdering vurdering, oversikt per linje innenfor sone B Omtale av de viktigste ene innenfor sone B Verdi, omfang og, sone C Jektevika - Storsteinnes Verdikart Verdi, omfang og vurdering vurdering, oversikt per linje innenfor sone C Omtale av de viktigste ene innenfor sone C Samlet vurdering og anbefalt alternativ i hver av sonene A, B og C og gjennomgående linje Avbøtende tiltak Kilder

4 Sammendrag Det er laget utredning for alternative traseer for Ullsfjordforbindelsen. Det er vurdert ulike traseer innenfor tre soner (A, B, C) og alle alternativ kan kombineres med hverandre slik at det totalt er 3 x 3 x 4 muligheter, altså 36 varianter. De største naturverdiene i området er samlet rundt Straumen med flere naturtyper, viktig areal for fugl og kvartærgeologisk verneverdige områder. I sone A er alt. A2 med lang tunnel klart best (0/-) for naturverdier da det både sparer trekkområder for elg og Nakkedalselva med sideareal og myrområder. De to øvrige alternativene (A1a og A1b) er likeverdige (-/--). I sone B vil alle alternativer gi til dels vesentlige inngrep og påvirkning av naturverdier, men det er lite som skiller alternativene. B1a kommer best ut ( - - ) fordi det ikke gir inngrep i Jøvikdalen. B1b og B2 er tilnærmet likeverdige, men B2 rangeres lavest/dårligst på grunn av noe inngrep i naturtype strandeng. I sone C er det også små forskjeller i. Alt. C1 gir samlet minst inngrep i areal av særlig verdi for naturmangfold. Variantene av C2 relativt like, med C2a som marginalt bedre enn C2b og C2c. Samlet linje best for naturmangfold er A2 B1a C1, men det bemerkes at det er relativt små forskjeller i grad og ingen delstrekninger når opp i stor negativ. Der er i denne utredningen ikke tatt hensyn til deponering av masser (tunnelstein, myrmasser, andre «skrotmasser»). Deponering av masser, både midlertidig og permanent kan ha stor innvirkning på naturverdier. Dette må derfor vies særlig oppmerksomhet ved detaljreguleringen. 2

5 Innledning Troms fylkeskommune ønsker utredet fergefri forbindelse over Ullsfjorden til Lyngen. Ullsfjordforbindelsen vil erstatte fergeforbindelsen Breivikeidet Svensby. Fylkestinget vedtar at planleggingsarbeidet av Ullsfjordforbindelsen starter opp i Utredningsarbeidet skal ses i sammenheng med ny trasé Breivikeidet og gjennomføres i samarbeid med berørte kommuner. Planen skal fremmes som en regional plan. Metode, fagtema naturressurser og kilder til informasjon Det er benyttet metodikken for vurdering av ikke-prissatte er i Statens vegvesens håndbok V712 analyser (versjon november 2014). Denne er bygd opp i tre trinn: 1. Vurdering av verdi 2. Vurdering av omfang 3. Vurdering av Vurdering av verdi Et områdes verdi skal vurderes innenfor en tredelt skala fra liten til stor verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innenfor det enkelte fagtema. Verdi kan også settes mellom de tre inndelingene, eksempelvis liten til middels verdi. Vurdering av omfang et ( = påvirkning) som det nye tiltaket gir skal vurderes i en sjudelt skala fra stort positivt omfang via middels og lite/intet omfang til stort negativt omfang. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, innenfor det enkelte fagtema, og graden av denne endringen. vurderes opp mot 0- alternativet. Vurdering av omfang vist på påvirkningslinje 3

6 Vurdering av av tiltaket for et område eller miljø fremkommer ved å sammenholde områdets eller miljøets verdi opp mot tiltakets omfang (påvirkning). Dette gjøres i en matrise eller vifte. angis på en nidelt skala fra meget stor positiv (++++) til meget stor negativ (----). I tabellene som viser er det også gitt farge i henhold til håndbok V712, hvor rød er negativ og blå er positiv. Styrken på fargen angir graden av. Det er ikke vanlig at vegprosjekter havner på positiv samlet for de ikkeprissatte temaene. I praksis vil derfor en utredning for disse normalt peke på hva som er det minst negative alternativet for et planlagt tiltak. Denne utredningen utreder alternative veglinjer innenfor tre soner. Alle alternativ for hver sone kan kombineres med hverandre. Det er totalt 18 mulige veglinjer, hvorav det ene alternativet i sone C har tre varianter med noe mindre forskjeller. A1a, A1b, A2 B1a, B1b, B2 C1, C2 (C2a/C2b/C2c) framkommer som sammenligning med 0-alternativet. Fagtema naturmangfold og kilder til informasjon Temaet naturmangfold omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. Landskapsøkologi og økologiske funksjonsområder hører til utredning av tema naturmangfold. Det er viktig å se ulike arealtyper med gitte kvaliteter og funksjoner for natur i sammenheng over et større område. Det er gjort søk i tilgjengelige databaser som NGU sine kartverktøy (berggrunn, løsmasser og geologisk arv), naturbase (verneområder, naturtyper, arter og arealklasser AR5), vassdragsatlas og vanninfo (anadrom fisk og vannkvalitet), artsdatabanken med artskart (artsobservasjoner med rødlistestatus). Rapport om verneverdige kvartærgeologiske områder i Troms er også brukt som kilde (Fjalstad og Møller, 1986). Sensitive artsobservasjoner (eksempelvis hekkelokalitet rovfugl) er sjekket i innsynsløsningen for dette. Naturviter i Statens vegvesen (forfatter av denne KU) har vært på befaring i hele planområdet sommeren 2016 og Innhenting av informasjon skal stå i forhold til utredningens detaljeringsnivå. En regional plan er en overordnet plan som krever detaljregulering på et seinere planstadium. Den regionale planen skal tilrå en trase innenfor en korridor på 200 meter. Lokaliteter som ligger utenfor influensområdet tas ikke med her. Influensområdet er da vurdert som planområdet med arealer som kan påvirkes av vegtiltaket. Det er søkt informasjon i opptil 5 km fra de alternative traseene. Eneste større vassdrag som må vurderes i sin helhet i forhold til er Nakkedalselva. Siden det ikke er klart hvordan massebalansen blir håndtert på dette plannivået er det ikke mulig å angi hvordan eventuelle massedeponi vil påvirke. Håndtering av masser, og særlig de store mengdene tunnelmasse fra Nakkefjellet må håndteres i neste planfase. 4

