Konsekvensvurdering. Vurdering av søknad om nydyrking i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde (2016)

Transkript

1 Konsekvensvurdering Vurdering av søknad om nydyrking i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde (2016) Os kommune og Nasjonalparkstyret for Forollhogna (administrativ vurdering) 1

2 Forord Konsekvensvurderingen er utarbeidet av Os kommune og Nasjonalparkstyret for Forollhogna i forbindelse med forespørsel og søknad om nydyrking i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde (Os kommune). Vurderingen er utarbeidet som grunnlag for behandling av søknad om nydyrking etter verneforskriften for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, og som grunnlag for vurdering av tiltaket i Os kommune etter forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover og forskrift om nydyrking. 2

3 Innhold 1. Innledning 2. Søknaden 2.1 Søknaden 2.2 Områdebeskrivelse 2.3 Opplysninger om søker, garden og gardens drift 3. Rammebetingelser (lovverk) 3.1 Verneforskriften for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde 3.2 Naturmangfoldloven 3.3 Forskrift om konsekvensutredninger av tiltak etter sektorlover 3.4 Forskrift om nydyrking 4. Kunnskapsgrunnlag og konsekvensvurdering 4.1 Vurdering av kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8 og 9) 4.2 Virkninger av tiltaket for naturmangfold (naturtyper og artsmangfold) 4.3 Virkninger av tiltaket for landskapsbildet 4.4 Virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø 4.5 Virkninger av tiltaket for seterdrift og utmarksbeite 4.6 Virkninger av tiltaket for friluftsliv og ferdsel 4.7 Trafikale forhold (annet) 4.8 Områdets egnethet for dyrking (kvaliteter som dyrkingsjord) 4.9 Alternative areal for dyrking og situasjonen i bygda 5. Samlet vurdering 5.1 Forholdet til verneforskrift og forvaltningsplan 5.2 Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) 5.3 Rangering av ulike alternativ 5.4 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) 5.5 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) 3

4 1 INNLEDNING Henvendelse om muligheter for nydyrking Nasjonalparkstyret for Forollhogna og Os kommune fikk i mars 2015 en henvendelse fra gardbruker Svein Vangsgjelten i Dalsbygda, Os kommune om å utrede mulighetene for nydyrking på en teig på 370 dekar i Kjurrudalen tilhørende søkers eiendom GID 130/1. Omsøkte teig ligger innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Søker har behov for mer dyrka jord i forbindelse med bruksutbygging på garden, og har en stor andel leiejord i dag. Han har behov for mer areal totalt, og ønsker også å sikre at en større andel av jorda er eid og ikke leid. Det er press på dyrka mark i bygda og all dyrka mark er i bruk. En vesentlig del av søkers eiendom er berørt av vern, noe som begrenser videre muligheter for utvikling av gardsdrifta. Dette er en situasjon for mange gardbrukere i Dalsbygda, noe som gjør at søknaden er prinsipielt viktig å utrede både i forhold til situasjonen i landbruket og for diskusjon rundt muligheter innenfor verneområdene. Verneforskrift og forvaltningsplan Verneforskriften for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde åpner for mulighetene for nydyrking jfr. 5, punkt 4. Generelt er det ikke ønskelig med større nydyrkingsfelter i seterdalene. Forvaltningsplanen gir retningslinjer for nydyrking, der det åpnes for mindre felt på inntil 15 dekar. I landskapsvernområdene rundt Forollhogna har det siden vernet vært behandlet noen få søknader om nydyrking. Det er gitt tillatelse til nydyrking/overflatedyrking i noen få tilfeller på inntil dekar. Formålet med dyrkingen har da vært å styrke fôrgrunnlaget på setra som grunnlag for videre seterdrift med utmarksbeite (ikke hjemkjøring av fôr). Foreløpig vurdering i nasjonalparkstyret i 2015 Saken ble lagt frem til drøfting i nasjonalparkstyret i juni 2015, som sak 34/2015. Dette som grunnlag for videre behandling av saken, og som grunnlag for innhenting av nødvendig kunnskap for vurdering av en eventuell konkret søknad. Det ble samtidig foretatt befaring på teigen sammen med nasjonalparkstyret, administrasjonen i Os kommune og søker. Under befaringen påpekte styret særlig følgende forhold: Det må før formell søknad om nydyrking vurderes, utredes mulighetene for leie av annet areal, eventuelt kjøp av areal for samme formål utenfor vernegrensene. Ansvar: tiltakshaver i samarbeid med Os kommune En nærmere botanisk kartlegging av området er nødvendig for å vurdere tiltaket sett opp i mot verneverdier. Nasjonalparkforvalter følge opp dette. Før formell søknad må det også foretas en utredning av områdets egnethet for dyrking. Ansvar: tiltakshaver i samarbeid med Os kommune Dersom det skal tillates nydyrking må dette skje skånsomt i forhold til landskapsbildet generelt og innsyn dyrking må deles opp i flere deler og følge naturlig linjer i terrenget/landskapet. Deler av teigen er i følge gardskart dyrkbart. Området er også tidligere kartlagt mht. botaniske verdier og det er også gjort en grov vurdering av området i forhold til dyrking og verneverdier. I samarbeid med Os kommune vil nasjonalparkstyret derfor utrede kunnskapsgrunnlaget om området som grunnlag for en framtidig vurdering av en konkret søknad om nydyrking. Formell søknad om nydyrking Supplerende botanisk kartlegging av området ble foretatt sommeren Os kommune sørget for varsel om og høring av tiltaket til Hedmark fylkeskommune, lokale parter med interesser i området (setereier, beiteberettigede, jaktlag, vegstyre mv), for å få innspill til tiltaket. Kommunen har også gjennomført kartlegging av potensielle nydyrkingsarealer utenfor verneområdene. Etter innspillsrunden ble det 4

5 gjennomført nytt møte med tiltakshaver for å gi råd for avgrensing av en eventuell formell søknad om nydyrking. Samordnet saksbehandling I vurderingen av søknaden har det vært behov for en samordning av søknadsprosess og saksbehandling mellom Nasjonalparkstyret for Forollhogna og Os kommune. Tiltaket krever dispensasjon fra verneforskriften for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, samt vurdering av om tiltaket utløser krav om konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover. Dette både for å samkjøre vurderinger knyttet til behov for supplerende kunnskap som grunnlag for å vurdere søknaden etter de ulike forskriftene og for felles administrative vurderinger etter naturmangfoldlovens bestemmelser ( 8 12) med konsekvenser av tiltaket for natur, miljø og samfunn. For å vurdere søknaden har det også vært behov for å se på eiendommens totale ressurser og muligheter for nydyrking på egen eiendom, muligheter for kjøp og/eller leie av dyrka mark i bygda og muligheter for kjøp av areal for nydyrking. Rekkefølge på saksbehandling (naturmangfoldlovens 48, 3.ledd) Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke. Tiltaket vurderes derfor etter verneforskriften først. Dersom nasjonalparkstyret gir tillatelse til nydyrking og ingen instanser påklager dette, tas saken opp til behandling/vurdering i kommunen. Vi anser det slik at dersom det gis tillatelse fra vernemyndighetene til tiltaket, vil tiltaket ikke utløse krav om særskilt konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover i dette tilfellet. I motsatt fall ved et eventuelt negativt vedtak for søker etter verneforskriftens bestemmelser har det ingen hensikt å behandle søknaden videre. 5

6 2 SAKSOPPLYSNINGER 2.1 Søknaden Søknad om nydyrking Svein Vangsgjelten søker i brev av om oppdyrking av et areal på ca. 65 dekar tilhørende garden Vangsgjelten i Dalsbygda, GID 130/1 i Os kommune. Rødt hus på kart: garden Vangsgjelten, rød ring på kart: område for nydyrking Det omsøkte areal er på en teig på totalt 370 dekar, beliggende i Kjurrudalen. Nydyrkingsarealet ligger i norddelen av denne teigen ca. 4,7 km fra gården/gardstunet. Det søkes samtidig om vegadkomst til dyrkingen fra Kjurrudalsvegen (seterveg) og nødvendig inngjerding av dyrkingsarealet. Kort historikk: Vinteren 2015 ba søker nasjonalparkstyret og kommunen om en vurdering av muligheter for dyrking på hele den omsøkte teigen på 370 dekar. Se kartskisse nedenfor. Teigen sørgrense går akkurat utenfor verneområdet. Ut fra kjente botaniske verdier, supplerende botanisk kartlegging (sommer 2015) og hensyn til nærliggende seter i drift med beitedyr i utmarka har eier fått råd om å begrense søknaden i forhold til de innspill som er gitt. 6

