Nydyrking i Kjurrudalen Landskapsvurdering. Utført av: Feste NordØst AS Dato:

Transkript

1 Landskapsvurdering Utført av: Feste NordØst AS Dato:

2 1 INNHOLD 1. Bakgrunn Synlighetsvurdering Synlighet fra Kjurrudalsvegen og stevneplassen Synlighet fra Håkensvollen Synlighet fra Åsenvollen Synlighet fra Rønningsvollen Synlighet fra Gammelsætra og omkringliggende setrer Gamle Kjurrudalsveg Stevneplassen Atkomstveg til nydyrkingen Konklusjon... 12

3 2 1. Bakgrunn Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/nasjonalparkforvalter for Forollhogna nasjonalpark. Rapporten inneholder landskapsvurderinger knyttet til deler av teigen GNR 130/1 i Kjurrudalen, hvor ca. 65 daa ønskes oppdyrket. Området ligger mellom 750 til 790 moh. Det omsøkte området ligger innenfor landskapsvernområdet i Kjurrudalen. Landskapsvurderingene vil være ett av flere beslutningsgrunnlag for den omsøkte nydyrkingen. På kart under er nydyrkingens foreslåtte plassering og utforming stiplet med grønt. Figur 1.1: Foreslått plassering og utforming av nydyrking Stevneplassen

4 3 2. Synlighetsvurdering 2.1. Synlighet fra Kjurrudalsvegen og den gamle stevneplassen Figur 2.1: Synlighet fra Kjurrudalsvegen Langryåsen Synlighet rekkevidde Konklusjon: Langs Kjurrudalsvegen er det gjennomgående bjørkeskog på begge sider av vegen. Dette gjelder også for områdene rundt den gamle stevneplassen. Selve stevneplassen ligger som ei forholdsvis åpen grasslette, som delvis er i ferd med å gro igjen. Omsøkte nydyrking ligger ca 130 m vest Kjurrudalsvegen, i skrånende terreng, som heller mot vest. I tillegg er det relativt tett vegetasjon, noe som gjør at nydyrkingen ikke vil bli synlig fra Kjurrudalsvegen eller fra stevneplassen. Pilene angir rekkevidde synlighet (maksimalt ca 50 m).

5 Synlighet fra Håkensvollen Figur 2.2: Synlighet fra Håkensvollen Håkensvollen Konklusjon: Håkensvollen ligger omtrent på samme høyde som planlagt nydyrking, 765moh. Det er ca meters avstand mellom Håkonsvollen og avmerket nydyrking. Avstanden fra vollen, tett skog og småkupert terreng gjør at nydyrkingen ikke vil være synlig fra Håkensvollen.

6 Synlighet fra Åsenvollen Figur 2.3: Synlighet fra Åsenvollen Åsenvollen Konklusjon: Åsenvollen ligger nede ved Syndre Hanksjø, en god del lavere i terrenget enn omsøkte nydyrking og ca 400 m fra vollen. Mellom Åsenvollen og nydyrkingen er det åpne myrområder og tett bjørkeskog. Fra Åsenvollen vil man kunne se deler av den omsøkte dyrkingen. De synlige delene vil være svært begrenset på grunn av vegetasjon og det småkuperte terrenget mellom vollen og nydyrkingen.

7 Synlighet fra Rønningsvollen Figur 2.4: Synlighet fra Rønningsvollen Rønningsvollen Langryåsen Rønningsvollen Konklusjon: Rønningsvollen ligger på ca 835 moh, ca 800 m øst for nydyrkingen. Mellom nydyrkingen og Rønningsvollen skjermer Langryåsen for innsyn. Nydyrkingen heller mot vest og blir liggende bak Langryåsen sett fra Rønningsvollen.

8 Synlighet fra Gammelsætra og omkringliggende setrer Figur 2.5: Synlighet fra Gammelsætra og omkringliggende setrer Gammelsætra og omkringliggende setrer Konklusjon: Gammelsætra, Engebakkvollen og Simensgjeltvollen ligger på nordsiden av Syndre Hanksjø, på samme høyde som nydyrkingen ca 1 km i avstand. Herfra vil man delvis kunne se nydyrkingen, men både avstand, terrengformasjoner og vegetasjon vil gjøre at nydyrkingen vil virke lite påtrengende/iøynefallende.

