Fagrapport 1 Konsekvensutredning for tema naturressurser

Transkript

1 Fagrapport 1 utredning for tema naturressurser Innledning Med områdets naturressurser menes både forny- og ikke fornybare ressurser; «Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster og georessurser (berggrunn og mineraler). Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser i et ressursperspektiv» (Håndbok V712, Statens vegvesen). Overordnede mål og føringer Noen av de viktigste føringene som har en direkte eller indirekte påvirkning på temaet er i korte trekk listet opp under (listen er ikke uttømmende) - Jordloven - St. meld. 9 ( ) og St. meld. 39 ( ) - Skogbrukslova - Mineralloven - Vassresursloven - Lakse- og innlandsfikseloven - Viltloven - Forurensningsloven 13 - Drikkevannsforskriften - Vannforskriften Gjennomføring Det er brukt eksisterende kunnskap (kunnskapsgrunnlaget) som bakgrunn for registreringene. Innenfor området er spesielt jord- og skogbruk av stor interesse å kartlegge blant naturressursene. Dette er spesielt undersøkt ved å bruke arealinformasjon som er tilgjengelig fra Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO).

2 Kriterier for fastsettelse av verdi er hentet fra Håndbok V712, men noen temaer er ekskludert. I utredningen tas det også med vurderinger av verdi i influensområdet til planen som kan ha en påvirkning på temaet. I tabellen brukes ordet «dyrkbar» gjentatte ganger, og dette menes «arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrket jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking» (Norsk institutt for bioøkonomi). Jordbruksområder Skogbruksområder Områder med utmarksbeite Områder med bergarter /malmer Liten verdi Middels verdi Stor verdi Innmarksbeite som ikke er dyrkbar. Skogsarealer med lav bonitet. Skogsarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold. Utmarksarealer med liten beitebruk (0-25 sau /km 2 ) Små forekomster av egnete bergarter / maler som er vanlig forekommende. Overflatedyrket jord som ikke er dyrkbar. Mindre god jordkvalitet, og små jordstykker under 15 daa. Større skogsarealer med middels bonitet og gode driftsforhold. Skogsarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold. Utmarksarealer med middels beitebruk (26-75 sau/km 2 ) Større forekomster av bergarter / malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til bygningsstein / byggeråstoff (pukk). Fylldyrket jord, overflatedyrket jord som er dyrkbar. Innmarksbeite som er dyrkbar. God og svært god jordkvalitet, og med størrelse på jordstykker over 15 daa (mindre arealer kan også vurderes som høy verdi). Større skogsarealer med høy bonitet og gode driftsforhold. Utmarksarealer med mye beitebruk (over 76 sau/km 2 ). Frisk vegetasjon. Store / rike forekomster av bergarter / malmer som er av nasjonal interesse. 2

3 Områder med løsmasser Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet. Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (grus / sand / leire) Store løsmasser forekomster som er av nasjonal interesse. Områder med overflatevann / grunnvann Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet. Vannressurser som er lite egnet til energiformål. Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger / gårder. Vannressurser som er godt egnet til energiformål. Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området. Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål. Kriterier for vurdering av omfang for naturressurser Kriterier for å vurdere omfang følger håndbok V712 sine retningslinjer; «et med hensyn til naturresurser skal vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få med hensyn til arealbeslag, forurensning av jord og avlinger, endrede vekstvilkår som følge av bl.a. lokalklimatiske endringer, drenering o.l., forurensning av elver, innsjøer, fjorder, grunnvann, drenering av grunnvann, endrede strømningsforhold og endrede næringsforhold» (Håndbok V712, Statens vegvesen). Ressursgrunnlaget og utnyttelse av det Positivt omfang Lite / intet omfang Negativt omfang Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet 3

4 Kartlegging og registrering av området 1A-1E er jordbruksarealer. Arealene fordeler seg følgende: 1A = ca. 46 dekar. 1B= ca. 6 dekar. 1C= ca. 6 dekar. 1D= ca. 2 dekar. 1E= ca. 22 dekar. 2A, 2B, og 3A er i dag skogsområder med høy bonitet, mens 2D og 2E representerer områder med middels bonitet. Området 2C har i dag lav bonitet pga. flatehogst. 3A og 3B er «arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrket jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking» (Norsk institutt for bioøkonomi). Området 3A og 3B er i dag skog karakterisert som områder med høy bonitet. Databaser viser at området ikke har registrerte verdier/ forekomster av bergarter, malmer og/ eller løsmasser som er egnet som naturressurs, blant annet mineralutvinning eller til bygningsstein/byggeråstoff (pukk). Det samme tilfelle gjelder alle former for vannressurser. Illustrasjonen viser en kategorisering av temaet naturressurser. 4

