E6 Ringebu sør - Otta

Transkript

1 E6 Ringebu sør - Otta Konsekvensutredning E6 Sør-Fron grense - Teigkampen Dombås Stryn/Måløy E6 15 Sel 257 Sjoa Otta Kvam Hedmark Teigkampen Vinstra Harpefoss Nord-Fron 255 Hundorp Sør-Fron grense 256 Sør-Fron 27 Ringebu Ringebu Ringebu sør Fåvang E6 Gausdal Øyer Lillehammer November 2009

2 Innhold 1. Innledning Definisjon Målsetting Metodikk Grunnlagsdata Landskapsanalyse Overordnede landskapskarakter Landform/terrengform Vegetasjon Vann Bebyggelse Andre elementer Reiseopplevelse 3.1 Dagens reiseopplevelse Reiseopplevelse sør-nord, Sør Fron grense Teigkampen Reiseopplevelse nord-sør Oppsummering av reiseopplevelse Alternativ 0 (dagens situasjon) Alternativ Delområde 1 - Sør Fron grense Lomoen Delområde 2 - Lomoen framtidig vegkryss Vinstra Delområde 3 - Framtidig vegkryss Vinstra Tårud Delområde 4 Tårud - Sletta Oppsummering av tiltakenes konsekvenser Avbøtende tiltak Referanseliste 33 1

3 1. Innledning Temaet landskapsbilde omhandler de estetiske og visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen, reiseopplevelse. 1.1 Definisjon Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer ( Begrepet landskapsbilde brukes i denne sammenhengen om de visuelle omgivelsene. Reiseopplevelse kan defineres som opplevelsen av landskapet sett fra vegen. Influensområde Det området som inngrepet er synlig fra og dermed påvirker landskapsbildet. Her omfatter dette dallandskapet langs Lågen, avgrenset av høydedragene på hver side. Planområde Omfatter i hovedsak det området/korridoren det er planlagt å bygge vegen, og ligger fast for alle fagtema som utredes. I tillegg til detaljerte registreringer innenfor planområdet er det gjort en mer overordnet registrering av landskapsbildet for å kunne gi en mer helhetlig beskrivelse av området. 1.2 Målsetting Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette er: Den europeiske landskapskonvensjonen Stortingsmelding nr Bedre miljø i byer og tettsteder Stortingsmelding nr Nasjonal transportplan (NTP) Stortingsmelding nr Regional planlegging og arealpolitikk NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Plan og bygningslovens formålsparagraf med veileder (1997) 2

4 1.3 Metodikk Avgrensning mot andre fagtema Fagtemaet landskapsbilde er avgrenset til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Følgende avgrensninger er definert for å understreke dette (HB 140): - De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelse av historien, vektlegges under tema kulturmiljø. - Stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er bruker av et område er behandlet under temaet nærmiljø og friluftsliv. I tema landskapsbilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. - De visuelle virkningene av til eksempel støyskjermingstiltak sett fra utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under nærmiljø og friluftsliv. - De visuelle forhold til naturlandskap og vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. Registreringskategorier Elementer som registreres er: Landform/terrengform (daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger m.m) Vegetasjon (sammenhengende vegetasjonsdekker, skogsarealer, vegetasjonsbelter, alleer m.m.) Vann (vann, vassdrag, fjorder, m.m.) Bebyggelse (bebyggelsestyper, bebyggelsesstruktur, samt rommene mellom bygningene m.m.) Andre elementer (veger, gater, kraftlinjer, akser, utsiktspunkter, siktakser, landemerker, monumentale bygg m.m.) Hvert element kartfestes og beskrives i korte trekk. Det redegjøres for bl.a. skalaforhold, rettninger, romvirkninger og strukturer. Verdi Verdivurderingen av landskapet beskrives ut i fra helheten (komposisjonen), om landskapet er vanlig i regionen (i forhold til NIJOS regioninndeling), og viktige strukturerende elementer som har betydning for landskapets karakter. Verdivurderingen tar utgangspunkt i 3 ulike områdetyper: - områder der naturlandskapet er dominerende - områder i spredtbygde strøk - områder i by og tettbygde strøk 3

5 Hvert område skal plasseres i en av de tre områdetypene. Kriteriene for hver områdetype er gjengitt i HB 140. Verdiskalaen er inndelt i liten, middels og stor verdi. Figur 1: Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi (HB 140) Omfang Omfanget av tiltaket vurderes gjennom kriterier (HB 140) fra stort positivt omfang til stort negativt omfang sett i forhold til tiltakets lokalisering/linjeføring, dimensjon/skala og utforming. Omfanget vurderes i forhold til 0 alternativet. 4

6 Figur 2: Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde (HB 140) Konsekvens Konsekvens for temaet landskapsbilde er et resultat av verdi- og omfangsvurderingene med fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensene for landskapsbilde og reiseopplevelse blir vurdert hver for seg, men inngår tilslutt i totalvurderingen av hvert alternativ. 5

