Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering Oktober 2018 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen Fagtema landskapsbilde Statens vegvesen

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Formålet med denne utredningen Fra planprogrammet Definisjon av tema og influensområde Avgrensing av tema Plan- og influensområde Metode og kunnskapsgrunnlag Registrering og datagrunnlag Enhetlige delområder Verdi Omfang Konsekvens Usikkerhet Reiseopplevelse Overordnet beskrivelse av landskapet Beliggenhet Landskapskarakter Planområdet som del av et overordnet landskapsrom Synlighet Lyngsalpan landskapsvernområde Kort beskrivelse av tiltaket Nullalternativet Statusbeskrivelse og verdivurdering Delområde 0 Ullsfjorden Delområde 1 Lauvli / Stormheimen Delområde 2 Nakkedalen Delområde 3 Skarmunken Delområde 4 Straumen Delområde 5 Hjellnes Delområde 6 Hjellnes- Jøvik

3 Delområde 7 Jøvikdalen Delområde 8 Jøvik Delområde 9 Jektevik Delområde 11 Storsteinnes Omfang og konsekvens Konsekvensvurdering samlet pr. alternativ (den hele linje innenfor sone) Anbefalt alternativ i hver av sonene A, B og C og gjennomgående linje Forslag til avbøtende tiltak Reiseopplevelse Usikkerhet Usikkerhet i verdisettingen Usikkerhet i omfangsvurderingen Samlet vurdering Referanser

4 1 Sammendrag Troms fylkeskommune ønsker at det skal utredes fergefri forbindelse over Ullsfjorden til Lyngen. Ullsfjordforbindelsen vil erstatte fergeforbindelsen Breivikeidet Svensby og forkorte reisetiden mellom Tromsø og Nord- Troms/Finnmark. Målsetting for prosjektet er utarbeidelse av regional plan med anbefaling om vegtrasé for ny fergefri «Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen». Konsekvensutredning for landskapsbilde tar for seg en kartlegging av kvaliteter i aktuelle områder, vurderer omfanget av vegtiltaket og konkluderer med en konsekvens i forhold til påvirkning av landskapsbildet. Storskalalandskapet Ullsfjorden og Kjosen, med de mektige Lyngsalpan, Durmålsfjellet og Nakkefjellet som rammer, danner et helhetlig landskapsområde, som ikke fanges opp av håndbok V712 Konsekvensanalyser. Derfor benevnt delområde 0. En vannflate er et veldefinert delområde, der innholdet i hovedsak er vann (fartøy, bøyer, fyr, oppdrett kan inngå). Men vannflater kan vanskelig gis en bestemt verdi, uten at rammene tas med. Likevel er det det store fjordlandskapet som påvirkes mest av brukonstruksjoner. Landskapet har middels stor verdi, omfanget er stort og konsekvensen blir stort negativ. Figur 1-1 Følgende er en kort beskrivelse av de ulike vegalternativenes forskjeller: Sone A: A1b er gir den lengste veg i dagen og passer stedvis dårlig med det småkuperte landskapet. A2 går i tunnel allerede fra Finnfjellberget og gir derfor minst inngrep i landskapet. Sone B: B1a er veglinjen som går i dagens trasé, men en moderne veg medfører omfattende terrenginngrep som er synlig fra store avstander. Også nærheten til bygda Skarmunken teller i negativ retning. B2 ligger skjermet og i god avstand fra Skarmunken, og videre terrengmessig godt i landskapet på stort sett hele strekningen, men medfører noen større terrenginngrep i skaret ved Jøvikdalen. Dette er urørt landskap, men inngrepet ligger avskjermet og influerer ikke på det store landskapsbildet. 5

5 Sone C: C2b Skiller seg ut fra de andre C2-alternativer ved å ligge tett på bebyggelsen i både Jøvik og Jektevik, og som kan medføre en brutt silhuett i den jevne fjellryggen på Okseneset. C2c medfører, som de andre, inngrep i sidebratt terreng, men ligger høyt i terrenget i grei avstand fra bebyggelsen, og går ut på bru på en mer gunstig plass enn de andre alternativer. Den beste gjennomgående linjen vil være ved bruk av alternativene A2-B2-C2c. Generelt ligger veglinjen høyere i terrenget, gir minst terrenginngrep og skåner bygdene Skarmunken, Jøvik, Jektevik og gir en reiseopplevelse som ikke skiller seg nevneverdig fra de andre alternativene kanskje med unntak av B1a som følger kysten. Verdi Delområde Registreringskategori Verdi 0 Ullsfjorden Naturpreget område Middels/Stor 1 Lauvli/ Stormheimen Naturpreget område Middels 2 Nakkedalen Naturpreget område Middels 3 Skarmunken Spredtbygd område Middels 4 Straumen Naturpreget område Middels/Stor 5 Hjellnes Spredtbygd område Middels 6 Hjellnes - Jøvik Naturpreget område Middels/Stor 7 Jøvikdalen Naturpreget område Middels 8 Jøvik Naturpreget område Middels/Liten 9 Jektevik Spredtbygd område Middels/Stor 10 Vindenes Spredtbygd område Middels 11 Storsteinneset Spredtbygd område Middels/Stor Tabell 1-1 Skjema for verdisetting av delområder Fig. 1-1 Verdikart for alle delområder, unntatt område 0; Ullsfjorden 6

6 2 Innledning 2.1 Bakgrunn for prosjektet Statens vegvesen startet høsten 2015 arbeidet med regional plan med konsekvensutredning for «Ullsfjordforbindelsen» gjennom kommunene Tromsø og Lyngen. Troms fylkeskommune ønsker at det skal utredes fergefri forbindelse over Ullsfjorden til Lyngen. Ullsfjordforbindelsen vil erstatte fergeforbindelsen Breivikeidet Svensby og forkorte reisetiden mellom Tromsø og Nord- Troms/Finnmark. Fylkestinget vedtok oppstart av planleggingsarbeidet for Ullsfjordforbindelsen i Utredningsarbeidet skal ses i sammenheng med ny trasé over Breivikeidet og gjennomføres i samarbeid med berørte kommuner. Målsetting for prosjektet er utarbeidelse av regional plan med anbefaling om vegtrasé for ny fergefri «Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen». 2.2 Formålet med denne utredningen Formålet med denne konsekvensutredningen er å avdekke og redegjøre for de virkningene det nye veganlegget har på landskapsbildet i de to berørte kommunene. Konsekvensutredningen skal også angi avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. 2.3 Fra planprogrammet I planprogram fastsatt av Troms fylkesting står det følgende: «Felles for de landskapsmessige utredningene er, at det skal legges vekt på eksponeringen av tiltaket fra omkringliggende landskap og hvordan landskapet blir seende ut fra vegen. Reiseopplevelsen skal beskrives og kan brukes til å understøtte konsekvensutredningen, men inngår som en tilleggsvurdering og skal ikke vektes. Følgende skal inngå i vurderingen av tiltakets konsekvenser: Om vegens skala står i et harmonisk forhold til skalaen i landskapet Om vegen medfører skjemmende sår i landskapet Om andre tiltak som støyskjermer, gjerder, brukonstruksjoner etc. kan være skjemmende for landskapet Om vegen bryter med strukturen i landskapet Om vegens nær- eller fjernvirkning er forringende for landskapet Om vegen gir endret/redusert reiseopplevelse for trafikantene Mulighet for avbøtende eller kompenserende tiltak skal også omtales» 7

7 3 Definisjon av tema og influensområde 3.1 Avgrensing av tema Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjoner innen landskapsarkitekturen. Temaet omhandler de visuelle, romlige og estetiske kvalitetene i omgivelsen og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelsen). Landskapsbilde omfatter alle omgivelsene, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. Begrepet landskap er definert i Den europeiske landskapskonvensjonen og lyder slik: «Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra, og samspill mellom, naturlige og/eller menneskelige faktorer.» Definisjonen av landskap er svært vid og inneholder flere perspektiver. I håndboka omhandler tema landskapsbilde det visuelle bildet av landskapet, mens folks oppfattelse og bruk av landskapet inngår i tema nærmiljø/friluftsliv. Naturgrunnlaget er behandlet under tema naturmangfold og tema kulturmiljø tar for seg de kulturhistoriske sporene i landskapet. 3.2 Plan- og influensområde Planområdet er de områdene som blir fysisk berørt av den planlagte utbyggingen. Figur 3-1 Plan- og influensområde 8

8 Med influensområde menes i denne sammenhengen dét område som blir visuelt berørt av det planlagte tiltaket. Avgrensingen for influensområdet for Ullsfjordforbindelsen er basert på topografiske forhold ut fra hvor det antas at inngrepet vil ha størst visuell konsekvens. Det er vanlig å dele inn i nærvirkning og fjernvirkning. Det er rimelig å anta at det vil finnes områder innenfor influensområdet hvor inngrepet ikke har noen visuell betydning, likeså at det kan finnes områder utenfor det fastsatte influensområdet der man kan se tiltaket. Influensområdet samsvarer i grove trekk med den ovale ringen vist på kartutsnittet i figur D-kart over planområdet, sett mot sørøst. Ullsfjorden, Sørfjorden og Kjosen. norkart.no 4 Metode og kunnskapsgrunnlag Konsekvensvurderingen er bygget opp etter en tretrinns prosedyre som følger håndbok V712 Konsekvensanalyse, Statens vegvesen Trinn 1: Verdi, beskrivelse av dagens situasjon og verdivurdering innenfor et angitt område. Trinn 2: Omfang, vurdering av hvordan og i hvilken grad (positivt/negativt) det angitte tiltaket påvirker området. Trinn 3: Konsekvens, vurdering av fordelene og ulempene et definert tiltak vil medføre. Konsekvens fremkommer ved å sammenstille verdi og omfang. 9

9 I verdivurderingen er det verdien i sammenligningsåret i alternativ 0 som legges til grunn. Endringer som følge av vedtatte planer inngår som grunnlag for verdivurderingen. Konsekvensen er basert på en syntese av verdi og omfang. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår, skal omtales som avbøtende eller kompenserende tiltak. Følgende kilder er brukt som støtte: Landskapsanalyse - Fremgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren, Veileder - Metode for landskapsanalyse i kommuneplan, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren, NIBIOs referansesystem for landskap 4.1 Registrering og datagrunnlag Landskapsvurderinger er gjort på grunnlag av befaringer i området, bruk av kart og flyfoto, fotografier fra befaring, digital 3D-modell og terrengsnitt. Det er gjennomført befaring i både planområdet og steder med utsikt til det planlagte tiltaket, influensområdet. Følgende deltema er registret: o o o o o o Landformer og terreng Vegetasjon Vann og vassdrag Bebyggelse og tekniske installasjoner Eksisterende inngrep Skala og retning Befaringer er gjennomført juni 2016 og august Enhetlige delområder Planområdet er delt inn i enhetlige delområder som defineres som mindre enheter innenfor et større sammenhengende landskap (influensområde). Delområdene kan avgrenses og karakteriseres som en helhet, og inndelingen blir gjort på grunnlag av likhet i innhold, kjennetegn, karaktertrekk og/eller romlige avgrensinger. 10