5 Områdets verdi Liten verdi: Områder hvor det ikke er registrert noen spesielle naturresurser. Dette inkluderer også område 2C som er et hogstområde. Liten til middels verdi: Ikke relevant for dette temaet. Middels verdi: Skogsområder med middels bonitet (arealet har middels god evne til å produsere trevirke). Barskog, blandingsskog og lauvskog med forventet produksjonsevne for bartrevirke mellom 0,3-0,5 m³ pr. daa og år. Lokalkunnskap tilsier at en del av jordbruksarealene er noe tungdrevet, og dårlig drenert, og i utgangspunktet ikke egner seg til annet enn beite. Dette gjelder spesielt jordet på område 1A, og er derfor markert som middels verdi. Middels til stor verdi: Dette er skogområder med middels bonitet og/eller delvis er overlappende til jordbruksarealer som har potensiale for oppdyrking, og som vil ha kravene til fulldyrket jord og med klima og jordkvalitet for plantedyrking» Fastsettelse av områdets verdi for tema naturressurser. De fleste av jordbruksarealene innenfor analyseområdet er kategorisert som fulldyrket jord med svært god jordkvalitet i offentlige kart og ville i utgangspunktet vært kategorisert med stor verdi. Lokalkunnskap tilsier at mange av jordene ikke egner seg til annet en beite, fordi dyrkingslaget ikke er så dypt. en settes derfor til middels til stor verdi. 5

6 Stor verdi: Skogsområder med høg og særs høg bonitet (arealet har stor og/eller meget stor evne til å produsere trevirke). Barskog, blandingsskog og lauvskog med forventet produksjonsevne for bartrevirke større enn 0,5 m³ pr. daa og år. En del av områdene som er markert med stor verdi er også arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrket jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Disse arealene ligger i dag i områder med skog av høg og særs høy bonitet. 6

7 Utredning av de ulike alternativene Alternativ trafikkløsning 1 (Barkveien og Skredsvikmoen): Barkvegen benyttes i hele sin lengde fra krysset ved Gravfossveien, og sørover mot jordet og bolighuset med eiendom gnr. 43 / bnr. 65. Videre krysser vegen over deler av jordet og skog, før vegen kopler seg på vegen Skredsvikmoen og følger denne ca. 220 meter sørover til barnehagetomten. Det planlegges gang- og sykkelveg i tilknytning til kjøreveg. I alternativet benytter hovedsakelig eksisterende vegtraseer med liten verdi, mens deler av jordet med middels til stor verdi og middels verdi for skogsområdet ved vegen Skredsvikmoen. Liten til middels verdi Eksisterende veger må oppgraderes til en bedre standard, og sannsynligvis med en gang- og sykkelveg liggende parallelt, noe som medfører at ca. 1 dekar av kantsonen på jordene ved Barkveien går tapt ved en slik breddeutvidelse. Også lenger sør vil ca. 0,5 dekar av jordbruksarealene gå tapt, og her er vegen forsøkt lagt nærmest mulig eiendomsgrensen til gnr. 43 / bnr. 65 (bolighuset). Skogen er avsatt med middels bonitet, men kun ca. 0,7 dekar av arealet mistes før vegen kopler seg inn på skredsvikmoen. Lite negativt omfang Blå stiplet strek viser alternativ trafikkløsning 1 for Barkveien og Skredsvikmoen. Vegen berør i utgangspunktet lite av jordbruksarealene, og det er forventet at ca. 1,5 dekar av jordbruksarealene forsvinner totalt. For skogsbruksarealer vil ca. 0,7 dekar gå tapt med kombinert gang- og sykkelveg og kjøreveg for bil. Skogen er vist som hogstklasse II (småskog) så ressursene kan ikke brukes til skogbruksformål. Det vurderes at tiltaket ikke er stort negativt i sin helhet, og konsekvensen settes derfor til liten negativ konsekvens. Liten negativ konsekvens (-) 7