7 Figur 3: Konsekvenser angis på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ) (HB 140) Reiseopplevelse Temaet reiseopplevelse beskrives ut ifra ny vegtrase og vurderes i forhold til strekningen som helhet. Strekningen er inndelt i sekvenser og vurdert tidsmessig. Konsekvensene for reiseopplevelsen inngår som et eget punkt i sammendraget. Reiseopplevelsen blir vurdert fra: lite god, middels god eller god. 1.4 Grunnlagsdata 1. Statens vegvesen Håndbok 140, Konsekvensanalyser 2. NIJOS rapport 10/2005, Oskar Puschman: Nasjonalt referansesystem for landskap (Norges 45 landskapsregioner) 3. Kulturlandskapet i Nord Fron Prosjektrapport Mai Temarapport, Landskapsbilde, E6 Kolomoen Moelv, des Reguleringsplan for E6 Dal-Minnesund i Eidsvoll kommune, KU 6. E6 Ringebu sør-frya, konsekvensutredning og kommunedelplan 7. Rv 4 Roa-Jaren, Konsekvensutredning, des Nord Fron kommune har bidratt med relevante planer og dokumenter 9. Formingsveileder E6 Biri-Otta, jan Området ble befart både vår og høst 2008, samt våren

8 2. Landskapsanalyse Landskapsanalysen tar for seg de overordnede landskapstrekkene, registrerte elementer (Landform, vegetasjon, vann, bebyggelse, andre elementer) med tilhørende landskapsanalysekart (Temakart 1: Landskapsanalyse). Registreringene er gjort innen definert influensområde. Det er lagt vekt på de overordnede hovedtrekkene i landskapet. 2.1 Overordnet landskapskarakter Nord-Fron i Gudbrandsdalen strekker seg over 2 retningsrettede dalfører: Vinstra med dalføreretning nord/sør og Kvam med dalen rettet øst/vest. Planområdet tilhører Landskapsregion 10, Nedre dalbygder på Østlandet, underregion 10.6, Gudbrandsdalen (NIJOS-rapport 10/2005). Dalen danner en klar U-form. Dalstrukturer, jordbrukslandskap og store elver kjennetegner regionen. Fra Sør-Fron kommunegrense sør for Vinstra til Tårudøya nord for Vinstra, er dalbunnen vid med Gudbrandsdalslågen liggende på ca 240 m.o.h. i retning nord/sør. Terrenget stiger jevnt skrått opp fra Lågen og elveslettene mot meters høyde på begge sider av dalen. Fra Sorperoa og nordover mot Teigkampen dreier dalføret mot en nord-sørlig retning og blir gradvis, tydelig smalere. Fra Teigkampen og nordover gjør dalføret og Lågen en markert sving dreiende mot vest og dalføret åpnes igjen oppover mot Kvam. Analyseområdet er et dallandskap med framtredende linjer og retninger. Linjene i landskapet finner en i form av: elveløp, silhuettlinjer, skrenter/terrengformasjoner, veg og jernbane. Linjene har stort sett samme retning; langs dalføret. Inngrepet bør derfor i størst mulig grad underordne og tilpasse seg dette. 7

9 Temakart 1: Landskapsanalyse 2.2 Landform/terrengform Landform kan defineres som overordnede former i landskapet som fremkommer ved erosjon av bergrunnen, bl.a. fjell, rygger, skrenter og lier. Dalførene ved Vinstra og Kvam er påvirket av isens eroderende virksomhet og har fått en bredere utforming (Figur 4), med hengende sidedaler. De mindre formene i landskapet, som er dannet av mindre fjellformasjoner og løsmasser, går under begrepet terrengform. De mektige løsmassene er knyttet til dalbunnen. Langs Lågen fremkommer tørre veldrenerte breelvavsetninger, stedvis med god iblanding av mer finkornede elveavslutninger. Solrike dalsider danner grunnlag for jordbruk og bosetting. Betydelig mengder av sammenhengende morenedekker. I særlig bratte dalsider trer berget fram i dagen, ofte med store urer innunder (NIJOS). 8

10 Figur 4: Utsikt fra Hågåhaugen over Vinstra med dalføre. Dalen danner en klar U-form (SVV) 2.3 Vegetasjon Vegetasjonen i dalen består hovedsakelig av store barskogområder. Granskog er utbredt og danner et jevnt preg. Den sammenhengende granskogen danner mørke vegger i mer skyggelagte dalsider. I dalbunnen er det skrinne gruspartier med større furumoer. I overgangen mellom jordbruksarealene og dalsidene oppstår ofte en overgangssone med løvskog (figur 5). Figur 5: Skogskledd li mellom Kongslikampen og Teigkampen (SVV) 9

11 Rand- og kant vegetasjonen langs jordbruksarealene og beitehagene med løvskog er karakteristisk for Gudbrandsdalen. Kantvegetasjonen langs Lågen er også preget av et tett vegetasjonsbelte med løvtrær. Andre vegetasjonselementer er et fåtall store edelløvtrær og furutrær i forbindelse med gårdstun, beitehager og i jordbrukslandskapet. 2.4 Vann Lågen særpreger hele regionen og er et sentralt landskapselement. Elva har fysisk og visuell betydning både som barriere og åre for ferdsel. Elveløpet renner stedvis i store elveslynger (figur 6) og deles opp i enkelte større øyer, spesielt ved Tårudøyene, Storøya og Øyom. Dette sammen med vekslende bredde og hastighet skaper variasjon i landskapet. Fra regionens skoglier renner mange bekker og sideelver ned til hovedelva. Lågen er regulert. Figur 6: Lågen i store elveslynger ved Vinstra (SVV) Vinstraelva, Øla og Sula er sideelver som har betydning for landskapets karakter (figur 7). Elvene ligger dypt i terrenget så synligheten er begrenset. 10

