E6 Ringebu sør - Otta

Transkript

1 E6 Ringebu sør - Otta Konsekvensutredning Kommunedelplan E6 Teigkampen - Sel grense Dombås Stryn/Måløy 15 E6 Otta Sel Hedmark 257 Sel grense Sjoa Kvam Nord-Fron Teigkampen 255 Vinstra Harpefoss Hundorp 27 Ringebu 256 Ringebu Ringebu sør Sør-Fron Fåvang E6 Gausdal Øyer Lillehammer November 2009

2 KU, landskap. Kommunedelplan Teigkampen Sel grense 1. Innledning 1.1 Definisjon Målsetting Metodikk Grunnlagsdata Landskapsanalyse 2.1 Overordnede landskapskarakter Landform/terrengform Vegetasjon Vann Bebyggelse Andre elementer Reiseopplevelse Dagens reiseopplevelse Alternativ 1 - Reiseopplevelse sør-nord, /nord-sør, Teigkampen Sel grense Alternativ 2 - Reiseopplevelse sør-nord, /nord-sør, Teigkampen Sel grense Alternativ 3 Reiseopplevelse sør-nord, /nord-sør, Teigkampen Sel grense Oppsummering av reiseopplevelse Alternativ 0 (dagens situasjon) Beskrivelse av alternativ 1, 2 og 3 med verdivurdering Alternativ a) Nedre linje med planskilt krysning ny adkomst Kvam. 30 b) Nedre linje med rundkjøring ny adkomst Kvam Alternativ Øvre linje med planskilt kryssing adkomst Kvam eksisterende E6 8. Alternativ Kombinasjonslinje ny adkomst Kvam a) med planskilt kryssing, ny veg Kvam. 43 b) med rundkjøring, ny adkomst Kvam Oppsummering av tiltakenes konsekvenser Avbøtende tiltak Referanseliste

3 KU, landskap. Kommunedelplan Teigkampen Sel grense 1. Innledning Temaet landskapsbilde omhandler de estetiske og visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen, reiseopplevelse. 1.1 Definisjon Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer ( Begrepet landskapsbilde brukes i denne sammenhengen om de visuelle omgivelsene. Reiseopplevelse kan defineres som opplevelsen av landskapet sett fra vegen. Influensområde Influensområdet omfatter dallandskapet langs Lågen, avgrenset av høydedragene på hver side. Innenfor dette området vil et inngrep være synlig, og dermed kunne påvirke landskapsbildet. Planområde Omfatter i hovedsak det området/korridoren det er planlagt å bygge vegen, og ligger fast for alle fagtema som utredes. I tillegg til detaljerte registreringer innenfor planområdet er det gjort en mer overordnet registrering av landskapsbildet for å kunne gi en mer helhetlig beskrivelse av området. 1.2 Målsetting Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette er: Den europeiske landskapskonvensjonen Stortingsmelding nr Bedre miljø i byer og tettsteder Stortingsmelding nr Nasjonal transportplan (NTP) Stortingsmelding nr Regional planlegging og arealpolitikk NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Plan og bygningslovens formålsparagraf med veileder (1997) 1.3 Metodikk Avgrensning mot andre fagtema Fagtemaet landskapsbilde er avgrenset til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Følgende avgrensninger er definert for å understreke dette (HB 140): 2

4 - De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelse av historien, vektlegges under tema kulturmiljø. - Stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er bruker av et område er behandlet under temaet nærmiljø og friluftsliv. I tema landskapsbilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. - De visuelle virkningene av til eksempel støyskjermingstiltak sett fra utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under nærmiljø og friluftsliv. - De visuelle forhold til naturlandskap og vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. Registreringskategorier Elementer som registreres er: Landform/terrengform (daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger m.m) Vegetasjon (sammenhengende vegetasjonsdekker, skogsarealer, vegetasjonsbelter, alleer m.m.) Vann (vann, vassdrag, fjorder, m.m.) Bebyggelse (bebyggelsestyper, bebyggelsesstruktur, samt rommene mellom bygningene m.m.) Andre elementer (veger, gater, kraftlinjer, akser, utsiktspunkter, siktakser, landemerker, monumentale bygg m.m.) Hvert element kartfestes og beskrives i korte trekk. Det redegjøres for bl.a. skalaforhold, rettninger, romvirkninger og strukturer. Verdi Verdivurderingen av landskapet beskrives ut i fra helheten (komposisjonen), om landskapet er vanlig i regionen (i forhold til NIJOS regioninndeling), og viktige strukturerende elementer som har betydning for landskapets karakter. Verdivurderingen tar utgangspunkt i 3 ulike områdetyper: - områder der naturlandskapet er dominerende - områder i spredtbygde strøk - områder i by og tettbygde strøk Hvert område skal plasseres i en av de tre områdetypene. Kriteriene for hver områdetype er gjengitt i HB 140. Verdiskalaen er inndelt i liten, middels og stor verdi. 3

5 Figur 1: Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi (HB 140) Omfang Omfanget av tiltaket vurderes gjennom kriterier (HB 140) fra stort positivt omfang til stort negativt omfang sett i forhold til tiltakets lokalisering/linjeføring, dimensjon/skala og utforming. Omfanget vurderes i forhold til 0 alternativet. 4

6 Figur 2: Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde (HB 140) Konsekvens Konsekvens for temaet landskapsbilde er et resultat av verdi- og omfangsvurderingene med fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensene for landskapsbilde og reiseopplevelse blir vurdert hver for seg, men inngår tilslutt i totalvurderingen av hvert alternativ. 5

7 Figur 3: Konsekvenser angis på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ) (HB 140) Reiseopplevelse Temaet reiseopplevelse beskrives ut ifra ny vegtrase og vurderes i forhold til strekningen som helhet. Strekningen er inndelt i sekvenser og vurdert tidsmessig. Konsekvensene for reiseopplevelsen inngår som et eget punkt i sammendraget. Reiseopplevelsen blir vurdert fra: lite god, middels god eller god. 1.4 Grunnlagsdata 1. Statens vegvesen Håndbok 140, Konsekvensanalyser 2. NIJOS rapport 10/2005, Oskar Puschman: Nasjonalt referansesystem for landskap (norges 45 landskapsregioner) 3. Kulturlandskapet i Nord Fron Prosjektrapport Mai Temarapport, Landskapsbilde, E6 Kolomoen Moelv, des Reguleringsplan for E6 Dal-Minnesund i Eidsvoll kommune, KU 6. E6 Ringebu sør-frya, konsekvensutredning og kommunedelplan 7. Rv 4 Roa-Jaren, Konsekvensutredning, des Nord Fron kommune har bidratt med relevante planer og dokumenter Området ble befart både vår og høst

