Kommunedelplan E6 Ringebu sør-frya Fagrapport landskapsbilde

Transkript

1 Referanseliste Kommunedelplan E6 Ringebu sør-frya Fagrapport landskapsbilde Juni

2 Foto: Multiconsult AS/Link landskap Skråfoto: Statens vegvesen Kart og 3D- illustrasjoner: Multiconsult AS

3 MULTICONSULT Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: E6 Ringebu sør - Frya Kommunedelplan Fagrapport landskapsbilde Statens vegvesen region øst Dato: Oppdrag / Rapportnr / 8 Tilgjengelighet Åpen Utarbeidet av: Merete Stokke Hestvedt, Matilde Anker Fag/Fagområde: Arealplan Kontrollert av: Lars Hjermstad Ansvarlig enhet: Multiconsult avd. Plan Godkjent av: Lars Hjermstad Emneord: E6,Ringebu, konsekvensutredning, kommunedelplan, landskapsbilde Sammendrag: Multiconsult og Link landskap har på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst utredet deltema landskapsbilde i forbindelse med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny E6 Ringebu sør Frya. Utredningen følger metoden i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Verdi De største verdiene i forhold til landskapsbilde i planområdet er knyttet til kulturlandskapet i midtre del av lia øst for Lågen, elvesletta mellom Elstad og Vålebru, de lite påvirkede delene av levene Våla og Frya, samt landskapsrommet langs Lågen. Omfang og konsekvens På parsell 1, vil alt.1.1 ligge på en ca. 4 meter høy fylling i slettelandskapet langs Lågen. Fyllingenes høyde vil i dimensjon og skala framstå som et stivt fremmedelement som er vesentlig mer synlig enn dagens flomvoll. Veglinjen vil være svært synlig i mye av dalen. Alt. 1.2 går på en ca. 4 meter høy fylling midt ute på elvesletta ogvil være svært synlig i hele dalen samtidig som slettelandskapet deles. Alt. 1.3 følger foten av lia i overgangen mellom flatt og bratt terreng på en del av strekningen, og er bedre forankret i landskapet enn 1.1 og 1.2. På parsell 2 er de største negative virkningene av alt. 2.1 knyttet til at veglinjen ligger på en ca. 4 meter høy fylling langs Lågen. I sør krysser alternativet på tvers av elvesletta. Veglinjens dimensjoner og skala er ikke tilpasset landskapet. Alternativet vil være synlig fra dalbunnen og lia på vestsiden. Alt.2.2 følger jernbanen nær dalsiden og har en viss forankring i denne. I tillegg vil eksisterende vegetasjon kunne dempe synligheten av veglinjen. På parsell 3 vil alt. 3.1 danne en bred transportkorridor gjennom skogsområdene på Fryasletta. Dette vil være noe synlig fra dalsidene, spesielt fra Forålykka ovenfor Frya. Alternativ 3.2 er noe bedre forankring i dalsiden, og gir dermed færre inngrep i landskapet enn alternativ Utgave for høring i kommunen 74 msh lh lh Utg. Dato Tekst Ant. sider Utarb. av Kontr. av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

4

5 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Forord Statens vegvesen Region øst skal gå videre med planlegging av E6 i Gudbrandsdalen mellom Ringebu sør og Otta. Behovet for en ny trasé på denne strekningen skyldes lav vegstandard i forhold til vegens funksjon, dårlig trafikksikkerhet, tidvis problemer med trafikkavviklingen og miljøproblemer for nærliggende bebyggelse. På delstrekningen Ringebu sør Frya skal det utarbeides kommunedelplan, og i tilknytning til denne planen vil det utarbeides konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kap. VII-a. Det er fastsatt et planprogram for strekningen Ringebu sør Otta som spesifiserer hvilke tema som skal utredes og hvilke krav som for øvrig stilles til planprosessen. Foreliggende utredning er fagrapporten for tema landskapsbilde. Et sammendrag av denne er tatt inn i planbeskrivelsen til kommunedelplanen. Etter at denne fagrapporten ble utarbeidet, har det blitt lagt fram tre nye vegalternativer: tunnelalternativet og to ulike løsninger langs Lågen mellom Vålebru og Bekkedal. Disse er ikke utredet i denne rapporten, men konsekvensene vurderes i planbeskrivelsen på bakgrunn av de verdianalysene som er dokumentert i fagrapporten. Hos Statens vegvesen Region øst har Bjørn Hjelmstad vært prosessleder. Multiconsult AS har utarbeidet planmaterialet på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst. Link landskap AS har vært ansvarlig for tema landskapsbilde med landskapsarkitekt Merete Stokke Hestvedt som fagansvarlig. Siv.ing. Lars Hjermstad har vært Multiconsults oppdragsleder og ansvarlig for sammenstilling. Oslo, september

6 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn Avgrensing av tiltaket Mål Tiltaket Metode Definisjon Influensområde Fra planprogrammet Metode Nasjonale og faglige mål og ideal for landskapsbilde Landskapsanalyse Overordnede karakteristiske trekk Landform/terrengform Vegetasjon Vann Bebyggelse Andre elementer Skala Reiseopplevelse Verdi, omfang og konsekvens Landskapsområde LA1. Fjelltoppene og åsryggene. Begge sider av dalen Landskapsområde LA2. Midtre del av lia, vestsiden av dalen Landskapsområde LA3. Jordbrukslandskapet på vestre side av Lågen, fra Lia til Rydningen Landskapsområde LA4. Jordbrukslandskapet på sørvestre side av Lågen, vest for Jernbanebrua Landskapsområde LA5. Lågen - hele strekningen Landskapsområde LA6. Østre li mellom Elstad og Vålebru Landskapsområde LA7. Jordbrukslandskapet midtre del av lia Landskapsområde LA8. Elvesletta mellom Elstad og Vålebru Landskapsområde LA9. Vålebru sentrum Landskapsområde LA10 Næringsområde i Vålebru sentrum Landskapsområde LA11. Elvene Våla og Frya, øvre deler Landskapsområde LA12. Lia på østsiden av dalen nordvest for Vålebru Landskapsområde LA13. Elvesletta Vålebru Frya Landskapsområde LA14. Jordbrukslandskapet i midtre del av lia nord for Vålebru Landskapsområde LA15. Fryasletta. Skog- og jordbrukslandskap Landskapsområde LA16. Næringsområde på Fryasletta Oppsummering landskapsbilde

7 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Dagens situasjon E6 Ringebu sør-frya inngår i stamvegruten Oslo Trondheim, som en del av hovedforbindelsen sørnord i landet. Vegen benyttes til næringslivets transporter og annen transport gjennom Gudbrandsdalen og av bosetting i regionen Vegstandard Strekningen har ikke tilfredsstillende standard sett i forhold til vegens funksjon. E6 har for dårlig kurvatur på lange strekninger, og det mangler et gjennomgående tilbud til gående og syklende og lokaltrafikk. E6 må benyttes som lokalveg, også til for eksempel transport knyttet til landbruksdrift. Eiendommer langs E6 betjenes via direkte avkjørsler og mange av disse er uoversiktlige og har dårlig geometrisk utforming. De mange direkte avkjørslene fører også til redusert fartsgrense på flere strekninger. Mellom Ringebu sør (Elstad) og Frya er det nedsatt fart på rundt halvparten av strekningen, hovedsakelig 70 km/t, 60 km/t på noen strekninger og 50 km/t gjennom Ringebu sentrum. Når det er behov for å stenge E6 (ulykker, flom, arbeider etc.), er omkjøringsmulighetene dårlige. Eksisterende parallelle veger har ikke tilfredsstilende beliggenhet og standard. Forsinkelsene blir derfor store Trafikk Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk 1 på strekningen Ringebu sør Vålebru (Ringebu sentrum) er i dag ca kjøretøy pr. døgn (2008). Gjennom sentrum er det kjøretøyer pr. døgn, mens det på strekningen videre nordover til Frya er ca kjøretøyer pr. døgn. Tungtrafikkandelen er svært høy, om lag 20 %. I løpet av de siste 10 år har trafikken økt med 22 %. Som ellers i Gudbrandsdalen karakteriseres vegen av høy sommerdøgntrafikk 2 (SDT), som ligger % over ÅDT. Dette går ut over framkommeligheten langs E6 i sommermånedene. Tilsvarende er også situasjonen i forbindelse med helgeutfarten mesteparten av året Ulykker For hele strekningen Lillehammer Otta viser ulykkesregistreringene for tiårsperioden at 41 personer ble drept, 75 hardt skadd og 436 lettere skadd i 278 vegtrafikkulykker. Det betyr at i gjennomsnitt ble årlig fire personer drept, åtte hardt skadd og 44 lettere skadd i 28 ulykker på strekningen. Møteulykker står for mer enn 60 % av ulykkene med drepte og hardt skadde. I første del av den analyserte tiårsperioden skjedde de fleste alvorlige ulykker i Sør-Gudbrandsdalen. De seinere år har det skjedd forholdsvis flere ulykker lenger nordover i dalen. Helgeulykkene (fredag, lørdag og søndag) utgjør ca. 50 % av alle ulykkene. De fleste alvorlige trafikkulykkene skjer i sommermånedene, da trafikken også er størst Miljøbelastning E6 går i dag gjennom tettstedet Vålebru (Ringebu sentrum). Dette gjør at mange her er plaget av støy, med høye lydnivåer både innendørs og utendørs for bebyggelsen nærmest vegen. E6 er også en betydelig barriere gjennom sentrum. 1.2 Avgrensing av tiltaket Den aktuelle strekningen av E6 går fra Elstad, benevnt Ringebu sør, og ca. en kilometer inn i Sør-Fron ved Frya. Strekningen er om lag 9,5 km lang. I tiltaket inngår ny E6 med tilhørende kryss og nødvendige tilknytninger til lokalvegnettet, samt gjennomgående parallellveg for lokaltrafikk. 1 Årsdøgntrafikk (ÅDT) er gjennomsnittlig trafikkmengde pr. dag over året 2 Sommerdøgntrafikk (SDT) er gjennomsnittlig trafikkmengde pr. dag i de tre månedene juni-august 7

8 Innledning 1.3 Mål Samfunnsmål for ny E6 I konseptvalgutredningen for E6 Lillehammer-Otta er følgende samfunnsmål lagt til grunn for planarbeidet: legge til rette for gode lokalmiljøer fremme utviklingen av vekstkraftige bo- og arbeidsmarked og levedyktige distrikter infrastrukturen skal legges til rette for positiv reiseopplevelse gjennom særegne natur- og kulturlandskap 8

9 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde 2. Tiltaket Strekningen Elstad Frya er delt inn i tre parseller: Elstad-Vålebru Vålebru-Bekkedal Bekkedal-Frya Utredningen er lagt opp slik at man fritt kan velge løsning på hver av parsellene. Det er tre alternativer for veglinjer på parsellen Elstad-Vålebru, og to alternativer på de andre to parsellene., se figur 2.1. Når det gjelder kryss, utredes det både sentral kryssløsning og en løsning med delt kryss, hvor det blir to halve planskilte kryss henholdsvis nord og sør for sentrumsområdet på Vålebru. Det er to alternativer for sentralt kryss, nord og sør for Våla. For de to kryssene ved Våla og halve kryss sør for Vålebru utredes også rundkjøring som alternativ. Ved rundkjøring sør for Vålebru blir det ikke halvt kryss nord for sentrum i tillegg. På Frya utredes to halve kryss for alternativ 3.2 og fullt planskilt kryss for alternativ 3.1. Figur 2.1: Alternativer som utredes 9