12 Figur 7: Øla er en av sideelvene som har betydning for landskapets karakter (SVV) 2.5 Bebyggelse De ulike bebyggelseskategoriene innenfor influensområdet er som følger: - Kulturlandskap med spredte gårdstun. Grendene som utmerker seg er Ruste og Sødorp (figur 8). Dette er store, godt synlige, sammenhengende jordbruksarealer og beitemarker med innslag av eldre, bevarte gårdstun. Områdene i mindre skala er: vest for Sorperoa, som ligger mer gjemt i terrengformasjonen og langs elvebanken fra Tårud; et smalt jordbrukslandskap nordover, som sees godt fra dagens E6. Inndelingene av disse områdene kan sees på som landskapsrom større sammenhengende og enhetlige arealer. - Sentrumsbebyggelsen på Vinstra er hovedsakelig samlet på østsiden av Lågen. Enkelte funksjoner er lagt til vestsiden av Lågen. - Boligområdene befinner seg for det meste rundt Sorperoa. Enkelte boligområder er også samlet rundt Tokse, Rudland og Loholet. Grunnet vegetasjon og terrengforhold er boligområdene ikke godt synlige fra dalbunnen. - Nærings- og industriområdene holder til nord for Vinstraelva, mens grusuttaket ligger på Lomoen. Grustaket er ikke så godt synlig fra E6 p.g.a. den tette barskogen. Fra Dalsidene ligger grustakene som sår i landskapet. 11

13 Figur 8: Utsikt mot Sødorp fra Rv Andre elementer Andre elementer innen influensområdet som har som har betydning for landskapsbildet: Linjer i landskapet: Både E6 og jernbanen går på østsiden, parallelt med dalens formasjon. Lokalvegene følger hovedsakelig dalens eller sidedalenes retning. Vegene er godt tilpasset landskapet (se kart 1 landskapsanalyse). Kraftlinjene er hovedsakelig i dalførets retning, men enkelte linjer passerer dalen på tvers og blir da mer eksponert. Utsiktspunkt: Dalen har flere utsiktspunkter p.g.a. den brede dalformasjonen (temakart 1). Utsiktspunktene deles inn i: utsikt (stort dalrom), utsikt (mindre dalrom) og utsikt i forhold til ny trasee. Utsikt (stort dalrom) har hovedsakelig utsyn fra høyereliggende punkter i landskapet (figur 9), mens utsikt (mindre dalrom) har tatt utgangspunkt i lavereliggende utsiktskvaliteter. Utsikt i forhold til ny trasee markerer utsiktskvaliteter langs planlagt ny E6. 12

14 Figur 9: Utsikt fra Kongsli mot Ruste. Utsikt stort dalrom (SVV). Berikende landskapselementer: Berikende landskapselementer er naturlige eller menneskeskapte, som for eksempel vakre gårdstun, enkeltobjekter, solitære trær eller gravhauger. De gir en variasjon og en opplevelsesverdi for trafikanten. Berikende elementer i vinstraområdet er Kongsli gård, Vinstraelva, Øla, flommuren ved Øyom (figur 10) og Tårud gård (figur 11). Figur 10: Flommur ved Øyom (SVV) 13

15 Figur 11: Tårud gård (SVV) Landemerker: Med landemerker menes markante bygg og konstruksjoner, samt spesielle landskapsformasjoner som skaper identitet og tilhørighet til stedet. Teigkampen fungere som en massiv fondvegg og er et markant landemerke i dalen (figur 12). Ravinelandskapet med beitehagen ved Engjomslykkja utmerker seg (figur 13). Figur 12: Teikampen er et markant landemerke (SVV). 14

