Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering 20. august 2018 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen utredning landbruk og reindrift Trond Aalstad

2 PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 91 Plantype: Regional plan Prosjektnummer: Prof nummer: O01 Mime nummer: 15/ Oppdragsgiver: Vegavdeling Troms Planprosessleder: Ann-Kristin Edvardsen Fagansvarlig landbruk og reindrift: Trond Aalstad

3 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode, fagtema naturressurser og kilder til informasjon alternativet... 5 Tiltaksbeskrivelse... 6 Alternative tiltak innenfor sone A... 6 Alternative tiltak innenfor sone B... 7 Alternative tiltak innenfor sone C... 8 Landbruk i planområdet... 9 Reindrift i planområdet Reindriftas arealbehov Vurdering av «øvrig areal» Verdi, omfang og, sone A Nakkedalen Verdikart Verdi, omfang og vurdering vurdering, oversikt per linje innenfor sone A Omtale av de viktigste ene innenfor sone A Verdi, omfang og, sone B Skarmunken - Jøvika Verdikart Verdi, omfang og vurdering vurdering, oversikt per linje innenfor sone B Omtale av de viktigste ene innenfor sone B Verdi, omfang og, sone C Jektevika - Storsteinnes Verdikart Verdi, omfang og vurdering vurdering, oversikt per linje innenfor sone C Omtale av de viktigste ene innenfor sone C Samlet vurdering landbruk Samlet vurdering reindrift Samlet vurdering og anbefalt alternativ i hver av sonene A, B og C og gjennomgående linje Avbøtende tiltak Kilder

4 Sammendrag Denne utredninger belyser er av ulike alternativer for ny fv. 91 mellom Nakkedalen i Tromsø kommune og Storsteinnes i Lyngen kommune. Utredningen baserer seg på metodikken i Statens vegvesen håndbok V712 om utredninger (2014-utgaven). I tillegg til kjente kilder som Nibio sitt kartverktøy Kilden er informasjon innhentet fra lokale kilder ved landbrukskontorene i Lyngen (jordbrukssjef Terje Størseth) og i Tromsø (rådgiver John Harald Johansen). For tema reindrift er aktive reindriftsutøvere i hvert av de tre distriktene intervjuet. Disse var Tore-Anders Oskal, Johan Mathis Turi og Berit K. Utsi. utredningen deler planområdet i tre soner slik at det framgår hvordan hvert alternativ påvirker landbruks- og reindriftsinteressene innen hver sone. Dette fordi det er mange kombinasjonsmuligheter og virkning for flere fagtema, samt ikke prisvurdering skal kunne gi best mulig grunnlag for valg av den samfunnsmessig beste løsning. A2 med lang tunnel klart best (-) for naturressurstema og da på grunn av hensyn til reindrifta. Lang tunnel sikrer både fritt trekk til viktige beiteområder og gir også minst forstyrrelse på det viktige området utløpet av Nakkedalen er for reindrifta. De to øvrige alternativene (A1a og A1b) er likeverdige med stor til svært stor negativ konflikt for reindrift. Alternativ A2 tilrås. I sone B vil alle alternativer gi til dels vesentlige inngrep og påvirkning på naturressurser. I denne sonen har ikke landbruk og reindrift sammenfallende interesser men står til dels mot hverandre. Fordi en for reindrifta er størst vil dette veie tyngst i anbefalinga for tema naturressurser. Derfor tilrås alternativ B1a, med B1b som et «spiselig» alternativ som da vil spare Hjellnesbygda. I sone C peker alternativ C1 seg ut som det klart beste alternativet, både for landbruk og reindrift. De øvrige alternativene er varianter som i stor grad ligner hverandre, men C2c er dårligst fordi det slår mest negativt ut for landbruk (nærhet til bruket på Vindenes). Samlet for tema landbruk og reindrift blir tilrådinga følgende kombinasjon: A2 B1a C1. 2

5 Innledning Troms fylkeskommune ønsker utredet fergefri forbindelse over Ullsfjorden til Lyngen. Ullsfjordforbindelsen vil erstatte fergeforbindelsen Breivikeidet Svensby. Fylkestinget vedtar at planleggingsarbeidet av Ullsfjordforbindelsen starter opp i Utredningsarbeidet skal ses i sammenheng med ny trasé Breivikeidet og gjennomføres i samarbeid med berørte kommuner. Planen skal fremmes som en regional plan. Metode, fagtema naturressurser og kilder til informasjon Det er benyttet metodikken for vurdering av ikke-prissatte er i Statens vegvesens håndbok V712 analyser (versjon november 2014). Denne er bygd opp i tre trinn: 1. Vurdering av verdi 2. Vurdering av omfang 3. Vurdering av Vurdering av verdi Et områdes verdi skal vurderes innenfor en tredelt skala fra liten til stor verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innenfor det enkelte fagtema. Verdi kan også settes mellom de tre inndelingene, eksempelvis liten til middels verdi. Vurdering av omfang et ( = påvirkning) som det nye tiltaket gir skal vurderes i en sjudelt skala fra stort positivt omfang via middels og lite/intet omfang til stort negativt omfang. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, innenfor det enkelte fagtema, og graden av denne endringen. vurderes opp mot 0- alternativet. Vurdering av omfang vist på påvirkningslinje 3