10 Metode 3. Metode 3.1 Definisjon I henhold til håndbok 140 er en vanlig definisjon av landskap et område som er formet under påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og menneskeskapte faktorer. I håndbok 140, kap. 6, beskrives det at tema landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves fra vegen (reiseopplevelse). Landskapsbilde omfatter omgivelsene fra tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. Dersom det aktuelle planområdet berører byområder, kan det være aktuelt å bruke bybilde istedenfor landskapsbilde. I denne analysen brukes begrepet landskapsbildet. 3.2 Influensområde Influensområde for landskapsbilde defineres som det området som visuelt berøres av vegkorridorene. Dette vil i praksis være hele dalføret fra Elstad til Frya. Planområdet er på forhånd definert på kart av oppdragsgiver, og er det området hvor det kan være aktuelt å bygge vegen. Dette ligger fast for alle fagtema som utredes. I tillegg til detaljerte registreringer innenfor planområdet er det gjort en mer overordnet registrering av landskapsbildet i et større område der planområdet inngår som en del. Hensikten med dette er å kunne gi en mer overordnet beskrivelse av området. Influensområde for landskapsbilde defineres som det området som visuelt berøres av vegkorridorene, og som dermed kan strekke seg til dels langt ut over planområdet. Influensområdet er arealer som ligger utenfor det definerte planområdet som kan bli påvirket av tiltaket og/eller må sees i sammenheng med arealer innenfor planområdet Influensområdet bør avgrenses til området der det forventes direkte visuelle virkninger av tiltaket. Planområdet og influensområdet utgjør til sammen undersøkelsesområdet. Verdi og sårbarhet vurderes i hovedsak kun innenfor planområdet. For arealer som ligger delvis utenfor planområdet er det gitt en avgrensing og verdivurdering som omfatter hele miljøet, også utenfor det definerte planområdet. 3.3 Fra planprogrammet Utdrag fra planprogrammet, vedtatt august Landskapsbildet brukes i denne sammenhengen om de visuelle omgivelsene; altså det vi ser. Det omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av vegtiltaket. Temaet tar for seg vegens beliggenhet i landskapet sett fra omgivelsene, og opplevelsen av landskapet sett fra vegen (reiseopplevelse). Virkningen på landskapsbildet skal vurderes for hele strekningen Ringebu sør Frya og innen for denne strekningen er følgende områder spesielt viktige med hensyn på landskapsbildet: Nærføring til Lågen Kryssingene av jernbanen Tettstedsutvikling / adkomst til tettstedet Reiseopplevelse Kryssingen ved Frya 10

11 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Støy Konsekvensene for det visuelle miljøet skal utredes. Det skal lages landskapsanalyser der både landskapet sett fra vegen og vegen sett fra landskapet blir vurdert. Analysene skal legges til grunn for en best mulig tilpassing av vegen i landskapet. Det vil bli lagt vekt på en estetisk god tilpassing av konstruksjoner som tunnelportaler, bruer, og kryssområder. Det er behov for en gjennomgang av eksisterende materiale og supplere det med ny informasjon. På strekningen Ringebu sør Frya kan det bli nødvendig med noe mer grunnlagsregistreringer. 3.4 Metode Tematisk avgrensning I henhold til håndbok 140 er en vanlig definisjon av landskap et område som er formet under påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og menneskeskapte faktorer. I håndbok 140, kap. 6, beskrives det at tema landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves fra vegen (reiseopplevelse). Landskapsbilde omfatter omgivelsene fra tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. Dersom det aktuelle planområdet berører byområder, kan det være aktuelt å bruke bybilde istedenfor landskapsbilde. I denne analysen brukes begrepet landskapsbilde. De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema kulturmiljø. Byens/stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område er behandlet under temaet nærmiljø og friluftsliv. I tema landskapsbilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. De visuelle virkningene av for eksempel et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser omtales under landskapsbilde. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under nærmiljø og friluftsliv. De visuelle forholdene knyttet til naturlandskapet og vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. Reiseopplevelse Idealet er at reisen skal være en sammenhengende rik opplevelse for den kjørende. Reiseopplevelsen bør ha en god rytme og gi den reisende stimulanser tilpasset fartsnivået. Opplevelsen av en reise kan deles inn i sekvenser. En sekvens er områder med visse fellestrekk som gjør at de identifiseres som noe eget. For at reiseopplevelsen skal være meget god bør følgende kriterier være oppfylt: vegens linjeføring skal gi trafikanten en god opplevelse av vegens omgivelser, og den skal være tilpasset både trafikant og landskap sekvensen skal ha god opplevelseskvalitet. Reisens sekvenser bør ha omgivelser som er lette å lese og som gir god stimulans reisen skal inneholde et tilstrekkelig antall referansepunkter som skal fungere som orienteringspunkter og høydepunkter, og skape en forventning. 11

12 Metode reisen skal ha god rytme. Rytmen vurderes mellom sekvenser og referansepunkter i hovedsekvensen. Det bør være god overgang mellom disse. Det optimale rytmeforløpet vil ha en tidsramme på 3-8 minutter. reisen skal ha en god veksling og variasjon mellom ulike sekvenser. den reisende skal kunne oppleve landskapets særpreg eller spesielle karaktertrekk. Ved vurdering av reiseopplevelse vil fartsgrensen ha betydning. Menneske må se en utsikt i 5 sekunder for å danne seg et klart bilde av motivet. Det tilsvarer en strekning på ca. 125 m i 90 km/t. Reiseopplevelse er vurdert langs dagens veg, og for hvert av alternativene som er vurdert. Registreringskategorier Følgende elementtyper skal registreres: landform/terrengform (daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger m.m.) vegetasjon (sammenhengende vegetasjonsdekker, skogsarealer, vegetasjonsbelter, parker, alleer m.m.) vann (innsjøer, bekker og elver) bebyggelse (bebyggelsestyper, bebyggelsesstruktur, samt rommene mellom bygningene m.m.) andre elementer (veger, gater, kraftlinjer, akser, utsiktspunkter, siktakser, landemerker, monumentalbygg m.m.) Hvert element skal kartfestes og beskrives i korte trekk. Det kan bl.a. redegjøres for skalaforhold, retninger, romvirkninger og strukturer. Verdi For å fastsette verdien av landskapsbildet er det nødvendig å se på de ulike komponentene i landskapsbildet, slik de er nevnt over. De ulike komponentene tillegges vekt etter hvilken betydning de har for landskapsbildet i det aktuelle landskapet. Verdivurderingen tar utgangspunkt i tre ulike områdetyper: områder der naturlandskapet er dominerende områder i spredtbygde strøk områder i by og tettbygde strøk Hvert delområde skal plasseres i en av de tre områdetypene. Det er utarbeidet kriterier for hver områdetype, kriteriene er gjengitt i tabell 3.1. Utgangspunktet for verdivurderingen er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. Det skal spesielt redegjøres for hvert enkelt områdes klassifisering. Vurdering av omfang Tiltakets omfang beskrives gjennom virkning på elementene i landskapet. Omfanget er knyttet til endring av terreng/landform og tiltaket som visuell barriere, samt tiltakets eksponering og landskapets sårbarhet. Inngrepets virkning på landskapsbildet vurderes som fjernvirkning eller nærvirkning. Ved fjernvirkning har inngrepet virkning på store områder, mens det ved nærvirkning først og fremst påvirker et mindre område. Konsekvensen fremkommer, som vist i figur 3.1, som et produkt av verdi og omfang for hvert enkelt delområde. 12

13 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Tabell 3.1: Verdikriterier for delområder innen tema landskapsbilde Tabell 3.2: Kriterier for å vurdere omfang for tema landskapsbilde Verdi Kriterier Omfang Tiltaket vil: L - med reduserte visuelle kvaliteter stor positiv neppe aktuell Naturlandskapet Spredtbygde strøk M S L M S - med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region - med visuelle kvaliteter som utgjør et vanlig godt totalinntrykk - med spesielt gode visuelle kvaliteter enn det som er vanlig i et større område/region - der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng - med reduserte visuelle kvaliteter - hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et mindre godt totalinntrykk - med visuelle kvaliteter og som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region - hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et vanlig godt totalinntrykk - med spesielt gode visuelle kvaliteter enn det som er vanlig i et større område/region - hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltakets dimensjon/skala middels positiv lite eller framheve landskapets/stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter stort sett være tilpasset/ha visuell forankring middels stedvis dårlig tilpasset/har stedvis dårlig visuell forankring stort stor positiv middels positiv lite eller dårlig tilpasset til/forankret erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at disse vil stå i et harmonisk forhold erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at disse vil stå i et noe mer harmonisk forhold stort sett stå i et harmonisk forhold middels stå i et lite harmonisk forhold stort sprenge landskapets og omgivelsenes skala L - bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - med reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk. stor positiv middels positiv framheve omgivelsenes kvaliteter og særpreg styrke omgivelsenes kvaliteter og særpreg By og tettbygde strøk M S - som er tilpasset byformen og utgjør et vanlig godt totalinntrykk - med visuelle kvaliteter som er vanlige eller utgjør et vanlig godt totalinntrykk - som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - om har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Tiltakets utforming lite eller stort sett være tilpasset omgivelsene middels stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene stort dårlig tilpasset omgivelsene 13

14 Metode Innhenting av grunnlagsinformasjon Ringebu kommune, Statens vegvesen Region øst og Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland har vært kontaktet. Disse har formidlet relevante planer og dokumenter. Området ble befart både vinteren og vår/sommer Figur 3.1: Fastsettelse av konsekvens ut fra verdi og omfang. Fra Statens vegvesens håndbok

15 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde 3.5 Nasjonale og faglige mål og ideal for landskapsbilde Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette er: Den europeiske landskapskonvensjonen. ingsmeldinger nr Bedre miljø i byer og tettsteder. ingsmeldinger nr Regional planlegging og arealpolitikk. NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap, og biologisk mangfold. Plan og bygningslovens formålsparagraf med veileder (1997). Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-1057). Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft 1. mars Hovedintensjonen med konvensjonen er å styrke ivaretakelsen av landskap gjennom vern, forvaltning og planlegging. Den europeiske landskapskonvensjonen gir føringer for planlegging og forvaltning av landskapet. Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonale landskapstyper, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt å unngå å forringe rikdommer og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Plan- og bygningsloven tydeliggjør at estetiske hensyn skal vektlegges i all planlegging og byggesaksbehandling. Det gir kommunene muligheter for å sikre estetiske kvaliteter gjennom planlegging og byggesaksbehandling. Dette gir også en forpliktelse til oppfølging fra statens og kommunenes side. Landskapsbilde omtales i flere nasjonale dokumenter. I st. meld. nr. 29, , Regional planlegging og arealpolitikk, pekes det på at endringer i landskapet og reduksjon av landskapstyper hovedsakelig skyldes store inngrep som veg, massetak, bolig- og næringsbygg, samt endrede driftsmåter i landsbruket. Det er utarbeidet rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-1057). De har som mål at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomiske effektive ressursutnyttelse med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det stilles krav til innhold i oversiktsplan, kommune(del)plan og fylkes(del)plan, herunder at prosjektets virkninger for miljø, naturressurser, fremkommelighet, trafikksikkerhet, områdemessige virkninger, gjennomførbarhet, samt muligheten for samling og minimalisering av naturinngrep skal vurderes. Vurderinger i forhold til miljø omfatter blant annet Landskapsbilde. I pkt. 3.2 påpekes det at det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder, og at utbyggingen bør bidra til å bevare grønstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. 15

