Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Transkript

1 Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Jord og skogbruk

2 Konsekvensutredning Tromsdalen Jord og skogbruk 2 Rev. Dato: Beskrivelse Jord og skogbruk Utarbeidet Siri Bø Timestad Fagkontroll Aslaug Bjørke Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 2 av 24

3 Konsekvensutredning Tromsdalen Jord og skogbruk 2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Definisjoner: 6 2 Overordna karakteristiske trekk Litt om Tromsdalen Gjeldende arealplaner Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Plangrense Eiendomsforhold kalksteinsbrudd 9 3 Alternativer som utredes Alternativ Alternativ Landbruk i Innherred samkommune og Tromsdalen Jordbruk i Tromsdalen Tromsdal gård Skogbruk i Tromsdalen 13 5 Verdisetting eksisterende situasjon Jordbruk Område A -Jordbruksarealer langs starten på Tromsdalsvegen Område B -Tromsdal gård Område C -Nydyrkngsområde Elvengan Område D- Skogsbeite/område med gamle ståtteenger Skogbruk Skogbruk E og skogbruk F Sammendrag verdisetting jord- og skogbruk 17 6 Omfang og konsekvens Jordbruk Alternativ Alternativ Skogbruk Alternativ Alternativ Sammenstilling av konsekvens jord og skogbruk 22 7 Avbøtende tiltak 23 n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 3 av 24

4 Konsekvensutredning Tromsdalen Jord og skogbruk 2 Figurliste Figur 1 Oversiktskart som viser Tromsdalen i forhold til Verdal sentrum... 7 Figur 2 Utsnitt av gjeldene kommuneplanens arealdel... 8 Figur 3 Gjeldende reguleringsplan... 8 Figur 4 Planavgrensning... 9 Figur 5 Forslag til framtidig arealbruk - eksisterende areal 580 daa, utvidelse dagbrudd ca daa, fremtidig gruvedrift ca daa, Jorddeponi 350 daa, Fyllitt ca. 480 daa Figur 6 Alternativ 1 primærområde for feltundersøkelser Figur 7 Tromsdal gård ligger nært kanten av dagens kalkbrudd Figur 8 Hogstfelt ved Ramsåsen Figur 9 Nydyrkingsarealene på Elvengan Figur 10 Kart som viser jordbruksarealer omtalt i kap Figur 11 Bonitetskart som viser skogs-området delt inn i områdene E og F Figur 12 Konsekvensgrad for jordbruk Figur 13Konsekvenskart for skogbruk Tabeller Tabell 1Konsekvensgrad for jord og skogbruk... 5 Tabell 2Konsekvensgrad for jord og skogbruk Tabell 3 Tabell over forslag til avbøtende tiltak Kilder Planprogram for kommunedelplanen for Tromsdalen Kommuneplanens arealdel Innherred samkommune møte med landbruk, Trond Rian, Petter Bjartnes og Nils Georg Leirset møte Kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning, strategisk del (15.sept.2008) Statens Vegvesens håndbok 140 n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 4 av 24

5 Sammendrag Det er vurdert konsekvenser for to alternativer, 0 og 1, som beskrevet i kap 3. Tabell 1 viser en oversikt over konsekvensgraden for jord og skogbruk. Jordbruksarealene som ikke direkte blir berørt av dagbrudd og deponier kan opprettholdes som i dag og tiltaket gir ubetydelige konsekvenser. Det er kun skogsbeite som blir direkte berørt. For Tromsdal gård blir konsekvensene større. Selv om det er planlagt underjordsdrift under disse arealene, vil utvidelsen av dagbruddet medføre at gården i stor grad blir avskjermet fra leiejorda på Elvengan, og blir liggende som en øy med bruddkanter på to sider. I tillegg vil skogsbeitet forsvinne i dagbruddsområdet. Dette medfører at videre gårdsdrift fra grunneiers side kan opphøre. Sett i sammenheng med at jorda er vurdert til å ha middels verdi og at jordbruket i Tromsdalen bare er en liten del av det totale jordbruket i Verdal kommune er konsekvensene kommunalt og regionalt ikke store. Tiltaket er vurdert til å gi liten negativ konsekvens for jordbruk. Skogen i Tromsdalen er vurdert av Innherred samkommune til å ha middels verdi. For skogbruket vil all skog på områder med dagbrudd og deponier gå tapt. Skog som vil gå tapt i Tromsdalen er bare 0.64 % av kommunens totale produktive skogsareal. Konsekvensene er vurdert til middels negative. For skogen i randsonene til bruddkantene må det forventes økt nedfall ved sterk vind, og noe påvirkning fra kalkstøv. Resten av skogsarealene vil bli opprettholdt som i dag. Tabell 1 Konsekvensgrad for jord og skogbruk Tema 0-alternativet Alternativ 1 dagbrudd Jordbruk 0 - Skogbruk 0 -- n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 5 av 24