6 Vurdering av av tiltaket for et område eller miljø fremkommer ved å sammenholde områdets eller miljøets verdi opp mot tiltakets omfang (påvirkning). Dette gjøres i en matrise eller vifte. angis på en nidelt skala fra meget stor positiv (++++) til meget stor negativ (----). I tabellene som viser er det også gitt farge i henhold til håndbok V712, hvor rød er negativ og blå er positiv. Styrken på fargen angir graden av. Det er ikke vanlig at vegprosjekter havner på positiv samlet for de ikkeprissatte temaene. I praksis vil derfor en utredning for disse normalt peke på hva som er det minst negative alternativet for et planlagt tiltak. Denne utredningen utreder alternative veglinjer innenfor tre soner. Alle alternativ for hver sone kan kombineres med hverandre. Det er totalt 18 mulige veglinjer, hvorav det ene alternativet i sone C har tre varianter (mindre forskjeller). A1a, A1b, A2 B1a, B1b, B2 C1, C2 (C2a/C2b/C2c) framkommer som sammenligning med 0-alternativet. Det er for den permanente situasjonen etter gjennomført tiltak som vurderes og framkommer i tabellene. Ulemper i anleggsfasen er også viktige element som må håndteres i en videre prosess med detaljregulering og planlegging av byggefasen. I denne utredningen er slike forhold nevnt under avbøtende tiltak. Fagtema naturressurser og kilder til informasjon Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster og georessurser (berggrunn og mineraler). Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser i et ressursperspektiv. I denne utredningen er tema avgrenset til landbruk og reindrift. Det er naturressursen som grunnlag for verdiskaping, sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri som skal vurderes. Vurderingen omfatter ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen, dvs. de bedriftsøkonomiske (også kalt privatøkonomiske) forhold. De vurderes under prissatte er. Innhenting av informasjon skal stå i forhold til utredningens detaljeringsnivå. En regional plan er en overordnet plan som krever detaljregulering på et seinere planstadium. Den regionale planen skal tilrå en trase innenfor en korridor på 200 meter. For tema landbruk er kartverktøyet Kilden (kilden.nibio.no) brukt for å få oversikt over jord- og skogbruksressurser. For verdisetting av dyrka og dyrkbar mark er brukt den nye kategorien verdsetting basert på DMK og AR5, tilpasset den nye V71-versjonen (2018). Dette fordi denne direkte «oversetter» jordkvalitet til verdiinndeling i V712. Selv om 2018-versjonen har verdi delt inn i fem klasser kan vi for dette området bruke verdiene liten (noe), middels og stor direkte slik det vises i Kilden i dag. I tillegg er landbrukskontorene i Lyngen (jordbrukssjef Terje Størseth) og i Tromsø (rådgiver John Harald Johansen) kontaktet og de har gitt opplysninger om aktive bruk og jord i hevd i de aktuelle områdene. For tema reindrift er brukt reindriftskartene som finnes på Kilden. I tillegg er aktive reindriftsutøvere i hvert av de tre distriktene intervjuet. Disse var Tore-Anders Oskal, Johan Mathis Turi og Berit K. Utsi. Informasjonen fra disse supplerer reindriftskartene og gir svært nyttige opplysninger om deres bruk av arealene og hvordan tiltaket kan virke inn på drifta. Det har vært et møte med Henrik Gaup,leder for Lakselvdal/Lyngsdalen rbd, hvor det ble informert om arbeidet med utredning og utvekslet 4

7 gjensidig informasjon. Det ble forsøkt å få til møte med leder for Mauken/Tromsdalen rbd, men dette lyktes ikke. Jordbruksområder Skogbruksområder Områder med utmarksbeite Reindriftsområder Liten verdi Middels verdi Stor verdi Innmarksbeite som ikke er dyrkbar Skogarealer med lav bonitet, Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold Utmarksarealer med liten beitebruk (0-25 sau/km 2 ) Flekkvis og skrinn vegetasjon Reindriftsområder med lav bruksfrekvens Reindriftsområder med v anskelig tilgjengelighet Overflatedyrket jord som ikke er dyrkbar Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold. Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold Utmarksarealer med middels beitebruk (26-75 sau/km2) Reindriftsområder med middels næringsproduksjon Reindriftsområder med middels bruksfrekvens Årstidsbeiter som brukes fast hvert år, men som ikke er minimumsbeiter Fulldyrket jord, overflatedyrka jord som er dyrkbar, Innmarksbeite som er dyrkbar Andre områder med dyrkbar jord. Se inndeling i Tabell 619 Større skogarealer med høy bonitet og gode drifts- forhold Utmarksarealer med mye beitebruk (>76 sau/km2), Frisk vegetasjon Reindriftsområder med høg næringsproduksjon, Reindriftsområder med høy bruksfrekvens, Beiteressurser som det er mangel på i et område (området er minimumsbeite) Kalvingsland, parringsland, Minimumsbeiter i distriktet Flytt- og trekkleier, Samlingsområder Fra V712 (2014):Tabell Bedømmelse av verdi for jordbruksareal. Innmarksbeite og overflatedyrket jord som ikke er dyrkbar settes til liten verdi. Fulldyrket og dyrkbar* jord vurderes etter kriteriene som henholdsvis middels eller stor verdi. Dette har sammenheng med at ut fra langsiktige samfunnshensyn, er det først og fremst fulldyrket areal som har betydning. Tabellen brukes visuelt for å «peile seg inn på» riktig verdi. Verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordkvalitet 44 Innmarksbeite som ikke er Mindre god God Svært god dyrkbar* Størrelse jordstykke Små (<15 daa) Middels og store ( 15 daa) *Med«dyrkbar» menes «arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrket jord og som holder kravene til og jordkvalitet for plantedyrking». Kart over slike arealer utarbeides av Skog og landskap. klima 0-alternativet 0-alternativet er dagens situasjon med ferge over Ullsfjorden. Det legges til grunn samme vegtilstand som i dag i området Nakkedalen-Skarmunken-Jøvik- Jektevik-Storsteinnes, kun med normalt vegvedlikehold. Det er ikke lagt inn noen oppgraderingstiltak i 0-aternativet. 5

8 Tiltaksbeskrivelse Felles for alle alternativ Utgangspunktet for planleggingen skal være dimensjoneringsklasse Hø2 med vegbredde 7,5 meter. Dette standardvalget er retningsgivende for undersøkelser og kostnadsberegning på regional plan. Standardvalget fastsettes i reguleringsplan. Kostnader skal være et moment ved vurdering av løsning og trasévalg. Veglinjealternativene er omtrentlige og utredes innenfor en korridor på 200 meter. For alle alternativ blir det kryssløsning/kopling mot lokalvegnettet mot Hov, ved Skarmunken og Hjellnes/Jøvik/Jektevik. For kryssløsning øst for Straumen er det ikke klarlagt hvor disse vil bli lagt nøyaktig og dette avhenger av trasevalg. De skisserte alternativene inndelt i tre soner; A, B og C Alternative tiltak innenfor sone A 6