8 2. Landskapsanalyse Landskapsanalysen tar for seg de overordnede landskapstrekkene, registrerte elementer (Landform, vegetasjon, vann, bebyggelse, andre elementer) med tilhørende landskapsanalysekart (Temakart 1: Landskapsanalyse).. Registreringene er gjort innen definert influensområde. Det er lagt vekt på de overordnede hovedtrekkene i landskapet. 2.1 Overordnede landskapskarakter Nord-Fron i Gudbrandsdalen strekker seg over 2 retningsrettede dalfører: Vinstra med dalføreretning nord/sør og Kvam med dalen rettet øst/vest. Planområdet tilhører Landskapsregion 10, Nedre dalbygder på Østlandet, underregion 10.6, Gudbrandsdalen (NIJOS-rapport 10/2005). Dalen danner en klar U-form. Dalstrukturer, jordbrukslandskap og store elver kjennetegner regionen. Fra Teigkampen og opp til Sjoa grense er dalbunnen smal med jordbrukslandskap langs Lågen og utpå øyene. Sør for Kvam er dalbunnen noe bredere og trekker jordbrukslandskapet med seg et stykke opp i dalsiden. Den eneste sidedalen på strekket er dannet av elva Veikleåa. Dalpartiet mellom Kjelda og Kloppa er på det smaleste. Fra Kloppa og videre mot Sel grense åpnes dalføret noe mer på nordsiden av Lågen. Analyseområdet er et dallandskap med framtredende linjer og retninger. Linjene i landskapet finner en i form av: elveløp, silhuettlinjer, skrenter/terrengformasjoner, veg og jernbane. Linjene har stort sett samme retning; langs dalføret. Inngrepet bør derfor i størst mulig grad underordne seg dette. 7

9 Temakart 1: Landskapsanalyse 2.2 Landform/terrengform Landform kan defineres som overordnede former i landskapet som fremkommer ved erosjon av bergrunnen, bl.a. fjell, rygger, skrenter og lier. Dalførene ved Vinstra og Kvam er påvirket av isens eroderende virksomhet og har fått en bredere utforming (Figur 4), med hengende sidedaler. De mindre formene i landskapet, som er dannet av mindre fjellformasjoner og løsmasser, går under begrepet terrengform. De mektige løsmassene er knyttet til dalbunnen. Langs Lågen fremkommer tørre veldrenerte breelvavsetninger, stedvis med god iblanding av mer finkornede elveavslutninger. Solrike dalsider danner grunnlag for jordbruk og bosetting. Betydelig mengder av sammenhengende morenedekker. I særlig bratte dalsider trer berget fram i dagen, ofte med store urer innunder (NIJOS). 8

10 Figur 4: Utsyn fra Molykkja og nordover i dalføret. Dalen har en klar U-form (SVV). 2.3 Vegetasjon Vegetasjonen i dalen består hovedsakelig av store barskogområder. Granskog er utbredt og danner et jevnt preg. Den sammenhengende granskogen danner mørke vegger i mer skyggelagte dalsider. I dalbunnen er det skrinne gruspartier med større furumoer. I overgangen mellom jordbruksarealene og dalsidene oppstår ofte en overgangssone med løvskog (figur 5). Figur 5: Skogskledd li ved Molykkja (SVV). Rand- og kant vegetasjonen langs jordbruksarealene og beitehagene med løvskog er karrakteristisk for Gudbrandsdalen. Kantvegetasjonen langs Lågen er også preget av et tett vegetasjonsbelte med løvtrær. Andre vegetasjonselementer er store edelløvtrær og furutrær i forbindelse med gårdstun, beitehager og i jordbrukslandskapet. 2.4 Vann Lågen særpreger hele regionen og er et sentralt landskapselement. Elva har fysisk og visuell betydning både som barriere og åre for ferdsel. Elveløpet renner stedvis i store elveslynger 9

11 og deles opp i enkelte større øyer. Dette sammen med vekslende bredde og hastighet skaper variasjon i landskapet (figur 6). Fra regionens skoglier renner mange bekker og sideelver ned til hovedelva. Lågen er regulert. Figur 6: Lågen ved Kvam sett mot vest (SVV) Veikleåa og til dels Kolobekken er sideelver som har betydning for landskapets karakter. Elvene ligger dypt i terrenget så synligheten er begrenset. 2.5 Bebyggelse De ulike bebyggelseskategoriene innenfor influensområdet er som følger: - Kulturlandskap med spredte gårdstun. Grendene som utmerker seg er Røssum/Veikle (figur 7). Dette er godt synlige og sammenhengende jordbruksarealer og beitemarker med innslag av eldre, bevarte gårdstun. Områdene i mindre skala er: Leinebakkane, nord for Kvam, langs dagens E6 ovenfor jernbanen og Bakkelia ovenfor lokalvegen på sørsiden av Lågen. Leinebakkane ligger eksponert til i landskapet når en kommer fra E6 sørfra og er en fondvegg for bygda. Inndelingene av disse områdene kan sees på som landskapsrom større sammenhengende og enhetlige arealer. - Sentrumsbebyggelsen på Kvam er hovedsakelig samlet med sentrumsfunksjoner spredt langs dagens E6. Det er en klar avgrensning til kulturlandskapet omkring. - Boligområdene befinner seg for det meste rundt sentrumsområdet og et mindre felt vest for Kvam sentrum. - Nærings- og industriområdene holder til sør for sentrumsbebyggelsen og dagens E6, ned mot Lågen. 10

12 Figur 7: Utsikt mot Røssum/Veikle fra Fv 417 fra vest-siden av Lågen. Leinebakkane sees til venstre i bildet. 2.6 Andre elementer Andre elementer innen influensområdet som har som har betydning for landskapsbildet: Linjer i landskapet: Både dagens E6 og jernbanen går på samme side, parallelt med dalens hovedrettning. Lokalvegene følger hovedsakelig dalens eller sidedalenes retning. Vegene er godt tilpasset landskapet. Kraftlinjene er hovedsakelig i dalførets eller sidedalens retning Utsiktspunkt: Dalen har flere utsiktspunkter p.g.a. den brede dalformasjonen (temakart 1). Utsiktspunktene deles inn i: utsikt (stort dalrom), utsikt (mindre dalrom) og utsikt i forhold til ny trasee. Utsikt (stort dalrom) har hovedsakelig utsyn fra høyereliggende punkter i landskapet, mens utsikt (mindre dalrom) har tatt utgangspunkt i lavereliggende utsiktskvaliteter. Utsikt i forhold til ny trasee markerer utsiktskvaliteter langs planlagt ny E6 (figur 8). Figur 8: Utsikt fra eksisterende bru fra Fv 417 og østover i dalen (SVV). Berikende landskapselementer: 11