16 Landskapsanalyse 4. Landskapsanalyse Dette kapittelet inneholder en registrering og analyse av landskapet i planområdet, samt innenfor definert influensområde. Først er landskapsregionene som inngår i området beskrevet, deretter beskrives områder med enhetlig landskapskarakter, registrete landskapselementer (ses i sammenheng med landskapsanalysekartet, figur 4.18). Til slutt skildres reiseopplevelsen fra E6. Registreringene er tilstrebet holdt på et overordnet nivå med vekt på å få med hovedtrekkene i landskapet. 4.1 Overordnede karakteristiske trekk Beskrivelsen av de overordnede trekkene i landskapet skal gi grunnlag for å vurdere hvordan tiltak vil fremstå og i hvilken grad det er mulig å tilpasse et tiltak til landskapet. Planområdet tilhører Landskapsregion 10. Nedre dalbygder på Østlandet, underregion 10.6 Gudbrandsdalen. Regionen kjennetegnes med daler med ulike hovedformer fra trange V-daler til vide U- daler, der Gudbrandsdalen er et typisk eksempel på en vid isbreerodert U-dal. Mye av regionen ligger i den østnorske gneisregionen som karakteriseres ved sure bergarter, men Gudbrandsdalen omgis av spargamittdekker. Regionen har mektige breelv- og elveavsetninger som er knyttet til dalbunnen. I regionens dalsider dominerer morenedekke med vekslende tykkelse og omfang. Elvene særpreger regionen, og i Gudbrandsdalslågen er et viktig landskapselement av både visuell og fysisk betydning. Lågen danner et bredt og rolig vannspeil, men med innslag av stryk. Lågen er regulert. Regionen er en av landets mest barskogdominerte områder. Gran er mest utbredt, mens lauvskog dominerer rundt regionens jordbruksområder. Eng og åkrer sees som store sammenhengende flater i dalbunnen, men også vanlig i solrike dalsider som ved Ringebu. Store røde låver og hvite våningshus danner ofte blikkfang. Ligårder er karakteristiske, og slike gårdstun og bratt innmark er ofte godt synlig i landskapet, og disse er karakteristiske i regionen. De lettdrevne slettegårdene nede i dalbunnen er de mest iøynefallende. Jernbane og større hovedveger i dalbunnen har vært viktige faktorer for bosetting, næringsbygg og småindustri. Tettsteder som Ringebu ligger i dalbunnen i tilknytning til E6 og jernbanen. Betydelig gjengroing preger regionen. Nede i dalbunnen er det betydelig kamp om arealene, hvor særlig tettstedsnære arealer taper for bolig- og næringsbygg, mens jord- og skogsarealene generelt taper for store vegutbygginger. 4.2 Landform/terrengform Med landform menes de overordede formene i landskapet som dannes av berggrunnen eller erosjon av denne. Begrepet terrengform brukes om de mindre formene i landskapet som i større grad er dannet av mindre fjellformasjoner og løsmasser. Isens eroderende virkning fra tusener av år tilbake har gitt dalføret den brede U-formen. I dalbunnen finnes betydelige mengder med sammenhengende løsmasser og/eller morenedekker. Innenfor undersøkelsesområdet består landformen i hovedsak av en vid U-dal, Gudbrandsdalen, har runde, rolige landformer. Mektige fjellmassiv skimtes enkelte steder som en bakvegg, for eksempel som ved Nårkampen på vestsiden av dalen, mot Venabygdsfjellet i nordvest, og som fondmotiv nord i dalføret. Dette er utenfor undersøkelsesområdet. Gudbrandsdalen har en nordvestlig retning frem til Ringebu, innenfor undersøkelsesområdet, deretter bøyer dalføret mot vest frem til Frya. Underordnede sidedaler kommer inn fra nord og nordvest ved Våla og ved Frya. Sør for Elstad snøres Gudbrandsdalen sammen, og her er dalsidene noe brattere og villere enn lengre nord i dalen. Fra Elstad vides dalen ut, dalsidene blir slakere og elvesletten bredere og er på sitt bredeste ved Ringebu og ved Frya, der Fryasletta utgjør den bredeste delen. Mellom Ringebu og Frya danner en underordnet terrengformasjon en terrasse i dalsiden som deler opp dalrommet i to nivåer. Dalsiden i sørvest har små underordnede terrengformer. 16

17 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Figur 4.1. Innenfor undersøkelsesområdet består landformen i hovedsak av en vid U-dal med runde, rolige landformer. 4.3 Vegetasjon Vegetasjonsmønsteret er definert som det mønsteret som avtegner seg der høy vegetasjon møter åpne arealer. I influensområdet består de store sammenhengende vegetasjonsdekkene av: Barskogkledde åsrygger på hver side av dalen. Gran er dominerende art, men med innslag av furu på skrinne steder og på de høyeste toppene. Det finnes enkelte større sammenhengende felt med barskog på elvesletten i dalbunnen, som ved Frya. Det er noe innslag av lauvvegetasjon i dalsidene. Kantvegetasjon langs Lågen, Våla og Frya er karakteristisk med tett og frodig lauvvegetasjon. Randvegetasjonen i liene i tilknytning til jordbrukslandskapet er karakteristisk for landskapsbildet i Gudbrandsdalen. Det vil si rand- og kantsoner, og beitehager med lauvtrær. Andre karakteristiske vegetasjonselementer er vegetasjon i forbindelse med gårdstun. Her finner man ofte edellauvtrær som er store eller utmerker seg i landskapet. I tillegg forekommer det enkelte trerekker og tuntrær som utmerker seg i landskapet. Figur 4.2. Vegetasjonen i liene i tilknytning til jordbrukslandskapet er karakteristisk for landskapsbildet. 17

18 Landskapsanalyse 4.4 Vann Vann som landskapselement har stor betydning for landskapets karakter. Lågen med et vidt vannspeil danner et sentralt landskapselement i dalføret. Vannspeilet skaper variasjon med stadig skiftende lys og farger avhengig av årstid, samt med skiftende hastighet på vannet. Spesielt ved Frya der elveløpet deles opp av flere større øyer skaper dette variasjon og spenning i landskapet. Våla og Frya er mindre sideelver til Lågen, som har betydning for landskapets karakter. Frya har en forholdsvis uberørt kantsone, mens Våla er forbygd fra utløpet i Lågen og opp gjennom sentrum i Vålebru. Disse elvene ligger dypt i terrenget, og har begrenset synlighet i dallandskapet. Både Våla og Frya er begge preget av elveforbygning og utretting på strekning gjennom bebyggelse og industriområder. Små bekker finnes en rekke steder mellom jordstykker. Mange er fjernet i forbindelse med bakkeplanering, eller har en redusert betydning for landskapsbilde ved at de har liten eller ingen gjenværende randvegetasjon. Kroksjøer og små sidebekker til Lågen er også viktige for landskapets karakter. Spesielt kroksjøen sør for Ringebu sentrum er stor og har en tydelig meanderform, og er karakteristisk for området. Figur 4.3. Lågen med et vidt vannspeil danner et sentralt landskapselement i dalføret. 4.5 Bebyggelse Vi finner følgende kategorier av bebyggelse innenfor influensområdet: Hovedsakelig spredt bebyggelse i form av gårdsbebyggelse og enkelthus. Gårdstunene i lia på østsiden av dalen utmerker seg med sin lokalisering i landskapet. Spesielt store røde låver og laftede våningshus er godt synlige. Tettsted og sentrumsbebyggelse med noe kvartalstruktur og med blandede funksjoner ved Ringebu/Vålebru. Boligområder lokalisert på mellom Lågen og E6 i Ringebu med hovedsakelig eneboliger fra ulike tidsepoker, utmerker seg med kvartalstruktur. Det er også boligområder i li overfor Ringebu sentrum, men disse er i lite synlige fra dalbunnen. 18

19 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Nærings- og industriområder ved Vålebru og Frya. Ved Vålebru er det et større industriområder i sør mellom E6 og Lågen. Ved Frya er det et noe større næringsområde som ligger mellom E6 og Lågen og er sammensatt av ulike typer næring/industri. Figur 4.4. Gårdstunene i lia på østsiden av dalen utmerker seg med sin lokalisering i landskapet. 4.6 Andre elementer Andre elementer som har betydning for landskapets skala som er registrert i dette prosjektet er: Landmerker, det vil si bygg og konstruksjoner med spesielle egenskaper, samt spesielle landskapsformasjoner. I undersøkelsesområdet er Ringebu stavkirke, jernbane- og vegbru ved Lågen og kornsiloene ved Frya landemerker. Kornsiloen er synlig fra lange avstander i dallrommet. Dagens E6 er den sentrale ferdselsåren og har en linjeføring som stort sett er godt tilpasset landskapet. E6 ligger på østsiden av dalen på elvesletten, men inntil dalsiden. Lokalvegene følger linjene i landskapet og er stort sett underordnede elementer. Andre veger i område har en helt annen skala og linjeføring, og følger landskapsformene uten spesielt store inngrep eller tilpassinger. Jernbanen er en viktig linje i landskapet. Den følger de store linjene i landskapet og har en visuell underordnet betydning. Jernbanen er mest synlig i dallandskapet ved kryssingen av Lågen sørvest for Vålebru. Kraftlinjer er ikke fullstendig avmerket på registreringskartet, men de er tatt med som elementer dersom de påvirker landskapsopplevelsen spesielt. Det går flere parallelle kraftlinjer på elvesletten mellom Vålebru sentrum og Frya. Det er kraftlinjer med tremaster og visuelt er de lite tydelige i landskapet, men nærvirkningen av den gir et rotete inntrykk. Berikende elementer/miljøer i landskapet. Dette er tatt med for å vise landskapets variasjon og rikdom på opplevelser, og omfatter elementer som vakre gårdstun, enkeltobjekter som spesielle bygninger, trær, markante gravhauger eller utsiktspunkter/siktakser. 19

20 Landskapsanalyse Figur 4.5. Ringebu stavkirke er et landemerke i dalsiden. 4.7 Skala Med skala menes landskapets iboende dimensjoner. Landskapets skala kan deles inn skalaen som har med de store, overordnede landskapsformasjonene å gjøre (storskala landskap), og en mer lokal visuell oppdeling av landskapet som følge av mindre landformer (mellomskala landskap) og terrengformer/ vegetasjon/bebyggelse (småskala landskap). I prinsippet virker alle elementene som landskapet inneholder inn på landskapets skala. Det vil si at både vegetasjon, elver/vann og bebyggelse så vel som landform og terrengform har betydning for hva slags skala landskapet har. 4.8 Reiseopplevelse Reiseopplevelsen på strekningen er variert og spennende ettersom en beveger seg gjennom Gudbrandsdalen. Dette kapittelet beskriver reiseopplevelsen langs dagens veg innenfor undersøkelsesområdet. Det vil si mellom Elstad camping og Fryasletta. Dette er en svært avgrenset opplevelse sett i sammenheng med hele dalføret fra Lillehammer til Dombås, som er 160 km Reiseopplevelse i retning Otta Fra Elstad camping følger vegen dalbunnen langs østsiden av dalen. Fra campingplassen utvides landskapsrommet, og det er utsikt til Lågen og nordover dalføret, der snøkledde fjelltopper skimtes i bakgrunnen. Videre blir elvesletten bredere, og en mister kontakten med vannspeilet i Lågen. Det er delvis utsikt til dyrket mark på elvesletten, men tett kantvegetasjon langs vegen begrenser utsikten. Etter hvert som en nærmer seg Vålebru kommer jordbrukslandskapet oppe i lia på østsiden av dalen til syne, og spredt bebyggelse dukker opp inntil vegen. Utsikten til jordbrukslandskapet beriker reiseopplevelsen. Gradvis endrer bebyggelsen seg fra gårdstun med driftsbygninger til boliger og næringsbebyggelse. Hagen Caravan og Statoilstasjonen dukker opp på høyre side før vegen svinger mot vest og sentrum i Vålebru blir synlig. Vålebru sentrum er en milepæl på turen. Sentrum preges av bygninger av ulik arkitektur, og det mest iøynefallende er det gamle kommunehuset. Arealene langs hovedvegen gjennom sentrum er noe uryddige, og en legger merke til Ringebu Rådhus, kommunehuset, forretningslokaler og Hydro stasjon til høyre. På venstre side sees Ringebu togstasjon og en Rimi-butikk før man er gjennom sentrum. Parkeringsarealer preger området nær vegen. Noen lauvtrær bidrar til å gi sentrum et grønt preg som bryter med de grå asfaltflatene. 20