8 Alternativ trafikkløsning 2A (Barkveien og Skredsvikmoen): Samme trasé som i alternativ 1 benyttes i hovedtrekk, men innebærer ny kryssløsning til Gravfossveien med tilhørende endring av trasé for del av Barkveien. Ny vegløsning vil mesteparten av vegstrekningen gå i skog og delvis over jordet, med maksimalt 300 m ny veg før den kopler seg på eksisterende Barkveien. Alternativ 2A er en av to mulige alternativer som blir utredet for dette området. Det planlegges gang- og sykkelveg i tilknytning til kjøreveg. Veglinjen berører skogområder med høy og middels bonitet, og en del jordbruksarealer før eksisterende veger benyttes. En samlet vurdering gir middels til stor verdi. Middels til stor verdi Tiltaket vil fra Barkvegen ha noenlunde samme omfang som alternativ 1, mens i nord vil ytterligere 2,2 dekar med skog, og 1,1 dekar med jordbruksarealer gå tapt. I tillegg berører tiltaket noe skogsareal som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrket jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Lite til middels negativt Vegen berør totalt ca. 1,6 dekar av jordbruksarealene, og nesten 3 dekar med skog hvorav 2,2 dekar er skog markert som høy bonitet. I denne delen er mesteparten av skogen markert som hogstklasse IV (eldre skog) og en mindre del med hogstklasse II (småskog) så en del av ressursene kan nyttes, og kan ses på som positivt. Selv om muligheten for planting går tapt for fremtiden på disse arealene, anses dette som bare lite negativt da omfanget er relativ lite sett i den store sammenheng. Liten til middels negativ konsekvens (- /--) Blå stiplet strek viser alternativ trafikkløsning 2A for Barkveien og Skredsvikmoen. 8

9 Alternativ trafikkløsning 2B (Barkveien og Skredsvikmoen): Samme trasé som i alternativ 1 og 2A benyttes i hovedtrekk, men innebærer ny kryssløsning til Gravfossveien med tilhørende endring av trasé for del av Barkveien. Ny vegløsning vil i mesteparten av vegstrekningen gå i skog og delvis over jordet, med maksimalt 300 m ny veg før den kopler seg på eksisterende Barkveien. Alternativ 2B vil følge en noe mer sørlig rute enn hva som er beskrevet for 2A, og kople seg på Barkveien tilsvarende lenger sør. Hvis området senere skal utvikles til boligområde etc., kan dette være et strategisk punkt for å strekke vegen videre østover mot gammel jernbanetrasé og deretter koples på veien Skredsvikmoen ved nødvendighet (vegløsningen østover vil ikke være en del av utredningen i denne planen). Det planlegges gang- og sykkelveg i tilknytning til kjøreveg. en er den samme som alternativ 2A. Middels til stor verdi Vegen vil anlegges noe lengre inn i skogen enn på alternativ 2A, og derfor få en lengre vei i skogsområdet, men omfanget er tilnærmet likt alternativ 2A. Lite til middels negativt omfang Som alternativ 2A vil vegen beslaglegges ca. 1,6 dekar av jordbruksarealene. Det vil totalt gå tap ca. 4 dekar skog hvorav 3.3 dekar er skog markert som høy bonitet nord i området. I denne delen er mesteparten av skogen markert som hogstklasse IV (eldre skog) og en mindre del med hogstklasse II (småskog). Da store deler av ressursene kan benyttes kommersielt, er en slik fjerning av skogen ikke noe negativt i seg selv, og selv om muligheten for planting går tapt for fremtiden er det relativt lite arealer som berøres. Blå stiplet strek viser alternativ trafikkløsning 2A for Barkveien og Skredsvikmoen. Liten til middels negativ konsekvens (- /--) 9

10 Alternativ trafikkløsning 3 (Skredsvikmoen): Vegen benytter eksisterende veg og kryss der hvor Stalsbergveien og Skredsvikmoen møtes, og følger deretter gammel trase for jernbanelinje frem til jordet og bolighuset med eiendom gnr. 43 / bnr. 65. Videre benyttes samme trasé på Skredsvikmoen sørover som trafikkalternativene 1 og 2AB. Det planlegges gang- og sykkelveg i tilknytning til kjøreveg. Tiltaket dekker områder med middels til liten verdi. Liten til middels verdi Tiltaket har lite omfang på jord- og skogbruk. Den gamle jernbanetrasén flankeres av skog på begge sider, og noe av dette må fjernes. et er ellers det samme som de tidligere alternativene ved jordet i sør, og fortsettelsen på vegen Skredsvikmoen. Lite negativt omfang Tiltaket berører totalt ca. 2,2 dekar med skogsområder, og 0,5 dekar med jordbruksarealer. Skogen er av middels bonitet, og har noe av skogen (ikke alt er registrert) er av hogstklasse II (småskog) med lite nytteverdi kommersielt. Liten negativ konsekvens (-) Blå stiplet strek viser alternativ trafikkløsning 3. 10