9 A1a (svart trasé og svart stipling) tar av fra godkjent ny vegtrase over Breivikeidet, går på bru over Nakkelva før portal og tunnel gjennom Nakkefjellet. Bru over Nakkelva er ca. 230 m, tunnel gjennom Nakkefjellet er ca m, og vegen er 2870, totalt 7300 m. Tunnel kommer ut på Skarmunken. A1b (rød trasé og svart stipling) tar av fra godkjent ny vegtrase over Breivikeidet, går høyere i terrenget enn A1a, på bru over Nakkelva før portal og tunnel gjennom Nakkefjellet. Bru over Nakkelva er ca. 280 m, tunnel gjennom Nakkefjellet er ca m, og vegen er ca. 2670, totalt 7150 m. Tunnel kommer ut på Skarmunken. A2 (lyseblå trasé og svart stipling) tar av fra godkjent ny vegtrase over Breivikeidet og går inn i portal og tunnel ved Stormheimen. Vegen er ca m lang og tunnel ca m. Tunnel kommer ut på Skarmunken. Totalt blir dette 7100 m veg. Skred: For påhoggene ved Nakkefjellet må lengden på portal bestemmes utfra skredfaren og ønsket risikonivå. Alternative tiltak innenfor sone B B1a (rosa trasé) starter på Skarmunken, har bru over Straumen, går igjennom dagens fylkesveg 293, og stopper ved omtrent Mølnelva. Vegen er ca m, bru over Straumen er ca. 540 m og har 17 m seilingshøyde. Totalt blir det 4950 m veg. B1b (rød trasé) starter ved Skarmunken, har bru over Straumen, går opp i Jøvikdalen og ender ca. ved Mølnelva. Bru er ca. 540 m med 17 m seilingshøyde. Vegen er ca m, totalt 4200 m. B2 (blå trasé) starter ved Skarmunken, har bru over Straumen, vegen går rett fram gjennom Jøvikdalen og stopper ca. ved Mølnelva. Vegen er ca m, bru over Straumen er ca. 740 m, med 35 m seilingshøyde. Totalt blir vegen ca

10 Alternative tiltak innenfor sone C C1 starter i Jøvika (oransje trasé), går ovenfor bebyggelsen i Jøvika og med bru fra Okseneset over Kjosen til Storsteinnes vest. Ny veg er ca m, bru ca m, seilingshøyden er 30 m. Totalt er denne trasé ca m. C2a starter ved Jøvika (grønn trasé) går ovenfor bebyggelsen i Jøvika, går ned i Jektevika og med bru vest for Vindenes til Storsteinnes øst. Ny veg er ca m, bru er ca m, seilingshøyden er 30 m. Totalt er denne trasé ca m. C2b starter oppfor Jøvika (rød trasé) går ovenfor bebyggelsen i Jøvika, går ned ved Okseneset og gjennom Jektevika, og med bru vest for Vindenes til Storsteinnes øst. Ny veg er ca m, bru er ca m, seilingshøyden er 30 m. Totalt er denne trasé ca m. C2c starter ved oppfor Jøvika (gul trasé) går ovenfor bebyggelsen i Jøvika, fortsetter oppfor bebyggelsen i Jektevika og har bru fra Vindenes til Storsteinnes øst. Ny veg er ca m, bru er ca m, seilingshøyden er 30 m. Totalt er denne trasé ca m. Jektevika: (C 2 a, b, og c) snøskjermer, bruer og geotekniske stabiliseringstiltak (kalksementpeler). For alle alternativene må naturlig skråning over eksisterende veg stabiliseres med kalksementpeler i høyde med alternativ C2c. For C2a og C2b må stabiliserende tiltak utføres i naturlig skråning i høyden samt bygging av veg. Dette betyr inngrep på to plasser. For alternativ C2c utføres stabiliserende tiltak i naturlig skråning omtrent under etablering av ny veg. 8

11 Landbruk i planområdet Det drives jordbruk (sauedrift) ved Skarmunken, Jøvika/Jektevika og Storsteinnes. Engarealer slås, mye som leieareal. Det er beiteområde for sau i utmarka over hele planområdet, men i varierende grad i bruk i dag. Det er ikke aktivt skogbruk i berørt område, men noen steder er det plantet inn gran. Detaljerte opplysninger om drift finnes i omtalen for hvert delområde. Bonitetskart fra Nibio Viktige jordbruksarealer. Verdikart fra Nibio. 9

12 Reindrift i planområdet Planområdet berører tre reinbeitedistrikt; Stuoranjárga/Tromsdalen (heretter Tromsdalen rbd), Ivgoláhku/Lakselvdalen/Lyngsdalen (heretter Lyngsdalen rbd) og Ittunjárga/Rendalen (heretter Ittunjarga rbd). De tre berørte reinbeitedistriktene. Kilde: Kilden.nibio.no/reindrift Samleområder (oransje), flyttleier (gult) og trekkleier (svart strek). Kilde: Kilden.nibio.no/reindrift 10

13 Vårbeite; tett skravur er kalvingsområde og tidlig vårbeite, tynn skravur er okse- og simlebeiteland. Kilden.nibio.no/reindrift Sommerbeite. Kilden.nibio.no/reindrift Høstbeite. Kilden.nibio.no/reindrift 11

14 Reindriftas arealbehov Reindriftas særtrekk som næring er behovet for store og ulike arealer gjennom året og at arealene som er tilgjengelige kan utfylle hverandre i forhold til vekslende forhold mellom hvert år. Dette gjelder eksempelvis til gang på snøfonner og høyfjellsområder for å unngå innsektplager om sommeren og variasjon i tilgjengelige beiteområder i ulike høydelag vår/forsommer med tilgang til næringsrik spirende vegetasjon. Kalvingsområder ligger slik til at de er skjermet for menneskelig forstyrrelse og disse har en stor influenssone siden simlene vil sky areal med forstyrrelser i den sårbare tida for kalving. Trekk- og flyttleier er særlig sårbare fordi de er styrt av topografi og ikke enkelt bare kan flyttes eller stenges. De er også den helt nødvendige koplingen mellom de ulike beiteområdene vår forsommer ettersommer/høst vinter. Det er også derfor flyttleiene har et særlig vern i reindriftsloven. Driftsformen i reinbeitenæringa er derfor helt avhengig av store arealer og ikke minst åpne trekk-korridorer mellom disse for å kunne utnytte fleksibiliteten som ligger i de enkelte områdenes ulikheter. Reindrifta krever store arealer men bruker disse ekstensivt, noe som er avgjørende for kontinuitet i driften. Samtidig opplever reindrifta sterkt press på arealene som følge av hyttebygging, vassdragsutbygginger, vindkraftverk, infrastruktur som vegbygging og ledningsnett/høyspentnett. Slikt press fører ofte til at bit for bit av tilgjengelige arealer bygges ned eller gjøres utilgjengelig på andre måter. Det kan være vanskelig å se den langsiktige effekten av ett inngrep, men samlet sett kan det blir problematisk å opprettholde drifta. utredningsforskrifta ( ) har med et eget avsnitt om samlet belastning, 21 tredje ledd. Samisk reindrift er arealkrevende, og tilgang til arealene for å kunne opprettholde den tradisjonelle driftsformen er også en sentral del i ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Tromsdalen rbd har vinterbeite i Maukenområdet og har et reintall de siste årene på om lag 2000 dyr. Lyngsdalen rbd og Rendalen rbd har sitt vinterbeite i Kautokeino-området (midtre sone). Lyngsdalen har et reintall siste årene på om lag 900 dyr mens tilsvarende for Lyngsdalen er om lag 2300 (kilde: landbruksdirektoratet reinstatistikk, ressursregnskap 2016/2017). Driftsenhetene i Tromsdalen rbd flytter dyrene til vinterbeitet i Mauken med bil, eller med båt til Ballsnes og driver eller lar dyrene trekke innover derfra. Enhetene i Ittunjarga rbd transporterer normalt dyrene med båt/landgangsfartøy til områder hvor dyrene flyttes inn til Kautokeino. Berørt siida i Lyngsdalen (Johan Mathis Turi) flytter per i dag dyrene på bil til vinterbeite i Kautokeino, men har tidligere brukt båt og avtale med Forsvaret. Andre siidaer i Lyngsdalen rbd har en tradisjonell driftsform hvor de fysiske følger dyrene den lange veien gjennom Nord-Troms og Finnmark til Kautokeino. På grunn av skiftende driftsform er det også viktig at innarbeidete landingsplasser (fra båt/pramming) ikke blir stengt sjøl om dagens transport kan være med bil. Delområde R1 R4 vise som definerte områder på verdikartet, men delområdene og deres verdi går langt ut over det som vises. Eksempelvis inneholder R1 både trekklei, flyttlei, oppsamlingsområde, vårbeite og sommerbeite og de ulike temaene har forskjellig utstrekning hvor flere av dem går godt utenfor kartets avgrensing. Alle elementene er omtalt under verdi og ligger til grunn for verdisetting. Tiltakets påvirkning på verdielementene, både direkte og indirekte virkninger, blir beskrevet under omfangsvurderinga for hvert alternativt. Tilsvarende for de andre delområdene. Vurdering av «øvrig areal» Det gis ikke en omfangs- og vurdering av «øvrig areal» da dette er lite areal som ikke har verdi ut over det helt ordinære og/eller ikke blir påvirket av tiltaket og derfor ikke er beslutningsrelevant. «Øvrig areal» er det areal innenfor influensområdet som ikke er definert som delområde. Det må også anmerkes at de viste delområdene i noen grad er avledet av større avgrensinger, gjerne ut over kartet, og det er derfor vist her bare som det antatt influerte arealet. 12

15 Verdi, omfang og, sone A Nakkedalen Verdikart Delområder med benevnelse L er landbruksinteresser. Det er ingen delområder landbruk i sone A Delområder med benevnelse R er reindriftsinteresser Alle områder er omtrentlig avgrenset og er ikke gitt med klart definerte områdegrenser 13

16 Verdi, omfang og vurdering Delområde R1 Nakkedalen Verdivurdering av området Delområdet inneholder deler av flyttlei, trekklei, oppsamlingsområde og samleanlegg, vårbeite og sommerbeite. Det går ei sentral flyttlei gjennom Nakkedalen som binder sammen arealene lenger inne på halvøya med de ytre delene. Flyttleia har sammenheng med oppsamlingsområdet under Stormheimfjellet og samleanlegg i dette området. Det er også viktig kalvingsland inne i Nakkedalen og i dalene innenfor. Stormheimfjellet med åsryggen ned mot Fv. 91 blir tidlig bart og er derfor svært viktig beiteland tidlig på sesongen med godt beite som gir grunnlag for god start for kalvene og simlene som trenger mye næring på denne tida. Det går reintrekk over fylkesveien og ut mot de slake område ut mot Breivikneset. Her er vekslende skog og myrområder som gir godt tidlig beite tidlig på sommeren før dyrene trekker oppover mot høyereliggende områder seinere på sommeren. Området gis stor verdi, både som beiteområde og trekkområde. Liten Middels Stor verdi Alt. 1a Vegtraseen legger direkte og indirekte beslag på beiteområder. Det gjelder de viktige vårbeitearealene i lia under Stormheimfjellet da vegtraseen vil gå en del høyere opp enn dagens veg og i tillegg kommer effekten av utforming av ny veg (terrenginngrep) og framtidig økt trafikk. Det vil også gjelde for bortfall av viktige vårbeiteområder nord og øst for Fv. 91, men i hvor stor grad dette vil inntreffe er vanskelig å forutse. Det synes klart at det i en anleggsfase og de første årene etter ferdig anlegg kan det være problematisk å opprettholde trekket da dyrene må tilpasse seg en endret situasjon med store terrenginngrep. Selv om fylkesveien går der i dag vil ny veg gi en opplevd fortyrrelse i landskapet, noe reinsdyr trenger tid for å tilpasse seg til. Det vil bloi en fase over flere år hvor dyrene trolig vil kvie seg for å krysse over. Det er videre klart at en framtidig økt trafikk vil øke barriereeffekten. Alt. 1a Stor til meget stor negativ (---/----) Traseen kommer også i konflikt med etablert samleanlegg. Dette kan flyttes, men vil medføre en ulempe for drifta. Samlet vurderes omfang som stort negativt omfang 14

17 Alt. 1b Vegtraseen legger direkte og indirekte beslag på beiteområder. Det vil gjelde for bortfall av viktige vårbeiteområder nord og øst for Fv. 91, men i hvor stor grad dette vil inntreffe er vanskelig å forutse. Det synes klart at det i en anleggsfase og de første årene etter ferdig anlegg kan det være problematisk å opprettholde trekket da dyrene må tilpasse seg en endret situasjon med store terrenginngrep. Selv om fylkesveien går der i dag vil ny veg gi en opplevd fortyrrelse i landskapet, noe reinsdyr trenger tid for å tilpasse seg til. Det vil bloi en fase over flere år hvor dyrene trolig vil kvie seg for å krysse over. Det er videre klart at en framtidig økt trafikk vil øke barriereeffekten. Alt. 1b Stor til meget stor negativ (---/----) Traseen berører ikke etablert samleanlegg. Samlet vurderes omfang som stort negativt omfang Alt. 2 Ny vegtrase med økt trafikk vil være negativt for det fri trekket mot nord og øst for å nå gode vårbeiter etter hvert som de smelter fram. På grunn av at vegen går inn i tunnel før Stormheimfjellet vil negativ påvirkning i stor grad begrense seg til arealene helt i starten av planområdet. Ei kryssløsning her, samt økt trafikk vil påvirke beitemulighetene i nærområdet. Men det vesentligste her er at en sparer ytre del av Nakkedalen for nye inngrep slik at funksjonene i dette området kan opprettholdes tilnærmet som før. Alt. 2 Liten negativ (-) Samlet vurderes omfang som lite negativt omfang vurdering, oversikt per linje innenfor sone A Landbruk delområder A1a A1b A2 Ingen spesielle delområder definert Reindrift delområder R1 Nakkedalen ---/ / Samlet ---/ / Prioritering Omtale av de viktigste ene innenfor sone A Både alt A1a og A1b gir store negative virkninger for reindrifta. Dette på grunn av at ny Fv. 91 gir store inngrep i ytre del av Nakkedalen, som er et svært viktig område for reinen, som vårbeiteland og et område oksene først trekker og så simler og fostringsflokker som kan nytte godt av tidlig avsmeltet areal med gode beiter. Ny trase her gir også et barriereproblem for trekk videre utover og dermed vesentlig redusert tilgang på gode vårbeiter. Dette unngås i alternativ A2 med lang tunnel, og det er dette alternativet som tilrås. 15