21 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Nord for sentrum ligger vegen fremdeles på en elveslette inntil skråningen på østsiden, og vegen har en rekke svinger. Tett krattvegetasjon begrenser utsikten. Dalsidene nordover kan imidlertid skimtes over krattet, men reiseopplevelsen er heller kjedelig før landskapet åpner seg med dyrket mark og gårdstun langs vegen. Vegen har parallellføring med jernbanen, noe som gir en spennende dimensjon når tog passerer. Kornsiloen på Fryasletta stikker over vegetasjonen og kan sees på lang avstand. Rett sør for Frya kan vannspeilet i Lågen skimtes, før vegen igjen går gjennom et skogsområde ved Frya. Krysset med avkjøring til Venabygdsfjellet passeres, før vegen svinger mot venstre og en kommer ut på den åpne Fryasletta. Utsikten til jordbrukslandskapet i dalsiden og i dalbunnen er karakteristisk for reiseopplevelsen. Figur 4.6. Fra Elstad camping følger vegen dalbunnen langs østsiden av dalen. Figur 4.7. første møte med Vålebru. Spredt jordbruksbebyggelse dukker opp inntil vegen. Figur 4.8. Statoilstasjonen dukker opp på venstre side før vegen svinger mot vest. Figur 4.9. Det gamle kommunehuset er mest iøynefallende av bygningene i Vålebru. Figur Nord for Vålebru begrenser tett krattvegetasjon utsikten. Figur Sør for Frya har vegen parallellføring med jernbanen. 21

22 Landskapsanalyse Reiseopplevelse i retning Lillehammer Beskrivelsen for reiseopplevelsen i retning Lillehammer blir motsatte av den som er beskrevet over. Høydepunktene for reiseopplevelsen for denne turen er: Utsikten til jordbrukslandskapet på østsiden av dalen, sees mer eller mindre på hele strekningen Vålebru sentrum Utsikten til Lågen ved Elstad camping Figur Kornsiloen på Frya stikker over vegetasjonen og kan sees på lang avstand. Figur Krysset med avkjøring til Venabygdsfjellet. Figur Første møte med bebyggelsen i Vålebru sett fra nord. Figur Hydro Texaco-stasjon sees i svingen ved innkjøringen til sentrum fra nord Figur Ringebu togstasjon skimtes bak vegetasjon til høyre i bilde. Figur Sørenden av parsellen, rett før Elstad camping. 22

23 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Figur 4.18: Registreringskart landskapsbilde 23

24 Verdi, omfang og konsekvens 5. Verdi, omfang og konsekvens Dette kapittelet inneholder verdivurdering av landskapsbildet innenfor planområdet, og en vurdering av omfang og konsekvens for hvert alternativ innenfor delområdet. Planområdet delt i 16 landskapsområder med enhetlig karakter. Teksten til hvert delområde inneholder et beskrivende avsnitt og en verdivurdering. Verdivurderingen konkluderer med det/de utslagsgivende kriteriet eller kriteriene. Vurdering av verdi er i kun gjort innenfor influensområdet. I prinsippet deles dalen i øvre, midtre og nedre del, samt elvesletten og vannspeilet i dalbunnen. Landskapet innenfor influensområdet er vurdert etter kriterier for spredtbygd i henhold til H140. Innenfor delområdene er det vurdert omfang og konsekvens for å tydeliggjøre forskjellene mellom alternativene. Reiseopplevelse er vurdert for hvert delområde. Omfang og konsekvens vurderes for alle delområdene, men med hovedfokus på de områdene som blir direkte berørt, får nærføring og/eller områder der veganlegget vil bli godt synlig fra. Det vil si at delområdene i dalbunnen og nedre del av dalsidene vil ha hovedfokus i forhold til besluttingsrelevans. Den samlede vurderingen for hver delstrekning er oppsummert i kap

25 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Figur 5.1: Verdikart landskapsbilde 25

26 Verdi, omfang og konsekvens 5.1 Landskapsområde LA1. Fjelltoppene og åsryggene. Begge sider av dalen Beskrivelse Den øvre delen av skråningen på begge sider av dalen består av rolige slake terrengformer. Disse barskogkledde toppene følger dalens retning, og har enkelte steder markerte silhuetter som ved Elstad der dalen snøres sammen, og åsryggene danner en avgrensing i dalrommet mot sør. Åsryggen/fjellet på vestsiden av dalen er høyere enn østsiden og danner en betydelig sammenhengende vegg i dallandskapet, der Nårkampen på 1102 moh. er det høyeste punktet. Silhuettene sees fra stort sett hele dalen. På østsiden av dalen kommer sidedaler inn ved Våla og Frya og deler opp åsryggene som gir landskapet et åpnere preg. Nakne fjelltopper skimtes i det fjerne i nordøst ved åpningen i dalen ved Frya Verdi Øvre del av skråningen med innslag av bare fjelltopper er betydelige landskapselementer, og utgjør dallandskapets silhuettlinje. Høydedragene har stor betydning som romavgrensende vegg for landskapet. De forholdsvis rolige slake terrengformene danner en helhetlig ramme for opplevelsen av landskapet nede i dalen. Terrengformasjonene er karakteristiske for regionen, hvor enkelte former og fjelltopper tilfører visuelle kvaliteter utenom det vanlige i regionen. Spesielt med variasjonen i silhuett og fjell/vegetasjonskledd åsrygg på østsiden av dalen, men også for Nårkampen på vestsiden av dalen, og ikke minst de bratte skrentene som avgrenser planområdet mot sør. Delområdet utmerker seg utover visuelle kvaliteter som er vanlige i regionen på grensen til spesielt gode visuelle kvaliteter. Delområdet vurderes å ha middels til stor verdi. Figur 5.2: Åsryggene på vestsiden av dalen med Nårkampen (med snø) på 1102 m.o.h. som høgeste punkt danner en betydelig sammenhengende vegg. Sett fra lia øst for Fryasletta. 26

27 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Figur 5.3. Åsryggene og fjellene på østsiden av dalen der silhuetten er oppdelt av sidedaler. Her sees sidedalen til Venabygdsfjellet inn til høyre Omfang og konsekvens Felles for alle alternativ veglinjer og kryss Ingen av alternativene har direkte påvirkning, men alle alternativene vil sees på svært lang avstand, og kun deler av streningen vil være synlig fra enkelte områder. Den visuelle virkningen av tiltaket for dette delområdet vurderes som liten. Omfanget vurderes som til lite. Verdien er satt til middels til stor. Konsekvensen blir ubetydelig til liten (0/-). 5.2 Landskapsområde LA2. Midtre del av lia, vestsiden av dalen Beskrivelse Delområdet omfatter den midtre delen av lia på vestsiden av dalen. Landskapet består av en forholdsvis bratt sammenhengende skogkledd li. Landskapet preges av få terrengformer og tett barskog stedvis avbrutt av hogstflater. Hele skråningen fremstår som monoton, samt at hogstflatene framstår som sår i landskapet. Den midtre delen av lia inngår som del av den grønne bakveggen i landskapsrommet i dalen. Skråningen har få klare terrengformer, og er uten spesielle kjennemerker Verdi Skogledde dalsider er vanlig i regionen, men dette delområdet har reduserte visuelle kvaliteter uten variasjon eller særpreg. Lias betydning som vegg i et større landskapsrom trekker verdien på området noe opp. Delområdet vurderes å ha liten til middels verdi. 27

28 Verdi, omfang og konsekvens Figur 5.4. Midtre del av lia på vestsiden av dalen har få visuelle kvaliteter utover å danne en grønn bakvegg. Sett fra Ringebu stasjon Omfang og konsekvens Felles for alle alternativ veglinjer og kryss Tett vegetasjon, lite bebyggelse og veger, samt lang avstand til tiltaket gjør at alle alternativene vil være svært lite synlig dra delområdet. Et sentralt kryss ved Våla vil ligge nærmest delområdet men den visuelle virkningen av tiltaket for dette delområde vurderes som ubetydelig. Omfanget vurderes som til lite. Verdien er satt til liten til middels. Konsekvensen blir ubetydelig til liten (0/-). Figur 5.5: Fullt kryss sør for Våla 28

29 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde 5.3 Landskapsområde LA3. Jordbrukslandskapet på vestre side av Lågen, fra Lia til Rydningen Beskrivelse Delområdet omfatter den midtre og den nedre delen av skråningen på vestsiden av dalen mellom Lia og Rydningen. Området består av et jordbrukslandskap med dyrket mark og spredte gårdstun som ligger omkranset av skog. Bebyggelsen ligger på den slakeste delen midt i dalsiden Verdi Jordbrukslandskap i liene er vanlig i regionen. Samspillet mellom dyrket mark med klynger av gårdsbebyggelse og tett skog gir et variert landskskap med visuelle kvaliteter som er vanlige i regionen. Delområdet vurderes å ha middels verdi. Figur 5.6: Jordbrukslandskapet i lia på vestsiden av dalen er vanlig i regionen Omfang og konsekvens Alternativ 1.1. Langs flomvoll Alternativet vil være eksponert mot dalsiden og ha visuell virkning for delområdet, uten at området berøres direkte. Bebyggelse og veger ligger høyt i dalsiden, og ny E6 vil sees på stort sett lang avstand. Det er få som vil se det fra denne siden, sammenlignet med østsiden av dalen. Alternativ 1.1 som ligger på 4 meter høy fylling langs flomvoll vil være det nærmeste av alternativene for dette delområdet. Veganlegget vil ikke dominere landskapsopplevelsen, men det vil med plassering, form, dimensjon og skala bryte med det helhetlige jordbrukslandskapet på elvesletten. Veganlegget vil framstå som visuelt sett fra dalsiden. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Alternativ 1.2. Langs flomløp, midtre løsning Som beskrevet for alternativ 1.1, men vegen vil ligge i noe lengre avstand fra delområdet. I tillegg vil spesielt plasseringen midt ute på sletten vil være godt synlig fra delområdet. Fjerningen av kantvegetasjon og evjer/bekker gjør landskapsbildet og utsikten fattigere. Veganlegget vil ikke dominere landskapsopplevelsen, men det vil med plassering, form, dimensjon og skala bryte med det 29