16 Figur 13: Ravinelandskapet med beitehagen ved Engjomslykkja utmerker seg (SVV). 15

17 3. Reiseopplevelse Reiseopplevelse kan defineres som opplevelsen av landskapet sett fra vegen. For at reiseopplevelsen skal kunne karakteriseres som meget god, bør følgende være oppfylt: (HB 140) - Vegens linjeføring skal gi trafikanten en god opplevelse av vegens omgivelser, og den skal være tilpasset både trafikant og landskap - Sekvensene skal ha god opplevelseskvalitet. Reisens sekvenser bør ha omgivelser som er lette å lese og som samtidig gir god stimulans. - Reisen skal inneholde et tilstrekkelig antall referansepunkter som skal fungere som orienteringspunkter og høydepunkter, og skape en forventning. - Reisen skal ha en rytme. Rytmen vurderes mellom sekvenser og referansepunkter i hovedsekvensen. Det bør være gode overganger mellom disse. Det optimale rytmeforløpet vil ha en tidsramme på 3-8 minutter. - Reisen skal ha god veksling og variasjon mellom ulike sekvenser. Sekvenser er områder med visse fellestrekk. Disse kan være karakterisert ved åpenhet, karaktertrekk ved landskapet o.l. - Den reisende skal kunne oppleve landskapets særpreg eller spesielle karaktertrekk Reiseopplevelsen på strekningen varierer både i topografi, åpne/lukkede sekvenser og vinter/sommer. I tillegg vil enkelte landskapselementer heve reiseopplevelsen. Reiseopplevelsen er inndelt i 5 sekvenser (Temakart 3: Reiseopplevelse, sør-nord/nord-sør). Hver sekvens er beskrevet i hver rettning, sør-nord/nord-sør, og målt tidsmessig. Utgangspunktet for beregningene tidsmessig er tatt fra HB 140: Med en fart på 90 km/t oppfatter vi en sekvens på 125 m på 5 sek. Reiseopplevelsen blir vurdert fra: lite god, middels god eller god. 3.1 Dagens reiseopplevelse Reiseopplevelsen fra dagens E6 tur/retur er hovedsakelig preget av nærheten til Lågen. Randvegetasjonene er såpass tett enkelte steder at kontakten med elva blir minimal, men utsynet til dalen sørover og nordover vil tidvis heve reiseopplevelsen av traseen. Sett fra sør vil utsynet til det omkringliggende kulturlandskapet åpner seg ved Sødorp med utsikt over til Ruste. Lengre nord blir dalen smalere og åssidene brattere. Vegen ligger også her ut mot Lågen. Fra nord vil dalen åpne seg med utsikt mot Ruste. Reiseopplevelsen på strekningen Sør-Fron grense - Teigkampen er inndelt i 5 sekvenser (temakart 3). Reguleringsplanen Sør-Fron grense - Vinstra omfatter 3 av disse som omtales nærmere her. Hver sekvens er beskrevet i hver retning, sør-nord/nord-sør, og målt tidsmessig. Utgangspunktet for beregningene tidsmessig er tatt fra Håndbok 140: Med en fart på 90 km/t oppfatter vi en sekvens på 125 m på 5 sek. Reiseopplevelsen blir vurdert fra: lite god, middels god eller god. 16

18 Temakart 3: Reiseopplevelse, Sør-Fron grense Teigkampen, sør-nord/nord-sør 3.2 Reiseopplevelsen sør-nord, fra Sør Fron grense- til Teigkampen Sekvens 1 Ny trasee følger daldragets retning og har et vekslende utsyn over dalen og Lågen. Vegen ligger i overgangen mellom de dyrkbare arealene og jordbruksområdene som heller bratt ned mot lågen. Teigene med sine randsoner fortsetter på tvers av vegbanen og gir en vekslende opplevelse av åpent og lukket landskap. Det bratte terrenget på øversiden av vegen sammen med kurvaturen gjør at blikket rettes mot Lågen. Utsynet til Lågen (figur 14) og dalen nordover beriker reiseopplevelsen. Utsiktspotensialet vil være høyere om vinteren da løvverket er borte. 17

19 Figur 14: Utsikt over Lågen Sekvens 2 Vegen kommer nærmere vannspeilet og utsynet til elveslettene forsterkes. Flommuren som ligger langs Lågen ved Øyom er et berikende landskapselement i området nede ved elva. Elveslette-landskapet er stykkvis skjult p.g.a. krattvegetasjon. Sekvensen er mer åpen mot venstre side enn tidlligere, da jordbrukslandskapet åpner seg her. Utsynet blir noe redusert ved støyskjermingen på deler av strekket på venstre side. Utsynet over det tradisjonelle jordbrukslandskapet på Sødorp, på motsatt side av dalen, gir sekvensen et løft. Den planlagte rasteplassen i enden av sekvensen gir positiv reiseopplevelse og mulighet for et avbrekk på kjøreturen. Beiteenga her strekker seg helt ned til Lågen (figur 15). Figur 15: Utsyn over Lågen og beiteområdet ved den planlagte rasteplassen 18

20 Sekvens 3 Sekvensen består hovedsakelig av et lukket landskapsområde med skråninger på hver side omgitt av bartrær. Vinstraelva er eneste referansepunkt. Før krysset inn til Vinstra har vegen innsyn til industriområdet på høyre side. Ved kryssløsningen er høye,trange skråninger fremdelse dominerende, men utsynet til Kongsli og silhuettlinja er positivt for reiseopplevelsen. Sekvens 4 Hele sekvensen ligger hovedsakelig i bunnen av terrengformasjonen. Det er derfor lite utsyn til sidene. Dette inntrykket blir også ytterligere redusert ved støyvollene langs strekket. Blikket blir derfor rettet framover. Teigkampen kommer til syne som et referansepunkt ved Tårud gård. Referansepunkter ellers blir overgangene/bruene ved Rv 255, brua ved Giverhaug og brua ved Tårud. Bruene ligger med kort intervall etter hverandre. Sekvens 5 Etter Tårud henvender vegen seg utover dalrommet og Lågen igjen. Teigkampen fungere som et massivt fondmotiv for hele sekvensen. Før Øla vil fjellskjæringen på venstre side dominere og kan fungere som et referansepunkt. Passeringen av Øla er et viktig og positivt landmerke med sine 2 løp. Etter Øla ligger vegen et stykke over elvesletta hvilket fører til god utsikt videre oppover dalen. Utsikten kan bli noe redusert p.g.a. støyvoll på høyre side. Vegen går videre inn i et kulturlandskap med mindre garder og tilhørende beiteenger. Utsynet kan reduseres ved tunellpåslaget. 3.3 Reiseopplevelse nord-sør Sekvens 5 Vegen kommer ut av tunnelen og får et flott utsyn over elveslettene og dalen sørover. Nærføringen til Lågen og det vide utsynet gir en positiv reiseopplevelse. Videre vil blikket rettes utover dalen da høyre side stenges av det bratte terrenget. Før Tårud kan den bratte fjellskjæringen på høyre side føles dominerende og svært nære vegen. Sekvens 4 Strekningen er noe monoton i begynnelsen. Videre vil utsynet reduseres p.g.a. støyvoller og et skogsparti. Bruene bryter monotonien, men ligger noe tett. Rusteområdet skimtes som en fondvegg i det fjerne. Sekvens 3 Fra kryssløsningen går vegen inn i et mer lukket parti; dominerende skogsbelte med skråninger på hver side, bare brutt av en planlagt rasteplass på venstre side. Sekvens 2 Vegen kommer ut nære Lågen og får en variert kjøreopplevelse over beiteenger og jordbrukslandskap. På slutten av sekvensen vil utsynet blir rette mot dalen da terrenget stiger på høyre hånd. 19