10 Delområdene kan deles i fem kategorier: o o o o o Naturområder Naturpregete områder Spredtbygde områder. Tettbygde områder Urbane områder Det er utarbeidet verdikart og en skriftlig omtale av hvert delområde. 4.3 Verdi Verdivurderingen tar utgangspunkt i de overnevnte kategoriene. Det er utarbeidet kriterier for hver områdetype, tabell 4-1. Utgangspunkt for verdivurderingen er at et område som er typisk eller vanlig for stedet, har middels verdi. I verdivurderingen er det verdien for alternativ 0 i sammenligningsåret som legges til grunn. Endringer som følge av vedtatte planer inngår som grunnlag for verdivurderingen. Liten verdi Naturområder og - Områder med reduserte naturpregete områder visuelle kvaliteter Spredtbygde område Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk Tettbygde og urbane - Områder som bryter områder med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk Tabell 4-1: Kriterier for verdivurdering Middels verdi Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/ anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter -Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk Stor verdi - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng, herunder landskapsvernområder Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk - Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk 11

11 4.4 Omfang Omfangsvurderingen er et uttrykk for påvirkningen det aktuelle tiltaket har på det enkelte delområde sammenlignet med 0-alternativet. Påvirkningen kan være positiv eller negativ. Omfanget vurderes ut fra en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang Figur 4-1: Skala for vurdering av omfang Et veganlegg vil påvirke et område gjennom direkte inngrep eller nærføring. Et tiltak vil endre det visuelle bildet av landskapet avhengig av: Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltakets dimensjon/skala Tiltakets utforming Inngrep som utføres i anleggsperioden skal inngå i omfangsvurderingen dersom de gir varige endringer av området. Men på dette nivået vil det ikke planlegges anleggsveger, massedeponier, riggområder og liknende. På generelt nivå, kan man si at anlegg av veg i bratt terreng og ved kyst medfører inngrep som er vanskeligere å reparere/reetablere. Positivt omfang Lite/Intet omfang Negativt omfang Tiltakets lokalisering og linjeføring -dersom tiltaket framhever typiske trekk ved landformen, for eksempel ved å tydeliggjøre naturlige skiller i landskapet, eller at veglinjen rydder opp i et ustrukturert område. -omfang dersom tiltaket stort sett har en visuell forankring i landskapet/ stedet -dersom et tiltak er dårlig tilpasset linjene i landskapet, ikke er forankret i landskapets/byens former, forårsaker skjemmende sår eller deler opp en enhetlig terrengform 12

12 Tiltakets dimensjon/skala -i forbindelse med reparasjonstiltak som for eksempel at tverrsnittet blir smalere eller at utflytende kryss strammes opp - dersom tiltaket stort sett står i et harmonisk forhold til landskapets/ stedets skala -dersom et tiltak har en dimensjon som ikke harmonerer med skalaen i landskapet/ stedet Tiltakets utforming -dersom et vegtiltak er utformet med et visuelt uttrykk som er tilpasset stedet, materialbruken er enhetlig og med god kvalitet, eller at konstruksjonene er godt formgitt og har et uttrykk som er tilpasset omgivelsene. -dersom tiltakets utforming med konstruksjoner og utstyr er tilpasset eller underordnet omgivelsene -dersom et vegtiltak har utstyr og konstruksjoner med dårlig design og/eller lav materialkvalitet, inneholder mange ulike elementer som er dårlig tilpasset hverandre m.m. Tabell 4-2: Kriterier for omfangsvurdering 4.5 Konsekvens Konsekvensene av tiltakene fremkommer ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdets verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens i henhold til Statens vegvesens håndbok V712 (2015). Figur 4-2: Konsekvensvifte 13

13 Avbøtende og kompenserende tiltak Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurdering av omfang. Andre tiltak som blir anbefalt for å redusere negative virkninger, skal omtales som avbøtende tiltak. Mulige avbøtende tiltak er omtalt for hvert delområde. Figur 4.3: Hierarkisk fremstilling av tiltak for å unngå negativ påvirkning. Størst gevinst oppnås ved å unngå eller begrense tiltaket, deretter avbøting, og som siste utveg kompensering. 4.6 Usikkerhet Det vil alltid være en usikkerhet i de faglige vurderingene som er gjort. Den viktigste årsaken til usikkerhet er kunnskap om verdien eller måten tiltaket påvirker delområdene på. Usikkerhet i verdi- og omfangsvurderingen videreføres til konsekvensvurderingen. 4.7 Reiseopplevelse Reiseopplevelse defineres som den reisendes opplevelse sett fra vegen. Denne bør ha en god rytme og gi den reisende stimulanser tilpasset fartsnivået. Kriterier for en god reiseopplevelse kan være: Rytme, ulike sekvenser med variasjon i opplevelser samt oppleve landskapets særtrekk. Reiseopplevelsen vurderes etter skalaen: Positiv liten/intet negativt sammenlignet med reiseopplevelsen i 0-alternativet. Faktorer som påvirker reiseopplevelsen: Oversiktlig og lesbart trafikkbilde Framkommelighet Vegens linjeføring Utformingen av sideterrenget Utsyn til natur- og kulturlandskap Variasjoner og sekvenser i opplevelse Fartsgrense Endring av reiseopplevelsen vil kunne påvirke konsekvensvurderingen både i positiv og negativ retning men vil ikke være utslagsgivende for konsekvensgraden. 14

14 5 Overordnet beskrivelse av landskapet 5.1 Beliggenhet Figur Planområdet er beliggende i Tromsø og Lyngen kommune, se også figur 5-2. Ullsfjordforbindelsen vil erstatte fergeforbindelsen Breivikeidet Svensby. 5.2 Landskapskarakter Planområdet og influensområdet ligger i landskapsregion 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms og 36 Høgfjellet i Nordland og Troms, NIBIOs «Nasjonalt referansesysem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner» 32 Fjordbygder i Nordland og Troms Regionene er en typisk fjord- og fjellregion der fjordtrauet er det dominerende landskapselementet. De vanligste fjellformene er høye og rolige avrundede fjellmassiv som brytes opp av steile fjellsider, spisse tinder, U-daler, botner og hengende sidedaler. Relieffet er ofte stort, og helningen på skråningene varierer fra slake åssider til stupbratte fjellsider. Rasrenner og rasvifter er vanlig. I Troms er fjordene ofte korte med middels relieff langs ytre deler, og med lengre fjorder og større relieff innimellom. Ullsfjorden som skjærer seg langt inn i landblokken er eksempler på sistnevnte. 15

15 Fjordene er brede ved munningen mens lenger inn i landet er fjordarmen smal, ofte med godt innsyn til motsatt bredde. Mellom fjordflaten og fjellfoten finner vi ofte en smal strandflate. Omfattende bureising i 1930-åra førte til framvekst av mange småbruk. Likevel er regionen stedvis tynt befolket, og mange områder er i dag fraflyttet og ubebodde. Særlig typisk for regionene er en smal stripe dyrka mark der små gårdshus og et naust i strandkanten danner blikkfang. Regionene har opplevd en stor nedgang i antall aktive gårdsbruk og flere steder er beitene i ferd med å gro igjen. Bjørkeskogen er vanlig i hele regionen, og rik engbjørkeskog dominerer stedvis hele fjordsiden. 36 Høgfjellet i Nordland og Troms Regionen er en samleregion for fjellområder med høgalpin karakter, men det er store variasjoner mellom regionene. Høgalpine kystfjell inngår som oftest i andre regioner, men det fins også enkelte kystnære høgfjellsmassiv hvor lokale botnbreer har gitt fjellene et alpint preg slik som Lyngsalpene. Karakteristisk for regionen er høgfjellsplatåer og høydedrag mellom moh. De mest fremtredende fjelltoppene i planområdet ligger på mellom moh., med Nakkefjellet, Tyttebærtinden og Fornestinden som de mest dominerende. Mellom fjellene ligger dype U-daler og hengende dalbotner. Landskapets hovedformer varierer veldig, men et grovkupert terreng med store høydeforskjeller er særlig typisk. Sett på avstand er det de mest høyreiste topper og høydedrag som best kjennetegner regionen. På de høyeste fjelltoppene er vegetasjonen sparsom, og for det meste helt fraværende. Lav på bart fjell og blokkmark dominerer de høyereliggende områdene i regionen. I de lavereliggende områdene, der det er bedre vilkår for plantevekst, finnes frodige bjørkeskoger og spredt furuskog. Store deler av regionen består av kalkrik berggrunn, noe som gjenspeiles i vegetasjonen. 5.3 Planområdet som del av et overordnet landskapsrom Det overordnede fjordlandskapet: Ullsfjorden, Sørfjorden (Straumen) og Kjosen Influensområdet danner et stort overordnet landskapsrom der de spisse og bratte fjellsidene primært er romavgrensende. En bred fjordflate danner gulvet i landskapsrommet og gjør det lyst og oversiktlig. Landskapsrommet fremstår både frodig og goldt på samme tid. De majestetiske og særegne fjellene stuper ned i fjorden. Strandsonene er stort sett smale eller ikke-eksisterende, men med enkelte unntak som rundt Straumen og ved Svensby- Storsteinneset. 16

16 Fig. 5-2 Planområde Sør for Breivikneset deler Ullsfjorden seg i to mindre fjordarmer, Sørfjorden og Kjosen. Sørfjorden strekker seg som navnet antyder sørover, og kun et smalt eide skiller Sørfjorden fra Balsfjorden. Kjosen har en markant øst-vest retning og stekker seg østover mot Lyngseidet. En rekke viker og nes gir en myk og buktende strandsone som står i stor kontrast til det omkringliggende alpine fjellandskapet. Strandlinja er variert og stort sett naturlig Fiskenæringen er karakteristisk for influensområdet og brygger, naust og fiskebåter vitner om et nært forhold til havet og dets ressurser. Vegetasjonsbildet er svært variert og spenner fra frodige enger og løvskog nede langs fjorden, til gold høyfjellsvegetasjon. Vegetasjonsbeltet strekker seg et par hunder meter opp i fjellsidene. Høyere opp sees bart fjell. Rasvifter og urer løper som grå fingre ned mot fjorden. Kulturbetinget vegetasjon som dyrkamark, tidligere dyrkamark og beiteland preger landskapet nærmest fjorden. En rekke små bygder ligger spredt langs fjordkanten. Bebyggelsen består av spredte eneboliger, mindre gårdsbruk og fritidsboliger. Folketallet innenfor influensområdet er synkende, og flere av bygdene er preget av fraflytting og tomme hus. Dagens vegsystem ligger nært fjorden, og deler ofte bygdene i to. 5.4 Synlighet Den store fjordflaten gjør at landskapsrommet oppleves som stort og åpen. De bratte fjellsidene og høye toppene gir god utsikt over fjordlandskapet. Nye elementer vil være svært synlige både innad i og utenfra rommet, men landskapets store skala vil gjøre det visuelle inntrykket noe mindre. 17