11 Alternativ trafikkløsning 4: Vegen benytter første del av enten alternativ 1, 2A, 2B eller 3, og denne delen vil ikke konsekvensutredes her. Der hvor jernbanetraseen slutter og gang- og sykkelvegen mot vest fortsetter vil alternativet følge gang- og sykkelvegen ca. 160 meter mot sørvest, før den krysser mot sør og fortsetter i overgangen mellom skog og jorde ned mot barnehagen. Alternativet går langsmed eksisterende gang- og sykkelveg hvor det ikke finnes registrerte naturressurser. Skogsområdene er markert med henholdsvis stor og liten verdi for arealene med høy og liten bonitet (hogstområdet). Middels verdi Gang- og sykkelvegen må utvides for å få plass til kjøreveg, og spiser derfor noe av jordbruksarealene på hver flanke, ca. 0,8 dekar i omfang. I tillegg vil tiltaket legge beslag på ca. 3 dekar med skog (en del av dette arealet ligger i et hogstfelt). Veglinjen krysser også noe skogsareal som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrket jord og som også holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Lite til middels negativ omfang Store deler av området ligger i dag i et hogstfelt, men arealene som ligger nærmest gang- og sykkelvegen i nord er arealer hvor tømmeret kan brukes som ressurs (trevirke) uten å gå tapt. Selv om tiltaket reduserer ressursgrunnlaget, dvs. mulighet for å plante trær i området med høy bonitet i fremtiden, så er det tapte arealet forholdsvis lite sett på et overordnet nivå. Liten til middels negativ konsekvens (- / --) Blå stiplet strek viser alternativ trafikkløsning 4. 11

12 Alternativ trafikkløsning for gang- og sykkelveg 1: Forslaget viser gang- og sykkelveg med intensjon om å bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på strekningen fra barnehage og til Stalsberg skole. Traseen begynner fra eksisterende parkeringsplass på vestsiden av Stalsberg skole, og vil deretter gå vestover på eksisterende veg nord for Modum Asvo AS, og følge parallelt med vegen Skredsvikmoen ca. 120 sørover til planlagt barnehage. Tiltaket berører områder markert med lav og middels verdi. Liten til middels verdi Gang- og sykkelvegen vil ligge parallelt med vegen Skredsvikmoen og kun berører skogsområdene mot vest i en beskjeden grad. Intet til lite negativt omfang Tiltaket anses å ha ubetydelig til liten negativ konsekvens. Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-) Blå stiplet strek viser alternativ for gang- og sykkelveg versjon 1. 12

13 Alternativ trafikkløsning for gang- og sykkelveg 2: Forslaget viser gang- og sykkelveg med intensjon om å bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på strekningen fra barnehage og til Stalsberg skole. Traseen begynner fra sørvestsiden av Stalsberg skole, og vil deretter gå vestover på eksisterende veg mot planlagt barnehage. Planlagt trasé følger eksisterende passasje fra Skredsvikmoen og til Stalsberg skole, og har ingen registrerte naturressurser, som gir liten verdi. Liten verdi Tiltaket har intet omfang på tema. Intet omfang Tiltaket berører ikke temaet naturressurser, og gir derfor en ubetydelig konsekvens. Ubetydelig konsekvens (0) Blå stiplet strek viser alternativ for gang- og sykkelveg versjon 2. 13

14 Alternativ for barnehagetomt 1: Barnehagens er foreslått beliggende i et skogsområde, «Blåbærlia», vest for boligbebyggelsen og Stalsberg skole. Den blå stiplede linjen på kartet nedenfor er hentet fra utomhusplan VR1528_D datert (Vidda Ressurs AS) og omfatter bygning(er) for barnehage, samt alle utomhusarealer tilknyttet barnehagen til lek, overordnet grønnstruktur, turveger, parkeringer og interne veger. Barnehagetomten ligger i et skogsområde med liten til middels bonitet, og er markert som liten til middels verdi. Middels verdi esvurderingene tar utganspunkt i foreliggende utomhusplan fra landskapsarkitekt og tegninger fra Friis arkitekter AS. Tiltaket legger beslag på ca. 20 dekar med skogsterreng. Store deler av barnehagetomten ligger innenfor et hogsfelt, hvorav en større del er drevet hogst fra før med lite vegetasjon i dag. Dette gjelder spesielt der hvor bygningene til barnehagen er tiltenkt og hvor omfanget kategoriseres som intet omfang. Mot vegen Skredsvikmoen er områdene avsatt som hogstklasse II (småskog), og er lite bevart. Dette område har liten verdi som ressurs i dag. Lite negativ omfang Blå stiplet strek viser barnehagens foreslåtte beliggenhet En barnehage komplett med lekearealer, veger og parkering legger forholdsvis stort beslag på naturmarken, og vil derfor ikke kunne brukes til skogdrift i ettertiden. Dette anses riktignok ikke av stor betydning for området i sin helhet. Liten negativ konsekvens (-) 14