30 Verdi, omfang og konsekvens helhetlige jordbrukslandskapet på elvesletten. Veganlegget vil framstå som visuelt sett fra dalsiden. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Alternativ 1.3. Ved siden av dagens veg Alternativ 1.3 ligge lengst unna delområdet. Alternativet vil være synlig fra dalsiden frem til profil 1800 der ny veg ligger inntil eksisterende veg. Men her vil veganlegget være skjermet av eksisterende vegetasjon, og være betydelig mindre visuelt framtredende, sammenlignet med alternativ 1.1 og 1.2. Der veglinjen krysser over elvesletten profil , vil alternativet være eksponert mot dalsiden. Sammenlignet med alternativ 1.1 og 1.2 vil 1.3 ha betydelig mindre visuell påvirkning på landskapet i delområdet. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). Halvt kryss sør for Vålebru, alternativ 1.2 Sett fra delområdet vil krysset med ramper og kulvert være et synlig element i på slettelandskapet. Ny E6 krysses med bru, og det medfører at rampene og brukonstruksjon vil stikke høyt opp på elvesletta. Kryssområdet vil være synlig, og spesielt brua vil prege landskapsbildet. Kryssområdet mangler forankring i landskapet, og krysset vil være synlig på grunn av at eksisterende kantsonevegetasjon fjernes. Krysset vil imidlertid prege landskapsbildet. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Rundkjøring sør for Vålebru, alternativ 1.2 Sett fra delområdet vil krysset med rundkjøring ligge lavere i terrenget på slettelandskapet. Kryssområdet vil være et stort element i slettelandskapet, og vil prege landskapsbildet noe. Kryssområdet ligger på samme nivå som foreslått ny E6. Krysset vil være synlig på grunn av at eksisterende kantsonevegetasjon fjernes. Omfanget vurderes som lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). Halvt kryss sør for Vålebru, alternativ 1.3 Sett fra delområdet vil krysset med ramper og kulvert være et oppstikkende element på slettelandskapet. Ny E6 krysses med bru, og det medfører at rampene og brukonstruksjon vil stikke høyt opp på elvesletta. Dette gir krysset en dårlig forankring i landskapet. Kryssområdet ligger ute på slettelandskapet, men kryssområdet vil ligge inntil eksisterende kantsonevegetasjon, og har dermed en noe 30

31 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde bedre forankring i landskapet sammenlignet med halvt kryss for alternativ 1.2. Kryssområdet vil være synlig, og spesielt brua vil prege landskapsbildet. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Rundkjøring sør for Vålebru, alternativ 1.3 Sett fra delområdet vil krysset med rundkjøring ligge lavere i terrenget på slettelandskapet. Kryssområdet vil være et stort element i slettelandskapet, og vil prege landskapsbildet noe. Kryssområdet ligger på samme nivå som foreslått ny E6, og vil ligge inntil eksisterende kantsonevegetasjon, og har dermed en noe bedre forankring i landskapet sammenlignet med rundkjøring for alternativ 1.2. Krysset vil være synlig på grunn av at det framstår som et stort element i landskapet. Omfanget vurderes som lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). Fullt planskilt kryss sør for Våla Sett fra delområdet vil fullt kryss sør for Våla være godt synlig på elvesletten. Spesielt bru over ny E6 vil stikke opp over vegetasjonen og har dårlig forankring i landskapet og dårlig tilpasset slettelandskapet. Forutsatt at kryssområdet formes og revegeteres vil rampene på sikt bli mindre synlige, og kryssområdet vil framstå som et visuelt delvis tilpasset landskapet. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). Rundkjøring sør for Våla Sett fra delområdet vil krysset med rundkjøring ligge lavere i terrenget enn fullt planskilt kryss Kryssområdet vil være et stort element i landskapet, og vil prege landskapsbildet noe. Kryssområdet ligger på samme nivå som foreslått ny E6, og har dermed en noe bedre forankring i landskapet sammenlignet med fullt planskilt kryss sør for Våla. Krysset vil være synlig på grunn av at det framstår som et stort element i landskapet. Omfanget vurderes som lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). Fullt planskilt kryss nord for Våla Som beskrevet for fullt kryss sør for Våla. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). Rundkjøring sør for Våla Som beskrevet for rundkjøring sør for Våla. Konsekvensen blir liten negativ (-). 31

32 Verdi, omfang og konsekvens 5.4 Landskapsområde LA4. Jordbrukslandskapet på sørvestre side av Lågen, vest for Jernbanebrua Beskrivelse Delområdet omfatter jordbrukslandskapet som ligger som et bånd langs Lågen fra Ånshus til Nordlia, og jordbrukslandskapet i nedre del av lia fra Sør Fron grense til Haverstad. Langs Lågen består landskapet av partier med dyrket mark og gårdsbebyggelse som er henvendt mot Lågen. Det er frodige kantsoner mot Lågen og på dyrket mark, samt innslag av beitelandskap. Gårdsbebyggelsen ligger spredt men, følger ofte samme høyde i lia som ved Nordlia, som ligger rett ved grensen til Sør-Fron. Tett skog omkranser jordbrukslandskapet Verdi Samspillet mellom åpne jordbruksarealer, randsonevegetasjon, beitemark, gårdsbebyggelsen og tettskog gir et variert landskapsbilde. Jordbrukslandskapet i liene er vanlig i regionen, og landskapet har visuelle kvaliteter som er vanlige i regionen. Delområdet vurderes å ha middels verdi. Figur 5.7:. Samspillet mellom åpne jordbruksarealer, beitemark, gårdsbebyggelse og tettskog gir et variert landskap, som er vanlig i regionen Omfang og konsekvens Alternativ 2.1 Alternativet berører ikke delområdet direkte, men veglinjen vil være eksponert mot dalsiden og ha visuell virkning for delområdet. Det er lite bebyggelse på denne strekningen, og bebyggelsen og veger ligger lavt i dalsiden for den søndre og smaleste partiet av delområdet. Det er få som bor her, og vil se veganlegget fra denne siden, sammenlignet med østsiden av dalen. Alternativet ligger på 4 meter høy fylling langs Lågen, og vil være godt synlig fra delområdet. Spesielt fra veger og bebyggelse i de nedre delene av lia vil veglinjen framstå som dominerende på grunn av kort avstand. Omfanget vurderes som middels til stort. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). 32

33 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Alternativ 2.2 Alternativet vil være eksponert mot dalsiden og ha visuell virkning for delområdet, uten at området berøres direkte. Det er lite bebyggelse på denne strekningen, og bebyggelsen og veger ligger lavt i dalsiden for den søndre og smaleste partiet av delområdet. Det er få som bor her, og vil se veganlegget fra denne siden. Alternativet ligger inntil jernbanen og er forankret i lia på nordsiden av dalen. Det ligger i større avstand fra delområdet sammenlignet med alternativ 2.1. Alternativet vil være delvis synlig, men ha liten visuell påvirkning på delområdet. Omfanget vurderes som lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). Alternativ 3.1 Alternativet vil ligge på andre siden av dalsiden, og bare den vestligste delen av alternativet vil være synlig fra delområdet. Men på grunn av stor avstand og eksisterende vegetasjon vil alternativet ha liten visuell påvirkning på delområdet. Omfanget vurderes som lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/-). Alternativ 3.2 Alternativet vil ligge på andre siden av dalsiden, og vil på grunn av stor avstand og eksisterende vegetasjon være lite synlig fra delområdet. Omfanget vurderes som lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/-). Fullt planskilt kryss nord for Våla Sett fra delområdet vil fullt kryss sør for Våla være synlig på elvesletten. Spesielt bru over ny E6 vil stikke opp over vegetasjonen og er dårlig forankret og dårlig tilpasset på slettelandskapet. Forutsatt at kryssområdet formes og revegeteres vil rampene på sikt bli mindre synlige, og kryssområdet vil framstå som et visuelt delvis tilpasset landskapet. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). Rundkjøring nord for Våla Sett fra delområdet vil rundkjøring sør for Våla være mindre synlig på elvesletten enn fullt planskilt kryss i samme område, da rundkjøringen ølligger lavere i terrenget Kryssområdet vil være et stort element i landskapet, og vil prege landskapsbildet noe. Kryssområdet ligger på samme nivå som foreslått ny E6, og har dermed en noe bedre forankring i landskapet sammenlignet med fullt planskilt kryss sør for Våla. Krysset vil være synlig på grunn av at det framstår som et stort element i landskapet. Omfanget vurderes som lite. 33

34 Verdi, omfang og konsekvens Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/-). Halvt kryss nord for Vålebru Sett fra delområdet vil halvt kryss vest for Vålebru være synlig, men på grunn av stor avstand, og eksisterende vegetasjon vil synligheten dempes, men den oppstikkende brua vil være synlig og mangle forankring i landskapet. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). To halve kryss Frya for alt. 3.2 Krysset vil ligge på andre siden av dalsiden. På grunn av stor avstand og eksisterende vegetasjon vil krysset være lite synlig fra delområdet. Omfanget vurderes som lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/-). Fullt kryss Frya for alt. 3.1 Som beskrevet for halve kryss Frya for 3.2. Konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/-). 34

35 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde 5.5 Landskapsområde LA5. Lågen - hele strekningen Beskrivelse Delområdet omfatter Lågen med kantsoner på hele strekningen, samt kroksjøer, evjer og øyer. Det brede og forholdsvis rolige vannspeilet til Lågen er et sentralt og sterkt landskapselement i området. Elveløpets bredde varierer og snevres noe inn ved Frya og ved Vålebru. Elveløpet er kantet med et sammenhengende belte av frodig randvegetasjon. Både sør for Vålebru og ved Frya er det flere store løsmasseøyer i elveløpet. Disse deler opp elveløpet i flere mindre vannstrenger og skaper variasjon. Kroksjøen sør før Vålebru har en tydelig form. Flomsikring har gitt inngrep i elveløpet på en strekning nord og sør for Vålebru Verdi Elva som helhet har stor betydning for landskapets karakter. Vannspeilet sammen med intakt randsonevegetasjon, varierende bredde, kroksjøer og øyer ligger tilnærmet inntakt på hele strekningen, og gir visuelle kvaliteter som er berikende for landskapsopplevelsen. Det mektige vannspeilet skaper liv og spenning til landskapsopplevelsen, og tilfører en stadig skiftning i lys og farger, også vinterstid. Beltet med sammenhengende kantvegetasjonen har stor betydning for det visuelle bildet av Lågen. Samspillet mellom vegetasjon og vannspeil skaper gode visuelle kvaliteter langs hele Lågen. Flomsikringen trekker på de enkelte strekningene ned verdien, men det er ikke nok til å trekke ned delområdets samlede verdi. Delområdet har spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlige i regionen. Delområdet vurderes å ha stor verdi. Figur 5.8: Lågen har et mektig vannspeil. Figur 5.9: Lågen har stor betydning for landskapets karakter. Vannspeilet skaper liv og spenning til landskapsopplevelsen. 35

36 Verdi, omfang og konsekvens Figur 5.10: Elveløpet er kantet med et sammenhengende belte av frodig kantvegetasjon. Figur 5.11: Kroksjø sør for Vålebru tilfører landskapet gode visuelle kvaliteter Omfang og konsekvens For alternativene som ligger langs flomvoll berører de enkelte strekninger to delområder, og beskrivelsen er her delt mellom delområdene i henhold til profilnummer slik at alternativene vurderes kun for et delområde. Her omhandles de delene av alternativene som berører kantsonen og Lågen direkte. Se delområde LA8 og LA13 elveslettene nord og sør for Vålebru. Alternativ 1.1: Langs flomvollen (profil ) Alternativ 1.1 er vurdert under delområde LA8 av metodiske hensyn for å lette sammenligningen mellom alternativene på elvesletten. 36