17 5.5 Lyngsalpan landskapsvernområde Deler av planområdet ligger innenfor Lyngsalpan landskapsvernområde. Verneområdet ble opprettet i 2004, og formålet med vernet er å ta vare på ett av Norges med karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster. Landskapsbildet preges av de særegne sammenhengene mellom biologisk mangfold, kulturminner og kulturpåvirkning. Ingen av de foreslåtte vegtraséene ligger innenfor vernegrensen, og landskapsvernområdet vil ikke bli fysisk berørt av tiltaket. 6 Kort beskrivelse av tiltaket Fig. 6-1 De ulike vegtraséer A1a starter på ny veg ved Storeng (svart trasé og svart stipling), det går en bru over Nakkelva før tunnel gjennom Nakkefjellet. Bru over Nakkelva er ca. 230 m, tunnel gjennom Nakkefjellet er ca m, og vegen er 2870 m, totalt 7300 m. Tunnel kommer ut ved Skarmunken. A1b (rød trasé og svart stipling) starter ved ny veg ved Lauvli, det går en bru over Nakkelva før tunnel gjennom Nakkefjellet. Bru over Nakkelva er ca. 280 m, tunnel gjennom Nakkefjellet er ca m, og vegen er ca m, totalt 7150 m. Tunnel kommer ut ved Skarmunken. A2 starter ved ny veg ved Storeng (lyseblå trasé og svart stipling) og kommer inn i tunnel ved Stormheimen. Vegen er ca m lang og tunnel ca m. Tunnel kommer ut på Skarmunken. Totalt blir dette 7100 m veg. B1a starter ved Skarmunken (rosa trasé), har en bru over Straumen, går igjennom dagens fylkesveg 293, og stopper ved omtrent Mølnelva. Vegen er ca m, bru over Straumen er ca. 540 m og har 17 m seilingshøyde. Totalt blir det 4950 m veg. B1b starter ved Skarmunken (rød trasé), har en bru over Straumen, går opp i Jøvikdalen og ender ca. ved Mølnelva. Bru er ca. 540 m med 17 m seilingshøyde. Vegen er ca m, totalt 4200 m. 18

18 B2 starter ved Skarmunken (blå trasé) har en bru over Straumen, vegen går gjennom Jøvikdalen og stopper ca. ved Mølnelva. Vegen er ca m, bru over Straumen er ca. 740 m med 35 m seilingshøyde. Totalt blir vegen ca m. C1 starter ved Mølnelva (oransje trasé) har en bru fra Okseneset over Kjosen til Storsteinnes. Veg er ca m, bru ca m, seilingshøyden er 30 m. Totalt blir denne veg ca m. C2a starter ved Mølnelva (grønn trasé), går ovenfor bebyggelsen i Jøvik, går ned i Jektevik, og med bru vest for Vindenes. Trasé har en bru som er ca m med 30 m seilingshøyde. Vegen er ca. 3380, totalt ca Bru kommer på land ca. ved Bjørnnes. C2b starter ved Mølnelva (rød trasé), går ovenfor bebyggelsen i Jøvik, går ned i Jektevik, og med bru vest for Vindenes. Traséen har en bru som er ca m med 30 m seilingshøyde. Vegen er ca m, totalt 4450 m. Bru kommer på land ca. ved Bjørnnes. C2c starter ved Mølnelva (gul trasé), går ovenfor bebyggelsen i Jøvik, fortsetter oppfør bebyggelsen i Jektevik og har ei bru øst for Vindenes over Kjosen og kommer på land ca. ved Bjørnnes. Veg er ca m, bru er ca med 30 m seilingshøyde. Totalt er denne traséen 4300 m. Brualternativer er beskrevet i hoveddokumentet med planbeskrivelsen. 7 Nullalternativet Konsekvensen av et prosjekt måles ved å sammenligne forventet tilstand etter at prosjektet er gjennomført, mot forventet tilstand, uten gjennomføring av prosjektet. Alle alternativ måles med et «alternativ 0». En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten prosjektet i analyseperioden. Sammenligningsalternativet er dagens forbindelse med ferge. Utover eventuelt vedtatt utbygging er det vanligvis virkninger av trafikkendringer som utgjør forskjellen fra dagens situasjon. 0-alternativet er dagens situasjon med ferge over Ullsfjorden. Det legges til grunn samme vegtilstand som i dag i området Nakkedalen-Skarmunken-Jøvik- Jektevik-Storsteinnes, kun med normalt vegvedlikehold. Det er ikke lagt inn noen oppgraderingstiltak i 0-aternativet. 19

19 8 Statusbeskrivelse og verdivurdering "Landskapsområde" er den minste kartleggingsenheten i metoden for romlig landskapsplanlegging. Et landskapsområde er en visuell, romlig enhet i landskapet, som regel avgrenset av markerte høydedrag øverst i synsfeltet. En "landskapstype" er definert som en gruppe landskapsområder med fellestrekk i innhold, sammensetning og form. Det presiseres at landskapstypene ikke er et eget geografisk nivå, men kun en gruppering av like landskapsområder. Delområde 0 Ullsfjorden Delområdet 0 favner det overordnede fjordlandskapet Ullsfjorden, herunder medtatt Straumen og Kjosen, og spenner over flere mindre delområder. Overordnet beskrivelse under kapittel 5.3 Overordnet sett fremstår det store fjordlandskapet både som harmonisk og kontrastfylt med ville fjell og rolige små bygder. Høydeforskjellen mellom fjord og fjelltopp er stor og landskapet har stor inntrykksstyrke. Den brede åpne fjorden øker landskapets opplevelsesverdi. Både naturlige og menneskeskapte brudd og sammenhenger er godt synlige. Delområdet har visuelle kvaliteter utover det som er typiske for landskapet i regionen. Området er vurdert å ha middels til stor verdi for landskapsbildet. Stor Middels Liten Verdi 20

20 Delområde 1 Lauvli / Stormheimen Delområde Lauvli/Stormheimen er preget av rolige landformer. Terrenget er slakt skrånende, stedvis småkupert, fra Stormheimen ned mot de flate myrområdene i dalbunnen. Tett vegetasjon visker ut noen at terrengformen. Dramatikken i landskapsrommet skapes i hovedsak fra fjellene på den andre siden av dalen og fra Lyngsalpene. Området framstår som lyst og luftig med godt utsyn over Breivikeidet. Gården Lauvli ligger på et lite platå nedenfor Fjellfinnberget, og er eneste bebodde hus innenfor delområdet. Innenfor delområdet finnes flere registrerte kulturminner. Høgspentmastene rager høyt og er lett synlige i det åpne landskapet. Vegetasjonen varierer mellom tett bjørkeskog og åpne myrer. Delområdet preges stedvis av store fuktige myrområder. Disse får tilsig fra flere mindre bekker. Dagens veg ligger lett i terrenget og påvirker ikke landskapsbildet i nevneverdig grad. Delområdet har vanlige visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i regionen. Området er vurdert å ha middels verdi for landskapsbildet. Stor Middels Liten Verdi 21

21 Delområde 2 Nakkedalen Delområdet omfatter de nordlige områdene av Nakkedalen, fra Stormheimen til Hallhaugen. Nakkedalen er en typisk U-dal med flat og bred bunn omkranset av bratte dalsider. Silhuetten er rolig avrundet med bølgende former. De øvre delene av dalsiden består av mye bart fjell i dagen og ur. Dalen har en klar øst/vest retning, og hele landskapsrommet skråner svakt nedover mot Breivikeidet. Vegetasjonsbildet preges av lav og tett fjellbjørkeskog, med innslag av vierarter. Skogen strekker seg i hovedsak som et tosidig belte i dalsiden mellom fjellfot og bart fjell/ur, men finnes også som spredte øyer og tette korridorer på kryss og tvers gjennom dalbunnen. Åpne myrer med gress- og lyngvegetasjon dominerer det flate landskapet i dalbunnen, men enkelte steder strekker myrene seg oppover dalsidene som lysegrønne fingre i den tette bjørkeskogen. Den buktende Nakkedalselva følger dalens laveste partier, og skjærere seg gradvis lenger ned i dalbunnen i takt med at terrenget faller nordover. Dagens fv. 51 og en enkelt hytte er eneste tekniske installasjonene i delområdet. Delområdet har vanlige visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i regionen. Området er vurdert å ha middels verdi for landskapsbildet. Stor Middels Liten Verdi 22

22 Fig. 8-1 Verdikart landskapsbilde. Delområder i sone A Delområde 3 Skarmunken Delområdet omfatter den levende skog- og jordbruksbygda Skarmunken lokalisert i overgangen mellom Ullsfjorden og Straumen. Landskapet på den skrånende strandflaten består av en mosaikk av dyrkamark, bebyggelse, og løvskog. Bebyggelsen består av 23

23 eneboliger og gårder, og ligger samlet i et belte som strekker seg fra fjæresone til fjellfot. Husene er godt vedlikeholdt, og området bærer preg av å være bebodd. Dyrkamark og beiteområder finnes over hele delområdet og gjør området åpent og oversiktlig. Vegetasjonsbildet består av tett bjørkeskog, beiteland og dyrkamark med grasproduksjon. Fjellsiden er kalkrik, noe skogbunnen bærer preg av. Delområdet har god fysisk og visuell kontakt med fjorden og flere bekker renner gjennom området. Delområdet har visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i regionen. Området er vurdert å ha middels verdi for landskapsbildet. Stor Middels Liten Verdi Delområde 4 Straumen Delområdet omfatter den flate og karakteristiske landformen på begge sider av Straumen. Landformen er en endemorene avsatt under siste istid, og ligger som en treskel i overgangen mellom Sørfjorden og Ullsfjorden Det flatt morenelandskapet står i sterk kontrast til omkringliggende terrengformer, og den flate brede landformen skiller seg tydelig ut i et landskap som domineres av spisse steile fjell og en svært smal strandflate. Store, åpne eng og beiteområder danner sammen med bjørkeskogen en varierende mosaikk som skaper spenninger i landskapet. 24

24 Moreneavsetningene danner en variert og fliket strandlinje med bukter, holmer og nes. Vannflaten har en sentral rolle i delområdet, og bidrar til åpenhet og luft. Det er lite bebyggelse innenfor delområdet, kun en håndfull små gårdsbruk, hytter og naust ligger spredt langs fjorden. På nordsiden av Straumsneset ligger en kirkegård. Flere høyspentledninger passerer gjennom området, og linjenes kryssing av fjorden utgjør et tydelig fremmedelement i det ellers åpne landskapet. Et stort åpent løsmassetak på østsiden av utgjør et skjemmende sår i landskapet. Fv. 293 følger kysten og er tilpasset terrengformasjonene. Vegen er svært smal og utgjør et lite inngrep i landskapet. Landskapet innfor delområdet er variert med tydelige spor av kontinuitet og historie. Delområdet har visuelle kvaliteter utover det som er typiske for landskapet i regionen, men store tekniske inngrep trekker verdien noe ned. Området er vurdert å ha middels til stor verdi for landskapsbildet. Stor Middels Liten Verdi 25