6 1 Innledning I tilbudet ble følgende sagt: Fokus for utredningen Vi vil kartlegge dagens jord- og skogbruksinteresser i området ut fra eksisterende kilder og kontakt med grunneiere og den lokale og regionale landbruksforvaltningen, samt lokal verdisetting av landbruksarealer. I tillegg vil vi se på omdisponering av landbruksarealer i nasjonal, regional og lokal sammenheng, fokusere på eventuelle framtidige tap av skogsarealer og dyrkajord og praktisk følge av dette. Det er tatt utgangspunkt i Statens Vegvesen (SVV)`s håndbok 140 der det der finnes en metodikk for verdisetting av landbruksarealer. 1.1 BAKGRUNN Innherred samkommune er i gang med ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune. Målsettingen med planarbeidet er i følge planprogrammet: «å avklare langsiktige arealmessige utfordringer knyttet til utnytting av berggrunnsressursene, øvrig bruk av Tromsdalen som område, og legge føringer for hvordan en på best mulig måte skal håndtere disse.» Dette innebærer: Å geografisk planfeste kalksteins- og fylittforekomsten i Tromsdalen på lang sikt Synliggjøre store natur- og friluftslivaktivteter i området, redusere konfliktene mellom disse og uttak av berggrunnsressursene og finne avbøtende tiltak. Avklare planfestede grenser for etablert skytebane i området. Kommunedelplanarbeidet er vurdert opp mot Forskrift om konsekvensutredninger, og faller inn under bestemmelsens 2, Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Det er utarbeidet et planprogram som ble vedtatt Det er igangsatt en konsekvensutredning for tema vedtatt i planprogrammet. På grunnlag av konsekvensutredningen vil det deretter bli utarbeidet et forslag til plan som til slutt vedtas. 1.2 DEFINISJONER: Tema jord og skogbruk defineres på følgende måte: «Med jord- og skogbruksressursene menes i Statens Veivesenets håndbok 140, de ressurser som er grunnlaget for verdiskapning og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 6 av 24

7 ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen». 2 Overordna karakteristiske trekk 2.1 LITT OM TROMSDALEN Tromsdalen ligger sør i Verdal kommune, på grensa til Levanger kommune, ca 15 km fra Verdal sentrum. Berggrunnen i Tromsdalen består i all hovedsak av kalkstein, som har blitt formet til flotte naturlandskapsformasjoner med bekkecanyoner og underjordiske kalksteinsgrotter. Tromsdalen har en av Europas største og reneste kalksteinsforekomster. Tromsdalen har spesielt store natur, landskaps, og friluftslivkvaliteter. Det finnes flere sjeldne arter bl a orkideen Marisko. Her finnes også naturreservatet Kaldvassmyra som er en særegen og rik våtmarksbiotop. Tromsdalen brukes mye til friluftslivsaktiviteter og kommunen har tidligere fått pris for god tilrettelegging for friluftsliv. Det går en høyspentlinje gjennom området i tillegg til flere veier med ulik standard. Det finnes flere gårdsbruk langs Tromsdalsavegen. Verdal jeger og fiskeforening har en skytebane her. Firmaet Tromsdalsopplevelser driver naturbasert næringsvirksomhet i området med leirskoler og f.eks. grotteturer. Figur 1 Oversiktskart som viser Tromsdalen i forhold til Verdal sentrum n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 7 av 24