7 t.v.: hele teigen på 370 dekar, t.h.: nordre del av teigen med avgrensing av aktuelt dyrkingsområde Begrunnelse for søknaden: Søker Svein Vangsgjelten trenger mer dyrkingsareal som grunnlag for videre utvikling av gårdsdrifta og for å sikre jordgrunnlaget for garden. Søker planlegger nytt fjøs og utvidelse av drifta. Han ønsker også å øke andelen eid jord med tanke på utbygging. Norsk landbruksrådgivning skal utarbeide plan for dyrkingen. Det vises til nærmere informasjon om søker, gardens ressurser og utbyggingsplaner i kapittel Områdebeskrivelse Omsøkte dyrkingsareal ligger i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde i Os kommune, like innenfor vernegrensen i Kjurrudalen (se kart nedenfor). Dyrkingsarealet ligger ca m.o.h. Garden ligger ca. 720 m.o.h. Teigen ligger sør-øst for Søndre Hanksjøen og nord-vest for Langryåsen i Kjurrudalen. Setervegen inn dalen går øst for den omsøkte teigen. Plassering av tiltak i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde I nord grenser teigen inn mot Åsvollen som er ei seter i aktiv drift med melkeproduksjon. Dyra på setra går på utmarksbeite i det aktuelle området. Det går også sau på beite i området. 7

8 Kraftlinje går inn dalen langs setervegen. I nordre del av området går det en gammel vegtrasè Gamle Kjurrudalsvegen. Den del av teigen som nå søkes oppdyrket grenser inn til følgende eiendommer: GID: 131/15 i nord (Åsenvollen), GID: 130/7 og 130/39 i vest, GID: 130/ 5 i øst Tiltaket krever ny vegadkomst til dyrkingsarealet fra Kjurrudalsvegen. Denne vegadkomsten går over eiendommen med GID 130/5. Denne teigen eies ikke av søker, og søker er avhengig av å få til en avtale om veg med grunneier. Setervegen forvaltes av et eget vegstyre. Tvers gjennom dyrkingen går det en traktorveg med tilkomst til arealer vest for omsøkte teig. Rettighetsforhold rundt denne vegen må avklares. Generell områdebeskrivelse Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde består av to frodige seterdaler beliggende nord og vest for Dalsbygda i Os kommune. I disse dalene har garder i Os og Dalsbygda setrer. Det er fortsatt stor aktivitet i seterdalene med ca. 30 setrer i aktiv drift med melkeproduksjon og et betydelig antall beitedyr i utmarka, både sau og storfe. I tillegg til setre i tradisjonell drift med ku benyttes mange setervoller til slått og beite. Denne aktiviteten er avgjørende for å ta vare på verneverdiene. Seterdalene har også status som utvalgte kulturlandskap i landbruket og områdene inngår også i buffersona til Verdensarven Røros og cirkumferensen. Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde ligger tett på bygda og garder i aktiv drift. Bygda kjennetegnes ved at all jord er i aktiv drift, og det er kamp om arealene. Det er etterspørsel etter dyrkingsressurser i Dalsbygda og for øvrig i kommunen. Tilgjengelige fulldyrka arealer er i drift og det nydyrkes i hele kommunen. Det ble godkjent 431 dekar for nydyrking i Os kommune i Tilsvarende er omsøkt areal for 2015: 334 dekar i tillegg til det arealet denne saken omfatter. 2.3 Opplysninger om søker, garden og dagens drift Eier, drift og areal Svein Vangsgjelten (37 år) tok over garden Vangsgjelten i 1999 og har drevet eiendommen i 16 år. Gården ligger i Dalsbygda, ca. 720 meter over havet. Fjøset er nedslitt og fjøsgulvet er dårlig. Det planlegges utbygging for melkekyr + påsett til slakt. Det drives med melk- og kjøttproduksjon, hovedsakelig storfe. Søker har melkekvote på ca. 215 tonn. I søknaden oppgis drifta til å være ca. 100 storfe og 30 sau.* For videre utvikling av gårdsdrifta er det avgjørende å sikre jordgrunnlaget. Eiendommen er på totalt 4510 dekar hvorav 286,5 dekar er fulldyrka areal og 24,6 dekar innmarksbeite, totalt 311,2 dekar. Omkring 3500 dekar ligger i vernet område (Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde og Storfloen naturreservat). Det er relativt lite dyrkingsressurser utenfor vernet område, i hovedsak gjelder dette ca 40 dekar på Breansmoen. Han har behov for dekar ytterligere spredeareal. Søker har behov for mer dyrka mark både som erstatning for leid areal (særlig det som ligger langt unna bruket), og som grunnlag for bruksutbygging. 8

9 Kartet viser plassering av garden i bygda, fellessetra som søker er med i og plassering av omsøkt dyrkingsareal. Søker disponerer 484 dekar dyrka mark og innmarksbeite. En stor andel av dette er leid areal. Ca. 80 dekar av det leide arealet på Røros (25 km fra bruket). *Dyretall og areal i 2016 (søknad om produksjonstilskudd høst): 33 melkekyr, 61 øvrig storfe, 28 v.f. søyer og 18 lam. Situasjon på garden Fjøset er et båsfjøs bygd på starten av 1960-tallet og videre utbygd mot slutten av 70-tallet. Restaurering i 2003, ny innredning og fôrlinje samt restaurering av tårnsilo. Fjøset har ribodekke. Dekket er i dårlig forfatning og det må gjøres strakstiltak med å stemple opp gulvet. Vangsgjelten er avhengig av å bygge nytt fjøs for å kunne fortsette drifta. Planer for utbygging/videre drift Det planlegges utbygging for melkekyr + påsett til slakt. Før utbygging er det viktig å sikre jordgrunnlag og kvote. Samlet arealbehov etter utbygging anslås til dekar. Det er med utgangspunkt i ca. 60 melkekyr + påsett til slakt og ca v.f. sauer. Melkekvoten må da tilnærmet dobles, og jordveien sikres ( dekar mer jord i tillegg til eid og leid areal). Egen melkekvote er nå på 220 tonn, hvorav 85 tonn som tidligere var leid kvote (kjøpt i 2014). Produksjonsapparatet på maskinsiden er godt oppdatert. Eier all redskap selv og er ikke avhengig av innleid entreprenør til jordarbeid og høsting. Nytt fjøs er planlagt ferdig

10 Fellesseter Vangsgjelten er med i fellesseter ved Langryåsen i Kjurrudalen sammen med Knut Ole Brynhildsvoll. Areal på fellessetra tilhørende 130/1 er ca. 150 dekar fulldyrka og 10 dekar innmarksbeite. Partene i fellessetra søker tilskudd på halvparten av dette arealet hver seg. Svein Vangsgjelten (37 år) tok over Vangsgjelten i 1999 og har drevet eiendommen i 16 år. Svein S. Vangsgjelten er samboer med Mette Mari Skott og de har to barn i alderen 8 og 10 år. Han er heltids gårdbruker og hun har ca. 70 % fast stilling på Røros. Andre opplysninger om eiendommen I forbindelse med at det pågår en jordskiftesak i Dalsbygda, som også omfatter eiendommer i Kjurrudalen, har Nord-Østerdal jordskifterett i forbindelse med dyrkingssaken, sendt forespørsel til Kjurrudalen havnelag og Dalsbygda jaktsameie for eventuell innsigelse i forhodl til rettigheter på eiendommen. Frist for innsending av merknader ble satt til Brev fra Nord-Østerdal jordskifterett v/harry Tjernstad Begge de nevnte parter har også fått tilsendt nydyrkingssaken på høring fra kommunen. Etter kommunens oppfatning foreligger det ingen uavklarte rettighetsforhold tilknyttet den aktuelle teigen. Eiendommens arealressurser Eiendommen er på totalt 4510 dekar hvorav 286 dekar er fulldyrka areal. Omkring 3500 dekar ligger i vernet område (Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde og Storfloen naturreservat). Det er relativt lite dyrkingsressurser på gården som er tilknyttet arealene utenfor vernet område, i hovedsak ca. 40 dekar på Breansmoen. Se for øvrig vedlegg. 10