13 Berikende landskapselementer er naturlige eller menneskeskapte, som for eksempel vakre gårdstun, enkeltobjekter, solitære trær eller gravhauger. De gir en variasjon og en opplevelsesverdi for trafikanten. Berikende elementer i Kvam-området; Veikle gård, godt synlig i kulturlandskapet med steingjerder og beitemarkstyper, lerketrerekka langs eksisterende E6 ved Moalykkja gård (figur 9) og kampesteinene i granskogen vest for Kloppa (figur 10). Enkelte andre gårdstun langs dagens E6, som bl.a. Kjørem, gjør at opplevelsesverdien langs vegen blir bedre. Figur 9: Lerketrerekka langs eksisterende E6 ved Moalykkja gård. Figur 10: kampesteinene i granskogen vest for Kloppa. Landemerker: Med landemerker menes markante bygg og konstruksjoner, samt spesielle landskapsformasjoner som skaper identitet og tilhørighet til stedet. Sør for Kvam sentrum ligger klebermølla (Kvam Talc), med silo (figur 11). Siloen fungerer som et landemerke for innkjøringen til Kvam. Kvam kirke er et markant landemerke i selve Kvam sentrum (Figur 12). Teigkampen fungerer som en mektig fondvegg når en kommer nordfra og er et markant landemerke i dalen. Beitelandskapet vest for Kvam sentrum, Moalykkja, utmerker seg som et helhetlig beitelandskap. 12

14 Figur 11: Klebermølla på Kvam (Kvam Talc), med silo, sør for Kvam fungerer som et landemerke Figur 12: Kvam kirke 13

15 3. Reiseopplevelse Reiseopplevelse kan defineres som opplevelsen av landskapet sett fra vegen og vegen sett fra landskapet. For at reiseopplevelsen skal kunne karakteriseres som meget god, bør følgende være oppfylt: (HB 140) - Vegens linjeføring skal gi trafikanten en god opplevelse av vegens omgivelser, og den skal være tilpasset både trafikant og landskap - Sekvensene skal ha god opplevelseskvalitet. Reisens sekvenser bør ha omgivelser som er lette å lese og som samtidig gir god stimulans. - Reisen skal inneholde et tilstrekkelig antall referansepunkter som skal fungere som orienteringspunkter og høydepunkter, og skape en forventning. - Reisen skal ha en rytme. Rytmen vurderes mellom sekvenser og referansepunkter i hovedsekvensen. Det bør være gode overganger mellom disse. Det optimale rytmeforløpet vil ha en tidsramme på 3-8 minutter. - Reisen skal ha god veksling og variasjon mellom ulike sekvenser. Sekvenser er områder med visse fellestrekk. Disse kan være karakterisert ved åpenhet, karaktertrekk ved landskapet o.l. - Den reisende skal kunne oppleve landskapets særpreg eller spesielle karaktertrekk Reiseopplevelsen på strekningen varierer både i topografi, åpne/lukkede sekvenser og vinter/sommer. I tillegg vil enkelte landskapselementer heve reiseopplevelsen. Reiseopplevelsen er inndelt i sekvenser (Temakart 3,4,5). Hver sekvens er beskrevet i hver rettning, sør-nord/nord-sør, og målt tidsmessig (utgangspunkt 90km/t). Utg.pkt fra HB 140: Med en fart på 90 km/t oppfatter vi en sekvens på 125 m på 5 sek. Sekvens 0 er vurdert og tatt med i totalvurderingen for reiseopplevelse, men er ikke målt tidsmessig da det er usikkert hvor tunnelportalen begynner sør for Teigkampen. Reiseopplevelsen blir vurdert fra: lite god, middels god eller god. Reiseopplevelsen er delt inn i : Alternativ 1 Reiseopplevelse, sør-nord og nord-sør (temakart 3) Alternativ 2 - Reiseopplevelse, sør-nord og nord-sør (temakart 4) Alternativ 3 - Reiseopplevelse, sør-nord og nord-sør (temakart 5) 3.1 Dagens reiseopplevelse Reiseopplevelsen fra dagens E6 tur/retur er hovedsakelig preget av nærheten til Lågen. Utsynet til dalen sørover og nordover vil tidvis heve reiseopplevelsen av traseen. Dagens E6 går på østsiden av Lågen og Teigkampen ligger som et markant landskapselement som både Lågen og E6 slynger seg rundt. Den endrer retning om Teigkampen. Sett fra sør vil kjøreopplevelsen gjennom det åpne, sammenhengende jordkulturlandskapet øst for Kvam med utsyn mot Sel heve opplevelsen (figur 13). 14

16 Figur13: Sammenhengende jordkulturlandskap øst for Kvam Eksisterende veg går igjennom Kvam sentrum (figur 14). Dette er med på å variere kjøreopplevelsen, med innslag som kirka i sentrum og eldre gårdstun nære vegen. Figur 14: Kvam sentrum Nord for Kvam følger eksisterende E6 stort sett Jernbanelinja på østsiden. Den visuelle kontakten med Lågen blir dermed visuelt noe avgrenset med randvegetasjon og en viss avstand til Lågen (figur 15). 15

17 Figur 15: Nord for Kvam sentrum, sett nordover. Den visuelle kontakten med Lågen blir noe brutt med randvegetasjonen langs vegen. Fra Hagastugu til Sel grense er E6 stykkevis omgitt av tyngre barskog mellom partier av åpent jordbrukslandskap (figur 16). Figur 16: Barskogbeltet mellom Hagastugu og Sel. 16

18 Kjøreopplevelsen fra nord, Sel grense og sørover åpner seg noe ut med utsyn ut mot dalen etter partier med barskog (figur 17) Figur 17: Foto tatt sørover fra Sel grense. Videre vil utsynet mot åsene ovenfor det sammenhengende jordbrukslandskapet sør for Kvam fungere som et fondmotiv og beriker reiseopplevelsen (figur 18). Figur 18: Utsyn mot Åsen sør for Kvam sentrum. Lågen skimtes delvis nærmere Kvam, men er som sagt vanskelig å oppfatte p.g.a. kraftig randvegetasjon (figur19). 17

19 Figur 19: Lågen skimtes stykkvis fra vegen mellom randvegetasjonen. Kvam sentrum med sin snorrette vegstrekningen oppfattes som et oversiktlig med fondmotiv i enden (figur 20); åsen som er ovenfor jordbrukslandskapet sør for Kvam. Figur 20: Kvam sentrum sett fra nord. 18

20 Figur 21: Sør for Kvam sentrum. I enden av den snorrette E6 gjennom sentrum forsetter vegen å følge terrengformasjonen i dalbunnen. Innslag av eldre gårdstun like ved vegen sammen med det åpne jordbrukslandskapet, beriker reiseopplevelsen (figur 21). Reiseopplevelsen for dagens E6 vurderes til god. 19

21 3.2 Alternativ 1 Reiseopplevelse, sør-nord/nord sør, Teigkampen - Sel grense (temakart 3) Temakart 3: Alternativ 1 Reiseopplevelse, sør-nor/nord-sør, Teigkampen - Sel grense Reiseopplevelse sør-nord Sekvens 1 Traseen kommer ut av tunnelen med flott utsikt til dalføret østover og vestover, med Kvam rett nord (figur 22). Brua skråner over elva og over til den åpne elvesletta. Figur 22: Utsikt nordover mot Sel grense 20