18 Verdi, omfang og, sone B Skarmunken - Jøvika Verdikart Delområder med benevnelse L er landbruksinteresser Delområder med benevnelse R er reindriftsinteresser Alle områder er omtrentlig avgrenset og er ikke gitt med klart definerte områdegrenser 16

19 Verdi, omfang og vurdering Delområde L1 Skarmunken Verdivurdering av området All dyrka mark er i aktiv bruk i bygda Skarmunken. Det er eier og driver av gnr. 132 bnr. 10 som driver på alt arealet, både eget og som leieareal på andre bruk. 132/10 har også nydyrket en del areal på flatene høyere opp mot skogen/lia. Driftsform her er sau. Det er ikke nok fór i eget område så bruker her slår for i ganske stor avstand fra bruket. All fulldyrka og overflatedyrka jord regnes som å ha stor verdi da fór i nærområdet er knapphet. Det er gode beitemuligheter i utmarka. Delområdet er grovt avgrenset og tar med seg skogarealer på flatene som i framtida også kan være aktuelt for nydyrking. De viktigste arealene er likevel alt som per i dag er fulldyrka eller overflatedyrka. Så godt som all dyrka mark på Skarmunken er definert som arealer med stor verdi i Nibios klassifisering basert med AR5 (arealtyper) og DMK (digitalt markslagskart). Liten Middels Stor verdi 17

20 Alt. B1a Traseen vil gå i kant av bygda og jordene. Det er sannsynlig at vegtraseen kan legges slik innenfor korridoren på 200 meter at det blir minimalt med tap av dyrka mark i selve Skarmunken-bygda. Det ligger en usikkerhet her knyttet til hvordan berg og løsmasser ligger der veien kommer (utstrekning på skråningsutslag) og detaljering av veglinja. Det er derimot sannsynlig at store deler av det nydyrka arealet på terrassen opp i skogen kan gå tapt. Dette avhenger igjen av hvor nøyaktig tunnelpåhogget kommer og behovet for portal og tiltak i tilknytning til dette. Det vil mest sannsynlig også bli et midlertidig deponi for driving av tunnelen her. vurderes samlet som middels negativt da det legges til grunn av vegen kan legges slik i terrenget at en tilnærmet unngår arealtap av dyrka mark i selve Skarmunken-bygda. Alt. B1a Middels til stor negativ (--/---) omfang Alt. B1b vurderes på samme måte som alternativ B1a samlet som middels negativt omfang Alt. B1b Middels til stor negativ (--/---) Alt. B2 Traseen har samme grove utgangspunkt for tunnelpåhogg og vil derfor som for alt B1a og B1b kunne beslaglegge store deler av nyrkingsområdet opp på plåtet. Landbruksarealene i selve Skarmunkenbygda blir i sin helhet bevart som i dag. vurderes samlet som lite til middels negativt omfang Alt. B2 Middels negativ (--) 18

21 Delområde L2 Hjellnes Hjellnes Verdivurdering av området Det drives ikke landbruksdrift (definert som at de mottar produksjonstilskudd) knyttet til noen av eiendommene i delområdet. Men det beites med sau og arealene høstes til fór på det meste av det oppdyrkede arealet. Det ble observert beitende sauer på Hjellnes og på strandengene ved Straumen. All fulldyrka jord regnes som å ha stor verdi og det meste av dyrka mark på Hjellnes og langs sjøen rundt ved Straumen og Straumsbukta er definert som arealer med stor verdi i Nibios klassifisering basert med AR5 (arealtyper) og DMK (digitalt markslagskart). Det er også gode beitemuligheter i utmarka. Delområdet er grovt avgrenset og tar med seg skogarealer og beitemark. De viktigste arealene er likevel alt som per i dag er fulldyrka eller overflatedyrka. På grunn av relativt store areal med fulldyrka mark gis delområde Hjellnes stor verdi selv om det er stor variasjon innenfor delområdet. Det er ikke tjenlig å dele opp arealet i mange små deler med ulik verdi på dette plannivået. Det er gårdene på Hjellnes og Satteren som har størst verdi, men all dyrka mark har et vern etter jordloven på grunn av viktigheten av å ta vare på matjord som ressurs. Liten Middels Stor verdi 19

22 Alt. B1a Dette alternativet vil skjære gjennom gårdene og dyrka mark på Hjellnes. Det vil gå tapt noe fulldyrka mark på nedsiden av dagens veg men ut fra føreløpige skisser av vegmodell ser det ikke ut til å bli store areal som går tapt. Øvrig dyrka mark blir ikke berørt. vurderes som lite til middels negativt omfang Alt. B1b Dyrka mark blir ikke berørt. Traseen vil gjøre tilkomst til beiteareal i Jøvikdalen noe vanskeligere, samt at noe beiteareal nær Hjellnes går tapt. vurderes samlet som ubetydelig til lite negativt omfang Alt. B2 Alternativet berører ikke Hjellnesområdet. Det berører platået som vil kunne få noe avskåret beitetilgang fra Hjellnessiden men kan fortsatt brukes. er ubetydelig omfang Alt. B1a Middels negativ (--) Alt. B1b Liten negativ (-) Alt. B2 Ubetydelig (0) 20