8 2.2 GJELDENDE AREALPLANER Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune viser at nesten hele planområdet er avsatt til landbruk-, natur- og friluftslivsformål samt reindrift. Utsnitt av kommuneplanen se figur 2. Kalkbruddet er avsatt til hensynsone, der reguleringsplan gjelder. Kaldvassmyra er båndlagt etter lov om naturvern (naturreservat). Innenfor planområdet er det avsatt areal til forsvarsformål. Her er det virksomhet knyttet til forsvarets forhåndslager. I tillegg er det avsatt areal til idrettsanlegg, som er Verdal jeger og fiskeforenings skytebane Reguleringsplan Det foreligger en gjeldende reguleringsplan for Tromsdalen kalkdagbrudd vedtatt av kommunestyret ,figur 3. Planen inneholder bestemmelser om byggeområder, landbruk, offentlig trafikkområder, spesialområder og kombinert områder. I tillegg er det også to reguleringsplaner som er under arbeid (men stilt i bero inntil kommunedelplanen er ferdig) plan for mellomlager av finstoff på Rovmyra og deponi på Piksteinsmyra for avdekningsmasser. Disse eksisterende reguleringsplaner skal bli vurdert i forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen. Figur 2 Utsnitt av gjeldene kommuneplanens arealdel Figur 3 Gjeldende reguleringsplan 2.3 PLANGRENSE Kommunedelplanen for Tromsdalen har plangrense som vist i fig 4. Konsekvensutredningene gjøres for arealene innenfor plangrensen og for det nære influensområdet. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 8 av 24

9 Norconsult har fått ansvar for følgende tematiske utredninger: 0-alternativ Transport Friluftsliv Jord- og skogbruk Grunnvann Landskap Luft/Støyforurensnig ROS-analyser Reindrift Figur 4 Planavgrensning 2.4 EIENDOMSFORHOLD KALKSTEINSBRUDD Kalksteinsforekomsten i Tromsdalen er i hovedsak eid av Statsskog, Leirset og Værdalsbruket. Det har vært drevet dagbrudd i Tromsdalen siden I dag er det Verdalskalk AS som står for driften etter avtale med Statsskog og Leirset, mens driftsrettigheter knyttet til Verdalsbrukets grunn leies fra Norcem. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 9 av 24

10 3 Alternativer som utredes Alternativ 0 0-alternativet er dagens situasjon dersom det ikke tilrettelegges for videre utvidelsesmuligheter av kalkbruddet. Det innebærer at Verdalskalk videre og drift må holde seg innenfor gjeldende regulerte område med bestemmelser knyttet til dette. Vi vil under hver temautredning fokusere på dagens situasjon Alternativ 1 Det er et ønske om å ta ut mer stein enn det dagens reguleringsplan legger opp til. Verdalskalk AS ser for seg en firedobling av dagens årlige uttak til 4 mill. tonn. Bedriften har i samarbeid med Verdal kommune utarbeidet kartskisser som viser maksimal utstrekning av kalksteindagbrudd og utstrekning av en eventuell gruvedrift, se figur 6. Dette området er primærområde for feltundersøkelser. Primærområdet for feltundersøkelser er større enn det skisserte behovet (fig 5), og er gitt det omrisset slik at en får utredet mulige konsekvenser for alternative plasseringer av fyllittuttak fordi dagbruddene knyttet til uttak av fyllitt ikke er endelig definert, og er under vurdering. Figur 5 Forslag til framtidig arealbruk - eksisterende areal 580 daa, utvidelse dagbrudd ca daa, fremtidig gruvedrift ca daa, Jorddeponi 350 daa, Fyllitt ca. 480 daa. Figur 6 Alternativ 1 primærområde for feltundersøkelser n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 10 av 24