25 Delområde 5 Hjellnes Delområdet omfatter det aktive jordbrukslandskapet mellom Hjellnessanden og Hjellneset. Området avgrenses av Ullsfjorden i nord og Kvitberget i sør. Landskapet på den slake strandflaten består av en mosaikk av dyrkamark, spredt bebyggelse, mindre skogklynger/kantvegetasjon og naust langs den naturlige strandlinjen. Bebyggelsen består av eldre eneboliger og mindre gårder. Husene er godt vedlikeholdt, men mange er fraflyttet og benyttes i dag som fritidsboliger. Dyrkamark, og rester av dyrkamark finnes på begge sider av eksisterende veg, helt med til fjæresonen. Vegetasjonsbildet består av åpen bjørkeskog, beiteland og dyrkamark med grasproduksjon. En begynnende gjengroing preger de åkerlappene som ikke lenger er i aktiv drift. Private hager finnes, men gjør lite av seg. Ullsfjorden er et viktig landskapselement som gjør delområdet lyst og åpent. Tettstedet Hjellnes deles i to av fv Vegen er svært smal og utgjør et lite inngrep i landskapet. Delområdet har visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i regionen. Området er vurdert å ha middels verdi for landskapsbildet. Stor Middels Liten Verdi 26

26 Delområde 6 Hjellnes- Jøvik Området mellom Hjellnes og Jøvik består av bratte skogkledte lier som stuper ned mot fjorden. Delområdet inngår i storskalalandskapet Kjosen. Fjellsiden er småkupert med rasog bekkerenner, men er ikke spesielt høy. Området mellom fjæresone og fjellfot er svært smal, flere steder ikke-eksisterende. Vegetasjonsbildet er preget av tett løvskog, i hovedsak bjørk. Eksisterende veg er skåret inn i terrenget rundt neset og ligger på en hylle over fjorden. Vegen er smal og har en nøktern standard som følger landskapets terrengformer. Vegen skjærere seg likevel inn fjellsiden og danner en kunstig hylle. Det er visuell kontakt med fjorden og landskapet på andre siden, men tett vegetasjon hindrer utsynet noe. Landskapet innfor delområdet har visuelle kvaliteter som er representative for regionen. Men fremstår som en uvanlig idyllisk landskapsopplevelse, med spredte gårder og jordbruk, dramatisk sideterreng og god utsikt. Området er vurdert å ha middels - stor verdi for landskapsbildet. Stor Middels Liten Verdi 27

27 Delområde 7 Jøvikdalen Delområdet omfatter den smale Jøvikdalen, og strekker seg fra de flate moreneområdene ovenfor Hjellnes til Vikabakken ved Jøvik. Delområdet har en klar øst-vest retning. Terrenget stiger opp til omtrent midt i dalen, før det igjen faller ned mot Jøvik. Delområdet oppleves som frodig med skogkledte dalsider. Den smale dalbunnen veksler mellom lyng- og gressmyrer og partier med blokkstein. Fra toppen av skaret renner det en liten bekk vestover mot en kunstig dam. Delområdets tette vegetasjon og terrengformere gir liten utsikt til fjorden. Teknisk infrastruktur, høyspentlinje, grusveg til Lillejord, kjørbar sti fra Jektevik. Populært turområde med trimpostkasse. Delområdet har vanlige visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i regionen. Området er vurdert å ha middels verdi for landskapsbildet. Stor Middels Liten Verdi 28

28 Fig. 8-2 Verdikart landskapsbilde. Delområder i sone B Delområde 8 Jøvik Delområdet strekker seg fra Krøkebærberget i vest til Okseneset i øst og består i hovedsak av skog- og jordbrukslandskap. Delområdet avgrenses av Jøviktinden (428 m) i sør og Kjosen i nord. Delområdet er del av et storskala fjordlandskap med stor inntrykksstyrke. Fjellsiden er bratte og kupert med flere mindre terrasser og dype raviner. Terrenget er sidebratt og går direkte ned i fjorden. Landskapet innfor delområdet består av en mosaikk av dyrkamark, spredt bebyggelse, mindre skogklynger og naust nede langs fjorden. Bebyggelsen består av eldre eneboliger, mindre gårdsbruk og eldre industribygg. Jøvik sildeoljefabrikk som en gang var en av landets størst ble lagt ned i Store deler av bebyggelsen er fraflyttet og brukes i dag som fritidsboliger. Dette gir sammen med de slitte industribyggene delområdet en noe dyster stemning. Vegetasjonsbildet består av løvskog, hovedsakelig bjørk, dyrkamark med grasproduksjon og private hager. Dyrkamark, og rester av dyrkamark finnes kun på oversiden av vegen. Kjosen er et viktig landskapselement som gjør delområdet lyst og åpent. Flere mindre bekker og elver renner gjennom delområdet, blant dem Mølenelva og Storelva. Dagens fv. 293 går tvers gjennom bygda, men vegen er svært smal og utgjør et lite inngrep i landskapet. 29

29 Landskapet innfor delområdet er variert og sammensatt, og det er tydelige historiske sammenhenger mellom bosetting og livsgrunnlag. Landskapet fremstår som representativt for regionen, men med noe reduserte kvaliteter. Området er vurdert å ha middels til liten verdi for landskapsbildet. Stor Middels Liten Verdi Delområde 9 Jektevik Delområdet strekker seg fra Okseneset i vest til Vindenes i øst og består i hovedsak av skogog jordbrukslandskap. Delområdet avgrenses av Jøviktinden (428 m) i sør og Kjosen i nord. Fjellsiden er bratte og kupert med flere mindre terrasser og raviner. Terrenget er sidebratt og går direkte ned i fjorden. Både Okseneset og Vindneset er karakteristiske terrengformasjoner som gir delområdet en klar definert avgrensning. Landskapet innenfor delområdet består av en mosaikk av dyrkamark, spredt bebyggelse, mindre skogklynger og naust nede langs fjorden. Bebyggelsen består av eldre eneboliger og mindre gårdsbruk. Det er betydelig færre hus i Jektevik enn i delområde 6 Jøvik. 30

30 Vegetasjonsbildet består av løvskog, hovedsakelig bjørk, samt noe dyrkamark med grasproduksjon og en håndfull private hager. Løvskogen er tett og strekker seg flere steder helt ned mot fjæresonen, kun adskilt av fv Kjosen er et viktig landskapselement som gjør delområdet lyst og åpent. Strandflaten er svært smal og strandlinjen er rolig og naturlig. Flere mindre bekker og elver renner gjennom delområdet, blant dem Middagselva som kommer ned midt i delområdet. Jøvikvannet ligger på en terrasse noe over bebyggelsen. Dagens fv. 293 går tvers gjennom bygda, men vegen er svært smal og utgjør et lite inngrep i landskapet. Delområdet er del av et storskala fjordlandskap med stor inntrykksstyrke Delområdet har store visuelle kvaliteter som er skiller seg ut i det øvrige landskapet i regionen. Området er vurdert å ha middels - stor verdi for landskapsbildet. Stor Middels Liten Verdi 31

31 Delområde 10 Vindenes Vindenes sett mot øst Vindenes er ganske flatt med en bredere strandflate enn de foregående delområder. Her dyrkes arealet, som vist på foto. Flere småbruk ligger på oversiden av vegen, mens det er enkelte naust og hytter på nedsiden i fjæra. Landskapet er åpent mot fjorden, men delt opp og omrammet av løvskog. Omkring bebyggelsen er det det plantet grantrær og prydbusker. Bekker er gjerne lagt i grøfter mellom jordene, og synes lite. Den smale fv. 293 ligger mellom bebyggelsen og fjæra, men er så smal og oversiktlig, at trygg kryssing ikke er vanskelig. Vegen oppleves da ikke som en barriere. Vindenes er åpent mot fjorden og tar del i de mektige Lyngsalpene på den annen siden. Delområdet er vurdert å ha middels verdi, med vanlige visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i regionen. Stor Middels Liten Verdi 32

32 Delområde 11 Storsteinnes Delområdet er del av en større sammenhengende terrengform som er uvanlig i Lyngen. Strandflaten er flat og bred, og avstanden mellom fjære og fjellfot er usedvanlig stor i forhold til det som er vanlig ellers i regionen. Fjæresonen er stort sett naturlig og buktende, med Storsteinneset som et fremtredende landskapselement. Storelva renner ut vest for Storsteinneset, og avleiringene fra denne danner et fremtredende langgrunt deltaområde. Vegetasjonsbildet domineres av åpent kulturlandskap med beite- og slåttemark, og tett fjellbjørkeskog. Store, tørre myrområder med lav furuskog finnes i området mellom dagens veg og fjellfoten. Bebyggelsen er sammensatt og mangfoldig med stor bredde i byggeår. Eneboliger, mindre gårder og fritidsbebyggelse danner sammen med aktivt kulturlandskap og vegetasjonsklynger en rikholdig mosaikk. Delområdet har visuelle kvaliteter utover det som er typiske for landskapet i regionen, men store tekniske inngrep trekker verdien noe ned. Området er vurdert å ha middels til stor verdi for landskapsbildet. Stor Middels Liten Verdi 33

33 Fig. 8-3 Verdivurderinger landskapsbilde. Delområder i sone C Oversikt verdivurdering Delområde Registreringskategori Verdi 0 Ullsfjorden Naturpreget område Middels/Stor 1 Lauvli/ Stormheimen Naturpreget område Middels 2 Nakkedalen Naturpreget område Middels 3 Skarmunken Spredtbygd område Middels 4 Straumen Naturpreget område Middels/Stor 5 Hjellnes Spredtbygd område Middels 6 Hjellnes - Jøvik Naturpreget område Middels/Stor 7 Jøvikdalen Naturpreget område Middels 8 Jøvik Naturpreget område Middels/Liten 9 Jektevik Spredtbygd område Middels 10 Vindenes Spredtbygd område Middels 11 Storsteinneset Spredtbygd område Middels/Stor Tabell 8-1 Verdivurdering av alle delområder 34