7 Landskaps-økologiske sammenhenger Vannmiljø/ Miljøtilstand Verneområder, nml. kap. V Naturtyper på land og i ferskvann Naturtyper i saltvann Viltområder Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Geologiske forekomster Artsforekomster Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder uten landskapsøkologisk betydning Vannforekomster i tilstands- klasser svært dårlig eller dårlig Sterkt modifiserte Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype Areal som ikke kvalifiserer som viktig Ikke vurderte områder (verdi C) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Ordinære bestander av inn- landsfi k, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk funksjon, Arealer med noe sammenbindings-funksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå Vannforekomster i tilstandsklassene moderat eller god/ lite påvirket av inngrep Landskapsvernområder (nml. 36) uten store naturfaglige verdier Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C Lokaliteter i verdikategori C Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viktige viltområder (verdi B) Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål Vassdrag med gytebestands- mål/ årlig fangst av anadrome fiskearter < 500 kg. Mindre viktig områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Viktig område for arter i kate- goriene sårbar VU, nær truet NT. Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mang- fold og karakter Prioriteringsgruppe 2 og 3 for kvartærgeologi Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste Fredete arter som ikke er rødlistet Områder med nasjonal, landskapsøkologisk funksjon, Arealer med sentral sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte delom- råder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå Vannforekomster nær naturtilstand eller i tilstandsklasse svært god Verneområder (nml 35, 37, 38 og 39) Lokaliteter i verdikategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A Lokaliteter i verdikategori B og A Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Svært viktige viltområder (verdi A) Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr m.fl. Nasjonale laksevassdrag Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg. Viktig område for elvemus- ling eller rødlistearter i kate- goriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsde- lens eller landets geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 1 for kvartærgeologi Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR 0-alternativet 0-alternativet er dagens situasjon med ferge over Ullsfjorden. Det legges til grunn samme vegtilstand som i dag i området Nakkedalen-Skarmunken-Jøvik- Jektevik-Storsteinnes, kun med normalt vegvedlikehold. Det er ikke lagt inn noen oppgraderingstiltak i 0-alternativet. Ny veg fra Breivikeidet til Hov inngår i 0-alternativet siden det er godkjent reguleringsplan for det vegtiltaket. 5

8 Tiltaksbeskrivelse Felles for alle alternativ Utgangspunktet for planleggingen skal være dimensjoneringsklasse Hø2 med vegbredde 7,5 meter. Dette standardvalget er retningsgivende for undersøkelser og kostnadsberegning på regional plan. Standardvalget fastsettes i reguleringsplan. Kostnader skal være et moment ved vurdering av løsning og trasévalg. Veglinjealternativene er omtrentlige og utredes innenfor en korridor på 200 meter. For alle alternativ blir det kryssløsning/kopling mot lokalvegnettet mot Hov, ved Skarmunken og Hjellnes/Jøvik/Jektevik. For kryssløsning øst for Straumen er det ikke klarlagt hvor disse vil bli lagt nøyaktig og dette avhenger av trasevalg. De skisserte alternativene inndelt i tre soner; A, B og C Alternative tiltak innenfor sone A 6

9 A1a (svart trasé og svart stipling) tar av fra godkjent ny vegtrase over Breivikeidet, går på bru over Nakkelva før portal og tunnel gjennom Nakkefjellet. Bru over Nakkelva er ca. 230 m, tunnel gjennom Nakkefjellet er ca m, og vegen er 2870, totalt 7300 m. Tunnel kommer ut på Skarmunken. A1b (rød trasé og svart stipling) tar av fra godkjent ny vegtrase over Breivikeidet, går høyere i terrenget enn A1a, på bru over Nakkelva før portal og tunnel gjennom Nakkefjellet. Bru over Nakkelva er ca. 280 m, tunnel gjennom Nakkefjellet er ca m, og vegen er ca. 2670, totalt 7150 m. Tunnel kommer ut på Skarmunken. A2 (lyseblå trasé og svart stipling) tar av fra godkjent ny vegtrase over Breivikeidet og går inn i portal og tunnel ved Stormheimen. Vegen er ca m lang og tunnel ca m. Tunnel kommer ut på Skarmunken. Totalt blir dette 7100 m veg. Skred: For påhoggene ved Nakkefjellet må lengden på portal bestemmes utfra skredfaren og ønsket risikonivå. Alternative tiltak innenfor sone B B1a (rosa trasé) starter på Skarmunken, har bru over Straumen, går igjennom dagens fylkesveg 293, og stopper ved omtrent Mølnelva. Vegen er ca m, bru over Straumen er ca. 540 m og har 17 m seilingshøyde. Totalt blir det 4950 m veg. B1b (rød trasé) starter ved Skarmunken, har bru over Straumen, går opp i Jøvikdalen og ender ca. ved Mølnelva. Bru er ca. 540 m med 17 m seilingshøyde. Vegen er ca m, totalt 4200 m. B2 (blå trasé) starter ved Skarmunken, har bru over Straumen, vegen går rett fram gjennom Jøvikdalen og stopper ca. ved Mølnelva. Vegen er ca m, bru over Straumen er ca. 740 m, med 35 m seilingshøyde. Totalt blir vegen ca