22 Alternativ 1 a) planskilt kryssing gjør at en får en kontinuerlig reiseopplevelse. På den annen side vil økende fart føre til at blikket festes lengre og lengre fram i vegen. De nære omgivelsene forsvinner. Alternativ 1 b) rundkjøring resulterer i redusert hastighet, som igjen fører til en større oppfattelse av omgivelsene. Avkjøringen til Kvam kan oppfattes lettere ved redusert hastighet. Innfartsåren til Kvam sentrum kan oppleves som å komme bakvegen til sentrum da den kjører gjennom industriområdet. Innfarten får et bakgårdspreg. Samtidig kan nærheten til Lågen bringe kvaliteter til reiseopplevelsen (figur 23). Figur 23: Ny innfart langs eksisterende lokalveg langs Lågen. Sekvens 2 Nærkontakten med Lågen preger sekvensen og gir en positiv kjøreopplevelse (figur 24). Den bratte dalsiden på høyre hånd gjør at blikket vendes utover mot elva. Figur 24: Nærkontakten med Lågen preger sekvensen og gir en positiv kjøreopplevelse. 21

23 Sekvens 3 Etter Kloppa åpner landskapet seg mer med variert jordbrukslandskap og bebyggelse langs eksisterende E6. Reiseopplevelsen forringes noe ved at vegen ligger dypt før den krysser under eksisterende E6. Sekvens 4 Sekvens 4 går hovedsakelig i barskogbeltet med oppstykket jordbrukslandskap med innslag av grustak. I tillegg til dette vil høye skjæringer og støyskjerming ut mot gårdene gjøre at denne sekvensen blir vurdert til lite god. Reiseopplevelse nord-sør Sekvens 4 (se sekvens 4 over) Sekvens 3 Etter krysningen under eksisterende E6, åpner landskapet seg med utsyn over Moen-grenda og elvaslettene ved Lågen. Sekvens 2 (se sekvens 2 over). Sekvens 1 Vegens ligger noe over eksisterende terreng. Noe utsyn mot jordbruksområdet øst for Kvam og vest over oppover dalen. Alternativ 1 a) planskilt kryssing gjør at en får en kontinuerlig reiseopplevelse. På den annen side vil økende fart føre til at blikket festes lengre og lengre fram i vegen. De nære omgivelsene forsvinner. Alternativ 1 b) rundkjøring resulterer i redusert hastighet, som igjen fører til en større oppfattelse av omgivelsene. Avkjøringen til Kvam kan oppfattes lettere ved redusert hastighet. 22

24 3.3 Alternativ 2 - Reiseopplevelse, sør-nord/nord-sør, Teigkampen - Sel grense (temakart 4) Temakart 4: Alternativ 2 - Reiseopplevelse, sør-nord, Teigkampen - Sel grense Reiseopplevelse sør-nord Sekvens 1 Traseen kommer ut av tunnelpåslaget med utsikt mot Kvam (figur 25) og øst-/ vestover i dalføret. Figur 25: Utsikt mot Veikle og Røssum Kryssløsningen som er like ved eksisterende E6, gjør at innfarten til Kvam blir enkel og logisk. 23

25 Figur 26: Innfarten til Kvam fra nord Sekvens 2 Reiseopplevelsen langs den øvre linje vil her hovedsakelig gå igjennom et hellende terreng i barskogbelte med godt utsyn utover dalen. Kjøreopplevelsen blir mulig noe forringet p.g.a. høye skjæringer og støytiltak ut mot dalen. Sekvens 3 (se alt. 1 sekvens 4) Reiseopplevelse nord-sør Sekvens 3 ( se alt. 1, sekvens 4) Sekvens 2 (se sekvens 2) Sekvens 1 Vegen får godt utsyn over Kvam og sør og nord-over i dalføret. 24

26 3.4 Alternativ 3 - Reiseopplevelse, sør-nord/nord-sør, Teigkampen - Sel grense (temakart 5) Temakart 5: Alternativ3 - Reiseopplevelse, sør-nord/nord-sør, Teigkampen - Sel grense Reiseopplevelse sør-nord Sekvens 1 (se alt. 1, sekvens 1) Sekvens 2 Ny trasee går over eksisterende E6 og får dermed god utsikt over elveslettene og dalen vestog øst-over, noe som gir en positiv reiseopplevelse. Sekvens 3 (se alt. 2, sekvens 2) Sekvens 4 (se alt. 2, sekvens 3) Reiseopplevelse nord-sør Sekvens 4 (se alt. 2, sekvens 3) Sekvens 3 (se alt. 2, sekvens 2) 25

27 Sekvens 2 (se sekvens 2 over) Sekvens 1 (se alt. 1 sekvens 1) 3.5 Oppsummering av reiseopplevelse Totalt sett er reiseopplevelsen for dagens E6 vurdert til god i forhold til alternativ 1-3, som er vurdert til middels god. I tillegg er dagens E6 lite synlig fra de omkringliggende arealer da den følger dalens kurvatur rundt Teigkampen. Vurderingen av ny trasè er noe lavere da den går i tunnel gjennom Teigkampen. Alternativ 1 nedre linje har tidsmessig noe lengre god reiseopplevelse i sekvens 1 nordover enn alternativ 2, p.g.a. at traseens nærføring til Lågen over en lengre strekning (temakart 3). Alternativ 2 øvre linje - har tidsmessig den korteste gode reiseopplevelsen av alternativene, p.g.a. at sekvens 1 raskt går over i et planskilt kryss. Sekvens 2 på denne strekningen gir den tidsmessige lengste stekningen av alternativene vurdert til middels god p.g.a. høytliggende trasè med utsyn til dalen (temakart 4). Alternativ 3 kombinasjonslinje har tidsmessig lengre strekning med god reiseopplevelse enn de andre alternativene p.g.a. utsyn i sekvens 1 nordover og sørover i dalen (Kvam sentrum, jordbrukslandskap ved Veikle og Røssem) og sekvens 2 med nærføringen til strandlinja og Lågen (temakart 5). Ny E6 Teigkampen-Sel grense sør-nord/nord-sør gir hovedsakelig en reiseopplevelse som er vurdert til middels god. Variasjonen mellom det åpne og lukkede landskap, utsyn til dalen, topografi og referansepunkter gjør traseen interessant og skiftende. Vegen blir til tider noe innelukket p.g.a. mulige støyvoller og høye skjæringer. Reiseopplevelsen er derfor satt til middels god sett i forhold til dagens E6. 26