37 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Alternativ 2.1: Langs flomvollen (profil ) Fra profil 4900 til 6800 ligger vegen på en ca. 4 meter høy og meter bred fylling langs flomvoll parallelt med Lågen. Langs Lågen vil alternativet medføre at deler av kantvegetasjonen går tapt. På strekningen der alternativet ligger på 4 meter høy fylling og parallelt med Lågen er veglinjen ikke tilpasset landskapet på elvesletten. Veglinjen vil, med dimensjoner og høyde, mangle forankring i landskapet. Den høye fyllingen vil bryte med landskapet, og danne en kunstig og stiv formasjon langs Lågen. Mellom ca. profil 6100 og 6750 legges ny veg på fylling i Lågen. Dette er en trang og sidebratt situasjon, men forutsatt at fyllingen i Lågen formes, revegeteres og ny strandsone etableres kan inngrepet til en viss grad istandsettes. Fra veglinjen som ligger på 4 meter høy fylling og går langs Lågen vil reiseopplevelsen være god. Fra vegen vil det her være utsikt til Lågen og til jordbrukslandskapet i dalsidene. Omfanget vurderes som stort. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir stor negativ (- - -). 5.6 Landskapsområde LA6. Østre li mellom Elstad og Vålebru Beskrivelse Delområdet omfatter den skogkledde delen av lia på østsiden av dalen mellom Elstad og Vålebru. Dette er området ligger i midtsonen av lia, men utenom det sammenhengende feltet med jordbrukslandskap. Delområdet inneholder noen få gårder og flekker med dyrket mark som ligger opp mot toppen av lia. Det sammenhengende skogen danner et rolig inntrykk som omkransing av jordbrukslandskapet. Vegetasjonen domineres av barskog i øvre deler, og lauvskog i nedre del. Vegetasjonen i lia er en del av den grønne veggen i landskapsrommet i dalen. Noen hogstflater framstår som sår i landskapet Verdi Skogsområder er vanlige i regionen. Vegetasjonen har betydning som grønn bakvegg i landskapet, og har således betydning for landskapets karakter. Innslag av små gårdstun og dyrket mark i øvre del av lia, og lauvskogen i nedre del gir variasjon. Området har visuelle kvaliteter som er vanlige i regionen. Delområdet vurderes å ha middels verdi. Figur 5.12: Skogsvegetasjonen har betydning som grønn bakvegg i landskapet, og er viktig for landskapets karakter. Delområde LA6 utgjør deler av lia i midten av bilde. 37

38 Verdi, omfang og konsekvens Omfang og konsekvens Alternativ 1.1: Langs flomvollen Alternativet vil være eksponert mot dalsiden og ha visuell virkning for delområdet, uten at området berøres direkte. Fra bebyggelse og veger i dalsiden er det god utsikt utover elvesletten og til alternativ 1.1 som vil ligge omtrent midt i dalrommet. I de nedre delene av lia som er nærmest elvesletten vil virkningen være større enn i de øvre og noe tilbaketrukne delene. Alternativet vil med høyde og dimensjoner fremstå som et fremmedelement på elvesletten som mangler forankring i landskapet. Fjernvirkningen av alternativet vil være visuelt. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ(- -). Alternativ 1.2: Langs flomløp, midtre løsning Som beskrevet for alternativ 1.2, men på grunn av at alternativet ligger mot midten av elvesletten og dermed nærmere lia, vil de sørlige delene av alternativet være mindre synlig fra dalsiden. Men spesielt fra profil 1750 til jernbanelinjen der veglinjen krysser elvesletten, vil alternativet være godt synlig fra dalsiden. Alternativet medfører at kantvegetasjon og bekker/evjer får tapt, og dette vil gjøre landskapsbildet og dermed utsikten fattigere. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Alternativ 1.3: Ved siden av dagens veg Alternativ 1.3 vil være lite synlig fra dalsiden frem til profil 1800 der ny veg ligger inntil eksisterende veg. Der veglinjen krysser over elvesletten profil , vil alternativet være eksponert mot dalsiden. Sammenlignet med alternativ 1.1 og 1.2 vil 1.3 ha mindre visuell påvirkning på landskapet i delområdet. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). Halvt kryss sør for Vålebru alternativ 1.2 Sett fra delområdet vil krysset med ramper og bru være et synlig element i slettelandskapet. Ny E6 krysses med bru, og det medfører at rampene og brukonstruksjon vil stikke høyt opp på elvesletta. Kryssområdet vil være synlig, og spesielt brua vil prege landskapsbildet. Kryssområdet mangler forankring i landskapet, og krysset vil være synlig på grunn av at eksisterende kantsonevegetasjon fjernes. Krysset vil imidlertid prege landskapsbildet, spesielt de nedre delene av lia. Omfanget vurderes som middels til stort. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). Rundkjøring sør for Vålebru, alternativ 1.2 Sett fra delområdet vil krysset med rundkjøring ligge lavere i terrenget på slettelandskapet. Kryssområdet vil være et stort element i slettelandskapet, og vil prege landskapsbildet noe. 38

39 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Kryssområdet ligger på samme nivå som foreslått ny E6. Krysset vil være synlig på grunn av at eksisterende kantsonevegetasjon fjernes. Omfanget vurderes som middels til lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Halvt kryss sør for Vålebru alternativ 1.3 Sett fra delområdet vil krysset med ramper og bru være et oppstikkende element i slettelandskapet. Men ny E6 krysses med bru, og det medfører at rampene og brukonstruksjon vil stikke høyt opp på elvesletta. Dette gir krysset en dårlig forankring i landskapet. Kryssområdet ligger ute på slettelandskapet, men kryssområdet vil ligge inntil eksisterende kantsonevegetasjon, og har dermed en noe bedre forankring i landskapet sammenlignet med halvt kryss for alternativ 1.2. Kryssområdet vil være synlig, og spesielt brua vil prege landskapsbildet. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Rundkjøring sør for Vålebru, alternativ 1.3 Sett fra delområdet vil krysset med rundkjøring ligge lavere i terrenget på slettelandskapet. Kryssområdet vil være et stort element i slettelandskapet, og vil prege landskapsbildet noe. Kryssområdet ligger på samme nivå som foreslått ny E6, og vil ligge inntil eksisterende kantsonevegetasjon, og har dermed en noe bedre forankring i landskapet sammenlignet med rundkjøring for alternativ 1.2. Krysset vil være synlig på grunn av at det framstår som et stort element i landskapet. Omfanget vurderes som middels til. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). Fullt planskilt kryss sør for Våla Sett fra delområdet vil fullt kryss sør for Våla være synlig på elveslette. Spesielt bru over ny E6 vil stikke opp over vegetasjonen og har dårlig forankring og dårlig tilpasset på slettelandskapet. Forutsatt at kryssområdet formes og revegeteres vil rampene på sikt bli mindre synlige, og kryssområdet vil framstå som et visuelt delvis tilpasset landskapet. Men på grunn av avstand til delområdet vil krysset ikke dominere landskapsildet, sett fra delområdet. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). 39

40 Verdi, omfang og konsekvens Rundkjøring sør for Våla Sett fra delområdet vil krysset med rundkjøring ligge lavere i terrenget enn fullt planskilt kryss Kryssområdet vil være et stort element i landskapet, og vil prege landskapsbildet noe. Kryssområdet ligger på samme nivå som foreslått ny E6, og har dermed en noe bedre forankring i landskapet sammenlignet med fullt planskilt kryss sør for Våla. På grunn av stor avstand til delområdet til krysset ikke dominere landskapsbildet, sett fra delområdet Omfanget vurderes som lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). Fullt planskilt kryss nord for Våla Som beskrevet for fullt kryss sør for Våla. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). Halvt kryss nord for Vålebru Sett fra delområdet vil halvt kryss vest for Vålebru være delvis synlig, men på grunn av stor avstand, og eksisterende vegetasjon vil synligheten dempes. Den oppstikkende brua vil være synlig og mangle forankring i landskapet. Omfanget vurderes som lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). 40

41 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde 5.7 Landskapsområde LA7. Jordbrukslandskapet midtre del av lia Beskrivelse Delområdet omfatter jordbrukslandskapet i midtre del av lia på østsiden av dalen. Området består av det åpne belte med jordbrukslandskapet ved Elstad og Ringebu kirke og mellom Vestad og Kolstad. Jordbrukslandskapet med store gårdstun som henvender seg mot dalen i vest, og som danner et helhetlig og tiltalende landskapsbilde. Dyrket mark deles opp av kant- og randsone vegetasjon som består av frodig lauvskog. Randsonene følger ofte de vertikale linjene i landskapet, mens vegetasjon langs vegene understreker de horisontale linjene i landskapet. Vegetasjonen danner derfor viktige strukturer i jordbrukslandskapet. I de bratteste liene er det beitelandskap som skaper åpninger i den tette vegetasjonen. Vegetasjon i tilknytning til gårdstun og gårdsvegene bidrar også til variasjon. Dette sees særlig i de øvre og nedre delen av jordbrukslandskapet. Flere gårdstun ligger på brinken av lia og karakteristisk for området er tun med store røde låver og mindre laftede hovedbygninger er blikkfang i dallandskapet. Bebyggelsen er tradisjonell gårdsbebyggelse av stort sett eldre dato og den har til dels høye arkitektoniske kvaliteter. Dette er spesielt gårdstunene ved Elstad, Prestegarden, Vestad, Vekkom, Bø og Kolstad. Ringebu stavkirke ligger i det sørligste området, og har særpregede arkitektoniske kvaliteter, hvor kirkespiret er et landemerke i dalsiden. Ved Ringebu stavkirke sees et felt med gravhauger på nedsiden av lokalvegen. Fra gårdsbebyggelsen er det storslått utsikt over dalen. Lokalvegene har en dimensjon og plassering som er godt tilpasset landskapet Verdi Samspillet mellom gårdstunenes plassering og utforming, frodige randsoner som gir variasjon, åpen dyrket mark, Ringebu stavkirke, gravhauger danner et tiltalende landskapsbilde med særpreget karakter. Den visuelle kontakten med dalen er viktig. Totalinntrykket er et rikt og harmonisk landskap som utmerker seg med kvaliteter som er sjeldne i regionen. Landskap og bebyggelse gir til sammen et spesielt godt totalinntrykk. Delområdet vurderes å ha stor verdi. Figur 5.13: Jordbrukslandskapet med store gårdstun som henvender seg mot dalen i vest, og som danner et helhetlig og tiltalende landskapsbilde. 41

42 Verdi, omfang og konsekvens Figur 5.14: Gårdstun med store røde låver og laftede hovedbygninger er blikkfang i dallandskapet. Figur 5.15: Karakteristiske beitelandskap med randvegetasjon. 42

43 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Omfang og konsekvens Alternativ 1.1: Langs flomvollen Omfang som beskrevet for delområde 6. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir stor negativ (- - -). Alternativ 1.2: Langs flomløp, midtre løsning Omfang som beskrevet for delområde 6. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir stor negativ (- - -). Alternativ 1.3: Ved siden av dagens veg Omfang som beskrevet for delområde 6. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). Halvt kryss sør for Vålebru alternativ 1.2 Omfang som beskrevet for delområde 6. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir stor negativ (- - -). Rundkjøring sør for Vålebru alternativ 1.2 Omfang som beskrevet for delområde 6. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir liten til middels (-/- -). Halvt kryss sør for Vålebru alternativ 1.3 Omfang som beskrevet for delområde 6. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). 43

44 Verdi, omfang og konsekvens Rundkjøring sør for Vålebru alternativ 1.3 Omfang som beskrevet for delområde 6. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). Fullt planskilt kryss sør for Våla Omfang som beskrevet for delområde 6. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Rundkjøring sør for Våla Omfang som beskrevet for delområde 6. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir liten negativ (-). Fullt planskilt kryss nord for Våla Omfang som beskrevet for delområde 6. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). Rundkjøring nord for Våla Omfang som beskrevet for delområde 6. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir liten (-). Halvt kryss nord for Vålebru Omfang som beskrevet for delområde 6. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir middels negativ (- -). 44