10 Alternative tiltak innenfor sone C C1 starter i Jøvika (oransje trasé), går ovenfor bebyggelsen i Jøvika og med bru fra Okseneset over Kjosen til Storsteinnes vest. Ny veg er ca m, bru ca m, seilingshøyden er 30 m. Totalt er denne trasé ca m. C2a starter ved Jøvika (grønn trasé) går ovenfor bebyggelsen i Jøvika, går ned i Jektevika og med bru vest for Vindenes til Storsteinnes øst. Ny veg er ca m, bru er ca m, seilingshøyden er 30 m. Totalt er denne trasé ca m. C2b starter oppfor Jøvika (rød trasé) går ovenfor bebyggelsen i Jøvika, går ned ved Okseneset og gjennom Jektevika, og med bru vest for Vindenes til Storsteinnes øst. Ny veg er ca m, bru er ca m, seilingshøyden er 30 m. Totalt er denne trasé ca m. C2c starter ved oppfor Jøvika (gul trasé) går ovenfor bebyggelsen i Jøvika, fortsetter oppfor bebyggelsen i Jektevika og har bru fra Vindenes til Storsteinnes øst. Ny veg er ca m, bru er ca m, seilingshøyden er 30 m. Totalt er denne trasé ca m. Jektevika: (C 2 a, b, og c) snøskjermer, bruer og geotekniske stabiliseringstiltak (kalksementpeler). For alle alternativene må naturlig skråning over eksisterende veg stabiliseres med kalksementpeler i høyde med alternativ C2c. For C2a og C2b må stabiliserende tiltak utføres i naturlig skråning i høyden samt bygging av veg. Dette betyr inngrep på to plasser. For alternativ C2c utføres stabiliserende tiltak i naturlig skråning omtrent under etablering av ny veg. 8

11 Naturmangfold i planområdet Berggrunn, løsmasser og kvartærgeologi Berggrunnen i planområdet er svært variert, men vestsiden skiller seg ut med et bredt marmorlag i fjellsiden øst for Nakkefjellet. For øvrig er det band av kvartsitt og fylitt. Fra Vindenes og østover er det gabbro. Dette er en hard bergart som gir mindre grobunn for rik plantevekst enn fylitt og skifrige bergarter. Marmoren gir grunnlag for rik flora ved at de lett frigir næringsemner og samtidig bidrar til en høy ph som er gunstig for næringskrevende og basekrevende vegetasjon. Berggrunnen i planområdet (kilde NGU.no) På begge sider av Straumen er det mektige breelvavsetninger. For øvrig er det tynne morenelag, samt noe marine avsetninger i strandsonen flere steder. Løsmasser i planområdet (kilde NGU.no) Det er registrert ett område med geologisk arv i planområdet. Det er Skarmunken Hjellnes, mer om dette i omtale av verdier i sone B. (Fjalstad og Møller, 1986). 9

12 Vegetasjon og naturtyper Plantegeografisk tilhører planområdet den mellomboreale vegetasjonssone. Fra omtrent meter over havet, og opp til tregrensen overtar den nordboreale sone. Vegetasjonen i området veksler mellom myr, skog og annen fastmark. Det er noe jordbruksareal ved bygdene i Skarmunken, Hjellvika, Jøvika, Jektevika og Storsteinnes. Det er svært lite fjell i dagen i planområdet. Artsmangfoldet på selve myrene er ikke spesielt rikt, med unntak av rikere vegetasjon på områder med rikmyr ved Jøvikdalen, samt noen mindre lommer der næringsrikt/kalkholdig sigevann kommer fram. Slike lommer er det over det meste av planområdet og her finnes mye gulsildre, stjernesildre, kildeskjørbuksurt (bilder under) og artsikt mosesamfunn. Vegetasjonstyper på fastmark er dominert av bjørkeskog (med krekling og skrubbær) og lågurtskog delvis med gråor, samt noe høgstaudeskog (med turt, enghumleblom, mjødurt og skogburkne). 10