11 4 Landbruk i Innherred samkommune og Tromsdalen I følge kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning, strategisk del (15.sept. 2008) har Levanger og Verdal kommune følgende mål for landbruket; «de skal være en foregangsregion på landbruk, med fokus på matproduksjon, produktutvikling og miljø. Regionen har tradisjonelt hatt et sterkt landbruk. Levanger og Verdal utgjør til sammen landets største landbrukskommune. Antallet jordbruksbedrifter er synkende, mens gjennomsnittsstørrelsen pr. bruk øker. Regionen representerer et rent miljø med forholdsvis store skogarealer. Produktivt skogsareal totalt i Verdal kommune er på daa (Isaksen). Regionen har satset på følgende: Bygge på og utvikle eksisterende miljø for melkeproduksjon, fjærkre, svin og grønnsaker. Fokusere på nye inntektsmuligheter knyttet til gården som ressurs. Dekke framtidig kompetansebehov, bl.a. miljø- og utviklingskompetanse. Drive rekrutteringsarbeid. Øke matproduksjon ved samarbeid mellom landbruksnæringa og kompetansemiljøer. Legge til rette for småskala videreforedling av lokalprodusert mat. Satse på økologisk mat. Øke antall dekar landbruksareal ved å dyrke opp nytt areal som kompensasjon for omregulert areal Jordbruk i Tromsdalen Det vises til planprogrammet der følgende står: Det er et fåtall jordbrukseiendommer med bosetting i Tromsdalen. En del av dyrkamarka forpaktes bort av grunneiere som bor andre steder. Hoveddelen av skogen i området er av middels og høy skogbonitet, med n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 11 av 24

12 en relativt normal fordeling av hogstklasser. Området er relativt lett drevet terrengmessig, og har et godt utbygd skogsveinett. Jordbruket i Tromsdalen utgjør ikke så stor prosent av landbruket totalt i Verdal kommune, til sammen mindre enn 500 daa, totalt i kommunen er det daa dyrkingsjord. Jordbruket i Tromsdalen utgjør 0,7% av total dyrkingsjord i Verdal kommune. Landbrukskontoret (Rian notat ) kjenner ikke til noe areal av særs høy kvalitet. Korn er bare dyrket på noe areal helt nord i planområdet, og det fulldyrka arealet er i hovedsak lite egnet for korndyrking. Med hensyn på grasproduksjon, må arealene regnes for å være av middels kvalitet. Leirset har 30 ammekyr og er eneste gård med husdyrproduksjon i området (kilde: Jordbrukssjef Petter Bjartnes). Det er etterspørsel etter leiejord og grønnsaksjord i kommunen. Jordvernet i Verdal kommune står sterkt, men samfunnsinteressene er også viktige i denne sammenhengen Det er ingen spesielle jordbruksverdier i kulturlandskapet i Tromsdalen sett fra kommunalt synspunkt. Følgende eier landbrukseiendommer i Tromsdalen (Rian-notat Arealdatene er hentet fra kartbasen Skog og Landskap): Audhild Slapgård, 254/4 * Fulldyrka 52,4 daa, overflatedyrka 3,7 daa, Innmarksbeite 10,2 daa Åge Kvernmo, Einar Tromsdal, Håkon Nessemo, 253/8 Fulldyrka 111 daa 253/7 * Fulldyrka 53,9 daa, Innmarksbeite 4,8 daa 255/5 Fulldyrka 44,2 daa, Innmarksbeite 1,5 daa Nils Georg Leirset, 254/1 Fulldyrka 93,5 daa, Innmarksbeite 109 daa (leier arealene *) Trygve Hofstad, 253/1 Fulldyrka ca 100 daa sør for RV 72. Følgende nydyrket/ bearbeidet areal (Elvengan) er utleid fra Værdalsbruket (25473) til følgende brukere (Rian-notat ): Erik Kjenstadbakk 35 da fulldyrka (kilde leieavtale VB) Nils Georg Leirset 137 da fulldyrka, 57 da innmarksbeite (kilde prod.t. søknad) (avtale VB 150 da) (Åge Kvernmo)** 62 da fulldyrka (kilde leieavtale VB), **leies trolig av andre nå. Samlet areal for jordbruk (alle eiendommer innen hele planområdet) er iht ovenstående: Fulldyrka Areal : 689 da Overflatedyrka areal : 3,7 da Innmarksbeite : 182,5 da Dette gir totalt 875,2 daa. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 12 av 24