15 Boligområde 1: Området på ca m 2 er avsatt til boligområdet iht. gjeldene kommuneplan for Modum kommune, og ligger langsmed vegen Skredsvikmoen i nord-sørlig retning, og omfatter en del av jordet i vest. Utomhusplanen som foreligger vil overlappe noe av arealene avsatt til boligområde i sør med parkeringsarealer. En del av alternativene for atkomstveger som tidligere er presentert krysser over avsatt boligområde i kommuneplanen, og vil derfor kunne komme litt i konflikt. Arealet for boligbebyggelse er avsatt på jordbruksarealer markert med høy verdi, og skogsområde med middels verdi. Middels til stor verdi En utbygging til boligområde vil berøre ca. 5.5 dekar med jordbruksarealer og 7 dekar med skogbruksareal av middels bonitet, og er i dag i hogstklasse II (småskog). Arealet med skog er også delvis erstattet som lagerplass for Modum Asvo AS sin virksomhet. Middels negativt omfang Tiltaket bidrar til en reduksjon av jordbruksarealer. Nedbygging av jordbruksarealer er generelt lite heldig, og i strid med statelige føringer og retningslinjer. Selv om omfanget av arealene som går tapt ikke kan karakteriseres som spesielt store, er det en trend som bør unngås. Arealet Blå stiplet strek viser boligområde 1. som reduseres befinner seg riktignok i randsonen mellom jordog skogbruksarealer, og hadde vært betydelig mer ødeleggende om tiltaket hadde ervervet større jordbruksarealer midt i et dyrkningsområde (ødeleggelse av store sammenhengende jordbruksområder). Skogbruksområdene som fjernes vil ikke ha spesielt negativ virkning for temaet, spesielt fordi Modum Asvo AS har et større område som er brukt som lagerområde og her er det lite naturressurser igjen. Middels negativ konsekvens (--) 15

16 Boligområde 2: Området på ca m 2 er avsatt til boligområdet iht. gjeldene kommuneplan for Modum kommune, og ligger langsmed vegen Skredsvikmoen i øst og traseen etter den gamle jernbanen i vest. I kommunedelplanen strekker også avsatt boligområde lenger nord for Skredsvikmoen, og vest for Stalsbergveien. Området tas ikke med her da det ligger utenfor planlagt reguleringsplan. Arealet består av jordbruksareal og skog med middels verdi og stor verdi. En samlet vurdering gir middels verdi for området. Middels verdi Tiltaket vil berøre ca. 5 dekar med skog, og 2 dekar med jordbruksarealer. Middels negativt omfang Som boligområde 1 bidrar tiltaket bidrar til en reduksjon av jordbruksarealer. Dette er et forholdsvis lite dyrkingsareal, men en del av arealet mot vegen Skredsvikmoen (ca. 0,6 dekar) kan ved oppdyrking settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrket jord. Skogen er verdsatt med middels bonitet. Middels negativ konsekvens Blå stiplet strek viser boligområde 2. 16

17 Oppsummering og rangering av alternativene Alternative trafikkløsninger for veg (inkludert gang- og sykkelveg parallelt) Alternativ Alternativ trafikkløsning 1 (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 2A (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ 2B trafikkløsning (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 3 (Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 4 * Liten til middels Lite negativt Liten negativ (-) Middels til stor Lite til middels negativt Liten til middels negativ (- /--) Middels til stor Lite til middels negativt Liten til middels negativ (- / --) Liten til middels Lite negativt Liten negativ (-) * Alternativ trafikkløsning 4 må benytte deler av parsellen for alternativene 1, 2A, 2B eller 3. Middels verdi Lite til middels negativt Liten til middels negativ (- / --) Alternative trafikkløsninger for gang- og sykkelveg Alternativ Alternativ gang- og sykkelveg 1 Alternativ gang- og sykkelveg 2 Liten til middels Intet til lite negativt Ubetydelig til liten negativ (0 /-) Liten Intet Ubetydelig (0) Barnehagetomt Alternativ Barnehagetomt Middels Lite negativt Liten negativ (-) Boligområde Alternativ Boligområde 1 Middels til stor Middels negativt Middels negativ (--) Boligområde 2 Middels Middels negativt Middels negativ (--) 17