13 I naturbasen er det registrert lite naturtyper knyttet til vegetasjon. Dette trenger ikke bety at det er få naturverdier i området. Det er ofte heller et uttrykk for begrenset kartlegging av naturtyper i kommunen. Området som peker seg ut er Satteren som har store verdier. Det er både helhetlig kulturlandskap og utvalgt naturtype kystlynghei (A-verdi). I tillegg er det strandeng og strandsump (naturtyperegistrering, verdi B) ved Holmen som er landsida mot øst i selve Straumen. Det er flere områder som er påvirket av kalkrikt sigevann, eksempelvis i fjellfoten under Nakkefjellet på Skarmunkensida og ved Jøvikdalen. Rett utenfor planområdet ligger Lyngsalpan landskapsvernområde men dette blir ikke berørt av planen. Utsnitt fra naturbase med Lyngsalpan landskapsvernområde og registrerte naturtyper i planområdet. Fauna, vilt, fisk og vannmiljø Straumen og området innenfor er registrert som naturtype sterke tidevannsstrømmer hvor selve Straumen er avgrenset som egen naturtype grunne straumer. Selve straumen i nærområdene er rik på fisk og et viktig område for næringssøk for mange arter fugl. Det er også registrert mange arter av fugl som bruker nærområdene rundt Straumen og da særlig Holmen Sattern Mekkeren. Det er ingen anadrome vassdrag i planområdet. Det er trolig stasjonær ørret i Nakkedalselva. De øvrige elvene og bekkene er for bratte til å ha permanent fiskebestand. I naturbasen (tidligere versjon) er det registrert vilttrekk (elg) langs Breivikelva med verdi viktig (Blokalitet). Trekket går over hele Breivikeidet. For øvrig er det elgbeite og lokale elgtrekk i hele området. Når det gjelder rovfugl blir området benyttet for næringssøk. Hekkelokaliteter for kongeørn og jaktfalk ligger imidlertid såpass langt unna at tiltaket ikke får innvirkning på bruken av hekkelokalitetene. Det er en hekkelokalitet for havørn i Jøvikdalen. 11

14 Verdi, omfang og, sone A Nakkedalen Verdikart Det er bare registrert ett delområde for naturmangfold i sone A: N1 Nakkedalen middels verdi 12

15 Verdi, omfang og vurdering Delområde N1 Nakkedalen Verdivurdering av området Vilt område/elgtrekk. Det trekker elg mellom dalen (langs elva på Breivikeidet) og de høyereliggende områdene rundt. Det viktigste trekkmønsteret for elg er at områdene langs elva brukes mest om vinteren og at det trekker dyr mellom dalen og de høyere områdene mot sommeren og særlig på høsten. Nakkedalselva inngår i dette delområdet. Det er ikke kjent at det går anadrom fisk så langt opp, men det er stasjonær ørret i elva. Området gis samlet middels verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. A1a I dag er det et fritt trekk uten forstyrrelser. Det er godkjent reguleringsplan for Breivikeidet Hov som gir hjemmel for ny veg her og det er den starten på Ullsfjordforbindelsen henger seg på. Det fysiske tiltaket blir noe mer omfattende siden ny veg føres helt fram til tunnelpåhogg Nakkefjellet. Den viktigste endringen (i forhold til allerede godkjent plan) blir trolig økt trafikk, særlig på sikt. Det vil fortsatt være mulig for elg å trekke over veien og sideterrenget må tilpasses at det er reindrift i området slikt at det fysisk ikke skal være vanskelig å trekke over. Mer trafikk skaper mer forstyrrelse, men ÅDT vil fortsatt være såpass lav at det ikke vil være til vesentlig hinder for trekk. Ved betydelig økt ÅDT kan det oppstå en mer reell barriere for trekk. Det skal bygges bru over Nakkedalselva slik at virkning for vassdraget blir liten av det permanente tiltaket. Det vil måtte bli store inngrep og midlertidig lagring av tunnelmasser her og det vil kunne påvirke vannkvaliteten i Nakkedalselva i en anleggsfase. Det forutsettes at det ikke blir permanent skade på vassdraget. Alt. A1a Liten til middels negativ (-/--) vurderes som lite til middels negativt omfang Alt. A1b I dag er det et fritt trekk uten forstyrrelser. Det er godkjent reguleringsplan for Breivikeidet Hov som gir hjemmel for ny veg her og det er den starten på Ullsfjordforbindelsen henger seg på. Det fysiske tiltaket blir noe mer omfattende siden ny veg føres helt fram til tunnelpåhogg Nakkefjellet. Den viktigste endringen (i forhold til allerede godkjent plan) blir trolig økt trafikk, særlig på sikt. Det vil fortsatt være mulig for elg å trekke over veien og sideterrenget må tilpasses at det er reindrift i området slikt at det fysisk ikke skal være vanskelig å trekke over. Mer trafikk skaper mer forstyrrelse, men ÅDT vil fortsatt være såpass lav at det ikke vil være til vesentlig hinder for trekk. Ved betydelig økt ÅDT kan det oppstå en mer reell barriere for trekk. Det skal bygges bru over Nakkedalselva slik at virkning for vassdraget blir liten av det permanente tiltaket. Det vil måtte bli store inngrep og midlertidig lagring av tunnelmasser her og det vil kunne påvirke vannkvaliteten i Nakkedalselva i en anleggsfase. Det forutsettes at det ikke blir permanent skade på vassdraget. Alt. A1b Liten til middels negativ (-/--) 13

16 vurderes tilsvarende som for alternativ A1a - lite til middels negativt omfang Alt. A2 Dette alternativet innebærer tunnel over ei lengre strekning slik at det opprettholdes fri trekkmulighet mellom Nakkefjell og ryggen ned fra Stormheimfjellet. Nakkeelva blir ikke berørt. På grunn av opprettholdt trekk-korridor uten nye inngrep blir den negative virkningen for vilt vesentlig mindre for alternativ A2 sammenlignet med A1a og A1b. vurderes ubetydelig til lite negativt. Alt. 2 Ubetydelig til liten negativ (0/-) omfang Øvrig areal i sone A Det er kun tunnelen gjennom Nakkefjellet som ikke inngår i delområde N1. Det antas ingen påvirkning på naturarealene. vurdering, oversikt per linje innenfor sone A Naturmangfold delområder A1a A1b A2 Sone A N1 Nakkedalen - / / / - Samlet - / / / - Prioritering Omtale av de viktigste ene innenfor sone A Det viktigste for naturmangfold i sone A er hensyn til trekkmulighet for elg (og annet vilt). Det er særlig for elg at dette er viktig. De lavereliggende områdene langs Breivikelva er viktige beiteareal på vinteren. Sommer og høst holder elgen seg i hovedsak høyere i terrenget i skogen opp mot fjellet og inn i fjelldalene. Det er sesongbetonte trekk mellom disse og dette er viktig for optimal utnytting av beitemulighetene i området som helhet. 14