13 4.1.2 Tromsdal gård Sør for kalkbruddet ligger gården Tromsdal. Gården er omtalt fra 1520 i Verdalsboka (lokal gårdshistorie). Den er ganske sikkert langt eldre da det er funnet to gravfelt samt slagg fra jernproduksjon fra eldre jernalder i tillegg til to-tre gravhauger på gårdens grunn. Gården omfattet fra gammelt av den omkringliggende eiendommen Tromsdalsskogen som i dag tilhører Værdalsbruket A/S. Gården er på 412 daa, men har rettigheter til beite og slått på den omkringliggende eiendommen. Gammelgården bygd på 1800 tallet lå der bruddkanten til kalkbruddet er i dag. Bryting av kalk i Tromsdalen startet i nord/østre del av gården sist på 1960-tallet. Gården er i drift og har en person i full stilling i tillegg til noe innleid arbeidskraft. Det drives med kjøttproduksjon basert på ca 30 ammekyr. På sommeren er besetningen rundt 80 storfe, på vinteren vel 60 storfe. Gården er drevet fullt ut økologisk siden Storfebeitet foregår i skogområdene vest/nordvest for eiendommen. De gamle slåtteengene ligger i dette området og beite er derfor bra. Gården har også beiterett østover, men beliggenheten og forholdet til gjerdehold gjør dette området vanskelig eller umulig å benytte for storfe. Gården har langsiktige leieavtaler med naboen Værdalsbruket vedrørende ca 120 da areal som er oppdyrket, samt ytterligere ca 180 dekar som enda ikke er oppdyrket. Framtiden for videre drift av gården er avhengig av utvidelsesretning og driftsform av kalkbruddet. Gården er avhengig av å drives rasjonelt, f eks vil det bli for tungvint å frakte både husdyr og gras store omveger. Eventuelle åpne brudd mellom gården og utmark/ leiearealene vil praktisk by på svært store ulemper. Dette både i forhold til beiting i utmark, våronnarbeid, frakting av gras og flytting av dyr. Figur 7 Tromsdal gård ligger nært kanten av dagens kalkbrudd I følge Leirset kan det være vanskelig å overta gårdsdriften for neste generasjon, når framtidsutsiktene er så uavklarte eller negative Skogbruk i Tromsdalen Skogen er delvis statsgrunn der det drives allmenningshogst, og delvis eid av AS Verdalsbruket (som er den største eieren). Av Innherred samkommune karakteriseres skogen som middels til godt skogområde som er lett tilgjengelig. Boniteten varierer stort sett mellom middels god til god bonitet. Skogen har en n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 13 av 24

14 gjennsomsnittlig miks av hogstklasser. Størst grad av hogst skjer ved Svarttjønna ved Ramsås statsalmenning. Figur 8 Hogstfelt ved Ramsåsen Det er en utfordring for skogen nært kalkbruddet, anslagsvis 200 mål, at avdrift av finkalk fra kalkbruddet fører til at skogen får for høy PH, noe som igjen gir bormangel, og redusert kvalitet på skogbestanden. 5 Verdisetting eksisterende situasjon 5.1 JORDBRUK For verdisetting av jordbruksarealene er området delt inn i fire delområder (se fig 10): Område A: Område B: Område C: Område D: Jordbruksarealer langs starten på Tromsdalsvegen Tromsdalen gård Nydyrkingsområder Elvengan Skogsbeite/område med gamle ståttenger Områdene verdisettes etter arealtilstand, driftsforhold, bonitetsgrad og størrelse, samt opplysninger fra Landbrukskontoret i Innherred Samkommune og grunneier Nils Georg Leirset som har Tromsdal gård. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 14 av 24

15 Figur 9 Nydyrkingsarealene på Elvengan Område A -Jordbruksarealer langs starten på Tromsdalsvegen Fra der Tromsdalsvegen tar av innover mot Tromsdalen, ligger det flere gårdsbruk langs vegen. Ikke alle gårdene er i drift. Jorda er holdt i hevd fordi den leies ut. Dyrkamarka er stort sett lettbrukt jord med god kvalitet, men enkelte steder er det trangbrukt og av middels kvalitet. Enkelte av flatene er små. Området er ikke av stor betydning sett i sammenheng med den totale jordbruksaktiviteten i Innherred samkommune. Området er vurdert til å ha middels verdi Område B -Tromsdal gård Jordbruksarealene rundt Tromsdal gård består delvis av arealer med fulldyrka jord, og delvis av overflatedyrka jord og innmarksbeite. Produksjonsflatene er av god størrelse og tilgjengeligheten til arealene er god. Områdene vurderes totalt sett til å ha middels verdi Område C -Nydyrkngsområde Elvengan Produksjonsflatene består av store nydyrkingsarealer for grasproduksjon som er lettbrukt og i aktiv drift. Området er vurdert til å ha middels verdi. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 15 av 24