45 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde 5.8 Landskapsområde LA8. Elvesletta mellom Elstad og Vålebru Beskrivelse Delområdet omfatter elvesletten mellom Elstad camping og jernbanelinjen. Landskapet består av campingplass på odden i sørenden av området, videre sammenhengende slette med jordbrukslandskap og noen få gårdstun langs dagens E6, samt et mindre boligområde langs jernbanelinja. Det er et karakteristisk skille mellom det den flate elvesletten og den bratte lia på innsiden, der E6 ligger inntil skråningen, følger linjene i terrenget og er godt tilpasset landskapet. Kant- og randsonevegetasjonen avtegner bekkeløp og fuktige partier og deler opp sletten i flere underordnede landskapsrom. Randsonene gir struktur og variasjon i landskapet. Det finnes enkelte dammer og vannspeil i bekker ute på sletten Verdi Jordbrukslandskapet på elvesletten med frodige, buktende randsoner, spredte eldre høyløer, dammer og gårdstun har stor betydning for landskapets karakter. Dette er en sjeldent godt bevart elveslette med store visuelle kvaliteter, hvis en ser Gudbrandsdalen og regionen under ett. Kontrasten mellom den bratte lia og elvesletten gir landskapet særpreg. Landskapet framstår som et rolig og harmonisk jordbrukslandskap der landskapets elementer og skala til sammen utgjør et område med spesielt gode visuelle kvaliteter, og den bevarte elvesletten er sjelden i regional sammenheng. Delområdet vurderes å ha stor verdi. Figur 5.16: Kant- og randsonevegetasjonen avtegner bekkeløp og fuktige partier og deler opp sletten i flere underordnede landskapsrom Omfang og konsekvens Under delområde LA8 omhandles alle alternativene som berører elvesletten, også de delene som berører delområde LA5 Lågen med kantsoner og kroksjøer. Dette er gjort for av metodiske hensyn for å lette sammenligningen mellom alternativene på elvesletten. Alternativ 1.1: Langs flomvollen Mellom Elstad og nordenden av kroksjøen ligger alternativ 1.1 på en ca. 4 meter høy og meter bred fylling parallelt med Lågen. Avstanden til Lågen varierer men er i ca meter på mesteparten av strekningen. Den høye fyllingen vil bryte med landskapet på den flate elvesletten, og danne en kunstig og stiv formasjon langs Lågen. Alternativet har en dimensjon og plassering som sprenger landskapets skala. Vegen mangler forankring på elvesletten, noe som er for reiseopplevelsen. Samlet sett vil imidlertid reiseopplevelsen vil være god, ved at veglinjen ligger høyt og det vil være fin utsikt til Lågen og til jordbrukslandskapet i dalsidene. Omfanget vurderes som stort. 45

46 Verdi, omfang og konsekvens Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir stor til meget stor negativ (- - -/ ). Alternativ 1.2: Langs flomløp, midtre løsning Mellom Elstad og kroksjøen ligger alternativ 1.2 ligger på en ca. 4 meter høy og meter bred fylling omtrent midt over elvesletten, midt i landskapsrommet i dalen. Fra profil bøyer veglinjen mot vest, og går i kurve på tvers av elvesletten mot Lågen. Den høye fyllingen vil bryte med landskapet på den flate elvesletten, og danne en kunstig og stiv formasjon langs Lågen. I tilegg går veglinjen stort sett gjennom og langs med alle vegetasjonssoner og mindre bekkeløp på elvesletten. Dette medfører at kantvegetasjonen i stor grad vil bli fjernet, og bekkeløpene fylt igjen eller kanalisert. Dette vil ødelegge landskapets karakter, og landskapets visuelle kvaliteter vil bli betydelig redusert. Veglinjen vil ligge som en høy voll midt ute på den flate elvesletten, og vil mangle forankring i landskapet. Alternativet medfører at et gårdsbruk går tapt. Alternativet har en dimensjon og plassering som sprenger landskapets skala. Spesielt der vegen ligger i kurve på tvers av elvesletten og uten forankring i omgivelsene, er for landskapsbildet. Vegen mangler forankring på elvesletten, noe som er for reiseopplevelsen. Samlet sett vil imidlertid reiseopplevelsen vil være god, ved at veglinjen ligger høyt og det vil være fin utsikt til Lågen og til jordbrukslandskapet i dalsidene, men mindre enn alternativ 1.1. Omfanget vurderes som stort. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir stor til meget stor negativ (- - -/ ). Alternativ 1.3: Ved siden av dagens veg Mellom Elstad og kroksjøen ligger alternativ 1.3 først parallelt med dagens E6 frem til profil 10300, der den bøyer av mot vest og går på tvers av elvesletten mot Lågen. Alternativ 1.3 ligger på en ca. 4 meter høy og meter bred fylling langs med eksisterende veg. Alternativet følger foten av dalsiden mellom Elstad og profil 10300, og har forankring i landskapet. Veglinjen berører vegetasjonskanter og bekker, men forutsatt at arealet mellom gammel og ny E6 formes og revegeteres vil veglinjen kunne tilpasses landskapet på denne strekningen. Fra profil der vegen går i kurve over elvesletten, mister veglinjen forankringen i landskapet og vil ligge midt ute på den flate elvesletten. Her har alternativet en dårlig forankring til landskapet. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir middels negativ (- -). 46

47 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Figur 5.17: 3D-bilde av alternativ 1.3 mellom Elstad og Vålebru. Alternativet vil ligge inntil skråningen og være lite synlig Figur 5.18: Alternativ 1.1 og 1.2 sett fra området ved Ringebu stavkirke 47

48 Verdi, omfang og konsekvens Halvt kryss sør for Vålebru alternativ 1.2 Krysset med ramper og bru vil være et synlig element på slettelandskapet. Ny E6 krysses med bru, og det medfører at rampene og brukonstruksjon vil stikke høyt opp på elvesletta. Kryssområdet vil være synlig, og spesielt brua vil dominere landskapsbildet. Kryssområdet mangler forankring i landskapet, og krysset vil være synlig på grunn av at eksisterende kantsonevegetasjon fjernes. Krysset vil imidlertid være et dominerende element landskapsbildet, der brua vil være spesielt dårlig tilpasset. Omfanget vurderes som middels til stort. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir stor negativ (- - -). Rundkjøring sør for Vålebru alternativ 1.2 Krysset vil ligge på nivå med foreslått ny E6, og vil være et stort element i landskapsbildet Kryssområdet har bedre forankring i landskapet enn halvt kryss sør for Vålebru alt Krysset vil være synlig på grunn av at eksisterende kantsonevegetasjon fjernes. Krysset vil imidlertid være et dominerende element landskapsbildet. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Halvt kryss sør for Vålebru alternativ 1.3 Krysset med ramper og bru vil være et oppstikkende element i på slettelandskapet. Men ny E6 krysses med bru, og det medfører at rampene og brukonstruksjon vil stikke høyt opp på elvesletta. Dette gir krysset en dårlig forankring i landskapet. Kryssområdet ligger uten på slettelandskapet, men kryssområdet vil ligge inntil eksisterende kantsonevegetasjon, og har dermed en noe bedre forankring i landskapet sammenlignet med halvt kryss for alternativ 1.2. Kryssområdet vil være dårlig tilpasset landskapet. Men krysset har noe bedre forankring i eksisterende vegetasjon sammenlignet med kryss for alternativ 1.2. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). Rundkjøring sør for Vålebru alternativ 1.3 Krysset vil ligge på nivå med foreslått ny E6, men vil være et stort element i landskapsbildet Kryssområdet har bedre forankring i landskapet enn halvt kryss sør for Vålebru alt Krysset vil ligge inntil eksisterende kantsonevegetasjon, og vil være noe bedre forankret enn rundkjøring for alternativ 1.3. Krysset vil imidlertid være et dominerende element landskapsbildet. Omfanget vurderes som lite. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir liten til middels negativ (- -). 48

49 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Figur 5.19: Rundkjøring sør for Vålebru, vist for alt. 1.3 Figur 5.20: Rundkjøring sør for Våla 49

50 Verdi, omfang og konsekvens 5.9 Landskapsområde LA9. Vålebru sentrum Beskrivelse Delområdet består av Vålebru sentrum på østsiden av E6, med boligområdene i lia ovenfor, samt boligområder, skole og idrettshall sør for E6 og elva Våla. Selve tettstedet ligger på elvesletta og er avgrenset inntil lia i øst. Boligområdet ligger som en klynge i nordenden av sletta, og følger jernbanelinjen. Vålebru er kommunesenteret i Ringebu kommune med servicefunksjoner og butikker. Tettstedet ligger opprinnelig i en skålform øst for stasjonen med jernbanen som ytre avgrensing. Det er utviklet rundt jernbanen og senere har veksten skjedd nord, sør og til dels vestover, og etter hvert henvendt mot E6. Bygningsmassen består av en blanding fra ulike tidsepoker, og med varierende arkitektoniske kvaliteter. Det gamle kommunehuset skiller seg ut som et større eldre og velholdt trehus. I tillegg finnes flere eldre tradisjonelle laftede hus med skifertak som gir stedet særpreg. Kvadratur av gater og veger strukturerer tettstedet. Enkelte gateløp er gitt en miljømessig opprusting i senere tid. Inntil E6 er det flere større parkeringsarealer som preger inntrykket av stedet. En del høyere frodig vegetasjon langs E6, kantsonen langs Våla og grupper av trær ellers i tettstedet tilfører visuelt positive kvaliteter. Boligområdet på vestsiden av E6 er i utgangspunktet planlagt ut fra at Vålebru var en stasjonsby. Det har kvadratur med trehusbebyggelse (eneboliger) fra ulike tidsepoker. Frodig vegetasjon gir boligområdet et grønt hagebypreg. Boligområdene i lia øst for sentrum ligger stort sett skjermet av vegetasjon og er lite synlig mot dalen. Elva Våla ligger dypt gjennom sentrum, med høye steinfyllinger som gjør elva lite tilgjengelig. Vegetasjonskanten er imidlertid stort sett sammenhengende langs elveløpet, og er for grønnstrukturen. Figur 5.21:. Vålebru sentrum. Tettstedet er utviklet rundt jernbanen og etter hvert henvendt mot E Verdi Bebyggelsen i sentrum har en form og dimensjon som er tilpasset stedet, og bebyggelsen har noen arkitektoniske kvaliteter, spesielt med de eldre trebygningene. Selv om parkeringsarealer langs E6 trekker verdien noe ned, veier kvartalstruktur, opprusting av sentrumsgatene og frodig vegetasjon opp. Samlet sett har Vålebru sentrum vanlig gode visuelle kvaliteter som er typiske for regionen. Delområdet vurderes å ha middels verdi. 50

51 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Figur Enkelte sentrumsgater er gitt en miljømessig opprusting i senere tid. Figur 5.23: E6 gjennom sentrum. Frodig vegetasjon gir stedet et grønt preg. Figur Boligområde på sletten mellom Lågen og jernbanen. Parti fra boligområdet med kvartalstruktur. 51