11 3 RAMMEBETINGELSER OG SAMORDNET SAKSBEHANDLING 3.1 Verneforskriften for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Formålet med vernet ( 2) Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen - Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Vernebestemmelser ( 3) For landskapsvernområdet gjelder følgende bestemmelser: Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppdyrking av nye arealer, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, vegbygging mv. Eventuelle unntak etter søknad ( 5) Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: - oppdyrking av nye arealer ( 5, punkt 4) og fremføring av nye veger for jordbruksformål ( 5, punkt 5) 3.2 Naturmangfoldloven Som grunnlag for å vurdere søknaden etter verneforskriftens bestemmelser og etter øvrig lovverk kreves det at saken er godt nok opplyst og at man har tilstrekkelig kunnskap for å vurdere virkningene av tiltaket. Det vises til naturmangfoldlovens Lovens formål ( 1) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet ( 9) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for 11

12 naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. 3.3 Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover Formålet med bestemmelsene i forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, tiltak kan gjennomføres. Saksbehandling etter forskriften skal ivareta krav til utredning og dokumentasjon som følger av annet lovverk og som er relevante for den beslutningen konsekvensutredningen skal ligge til grunn for. Avgjørelser etter forskriften er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Tiltak som omfattes av forskriften Etter forskrift om konsekvensutredninger 2 b) og forskriftens vedlegg II (punkt 1 b), skal tiltak for nydyrking som overstiger 50 dekar* behandles etter forskriftens 3. * Også mindre tiltak skal behandles etter 3 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn. Ansvarlig myndighet skal etter forskriftens 3, første ledd ta stilling til om tiltaket kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg III. Ansvarlig myndighet i dette tilfellet er kommunen. Dersom ansvarlig myndighet vurderer at tiltaket ikke kan få vesentlige virkninger skal dette fremgå av sluttbehandlingen av tiltaket. Det er i såfall ikke krav om konsekvensutredning av tiltaket. Vurdering av om et tiltak kan få vesentlige virkninger Ved vurdering av om et tiltak kan få vesentlige virkninger skal det ses hen til tiltakets størrelse, plassering eller egenskaper, samvirke med andre gjennomførte og planlagte tiltak, og virkningens omfang, kompleksitet, frekvens, varighet og reversibilitet. Søker har forut for innsending av formell søknad om nydyrking fulgt de råd som er gitt fra Os kommune og nasjonalparkstyret i forhold til å begrense søknaden til de areal som ikke berører kjente viktige natur- og miljøverdier jfr. forskriftens vedlegg III. Som grunnlag for behandling av søknaden er det i et samarbeid mellom kommunen og nasjonalparkstyret utarbeidet en konsekvensvurdering (dette dokumentet). Denne vurderingen tar høyde for å ivareta behovet for kunnskap for behandlingen av tiltaket både etter verneforskrift og forskrift om konsekvensutredninger. 12

13 Konsekvensvurderingen skal beskrive de positive og negative konsekvensene av det konkrete tiltaket og foreslå avbøtende tiltak/vilkår for tiltaket om nødvendig. Det er tatt høyde for å ivareta de mest relevante verdiene listet opp i forskriftens vedlegg III. Som grunnlag for konsekvensvurderingen tas det stilling til om kunnskapsgrunnlaget er godt nok for å vurdere søknaden jf. naturmangfoldlovens 8 og 9. Dersom tiltaket godkjennes etter verneforskriften anses punkt a) og f) særlig verdifulle landskap i vedlegg III for å være ivaretatt. Etterfølgende behandling i kommunen trenger da ikke konsekvensutredes etter forskriftens bestemmelser (vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn). Forskrift for konsekvensutredninger 7 peker på at det skal vurderes ulike alternative forslag til lokalisering. Os kommune har derfor gått bredt ut for å kartlegge mulige alternativ for kjøp av dyrka areal eller dyrkingsjord. Søkers øvrige areal (potensiell dyrkingsjord) blir også vurdert. 3.4 Forskrift om nydyrking Dersom det gis tillatelse til nydyrking etter verneforskriftens bestemmelser, skal tiltaket også behandles i kommunen etter forskrift om nydyrking. Det er naturlig at eventuelle detaljer i og vilkår for utforming og plassering av dyrkingen kommer som en del av denne behandlingen. 13

14 4. KUNNSKAPSGRUNNLAG OG KONSEKVENSVURDERING 4.1 Vurdering av kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8 og 9) For å behandle en søknad etter verneforskrift, forskrift om konsekvensutredninger og forskrift om nydyrking ble det i 2015 foretatt en foreløpig vurdering av områdets verdier ut fra kjent kunnskap. Det ble også gjort en vurdering av hva slags ny eller supplerende kunnskap som er nødvendig å innhente for å vurdere tiltaket etter de aktuelle lovverk. Oversikten nedenfor viser nå hva slags kunnskap som ligger til grunn for å kunne vurdere søknaden. Hvert tema vil bli særskilt omtalt i de følgende kapitler. Tema og status Hva finnes av kunnskap, status pr. august Forvaltning av verneverdiene generelt med mål og retningslinjer for tiltak 2 Naturtyper og artsmangfold Forekomst av utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art. 3 Landskapet Særlig verdifulle landskap, vernet som landskapsvernområde 4. Kulturminne og kulturmiljø Kunnskap om verdifulle kulturminner eller kulturmiljø (inkl. gamle ferdselsveger) Forvaltningsplan for landskapsvernområdet, spesielt kapittel 5.2 om nydyrking Områdeplan for utvalgte kulturlandskap Vegetasjonskart, naturtypekart (Kilden) Botaniske og landskapsmessige vurderinger av potensielle dyrkingsområder, Solstad og Elven Universitetet i Oslo Utsjekk Artskart/Artsdatabasen, naturbase, viltkart. Tiltaket berører ikke viktige villreinareal. Supplerende botanisk kartlegging i området gjennomført sommeren 2015 av Miljøfaglig utredning. Rapport foreligger. Forvaltningsplan for landskapsvernområdet, spesielt kapittel 5.2 om nydyrking. Egne retningslinjer for nydyrking. Landskapsanalyse av tiltaket med forslag til avbøtende tiltak, Feste NordØst, 2016 Tidligere praksis Askeladden og kulturminnesøk Lokale registreringer Supplerende kartlegging ved fylkeskommunen. 5. Seterdrift og utmarksbeite Kunnskap om bruk og interesser innhentet fra setereier, hamnelag, eiere av naboeiendommer (brev fra Os kommune) 14

15 6. Friluftsliv og ferdsel Friluftsliv, naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv Beitemønster for ku (kart foreligger fra setereier) Beitekart/beitekvalitet (Kilden) Gammel seterveg går gjennom området. Bør ivaretas. Ikke stor utfart. Jakt på storvilt og småvilt. Uttalelse om vilt og jakt innhentet fra jaktsameie 7. Trafikale forhold Uttalelse innhentet fra lokalt vegstyre 8. Områdets egnethet for dyrking Skriv fra Norsk landbruksrådgivning, datert med kart (alternativ utforming av dyrking) 9. Alternative areal og situasjon i bygda mht. tilgang på arealer -alternative muligheter for nydyrking eller kjøp av dyrka eller dyrkbar jord Gardskart (eiers egne areal) Brev fra Os kommune ad. muligheter for kjøp av areal. Beskrivelse fra Os kommune vedrørende situasjonen for landbruket i området (tilgang på dyrkingsjord) Søkers arbeid med å innhente opplysninger om muligheter for kjøp/leie av dyrka mark, dyrkbar mark Andre relevante planer som gjelder for området: Kommuneplan for Os kommune. I arealdelen til kommuneplan er området å regne som et LNFområde med hensynssone landskapsvern (båndlagt areal) Regional plan for villrein i Forollhogna med tilhørende temakart Områdeplan for utvalgte kulturlandskap i jordbruket Samlet vurdering av kunnskapsgrunnlaget etter Naturmangfoldlovens 8 og 9: Kunnskapsgrunnlaget anses nå (pr ) som godt nok for å vurdere søknaden om oppdyrking av 65 dekar på eiendommen GID 130/1 i Kjurrudalen. Det er ikke nødvendig å innhente ny kunnskap ut over det som er innhentet for å vurdere tiltakets virkninger på verneverdier, natur og miljø. 4.2 Virkninger av tiltaket for naturtyper og artsmangfold Botanisk registrering i 1999 Sommeren 1999 ble 37 potensielle oppdyrkingsområder innenfor landskapsvernområdet undersøkt botanisk. Undersøkelsene dekket primært botaniske forhold, men også landskapsmessige forhold ble vurdert. Det foreligger en egen rapport fra dette arbeidet der hoveddelen av omsøkte teig inngår i område omtalt som figur 3.5 (se egen omtale nedenfor). 15

