LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 111/012,038 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 111/012,038 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Gbnr 111/012 og Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Administrasjonssjefens innstilling: Leirfjord kommune godkjenner søknad om plan for nydyrking som omsøkt i henhold til forskrift om nydyrking 4. Er nydyrkingen ikke iverksatt inne tre år fra vedtaksdato faller tillatelsen bort. Følgende vilkår settes til godkjenningen, jf. 4 i forskrift om nydyrking andre ledd: Det kan ikke etableres tiltak på nydyrkingsarealene som er til hinder for reindriftsutøvernes flytting av rein over området. Tiltakshaver gjøres kjent med at arealene i dag er reinbeite og ligger i flyttlei for rein. Dette medfører at det fra tid til annen vil kunne komme rein inn på arealene. Saksutredning: Søknaden har vært på høring til følgende personer/instanser: Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Sametinget, Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/leder Helge Karlot Anti, Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/leif Aksel Renfjell, Åge Ottar Hansen, tiltakshaver Åge Ottar Hansen søker om godkjenning av plan for nydyrking av 42 dekar myr og 4 dekar jorddekt fastmark til fulldyrket jord, på Sundøy. Arealene som er tenkt nydyrket ligger på gnr 111 bnr 12 og 38 og er del av Hansens landbrukseiendom gbnr. 111/001. Arealene som er tenkt dyrket fremgår av rød skravur på kart under. Teigen grenser til fulldyrket jord i øst (adskilt av eksisterende kanal), myr i nord og vest og fylkesvei i sør.

2 Oversiktskart. Hansen opplyser følgende i søknad: Har 85 storfe (ammekuproduksjon). Eier per i dag 235 dekar fulldyrket jord. Nydyrkingen fører til god driftsmessig løsning. Forventet avling 390 FeM. Arealet skal profileres. Profilene vil få adkomst via eksisterende jordbruksvei. Har behov for mer for på grunn av utvidelse av ammekuproduksjon. Innspill i forbindelse med søknad Sametinget: Ingen spesielle merknader til tiltaket. Minner om tiltakshavers meldeplikt hvis det under markinngrep dukker opp gjenstander som tyder på at det er samiske kulturminner på arealene. Nordland fylkeskommune: Tiltaket er sjekket mot våre arkiver og så langt vi kan se kommer det ikke i konflikt med kjente verneverdige kulturminner. Minner om tiltakshavers meldeplikt hvis man under markinngrep skulle støte på forhold som tyder på at det kan være kulturminner på området. Vurdering av søknad Søknaden oppfyller de formelle kravene satt i forskrift om nydyrking og kan derfor tas opp til behandling. Hvis man legger normtallene fra forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante og honningproduksjon samt Hansens søknad om produksjonstilskudd til grunn, har bruket behov for FeM. Bruket administrerer i dag areal tilsvarende FeM, hvor av FeM er eget areal og er leid.

3 Det er ingen tvil om at Hansen har behov for mer jordbruksjord og at det eneste hensiktsmessige i det lange løp er at den som driver jord også eier jorda og ikke er avhengig av leiejord. Det er ikke tilgjengelig leiejord ut over det som er i aktiv drift i området (Sundøya) eller i kommunen for øvrig. Leirfjord kommune har hatt flere prosjekter som omhandler oppfølging av driveplikt og leieavtaler de siste 5-7 årene. Dette har medført i mange gode leieavtaler og at det aller meste av det som er registrert som jordbruksjord er i aktiv drift. Hansen må redusere drifta om han mister det leiearealet han i dag administrerer. Hansen har ingen andre alternativer som kan dyrkes annet enn myr, da han er avhengig av disse arealene til beite. Følgende verdier er registrert i naturbasen: Kystmyr. o Lokaliteten får verdi B viktig. Den har forekomst av en rødlisteart og er forholdsvis stor, men er også sterkt fragmentert. o Lokaliteten er kystmyr, jordvannsmyr. Vegetasjonen veksler mellom fattige og intermediære partier, både tuemyr, fastmatter og løsbunnsmyr forekommer. o Her finnes blåknapp, hvitbladtistel, rome, flekkmarihand, nattfiol, stjernestarr, skogsmarihand, myrsnelle og engsnelle, tepperot, blokkebær, dvergbjørk, tettegras, bjønnskjegg, pors, småsivaks, ekstremrikmyrsarten brunskjene (NT), kornstarr, gulstarr, fjelltistel, bjønnbrodd, myrklegg og jåblom. o Lokaliteten er oppbrutt og fragmentert med innslag av kulturmarkseng, lebelter og skogsholt samt en del grøfter. o Lokaliteten bør ikke utsettes for videre utbygging/oppdyrking. Det ville være svært positivt å lukke igjen grøftene og redusere plantede granbestand. Adkomst til kartlagt friluftslivsområde Horva. o Adkomst til området er via landbruksvei. Området (alt utmarksareal på Sundøy) er registrert som vinterbeite for rein. Hele myrkomplekset på Sundøy er registrert som flyttlei. Sundøyfeltene På 1960-tallet ble det meste av Sundøya, hvor det ikke allerede var etablert jordbruk, parselert og lagt ut for salg av Det Norske Jord- og myrselskap. Det ble totalt parselert og lagt ut for salg 10 bruk. I etterkant ble det gravd kanaler langs med bruksgrensene samt kanaler innad i parsellene med jevne avstander. Dette for at hele myrkomplekset var tiltenkt oppdyrket. Hovedkanalene som ble gravd var mellom 2 og 4 meter brede og 2-3 meter dype. Mellom kanalene som skiller parsellene

4 ble det laget leplantinger av sitkagran og lutz. Disse er mellom 5 og 10 meter brede. Det er gravd kanaler på begge sider av lebeltene. (se flyfoto under). Feltet som nå er søkt nydyrking på ligger sør for feltene som var planlagt dyrket i «Ny-jord prosjektet», i tilknytning til de gårdene som allerede var i drift. Naturmiljø og vann Konsekvensen av å tillate nydyrkingen vil være at myrområdene på Sundøy i enda større grad blir redusert/ødelagt som naturtype. Dette medfører at en del registrerte naturverdier vil bli negativt berørt. Som informasjonen i naturbasen beskriver er allerede myrkomplekset sterkt fragmentert og naturverdiene står i fare for å bli borte. Rapporten fra naturtypekarleggingen i 2010 anbefaler at kanalene fylles igjen og at lebeltene med granbestand fjernes. Det anbefales ikke at det tillates ytterligere oppdyrking på feltet. Naturtypekartleggingens anbefalinger går direkte på naturtypen og de registrerte naturverdiene som er registrert i området. Kartleggingen tar ikke hensyn til samfunnet for øvrig. Hvis man fyller igjen kanalene som ble etablert av Det Norske Jord- og Myrselskap utover og 70-tallet har man ikke mulighet til å utvikle eller opprettholde dagens jordbruksdrift på Sundøya. Alt av dyrket mark som ligger nord for fylkesveien (se flyfoto over) vil bli lagt brakk og over tid gå tilbake til myr. Dette ville trolig ha medført en ekspropriasjon av eiendommer og nedlegging av 5 aktive gårdsbruk. Det synes for Leirfjord kommune å være helt uaktuelt for det offentlige å gjennomføre en slik prosess for å restaurere nevnte myrområde. Omtrent halvparten av myrområdene er oppdyrket og resterende ligger ferdig kanalisert, uten at de er satt i aktiv drift. Dette medfører trolig store utslipp av klimagasser uten at samfunnet får noe igjen for det i form av matproduksjon. For å sikre videre drift og utvikling i jordbruket i Leirfjord er man trolig nødt til å dyrke deler av det myrarealet som er tilgjengelig. Det er da viktig at man tar i bruk påvirket myr og grunn myr først. Leirfjord kommune er en av 12 kommuner som blir dirkete negativt berørt av et generelt forbud mot dyrking av myr, jf. NIBIO-rapport VOL 2, nr. 43, 2016.

5 Tiltaket vil ikke påvirke grunnvannstanden i området utover det som eksisterende kanaler allerede gjør. Leirfjord kommune mener derfor at tiltaket ikke er i strid med vannforskriftens 12 om inngrep i vannforekomst. Reindrift Stort sett hele Sundøya er registrert som vinterbeite for rein. Det er også en flyttlei som dekker myrområdene er tenkt nydyrket (se kartutsnitt under). Flyttleia kommer i land påsundøya ved Bruneset i øst og Åkvik og går videre vestover over Kilfjellet og til Sandnessjøen. Konsekvensutredning Administrasjonens vurdering er at tiltaket ikke krever konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger 3 første ledd bokstav e, jf. vedlegg II nr. 37. Dette fordi konsekvensene ved en eventuell tillatelse er kjent. Ved godkjenning av plan for nydyrking vil 46 dekar av naturtypen kystmyr bli ødelagt, med de konsekvenser dette vil ha for det naturmangfoldet som lever på nettopp disse 46 dekarene. Dyrkingen vil trolig også påvirke omkringliggende areal til en viss grad. Myra som naturtype er allerede negativt påvirket av kanaliseringen på og 70-tallet og vil trolig reduseres eller endres også uten ytterligere påvirkning. Flyfoto tatt i 1994 sammenlignet med flyfoto tatt i 2014 viser endringen i vegetasjon de siste 25 årene. På Sundøy ser man tydelig at myra gror igjen i tilknytning til kanalene fra tallet. Administrasjonen er kritisk til at det dyrkes på myr som ikke allerede er påvirket av tidligere tiltak. I dette tilfellet er derimot nydyrkingsfeltet og området rundt sterkt påvirket av tidligere tiltak, og da spesielt av tidligere dyrking i øst, samt fylkesvei i sør. Administrasjonen mener derfor at det er hensiktsmessig at det gis tillatelse til å dyrke området da nåsituasjonen synes å være det dårligste alternativet for landbruket lokalt og samfunnet for øvrig.