21 Sekvens 1 Hele sekvensen ligger i et skrånende terreng, i overgangen mellom elvasletta og de bratte jordbruksarealene på øversiden. Blikket rettes ut mot Lågen p.g.a det hellende terrenget. Fjellskrentene og de markerte formasjonene på den andre siden av dalen ved Kleiva, fungere som et fondmotiv (figur 16). Figur 16: Fjellskrentene og de markerte formasjonene på den andre siden av dalen ved Kleiva, fungere som et fondmotiv 3.4 Oppsummering av reiseopplevelse Totalt sett vil dagens reiseopplevelse ligge på samme opplevelsesnivå som ny trasee. Strekningen Sør-Fron grense Teigkampen nord-sør/sør-nord gir hovedsakelig en god reiseopplevelse og er vurdert til middels god. Variasjonen mellom det åpne og lukkede landskap, utsyn til dalen, topografi og referansepunkter gjør traseen interessant og skiftende. Vegen blir til tider noe innelukket p.g.a. støyvoller og terrengformasjoner. Reiseopplevelse vurderes til middels god. 20

22 4. Alternativ 0 (dagens situasjon) Alternativ 0 innebærer at dagens E6 opprettholdes. Økt trafikk vil medføre økt støybelastning på dagens E6 som igjen vil skape nye støytiltak som skjermer og fasadeisolering. Det forutsettes at dette gjøres på en måte som stort sett ikke skjemmer landskapsbildet på strekningen. Landskapsbildet vil derfor bli lite påvirket av økt trafikkbelastning dersom dagens E6 opprettholdes. 21

23 5. Alternativ 1 Verdivurderingen av landskapsbildet innenfor planområdet er delt inn i 4 delområder (figur 17). Delområdene har like karraktertrekk og blir beskrevet og så vurdert med hensyn til inngrepets omfang og konsekvens (se temakart 2 : Verdivurderinger, med veglinje alternativ 1). Delområder: Delområde 1 - Sør Fron grense Lomoen Delområde 2 - Lomoen framtidig vegkryss Vinstra Delområde 3 - Framtidig vegkryss Vinstra Tårud Delområde 4 Tårud gård - Sletta Figur 17: Inndeling av delområdene. 22

24 Temakart 2 : Verdivurderinger (med veglinje alternativ 1) av landskapsbildet innenfor planområdet med 4 delområder: Delområde 1 - Sør Fron grense Lomoen Delområde 2 - Lomoen framtidig vegkryss Vinstra Delområde 3 - Framtidig vegkryss Vinstra Tårud Delområde 4 Tårud gård - Sletta 23

25 5.1 Delområde 1 - Sør Fron grense Lomoen Delområdet har karakter av å være en del av et stort sammenhengende og langstrakt jordbruks- og produksjonslandskap med åpne jorder og slake bakker. Jordene er delt opp av vegetasjonsbelter. Randvegetasjonen markerer også bekker og elver i kulturlandskapet. Jordbruksområdet strekker seg helt ned til Lågen. Terrenget ned mot Lågen er mer uframkommelig og vanskelig å dyrke p.g.a. det bratte terrenget. I overgangen mellom elveslettene og elvebredden er det derfor oppstått et markant skille med krattvegetasjon mellom elva og dyrka mark. Området ved Lomoen ned mot elva flater noe mer ut og har karakteristiske beiteområder med store steinblokker som skiller seg ut. Gårdstuna ligger markant i landskapet langsmed og på begge sider av Rv 256. En klynge nybygde hus er satt opp øst for Rudland. Verdivurdering Jordbrukslandskapet i Ruste er bemerkelsesverdig i og med sin størrelse og lengde. Dette landskapet er en del av Gudbrandsdalens typiske trekk med jordbrukslandskap i spredtbygde strøk. Området er oversiktlig, men noe monotont. Kontakten med og utsynet til Lågen (figur 18) gjør at området har visuelle kvaliteter som hever den monotone opplevelsen av landskapet. Figur 18: Utsyn over Lågen fra Rusteområdet. Liten Middels Stor I------I------I------I 24