16 De største botaniske verdiene er knyttet til flommark langs nedre Hangåa i Kjurrudalen, til rik- og ekstremrike myrer, til rik høgstaudeskog og til tradisjonelle setervoller og beitemark i begge seterdalene. Områdene er vurdert både enkeltvis, i større sammenheng og i sammenheng med behovet for at visse typer jordbruksaktivitet bør opprettholdes for at kulturlandskapet i seterdalene skal bestå i en eller annen form. Kjurrudalen: Dalen er allerede meget sterkt preget av nydyrking, helt opp til Nordre Hanksjøen, og mye av dagens aktive jordbruksarealer i Dalsbygda ligger allerede her og i nederste del av Vangrøftdalen. Det er derfor for sent å bevare hele preget av en tradisjonell seterdal. Det man kan sikre, er «restbiotoper» mellom nydyrkingsfeltene og de delene av dalen der nydyrking enn ikke er foretatt. I de nedre delene av dalen utgjør Storfloen og det nedre løpet av Hangåa et sentralt landskaps-element. Samtidig er sjølve Storfloen, kantmyrene opp mot lia i øst, og kantene av Hangåa i vest den botanisk rikeste og mest spesielle delen av Kjurrudalen med kravfulle plantearter og en nasjonal rødlisteart. Storfloen ble fredet som naturreservat Storfloen og Hangåa er allerede halvveis omringet av nydyrkingsfelter og de foreslåtte nydyrkingsområdene fullfører omringingen. Sikring av regionale og til dels nasjonale verdier gjør at enhver videre oppdyrking og andre inngrep rundt Storfloen bør frarådes. I den øvre delen av dalen, rundt Hanksjøene og Undliåstjønna, er det allerede foretatt så mye nydyrking at landskapspreget er sterkt endret. Her er det bare aktuelt å sikre «restbiotoper», først og fremst rike myrer. Dette innebærer at planlagt nydyrking bør begrenses til fastmark og at påvirkning av myrene ved grøfting eller ved sig fra nydyrkingsfelter bør unngås. Den mest intakte delen av den tradisjonelle seterdalen Kjurrudalen er nå åsen mellom Hanksjøene og Setersjøen, rundt Djupskåra. Nydyrking her vil bryte opp et intakt landskap og vil være uheldig. Det samme gjelder brattlia på Oltangen der ethvert inngrep vil være både botanisk uheldig og et markert sår i landskapet. Figur 3.5 Langryåsen Undliåsbekken Dette er et middels stort område på ca. 0,25 km2 mellom Kjurrudalsveien og Hangåa. Bjørkeskog- og myrmosaikk, mest skog. Omfatter platået mellom Langryåsen og Åsvollen. Middels mangfold av naturtyper. Relativt rik bjørkeskog. Myrene er bakkemyrer fra intermediær til ekstremrik, og i hovedsak pent utforma slåttemyrer. Fin åpen beiteskog i det sørøstlige hjørnet med finnskjeggeng. Enga er visstnok nyryddet. Skogområde i nord med svært mye einer og bærer preg av gjengroing. Høgt artsmangfold (156 planter) Nær vei, men uten tilknytning til eksisterende bruk eller setrer. Meget synlig fra Kjurrudalen. Botanisk høg verdi, landskapsmessig middels verdi. En eventuell oppdyrking må unngå slåttemyrene og beiteskog og eventuelt begrenses til oppdyrking av platået i nord med en buffersone mot taglstarrmyra. *Heidi Solstad og Reidar Elven, Universitetet i Oslo, oktober «Botaniske og landskapsmessige vurderinger av potensielle dyrkingsområder i Hedmark-delen av planområdet» 16

17 Vegetasjonskart og naturtypekart Det foreligger både vegetasjonskart og naturtypekart for området. Kilde: Kilden (Nibio) Artskart/artsdatabanken Tiltaket er sjekket ut i forhold til kjente forekomster i artskart. anken.no/. Tiltaket ligger i et område med blåbærbjørkeskog (lys grønn), engbjørkeskog/rik sumpskog og rikmyr (viktig og svært viktig). Supplerende kartlegging naturverdier og artsmangfold (Miljøfaglig Utredning Notat ) Miljøfaglig utredning ble engasjert til å utføre en supplerende kartlegging i området sommeren 2015 som grunnlag for å vurdere muligheter for nydyrking. I kartleggingen inngikk hele søkers teig med omkringliggende areal. Utdrag fra rapporten: Det er rik berggrunn i området, for det meste kalkholdig skifer. Lia har veksling mellom middelsrike bakkemyrer med ekstremrike partier langs sig og i tilknytning til rikkilder og ekstensivt beitet bjørkeskog (blåbærskog i nord, hovedsakelig lågurtskog eller svak lågurtskog i søndre deler). Hele området beites av storfe og sau på utmarksbeite, mest intensivt langs Kjurrudalsvegen. I tillegg til eksisterende lokalitet med hagemark nord for Langryåsen, som tangerer avgrensingen av det omsøkte dyrkingsområdet i nordvest, ble det under befaringen registrert to naturtypelokaliteter: Åsenvollen SØ, naturtype: rikmyr, ekstremrikmyr i høyereliggende områder, Verdi: B viktig. Ekstremrik vegetasjon er begrenset til kildepåvirkete myrflater i øvre, søndre deler og våte partier i nord. Av ekstremrikarter ble brudespore og taglstarr påvist, mens rødlistearten huldrestarr (VU) ble funnet i nedre sørvestre del. Trolig gammel slåttemyr. Området beites ekstensivt av storfe og sau på utmarksbeite. Lokaliteten ligger i et område med myr rikmyr, og samtidig mange gamle slåttemyrer. Lokaliteten er klassifisert som viktig B. 17

18 Tjønnenga, naturtype: rikmyr, ekstremrikmyr i høyereliggende områder. Verdi: A-svært viktig. Lokaliteten består av te nettverk av relativt bratte bakkemyrer som bindes sammen med smale tverrgådene myrhalser og myrkantmark. Sentralt på lokaliteten er det ei stor gammel slåttemyr med åpne grunne og middelsrike fastmatter helt uten tuer eller tuestrukturer. I sør og nord er det snakk om smale rikmyrer, med ekstremrike partier i tilknytning til kilder og sig. Samlet vurdering av planene om oppdyrking: Forvaltningsprioriterte naturtyper dekker en relativt stor del av området som søkes oppdyrket (vurdert for oppdyrking), og samtidig trolig noen av de mest attraktive delene (grunn og rik fastmattemyr). Også arealene mellom naturtypene har innslag av naturtyper med ganske stort artsmangfold, bla. Lågurtbjørkeskog og mer engpreget bjørkeskog. For å bevare naturverdiene er det viktigst å unngå inngrep som endrer hydrologien på myrene. Oppdyrking vil naturligvis være helt ødeleggende for lokalitetene. Gjenopptagelse av slått (med rydding av vier og småbjørk) vil være svært positivt. Fortsatt ekstensiv beiting med storfe og sau er også positivt. Minst konflikter er det knyttet til et område i nordvest, mellom kjerrevegen til Tjønnenga og Undåsbekken (se figur 18). Dersom dette frigis for oppdyrking, bør det avsettes ei minimum 50 m bred sone rundt naturtypelokalitetene som ikke kan dyrkes eller bli utsatt for andre inngrep. Atkomst bør i såfall skje sør for hagemarkslokaliteten. Figur 17 fra rapport Miljøfaglig utredning: Forvaltningsprioriterte naturtyper innenfor omsøkte teig (stiplet linje) 18