16 Område D. Skogsbeite/ Område med gamle slåtteenger Område A Jorbruksarealer langs starten på Tromsdalsvegen Område B Område C Nydyrkingsområde Tromsdal gård Figur 10 Kart som viser jordbruksarealer omtalt i kap Område D- Skogsbeite/område med gamle ståtteenger Se omtale av arealet under pkt 4.1 Tromsdal gård. De gamle slåtteengene ligger i dette området og beitet er derfor godt. Området veksler mellom flater med ca 50% særs høy bonitet og 50 % høy bonitet og noe myr. I følge Innherred samkommune v/rian gis det ikke tilskudd til skogsbeiter. Fordi skogsbeite har mindre antall grasarter enn innmarksbeite (som har krav om 50 %) ansees skogsbeitet til å ha minimal verdi. Området er vurdert til å ha liten verdi. 5.2 SKOGBRUK Ved verdisetting av skogområdene har vi tatt utgangspunkt i bonitetskartet med informasjon fra kartbasen AREALIS, opplysninger gitt på møte med Innherred samkommune den og deretter karakterisert verdiene etter metode i SVVs håndbok 140. I denne vurderingen har vi vurdert arealtilstand, driftsforhold, jordsmonnskvalitet og arealenes størrelse. Verdiene er vurdert etter en skala fra Liten, middels til stor verdi Skogbruk E og skogbruk F Skogarealene er av praktiske årsaker ved konsekvensvurdering inndelt i to områder, se fig 12.: Skogbruk E- områder som ikke direkte blir berørt av dagbrudd og deponier samt områder for underjordsdrift Skogbruk F- områder der skogen vil tas ut, som framtidig dagbrudd for kalk og fylitt og deponi. Arealene består av en blanding av alle bonitetsklasser, se verdikart, fig 11. Landbruksmyndighetene i Innherred samkommune har vurdert skogen innenfor områdene til å være av middels verdi. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 16 av 24

17 Område E Område F Figur 11 Bonitetskart som viser skogs-området delt inn i områdene E og F. 5.3 SAMMENDRAG VERDISETTING JORD- OG SKOGBRUK Delområdene A,B,C,eog F er vurdert til å ha middels verdi både for jordbruk og skogbruk. Delomårde D er vurdert til å ha liten verdi som beiteskog pga lav grasprosent. Område Jordbruk A Jordbruk B Jordbruk C Jordbruk D /Beiteskog Skogbruk E Skogbruk F Verdi dagens situasjon Middels verdi Middels verdi Middels verdi Liten verdi Middels Middels n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 17 av 24

18 6 Omfang og konsekvens Ved beregning av konsekvens er konsekvensvifta i Håndbok 140 (Statens Vegvesen) benyttet, der verdi og omfang er sett i sammenheng. 6.1 JORDBRUK Omfang er vurdert for områdene som direkte og indirekte blir berørt av framtidig kalkbrudd både for alternativ 0 og alternativ 1. Totalt er det innenfor plangrensen følgende antall daa jordbuksjord: Fulldyrka Areal : Overflatedyrka areal : Innmarksbeite : Totalt 689,0 daa 3,7 daa 182,5 daa 875,2 daa Alternativ 0 Gjeldende reguleringsplan viser uttaksgrensen til kalkbruddet i dag. Det er allerede tatt ut kalk i hele tillatte uttaksområde, men uttaket har ikke nådd maks tillatt dybde. Omfanget av å ta ut kalk innenfor maks tillatt dybde vil ikke medføre ytterligere arealbruk i bredden og det vil dermed ikke påvirke større jordbruks- eller skogbruksområder mer enn i dag. Omfanget av tiltakets påvirkning innenfor 0-alterantivet blir derfor ubetydelig. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Konsekvensene er vurdert til ubetydelige. Det er gjort samme vurdering for skogbruksinteressene. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 18 av 24

19 6.1.2 Alternativ 1 Jordbruk A Jordbruksarealene har samlet varierende kvalitet og er vurdert til middels verdi. Omfanget av utvidet kalkbrudd vil ikke berøre arealene direkte. Ved økt aktivitet i kalkbruddet vil en forvente økt trafikk påtromsdalsveien, men det er ikke snakk om omlegging av vegen slik at det går utover dyrkamark. Omfanget av utvida kalkbrudd er derfor vurdert til å være ubetydelig. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Konsekvensene er vurdert til ubetydelige (0). Jordbruk B Alternativ 1 medfører underjordsdrift under eiendommen Tromsdal gård. Gården og dyrkamarka og beitemarka ivaretas. Likevel vil tiltaket medføre at driften blir tungdrevet idet adkomsten fra gården til leiejorda på Elvengan blir mye større enn i dag på grunn av at det må bygges ny veg som går rundt hele dagbruddet. Å drive gården med nydyrkingsarealene tungt tilgjengelig vil i følge gårdbruker Leirset bli ei utfordring, og det kan medføre nedleggelse og eventuelt fraflytting fra gårdsbruket. I tillegg vil gården ha ligget på kanten av et kalkbrudd på to sider. Selv om gården og jorda rundt blir liggende som i dag, vil tiltaket vurderes til å gi stort negativt omfang lokalt for grunneieren. Hovedgrunnen er at dagbruddet blir større og kommer nærmere på flere kanter, og på grunn av økt praktisk avstand til nydyrkingsjorda på Elvengan. Sett i kommunal sammenheng utgjør eiendommen Tromsdalen en veldig liten del av det totale jordbruksarealet i kommunen, noe som gjør at omfanget av tiltaket vurderes til middels negativ. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Sammen med at jorda er vurdert til å ha middels verdi og omfanget vurdert til middels negativt, blir tiltakets konsekvens for jordbruket vurdert til middels negativ (--) Jordbruk C Nydyrkingsområdet på Elvengan er vurdert til å ha middels verdi. Området blir ikke direkte berørt av utvidelse av kalkbruddet, og det vil være en sone med skog mellom maks uttaksgrense og nydyrkingsområdet. Omfanget av tiltaket er derfor vurdert til å være ubetydelig. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 19 av 24

20 Error! Reference source not found. Jord og skogbruk Meget stor Stor Middels Liten negativ negativ negativ negativ Ubetydelig Liten positiv Middels Stor positiv positiv Meget stor positiv Konsekvensene er også vurdert til ubetydlige (0). Jordbruk D - Beiteskog/Slåtteeng Det er fra gårdbruker Leirset opplyst at han har storfe og rester etter slåttemark i område D. Området er verdisatt til liten verdi. Maksutvidelsen av dagbruddet vil medføre at all beiteskog går tapt, og mulighet til skogsbeite opphører. Tiltaket er derfor vurdert til å gi meget stort omfang. Meget stor Stor Middels Liten negativ negativ negativ negativ Ubetydelig Liten Middels Stor positiv positiv positiv Meget stor positiv Skogsbeitet er vurdert til ha liten verdi på grunn av dårlig grasprosent og tiltaket er vurdert til å gi meget stort omfang. Konsekvensgraden vurderes derfor til liten negativ (-). Figur 12 Konsekvensgrad for jordbruk n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 20 av 24