23 Delområde R2 Satteren Jøvikdalen Verdivurdering av området Hele arealet er svært viktig som tidlig vårbeiteområde siden snøen går særlig tidlig i dette området. Det er kalvingsområde i de øvre delene og det er også sommerbeite som strekker seg herfra og oppover mot fjellet. Det går ei flyttlei rundt fra arealene lenger øst via Fornes og opp mot Moskofjellet og videre til Fugledalen. Under Moskefjellet er det samlested for reinen. Dagens driftsform i det aktuelle området er bruk av bil som transport fra vinterbeitet i Kautokeino, men det har tidligere vært benyttet båt med landingspunkt på Hjellnes. Denne passasjen er derfor viktig å ta vare på selv om den ikke er i bruk i dag. De som diver i dag har leir oppe på platået/terrassen i den tida dyra er her (siste del av april og ut over sommeren). De forer reinen for å holde den nærmere leira og lette tilsyn, samt forebygge rovdyrtap i den sårbare tida under og rett etter kalving. Området gis stor verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. B1a Traseen berører ikke selve beiteområdene for reinen. Tilkomst fra sjø (båttransport Hjellnes) kan sikres også ved ny veg her og det er en forutsetning for omfangsvurderinga som settes til ubetydelig omfang Alt. B1b De viktige beitearealene spares i stor grad og leirområdet med det nære beiteområdet blir ikke berørt. Det må likevel forventes en forstyrrelse fra et nytt terrenginngrep som gjør at det i en overgangsfase vil være en negativ virkning langt utover det fysiske beslaget av areal. Avhengig av trafikkmengde vil det også på lang sikt være sannsynlig at reinen (og hvertfall simler med kalv) vil sky de nære områdene ved ny veg. Veien vil være en ulempe for drifta ved båttransport til Hjellnes, selv om dette per i dag ikke er et reelt problem. vurderes middels negativt. Alt. B1a Ubetydelig (0) Alt. B1b Middels til stor negativ (--/---) omfang Alt. B2 Traseen vil sterkt berøre de viktige tidligbeitearealene på terrassen og også komme nær leirplass hvor driftsenheten holder til på vår/forsommer og hvor de ved foring har etablert et godt regime for håndtering av dyrene på våren, også i forhold til tap til rovvilt (særlig kongeørn) under og rett etter kalving. Alternativet har videre samme negative virking på korridoren fra Hjellnes som alt B1b og også en mulig negativ virkning av traseen gjennom selve Jøvikdalen på lang sikt. I tillegg kan det bli en kryssløsning oppe på platået som vil forsterke inngrepet. vurderes samlet som stort negativt. Alt. B2 Svært stor negativ (----) omfang 21

24 vurdering, oversikt per linje innenfor sone B Landbruk delomr. B1a B1b B2 L2 Skarmunken - - / / L3 Hjellnes Sone B Reindrift delomr. B1a B1b B2 R2 Satteren - Jøvikdalen / Samlet - - / / Prioritering Omtale av de viktigste ene innenfor sone B Den klart største negative en er knyttet til reindrift og alt B2. Dette alternativet er ikke forenlig med fortsatt drift som i dag i det aktuelle området. Reindriftsutøver her (Johan Mathis Turi) opplyser at B1b kan gå greit, men det er overveiende sannsynlig at det blir vesentlige ulemper i anleggsfasen og perioden fram til reinen har vennet seg til det nye veganlegget. Alt B1a er uten konflikt med reindrift. For landbruk er B1a verst på grunn av tap av dyrka mark på Hjellnes. Alternativ B2 er best for landbruk. For reindrift og landbruk samlet tilrås B1a, alternativt B1b. B2 frarådes på grunn av svært stor negativ for reindrift. 22

25 Verdi, omfang og, sone C Jektevika - Storsteinnes Verdikart Delområder med benevnelse L er landbruksinteresser Delområder med benevnelse R er reindriftsinteresser Alle områder er omtrentlig avgrenset og er ikke gitt med klart definerte områdegrenser 23

26 Verdi, omfang og vurdering Delområde L3 Jøvik Vindenes Vindenes Verdivurdering av området Det er aktiv drift (i form av produksjonstilskudd) på gnr. 161, bnr 9 som drives av Brødrene Borch gårdsdrift ANS som er lokalisert ved Vindenes. Driftsform er sau og høns. I tillegg til eget areal slås det og beites på andre eiendommer i nærområdet. All fulldyrka jord regnes som å ha stor verdi og det meste av dyrka mark Vindenes er fulldyrka, blant annet et stort nydyrket areal vest for Jøvikvatnet. I tillegg er det noe fulldyrka areal i Jøvik. Dette er areal som er definert som arealer med stor verdi i Nibios klassifisering basert med AR5 (arealtyper) og DMK (digitalt markslagskart). Det er også gode beiteressurser i utmarka hvor skogen er preget av jevnt tilsig av fuktighet som gir frodig vekst. På ryggene er det godt drenert masse (morene) med bærlyngmark. Delområdet er grovt avgrenset og tar med seg skogarealer og beitemark. De viktigste arealene er likevel alt som per i dag er fulldyrka eller overflatedyrka. Men de gode beiteressursene er også viktig for å strekke beitesesongen. Samlet gis delområde Jøvik - Vindenes stor verdi selv om det er stor variasjon innenfor delområdet. Det er ikke tjenlig å dele opp arealet i mange små deler med ulik verdi på dette plannivået. Det er gårdene på Vindenes som har størst verdi med relativt store arealer med fulldyrka jord, men all dyrka mark har et vern etter jordloven på grunn av viktigheten av å ta vare på matjord som ressurs. Liten Middels Stor verdi 24

27 Alt. C1 Traseen vil ikke berøre dyrka mark. For øvrig vil traseen bli en mulig barriere mot utmarka på strekningen Jøvik Okseneset. Dersom dette er beitemark i bruk bør det legges til rette for egnede kryssinger slik at tiltaket ikke medfører at beitene ovenfor ny veg blir vanskelig tilgjengelig. vurderes som ubetydelig til lite negativt omfang Alt. C2a Traseen berører kun noe dyrka mark ved Vindenes, men mindre enn alt C2c her. Dyrka mark i Jøvik berøres ikke. For øvrig vil traseen bli en mulig barriere mot utmarka på strekningen Jøvik Jektevik. Dersom dette er beitemark i bruk bør det legges til rette for egnede kryssinger slik at tiltaket ikke medfører at beitene ovenfor ny veg blir vanskelig tilgjengelig. vurderes som liten negativ. Alt. C1 Liten negativ (-) Alt. C2a Liten til middels negativ (-/--) omfang Alt. C2b Traseen går over de fleste parsellene med fylldyrka mark i Jøvik. Disse vil nok gå tapt i sin helhet. Traseen vil beslaglegge noe dyrka mark på Vindenes, men en del mindre sammenlignet med alt C2c. vurderes som lite til middels negativt omfang Alt. C2c Traseen vil kunne beslaglegge noe dyrka mark (fulldyrka) ved Vindenes avhengig av detaljert linje, samt hvordan vegfylling og landkar for bru blir plassert og utformet. For driftsfase vil inngrepen være små. I anleggsfase vil det bli stor byggegrop og anleggsområde knyttet til brua og dette kan på virke tilgjengelighet til øvrig dyrka mark i området. Mye av midlertidig beslaglagt areal kan tilbakeføres etterpå, men det krever streng/korrekt håndtering av massene (separat og riktig lagring av matjord) og ny grøfting av komprimert areal. Tilkomstvegen til bruket (161/9) må trolig legges om. Alt. C2b Middels negativ (--) Alt. C2c Middels til stor negativ (--/---) De største ene vil komme ved bruket på Vindenes og særlig i anleggsfasen. For øvrig vil traseen bli en mulig barriere tvers gjennom utmark/beiteområde for sau og det bør derfor legges til rette for egnede kryssinger slik at tiltaket ikke medfører at beitene blir vanskelig tilgjengelig. vurderes som middels negativt omfang 25