52 Verdi, omfang og konsekvens Omfang og konsekvens Alternativ 1.1 Alternativet går utenom sentrum, og berører ikke delområde direkte. Alternativet vil være synlig fra den nærmeste bebyggelsen på den flate delen av sletta. Bebyggelse som ligger i større avstand fra veganlegget vil ha liten visuell kontakt med vegen. Ved at veglinjen ligger i kulvert under jernbanefyllingen, vil vegen på denne strekningen være lite eksponert mot sentrum. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). Alternativ 1.2 Som beskrevet for alternativ 1.1. Konsekvensen blir liten negativ (-). Alternativ 1.3 Som beskrevet for alternativ 1.1. Konsekvensen blir liten negativ (-). Alternativ 2.1 Mellom jernbaneundergangen og Våla vil vegen ligge på en ca. 2 meter høy fylling. På denne strekningen vil vegen kunne være mer synlig. Ny bru over Våla, vil forutsatt en tilfredsstillende arkitektonisk uforming, være et bidrag til landskapsbilde. Veglinjen vil likevel utgjøre en barriere mellom sentrum og Lågen. Ny veg vil bli støyskjermet forbi sentrum, slik at selve veglinjen vil være lite synlig. Støyskjermene vil imidlertid være synlig, og utgjøre en visuell barriere. Vegen med støyskjerming vil utgjøre en betydelig visuell barriere for boligområdet nærmest vegen, og hindre utsikt mot Lågen og til jordbrukslandskapet nordvestover dalen. Veganlegget vil med dimensjon og plassering være for landskapsbildet. Dette gjelder spesielt de områdene som vil være nærmest vegen. Boliger som ligger inne i feltet vil i mindre grad bli påvirket visuelt av ny veg. Eksisterende vegetasjon vil dempe synligheten av veganlegget. Veganlegget vil ikke være synlig fra boliger som ligger langs dagens E6, og alternativet vil her påvirke landskapsbilde lite. Ny veg vil bli støyskjermet forbi sentrum, slik at selve veglinjen vil være lite synlig. Støyskjermene vil imidlertid være synlig, og utgjøre en visuell barriere. Men forutsatt at det benyttes en kombinasjon av voll og skjerm vil skjermene bli mindre dominerende. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). Alternativ 2.2 Som beskrevet for alternativ 2.1. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). Fullt planskilt kryss sør for Våla Kryssområdet med ramper og bru over ny E6 utgjør et betydelig element i landskapet. Det er spesielt den høye brua som vil være synlig fra boligområdene. Bru vil ligge ca. 10 meter over dagens terreng, og ruve høyt i det flate slettelandskapet. Sammenlignet med alternativ med kryss nord for Våla, ligger 52

53 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde dette kryssalternativet i større avstand fra bebyggelsen. Dagens vegetasjon vil kunne dempe noe for synligheten av kryssområdet, men i liten grad dempe synligheten av brua. Adkomstvegen til sentrum kobles til dagens veg langs jernbanen. Forutsatt at terrenget i kryssområdet formes og revegeteres kan de laveste delene av kryssområdet forankres i landskapet. Brua vil ikke kunne forankres. Bruas høyde sammen med skrå kryssingen av E6 gir en dårlig tilpassing til landskapet. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Rundkjøring sør for Våla Kryssområdet med rundkjøring vil ligge på nivå med planlagt ny E6, og tilpasser seg det lave slettelandskapet bedre enn fullt planskilt kryss i samme området. Sammenlignet med alternativ med kryss nord for Våla, ligger dette kryssalternativet i større avstand fra bebyggelsen. Dagens vegetasjon vil kunne dempe noe for synligheten av kryssområdet. Omfanget vurderes som liten til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). Fullt planskilt kryss nord for Våla Kryssområdet med ramper og bru over ny E6 utgjør et betydelig element i landskapet. Det er spesielt den høye brua som vil være synlig fra boligområdene. Bru vil ligge ca. 10 meter over dagens terreng, og ruve høyt på det flate slettelandskapet. Sammenlignet med alternativ med kryss sør for Våla, ligger dette kryssalternativet nærmere bebyggelsen. Dagens vegetasjon vil kunne dempe noe for synligheten av kryssområdet, men i liten grad dempe synligheten av brua. Adkomstvegen til sentrum kobles til Randkleivgata. Adkomstvegen gir nærføring til boligbebyggelsen uten at boligbebyggelsen berøres direkte. Forutsatt at terrenget i kryssområdet formes og revegeteres kan de laveste delene av kryssområdet forankres i landskapet. Brua vil ikke kunne forankres. Bruas høyde sammen med skrå kryssingen av E6 gir en dårlig tilpassing til landskapet. Omfanget vurderes som middels til stort. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). Rundkjøring nord for Våla Kryssområdet med rundkjøring vil ligge på nivå med planlagt ny E6, og tilpasser seg det lave slettelandskapet bedre enn fullt planskilt kryss i samme området. Sammenlignet med alternativ med kryss sør for Våla, ligger dette kryssalternativet nærmere bebyggelsen i Vålebru. Dagens vegetasjon vil kunne dempe noe for synligheten av kryssområdet. Adkomstvegen til sentrum kobles til Randkleivgata. Adkomstvegen gir nærføring til boligbebyggelsen uten at boligbebyggelsen berøres direkte. Omfanget vurderes som liten til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). 53

54 Verdi, omfang og konsekvens Figur 5.25:Fullt kryss nord for Våla, sett fra vestsiden av Lågen Figur 5.26: Rundkjøring nord for Våla 54

55 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde 5.10 Landskapsområde LA10 Næringsområde i Vålebru sentrum Beskrivelse Delområdet omfatter næringsområdet ved Tollmoen mellom E6 og Lågen og er avgrenset av boligområdet Tollmoen i nord og sidearealet langs E6. I tillegg inngår et areal på sørsiden av Våla og næringsarealet som ligger inntil østsiden av E6, sørfra. Området består av store næringsbygg som ligger spredt utover, med utflytende og rotete lagerarealer mellom bygningene og jernbanespor med sideareal. Området framstår som kaotisk og lite tiltalende, uten visuelle kvaliteter. Næringsområdet er også eksponert mot dagens E6, og ligger tett inntil bebyggelse og Vålebru sentrum Verdi Store bygninger som i form og dimensjon er dårlig tilpasset dimensjonene i tettstedet, og sammen med uryddige arealer preger dette området. Området fremstår med visuelt reduserte kvaliteter. Delområdet vurderes å ha liten verdi Omfang og konsekvens Alternativ 1.1 Industri- og næringsområdet ligger som et belte sør for Våla. Alternativet berører ikke delområdet direkte, men ligger på fylling og tangerer de arealene som ligger nærmest Lågen. Visuelt sett vil ny veg ha liten påvirkning på industri- og næringsområdene. Forutsatt at terrenget langs ny veg formes og revegeteres mot delområdet, og redusere innsynet til næringsområden, vil veganlegget kunne tilpasses. Omfanget vurderes om til lite. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Figur Store bygninger som i form og dimensjon er dårlig tilpasset dimensjonene i tettstedet. 55

56 Verdi, omfang og konsekvens Alternativ 1.2 Omfang som beskrevet for alternativ 1.1. Det er ubetydelige forskjeller i linjeføringen sammenlignet med alternativ 1.1. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ 1.3 Omfang som beskrevet for alternativ 1.1. Det er ubetydelige forskjeller i linjeføringen sammenlignet med alternativ 1.1 og 1.2. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ 2.1 Industri- og næringsområdet ligger som et belte nor for Våla. Alternativet berører ikke delområdet direkte, men ligger på fylling og tangerer de arealene som ligger nærmest Lågen. Visuelt sett vil ny veg ha liten påvirkning på industri- og næringsområdene. Forutsatt at terrenget langs ny veg formes og revegeteres mot delområdet, vil veganlegget kunne tilpasses. Omfang vurderes som til lite. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ 2.2 Omfang som beskrevet for alternativ 2.1. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Fullt planskilt kryss sør for Våla Kryssområdet vil ikke berøre næringsområde i Vålebru direkte, men spesielt bru over ny veg vil ligge ca. 10 meter over dagens terreng, og vil være synlig fra delområde. Fra brua vil det og så næringsområdet være eksponert. Visuelt sett vil kryssområdet ha liten påvirkning på delområdet. Omfang vurderes som. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Rundkjøring sør for Våla Kryssområdet vil ikke berøre næringsområde i Vålebru direkte. Visuelt sett vil kryssområdet ha liten påvirkning på delområdet. Omfang vurderes som. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Fullt planskilt kryss nord for Våla Omfang som beskrevet for kryss sør for Våla. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Rundkjøring nord for Våla Omfang som beskrevet for rundkjøring nord for Våla. Konsekvensen blir ubetydelig (0). 56

57 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde 5.11 Landskapsområde LA11. Elvene Våla og Frya, øvre deler Beskrivelse Delområdet består av Våla øst for Vålebru sentrum, og Frya der elveløpet ikke er forbygd. Dette er de øvre delene av elveløpet som er stort sett uberørt og ikke der elveløpene er forbygd. Elvene er et viktig landskapselementer i dalsiden. Både Våla og Frya ligger her i dype fjellkløfter med tett vegetasjon på begge sider. Elveløpene har et vilt og urørt preg og elvene renner stort sett i stryk gjennom landskapet. Dette skiller seg ut fra de rolige terrengformene i dalsiden. Selv om elveløpet ligger dypt er vannspeilet til tider bredt, og med årstidsvariasjonene i lys og vannføring tilfører elvene landskapet liv og spenning. Våla er regulert øst for sentrum, men har likevel et vannspeil deler av året Verdi Vannspeilet sammen med elvekorridoren ligger nærmest urørt på hele strekningen, og gir visuelle kvaliteter som er berikende for landskapsopplevelsen. Vannføringen og fjellformasjonene langs elveløpet skaper liv og spenning til landskapsopplevelsen og tilfører visuelle kvaliteter etter skiftning i lys og farger gjennom årstidene. Vannspeilets variasjon med små fosser, stryk og rolige blanke partier gir variasjon og spenning i dalsiden. Begge er større elver med bredde og vannspeil som skiller seg ut fra mindre bekkeløp. Kraftverket og reguleringen av Våla trekker noe ned verdien ved redusert vannføring, men dette er ikke nok til å redusere den samlede verdien. Delområdene har spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlige i regionen, og vurderes å ha stor verdi. Figur Våla ovenfor sentrum. Kraftverket sees til venstre. 57

58 Verdi, omfang og konsekvens Figur Frya ovenfor hovedvegen Omfang og konsekvens Felles for alle alternativ og kryssområder Ingen av alternativene vil være synlig fra Våla eller Frya som ligger i dype elvedaler omkranset av tett vegetasjon. Omfang vurderes som. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Landskapsområde LA12. Lia på østsiden av dalen nordvest for Vålebru Beskrivelse Delområdet omfatter lia nordvest for Vålebru, og strekker seg opp til lia nord vest for Frya. Den skogkledde terrassen/terrengformen langs elvesletten inngår også i delområdet. Landskapet består av et forholdsvis bratt jordbrukslandskap og belter med barskogvegetasjon. Underordnede terrengformer og randsoner deler opp jordbrukslandskapet og gir det en mindre skala, sammenlignet med lia sørøst for Vålebru. Spesielt ovenfor Frya består jordbrukslandskapet av felt eller belter som ligger på ulike høydenivåer i dalsiden. Den skogkledde terrassen nederst i lia danner en viktig vegg langs elvesletten Verdi Denne typen jordbrukslandskap omkranset av felt med barskog i liene er typisk for regionen, og delområde har vanlig gode visuelle kvaliteter. Delområdet har middels verdi. 58

59 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Figur Landskapet består av et forholdsvis bratt jordbrukslandskap og belter med barskogvegetasjon Omfang og konsekvens Alternativ 2.1 Langs flomvoll Alternativ 2.1 berører ikke delområdet direkte, men vil være synlig fra lia langs dagens E6. Lia består hovedsakelig av tett skog med lite bebyggelse, og få vil se alternativet fra dette delområdet. Alternativet som ligger på 4 meter høy fylling langs Lågen, vil ha en dårlig forankring på slettelandskapet. Alternativet vil ha god avstand til delområdet, og dermed ha begrenset visuell påvirkning. Få vil oppleve veganlegget. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). Alternativ 2.2 Parallelt med jernbanen Alternativ 2.2 vil ligge nærmere delområdet. