Framlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938

Transkript

1 Styresak- Klage over avslag Inngjerding av beiteområde i Komagdalen 1. Innledning FeFo avslo den søknad fra Arnt Støme om tillatelse til inngjerding av beiteareal i Komagdalen. Saken ble behandlet som søknad om erklæring med rett til inngjerding. Bakgrunnen for avslaget er at reindriften i stor grad vil bli skadelidende av tiltaket, med vesentlig forstyrrelser av trekkmønster i et viktig område. Avslaget har blitt påklaget av søker, og direktøren ønsker at styret vurderer saken på nytt. I henhold til FeFos retningslinjer kan en sak/søknad fremlegges for styret for fornyet behandling dersom saken/søknaden etter direktørens oppfatning er av prinsipiell karakter. Direktøren mener at saken gjenspeiler et relevant problem når det gjelder hvordan FeFo skal vektlegge reindriftens bruk av et område, og sannsynligheten for potensielle ulemper tiltak kan medføre for den etablerte reindriftsmessige bruken. I saken må det også framkomme hvordan konsekvensene for berørte samiske interesser vurderes iht. Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. 2. Bakgrunn FeFo mottok den søknad fra sauebonde Arnt Støme om inngjerding av beiteareal i Komagdalen i Vardø kommune (vedlegg 1). Arealet ligger innenfor Varangerhalvøya nasjonalpark og er i kommuneplanen avsatt til LNFR, som betyr at både landbruk, reindrift, friluftsliv og naturvern er innenfor planformålene. Kartet nedenfor viser arealets beliggenhet i forhold til Stømes gårdsbruk. Figur 1 - Komagvær/Komagdalen - Omsøkt (blått) og søkers gårdsbruk (rødt) Søker begrunner søknaden med at: «En slik inngjerding vi ha stor betydning for saueholdet på gården. Det er viktig å holde sauen unna riksvei og hyttefelt og ønskelig med skjerming Side 1 av 6

2 og kontroll mot rovdyrangrep. Inngjerding vil også ha direkte økonomisk betydning i form av økte arealtilskudd.» Gjerdet vil være et midlertidig strømgjerde som settes opp for beitesesongen. Arealet er beregnet til ca. 150 dekar, hvor deler av dette skal være på privat grunn gnr 3/28. Resterende areal skal tidligere ha vært en statsforpaktning, men søker opplyser at denne ikke har vært i bruk siden Den private eiendommen er ikke avlagt i kart. Vedlagt søknaden fulgte et vedtak fra Klima- og miljødepartementet, hvor de har omgjort et tidligere avslag om inngjerding fra Nasjonalparkstyret. Departementet ga da tillatelse til inngjerding, med vilkår om at gjerdet kun kan stå oppe i beitesesongen. FeFo innhentet en vurdering fra kommunen som landbruksmyndighet, mottatt (vedlegg 3). Kommunen vurderer det slik at Arnt Støme er avhengig av ytterlige beiteareal, men fremhever også mulige problemer med den tenkte løsningen: «Arnt Støme har behov for inngjerdet utmark for å hindre at dyrene trekker på riksveien og hyttefelt. Samtidig vil gjerde skjerme dyrene for rovdyr. Utfra kommunens vurdering vil søker ha behov for mer areal. Utmarksbeite vil etter hvert med hensyn til riktig beitetrykk gå over til innmarksbeite. Ønsket plassering av utmarksbeite vil komme i hinder for løype, etablering av beite bør ikke være til hinder for allmenne friluftsinteresser. Gjerdeanlegg som settes opp midlertidig for hver beitesesong som i tillegg er rovdyrskjermende vil være arbeidskrevende. Selv om inngjerding kan gi gode resultater med å holde rovdyrene ute kan inngjerding gi redusert tilvekst og dermed dårligere kvalitet. Det vil kreve kontroll på avbeitingsgrad og beitetrykk. Beite på inngjerdet område øker risiko for parasitter, og vil kreve en del oppfølging av dyrene spesielt med hensyn til parasittbekjempelse». I brev av (vedlegg 3) opplyser søker at han mener finnmarkslovens 24 om særskilt rett til lokal utnyttelse er relevant for saken, og ber om at denne vurderes. Videre legges det med kopi av forpaktningsbrev for statsforpaktningen som tidligere har vært i området. Søker opplyser at denne «varte til 1967», mens forpaktningen i følge brevet har varighet til Saken ble sendt på høring til Reinbeitedistrikt 6 etter finnmarkslovens 18 annet punktum. Bakgrunnen for at saken ble sendt på høring til RBD 6 er at det omsøkte arealet utgjør ca. 150 daa og ligger et godt stykke fra eksisterende bebyggelse. Tiltaket ble derfor vurdert til å være endret bruk av utmark etter Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark 3, jf. Finnmarksloven 4. FeFo hadde med bakgrunn i reindriftas innspill et møte den med Reinbeitedistrikt 6 (vedlegg 4) hvor søknaden var hovedtema. Reinbeitedistriktet mente at tiltaket som omsøkt vil medføre negative effekter på rein og driftsmessige forstyrrelser. Det er etablert oppsamlingsområde i Skallelv (nabodalen i sørvest), og en oppdeling av reinflokken vil kunne medføre betydelig ekstra ressursbruk. Arealet ligger relativt nært en kartfestet trekklei for rein (se bilde under). Side 2 av 6

3 Figur 2 - Omsøkt areal (blått) og trekklei for rein (svart strek) Den sendte FeFo et avslag på søknaden (vedlegg 5). FeFo mottok dagen etter klage over avslaget fra søker (vedlegg 6). I klagen legger søker vekt på den «ledige» forpaktningen og ber FeFo vurdere saken opp mot Finnmarkslovens 24. FeFo besvarer dette brevet (vedlegg 7), hvor vi redegjør for at vi ikke anser forpaktningen som «ledig», da dette er ryddet og igjengrodd. En tildeling må derfor regnes som et nytt tiltak. FeFo mener videre at 24 ikke er relevant for saken. Søkers far Oddvar Støme sender (vedlegg 8) og (vedlegg 9) brev til FeFo hvor han i all hovedsak argumenterer mot reinbeitedistriktets syn på tiltaket. Oddvar Støme mener at reinen ikke bruker arealet i vesentlig grad, og at «friske rein ikke vikler seg inn i gjerder som verner for rein». Han påstår videre at lokalbefolkningen i bygda har hatt betydelig bruk av området. 3. Vurdering Søker, Arnt Støme, driver et sauebruk i Komagvær. Han har, som underbygget av landbruksmyndigheten, behov for mer beiteareal. Samtidig er det klart at det omsøkte arealet ligger i et viktig område for reindrifta. Saken innebærer vurderinger opp mot loven 4 endret bruk av utmark, Sametingets retningslinjer og loven 1 som forutsetter en mer overordnet vurdering der hensynet til lokalsamfunn, næringsliv og bosetting vil være viktige momenter som må vektlegges. Etter direktørens vurdering vil inngjerding av utmark slik som omsøkt i dette tilfelle innebære endret bruk av utmark for reindrifta fordi arealet ved inngjerding gjøres uttilgjengelig og vil kunne virke som et forstyrrende element for reinen. Som vist i kartet i Figur 2 (over), vil Side 3 av 6

4 inngjerdingen komme nært en inntegnet trekklei for rein. Reinbeitedistriktet har forklart at dette sannsynligvis vil kunne forstyrre reinens naturlige trekkmønster, med det resultat at flokken deles opp. Dette er særlig uheldig da det er oppsamlingsområde i Skallelv, og en slik oppdeling av reinflokken vil kunne medføre betydelig ekstraarbeid. Saken belyser en stadig aktuell problemstilling: Hvordan skal reindriftens eksisterende bruk vektlegges når den sammenlignes med ønsket ny bruk av et område. Gjerdet skal settes opp hver sesong, og det må påregnes noe transport opp til området. Dette vil kunne være forstyrrende for rein i en sårbar periode. Videre vil en inngjerding som omsøkt ligge på et etablert kjørespor/sti. Dette kan ha negative konsekvenser for allmennhetens tilgang til området over. Søker har et behov for beiteareal slik som tidligere anført. Direktøren vurderer som viktig at aktive bønder får dekket sine arealbehov. Et levedyktig landbruk er viktig for bosetting og sysselsetting i distriktene. I dette tilfelle kan landbruksmyndighetens tolkes dithen at det ikke ubetinget anbefales at dette arealet vil løse de utfordringer søker har. I mange tilfelle vil det være slik at et konkret areal som ønskes inngjerdet kan ha mer eller mindre negative effekter for reindrifta. I dette tilfelle vurderer direktøren det som at de negative effektene for reindrifta er større enn de er positive for søker. FeFo har overfor søker åpnet for å avgi arealer nærmere bygda og har anbefalt at han vurdere andre arealer. Reindrifta har også gitt uttrykk for at søker fortrinnsvis bør finne er areal nærmere bygda. Av mindre betydning, men likevel et moment, er at det går en gammel ferdselsvei gjennom det omsøkte arealet som vil bli stengt av inngjerdingen. Dette er en gammel traktorvei og sti opp langs dalen på nordøstsiden av Komagelva. Selv om FeFo ikke har noe formelt ansvar for å sikre ferdsel i utmark er dette likevel noe som ikke taler for at søknaden innvilges. Som nevnt innledningsvis har nasjonalparkmyndigheten gitt sin tillatelse. Når det gjelder søkers henvisning til Finnmarksloven 24 kan ikke denne føre frem. Bestemmelsen åpner for at kommunen kan tildele enkeltpersoner eller grupper som har lokal tilknytning og har sitt livsgrunnlag helt eller delvis knyttet til utnyttelsen av fornybare ressurser i nærheten bygden, særskilt rett til utnyttelse av fornybare ressurser som nevnt i 22 og 23. Oppsetting av gjerde er ikke en rettighet i henhold til disse bestemmelsene. 4. Konklusjon Bakgrunnen for FeFos avslag, var en vurdering av de mulige fordelene og ulempene tiltaket kan medføre, hvor sannsynlighetene for at tiltaket ville medføre vesentlige ulemper for reindriften ble vurdert som større enn fordelene med å tildele arealet til søker. I dette ligger også vurderingene gjort i tråd med finnmarksloven 1, 4 og 18 FeFo kan ikke se at det har kommet inn nye opplysninger i saken, som medfører at avslaget bør omgjøres. Side 4 av 6

5 Direktørens innstilling: På bakgrunn av gjennomgått dokumentasjon og de vurderinger som er gjort opprettholdes avslaget. Styrets vedtak: Side 5 av 6

6 Vedlegg: Vedlegg 1 - Opprinnelig søknad Vedlegg 2 - Landbruksfaglig vurdering - Vardø kommune Vedlegg 3 - Brev fra søker - Forpaktning og 24 Vedlegg 4 - Referat - Møte med RBD 6 Vedlegg 5 - Avslag - Søknad om inngjerding av beiteareal Vedlegg 6 - Klage over avslag Vedlegg 7 - Svar på klage - Inngjerding av beiteareal - Arnt Støme Vedlegg 8 - E-post fra Oddvar Støme - FeFo og Finnmarksloven Vedlegg 9 - E-post fra Oddvar Støme -Dykkar brev Side 6 av 6