17 Verdi, omfang og, sone B Skarmunken - Jøvika Verdikart Det er registrert tre delområde for naturmangfold i sone B: N2 Skarmunken middels verdi N3 Straumen stor verdi N4 Jøvikdalen middels til stor verdi 15

18 Verdi, omfang og vurdering Delområde N2 Skarmunken Verdivurdering av området Det er kvartærgeologisk verneverdige forekomster av endemorene og tilhørende isranddelta på begge sider av Straumen. Den viktigste forekomsten er på østsiden av Straumen men også den på vestsiden (platået på Skarmunken) har verneverdi. Lokaliteten er beskrevet i Fjalstad, Møller m.fl., Det er brede band av marmor i fjellsiden i Nakkefjellet. Dette sammen med fyllitt og skifer gir gode vekstvilkår for planter og på grunn av kalkholdig sigevann er det også potensiale for funn av krevende planter. Nede ved terrassen ble det i et søkk funnet mer kalkkrevende flora med reinrose, svarttopp og fjellkattefot i tillegg til orkideen breiflangre. Det ble på befaring ikke registrert rødlistede arter, men ved nøyere søk er det ikke usannsynlig at det vil påvises. Det er også grunn til å anta at det er forekomster av grotter høyere oppe i lia der vannårer kan ha laget kanaler i marmoren. Det ble bare befart i områdene der det er aktuelt med veg og tunnelpåhogg. Det er sannsynlig elgtrekk i lia hvor det svært gode vår- og sommerbeiteforhold. Verdi vurderes samlet til middels. Liten Middels Stor verdi Alt. B1a Tunnelpåhogg og veglinje gir inngrep i terrenget på areal med vegetasjon i hovedsak vanlig for området. Hele lisiden under Nakkefjellet er preget av kalkholdig sigevann som gir grunnlag for krevende flora. Inngrepet vil berøre en liten del av dette arealet. Elgtrekk og beite går mest sannsynlig langs hele lisiden så inngrepet ikke blir en barriere for trekk. For den kvartærgeologiske forekomsten (isranddelta) vil vegtraseen ha minimal betydning da den følger terrenget på siden av terrassen. Det vil likevel kunne bli noe inngrep i ytterkant av denne. vurderes samlet som lite negativt. Alt. B1a Liten negativ (-) omfang Alt. B1b Tunnelpåhogg og veglinje gir inngrep i terrenget på areal med vegetasjon i hovedsak vanlig for området. Hele lisiden under Nakkefjellet er preget av kalkholdig sigevann som gir grunnlag for krevende flora. Inngrepet vil berøre en liten del av dette arealet. Elgtrekk og beite går mest sannsynlig langs hele lisiden så inngrepet ikke blir en barriere for trekk. For den kvartærgeologiske forekomsten (isranddelta) vil vegtraseen ha minimal betydning da den følger terrenget på siden av terrassen. Det vil likevel kunne bli noe inngrep i ytterkant av denne. vurderes tilsvarende som for B1a til lite negativt. Alt. B1b Liten negativ (-) omfang Alt. B2 Alt. B2 får samme vurdering som A1a og A1b med tanke på vegetasjon og vilt. For den kvartærgeologiske forekomsten (isranddelta) vil det sannsynligvis bli noe inngrep i de avsatte massene, som følge av vegen selv om vegen skal legges oppå terrassen og ikke skjære seg ned i denne. Det antas at fundamentering av bru, samt kryssløsning kan gi et noe større inngrep da det ikke er fjell å fundamentere på. Grusmasser kan legges tilbake slik at inngrepet blir redusert. vurderes samlet som middels negativt. Alt. B2 Middels negativ (--) omfang 16

19 Delområde N3 Straumen Verdivurdering av området Mekkeren er kystlynghei og registrert som utvalgt naturtype. Dette gir stor verdi. Området fra Straumen og sørover er registrert som naturtype sterke tidevannsstrømmer med verdi B i naturbasen. Selve Straumen er naturtype grunne straumer og er i naturbase gitt verdi B. Området er viktig for fisk og ikke minst for fugl som bruker området for næringssøk. Det er også et viktig hekkeområde for ærfugl som er rødlistet som nær truet. Holmen (Sattern) er naturtype strandeng og strandeng med verdi B. Verdi B i naturbase tilsvarer i V712 nedre del av stor verdi. Det er store og komplekse naturverdier knyttet til Straumen, både i sjø og de nære landområdene. Delområdet inneholder også den viktigste delen av den kvartærgeologiske forekomsten Skarmunken Hjellnes (Fjalstad, Møller m.fl., 1986.). Det er tydelig rester av tidligere strandlinje i flere nivå hvorav det tydeligste er skrenten på om lag 25 m.o.h. Det er avsatt isranddelta i sjøen og det er rester av endemorene øst mot Jøvikdalen. Det er imidlertid de viktige verdiene knyttet til naturtypene i sjø, strandsone og kystlynghei som samlet sett gir delområdet stor verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. B1a Fem av totalt sju fundament blir plassert i fjordbassenget på frittstående pelegrupper, de resterende fundamenteres på land. Det er vanskelig å forutsi hvordan dette vil påvirke de naturlige forholdene i Straumen. I en byggefase vil det klart være negativ påvirkning, mens det for permanent fase er mer usikkert. Det antas at fundamenteringen ikke endrer strømforholdene av betydning i driftsfasen. Selve konstruksjonen og trafikken på brua kan gjøre at noe av arealet i Straumen blir noe vanskeligere tilgjengelig for fugl i forhold til dagens situasjon. Seilingshøyden her er 16 meter. Terrassen med avsetningene som er del av kvartærgeologisk område vil bli noe påvirket av brufundamentene, men massene kan trolig legges tilbake slik at terrassens form kan ivaretas. På østsiden av Straumen har et massetak gjort vesentlig inngrep i terrassen. Nivåer av gammel strandsone (voller) og endemorener i øst vil bli berørt. Areal med strandeng og areal med kystlynghei blir ikke berørt av tiltaket. vurderes samlet som lite til middels negativt. Alt. B1a Middels negativ (--) omfang Alt. B1b Fem av totalt sju fundament blir plassert i fjordbassenget på frittstående pelegrupper, de resterende fundamenteres på land. Det er vanskelig å forutsi hvordan dette vil påvirke de naturlige forholdene i Straumen. I en byggefase vil det klart være negativ påvirkning, mens det for permanent fase er mer usikkert. Det antas at fundamenteringen ikke endrer strømforholdene av betydning i driftsfasen. Selve konstruksjonen og trafikken på brua kan gjøre at noe av arealet i Straumen blir noe vanskeligere tilgjengelig for fugl i forhold til dagens situasjon. Seilingshøyden her er 16 meter. Terrassen med avsetningene som er del av kvartærgeologisk område vil bli noe påvirket av brufundamentene, men massene kan trolig legges tilbake slik at terrassens form kan ivaretas. På østsiden av Straumen har et massetak gjort vesentlig inngrep i terrassen. Nivåer av gammel strandsone (voller) og endemorener i øst vil bli berørt. Areal med strandeng og areal med kystlynghei blir ikke berørt av tiltaket. vurderes på samme måte som alternativ B1a samlet som lite til middels negativt. Alt. B1b Middels negativ (--) omfang 17

20 Alt. B2 Ni av totalt elleve fundament blir plassert i fjordbassenget på frittstående pelegrupper, de resterende fundamenteres på land. Det er vanskelig å forutsi hvordan dette vil påvirke de naturlige forholdene i Straumen. I en byggefase vil det klart være negativ påvirkning, mens det for permanent fase er mer usikkert. Det antas at fundamenteringen ikke endrer strømforholdene av betydning i driftsfasen. Selve konstruksjonen og trafikken på brua kan gjøre at noe av arealet i Straumen blir noe vanskeligere tilgjengelig for fugl i forhold til dagens situasjon. Terrassen med avsetningene som er del av kvartærgeologisk område vil bli noe påvirket av brufundamentene, men massene kan trolig legges tilbake slik at terrassens form kan ivaretas. Endemorener i øst vil bli berørt. Areal med strandeng kan bli berørt av fundament på land slik at vegetasjonen lokalt blir påvirket, men dette gjelder bare et mindre areal helt i utkanten av naturtypelokaliteten. For fugl som bruker landarealet omkring har tiltaket mindre å si på grunn av stor høyde på brua (seilingshøyde 35 meter). Areal med kystlynghei blir ikke berørt av tiltaket. vurderes samlet som lite til middels negativt. Alt. B2 Middels negativ (--) omfang 18

21 Delområde N4 Jøvikdalen Verdivurdering av området Det er et areal med rikmyr i Jøvikdalen. Av plantearter som indikerer rikmyr ble det blant annet funnet mye sveltull, gulstarr og fjellfrøstjerne. Bjønnbrodd funnet i kantene og stedvis ellers i området. Starrfloraen er artsrik, men ikke nærmere undersøkt. Det samme gjelder mosefloraen. Karplantefloraen ellers i Jøvikdalen er relativ rik og til dels preget av rikt sigevann. Det hekker havørn i nærområdet. Havørn regnes som livskraftig i Norge, men den er norsk ansvarsart som betyr at Norge antas å ha minimum 25 % av europas samlede bestand. Hekkelokaliteter er særlig viktig for å opprettholde livskraftige bestander. Samlet gis delområde Jøvikdalen høy middels til stor verdi. Det er den vestre delen (rikmyra med nærområde) som har størst verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. B1a Berører ikke lokaliteten omfang Alt. B1b Vegen vil gå i kanten av rikmyra. På grunn av grøfting vil tiltaket sannsynligvis påvirke lokaliteten noe. Nøyaktig veglinje kan legges slik at påvirkningen blir liten. Det legges til grunn at veglinja legges i kanten av myra. Det rike sigevannet kan trolig delvis opprettholdes slik at negativ påvirkning blir moderat. Hekkelokalitet for havørn vil trolig gå ut pga mye forstyrrelse fra trafikk og at anleggsfase gjør at lokaliteten forlates. vurderes samlet som middels til stort negativt omfang Alt. B2 Vegen vil gå i kanten av rikmyra, bare på motsatt side i forhold til B1b. På grunn av grøfting vil tiltaket sannsynligvis påvirke lokaliteten noe. Nøyaktig veglinje kan legges slik at påvirkningen blir liten. Det legges til grunn at veglinja legges i kanten av myra. Det rike sigevannet kan trolig delvis opprettholdes slik at negativ påvirkning blir moderat. Hekkelokalitet for havørn vil trolig gå ut pga mye forstyrrelse fra trafikk og at anleggsfase gjør at lokaliteten forlates. vurderes tilsvarende som for B1b, middels til stort negativt. Alt. B1a Ubetydelig (0) Alt. B1b Middels til stor negativ (--/---) Alt. B2 Middels til stor negativ (--/---) omfang Øvrig areal i sone B Vegetasjon i øvrig areal er vanlig for området uten spesielle kvaliteter som slår ut på verdisetting. Vegetasjonen på platået vest for Jøvikdalen er skrinn med bærlyng vegetasjon. Øst for Jøvikdalen er det noe frodigere, samt at det er to mindre elver. Det er noe rikere vegetasjon i bergskrentene mot sjøen rundt Hjellneset. Alle alternativene berører de to små elvene. Det er kun liten negativ påvirkning for alle alternativene slik at det ikke skiller på disse for «øvrig areal i sone B». 19