28 4. Alternativ 0 (dagens situasjon) Alternativ 0 innebærer at dagens E6 opprettholdes. Økt trafikk vil medføre økt støybelastning på dagens E6 som igjen vil skape nye støytiltak som skjermer og fasadeisolering. Det forutsettes at dette gjøres på en måte som stort sett ikke skjemmer landskapsbildet på strekningen. Landskapsbildet vil derfor bli lite påvirket av økt trafikkbelastning dersom dagens E6 opprettholdes. 27

29 5. Beskrivelse av alternativ 1 a/b, 2 og 3 med verdivurdering Fra planlagt tunellmunning på Kvam og valg av trasee videre nordover er det sett på 3 alternativer med ulike kryssløsninger; en øvre linje, en nedre linje og en kombinasjonslinje (figur 27). Kryssløsningene på Kvam og valg av trasee videre nordover henger sammen. Valg av kryssløsning vil få innvirkning på lokalveg og innkjøring til Kvam sentrum. Alternativ 1 a) Nedre linje med planskilt krysning ny adkomst Kvam b) Nedre linje med rundkjøring ny adkomst Kvam Alternativ 2 Øvre linje med planskilt kryssløsning adkomst Kvam eksisterende E6 Alternativ 3 Kombinasjonslinje ny adkomst Kvam a) med planskilt kryssing, ny veg Kvam b) med rundkjøring, ny adkomst Kvam Figur 27: Alternativ 1,2,3 fra tunnelmunningen ved Kvam til Sel grense Verdivurderingen av landskapsbildet innenfor planområdet er delt inn i 3 delområder (figur 28). Delområdene har like karaktertrekk og blir beskrevet og så vurdert med hensyn til inngrepets omfang og konsekvens (se temakart 2: Verdivurderinger, med veglinje alternativ 1a,1b, 2 og 3). Delområder: Delområde 1 - Lundelia - Molykkja Delområde 2 - Molykkja - Hagastugu Delområde 3 - Hagastugu Sel grense Figur 28: Inndeling av delområde 1,2,3. 28

30 Temakart 2 : Verdivurderinger (med veglinje alternativ 1a, 1b, 2 og 3 ) Temakart 2: Verdivurderingen av landskapsbildet innenfor planområdet er delt inn i 3 delområder. Delområder: Delområde 1 - Lundelia - Molykkja Delområde 2 - Molykkja - Hagastugu Delområde 3 - Hagastugu Sel grense Delområdene har like karaktertrekk og blir beskrevet og så vurdert med hensyn til inngrepets omfang og konsekvens. 29

31 6. Alternativ 1 a) Nedre linje med planskilt krysning ny adkomst Kvam Delområde 1 - Lundelia - Molykkja Delområdet er preget av et åpent landskap med nærhet til Lågen. Fra den bratte Lundelia er det utsyn mot kulturlandskapet rundt Veikle og Røssum. Figur 29: Utsyn mot kulturlandskapet rundt Veikle og Røssum. Leinebakkene ligger eksponert til med sammenhengende jordbruksarealer og beitemarker og fungerer som en fondvegg. Utsynet nordover viser den karakteristiske åpne u-dalen og strekker seg helt til Slåberget ved Sjoa. På Kvam-siden renner Storåa ut i Lågen. Lokalvegen fra Lundelia over mot Kvam sentrum ligger parallelt med Storåa. Eksisterende E6 og jernbanen ligger i dalens lengderetning. Disse tre linjene er barrierer i landskapet. Randvegetasjonen markerer Storåa og overgangen fra jordbrukslandskapet mot Lågen. Jordene er delt opp av vegetasjonsbelter. Kvam sentrum ligger hovedsaklig sør for Storåa med enkelte spredte byggefelt langsmed elva på nordsiden. Noe industri og turistnæring (campingplass) befinner seg langs Lågen. Nord i delområde 1 endrer terrenget seg noe; elvesletten er smalere og terrenget stiger raskt fra eksisterende E6. Verdivurdering Dette landskapet inneholder Gudbrandsdalens typiske trekk med Lågen og overgangen til omkringliggenede jordbrukslandskap. Området er oversiktlig, men sammenhengen i området blir brutt på grunn av barrierene (E6, Jernbanen og Storåa). Kontakten med og utsynet til Lågen og dalen videre nordover(figur 30) gjør at området har gode visuelle kvaliteter. De største verdiene er knyttet til vannet. 30

32 Figur 30: Utsyn over Lågen mot Sel grense Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Den nye traseen kommer ut ved tunnelmunningene ved Lundelia og krysser med skrånende bro over Lågen og ned på Kvam-siden. Krysset ligger på en rygg, 6 m over eksisterende terreng, d.v.s. noe lavere enn jernbanen. Jernbanen kan delvis fungere som støyvoll for nærliggende bebyggelse. Nærføringen til Lågen vil føre til delvis fylling ut mot strandsonen. Ny veg helt nord i delområdet holdes nedenfor jernbanen. Terrenget smalnes inn og presser traseen ut på fylling i Lågen. Tilknytningen til Kvam sentrum vil gå via lokalvegen langsmed Lågen, på eksisterende vegnett. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Vegen går igjennom et sårbart område i og med kryssingen og nærføringen til Lågen. Tunnelmunningen og ny veg går ut fra et sidebratt område, noe som resulterer bratte skjæringer inn til portalene. Brua krysser på tvers av dalens lengderetningen, for så videre å ligge parallelt med Lågen. Den skrånende brua er ikke heldig. Kryssingen av Lågen bør skje mest mulig vinkerett på elveløpet. Tiltaket medfører at store deler av strandsonen blir beslaglagt. Kryssløsningen fører til ennå en barriere mellom Lågen og tettstedet Kvam. Bruk av lokalvegen inn til Kvam sentrum fører til en lengre adkomst gjennom et industriområde, hvor man kommer inn bakvegen. Konsekvens: Stor negativ (---) 31

33 Delområde 2 - Molykkja - Hagastugu Dette delområdet skiller seg fra det foregående ved terrengets formasjon og vegetasjonen i området. Den spredte bebyggelse ligger som et smalt belte langsmed Lågen. Dyrkajorda på nedsida av jernbanen går helt ned til elva (figur 31). Mesteparten av øyene er også dyrka. Jordbrukslandskapet forsetter på enkelte deler i et smalt belte på øversiden av eksisterende E6 opp til den markante granskogen. Terrenget stiger bratt opp fra dagens E6. Sør i delområdet ved Kjelda er det bevarte beiteområder fra eksisterende E6 og opp til barskogbeltet. Jernbanen og eksisterende E6 ligger parallelt med Lågen. Figur 31 : Dyrkajorda på nedsida av jernbanen går helt ned til elva Verdi Delområdet framstår som noe monotont. Den stadig nærmere visuelle kontakten med Lågen gir variasjon og spenning i landskapsbildet (figur 32). De bevarte beitemarkene er spesielt for delområdet og er med på å heve den visuelle kvaliteten. 32