26 Omfang Den nye traseen ligger på motsatt side av dagens E6. Ny trasee følger terrengets former et stykke opp fra Lågen. I og med at vegen ligger i det skrånende beltet mellom Lågen og jordbrukasarealene blir det en del høye skjæringer, som reduserer sammenhengen mellom jordbrukslandskapet og Lågen. Nærføringen til boligfeltet ved Rudland, som ligger høyt overfor vegen, gjør støyskjerming nødvendig. Støyskjermende tiltak vil gi redusert utsyn for enkelte boliger og forsterke vegens visuelle inngrep. Tilgang til jordbruksarealer fører til 2 underganger. Den planlagte rasteplassen ligger langsmed Lågen. Den er en del av randsonen langs elva og vil inngå i det naturlige vegetasjonsbelte langs Lågen. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Vegen går igjennom et område der topografien er noe sidebratt og vil da få enkelte dominerende skjæringer. Kurvaturen følger terrengformen godt og ligger godt i overgangssonen mellom veg og dyrka mark. Tiltaket vil medføre at landskapet i denne delen framstår som helhetlig sett fra dagens E6, da vegen ligger inntil randsona ned mot Lågen. Randvegetasjonen medfører at tiltaket blir noe /delvis skjult. Konsekvens: Liten til middels negativ (-/--) 5.2 Delområde 2 - Lomoen framtidig vegkryss Vinstra Dette delområdet skiller seg fra det foregående både gjennom terrengets formasjon og vegetasjonen i området. Ny E6 legges i skjæring gjennom en grusrygg og det oppstår en markant høydeforskjell mellom grusryggen og elvesletta (figur 19). Planlagt trase går inn i grusrygg-formasjon. Ryggen går langsmed utløpet av Vinstraelva og strekker seg videre parallelt med Lågen til Myrom. 25

27 Figur 19: Grusrygg-formasjonen ved Lomoen Denne markante terrengformasjonen danner inngangen til dette delområdet. Landskapet i delområde 2 er preget av tett furuskog. Sør for Vinstraelva er det og vil bli planlagt flere grustak. Arealbruken på nordsidan av elva preges av åpent og ustrukturert industriområde. På strekningen krysser vegen Vinstraelva og Rv 256. Vegen ligger dypt med en høy, langstrakt skråning på hver side. Verdi Den noe monoton, men helhetlige furuskogen, på delstrekningen er spesiell for stedet. Den grønne omramningen av vegen, høyden på vegen og det bratte sideterrenget, gjør at vegen får et noe lukket preg. Samtidig kan furuskogen være med på å adskille industriområdene for innsyn. Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Ny veg ligger lavt i terrrenget. For at sideterrenget skal bli en del av det omliggende skogsarealene bør skråningene slakes ut. Rasteplassen ved Mellomsdokka ligger i et furuskogbelte og blir slik sett ikke dominerende i landskapet. Ny stamveg med kryssområde ved RV 256 og omlegging av eksisterende lokalveg krever store arealer; skog og dyrket mark. Sidearealene blir forholdsvis store og må innarbeides som en del av det eksisterende sideterreng. Brua over Vinstraelva bør ha et stort nok spenn til å inkludere privatveg og anleggsveg for grusuttaket. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens 26

28 Vegen går igjennom en markant terrengformasjon noe som gjør at høydeforskjellene blir store. Det gjør at det noe vanskelig å planlegge dette området p.g.a. framtidig utvidelse av grusuttak. Terrengforskjellene kan da bli helt annerledes enn i dag. Det er derfor viktig å beholde buffersone med eksisterende furuskog som kan skjerme eventuelle fremtidige inngrep i landskapet. Terrenginngrepet med dagens trasee vil oppfattes utenifra som minimalt p.g.a. den eksisterende furuskogen. Kryssområdet ved innkjøringen til Vinstra vil bli noe dominerende i overgangen mellom den åpne dyrka marka og skogsbeltet. Området vil kunne dempes noe ved at skogvegetasjonene trekkes delvis inn i sidearealene på krysset, samtidig som hensyn til utsyn og kjøreoppfattelse blir ivaretatt. Konsekvens: Liten til middels negativ (-/--) 5.3 Delområde 3 - Framtidig vegkryss Vinstra Tårud Landskapsområdet er preget av et åpent åkerlandskap med spredt bebyggelse (figur 20). Området er visuelt avgrenset av stigende terreng på hver side av området nordover til Tårud. Vegetasjonsbildet er preget av tett granskog ved den nye kryssløsning. Figur 20: Utsyn fra Rv 255 mot tett granskog ved den nye kryssløsning ved Vinstra. Krysset blir liggende bakenfor granskogbeltet. Videre dominerer blandingsskogen som randsoner, samt gamle beitemarker. Tårud gård ligger som et markert landemerke og fungerer som et blikkfang i jordbrukslandskapet. Ny trasee krysser under Rv 255. Traseen medfører en jordbruksovergang og en bru ved Tårud gård for biltrafikk som går videre til Øldalen. 27