22 vurdering, oversikt per linje innenfor sone B Naturmangfold delområder B1a B1b B2 N2 Skarmunken N3 Straumen Sone B N4 Jøvikdalen / / Øvrig areal 0 / - 0 / - 0 / - Samlet / / Prioritering Omtale av de viktigste ene innenfor sone B Selve Straumen har de største naturverdiene, men disse blir ikke vesentlig berørt av noen av alternativene, men for B2 vil fundament for bru berøre utkanten av strandengområdet. De kvartærgeologiske verneverdiene blir tilnærmet likt berørt av alle alternativ, men B1a gir ikke inngrep i endemorene øst for Straumen. B1a skåner også Jøvikdalen for inngrep. Rikmyr og hekkelokalitet for havørn blir berørt på tilnærmet samme vis av alternativene B1b og B2. 20

23 Verdi, omfang og, sone C Jektevika - Storsteinnes Verdikart Det er registrert tre delområde for naturmangfold i sone : N5 Strandsonen Jøvika - Jektevika liten til middels verdi N6 Jekteviklia liten til middels verdi N7 Storsteinnes middels verdi 21

24 Verdi, omfang og vurdering Delområde N5 Strandsone Jøvik Vindenes Verdivurdering av området Strandsonen har betydning ut over det naturareal generelt har med veksling mellom berg og sandstrand. Arealet har verdi for biologisk mangfold som område for næringssøk og hekkeplasser for fugl. Delområdet gis liten til middels verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. C1 Traseen går i lia og rett ut på bru. Kun brufundamentet gir inngrep i strandsonen/berg og dette har liten innvirkning på naturverdier i driftsfasen (permanent situasjon). vurderes som tilnærmet ubetydelig omfang Alt. C2a Traseen kan gi inngrep i strandsonen og de nære områdene ovenfor strandsonen i Jektevika og mot Vindenes med vegfyllinger som beslaglegger areal og endrer de naturlige forholdene. vurderes som middels negativt omfang Alt. C2b Traseen vil gi inngrep i strandsonen og de nære områdene ovenfor strandsonen både rundt Okseneset, i Jektevika og mt Vindeneset. Det vil være vegfyllinger som beslaglegger areal og endrer de naturlige forholdene. vurderes som middels til stort negativt omfang Alt. C2c Vegtraseen vil gå et stykke fra strandsonen hele veien og gir ikke negativ virkning av betydning omfang Alt. C1 Ubetydelig til liten negativ (0/-) Alt. C2a Liten til middels negativ (-/--) Alt. C2b Middels negativ (--) Alt. C2c Ubetydelig (0) 22

25 Delområde N6 Jekteviklia Verdivurdering av området Det er areal med en del gråorskog (også en del dødved) og fuktområder i lia. Disse er viktige oppvekst og leveområder særlig for spurvefugl. Det er også areal som har vært slått eller beitet innimellom, noe som øker verdien for naturmangfold. Verdi settes til liten til middels verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. C1 Vegtraseen berører ikke lokaliteten. Ingen negativ påvirkning omfang Alt. C2a Vegtraseen påvirke en mindre del av lokaliteten. vurderes som lite til middels negativt omfang Alt. C2b Vegtraseen berører ikke lokaliteten. Ingen negativ påvirkning omfang Alt. C2c Vegtraseen vil gå gjennom en vesentlig del av lokaliteten. Resterende område ovenfor traseen vil trolig ikke særlig påvirket, mens areal på nedsiden blir vesentlig endret. vurderes som middels til stort negativt omfang Alt. C1 Ubetydelig (0) Alt. C2a Liten negativ (-) Alt. C2b Ubetydelig (0) Alt. C2c Middels negativ (--) 23