34 Figur 32: Kontakten med Lågen gir variasjon og spenning i landskapsbildet Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Ny veg ligger nedenfor og parallelt med jernbanen på de dyrkede elveslettene. Vegen går til tider ut i Lågen på fylling i strandsonen. Den visuelle sammenhengen mellom bebyggelse og strandsone brytes. Ny veg ligger til tider høyere enn jernbanen og vil gi god utsikt for den reisende. I og med at bebyggelsen hovedsaklig ligger ovenfor eller langsmed eksisterende E6 vil ny trase føre til støytiltak langs enkelte deler av strekningen. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Denne strekningen følger terrengets formasjon og dalens lengderetning. I og med at vegen ligger på samme høyde som jernbanetraseen og til tider høyere, vil veglinjen blir et dominerende element ut mot elva. Tiltaket kan dempes noe ved vegetasjonsetablering som en fortsettelse av de eksisterende randsoner på elvesletta. Vegen bør senkes noe der det er mulig. På enkelte deler av strekningen vil vegen legges på fylling i Lågen. Strandsonen blir beslaglagt av ny veg. Jordbrukslandskapet og tilgangen til disse områdene langs elva vil bli svært redusert eller forsvinne. Den visuelle kontakten mellom gårdsmiljøene og Lågen blir betydelig dårligere. Støyskjermingstiltak vil forsterke den visuelle barrieren ytterligere.. Konsekvens: Stor negativ (---) 33

35 Delområde 3 - Hagastugu Sel grense Fra Hagastugu åpner landskapet seg mer enn forrige delområde. Jordbruksarealene langs elveslettene og på øyene fortsetter i et noe bredere belte mellom jernbanen og Lågen. Langs eksisterende E6 ligger jordbrukslandskapet og spredt bebyggelsen på begge sider av vegen (figur 33). Figur 33: Langs eksisterende E6 ligger jordbrukslandskapet og spredt bebyggelsen på begge sider av vegen. Eksisterende E6 ligger som et skille mellom det svakt hellende terrenget ned mot jernbanen og det noe mer bratte terrenget/ryggen opp mot Knutslykkja avgrenset av granskogen. Granskogen dominerer vegetasjonen også i dette delområdet. Mellom den spredte bebyggelsen langs eksisterende E6 ligger to grustak, som ligger forholdsvis skjermet fra vegen. I delområdet er det en del landskapselementer, murer, som er en del av kulturlandskapet, brukt som skille mellom eiendommer og oppmuringer langs bekkedrag (bl.a. Dalslykkjebekken). Verdi Delområdet skiller seg ikke spesielt ut fra landskapet som er typisk for regionen. Berikende landskapselementer, murer, som en del av et kulturlandskap er med på å heve verdien noe i delområdet. Området anses å ha middels verdi. Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Ny veg går vekk fra jernbanetraseen og nærmere Lågen for så å krysse jernbanen, dagens E6 over til området sør for Bjørkerusta. Traseen ligger dypt i terrenget og går under jernbanen og dagens E6. Tiltaket er derfor her lite eksponert for de omkringliggende områder selv om den krysser lengderettningen. Bekkedraget Dalslykkjebekken blir berørt da den ligger tett opptil ny veg. Videre fortsetter traseen parallelt med dalens lengderetning. Traseen følger linjene i landskapet og ligger med skjæring den resterende delen av strekningen da terrenget stiger. 34

36 Skjæringene fører til eksponering mot Lågen, men blir noe dempet av at traseen delvis ligger i granskogbeltet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Konsekvens Tiltaket er noe eksponert i begynnelsen av delområdet, da traseens kurvatur ligger ute i åpent jordbrukslandskap ut mot Lågen. I og med at traseens videre kryssing av jernbanen og eksisterende E6 ligger dypt og går inn i terrenget, reduseres inngrepet i landskapet. Sett fra eksisterende E6 ligger ny veg videre stykkvis skjult i granskogbeltet. I og med at ny veg ligger høyere i terrenget enn eksisterende trasee, vil eksponeringen herfra bli mindre ved revegetering av skjæringene. Ny veg er lagt i nedkant av den bratte ryggen mellom Knutslykkja og eksisterende E6, hvilket er med på å dempe skjæringene noe. Den spredte boligbebyggelsen, som hovedsaklig er konsentrert ved eksisterende E6, vil dra fordel av at traseen delvis blir lagt høyere i terrenget. Konsekvens: Middels negativ (--) 35

37 b) Nedre linje med rundkjøring ny adkomst Kvam Delområde 1 - Lundelia Molykkja For beskrivelse av området se Alternativ 1a). Verdivurdering (se alt.1a) Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Den nye traseen kommer ut ved tunnelmunningene ved Lundelia og krysser vinkelrett over Lågen og ned på Kvam-siden. Brua heller minimalt iforhold til Lågen og lander på terreng i rundkjøringen. Rundkjøringen ligger noe lavere enn jernbanen. Dette vil være med på å hindre noe på støyforholdene til nærliggende boliger på den andre siden av jernbanen. I og med at en rundkjøringsløsning ligger noe lengre inn mot jernbanen, vil arealbesparelsen være betydelig i forhold til strandsonen. Helt nord i delområdet holdes traseen nedenfor jernbanen. Terrenget smalnes inn og presser traseen ut mot Lågen med fylling. Til knytningen til Kvam sentrum vil gå gjennom lokalvegen, langs Lågen, på eksisterende vegnett (figur 34). Figur 34: Lokalvegen langs Lågen vil være tilknytningen til Kvam sentrum fra ny E6. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet 36

38 Konsekvens Vegen går igjennom et sårbart område i og med kryssingen og nærføringen til Lågen. Tunnelmunningene og ny veg går ut fra et sidebratt område og krysser på tvers av dalens lengderetningen, for så videre å ligge parallelt med Lågen. Kryssingen av Lågen er mest mulig vinkerett på elveløpet. Tiltaket medfører at strandsonen blir mer bevart sammen med eksisterende randvegetasjon. Rundkjøringen fører til ennå en barriere mellom Lågen og tettstedet Kvam. Bruk av lokalvegen inn til Kvam sentrum fører til en lengre adkomst gjennom et industriområde, hvor man kommer inn bakvegen. Konsekvens: Middels negativ (--) Delområde 2 - Molykkja - Hagastugu For beskrivelse se alt 1a). Verdivurdering (Se alt.1a) Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Ny veg ligger nedenfor og parallelt jernbanen i på de dyrkede elveslettene. Vegen går til tider ut i Lågen, noe som fører til fyllinger i strandsonen. Kontakten med strandsonen vanskeliggjøres med ennå en barriere. Ny veg ligger til tider høyere enn jernbanen og utgjør en betydelig visuell barriere. I og med at bebyggelsen hovedsaklig ligger ovenfor eller langsmed eksisterende E6 vil ny trase føre til støytiltak langs enkelte deler av strekningen og ytterligere forsterke barrierevirkningen. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Denne strekningen følger terrengets formasjon og dalens lengderettning. I og med at vegen ligger på samme høyde som jernbanetraseen og til tider høyere, vil veglinjen blir et dominerende element ut mot elva. Tiltaket kan dempes noe ved vegetasjonsetablering som en fortsettelse av de eksisterende randsoner på elvesletta. Vegen bør senkes noe der det er mulig. På enkelte deler av strekningen vil vegen legges på fylling i Lågen. Strandsonen blir beslaglagt av ny veg. Jordbrukslandskapet og tilgangen til disse områdene langs elva vil bli svært redusert eller forsvinne. Forbindelsen mellomgårdsmiljøene og Lågen blir forverret. Støymessig fører tiltaket til lokal støyskjerming. 37

39 Konsekvens: Stor negativ (---) Delområde 3 - Hagastugu Sel grense For beskrivelese se alt 1a.) Verdi (se alt. 1a) Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang (se alt. 1a) Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens (se alt 1a) Konsekvens: Middels negativ (--) 38

40 7. Alternativ 2 Øvre linje med planskilt krysning adkomst Kvam eksisterende E6 Delområde 1 - Lundelia - Molykkja For beskrivelse se alt. 1a. Verdivurdering (se alt 1a). Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Den nye traseen kommer ut ved tunnelmunningene ved Lundelia og krysser vinkelrett med horisontal bro over Lågen. Videre ligger vegen på høy fylling og deretter en skrånende bro over jernbanen. Den høye fyllingen fortsetter etter jernbanebrua og går over i planskilt kryss nord for Kvam. Kryssløsningen ligger ca 10 m over terreng. Tiltaket fører til nærføring til de omkringliggende boligfelt. Støymessig er dette en ulempe. Innkjøringen til Kvam sentrum kommer som en naturlig del av kryssløsningen (figur 35). Figur 35: Bilde sett fra eksisterende E6, nord for Kvam, sentrum. Den planskilte kryssløsningen blir liggende ca 10 m over dagens terreng og vil bli en markant tverrgående vegg i enden av Kvam sentrum. Dagens E6 videreføres og benyttes som lokalveg med en mindre justering i kryssløsningen. Kryssløsningen er arealkrevende og vil beslaglegge deler av eksisterende bebyggelse. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet 39

41 Konsekvens Vegen går igjennom et sårbart område i og med kryssingen og nærføringen til Lågen. Tunnelmunningene og ny veg går ut fra et sidebratt område og krysser på tvers av dalens lengderetning. Brua blir liggende på en høy voll for videre å få tilstrekkelig høyde over jernbanen, noe som resulterer i at vegen blir meget dominerende i landskapet. Terrenget bør slakes ut mot strandlinjen for å minske den dominerende effekten. På sørsiden av ny E6 er det ikke plass til utslaking p.g.a. nærføring til boligområdet. Vegen vil danne en tverrgående rygg ute på sletta, noe som er spesielt uheldig sett fra boligfeltet sør for vollen. Nærføringen til boligområder fører til en svært støyeksponert løsning. Støytiltak mot boligområdene er nødvendig og resulterer visuelt i en ennå mer dominerende voll. Med en slik kryssløsning vil boligområder og drift av jordbruksarealer splittes. Fordelene med en slik løsning er at dagens E6 blir framtidig tilknytning til Kvam sentrum, et godt utsyn over Kvam og skånsom løsning i forhold til strandsonen. Konsekvens: Stor negativ (---) Delområde 2 - Molykkja - Hagastugu For beskrivelse se alt 1a. Verdivurdering (se alt 1a). Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Ny veg ligger ovenfor og parallelt med eksisterende E6. Sør i delområdet går traseen igjennom beitelandskapet og i nærføring av eksisterende boliger. Vegen går høyt i terrenget noe som resulterer i høye skjæringer i begynnelsen av traseen og store fyllinger i slutten av delområdet. Ny veg ligger tett opp til høyspentlinja. Barskogbeltet er med på å redusere fjernvirkningen av den høytliggende vegen (figur 36). 40

42 Figur 36: Barskogbeltet nord for Kvam sentrum- foto tatt mot området mellom Molykkja og Hagastugu Nærføringen til enkelte gårdstun vil resultere i støytiltak. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Strekningen følger terrengets formasjon og dalens lengderettning. Skjæringer og fyllinger kan dempes noe ved vegetasjonsetablering og revegetering. Det at traseen ligger høyt resulterer i bra utsyn og reiseopplevelse. Utsynet kan bli noe redusert ved eventuelle støytiltak mot boligområder og gårdstun. Konsekvens: Middels negativ (--) Delområde 3 - Hagastugu Sel grense For beskrivelse se alt 1a. Verdivurdering (se alt 1a). Liten Middels Stor I------I------I------I 41

43 Omfang Ny veg følger dalens lengderettning og kurvatur. Traseen ligger høyt og det skrånende terrenget fører til skjæring på store deler av strekningen og til dels fyllinger. Skjæringene fører til eksponering mot Lågen, men blir noe dempet av at traseen delvis ligger i barskogbeltet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Konsekvens Sett fra eksisterende E6 ligger ny veg til dels skjult i granskogbeltet, som området bærer preg av (figur37). Figur 37: Barskogbeltet preger deler av området mellom Hagastugu og Sel grense I og med at ny veg ligger høyere enn eksisterende trasee vil eksponeringen herfra bli mindre ved revegetring av skjæringene/fyllingene. Ny veg er lagt i nedkant av den bratte ryggen mellom Knutslykkja og eksisterende E6, hvilket er med på å dempe skjæringene noe. Den spredte boligbebyggelsen, som hovedsaklig er konsentrert ved eksisterende E6, vil dra fordel av at traseen delvis blir lagt høyere i terrenget også når det gjelder støytiltak. Konsekvens: Liten til middels negativ (-/--) 42

44 8. Alternativ 3 Kombinasjonslinje ny adkomst Kvam a) med planskilt kryssing, ny veg Kvam Delområde 1 - Lundelia - Molykkja For beskrivelse se alt 1a. Verdivurdering (se alt 1a). Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang (se alt 1a). Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens (se alt 1a). Konsekvens: Stor negativ (---) Delområde 2 - Molykkja - Hagastugu For beskrivelse se alt 1a. Verdivurdering (se alt 1a). Liten Middels Stor I------I------I------I 43