29 Verdi Delområdet skiller seg ikke spesielt ut fra landskapet som er typisk for regionen. Tårud gård bidrar til å heve den visuelle kvaliteten nord i området. Området anses å ha middels verdi. Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Ny veg følger bunnpunktet av terrengformen. Traseen vil derfor i første del av dette området, ligge skjult for store deler av omlandet. Nærføringen til nåværende og planlagte boliger/boligfelt fører til støyskjermingstiltak store deler av strekningen på hver side av ny E6. Fra området ved Giverhaug og videre nordover mot Tårud vil skjæringene på venstre side av ny veg gjøre at tiltaket blir mer eksponert i og med at terrenget stiger mer opp mot Tårudberget. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Denne strekningen følger bunnen av landformen fram til området ved Giverhaug. Tiltaket er derfor ikke så godt synlig fra det omkringliggende områder. Fra Giverhaug ligger traseen som en avgrensning mellom dyrket mark og utmark. Vegen ligger lavt i terrenget. Skjæringen på vestsiden av traseen er eksponert men vil kunne dempes noe ved revegetering. Motstående skjæring på høyre siden er med på å minske eksponeringen. Utformingen av støyvollene på denne strekningen er en visuell og fysisk barriere for de omkringliggende boligområdene. Konsekvens: Middels negativ (--) 5.4 Delområde 4 Tårud gård - Sletta Landskapsområdet går parallelt med Lågen. De retningsgivende landskapsformasjonene følger elvedragets retning nord/sør. Lokalvegen, Fv 417, ligger som et skille mellom elveslettene og det bratte terrenget som stiger opp mot Teigkampen. Den spredte bebyggelse ligger som et smalt belte langsmed Lågen. Dyrkajorda på nedsida av lokalvegen går helt ned til elva. Mesteparten av øyene er også dyrka. Jordbrukslandskapet fortsetter i et smalt belte på øversiden av Fv 417 opp til de bratte beiteengene (figur 21), mellom Lykkja og Sletta. Disse beitemarkene utmerker seg p.g.a. terrengformasjonene; flere langstrakte rygger strekker seg fra den markante skrenten nord/øst for Veikleenga, i retning elva. Vegetasjonen består hovedsakelig av løvskog som høyere opp går over i bartrær. Vegetasjonen understreker formasjonene (figur 22). 28

30 Figur 21: Jordbrukslandskapet fortsetter i et smalt belte på øversiden av Fv 417 opp til de bratte beite-engene. Figur 22: Beitemarkene utmerker seg p.g.a. terrengformasjonene; flere langstrakte rygger strekker seg fra den markante skrenten nord/øst for Veikleenga, Ny veg krysser elva Øla og enkelte andre småbekker. Lokalvegen går på yttersiden av ny veg ut mot Lågen, hvilket medfører en bilundergang til gårdene Lykkja og Stenseng. Nord i området vil tunnelportalene trolig gå inn mellom Klevstadbakkin og Sletta. 29

31 Verdi Den stadig nærmere visuelle kontakten med Lågen og terrengformasjonen gir variasjon og spenning i landskapsbildet. Sammen med utsikten bidrar dette til et opplevelsesrikt landskap. Helhetsinntrykket blir trukket opp av elva Øla, som fungerer som et markant landemerke langs vegen. Ved Øla er ny veg på sitt høyeste punkt og markere overgangen til det mer åpne jordbrukslandskapet på høyre side av ny veg. Vegetasjonen ved beiteengene understreker landformen; ravinene. Området har visuell kvalitet som er sjelden i regionen. Verdiskala: Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Ny veg følger terrengets lengderettning, men ligger et stykke ovenfor skille mellom elveslettene og det bratte terrenget opp mot Teigkampen. Dette fører til fylling og skjæring/fjellskjæring i skogsvegetasjon fra Tårud og fram til Øla. Traseens krysning av Øla, bru med to løp, vil med en slik utforming beholde utsynet til elva. En mer markant fylling ut mot Lågen og en mindre skjæring gjør seg gjeldende fra Øla og til Stenseng. Tiltaket vil her framstå som dominerende, men kan dempes noe ved revegetering. Videre vil ny veg ligge på yttersiden av Søre Veikleenget med lokalvegen ytterst mot Lågen. Dette resulterer i fylling ut mot Lågen i ytterkurve. Plasseringen av tunellportalene i området ved Sletta, med både jordbrukslandskap og beiteområder, ligger i et sårbart og verdifullt område. Tunnelportalene vil føre til en visuell og fysisk barriere. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens I et forholdsvis åpent og til tider sidebratt landskap vil ny veg i dette delområdet bli mer eksponert sett fra dagens E6. Dalen blir gradvis smalere og med bratte dalsider jo lengre nord mot Teigkampen en kommer. Det er en en utfordring å plassere flere funksjoner og elementer innenfor et smalt dalrom. Vegens beliggenhet fører stykkvis til skjæring/fjellskjæring og fylling, som kan reduseres noe ved hjelp av bl.a. revegetering og vertikal oppdeling av fjellskjæringen. Tunnelportalene vil få store visuelle konsekvenser for området. Plasseringen resulterer i en større barriere for de omkringliggende arealer; gårdsmiljøene blir oppstykket, dyrkamark/beitemark blir oppdelt og den visuelle helheten i området mister sin verdi. Opprettholdelsen av beitelandskapet vil reduseres og eventuelt forsvinne p.g.a. bl.a. innløsning av Klevstadbakkin og tilgjengeligheten for de andre brukene. Konsekvens: Stor negativ (---) 30