19 4.3 Virkninger av tiltaket for landskapsbildet Forvaltningsplanen for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde (s ) I forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde (2010) er nydyrking omtalt i kapittel 5.2 og veger i kapittel 5.5. I utgangspunktet åpner verneforskriftene og forvaltningsplanen for mulighetene for nydyrking i verneområdet, men kun mindre områder på inntil 15 dekar. Større dyrkinger må vurderes særskilt i forhold til tiltakets innvirkning på landskapsbildet. Rapport fra Feste NordØst, 2016 (Nydyrking i Kjurrudalen, landskapsvurdering) Feste AS ble engasjert til å foreta en landskapsvurdering av tiltaket (nydyrking og veg), samt se på avbøtende tiltak i forhold til muligheter for tilkomst fra seter. Egen rapport foreligger. Konklusjon: «Omsøkte nydyrking ligger innenfor landskapsvernområdet i Kjurrudalen. Området preges av setrer i aktiv drift, oppdyrkede areal/beite, myrområder og frodig bjørkeskog i et kupert terreng. Omsøkt nydyrking ligger i et vestvendt og hellende terreng med bjørkeskog. Området er ikke på noen måte synlig fra Kjurrudalsvegen. Fra omkringliggende setereiendommer vil nydyrkingen kun være synlig fra Gammelsætra, og bare i et begrenset omfang. Nydyrkingen vil slik vi ser det, ikke skille seg vesentlig fra de andre oppdyrkede arealene i området. Kart og bildemateriale synliggjør at nydyrkingen, ut i fra et landskapsmessig hensyn, ikke vil være problematisk. Det vil være naturlig å avgrense nydyrkingen mot eiendomsgrense i øst, mot skjermingsbelte langs Gamle Kjurrudalsveg i nord og mot myrområdene i vest. Mot sør kan grensen for nydyrkingen justeres noe i forhold til omsøkte forslag. Her vil myrområder, behov for drenering og eksisterende bekk avgjøre hvor grensa trekkes. Forholdet til traktorvegen som går gjennom området kan spille en rolle for eventuell oppdeling av arealene. Dette har ikke vi vurdert i denne rapporten. Ved befaring av områdene så denne vegen ut til å være lite brukt, og kan sannsynligvis flyttes på om nødvendig.» 4.4 Virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø Det er foretatt utsjekk av området i forhold til Askeladden og kulturminnesøk. Ingen kjente forekomster registrert. Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune Det foreligger en foreløpig uttalelse til dyrkingssaken pr. e-post fra Hedmark fylkeskommune v/ove Holseng til Os kommune, datert «Arkeologisk registrering ble foretatt den og det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor omsøkte areal. Fylkesdirektøren må likevel ta forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner, derav kulturminner under markoverflaten. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding 19

20 om funn skal straks sendes Hedmark fylkeskommunes kulturminneavdeling, jf. lov om kulturminner 8, annet ledd. Det må vises til denne varslingsplikten i kommunens vedtak. Det opplyses om at dette er en orientering og uttalelse slik at kommunen kan fatte vedtak i saken. Formell uttalelse med rapport fra den arkeologiske registreringen ettersendes så snart som mulig.» Gamle ferdselsveger Gamle Kjurrudalsveg krysser teigen i nord. Dette er en gammel seterveg fra gardene i bygda til setrene i Kjurrudalen. Det går også en gammel ferdselsveg vest for omsøkte dyrking. 4.6 Konsekvenser for seterdrift, utmarksbeite og skogskjøtsel Utvalgte kulturlandskap Teigen inngår i område med status Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Seterområdene rundt Dalsbygda utgjør det største «utvalgte-området» i landet i areal. Stimulering til aktiv seterdrift og dyr på utmarksbeite er en viktig del av statusen og arbeidet knyttet til dette. Det bør derfor ikke iverksettes tiltak som er til vesentlig ulempe for seterdrift og bruk av utmarksressursene til beite. I dag er det kun 4 enkeltsetrer i drift i Kjurrudalen med melkeproduksjon og kua på utmarksbeite. Kartet nedenfor viser omfanget av den seterdrifta som har vært i dalen. 20

21 Seterdrift og utmarksbeite Omsøkte teig for nydyrking grenser i nord mot Åsvollen, som er ei seter i drift med melkeproduksjon. Setervollen tilhører garden Åsen med GID 131/15 i Dalsbygda. Garden ble overdratt fra Egil Håvard Holte til sønnen Kristoffer Holte (25 år) i I praksis driver Egil Håvard Holte garden fortsatt, men Kristoffer har planer om å flytte hjem snart for å bo og drive gården. Kua går hovedsakelig på beite sør og øst for setervollen (se piler på kart). Det omsøkte nydyrkingsarealet beites og er også et viktig trekkområde for kua mot ytterligere beiteareal lenger sør og øst. Kyrne beiter seg oppover lia mot den gamle stevneplassen (hagemarkslokalitet), hvor de ofte har kvileplass, deretter videre langs Kjurrudalsvegen (særlig godt beite). Setring og aktiv bruk av utmarka er viktig for å opprettholde det særpregede kulturlandskapet og ta vare på eksisterende verdier, både kulturmiljøer og det biologiske mangfoldet i området. De registrerte naturtypelokalitetene trenger både skjøtsel og beite for å ivareta artsmangfold, og det er viktig å legge til rette for videre beiting i området. Dette gjelder ikke minst den gamle stevneplassen (hagemark). Dette er i dag et viktig beiteområde for både ku og sau og en viktig kvileplass. Naturlig tilgang til denne lokaliteten er derfor viktig. t.v.: inntegnet beitemønster, mest brukte beiteareal t.h: beitekart for storfe Nydyrking eller inngjerding av stort omfang sør for setervollen vil være til klar ulempe for seterdrifta, både i forhold til å kunne benytte de nærmeste og beste beitearealene og for å komme videre til øvrig beiteareal sør-øst for setervollen. Kua er også tilpasningsdyktig i en viss grad i forhold til å finne seg nye beiteareal. I dette tilfellet er det imidlertid ikke særlig aktuelt å gå nordover da dette ikke er like gode beiteareal, og områder i sterk gjengroing. Beiteområdene i retning sør- vest for setra er svært kupert og ulendt. Det er dermed områdene som i dag benyttes som er de beste og mest naturlige beitearealene for kua. Dette er også viktige arealer for trekk til bakenforliggende områder lenger sør og langs Kjurrudalsvegen. Jo smaler e 21

22 en passasje blir (og jo mer kantete den blir) jo mer jobb blir det for setereierne og lede dyra ut til beitearealene. Det blir også mer vanskelig for kua å finne naturlig vegled tilbake til setra. I de registrerte naturtypelokalitetene i området er det også viktig å legge til rette for fortsatt beiting, slik at områdene ikke gror igjen med tilhørende tap av artsmangfold. Som utgangspunkt vil derfor en nydyrking av omsøkt omfang være uheldig for videre drift av setra. Av hensyn til seterdrifta bør det primært ikke dyrkes i området, sekundært dyrkes i mindre omfang, men der det tas tilstrekkelig hensyn til gode beite- og trekkveger fra setra mot hagemarkslokaliteten, og lette, naturlige passasjer også på motsatt side av dyrkingen til/fra setra. 4.7 Friluftsliv og ferdsel Området er ikke spesielt mye brukt til friluftsliv, men det er viktig å ta vare på de gamle vegledene i området. Gamle Kjurrudalsveg krysser området i nord. Gammel seterveg i vest berører ikke dyrkingsplanene. Området lengst nord med den Gamle Kjurrudalsvegen inngår i o-kart. Ellers brukes området i forbindelse med jakt (elgjakt). Dalsbygda jaktlag har ingen motforestillinger mot dyrkingen (ref.: Roar Eckermann) 4.8 Trafikale forhold Dyrkingen krever ny tilførselsveg fra Kjurrudalsvegen. Råd om plassering av veg er gitt både gjennom landskapsvurdering og botanisk kartlegging. Detaljer rundt avkjøring fra Kjurrudalsvegen må avklares med vegstyret. Dette tas mest naturlig gjennom detaljert planlegging av tiltaket i kommunen ved behandling etter forskrift om nydyrking. Vegstyret har uttalt at de ønsker befaring før endelig avkjørsel fra vegen bestemmes. 4.9 Områdets egnethet for dyrking Areal som egner seg for oppdyrking til fulldyrka jord - skravert (kart fra Kilden.nibio.no). 22

