RAPPORT. OPPDRAGSNAVN Oppdragsnr: Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG

Transkript

1 Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: Telefax: E-post: firmapost@norconsult.com Foretaksreg.: NO MVA RAPPORT TITTEL Konsekvensutredning reguleringsplan Sjøhaugen Jord og skogbruk OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Gøran Antonsen OPPDRAGSNUMMER DOKUMENTNUMMER UTARBEIDET Siri Bø Timestad DATO REVISJON FAGKONTROLLERT Aslaug Bjørke ANTALL SIDER OG BILAG 1+11 GODKJENT SAMMENDRAG

2 Dokumentnummer:1 Side: 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn Definisjoner Utredningstema 3 2 ALTERNATIVER 3 3 OVERORDNA KARAKTERISTISKE TREKK Litt om planområdet Gjeldende arealplaner Landbruket i Bodø kommune 5 4 VERDISETTING AV OMRÅDET - EKSISTERENDE SITUASJON Generelt Dagens bruk Verdisetting av dagens bruk Fulldyrka arealer, A,B,C,D, Sammenfatning av verdi 8 5 OMFANG OG KONSEKVENS Jordbruk Skogbruk/beite Sammenstilling av konsekvens 10 6 AVBØTENDE TILTAK 10 7 OPPSUMMERING 11 8 KILDER 11 Figurliste Figur 1 0-alternativet - gjeldende regulering datert Figur 2 Alternativ 1 forslag til ny regulering... 3 Figur 3 Ortofoto over planomårde (merket med rød ring)... 4 Figur 4 Grunnkart som viser planområdet med eiendomsgrenser... 4 Figur 5 Utsnitt av gjeldene kommuneplanens arealdel Figur 6 Kartet viser boniteten i området og bildene viser utsnitt fra dagens dyrkamark Figur 7 Kartet viser ulike bonitetstyper og nummerering av disse... 7 Figur 8 Ortofoto som viser hvilke jordbruksarealer forslag til ny plan bygger ut til hytter, samt forslag til nytt landbruksareal.... 9

3 Dokumentnummer:1 Side: 3 av 11 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Denne rapporten er en konsekvensutredning for Jord- og skogbruk. 1.2 Definisjoner Tema jord og skogbruk defineres på følgende måte: Med jord- og skogbruksressursene menes i Veivesenets håndbok 140 de resurser som er grunnlaget for verdiskapning og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. 1.3 Utredningstema Det fokuseres på følgende utredningstema i denne rapporten: Jordbruk Skogbruk 2 ALTERNATIVER 0-alternativet er gjeldende regulering vedtatt , figur 1. Gjeldende regulering er også innbakt i kommuneplanens arealdel , figur 5. Det er forskjellene mellom gjeldende regulering og forslag til ny regulering,fig 2, som skal konsekvensutredes. Figur 1 0-alternativet - gjeldende regulering datert Figur 2 Alternativ 1 forslag til ny regulering Alternativ 1 er forslag til ny regulering. De største forskjellene mellom 0-alternativet og alternativ 1 for temaet jord og skogbruk er følgende: De to østlige fulldyrka jordene, merket A og B fig 6 bevares og utvides fra 10,9 daa til 12,2 daa og er tiltenkt en jordbruks/kjøkkenhagefunksjon. Fulldyrka jord på sørsiden av vegen, merket C i fig 6, bygges ut til hytter Noe av den tidligere fulldyrka men nå gjengrodde jordet i vest, merket D i fig 6 bygges ut til hytter Utbredelsen av selve hytteutbyggingsområdet er større og tar dermed mer av potensiell beitemark. Det er ikke avsatt arealer til boliger i ny plan.

4 Dokumentnummer:1 Side: 4 av 11 3 OVERORDNA KARAKTERISTISKE TREKK Litt om planområdet Planområdet ligger mellom tidligere RV 17 og sjøen. Området består ytterst mot sjøen hovedsakelig av en strandsone med tangbelte, svaberg og lav lyng og buskvegetasjon. Lengre inn preges området av trevegetasjon og noe berg i dagen på høydene. Midt i planområdet går en litt dårlig vedlikeholdt grusveg fra tidligere RV 17 til strandsonen. På begge sider langs grusvegen ligger tre jordlapper som holdes i hevd og er slått i år. Et tidligere jorde er godt i gang med å vokse igjen. Figur 3 Ortofoto over planomårde (merket med rød ring) Figur 4 Grunnkart som viser planområdet med eiendomsgrenser Gjeldende arealplaner Kommuneplanens arealdel for viser arealer avsatt både til fritidsboliger og boliger innenfor planområdet. Forslag til ny regulering viser kun arealer til fritidsboliger og avviker derfor fra kommuneplanens arealdel. Figur 5 Utsnitt av gjeldene kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplan for Sjøhaugen vedtatt av kommunestyret , inneholder bestemmelser om byggeområder, landbruksområder, trafikkområder, friområder, spesialområde og fellesområder for flere eiendommer. Utvidelse av planområdet er planlagt utenfor denne planen.