34 9 Omfang og konsekvens Delområde 0 Ullsfjorden OMFANG Storskalalandskapet Ullsfjorden og Kjosen, med de mektige Lyngsalpan, Durmålsfjellet og Nakkefjellet som rammer, danner et helhetlig landskapsområde, som ikke fanges opp av håndbok V712 Konsekvensanalyser. Derfor benevnt delområde 0. En vannflate er et veldefinert delområde, der innholdet i hovedsak er vann (fartøy, bøyer, fyr, oppdrett kan inngå). Men vannflater kan vanskelig gis en bestemt verdi, uten at rammene tas med. Likevel er det det store fjordlandskapet som påvirkes mest av brukonstruksjoner. Tiltakene omkring tunnelportaler kan være så omfattende at de påvirker et større landskapsområde. Skredsikringstiltak, vegskjæringer og fyllinger kan være eksponert mot de store landskapsrom, og derfor også influere. En bru med en lengde på m er en enorm konstruksjon (Norges nest lengste hengebru, Hålogalandsbrua, er 1500 m, bilde). Plasseringen mellom Jektevik og Storsteinneset vil dele Kjosen som en visuell barriere/avgrensning, og dominere fjordlandskapet. En brukonstruksjon kan gjerne være en spennende opplevelse, men landskapet i Lyngen har i utgangspunktet ikke bruk for å berikes med monumental arkitektur. Faglig kan man imidlertid forsvare en bru med at Lyngen er et storskalalandskap, som tåler et slik tiltak. En bru over Kjosen er et tiltak som skal holde i min. 100 år, og vil bidra til store permanente endringer av landskapsbildet. Ikke minst vil bruas belysning på tvers av fjorden være et nytt, dominerende element i et ellers vintermørkt landskapsrom. Det vil alltid være attraktivt å utnytte arealer som har lett tilgjengelighet, og utbygging med ulike formål vil komme til å skje i tilknytning til den nye hovedvegen. Omfanget vurderes til stort negativt. KONSEKVENS Området har middels stor verdi, omfanget er stort negativt, og dette gir stor negativ konsekvens (---) 35

35 Figur 9-1 Oversikt over de ulike soner og alternative vegtraséer. VURDERING AV TILTAKENE I SONE A-C A-alternativene på Breivikeidet Omfang Breivikeidet mellom Ramfjorden og Ullsfjorden er et storskalalandskap, som rammes inn av høye fjell på rundt 1000 m. Ny veg på sørøstsiden av eidet er et inngrep i relativ urørt natur, også de ulike traséene inn mot påhugg i Nakkefjellet. Det er likevel et tiltak som ikke vil skjemme landskapet eller bryte med dets skala. Omfang vurderes til middels negativt. Konsekvens Området har middels verdi, omfanget er middels negativt, og dette gir middels negativ konsekvens (--) Reiseopplevelse I den store skala blir ikke reiseopplevelsen veldig annerledes. Men vegstandarden blir bedre, med mer plass og bedre kurvatur. Det gir bedre mulighet for sjåføren å sniktitte på fjelltindan langs Breivikeidet. B-alternativene ved Straumen Omfang Skarmunken-Straumen-Hjellnes er en del av den tilgrensende Ullsfjorden. En bruløsning over Straumen, som en forlengelse av landskapets tungeformede nes, forekommer som en helt naturlig plassering av en bru; der Sørfjorden innsnevres før «utløp» i Ullsfjorden. Her har landskapet sannsynligvis hengt sammen før. Tiltaket står i harmoni med landskapets former, men bryter med landskapets store linjer. Bruas belysning vil bli dominerende i landskapsrommet Straumen. Veglinjene som går via Jøvikdalen mot Jøvik influerer ikke vesentlig på fjordlandskapet. Derimot vil en oppgradering av dagens veglinje få større konsekvens for det store landskapsrommet. Kryss på Hjellneset (moen) og vegforbindelse til fv. 293 kommer i to alternativer; nord mot massetaket, og sør mot Strømsnesbukta. Begge veglinjer 36

36 vil påvirke lokalmiljøet, men i det store landskapsbildet er disse tiltakene av mindre betydning. Omfang vurderes generelt til middels negativt, mens B1a fra Hjellneset til Jøvika vurderes til middels - stort negativt omfang Konsekvens Området har middels stor verdi, omfanget er middels / middels - stort negativt, og dette gir middels / stor negativ konsekvens (--/---) Reiseopplevelse Dagens reise mellom Breivikeidet og Lyngseidet går via ferge til Svensby. Denne reiseformen gir et avbrekk i reisen, med mulighet for å spise og drikke, mens landskapet glir forbi. Samtidig er det også en frustrasjon forbundet med å rekke fergen, få plass på fergen og å vente. Med en vegforbindelse over Straumen og Kjosen, vil det samme landskapet kunne nytes nok så fullverdig. Endringen er altså primært hvordan den reisende opplever fergeturen. C-alternativene ved Kjosen Omfang En bru over Kjosen blir mellom 850 og 1050 m lang. Det er en stor og dominerende konstruksjon, som bryter med landskapets store linjer. Ikke minst vil belysningen på brua være et dominerende element på tvers av den ellers vintermørke fjorden. Eiendommer opptil 1 km til hver side av brua vil miste noe, når det frie kikk over fjordvannet brytes av en trafikkåre. Kjosen, som del av landskapsvernområdet Lyngsalpan, blir visuelt truet med en brukonstruksjon på tvers av fjorden. Inngrepene med de nye veglinjer i Jøvik og Jektevik vil også berøre et større landskap. Disse bygdene står i fare for å bli visuelt ødelagt, av lite hensynstagende veggeometri. I tillegg vil det bli behov for skredtiltak/skredkonstruksjoner/bruer. Omfang vurderes til stort negativt. Konsekvens Området har middels stor verdi, omfanget er stort negativt, og dette gir stor negativ konsekvens (---) Reiseopplevelse De reisende på vegen mellom Breivikeidet og Lyngseidet vil i dag ta en ferge mellom Breivika og Svensby. Det gir god tid til å oppleve de imponerende Lyngsalpan og den store Ullsfjorden. Med en bru mellom Jøvik og Storsteinnes vil man få en annen vinkel, men fortsatt kunne oppleve mye av det samme. Strekningen i tunnel trekker litt ned. 37

37 DELOMRÅDENE 1-11 Delområde 1 Lauvli/ Stormheimen Alt. A1b Nakkefjellet 1, Lauvli Omfang Vegen bryter landskapets småkuperte former med en stiv geometri frem til den nærmer seg eksisterende fv. 51. Særlig i området mellom p og p. 250 vil det kunne komme store terrenginngrep, som strekker seg m ut fra vegen. Ved p. 300-p. 360 blir det store tosidige fyllinger som også bryter med landskapets linjer. Heretter ligger vegen godt i landskapet. Omfang vurderes til middels negativt. Konsekvens Området har middels stor verdi, omfanget er middels negativt, og dette gir middels negativ konsekvens (--) Reiseopplevelse Reiseopplevelsen vil ikke endres vesentlig. Alt. A1a Nakkefjellet 2, sør Omfang Vegen ligger godt i det kuperte terrenget. Ved p må en bekk krysses, men uten omfattende fyllinger. Videre ligger vegen godt i terrenget. Adkomstvegen til fylkesveg ligger godt i terrenget. Omfang vurderes til lite negativt. Konsekvens Reiseopplevelse Området har middels stor verdi, omfanget er lite negativt, og dette gir liten negativ konsekvens (-) Reiseopplevelsen vil bli redusert der strekningen går i tunnel. Alt. A2 Nakkefjellet 3, lang tunnel (Fjellfinnberget) Omfang Vegen ligger godt i det kuperte terrenget frem til p Her må en bekk og kløft krysses til p Tiltaket blir mer sannsynlig en stor tosidig fylling samt kulvert enn en lengre bru. Dette vil harmonere dårlig med landskapets former. Videre går vegen i tosidig skjæring inn i tunnel på p. 7800, Fjellfinnberget. Portalen kan bli godt avskjermet og derved synes lite i landskapet. Omfang vurderes til lite negativt. Konsekvens Området har middels stor verdi, omfanget er lite negativt, og dette gir liten negativ konsekvens (-) Reiseopplevelse Reiseopplevelsen vil bli redusert der strekningen går i tunnel. 38

38 Delområde 2 Nakkedalen Alt. A1b Nakkefjellet 1, Lauvli Omfang Vegen ligger godt i terrenget frem til påhuggsområdet. Tunnelportalen er ikke fastlagt, og kan ligge mellom p og p Det kan ikke avgjøres på nåværende grunnlag. Det er også uklart hvor mye terrenginngrep som portalen vil medføre. Brua over Nakkelva ligger godt skjermet i landskapet. Omfang vurderes til lite negativt. Konsekvens Området har middels verdi. Omfanget er lite negativt, og dette gir liten negativ konsekvens (-) Reiseopplevelse Reiseopplevelsen vil bli redusert der strekningen går i tunnel. Alt. A1a Nakkefjellet 2, sør Omfang Vegen ligger godt i det kuperte terreng. Vegen går i tosidig skjæring inn mot påhuggsområdet. Tunnelportalen er ikke fastlagt, og kan ligge ved p. 8950, p eller p Det kan ikke avgjøres på nåværende grunnlag. Det er også uklart hvor mye terrenginngrep som portalen vil medføre. Brua over Nakkelva ligger godt skjermet i landskapet. Omfang vurderes til lite negativt. Konsekvens Området har middels verdi, omfanget er lite negativt, og dette gir liten negativ konsekvens (-) Reiseopplevelse Reiseopplevelsen vil bli redusert der strekningen går i tunnel. Delområde 3 Skarmunken Alt. B1a/B1b Nordlig linje Omfang Tunnelportalen er ikke fastlagt, men vil trolig føre til store terrenginngrep/skjæringer. Vegen vil med en nordlig plassering berøre et åpent landbruksjorde og tangerer både gårdsbygninger og rammebeplantning på vegen mot Skarmunknesets sandskråninger og fjordmunningen Straumen. Vegen vil danne en terrengmessig barriere ved å ligge høyere enn jordet for øvrig. Det vil dog være formildende at terrenget og bebyggelsen orienterer seg mot nordøst, vekk fra tiltaket. Det vil måtte etableres et kryss og en kulvert som med sin kompleksitet vil harmonere dårlig med landskapet her. Brukar og bru vil forandre landskapet ved Skarmunken betydelig. Det vil dog være formildende at terrenget og bebyggelsen orienterer seg mot nordøst, vekk fra tiltaket. Omfang vurderes til middels-stort negativt. 39

39 Konsekvens Området har middels stor verdi. Omfanget er middels - stort negativt, og dette gir stor negativ konsekvens (---) Reiseopplevelse Reiseopplevelsen vil bli redusert der strekningen går i tunnel. Brua kan bli en god mulighet for spektakulære utsikter. Alt. B2 Sørlig linje Omfang Tunnelportalen er ikke fastlagt, men vil trolig føre til store terrenginngrep/skjæringer. Vegen vil med en sørlig plassering komme ut i et skogkledt terreng som skråner lett mot sjøen. Vegen vil ligge på fylling, men kan være delvis skjermet pga. eksisterende beplantning (dersom mulig å ivareta). Det høyereliggende terrenget vil til en viss grad skjerme for vegfyllingen sett fra Skarmunkens bebyggelse. Det vil måtte etableres et kryss og en undergang som med sin kompleksitet vil harmonere dårlig med landskapet her. Brukar og bru vil forandre landskapet ved Skarmunken betydelig. Det vil dog være formildende at terrenget og bebyggelsen orienterer seg mot nordøst, vekk fra tiltaket; og i en løsning mot sør, vil vegen for det meste ligge skjermet av skog. Omfang vurderes til middels negativt. Konsekvens Området har middels stor verdi. Omfanget er middels negativt, og dette gir middels negativ konsekvens (--) Reiseopplevelse Reiseopplevelsen vil bli redusert der strekningen går i tunnel. Brua kan bli en god mulighet for spektakulære utsikter. Delområde 4 Straumen Alt. B1a/B1b Bru nord Omfang Brua vil ha 20 m seilingshøyde. Den lander godt, høyt hevet over fjæra på toppen av en brink på begge sider av Straumen. De typiske fyllinger i fjæra rundt landkar kan unngås her. Brua er plassert på smaleste sted i Sørfjorden, og får derved en logisk plassering i landskapet. Den luftige brua vil harmonere med de store dimensjonene i landskapet for øvrig. Den vil ligge umiddelbart nord for den parallellgående høyspentledning. Belysningen på brua vil være dominerende i vintermørket. Omfang vurderes til middels negativt. Konsekvens Området har middels stor verdi. Omfanget er middels negativt, og dette gir middels negativ konsekvens (--) Reiseopplevelse Brua kan bli en god mulighet for spektakulære utsikter, og berike reiseopplevelsen. 40