23 Beskrivelse av plan for nydyrking (Norsk landbruksrådgivning, ) Norsk landbruksrådgivning har utformet to alternativer for dyrkingen. Jorda på feltet som ønskes dyrket består av silt/morenejord som grenser mot to myrområder mer rik vegetasjon. Bjørkeskog og einer dominerer i de tørre delene som ønskes oppdyrket. Det er relativt lite stein i området, og arealene vurderes som lettdyrket. Unntaket er et avgrensa område sør og vest i dyrkingsfeltet som ender i myrdraget sørøst for Åsenvollen. Dette beltet preges av en del stor stein/blokk, og omfatter også de bratteste partiene på feltet. Det meste av sigevatn fra lia samles og transporteres til myrområdet nedenfor i dette beltet. I alternativ 1 er nydyrket areal samlet i en teig avgrenset av Gamle Kjurrudalsvei i nord, eiendomsgrense i øst, Tjønnenga i sør og myr sør for Åsvollen i vest. Anbefalt buffersone på ca 50 m er tatt hensyn til, men dyrkingen er noe nærmere på enkelte punkter pga. arronderingsmessig tilpassing. Til tross for lite nedslagsfelt bør det etableres avskjæringsgrøft for å ta unna sigevatn langs eiendomsgrense i øst. Denne grøfta får avløp mot vest langs sørlig kant av nydyrkingen. Arealet er målt til ca. 60 dekar på kart, og ligger nordvest-vendt i meters høyde. Hellingen er jevn, med enkelte brattere partier som må planeres ut for å komme ned på akseptabel helling etter dyrkingen. Det kreves relativt lite masseflytting, men kostnader med stein/blokk i tidligere nevnte belte bør vurderes i samarbeid med entreprenør. Det vil ikke bli nye skjæringer eller fyllinger i forbindelse med oppdyrkingen. Alt.1 vil gi mulighet for kjøreretning i forindelse med jordarbeiding og høsting på langs av feltet. Det vil være det mest rasjonelle for drift, og vil dessuten være fordelaktig mht. erosjonsfare ved jordarbeiding og etablering/nysåing av enga. Brukeren ønsker i utgangspunktet denne løsningen. Alternativ 1 Alternativ 2 I alternativ 2 er dyrkingen delt i 2 teiger med et vegetasjonsbelte i mellom. Det stein/blokkrike arealet som er nevnt tidligere blir vegetasjonsbelte. Avskjæringsgrøfter i overkant, langs eiendomsgrense mot øst. Sigevatn fra nedslagsfeltet samles i avskjæringsgrøftene som munner ut i vegetasjonsbeltet. Her kan vatnet som før renne fritt ned lia til myrområdet sør for Åsvollen. Vegetasjonsbeltet plasseres i det lågeste partiet og har en bredde på ca m. Bredden på arealet som dyrkes ned mot Tjønnenga blir liten med denne løsningen. I forslaget er oppdyrkinga avgrenset mot en markert rygg i terrenget i nordkant av myrområdet. Denne ryggen ligger innenfor den anbefalte buffersona på 50 meter. Etter vår vurdering vil 23

24 terrengutformingen med den nevnte ryggen hindre at oppdyrkingen påvirker arealene på Tjønnegga negativt. Vegetasjonsbeltet vil sikre tilførsel av vatn til myrområdet SØ-Åsenvollen som før. Det forutsettes ellers at det kan anlegges egnede overkjøringer mellom de to dyrkingsfeltene. En overkjøring i øvre del og en i nedre del av vegetasjonsbeltet. Disse vil lette den praktiske driften av feltene. Samlet areal i alt. 2 er målet til ca. 45 dekar for den ene teigen, mens teig nr. 2 blir på om lag 20 dekar. Norsk landbruksrådgivning vurderer dette som teigstørrelser som er rasjonelle å dyrke og drifte med dagens maskiner/driftsmetoder. Det blir heller ingen nye fyllinger eller skjæringer i forbindelse med dette alternativet. Det er ikke vurdert som nødvendig med drenering av arealet utover avskjæringsgrøft i overkant av nydyrkingen. Alt 1 krever ei noe lengre avskjæringsgrøft, ev. terrengforming for å sikre tilfredsstillende avløp uten fare for erosjon. Hogstavfall bør fjernes før dyrking, og stubber og steiner fra selve dyrkingen graves ned mot ytterkant av dyrkingsfeltet Alternative areal Vurdering av gardens egne arealressurser (alternative areal) Eiendommen er registrert med rundt dekar potensielt dyrkbart areal. Dette arealet kan fordeles i tre kategorier: 1. Dyrkbart areal utenfor verneområder. Ca. 75 dekar av dette er ikke direkte berørt av vern etter naturmangfoldloven/verneforskrifter. Dette gjelder en skogteig på Breansmoen (35 dekar) og ca. 40 dekar i randsona til Storfloen naturreservat. Sistnevnte areal er lite aktuelt for dyrking da det ligger tett opp mot naturreservatet, og retningslinjer i botaniske rapport fraråder dyrking i dette området. 2. Dyrkbart areal båndlagt av Storfloen naturreservat: 1660 dekar dyrkbar jord 3. Dyrkbart areal innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Ca. 340 dekar areal klassifisert som dyrkbart ligger innenfor område med status landskapsvern. Dette fordeler seg i hovedsak på omsøkte teig rett innenfor vernegrensen (dyrkbart ca. 220 dekar) og en teig lenger nord i Kjurrudalen (120 dekar). Av disse to områdene er det kun aktuelt å vurdere den fremre teigen i forhold til muligheter for nydyrking, både mht. områdenes urørthet, avstand til garden, verneverdier mv. Mye dyrkingsareal er dermed båndlagt av vern, og eier har ingen andre alternative dyrkings-muligheter på egen eiendom som kan erstatte det omsøkte areal. Hans arealbehov er uansett så stort at han må se på alle muligheter for kjøp og leie av dyrka jord/dyrkbar jord. Generell situasjon for landbruket i Os kommune etterspørsel etter dyrka og dyrkbar jord I Strategisk næringsplan for Os kommune er det satt fokus på utvikling av landbruket i Os. Det er et mål å bevare det aktive landbruket slik vi har det i dag med vekt på melkeproduksjon og kjøttproduksjon på storfe og småfe. Det er satt som mål å øke produksjonen av kjøtt med 20 % innen 2020, samtidig som en ønsker å bevare melkeproduksjonen på dagens nivå, med flest mulig bruk i drift. Videre er det er satt som mål å øke antall dekar nydyrket areal med 5000 dekar innen Målet er relativt ambisiøst. Deler av dette arealbehovet kan dekkes gjennom økt bruk av utmarksbeiter og mer intensiv drift av eksisterende innmarksarealer. I perioden har kommunen mottatt 35 søknader godkjenning av plan for nydyrking, med ca 1200 dekar samlet omsøkt areal. Kommunen innførte tilskudd til nydyrking med kr 500,- per dekar fra I hovedsak er alt jordbruksareal i kommunen i drift. Vi opplever at det er etterspørsel etter jord. Jordbrukseiendommer som er blitt lagt ut for salg de senere årene har blitt kjøpt opp av aktive gårdbrukere som tilleggsjord, for å styrke driftsgrunnlaget. 24

25 I juni 2016 gjennomførte vi en undersøkelse blant aktive gårdbrukere i Os kommune, der vi stilte spørsmål omkring framtidig drift, arealbehov og tilgang på dyrkingsareal. Undersøkelsen gikk til 132 aktive brukere. Vi fikk svar fra 29. Av disse 29, var det 19 som vurderer nydyrking for å sikre framtidig arealbehov. Dette henger, for de fleste, sammen med at de planlegger framtidig investering i driftsbygning. Totalt økt arealbehov var oppgitt til å ligge mellom 1670 og 1930 dekar. Vel 30 % av de som svarte mener at det mulig å dyrke mer på eget areal. Andre løsninger kan være kjøp av tilleggsjord eller leie av jord, ev. makeskifte. Av de 29 som besvarte undersøkelsen, er det 13 brukere i Dalsbygda. Kommunen har også gjennomført en kartlegging av potensielt dyrkingsareal i Dalsbygda. Det ble laget kart over arealer som er registrert som dyrkbare i Gardskart (Skog og landskap). Arealer med myr er i utgangspunktet ikke vurdert. Arealer som er registret med en naturtype, eller som ligger innenfor naturvernområder ble ikke vurdert. I utgangspunktet ble 38 områder vurdert av disse ble 20 områder vurdert som dyrkbart. De øvrige som delvis dyrkbart. Vurderingen ble gjort i samarbeid med Dalsbygda Bondelag og Os Bonde- og småbrukarlag. Samlet areal som ble vurdert som dyrkbart (20 områder) er på 3579 dekar, fordelt på 108 teiger og 62 hjemmelshavere. 35 av disse er per i dag aktive brukere. Mange av teigene er små. 68 av 108 teiger er under 30 dekar, og en er avhengig av at flere eiere er villige til å avstå areal for å få rasjonelle teiger for nydyrking. Det må presiseres at dette er en grov kartlegging av mulig dyrkbart areal. Areal kan kun godkjennes for nydyrking etter nydyrkingsforskriften, og krever blant annet behandling etter kulturminneloven og naturmangfoldloven. Det kan også være andre hensyn som gjør at arealet likevel ikke er dyrkbart. Kommunen har henvendt seg skriftlig til hjemmelshavere (68 stk) av disse teigene og spurt om det kan være aktuelt å dyrke arealene selv, ev. la andre dyrke, selge eller makeskifte jord for nydyrking. Vi har fått svar fra 20 av dem, muntlig, per telefon og e-post. 16 svarer at dette er uaktuelt eller lite sannsynlig. 4 ser det som aktuelt og 2 av disse driver selv aktivt. Svein Vangsgjelten oppgir at han har vært i kontakt med naboer for å undersøke muligheten for å få tilgang på tilleggsjord. Kommunen har, sammen med Svein Vangsgjelten, deltatt i et møte med en grunneier som er åpen for å vurdere makeskifte. Dyrbart areal på denne teigen er ca 45 dekar. For Svein sin del vil ikke en eventuell tilgang på dette arealet dekke hans samlede arealbehov. Det er en utfordring for Svein å få tilgang på tilstrekkelig areal i bygda. Han drifter 484 dekar fulldyrket areal og 34 dekar innmarksbeite (søknad om produksjonstilskudd, august 2016). Herav er 229 dekar eget areal. 77 dekar høstes i nabokommunen, Røros, med lang transportavstand. Samlet har han en stor eiendom, men store deler av arealet ligger i verna områder. Det er stor etterspørsel etter jord i Dalsbygda. Det er per i dag 3-4 andre gårdbrukere i bygda som vurderer utbygging av fjøs og som er i prosess med søknad til Innovasjon Norge. Teigene er ofte små. Basert på kommunens henvendelse til grunneiere i området har vi inntrykk av at det er liten interesse for å avstå arealer til nydyrking. 25

26 5 SAMLET VURDERING MED FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK 5.1 Forholdet til verneforskrift og forvaltningsplan (retningslinjer for nydyrking) Forvaltningsplanens retningslinjer for søknader om nydyrking: - Ved søknad om nydyrking innenfor landskapsvernområdet må det legges ved kart som viser allerede oppdyrkede arealer og omsøkt areal for nydyrking - Sammen med søknaden og kartet skal det ligge en skisse eller beskrivelse som viser utforming av tiltaket og en beskrivelse av hvordan det tas hensyn til terreng, kantsoner, vann, vassdrag, biologisk mangfold, kulturminner osv. - Når nydyrking tillates skal det settes vilkår i forhold til miljø- og landskapshensyn - Det skal tas hensyn til de områder med gammel kulturmark og områder med særlig kravfull, sjelden eller sårbar flora og fauna - Større sammenhengende områder med dyrka mark bør unngås - Ingen store, sammenhengende områder må derfor dyrkes eller planeres. Nydyrkingsfelter på opptil 15 dekar kan godtas, dersom det omsøkte området ikke kommer i konflikt med viktige botaniske verdier - Drenering må ikke føre til store inngrep i landskapet - Randsoner mot elv og vassdrag skal ivaretas - Det bør settes vilkår for utforming av dyrkingsområdet - Gamle vegleder og stier skal ivaretas - For øvrig gjelder forskrift om nydyrking 26

27 Nydyrkingssøknaden ivaretar de fleste av retningslinjene i planen i forhold til nødvendig kunnskapsgrunnlag og hensyn. Forvaltningsmyndighetene er ansvarlig for å sette vilkår for en eventuell tillatelse til nydyrking slik at verneverdiene ivaretas. Det gjenstår to prinsipielt viktige punkter i retningslinjene knyttet til hvor store dyrkingsareal som kan aksepteres i landskapsvernområdene. 5.2 Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) Det er ikke ønskelig at en eventuell tillatelse til nydyrking skal føre til et press på betydelig nydyrking i landskapsvernområdene. En eventuell tillatelse til nydyrking må derfor klart begrunnes i de konkrete forholdene på stedet og de konkrete forholdene for søker, slik at det ikke fører til presedens for andre søknader. Årsaken til at denne saken har blitt ført videre for vurdering etter verneforskriften er flersidig: - For det første har søker betydelig dyrkbare areal båndlagt av både landskapsvern og naturreservat. - Vi har sett helt bort ifra dyrkbare areal som ligger langt inne i seterdalene. Disse er uaktuelle for oppdyrking. Det er kun areal i randsona til bygda som anses aktuelt å vurdere for eventuell dyrking som ikke er knyttet til seterdrift. - Omsøkte areal ligger like innenfor vernegrensen og er i en rimelig avstand fra garden med en grei kjøreveg fra garden og rett inn i seterdalen. - Det er større dyrkingsareal i nærheten. - Søker har et reelt behov for mer dyrka jord, og har konkrete planer for videre utbygging av garden. Det er mulig å dyrke her uten at verdifulle naturtypelokaliteter blir berørt. Tiltaket ligger slik til at det ikke skiller seg vesentlig ut i landskapsbildet. - Tiltaket ligger ikke i den nærmeste randsona til nasjonalparken, men nært til setervegen i dalen på motsatt side av Kjurrudalen. - Tiltaket hindrer ikke viktig villreintrekk og ligger ikke i den nærmeste randsona til nasjonalparken - Området inngår i de arealer som tidligere er vurdert som potensielle nydyrkingsområder og som det også foreligger en botanisk registrering som «frikjenner» deler av arealene. 5.3 Samlet vurdering av konsekvenser Ut fra den kunnskap som foreligger vurderes dyrkingsplanene og alternativene slik: Naturverdier og landskapsverdier på stedet Nydyrking kan forsvares i dette konkrete tilfellet når det gjelder forholdet til naturtypelokalitetene på stedet og landskapsverdiene dersom det tas hensyn til kravet om minimum 50 m avstand til naturtypelokalitetene. Retningslinjer i forvaltningsplanen for landskapsvernområdet Tiltaket strider mot retningslinjene i forvaltningsplanen i forhold til at nydyrking i landskapsvernområdet ikke bør overstige 15 dekar. Det er i ett tilfelle gitt tillatelse til nydyrking av ca. 25 dekar innenfor verneområdet, men da har formålet med dyrkingen vært knyttet til seterdrift og behov for mer fôr på setra (ikke for å høste fôr for hjemkjøring). Det samme gjelder en dyrkingssak i Lonalen-Ørvilldalen landskapsvernområde. Tillatelse til nydyrking av areal for fôrhøsting og hjemkjøring av fôr til garden vil derfor være noe prinsipielt nytt. Dersom man skal tillate nydyrking uten tilknytning til seterdrifta, er det viktig at saken ikke skaper presedens for mange andre tilsvarende saker, da det ikke er ønskelig med en utvikling der det tillates omfattende nydyrking innenfor seterdalene. Det er dermed både størrelsen/omfanget av dyrkingsplanene og formålet med dyrkingen som skiller seg ut fra forvaltningsplanens retningslinjer og tidligere praksis. Samtidig må hver enkelt sak vurderes særskilt ut fra de gitte forholdene på stedet. Seterdrift og utmarksbeite 27

28 Den største ulempen med dyrkingen er knytte til negative konsekvenser av tiltaket for drift av setra Åsvollen. Denne setra drives i dag aktiv med melkeproduksjon og dyra går på utmarksbeite i det aktuelle dyrkingsområdet. Generelt bør dyrking ikke skje dersom dette fører til negative konsekvenser for aktiv seterdrift. Det samme gjelder for søknader om inngjerding av utmarksarealer. Landbruket endrer seg og flere og flere søker om å gjerde inn områder for beite i seterdalene enten for å lette drifta av setra eller for å slippe andre dyr på inngjerda utmarksbeite. Bruk av utmarka til beite er generelt ønskelig, men under forutsetning av at dette ikke er til hinder for aktiv seterdrift. De samme prinsippene som nyttes for vurdering av søknader om inngjerding bør også gjelde for søknader om nydyrking, uavhengig av om dyrkinga er for å styrke setra eller for bruket totalt sett. Nydyrking er imidlertid et tiltak som ikke er reversibelt (i motsetning til inngjerding) og har derfor større konsekvenser enn inngjerding vil ha. Tema Konklusjon/råd Vilkår for eventuell nydyrking Naturmiljø: naturtyper og artsmangfold Landskapsvurderinger Kulturminner og kulturmiljø Setring, skogskjøtsel og beite Friluftsliv og ferdsel Trafikale forhold Områdets egnethet for dyrking - Det er mulig å foreta nydyrking på ca dekar dersom det tas hensyn til de spesielle naturkvalitetene som er i området. Nydyrking er mulig i forhold til landskapskvalitetene i området. Ingen kjente forekomster av kulturminner Ingen store konsekvenser for sauebeite. Tilkomst til arealer/eiendommer «bak» dyrkingen bør vurderes. Dyrking har negative konsekvenser for seter i drift (Åsvollen), da arealene er viktige beite- og trekkområder for kua. Ingen store konsekvenser for friluftsliv og ferdsel Ingen store negative konsekvenser for trafikkforholdene i området Området er i følge Norsk landbruksrådgivning godt egnet for dyrking Det må settes igjen et vegetasjonsbelte på minimum 50 meter til de registrerte naturtypelokalitetene Nydyrking må utformes på en slik måte at det tas hensyn til de påviste verdiene i området Dersom det oppdages kulturminner undervegs skal arbeidet stoppes og antikvarisk myndighet varsles. For setra er dyrkingen helt klart en ulempe. Dermed er den også i strid med verneformålet. Ved eventuell dyrking må Gamle Kjurrudalsveg beholdes, med ei randsone på 25 m mot dyrkingen for å lette beite- og trekk for kua opp lia og mot den gamle stevneplassen. Arealet bør generelt begrenses for å muliggjøre beiting i området, og for å begrense ulempene for seter i drift (på kort og lang sikt). Beholde gamle Kjurrudalsveg Detaljplanlegging av avkjøring må skje i samarbeid med vegstyre, adkomst krever tillatelse fra grunneier. Adkomst må legges i tråd med de anbefalinger som er gitt (sør for hagemarkslokalitet) Det må utarbeides en detaljert dyrkingsplan som viser massedeponering, ulike hensyn mv. 28

29 5.3 Rangering av ulike alternativ i forhold til verneformål og seterdrift Større nydyrkinger er som utgangspunkt et fremmedelement i seterlandskapet. Derfor rangeres alternativene på følgende måte fra best til dårligst i forhold til verneformål og hensynet til aktiv seterdrift og tilrettelegging for bruk av utmarka til beite: a) Ingen dyrking (klart best for setra og landskapsvernet), men mest negativt for søker b) Redusert dyrking til ca dekar der det er tatt hensyn til trekk og beite av husdyr på begge sider av dyrkingen. De beste beitearealene ivaretas. Minimum 50 meter til naturtypelokalitet, minimum 25 m til Gamle Kjurrudalsveg. Se skisse nedenfor. De negative konsekvensene for setra kan reduseres ved at det avsettes en randsone mellom dyrkingen og Gamle Kjurrudalsveg på 25 m. I tillegg bør selve dyrkingsfeltet reduseres og avrundes på en slik måte at det blir lettere for kua å trekke/beite på begge sider. Selv om disse hensyn ivaretas vil dyrkingen være til ulempe for seterdrifta. c) Dyrking nesten tilsvarende søkers alternativ 1, men noe mindre da det er avsatt ei buffersone på 25 m mot gamle Kjurrudalsvei i tillegg til nødvendige buffersone mot naturtypelokaliteter. Dette reduserer arealet noe. Se skisse nedenfor, men mulig arealet kan utvides noe sørover etter samråd med botaniker. Generelt bør «kanter» rundes av av hensyn til beitedyra. d) Dyrking med et omfang på 60 dekar 65 dekar som i søkers alternativ I og II (stor ulempe for seter uavhengig av alternativ) da mye godt beiteareal blir beslaglagt og dyrkingen samtidig hindrer trekk til andre gode beiteområder. Litt for lite buffersone mot naturtypelokaliteter spesielt mot vest. Dette er også dyrking av et veldig stort omfang i landskapsvernområde. t.h. alternativ c t.v.: alternativ b 29

30 Konklusjon: Primært Av hensyn til formålet med vernet (ivareta seterandskapet), gjeldende retningslinjer i forvaltningsplan, tidligere praksis og av hensyn til seter i aktiv drift vil nasjonalparkforvalter som utgangspunkt tilrå at søknad om nydyrking avslås. Som utgangspunkt vil hensynet til aktive setrer telle tungt, og mindre dyrkingstiltak knyttet til videre drift av setrer vil være høyere prioritert enn dyrking for å transportere fôr ut av området. Det er samtidig viktig å synliggjøre utfordringene som landbruket i bygda står overfor, med mangel på tilgang til dyrka og dyrkbar jord pr. dags dato. Det kan ligge muligheter i dyrking av mindre areal i randsona til bygda uten at dette medfører vesentlig ulempe for vernet. Samtidig vil det være viktig å peke på de store beiteressursene som ligger i utmarka og som vi må stimulere til å bruke aktivt istedenfor å dyrke stadig mer jord, mens utmarka blir liggende «brakk». Fortsatt setring og aktiv beiting i utmarka er særlig viktig for å ivareta verneformålet. Det må jobbes aktivt politisk for å styrke virkemidlene som bidrar til bruk av utmarksressurser på en bærekraftig måte og i tråd med verneformålet. Sekundært Det vil bero på en politisk avveiing av de ulike hensyn til slutt hvorvidt det skal kunne gis en tillatelse til nydyrking i verneområdet av et større omfang enn forvaltningsplanen åpner for og uten at dette har tilknytning til seter i drift. Dersom slik tillatelse gis vil nasjonalparkforvalter anbefale at politikerne går for alternativ b) som er en noe mer moderat nydyrking enn den omsøkte. Det forutsettes at det i såfall stilles klare vilkår i tillatelsen som ivaretar hensynet til naturtypelokalitetene og hensynene til tilgrensende seter med beitedyr i utmarka. Aktuelle vilkår vil være: minimumsavstand til naturtypelokaliteter på 50 m, minimumsavstand til Gamle Kjurrudalsveg med 25 m, runde kanter på dyrkingen, og en noe avgrenset størrelse for å legge til rette for beite på begge sider av dyrkingen. 5.4 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Dersom det likevel blir gitt en tillatelse til nydyrking vil nasjonalparkforvalter tilrå alternativ b). Uavhengig av endelig valg av løsning er det viktig at det settes klare krav til avbøtende tiltak, og at dyrkingen begrenses på en slik måte at naturtypelokalitetene blir ivaretatt, og at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til naboseter, beiteområder, «trekk- og kvileplasser». I en eventuell avgjørelse om tillatelse til nydyrking, må tillatelsen begrunnes særskilt for å ikke skape presedens for mange andre tilsvarende søknader. Det må også stilles krav til en detaljert dyrkingsplan som beskriver de avbøtende tiltak som skal gjennomføres i forhold til berørte beite interesser, plassering av masser, nødvendige krav til avbøtende tiltak (randsoner). Nasjonalparkstyret bør få mulighet for å uttale seg til nydyrkingsplanen før den sluttbehandles i kommunen. Området bør oppmåles og koordinatfestet som del av dyrkingsplan Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Dersom det gis tillatelse til nydyrking må det presiseres at randsonene/buffersonene ikke skal skades og at deponering av masse og stein ikke skal skje her. Masse skal deponeres på forsvarlig sted. Vegtrasè må fremføres i tråd med de retningslinjer som er gitt i ulike fagrapporter. Avsatt vegetasjonsbelte skal være urørt. Tiltakshaver skal ha god kontroll på overflatevann. 30

31 VEDLEGG Oversikt over eiendommens egne arealressurser fra gardskart (Nibio.no) GID 130/1 Sted Total areal Fulldyrka jord Dyrkbar jord (ca.) Status areal dyrkbart 1 Skogteig på Breansmoen LNF-område, ikke vernet 2 Areal nord for garden Areal ved garden, øst for vegen 4 Teig i Vangrøftdalen, øst for Fosskleiva Teig nord i Kjurrudalen Hele arealet i landskapsvernområde 6 Areal i Vangrøftdalen, nord for Jotvollen 7 Storfloen fremst i Kjurrudalen 7 0 Hele arealet i landskapsvernområde Hovedsakelig naturreservat, 40 dekar mulig å dyrke utenfor 8 Areal rundt garden Dyrkbar jord er i dag innmarksbeite 9 Areal nord vest for setrene i Storvollia (gammel slått?) 10 Teig nord for Dalengvollen i Vangrøftdalen 11 Omsøkte teig ved Langryåsen i Kjurrudalen 13 Dalvollen, setervoll med hus i Vangrøftdalen 14 Teig øst for Dalvollen i Vangrøftdalen 14 Hele arealet i landskapsvern Hele arealet i landskapsvern Alt dyrkbart areal i landskapsvern (ca. 16 dekar av teigen er utenfor LV) Hele arealet i landskapsvern 4 3,5 0 Hele arealet i landskapsvern GID 130/8 Sted Total areal Fulldyrka jord Dyrkbar jord (ca.) Status areal dyrkbart 15 Bergemyra fremst i Kjurrudalen, GID 130/ LNF-område, ikke vernet 16 Teig øst for Bergemyra LNF-område, ikke vernet SUM

32 32