5 Dokumentnummer:1 Side: 5 av 11 Figur 6 Kartet viser boniteten i området og bildene viser utsnitt fra dagens dyrkamark. Jorde på sørsiden av vegen, merket C Vestlig jorde, merket D, under gjengroing Østlig jorde, merket A 3.2 Landbruket i Bodø kommune I følge næringsplanen for landbruket i Bodø , har Bodø kommune et rikt og variert landbruk som utgjør en stor ressurs for kommunen. Samtidig er presset på både jord- og skogbruksarealene stort. Presset er spesielt stort for de bynære områdene pga byvekst, og pga kommunens høye folketall fører til at mye av landbruksarealene blir brukt til fritidsformål. I tillegg blir mye av skogarealene brukt til friluftsliv. Av særlig viktig verdi er de produktive jord- og skogressursene, men også utmarksområder som gir grunnlag for beite av husdyr og rein er av stor verdi. Næringsplanen sier også at gårdsbruk i drift gir levende kulturlandskap og er med på å gi befolkningen unike rekreasjonsmuligheter.

6 Dokumentnummer:1 Side: 6 av 11 I forhold til klimaet og beliggenhet langt mot nord, er all skog i kommunen definert som verneskog. Dette innebærer at ved større hogster ut over egen skog, må grunneier melde dette i kommunen for at tilstrekkelig hensyn til klima, geografiske forhold og miljøverdier kan tas. I næringsplanen for landbruket er det en kommunal føring at omdisponering ved arealplaner og dispensasjoner bør begrenses. I følge Bodin Bondelag står Bodø kommune høyt på lista over kommuner som omdisponerer mest jord. Jordvernet står sterkt og skal hensynstas. Det er krav om at det skal kartlegges hvor mye dyrkbart areal og tidligere dyrkbar areal som går med i ny plan. 4 VERDISETTING AV OMRÅDET - EKSISTERENDE SITUASJON 4.1 Generelt Landbruksvirksomheten innenfor planområdet og i rimelig nærhet består av grasproduksjon på tre teiger. Det er ikke skogbruk innenfor plangrensen. Nabobygda Godøynes har omfattende landbruksvirksomhet. Utmarka har vært beita langt tilbake i tid. Beitet har de siste åra økt i omfang (Bodø kommune). 4.2 Dagens bruk Bonitetskartet (fig 7) viser fire større fulldyrka områder innenfor plangrensen. Jordene merket A,B, og C i fig 7 holdes i hevd til grasproduksjon. Grunneieren leier ut jorda. I følge Bodø kommune er det kamp om leiejorda i kommunen. Den vestligste teigen er i dag ikke holdt i hevd, har et åpent uttrykk, men er tuete og under gjengroing av vierkratt. Skogen og høydene rundt bærer ikke preg av tydelig beitelandskap til det er nok dagens beitetrykk for lavt. Men i følge naturtypekartleggningen som Miljøfaglig utredning har gjort finnes flere verneverdige arter som er avhengig av beite for videre overlevelse. Det kan her bli nødvendig med et framtidig samarbeid om skjøteslsbeite mellom jordbruk og naturvern for best mulig ivaretakelse av disse artene. 4.3 Verdisetting av dagens bruk Områdene deles inn i: 1. Fulldyrka arealer 2. Skogsareal/ Beitearealer

7 Dokumentnummer:1 Side: 7 av 11 Figur 7 Kartet viser ulike bonitetstyper og nummerering av disse Fulldyrka arealer, A,B,C,D, Arealene er brukt til grasproduksjon. Det bemerkes at areal merket D, som er kommet langt i gjengroingsfasen, er likebehandlet med arealene A,B,og C på grunn av god bonitet. Arealtilstand er: Fulldyrka (ikke D) Driftsforhold: Lettbrukt Jordsmannskvalitet: Godt egna til grasproduksjon Størrelse: Små Med i verdivurderingen er også kommunens merknad om at områdene er viktig som leiejord da det i kommunen er rift om leiejorda. Også generelt hensyn til jordvern er tillagt positiv vekt. Totalt sett vurderes arealene A,B,C og D til å ha svak middels verdi fordi arealene er av god bonitet, men er små. Liten Middels Stor Skogbruk/Beite E Skogen er av middels god skogbonitet og karakteriseres som åpen jorddekt fastmark. Området bruks ikke vestentlig til beite. Skogen er ut fra næringsplanen for landbruk å betrakte som vernesskog i lokalklimatisk sammenheng. Ut frå klassifiseringen av bonitet og ut frå at arealet har et potensiale for økt beite vurderes det til svak middels verdi.

8 Dokumentnummer:1 Side: 8 av 11 Liten Middels Stor Skogbruk/Beite F Området består av åpen skrinn fastmark med bonitet karakteriert som impediment. Området har lyng og buskvegetasjon. Området bruks ikke vestentlig til beite. Skogen er ut fra næringsplanen for landbruk å betrakte som vernesskog i lokalklimatisk sammenheng. Ut fra klassifiseringen av bonitet og ut frå at arealet har et lite potensiale for økt beite, vurderes det til liten verdi. Liten Middels Stor Skogbruk/Beite G Området består av lauvskog med høg bonitet. Skogen er ut fra næringsplanen for landbruk å betrakte som vernesskog i lokalklimatisk sammenheng. Arealet er lite, men kan ha et potensiale for økt beite. På grunn av områdets høye verdi får det middels verdi. Liten Middels Stor Skogbruk/beite H Skogen er av middels bonitet og består av lauvskog. Området brukes ikke vesentlig til beite. Skogen er ut fra næringsplanen for landbruk å betrakte som vernesskog i lokalklimatisk sammenheng. Ut fra klassifiseringen av bonitet og ut fra at arealet har et potensiale for økt beite, vurderes det til middels verdi. Liten Middels Stor Sammenfatning av verdi Totalt sett vil jordbruksarelaene ha middels verdi og skog/beitearelaene totalt sett ha liten til middels verdi. 5 OMFANG OG KONSEKVENS Ved beregning av omfang og konsekvens er konsekvensvifta i Håndbok 140 (Statens Vegvesen) benyttet, der verdi og omfang er sett i sammenheng. 5.1 Jordbruk Ny plan vil føre til økt utbygging av landsbruksarealer i forhold til gjeldende plan. Spesielt medfører utvidelsen av utbyggingsområde at det fulldyrka arealet C og gjengroingsarealet D i stor grad blir utbygd. Dette reduserer antall daa fulldyrka areal i forhold til gjeldende plan.

9 Dokumentnummer:1 Side: 9 av 11 Figur 8 Ortofoto som viser hvilke jordbruksarealer forslag til ny plan bygger ut til hytter, samt forslag til nytt landbruksareal. Tabellen nedenfor viser grovt hvor mange daa av ulike bonitetstyper som finnes innenfor planområdet. Tabellen viser også grovt hvor mange daa landbruksjord som omdisponeres til utbygging ved ny plan. Tabell 1 Tabellen nedenfor viser grovt hvor mange daa av ulike bonitetstyper som finnes innenfor planområdet.tabellen viser også grovt hvor mange daa landbruksjord som omdisponeres til utbygging ved ny plan. Område A B C D E F G H Fulldyrka 2,0 daa 3,5 daa 2,8daa 7,2 daa (4,5 +2,6) Åpen jorddekt fastmark, middels bonitet, lauvskog Åpen fastmark impediment, Lyng/buskvegetasjon Høy bonitet, lauvskog 81 daa 116,8 daa Ca 2 daa Lauvskog, middels bonitet Omdisponert areal fra landbruk til utbygging 2,8 daa 7,2 ca 2= 5,2 daa 10.5 daa Omdisponert 2,0daa+3,5daa= 5,51daa jordbruksjord til nytt formål jordbruk/kjøkkenhage Omdisponert skogareal til nytt formål jordbruk/kjøkkenhage Totalt omdisponert 5,3daa 2,8daa 5,2daa 6,65daa Totalt omdisponert landbruksjord er 20,16 daa. Av disse vil 8 daa jordbruksjord bli omdisponert til utbygging til hytter. Totalt 5,51 daa jordbruksjord vil opprettholdes regulert til jordbruk/kjøkkehage og utvides med 6,65 daa skogsareal som blir omregulert til jordbruk/kjøkkenhage. Totalt 12,2 daa vil avsettes til formål jordbruk/kjøkkenhage. Ny plan vil bygge ned ca 8 daa mer jordbruksareal enn gjeldendeplan. Gjeldene plan avsatte ca 10 daa til formål jordbruk, mens det i ny plan er avsatt 12,2 daa til formål jordbruk/kjøkkenhage, noe som er økning på ca 2 daa.

10 Dokumentnummer:1 Side: 10 av 11 Totalt sett vil ny plan bygge ned totalt 6 daa mer jordbruksarealer enn gjeldende plan, se tabellen nedenfor. Tabell 2 Tabellen viser redusert jodbruksjord, arealer regulert til jordbruk/kjøkkenhage og totalt reduksjon i jordbruksjord i ny plan Jordbruksjord som går tapt til Areal regulert til jordbruk/kjøkkenhage Totalt reduksjon av jordbruksjord i ny plan utbygging Gjeldende plan 0 daa 10 daa Ny plan 8 daa 12,2 daa Endring gjeldende plan til ny plan -8daa + 2,2 daa -6 daa Bodø kommune ønsker å være restriktiv til omdisponering av dyrka mark, men i gjeldende reguleringsplan og i kommuneplanens arealdel er det allerede gjort vedtak om utbygging. Det arealet som i ny plan bygges ut i tillegg til eksisterende plan er ikke av en slik dimensjon at det kan vurderes som en stor negativ endring. Det totale omfanget for jordbruk med beitet ansees til å bli middels negativt til liten negativ. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Tiltakets konsekvens for jordbruksverdien er vurdert til svak middels negativ konsekvens (--). 5.2 Skogbruk/beite For skogbruket har områdene liten verdi, selv om det er mest areal av middels bonitet. Det er ikke drevet skogbruk i områdene. For beitearealene medfører ny plan beslag av noe mer arealer til utbygging enn gjeldende plan, noe som betyr at gjeldende og potensielt framtidig beitearealet reduseres. Utmarkas bruk til friluftsliv og lek vil også påvirke i hvilke grad områdene vil nyttes til beite i framtiden. Utbygging i ny plan vil derfor være av ubetydelig omfang. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Tiltakets konsekvens for skogbruket er vurdert til ubetydelig (0). 5.3 Sammenstilling av konsekvens Tema Alternativ 1 Jordbruk -- Skogbruk 0 6 AVBØTENDE TILTAK Fordi det totalt sett blir reduserte jordbruksarealer med 6 daa, er det i planen forsøkt å avsette et stort areal til formål jordbruk/kjøkkenhage. Dette arealet består i dag av både fulldyrka jordbruksarealer og skogsarealer og vil til sammen utgjøre 12,2 daa. Intensjonen er at arealet skal holdes åpent gjennom jordbruk eller kjøkkenhager, noe som medføre at noe av kulturlandskapet opprettholdes selv om området bygges ut.

11 Dokumentnummer:1 Side: 11 av 11 Konsekvens som ønskes redusert Tap av jordbruksarealer og kulturlandskapselementer 7 OPPSUMMERING Forslag til avbøtende tiltak Øke størrelsen på gjenværende jordbruksareal arealet holdes åpent og gir muligheter til ev grønnsaksproduksjon, opphold og lek. Avbøtende tiltak som gjennomføres Arealet avsettes som formål jordbruk/kjøkkenhage i reguleringsplanen. Totalt 6 daa fulldyrka jord blir omdisponert til utbygging. Noe skogs- og beitearealer blir også omdisponert til utbygging. Det er potensiale for økt bruk til beite i området. Det kan bli økt bruk av skogs- og beitemarka til friluftsliv og opphold når hyttene blir tatt i bruk. Konsekvensene av ny plan i forhold til gjeldende plan er at det blir redusert antall daa fulldyrka jord som kan bruks til leiejord. Samtidig vil det stå igjen et 2 daa større areal som reguleres til jordbruk/kjøkkenhage en i 0-alternativet. Bodø kommune ønsker tilgang til leiejord, men fordi området allerede er regulert til utbygging er avgangen på dyrkajord i området akseptert tapt. Konsekvensene for jordbruk er vurdert til svak til middels, og for skogbruk ubetydelig. 8 KILDER Grunneier Bjørn Rognan Bodø kommune v/jordbrukssjef Knut Valberg Næringsplan for landbruket i Bodø kommune Arealis bonitetskart Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplan datert