45 Omfang Ny veg ligger nedenfor og parallelt med jernbanen på de dyrkede elveslettene. Vegen går til tider ut i Lågen, noe som fører til fyllinger i strandsonen. Kontakten med strandsonen vanskeliggjøres med ennå en barriere. Ny veg krysser jernbane og eksisterende E6 i bro ved Kjørem. Eksisterende E6 vil fungere som lokalveg og blir lagt om på en del av strekningen. Vegen videre går høyt i terrenget noe som resulterer i høye skjæringer i begynnelsen av traseen og store fyllinger i slutten av delområdet. Ny veg ligger tett opp til høyspentlinja. Barskogbeltet er med på å redusere fjernvirkningen av den høytliggende vegen. Nærføringen til enkelte gårdstun vil resultere i støytiltak. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Delområdet består av en kombinasjon av nedre og øvre alternativ. Strekningen følger hovedsakelig dalens lengderetning. Veglinjen vil i begynnelsen av delområdet føres nære Lågen noe som resulterer i fyllinger ut i elva og beslaglagt strandsone. Den skrånende kryssingen med bru over jernbanen og dagens E6 vil få en høy konstruksjon og store tilløpsfyllinger på tvers av dalrommet som vil dominere i landskapet. Skjæringer og fyllinger videre langs ny veg kan dempes noe ved vegetasjonsetablering og revegetering. Det at traseen ligger høyt resulterer i bra utsyn. Utsynet kan reduseres noe ved eventuelle støytiltak mot gårder/boligområder. Ved en kombinasjonsløsning frigis deler av strandsonen, mens deler blir beslaglagt. Samtidig vil støyforholdene bedres på siste del av strekningen, men være lik dagens E6 på første del av strekningen og medføre skjermingstiltak. Konsekvens: Middels negativ til stor negativ(--/---) Delområde 3 - Hagastugu Sel grense For beskrivelse se alt 1a. Verdivurdering (se alt 1a). Liten Middels Stor I------I------I------I 44

46 Omfang Ny veg følger dalens lengderetning og kurvatur. Traseen ligger høyt og det skrånende terrenget fører til skjæring på store deler av strekningen og til dels fyllinger. Skjæringene fører til eksponering mot Lågen, men blir noe dempet av at traseen delvis ligger i barskogbeltet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Sett fra eksisterende E6 ligger ny veg til dels skjult i granskogbeltet. I og med at ny veg ligger høyere enn eksisterende trasè kan eksponeringen herfra bli mindre ved revegetring av skjæringene/fyllingene. Ny veg er lagt i nedkant av den bratte ryggen mellom Knutslykkja og eksisterende E6, hvilket er med på å redusere skjæringene noe. Den spredte boligbebyggelsen, som hovedsaklig er konsentrert ved eksisterende E6, vil dra fordel av at traseen delvis blir lagt høyere i terrenget også når det gjelder støytiltak (figur 38). Figur38: Den spredte boligbebyggelsen, som hovedsaklig er konsentrert ved eksisterende E6, vil dra fordel av at traseen delvis blir lagt høyere i terrenget også når det gjelder støytiltak. Foto tatt på eksisterende E6 mot sør. Konsekvens: Liten til middels negativ (-/--) 45

47 b) med rundkjøring, ny adkomst Kvam Delområde 1 - Lundelia - Molykkja For beskrivelse se alt 1a. Verdivurdering (se alt 1a). Liten Omfang (se alt 1b). Middels Stor I------I------I------I Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens (se alt 1b). Konsekvens: Middels negativ (--) Delområde 2 - Molykkja - Hagastugu For beskrivelse se alt 1a. Verdivurdering (se alt 1a). Liten Omfang (se alt.3a) Middels Stor I------I------I------I Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet 46

48 Konsekvens (se alt 3a) Konsekvens: Middels negativ til stor negativ(--/---) Delområde 3 - Hagastugu Sel grense For beskrivelse se alt 1a. Verdivurdering (se alt 1a). Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang (se alt 3a) Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens (se alt 3a) Konsekvens: Liten til middels negativ (-/--) 47

49 9. Oppsummering av tiltakenes konsekvenser De ulike alternativene vil berøre 3 landskapsområder. Konsekvensen for alternativ 1a er i to av landskapsområdene satt til stor negativ og delområde 3 er satt til middels negativ. Generelt vil tiltaket gi et større landskapsinngrep enn dagens veg p.g.a. nærføringen til elva, bredere vegkorridor og plassering i et urørt hellende landskap på siste del av traseen. For alternativ 1b er delområde 1 satt til middels negativt, da løsningen med rundkjøring slår bedre ut for nærområdet og nærvirkning til Lågen. Resterende delområder for traseen blir lik alternativ 1a. Nærføringen og utsynet utover Lågen, sydover og nordover i dalen gir en god reiseopplevelsen. Det som trekker noe ned på strekningen er masseuttakene i nord. Alternativ 2 vil i delområde 1 være stor negativ, da kryssløsningen fører til at vegen ligger høyt i landskapsrommet og nærføringen til boligfelt resulterer i en støyeksponert løsning. Den resterende delen av dette alternativet ligger høyt i terrenget. Denne tverrgående ryggen vil være som en fondvegg og stor visuell barriere sett fra Kvam sentrum. Delområde 2 er satt til middels negativ da området berører eksiterende boliger og beitelandskap. Delområde 3 har liten til middels negativ da vegen ligger høyt, men følger landskapets kurvatur delvis eksponert gjennom barskogen ved skjæringer/fyllinger. Det at vegen ligger høyt gir et flott utsyn i begge retninger i dalen. Reiseopplevelsen vil bli redusert ved eventuelle støytiltak, ut mot dalen. Alternativ 3a) og b) er en kombinasjon av nedre og øvre linje. Konsekvensene for 3a) er delområde 1 lik alt 1a, stor negativ, da den går uti fra samme kryssløsning. Konsekvensene slår annerledes ut på delområde 2 som blir satt til middels negativ til stor negativ, da den får både negative og positive konsekvenser. Nærføringen og utfylling i Lågen trekker ned, mens krysning over til en høyereliggende trase er positivt i forhold til bevaring av strandsone og gårdsbruk. Den tverrgående kryssingen av lokalvegen på fylling er dominerende i terrenget. Vurderingen av delområde 3 blir lik alt 2, Middels negativ/liten negativ. Alternativ 3b) er for delområde 1 vurdert til middels negativ og vurderes likt som 1b). Resterende delområder blir lik alternativ 3a). Reiseopplevelsen i alternativ 3 blir en kombinasjon av de foregående alternativene. Traseen varierer mellom nærheten til vann og en høytliggende veg med utsyn ut mot dalen. Reiseopplevelsen vil bli redusert ved eventuelle støytiltak ut mot dalen. Totalt sett er reiseopplevelsen for dagens E6 vurdert til god i forhold til alternativ 1-3, som er vurdert til middels god. I tillegg er dagens E6 lite synlig fra de omkringliggende arealer da den følger dalens kurvatur rundt Teigkampen. Ny E6 Teigkampen - Sel grense sør - nord/nord sør gir hovedsakelig en reiseopplevelse som er vurdert til middels god. Variasjonen mellom det åpne og lukkede landskap, utsyn til dalen, topografi og referansepunkter gjør traseen interessant og skiftende. Vegen blir til tider noe innelukket p.g.a. mulige støyvoller og høye skjæringer. Reiseopplevelsen er derfor satt til middels god sett i forhold til dagens E6. 48