40 Alt. B2 Bru sør Omfang Brua vil ha 40 m seilingshøyde. Den lander godt, høyt hevet over fjæra på toppen av en brink på begge sider av Straumen. De typiske fyllinger i fjæra rundt landkar kan unngås her. Brua vil ha 1-3 høye brusøyler på land, på hver side. Brua er plassert på smaleste sted i Sørfjorden, og får derved en logisk plassering i landskapet. Den luftige brua vil harmonere med de store dimensjonene i landskapet for øvrig. Den vil ligge umiddelbart sør for den parallellgående høyspentledning. Belysningen på brua vil være dominerende i vintermørket. Omfang vurderes til middels negativt. Konsekvens Området har middels stor verdi. Omfanget er middels negativt, og dette gir middels negativ konsekvens (--) Reiseopplevelse Brua kan bli en god mulighet for spektakulære utsikter. Delområde 5 Hjellnes Alt. B1a/ B1b nord Omfang Vegen er en fortsettelse av brua over Straumen. Landkar plasseres på en terrasse i morenebrinken, hevet 8-9 m over dagens fv Herfra fortsetter vegen forbi på nordsiden av grustaket på Hjellnes, i slakt sideskrånende terreng. Det vil bli etablert kryss og undergang for tilkobling til fv. 293 ved adkomsten til grustaket. Grustaket dominerer på begge sider av vegen, med lastekai i fjæra. Omfang vurderes til lite negativt. Konsekvens Området har middels verdi. Omfanget er lite negativt, og dette gir liten negativ konsekvens (-) Reiseopplevelse Uforandret. Alt. B2 sør Omfang Vegen er en fortsettelse av brua over Straumen. Landkar plasseres på overkanten av morenebrinken, hevet høyt over dagens fv Herfra fortsetter den forbi på sørsiden av grustaket på Hjellnes, fortrinnsvis lett i terrenget, men også et par hundre meter med ensidig vegfylling som strekker seg 30 m ut fra vegkanten. Det vil bli etablert kryss og en vegstrekning med tilkobling til fv. 293, men dette er ikke lokalisert eksakt. Omfang vurderes til lite negativt. 41

41 Konsekvens Området har middels verdi. Omfanget er lite negativt, og dette gir liten negativ konsekvens (-) Reiseopplevelse Reisen forbi Hjellnes flyttes fra fjæra til avsetningsterrassen godt 40 moh. Og med utsikt både ut- og innover fjorden. Reiseopplevelsen vil bli forbedret. Delområde 6 Hjellnes-Jøvik Alt. B1a Omfang Vegen følger dagens trasé mellom grustaket ved Hjellnes, og Jøvik. Veglinjen vil oppgraderes med en bedre kurvatur. Det er et paradoks at dagens 1-feltsveg er godt tilpasset landskapets former og nettopp derfor har for krappe svinger og utilfredsstillende siktforhold for en moderne veg. De fjellskjæringer som ligger langs vegen, er stort sett dekket av vegetasjon. Den nye vegen vil i høy grad ligge «opp på» dagens og kurveutbedringene være kurante, med små forandringer fra dagens situasjon. En ny moderne veg har imidlertid en hel annen dimensjon, og det gir dramatiske endringer i et sidebratt terreng. Fra Hjellnesodden til Jøvik er nettopp terrenget svært sidebratt, og ny veg vil resultere i høye fjellskjæringer på denne strekningen. Fjellet er av dårlig kvalitet og må sikres med nett, se illustrasjonsbilde. Ytterligere tiltak som fanggrøfter krever enda mer flate. Landskapet fremstår harmonisk, på sett og vis unikt på strekningen langs sandstranden i Hjellnes, og uten nevneverdige moderne installasjoner - med en veg som er tilpasset landskapets dramatiske former. Derfor vil tiltakets omfang lokalt bli betydelig større enn vanlig for en veg som ligger i samme trasé som den eksisterende. I Jøvik forlates eksisterende trasé, og vegen trekkes opp i overkant av bebyggelsen. Det medfører dobbelt vegsystem og større terrengtilpasning. Omfang vurderes til middels - stort negativt. Konsekvens Området har middels - stor verdi. Omfanget er middels - stort negativt, og dette gir stor negativ konsekvens (---) Reiseopplevelse Reisen fra Hjellnes til Jøvik vil stort sett være den samme, men med en langt mer moderne veg, der bredden er økt betydelig, der rekkverk og ny belysning tilføres, der avkjørsler må justeres og terrengtilpasses, og der det blir omfattende fjellskjæringer. Reiseopplevelsen vil derfor bli en forbedret kjøreopplevelse (trygghet), men en forringet/redusert opplevelse av omgivelsene. 42

42 Eksempel på fjellsikring med nett. Fra fv. 2 Aunfjellet. Foto: Andreas Persson, Statens vegvesen Delområde 7 Jøvikdalen Alt. B1b/B2 Omfang Alternativ B1b går fra grustaket i jevn stigning mot Jøvikdalen i sidebratt terreng. Det medfører betydelige terrengtilpasninger med løsmasse- /fjellskjæring og vegfyllinger. Alternativ B1b og B2 smelter sammen på moen. Vegen ligger lavest i dalføret gjennom den trange Jøvikdalen. I det høyeste parti må vegen senkes i terrenget, og det medfører store løsmasse-/fjellskjæringer på begge sider. Videre ned mot Jøvik passeres et kupert landskap med en dyp kløft der det er planlagt omfattende fyllinger, som bryter med landskapets naturlige topografi. Det samme gjør seg gjeldende i overgangen til delområde 8, Jøvik, der vegtraséen krysser en dyp kløft med Mølnelva. Omfang vurderes til middels - stor negativt. Konsekvens Området har middels verdi. Omfanget er middels - stort negativt, og dette gir middels negativ konsekvens (--) Reiseopplevelse Reisen fra Hjellnes til Jøvik vil flyttes fra fjæra til en «fjellovergang», med redusert utsikt. Reiseopplevelsen vil derfor bli en forbedret kjøreopplevelse (trygghet), men en forringet/redusert opplevelse av omgivelsene, fjæreopplevelsen og det store fjordlandskapet. Reisen gjennom skogkledte Jøvikdalen vil bli preget av en åpen, bred korridor med store vegfyllinger og løsmasse-/fjellskjæringer. Denne strekningen vil kun gi en positiv 43

43 reiseopplevelse når du kommer til nedstigningen til Jøvik. Samlet sett vil reiseopplevelsen være langt mer fattig enn langs kysten. Delområde 8 Jøvik Alt. C2b Omfang Vegalternativet kommer fra kryssing av Mølnelva og møtes med eksisterende veg ved Jøvikvegen 1987, rett ovenfor kaianlegget. Heretter følges eksisterende veg til Jektevika. Kravene til vegstandard, og da vegens kurvatur, medfører likevel omfattende terrengtilpasninger, med både store skjæringer og fyllinger. Særlig det eksponerte Okseneset vil bli berørt at store terrengendringer, og i tillegg med «sår» i terrenget som nedlegging av eksisterende vegbiter vil medføre. Omfang vurderes til middels - stort negativt. Konsekvens Området har middels - liten verdi. Omfanget er middels - stort negativt, og dette gir middels negativ konsekvens (--) Reiseopplevelse Reisen mellom Mølnelva og Okseneset blir som sådan ikke vesentlig forandret. Men det kan ta noen år innen terrengsårene heles, og dette påvirker negativt. Alt. C1/C2a/C2c Omfang Alternativene ligger parallelt med eksisterende veg i en ca. 50 m høyere trasé, i sidebratt terreng. Det medfører strekninger med henholdsvis store fyllinger og store skjæringer i tett skog. Det blir da en tydelig, åpen korridor i skogen, de første mange år etter anlegg av vegen. Omfang vurderes til middels negativt. Konsekvens Området har middels - liten verdi. Omfanget er middels negativt, og dette gir liten negativ konsekvens (-) Reiseopplevelse Reisen gjennom det skogkledte terrenget ovenfor Jøvik vil bli preget av en åpen, bred korridor med store vegfyllinger og løsmasse-/fjellskjæringer. Strekningen vil dog gi stort sett samme opplevelser som dagens veg. Delområde 9 Jektevik Alt. C1 Omfang Selve brua i alternativ C1 ligger på grensen mellom delområde 8 Jøvik og 9 Jektavik, men brua vurderes i delområde 9, da Okseneset i større grad er en del av dette landskapsrommet. En rygg strekker seg fra Vikafjellet 521 moh. til Okseneset 0 moh. med et iøynefallende jevnt fall. En silhuett som ikke blir 44

44 berørt av vegalternativ C1. Det er fra første brusøyle ved Okseneset at brua blir å influere på landskapsbildet i Jektevik. Belysningen på brua vil være dominerende i vintermørket. Omfang vurderes til middels - stor negativt. Konsekvens Området har middels stor verdi. Omfanget er middels - stort negativt, og dette gir stor negativ konsekvens (---) Reiseopplevelse Reisen gjennom Jektevik på eksisterende veg vil påvirkes av en bru i siktelinjen mot det store åpne fjordlandskapet mot nordvest. Brua vil redusere muligheten for det lange, frie syn, men kan også tilføre en arkitektonisk opplevelse. Brua vil med sitt moderne arkitektoniske uttrykk stå i stor kontrast til den harmoniske småhusbebyggelsen i Jektevik, der ingen moderne konstruksjoner «ødelegger» idyllen. Fra google.no/maps. Bru fra Okseneset i bakgrunnen, mot Storsteinnes, vil sperre for den lange utsikt Alt. C2a/C2b Omfang Alternativ C2a og C2b kommer inn i delområde 9 Jektevik fra Okseneset i to ulike høyder, men smelter snart sammen i en nedre trasé langs fjæra. Ved Okseneset ligger linje C2a i ca. kote 50, mens linje C2b ligger i høyde med dagens veg, ca. kote 15. Begge linjer ligger i sidebratt terreng og inngrepene blir like (mye) omfattende. Forskjellen blir liten og derfor vurderes de likt på dette nivået. Den moderne vegen vil gi en stor barriereeffekt for de lokale, om man skal til fjæra eller til fjells. Nærføringen er til å ta og føle på. Omfang vurderes til middels - stor negativt. Konsekvens Området har middels stor verdi. Omfanget er middels - stort negativt, og dette gir stor negativ konsekvens (---) 45