9 8 Figur 2.6: Synlighet fra Gammelsetra og omkringliggende setrer 1 Håkonsvollen 5 Myr 3 planlagt nydyrking 2 Myr 4 Åsenvollen Bildet er tatt fra Gammelsætra over Syndre Hanksjøen, mot planlagt nydyrking. Av bildet kommer det fram hvor lite synlig eksisterende setrer, myrer, åpne områder og dyrkninger er i dag. Nummereringen/stedsangivelsen på bildet refererer til nummereringen i flyfotoet foran (figur 2.5). 835 Kjurrudalen preges av seterområder, frodig fjellbjørkeskog, myrer samt Syndre og Nørdre Hanksjø. Omsøkte nydyrking vil, på samme måte som omkringliggende jorder, myrer, veger og setrer, bli lite synlig i landskapet, på grunn av terrengformasjoner og vegetasjon. Nydyrkingen vil innpasses i dette landskapet, og vil ikke oppleves som noe fremmedelement.

10 9 3. Gamle Kjurrudalsveg Gamle Kjurrudalsveg er ferdselsåre for kyrne på Åsenvollen, til og fra beite. Dyra går langs denne vegen/stien fra setra om morgenen, og tilbake på ettermiddagen. Det er viktig å sette av et belte langs Gamle Kjurrudalsveg, slik at kyrne kan gå langs vegen og beite slik de gjør i dag. Figur 3.1: Gamle Kjurrudalsveg Minimum 25m Gamle Kjurrudalsveg 835

11 10 4. Stevneplassen Stevneplassen, for det gamle Kjurrudalsstevnet, ligger som ei åpen grasslette på begge sider av Kjurrudalsvegen og er i seg selv et viktig og karakteristisk landskapselement. Denne plassen/sletta bør ikke berøres av hverken dyrking eller atkomstveg tilknyttet nydyrkingen, da det vil forstyrre landskapsbildet, og beiteområdet for kyrne på Åsenvollen samt andre beitedyr. Figur 4: Stevneplassen Stevneplassen sett fra Kjurrudalsvegen. Bildet er tatt fra nord mot sør, og viser kyrne på Åsenvollen som beiter i området. 835

12 11 5. Atkomstveg til nydyrkingen Atkomstveg til nydyrkingen bør etableres sør for den gamle stevneplassen, og Gamle Kjurrudalsveg, som vist på kart under. Den bør tilpasses landskapet, og i størst mulig grad følge naturlige terrengformasjoner. Med en slik plassering vil ikke stevneplassen som landskapselement bli forstyrret, og Gamle Kjurrudalsveg vil forbli en ferdselsåre for turgåere og beitedyr. Figur 5.1: Atkomstveg til nydyrking Foreslått plassering for atkomstveg til nydyrking 835

13 12 6. Konklusjon Omsøkt nydyrking ligger innenfor landskapsvernområdet i Kjurrudalen. Området preges av setrer i aktiv drift, oppdyrkede areal/beite, myrområder og frodig bjørkeskog i et kupert terreng. Omsøkt nydyrking ligger i et vestvendt og hellende terreng med bjørkeskog. Området er ikke på noen måte synlig fra Kjurrudalsvegen. Fra omkringliggende setereiendommer vil nydyrkingen kun være synlig fra Gammelsætra, og bare i et begrenset omfang. Nydyrkingen vil, slik vi ser det, ikke skille seg vesentlig fra de andre oppdyrkede arealene i området. Kart og bildemateriale synliggjør at nydyrkingen, ut i fra et landskapsmessig hensyn, ikke vil være problematisk. Det vil være naturlig å avgrense nydyrkingen mot eiendomsgrense i øst, mot skjermingsbelte langs Gamle Kjurrudalsveg i nord og mot myrområdene i vest. Mot sør kan grensen for nydyrkingen justeres noe i forhold til omsøkte forslag. Her vil myrområder, behov for drenering og eksisterende bekk avgjøre hvor grensa trekkes. Forholdet til traktorvegen som går gjennom området kan spille en rolle for eventuell oppdeling av arealene. Dette har ikke vi vurdert i denne rapporten. Ved befaring av områdene så denne vegen ut til å være lite brukt, og kan sannsynligvis flyttes på om nødvendig.