21 6.2 SKOGBRUK Alternativ 0 Tiltaket vil ikke berøre nye skogbruksarealer enn det som er berørt i dag og som ligger innenfor hjemmel til tiltak i gjeldende reguleringsplan. Tiltaket vil derfor medføreføre ubetydelig omfang. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Tiltakets konsekvens for skogbruket er vurdert til ubetydelig (0) Alternativ 1 Skogbruk E Skogen innenfor plangrensen som ikke berøres av dagbrudd og deponier har fått middels verdi. Skogen blir ikke berørt av framtidig uttak direkte. Inndirekte blir skogen berørt i randsonen til bruddkanten ved sannsynlig økt nedfall ved hardt vær/framtidig ekstremvær og av kalkstøvet og den følge det kan få. Omfanget av tiltaket er vurdert til liten negativ. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Skogen er vurdert til å ha middels verdi og omfanget av tiltaket har liten negativ betydning. Tiltakets konsekvens for skogbruket er derfor vurdert til liten negativ konsekvens (-). Skogbruk F Skogbruk F er arealene av skog innenfor områdene planlagt til dagbrudd og deponier. Tiltaket vil medføre at all skog på tilsammen 2230 daa vil gå tapt. Sett i forhold til de totale produktive skogsarealet i Verdal kommune utgjør dette 0.64 % og utgjør en svært liten del av kommunal og dermed også regional skogbruk. Produksjonstapet er anslått til 1000 kubikk pr år (Rian). Det vil ikke lenger være mulig å drive skogbruk i disse områdene og den lokale konsekvensen for skogbruket er stor. I og med at arealet som forsvinner bare utgjør 0,64% av Verdals totale produktive skogsarealer, er omfanget av tiltaket vurdert til middels negativt. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Områdets verdi for skogbruk er vurdert til middels og tiltakets omfang er middels stor negativt. Tiltakets konsekvens for skogbruket er vurdert til å være middels (--). n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 21 av 24

22 Error! Reference source not found. Jord og skogbruk Område F Område E Figur 13Konsekvenskart for skogbruk Sammenstilling av konsekvens jord og skogbruk Tabell 1 viser en oversikt over konskekvensgraden for jord og skogbruk. Jordbruksarealene som ikke direkte blir berørt av dagbrudd og deponier kan opprettholdes som i dag og tiltaket gir ubetydelige konsekvenser. For Tromsdal gård blir konsekvensene større. Selv om det er planlagt underjordsdrift under disse arealene, vil utvidelsen av dagbruddet medføre at gården i stor grad blir avskjermet fra leiejorda på Elvengan, og blir liggende som en øy med bruddkanter på to sider. I tillegg vil skogsbeitet forsvinne i dagbruddsområdet. Dette medfører at gårdsdriften fra grunneiers side vurderes å opphøre. Sett i sammenheng med at jorda er vurdert til å ha middels verdi og at jordbruket i Tromsdalen bare er en liten del av det totale jordbruket i Verdal kommune er konsekvensene kommunalt og regionalt ikke store. Tiltaket er totalt sett vurdert til å gi liten negativ konsekvens for jordbruket. Skogen i Tromsdalen er vurdert av Innherred samkommune til å ha middels verdi. For skogbruket vil all skog på områder med dagbrudd og deponier gå tapt. Skog som vil gå tapt i Tromsdalen er bare 0.64% av kommunens totale produktive skogsareal. Konsekvensene er vurdert til middels negative. For skogen i randsonene til bruddkantene må det forventes økt nedfall ved sterk vind, og noe påvirkning fra kalkstøv. Resten av skogsarealene vil bli opprettholdt som i dag. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 22 av 24

23 Tabell 2Konsekvensgrad for jord og skogbruk Tema 0-alternativet Alternativ 1 dagbrudd Jordbruk A 0 0 Jordbruk B 0 -- Jordbruk C 0 0 Jordbruk D/beiteskog 0 - Jordbruk totalt 0 - Skogbruk E 0 - Skogbruk F 0 -- Skogbruk totalt Avbøtende tiltak Forslag til avbøtende tiltak bør føre til at ressursgrunnlaget øker i kvalitet og omfang. Tabell 3 Tabell over forslag til avbøtende tiltak Alternativ/delområde Avbøtende tiltak Hele planområdet Kan innarbeides i plan Andre muligheter Jordbruk B Tromsdal gård. Plankart Avstand fra kalkbrudd bør økes. Arealer for dagbrudd reduseres til mest mulig underjordsdrift Adkomst til nydyrkingsområde sikres på best mest hensiktsmessig måte. Planbestemmelser Skogbruk Mest mulig underjordsdrift sikrer minst mulig tap av skog. Plankart Planbestemmelser Verdalskalk Redusere arealer i bruddkanten som blir utsatt for nedfall og kalkstøv. Planbestemmelser n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 23 av 24

24 n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\jord-og skogbruk\ jord og skogbruk.docx Side 24 av 24