45 Reiseopplevelse Reisen gjennom Jektevik blir forringet betraktelig, da den moderne vegen medfører total endring av bygda. Bygda blir delt midt over og den store skalauoverensstemmelsen vil prege reiseopplevelsen. Reiseopplevelsen vil være langt mer fattig enn med dagens 1-felts vegstandard. Alt. C2c Omfang Dette alternativet ligger parallelt med og i en avstand på m fra dagens fylkesveg i Jektevik, og da noe høyere i terrenget. Her er det vanskeligere å tilpasse vegen til terrenget, og det blir lange strekninger med omfattende løsmasseskjæringer samt noen større fyllinger. Skjæringer kan strekke seg så langt som 80 m fra vegen. Veglinjen er for øvrig lokalisert i samme trasé som høyspentlinjen i området ovenfor bebyggelsen innerst i bukta. Det må bygges 3 kulverter over elver for å ivareta risikoen for snøras. Omfang vurderes til middels - stor negativt. Konsekvens Området har middels stor verdi. Omfanget er middels - stort negativt, og dette gir stor negativ konsekvens (---) Reiseopplevelse Reisen flyttes fra fjæra til litt opp i lia, hevet over den idylliske bygda Jektevik. Dagens fylkesveg er trang og svingete, og gir den trivelige kjøreopplevelse, mens en ny hovedveg med moderne oppbygging gir mer tid til å se langt, se de store landskapsformene. De to opplevelser er forskjellige, men kan ha tilnærmelsesvis samme verdi. Delområde 10 Vindenes Alt. C1 Omfang Selve brua i alternativ C1 ligger i overgangen mellom delområde 8 Jøvik og 9 Jektavik, men brua vurderes også i delområde 10, da Okseneset påvirker en del av dette landskapsrommet. En rygg strekker seg fra Vikafjellet 521 moh. til Okseneset 0 moh. med et iøynefallende jevnt fall. En silhuett som ikke blir berørt av vegalternativ C1. Det er fra første brusøyle ved Okseneset at brua blir å influere på landskapsbildet i det nordvestvendte Vindenes. Belysningen på brua vil være dominerende i vintermørket. Omfang vurderes til middels stort negativt. Konsekvens Området har middels verdi. Omfanget er middels - stort negativt, og dette gir middels negativ konsekvens (--) Reiseopplevelse I dette delområdet vil brua påvirke reiseopplevelsen, når man kjører ut fjorden. 46

46 Alt. C2a/C2b Omfang Alternativene er så å si identiske i delområde 10 Vindenes. Fra Jektevik skjæres vegen inn i en høyereliggende terrasse, før kryssing av fylkesveg og videre på vegfylling og sjøfylling til brukar ytterst på Vindenes. Med sjøfylling i stedet for bru blir det en barriere for å bevege seg i fjæra. Bebyggelsen i Vindenes ligger høyere enn brua og får derfor ikke hindret, men endret, utsikten. Brua er et stort inngrep i landskapet, og influerer vesentlig og for alltid på landskapsbildet og utsikten mot Lyngsalpene. Belysningen på brua vil være dominerende i vintermørket. Omfang vurderes til middels - stor negativt. Konsekvens Området har middels verdi. Omfanget er middels - stort negativt, og dette gir middels negativ konsekvens (--) Reiseopplevelse Reisen mellom Jektevik og forbi Vindenes blir først og fremst endret pga. den store brua. Strandflata er slåttemark og utsikten mot Lyngsalpan er spektakulær; dog stedvis hindret av vegetasjon. Reiseopplevelsen blir trolig forringet, avhengig av om brua i seg selv blir spektakulær. Alt. C2c Omfang Veglinjen kommer fra en høyereliggende trasé i Jektevik, og passerer gjennom skog ovenfor bebyggelsen i Vindenes. Fylkesvegen krysses med vegfylling, slik at fylkesvegen må legges nedenfor brukaret. Det vil også bli tilkobling til den nye vegen. Bebyggelsen i den nordvestorienterte del av Vindenes vil få uendret utsikt mot nord, ut fjorden. Nærmere Tufte vil utsikten bli preget av den nye brua. Brua er et stort inngrep i landskapet, og influerer vesentlig og for alltid på landskapsbildet og utsikten mot Lyngsalpene. Belysningen på brua vil være dominerende i vintermørket. Omfang vurderes til middels - stor negativt. Konsekvens Området har middels verdi. Omfanget er middels - stort negativt, og dette gir middels negativ konsekvens (--) Reiseopplevelse Reisen mellom Jektevik og forbi Vindenes blir først og fremst endret pga. den store brua. Strandflata er slåttemark og utsikten mot Lyngsalpan er spektakulær; dog stedvis hindret av vegetasjon. Reiseopplevelsen blir trolig forringet, avhengig av om brua i seg selv blir spektakulær. 47

47 Delområde 11 Storsteinneset Alt. C1 Omfang Hengebrua lander på Storsteinneset, på en fremskutt høyderygg. Det gir en logisk, men naturlig nok eksponert plassering. Belysningen på brua vil være dominerende i vintermørket. Høyden på terrenget gjør at brua ikke trenger å hindre ferdsel i fjæra. Vegen videre ligger på fylling til påkobling på fv. 91. Det innebærer nytt kryss for fylkesvegen nordover. Neset er utnyttet til jordbruk og gir sammen med elvedeltaet en positiv opplevelse av «urørt» natur. Landbrukseiendommen som ligger her, blir vesentlig berørt av de store tiltakene. Omfang vurderes til middels - stor negativt. Konsekvens Området har middels stor verdi. Omfanget er middels - stort negativt, og dette gir stor negativ konsekvens (---) Reiseopplevelse Reiseopplevelsen vil bli bedre. En hengebru er som hovedregel spektakulær, og det vil tilføres en ny dimensjon, når man krysser fjorden, og enten ser Lyngsalpan eller Nakkefjellet rett foran en. Storsteinneset med Storelva vest for. Sett mot nordnordøst. 48

48 Alt. C2a/C2b/C2c Omfang Brua lander i østlig del av Storsteinnes. Tiltakene på land blir lite omfattende, men noe ny veg, vegfyllinger og et nytt kryss vil særlig påvirke eiendommene ved Fyhnveien. Lokalt preger fabrikksbygninger og tilhørende utfylling i sjø fjæraopplevelsen, slik at verdien av delområdet her er noe mindre, i retning middels. Brukar/bru vil dominere og fragmentere landskapsrommet, og medføre skala-uoverensstemmelse. Belysningen på brua vil være dominerende i vintermørket. Omfang vurderes til middels - stort negativt. Konsekvens Området har middels stor verdi. Omfanget er middels - stort negativt, og dette gir stor negativ konsekvens (---) Reiseopplevelse Reiseopplevelsen vil bli bedre. Det vil tilføres en ny dimensjon, når man krysser fjorden, og enten ser Lyngsalpan eller Nakkefjellet rett foran en. Brua kan i seg selv bli en arkitektonisk opplevelse. Storsteinneset 49

49 Sone C Sone B Sone A 10 Konsekvensvurdering samlet pr. alternativ (den hele linje innenfor sone) Sonene A, B og C er lagt slik at alle alternativ innenfor hver sone kan kombineres med alle alternativ i sonen ved siden av. Skillet mellom sonene er altså lagt der varianter kan koples sammen. Det er tre alternativ i sone A (A1a, A1b, A2), tre alternative i sone B (B1a, B1b, B2) og fire alternativ i sone C (C1, C2a, C2b, C2c). I sone C er variantene av C2 såpass like at de i sammenstillingen behandlet som ett alternativ C2. Ulikheter i omfang og konsekvens framkommer likevel i teksten. Samlet blir det da 18 hele alternative linjer (3x3x2). Landskap delomr. A1a A1b A2 1 Lauvli/Stormheim Nakkedalen - - Sum konsekvens Prioritering Landskap delomr. B1a B1b B2 3 Skarmunken Straumen Hjellnes Hjellnes-Jøvik Jøvikdalen Som konsekvens / Prioritering Landskap delomr. C1 C2a C2b C2c 8 Jøvik Jektevik Vindenes Storsteinneset Sum konsekvens Prioritering

50 Sone A: A1b er gir den lengste veg i dagen og passer stedvis dårlig med det småkuperte landskapet. A2 går i tunnel allerede fra Finnfjellberget og gir derfor minst inngrep i landskapet. Sone B: B1a er veglinjen som går i dagens trasé og medfører omfattende terrenginngrep som er synlig fra store avstander. Også nærheten til bygda Skarmunken teller i negativ retning. B2 ligger terrengmessig godt i landskapet på stort sett hele strekningen, men medfører noen større terrenginngrep i skaret ved Jøvikdalen. Dette er urørt landskap, men inngrepet ligger avskjermet og influerer ikke på det store landskapsbildet. Sone C: C2b Skiller seg ut fra de andre C2-alternativer ved å ligge tett på bebyggelsen i både Jøvik og Jektevik, og som kan medføre en brutt silhuett i den jevne fjellryggen på Okseneset. C2c medfører, som de andre, inngrep i sidebratt terreng, men ligger høyt i terrenget i grei avstand fra bebyggelsen, og går ut på bru på en mer gunstig plass enn de andre alternativer. Den beste gjennomgående linjen vil være ved bruk av alternativene A2-B2-C2c. Generelt ligger veglinjen høyere i terrenget, gir minst terrenginngrep og skåner bygdene Skarmunken, Jøvik, Jektevik og gir en reiseopplevelse som ikke skiller seg nevneverdig fra de andre alternativene kanskje med unntak av B1a som følger kysten. Figur 10-1 Anbefalt linje med utgangspunkt i tema landskapsbilde 11 Anbefalt alternativ i hver av sonene A, B og C og gjennomgående linje Vegtrasé A2 starter ved Hov på Breivikeidet. Vegen er planlagt i den nordvestlige lia, følger gjerne høydekotene og medfører begrensete inngrep i sideterrenget. Vegen vil ofte ligge i skygge, og sammen med motlyset vil tiltaket synes lite i landskapsrommet. Terrengmessig er de største utfordringene ved profil , der en dypere renne krysses, før vegen går i tosidig løsmasseskjæring inn mot tunnelpåhugg i Fjellfinnberget. 51