28 Delområde L4 Storsteinnes Verdivurdering av området Det er aktiv drift på nesten alle eiendommene i delområdet ved at det er avtale om slått (og grunnlag for produksjonstilskudd) for gnr 91 bnr 1, 5, 11, 13, 14, 15 og 17. Det er to sauebruk i området som leier arealene for fórslått og noe høstbeite. Hele delområde har stort areal med fulldyrka jord som gir høyeste verdiklasse i Nibios klassifisering basert med AR5 (arealtyper) og DMK (digitalt markslagskart). Samlet gis delområde Storsteinnes stor verdi selv om det er noe variasjon innenfor delområdet. Det er noe areal med overflatedyrket og noe areal med innmarksbeite, men størstedelen av arealet er fulldyrka. Det er ikke tjenlig å dele opp arealet i mange små deler med ulik verdi på dette plannivået. Delområdet gis stor verdi. Liten Middels Stor verdi 26

29 Alt. C1 For dette alternativet er fjordkryssinga så lang og med stor dybde i fjorden at det nok bare er hengebru som er realistisk løsning. Denne vil kreve omfattende tiltak for å kunne etablere fundament som kan ta opp de store lastene. Det er usikkert hvor store fysiske inngrep dette vil kreve, men det antas at nærområdet der brua kommer i land og opp til dagens vei blir berørt på en slik måte at areal dyrka mark går tapt eller får redusert verdi. Det er antatt at vegfyllingene ikke vil gå så langt ut mot neset slik at arealtapet likevel vil bli relativt begrenset. Veglinja treffer dagens veg i et område der det ikke er dyrka mark og kryssløsning her får trolig ikke betydning for dyrka mark. vurderes som lite negativt. Alt. C1 Liten til middels negativ (-) omfang Alt. C2a Det vil sannsynligvis bli vegfylling som bygger ned en god del av den fulldyrka marka på Pålbakken, bruk 91/14. Der ny veg skal tilpasses veglinje på dagens veg vil det også bli inngrep i dyrka mark, om enn noe mindre. Det vil også måtte bli ei kryssløsning her i området og også denne må påregnes å ta noe dyrka mark. I tillegg vil anleggsvirksomheten legge beslag på mye av marka i anleggsfasen. Mye av midlertidig beslaglagt areal kan tilbakeføres etterpå, men det krever streng/korrekt håndtering av massene (separat og riktig lagring av matjord) og ny grøfting av komprimert areal. vurderes som middels negativt. Alt. C2a Middels til stor negativ (--/---) omfang Alt. C2b For delområde Storsteinnes er løsningen på dette plannivået likt for alt C2a og C2b. Det vil sannsynligvis bli vegfylling som bygger ned en god del av den fulldyrka marka på Pålbakken, bruk 91/14. Der ny veg skal tilpasses veglinje på dagens veg vil det også bli inngrep i dyrka mark, om enn noe mindre. Det vil også måtte bli ei kryssløsning her i området og også denne må påregnes å ta noe dyrka mark. I tillegg vil anleggsvirksomheten legge beslag på mye av marka i anleggsfasen. Mye av midlertidig beslaglagt areal kan tilbakeføres etterpå, men det krever streng/korrekt håndtering av massene (separat og riktig lagring av matjord) og ny grøfting av komprimert areal. vurderes som middels negativt. Alt. C2b Middels til stor negativ (--/---) omfang Alt. C2c Brua vil for alt C2c komme litt lenger øst enn for alt C2a og C2b. Dette innebærer at bruk 91/15 blir vesentlig mer berørt og bruk 91/14 noe mindre berørt. Begge eiendommer med fulldyrka mark wer i produksjon i dag. Om en ser bort fra eiendomsgrensen vil omfangsvurderinga være lik som for alt C2a og C2b. Alt. C2c Middels til stor negativ Der ny veg skal tilpasses veglinje på dagens veg vil det også bli inngrep i dyrka mark, om enn noe mindre. Det vil også måtte bli ei kryssløsning her i området og også denne må påregnes å ta noe dyrka mark. I tillegg vil anleggsvirksomheten legge beslag på mye av marka i anleggsfasen. Mye av midlertidig beslaglagt areal kan tilbakeføres etterpå, men det krever streng/korrekt håndtering av massene (separat og riktig lagring av matjord) og ny grøfting av komprimert areal. vurderes som middels negativt. (--/---) omfang 27

30 Delområde R3 Jøvik Vindenes Verdivurdering av området Arealet har verdi som vårbeite og tidlig sommerbeite, men har ikke samme høye verdi som de tidlige arealene vest og sør for Jøvikdalen. Disse arealene er i årlig bruk, men regnes ikke som minimumsbeiter og skal derfor etter metodikken gis middels verdi. Det går ei flyttlei forbi Fornes men denne går høyere oppe i terrenget og blir ikke berørt. Delområdet gis middels verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. C1 Traseen går midt i lia mellom Jøvik og Okseneset. Innvirkning på beiteareal er liten da det er arealene høyere opp som i hovedsak er i bruk som beite for reinen. Hele arealet er likevel sporadisk i bruk, også helt ned mot fjæra. Dette gjelder særlig bukkeflokker som kan trekke helt ned i fjæra for beite. Alt C1 berøre likevel bare en mindre del av området som reinen kan bruke får å beite i fjæresona her. Om disse dyra vil trekke over ny veg etter hvert avhenger av om skråningsutslag på vegen og rekkverk. vurderes som lite negativt. Alt. C1 Liten negativ (-) omfang Alt. C2a Traseen går i lia mellom Jøvik og Jektevik og følger deretter fjæra ut på Vindenes. Vurdering av omfang blir tilnærmet lik som for alt C1, men med sperrer noe mer for tilgang til fjæresonen. vurderes som lite til middels negativt omfang Alt. C2b Samme vurdering som alt C2a. vurderes som middels til stort negativt omfang Alt. C2a Liten til middels negativ (-/--) Alt. C2b Liten til middels negativ (-/--) 28

31 Alt. C2c Traseen går midt i lia mellom Jøvik og Vindenes. Innvirkning på beiteareal er liten da det er arealene høyere opp som i hovedsak er i bruk som beite for reinen. Hele arealet er likevel sporadisk i bruk, også helt ned mot fjæra. Dette gjelder særlig bukkeflokker som kan trekke helt ned i fjæra for beite. Om disse dyra vil trekke over ny veg etter hvert avhenger av om skråningsutslag på vegen og rekkverk. vurderes som tilsvarende som for alt C2a og C2b til lite til middels negativt omfang Alt. C2c Liten til middels negativ (-/--) Delområde R4 Storsteinnes Verdivurdering av området Området ovenfor fylkesveien er vår-, sommer- og høstbeiteland. Det er også et viktig samleområde i dalen ovenfor bebyggelsen på Storsteinnes Bensnes. Det går ei svært viktig flyttlei i øvre del av området og denne kommer ned mot veien og følger oppsiden av denne til Tyttebærdalen hvor det er trangt på grunn av vesentlige terrenginngrep. Arealene nedenfor veien er bare i sporadisk bruk av rein og da gjerne som bukkeflokker. Området gis stor verdi. Liten Middels Stor verdi Alt. C1 I driftsfase vil tiltaket ha tilnærmet ingen negativ for reindrift. I en anleggsfase vil støy og aktivitet i området kunne forplante seg oppover og gjøre at reinen vil sky områdene ned mot veien. Det antas at det viktige samleområdet ikke blir berørt av aktiviteten i anleggsfasen. Det samme gjelder for flyttleia som går i lia ovenfor dagens vei. vurderes som ubetydelig til lite negativt for den permanente situasjonen. For anleggsfasen, se avbøtende tiltak. Alt. C1 Liten negativ (-) omfang Alt. C2a Samme vurdering som for C1. vurderes som ubetydelig til lite negativt omfang Alt. C2a Liten negativ (-) 29

32 Alt. C2b Samme vurdering som for C1. vurderes som ubetydelig til lite negativt omfang Alt. C2c Samme vurdering som for C1. vurderes som ubetydelig til lite negativt omfang Alt. C2b Liten negativ (-) Alt. C2c Liten negativ (-) vurdering, oversikt per linje innenfor sone C Landbruk delomr. C1 C2a C2b C2c L3 Jøvik Vindenes - - / / L4 Storsteinnes / / / Sone C Reindrift delomr. C1 C2a C2b C2c R3 Jøvik Vindenes - - / / / - - R4 Storsteinnes Samlet / Prioritering Omtale av de viktigste ene innenfor sone C Gårdsbruket på Vindenes vil bli direkte berørt ved alternativ C2c ved at noe dyrka mark går tapt men den største ulempen vil være i anleggsfasen hvor det må påregnes midlertidig arealbeslag og vanskeligere tilkomst til både innmark og utmark. Dette kan til en viss grad bedres ved avbøtende tiltak. Alternativ C1 er klart best da det ikke tar dyrka mark på sørsiden av fjordkryssinga og også tar marginalt med dyrka mark på nordsiden. De øvrige alternativene er nokså like i. Det er ingen vesentlige negative er for reindrift i sone C og grad er gjennomgående lav for alle alternativ. Samlet for landbruk og reindrift tilrås alternativ C1. 30

33 Samlet vurdering landbruk Det er to aktive gårdsbruk i planområdet og disse må tas særlig hensyn til ved detaljutforming (detaljregulering) og planlegging av anleggsfasen. Disse to brukene er viktig for slått av det meste av engarealet og beitebruk i utmark (og innmark etter slått) i planområdet. For begge gjelder at ved god tilpassing vil det være mulig å fortsatt opprettholde landbruksdrifta permanent og i anleggsfasen. Ingen alternativ gir svært stor negativ, men alt C2c gir en god del utfordringer spesielt i anleggsfasen for gårdsbruket på Vindenes. For landbruk er B2 og C1 best. Samlet vurdering reindrift Det er to områder som er særlig viktig for reindrifta. Det ene er ved Nakkedalen hvor det går et viktig trekk fra kalvingsland og vårbeite i fjellsidene rundt Stormheimfjellet og ut mot ytterligere vårbeite/tidligbeite på de flate myrområdene ut mot Breivikneset. Alternativene A1a og A1b gjør at området kan bli vanskeligere å bruke og at et vesentlig beiteområde i alle fall midlertidig kan gå tapt. Det andre er på terrassen mellom Straumen og Jøvikdalen og videre opp i lisidene sør for Jøvikdalen. Her er svært viktig tidlig vårbeite som henger sammen med kalvingsområder lenger opp. Det er også her driftsenheten holder til vår/sommer og følger dyrene sine i området. Alternativ B2 er ikke forenlig med videre drift i dagens form. Alt B1a er best, mens B1b også gir en del ulempe med påvirkning på beiteareal. For reindrifta er samlet belastning viktig siden det er en arealkrevende næring som dekker store områder og hvor ulike funksjoner innenfor dette store området er helt nødvendige for fortsatt drift. Tromsdalen rbd og Lyngsdalen rbd blir berørt av planen uansett alternativ, mens Rendalen rbd blir tilnærmet uberørt. For å unngås store negativ for reindrifta for velges A2 og unngå B2. Reindrifta er fra før presset av ulike utbyggingstiltak i planområdet. Her kan nevnes: - Godkjent reguleringsplan for ny fv. 91 over Breivikeidet som inneholder tiltak som slake skråninger og hensynssone reindrift i viktig trekkområde. Dersom Ullsfjordforbindelsen blir vedtatt vil trafikken her øke vesentlig å kunne skape problem for et fritt trekk. Dette bør ses i sammenheng slik at lang tunnel gjennom Nakkefjellet (alt A2) kan avbøte på den samla økte belastningen i dette området. - Ferdig utbygd veg gjennom Lavangsdalen (E8) med midtrekkverk på lange strekninger har innsnevret trekkmuligheten mot Andersdalshalvøya. - Ny E8 gjennom Ramfjorden vil gi økte utfordringer for trekk, særlig i Sørbotnområdet. - Utbedring av E6 Nordkjosbotn Storfjord grense kan, alt etter endleig løsning der, skape noe mer vanskelige forhold for det viktige trekket som krysser over der. - Hytteutbygginger, kraftutbygginger og ledningsnett for framføring av el.kraft gir også samlet bidrag til press på arealene som er viktige for reindrifta, både med tanke på tap av beiteområder (direkte og indirekte), vanskeligere forhold for trekk og flytting. Ikke minst gir hvert inngrep bidrag til en samlet påvirkning på arealene som gir mindre fleksibilitet med tanke på årstidsvariasjoner og endringer i driftsform. 31