32 6. Oppsummering av tiltakenes konsekvenser Tiltaket vil berøre 4 landskapsområder. I to av landskapsområdene er konsekvensen satt til liten til middels negativ, et område middels negativ og det siste stor negativ konsekvens. Generelt vil tiltaket gi et større landskapsinngrep enn dagens veg, med bredere vegkorridor og i et urørt skrånende landskap. For delområde 1 og delområde 2, som er satt til liten til middels negativ, er utfordringene i deler av områdene høye skjæringer/fyllinger p.g.a. at vegen ligger i skrått terreng. I tillegg vil enkelte deler av strekningen være dominert av voller på begge sider av vegen, noe som gjør at reiseopplevelsen blir noe redusert. Ellers vil tiltaket stort sett følge dalens og landskapets former og lengderetning. Delområde 3 er satt til middels negativ da traseen fører til høye støyvoller på hver side. Vollene ligger som en fysisk og visuell barriere for de tilstøtende områdene. Delområde 4 er satt til stor negativ konsekvens. Dalen er her på sitt smaleste. Det smale jordbrukslandskapet sammen med beitmarkene og landskapsformasjonene/langstrakt rygger gjør at tiltaket med både veg og to tunellportaler får minimalt med plass. Disse faktorene gjør at tiltaket får store konsekvenser for omgivelsene. Plasseringen resulterer i en større barriere for de omkringliggende arealer; gårdsmiljøene blir oppstykket, dyrkamark/beitemark blir oppdelt og den visuelle helheten i området mister sin verdi Dagens reiseopplevelse vil totalt sett ligge på samme opplevelsesnivå som ny trasee. Strekningen Sør-Fron grense Teigkampen nord-sør/sør-nord gir hovedsakelig en god reiseopplevelse og er vurdert til middels god. Variasjonen mellom det åpne og lukkede landskap, utsyn til dalen, topografi og referansepunkter gjør traseen interessant og skiftende. Vegen blir til tider noe innelukket p.g.a. støyvoller og terrengformasjoner. Reiseopplevelse vurderes til middels god. Landskapsområder Konsekvens Delområde 1 Sør - Fron grense - Lomoen -/-- Delområde 2 Lomoen framtidig vegkryss Vinstra -/-- Delområde 3 Framtidig vegkryss Vinatra -- Delområde 4 Tårud - Sletta --- Samlet konsekvens -- 31

33 7. Avbøtende tiltak Delområde 1: Ved støyskjermingstiltak bør konstruksjonen være transparent for å holde kjøreopplevelsen mest mulig åpen og kombineres med konstruksjonen på brurekkverk. Støyskjermingstiltakene bør holdes nede ved vegarealet og unngås oppe ved boligene/gårdene, da dette vil hindre utsyn. For å unngå lokale tiltak og støyskjerm langs veg kan det på enkelte strekninger være aktuelt med større terrengbehandling, støyvoller med utslaking mot jordbruksareal, for å minimalisere visuell og støymessig kontakt med E6. Dette vil bedre utsynet og øke bruksverdien for evtn nærliggende jordbruksareal. En utslaking av vegskråningen bør vurderes enkelte steder, slik at bruk av rekkverk kan ungåes. Vegetasjonsbelter evnt revegetering bør brukes som skille mellom lokalveg og ny trassee der nærføringen gjør kjøreopplevelsen tydligere ved dette. Vegetasjonen bør holdes nede ved eventuelle landemerker/utsiktspunkter for å berike reiseopplevelsen. Delområde 2: For å unngå en noe lukket strekning, bør skråningene slakes ut. Ved kryssløsninger bør utforming være mest mulig åpen og vid, da vegen her ligger dypt i terrenget med høye skråninger på hver side. Delområde 3: Hvis mulig bør støyvollene som ligger ut mot dalen holdes så lave som mulig for utsyn; 1.10 m. Høye fjellskjæringer bør over en lengre avstand terrasseres for å dempe nær- og fjernvikningen. Delområde 4: Revegetering og beplantning i skråningsbunn bør vurderes for å dempe fjernvirkningen. Ved tunnelportalene bør sideterrenget slakes ut og møte det eksisterendetereng, for å få kontinuitet i beitelandskapet. 32

34 8. Referanseliste 1. Statens vegvesen Håndbok 140, Konsekvensanalyser 2. NIJOS rapport 10/2005, Oskar Puschman: Nasjonalt referansesystem for landskap (Norges 45 landskapsregioner) 3. Kulturlandskapet i Nord Fron Prosjektrapport Mai Temarapport, Landskapsbilde, E6 Kolomoen Moelv, des Reguleringsplan for E6 Dal-Minnesund i Eidsvoll kommune, KU 6. E6 Ringebu sør-frya, konsekvensutredning og kommunedelplan 7. Rv 4 Roa-Jaren, Konsekvensutredning, des Nord Fron kommune har bidratt med relevante planer og dokumenter 9. Formingsveileder E6 Biri-Otta, jan