51 Fig Terrenginngrep kan bli omfattende det siste strekket mot påhugg i Finnfjellberget Vegtrasé B2 kommer ut fra tunnel gjennom Nakkefjellet i en sørlig variant, der veglinjen kan gå i skog i stedet for å eksponere seg mot de åpne jorder og bygda Skarmunken. Også tilkobling til lokalveg (kryss) og kulvert vil kunne skjermes av vegetasjon. Inngrep i strandsone kan bli skjemmende over større avstander, men vil ikke synes fra Skarmunken. Fig Kart med linje B2 ved Skarmunken og tilsvarende utsnitt flyfoto ( Etter kryssing av Straumen med bru, lander vegen på ei hylle ca. 40 moh. og fortsetter på høyderyggen videre mot skaret i Jøvikdalen. Denne delen ligger godt i terrenget og vil ikke influere vesentlig på landskapsbildet. Dog vil det bli større vegfyllinger ved myren nærmere skaret. Men inngrepet her er godt skjermet av vegetasjon og terreng. Ned gjennom Jøvikdalen og så litt mer østlig for å holde høyde og god avstand til bebyggelsen i Jøvik. Det innebærer større terrenginngrep og bruer over flere elvedaler. De øvrige B-linjer vil påvirke en idyllisk kystlinje i mindre eller større grad, på en negativ måte. 52

52 Fig Ved Jøvik blir det krevende terrengtilpasninger og kryssing av flere elver Vegtrasé C2c kommer ned fra Jøvikdalen og passerer Jøvik oppe i lia, i god avstand fra bebyggelsen. Ved den karakteristiske fjellryggen som ender nede i Okseneset, kan vegen legges så denne silhuetten ikke brytes så slemt som den lavereliggende C2b. Linjen vil dog kreve omfattende terrenginngrep på begge sider av ryggen, og her vil det være avgjørende å gjøre gode rehabiliteringstiltak, især i Jektevik. Veglinjen ligger oppe i lia langs bebyggelsen i Jektevik, i et terreng preget av flere elvedaler/kløfter; noe som innebærer terrengtilpasninger og konstruksjoner. Tre kulverter er planlagt for å ivareta vann og snøskredmasser. Med linjen oppe i lia vil Jektevik kunne bestå, men idyllen vil bli vesentlig forringet med en moderne veg, tilhørende tilpasninger og flere konstruksjoner. Fig Omfattende terrenginngrep preger veglinjen forbi Jektevik 53

53 Etter tilkobling av lokalveg ved Jektevik fortsettes på bru over Kjosen. Landkar og bru vil influere på utsikten fra Vindenes og vil danne en barriere. Hele brua som sådan, vil sperre det frie utsyn ut fjorden og prege landskapsrommet Kjosen. Brua lander ved Blåsteinen ved Storsteinnes. Vegfyllingen til brua vil danne en barriere visuelt og for ferdsel langs fjæra. For øvrig vil veginngrepene på denne siden av fjorden (for C2c) være mindre omfattende og kunne tilpasses landskapsbildet. De øvrige C-alternativer vil i større grad belaste sårbare kyststrekninger. Vegalternativ 0 innebærer ingen vesentlige konsekvenser for landskapsbildet. 12 Forslag til avbøtende tiltak Bruutforming og brulengder: Brua vil med en arkitektonisk utforming kunne tilføre landskapet en ny, interessant opplevelse. Kystlandskapet vil ivaretas best, dersom brua blir lengst mulig og helst slik at fjæresonen ikke berøres av konstruksjoner. Støttemurer: Støttemurer som er eksponerte på en måte så de påvirker landskapsopplevelsen, bør bygges med naturstein, fortrinnsvis lokale stein. Fyllinger/løsmasseskjæringer: Fyllinger bør tilpasses eksisterende terreng med mest mulig naturlig overgang, gjerne helningen 1:4, så rekkverk kan unngås. Skjæringer i stigende terreng må møte eksisterende terreng raskest mulig. Fjellskjæringer: Det bør foretas nøye vurderinger av fjellets kvalitet med tanke på å forberede den best tilpassete sikring mot steinsprang. Disse sikringstiltak kan være svært dominerende i opplevelsen av landskapet. Tunnelportaler: Portalene kan gis en arkitektonisk utforming. Området rundt portalen må gis en god tilpasning til eksisterende landskap. 13 Reiseopplevelse Reiseopplevelsen for både eksisterende situasjon og mulige nye vegtraséer er vurdert på strekningen Hov bru på Breivikeidet til Kjosen på Lyngenhalvøya. Se nærmere beskrivelse under de enkelte delområder. 54

54 Dagens situasjon I østlig retning åpner Breivikeidet seg med utsyn mot Lyngsalpene. I motsatt kjøreretning fanges blikket av de steile fjellveggene mot nordvest. Ved fergekaia på Breivikeidet møter bilistene det åpne fjordspeilet. Trafikantene krysser Ullsfjorden med ferge og får et særdeles godt overblikk over det majestetiske fjordlandskapet. Fra fergen ser de reisende landskapet fra et helt nytt perspektiv sammenlignet med å se landskapet fra landevegen. Fergeturen gir i tillegge både sjåfør og passasjerer en opplevelsesrik pause fra kjøringen. Landskapet mellom Svendsby og Kjosen gir variasjon med innslag av bebyggelse, åpne jordbruksområder, til tettere skogsvegetasjon. Vegen følger landskapets naturlige kurvatur og skaper sekvenser i overgangene mellom tett vegetasjon og åpent kulturlandskap Kontrasten mellom grønne liere og grå rasvifter, alpine fjelltopper med turkisblått hav nedenfor på sommerstid - og hvitkledte fjell vinterstid - gir landskapet stor intensitet og inntrykksstyrke. Dette oppleves som svært positivt for de reisende. Reiseopplevelsen vurderes til å være meget god. Den nye reiseopplevelsen, via Jøvik, er vurdert for de enkelte delområder, og hovedinntrykket beskrives herunder: Parsell A: Den nye vegen fra Hov gir god utsikt mot Breivikeidets fjell i nordvest. Tunnel er negativt for reiseopplevelsen, så hvis alternativene skal graderes blir A1a best, da fjellene langs Nakkedalen kan oppleves samtidig med litt kortere kjøretid enn A1b. Parsell B: Fra tunnelåpning passeres Skarmunken på veien mot brua over Straumen. Den nordlige traséen gir mer utsikt mot bygda og nordover mot Ullsfjorden, men opplevelsen er over på sekunder. På brua er det utsikt mot Ullsfjorden og Sørfjorden. Utsikten begge veger fortsetter med den høytliggende linjen, men blir mot Ullsfjorden 55

55 for kystnære B1a og B1b. Deretter blir forskjellen å kjøre over skaret i Jøvikdalen, eller den kystnære B1a med utsikt nordover fjorden. Parsell C: Det er like utsikter mot Ullsfjorden med vegen gjennom Jøvik til Okseneset, hvor C1 går ut over Kjosen på hengebru, mens C2abc gir nærføring til Jektevik og krysser Kjosen på bru ved Vindeneset. Reisen over bruen er spektakulær i begge retninger, enten man ser Lyngsalpene eller Nakkefjellet i det fjerne. På Storstenneset er det ikke veldig avgjørende hvilket alternativ som velges. Ved C1 blir man å kunne se elveutløpet og den grunne fjæra mot nordvest. Generelt om reiseopplevelsen Legges reisen om fra en fergeoverfart til en bilreise, vil opplevelsesmulighetene ha tilnærmet samme kvalitet. Forskjellen er: Med ferge må man forholde seg til en ruteplan og værsituasjonen. Det kan medføre uforutsibarhet, stress og irritasjon på den negative siden, men samtidig en tiltrengt pause og opplevelsesrik overfart på fjorden, på den positive siden. En bilreise på en moderne veg gir bedre tid for sjåføren til å se landskapet, men både tunnel og rekkverk innebærer begrenset utsikt. Summa summarum vil forskjellen på de to reiseopplevelser være, om du ønsker en pause på ferge eller ikke. 14 Usikkerhet Usikkerhet i verdisettingen. Verdivurderingene er gjort på et overordnet nivå. Planområdet er delt inn i enhetlige områder der verdien som er satt er lik for hele området. Det er nødvendig å ha verdivurderingen såpass overordnet for å klare å håndtere et så stort planområde. Men ved en slik inndeling vil det være risiko for at mindre områder med avvikende verdi ikke blir fanget opp. Utgangspunktet for verdivurderingen er at et typisk landskap i regionen har middels verdi. Usikkerhet i omfangsvurderingen Vegtegningene som ligger til grunn for omfangsvurderingen er foreløpige. Endringer i løsningene vil kunne endre de visuelle konsekvensene. Siden konsekvensutredningen utføres på et overordnet plannivå vil det være usikkerhet knyttet til veglinjens eksakte plassering. Omfanget av terrenginngrepene i tilknytning til tunnelportaler er usikkert frem til tunnelen er etablert. Deponiene er ikke vurdert, og det er knyttet stor usikkerhet til massevolum, samt plassering og utforming av deponier. Det er knyttet noe usikkerhet rundt omfanget av tiltaket i anleggsperioden. Det er ikke tegnet inn egne interimsveger. Dersom disse gir permanente inngrep i landskapet som bergskjæringer, vil dette kunne endre omfanget av tiltaket. 56

56 Vegelementer, som blant annet lysmaster og skilt, vil påvirke landskapet. Plassering og omfang er ikke avklart i denne planfasen. Det er ikke foretatt støyberegning og eventuelle støyskjermingstiltak er ikke vurdert. Fjellets egenskaper kan påvirke plassering og utforming av tunnelpåhugg, portaler, forskjæringer og behovet for sikring. Økonomisk prioritering kan hindre estetiske tilpasninger. Skredsikringstiltak er ikke detaljprosjektert. Endelig plassering og utforming av disse vil kunne påvirke tiltakets utforming. Også her kan økonomisk prioritering hindre estetiske tilpasninger. Brudesign, spesielt for bru over Straumen, kan endres i neste planfase. Overvannsløsninger er ikke prosjektert. Dette kan være plasskrevende elementer som kan påvirke tiltakets omfang. 15 Samlet vurdering En ny veglinje fra Breivikeidet via to større bruer til Storsteinneset og Lyngseidet vil medføre omfattende inngrep i mye urørt eller naturpreget landskap. Konstruksjoner som bruene her, vil være varige endringer av store landskapsrom. Kryssing av vannflatene vil ha stor fjernvirkning. Flere bygder blir påvirket i en grad som vil forringe deres nærlandskap. Den moderne, tungt trafikkerte vegen vil bli en barriere mot fjellet eller langs fjæra. Ut i fra landskapshensyn vil den nye vegforbindelse forringe landskapsbildet vesentlig. 16 Referanser Håndbok V712 Konsekvensanalyser, Statens vegvesen Landskapsanalyse- Fremgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren, Veileder- Metode for landskapsanalyse i kommuneplan, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren, NIBIO s referansesystem for landskap: «Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner», NIJOS rapport 10/2005. Planprogram for Ullsfjordforbindelsen Utprøving av metode for kartlegging og verdivurdering av landskap. Pilotprosjekt i Lyngen kommune. Miljøfaglig utredning, Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune, Regulering og utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva. Konsekvensutredning. Tema: Landskap. Troms Kraft

57 58