26 Delområde N7 Storsteinnes Verdivurdering av området Strandsonen og bakenforliggende eng og åpne areal har betyding for fugl, både som hekkeområde for ender/vadere/måker og område for næringssøk for disse (både strandsone og engarealene). Området har sannsynligvis også en viktig funksjon som rasteområde vadere, ender og gjess på trekk på grunn av tidlig bare engareal. Delområdet gis middels verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. C1 Alt. C1 Det vil sannsynligvis bli vegfylling som bygger ned noe av engarealet samt at fylling for brufundament kan komme helt ned mot strandsonen. Det meste av arealet vil trolig kunne brukes av fugl på tilnærmet samme måte fra før, men en viktig del mot selve neset kan gå tapt. vurderes som liten til middels Liten til middels negativ negativ. (-/--) omfang Alt. C2a Det vil sannsynligvis bli vegfylling som bygger ned noe av engarealet samt at fylling for brufundament kan komme helt ned mot strandsonen. Det meste av arealet vil trolig kunne brukes av fugl på tilnærmet samme måte fra før, men en mindre del vil gå tapt. vurderes som liten negativ omfang Alt. C2b Det vil sannsynligvis bli vegfylling som bygger ned noe av engarealet samt at fylling for brufundament kan komme helt ned mot strandsonen. Det meste av arealet vil trolig kunne brukes av fugl på tilnærmet samme måte fra før, men en mindre del vil gå tapt. vurderes som liten negativ omfang Alt. C2c Det vil sannsynligvis bli vegfylling som bygger ned noe av engarealet samt at fylling for brufundament kan komme helt ned mot strandsonen. Det meste av arealet vil trolig kunne brukes av fugl på tilnærmet samme måte fra før, men en mindre del vil gå tapt. vurderes som liten negativ omfang Alt. C2a Liten negativ (-) Alt. C2b Liten negativ (-) Alt. C2c Liten negativ (-) 24

27 Øvrig areal i sone C Vegetasjon i øvrig areal er vanlig for området uten spesielle kvaliteter som slår ut på verdisetting. Mellom bebyggelsen i lia/fjellsiden er det veksling mellom bærlyngmark og småbregnsskog og noe gråorskog. Store deler av arealet er beitepåvirket (sau). Det er kun liten negativ påvirkning for alle alternativene slik at det ikke skiller på disse for «øvrig areal». vurdering, oversikt per linje innenfor sone C Sone C Naturmangfold delområder C1 C2a C2b C2c N5 Strandsone Jøvik Vindenes 0 / - - / N6 Jekteviklia N7 Storsteinnes - / Øvrig areal 0 / - 0 / - 0 / - 0 / - Samlet - / / Prioritering Omtale av de viktigste ene innenfor sone C Alternativene skiller lite for naturmangfold i sone C. Alternativ C1 gir små inngrep på sørsiden av fjorden, men vil bygge ned noe av neset på nordsiden. Alt. C2a og C2b vil gi inngrep i Jektevika med strandsone, men alt. C2c vil gi vesentlige inngrep i gråorskog og beitemark med verdi for fugl. 25

28 Samlet vurdering og anbefalt alternativ i hver av sonene A, B og C og gjennomgående linje Sonene er lagt slik at alle alternativ innenfor hver sone kan kombineres med alle alternativ i sonen ved siden av. Skillet mellom sonene er altså lagt der varianter kan koples sammen. Det er tre alternativ i sone A (A1a, A1b, A2), tre alternative i sone B (B1a, B1b, B2) og fire alternativ i sone C (C1, C2a, C2b, C2c). I sone A er alt. A2 med lang tunnel klart best (0/-) for naturverdier da det både sparer trekkområder for elg og Nakkedalselva med sideareal og myrområder. De to øvrige alternativene (A1a og A1b) er likeverdige (-/--). I sone B vil alle alternativer gi til dels vesentlige inngrep og påvirkning av naturverdier, men det er lite som skiller alternativene. B1a kommer best ut ( - - ) fordi det ikke gir inngrep i Jøvikdalen. B1b og B2 er tilnærmet likeverdige, men B2 rangeres lavest/dårligst på grunn av noe inngrep i naturtype strandeng. I sone C er det også små forskjeller i. Alt. C1 gir samlet minst inngrep i areal av særlig verdi for naturmangfold. Variantene av C2 relativt like, med C2a som marginalt bedre enn C2b og C2c. Avbøtende tiltak Mer detaljerte hensyn til vegetasjon, strandsone, vassdragsbelte mm må innarbeides/detaljeres på neste plannivå. Dette gjelder også best mulig ivaretakelse av registrerte verdier, som eksempelvis rikmyra i Jøvikdalen. Der er i denne utredningen ikke tatt hensyn til deponering av masser (tunnelstein, myrmasser, andre «skrotmasser»). Deponering av masser, både midlertidig og permanent kan ha stor innvirkning på naturverdier. Dette må derfor vies særlig oppmerksomhet ved detaljreguleringen. Sideterreng på veg skal der det ut fra terrengformasjon, landbruksarealer og bebyggelse så langt som mulig slakes ut slik at en unngår rekkverk og sikrer at vilt enkelt kan krysse vegen. Det skal etableres tilstrekkelig breie siktsoner for å minimere faren for påkjørsel av vilt. Berørt terreng/sideareal tilbakeføres ved naturlig revegetering. Unntak i bebygde områder og landbruksareal. 26

29 Kilder Naturbase, miljodir.no - Artsdatabanken - med tilgang til sensitive arter Norsk Rødliste for arter Vannportalen - Vassdragsatlas - NGU - Fjalstad, Møller m.fl., 1986: Kvartærgeologiske verneverdige områder i Troms, Naturvitenskap nr 49, ISSN , Universitetet i Tromsø

30 Statens vegvesen Region nord Ressursavdelingen Postboks BODØ Tlf: (+47) vegvesen.no Trygt fram sammen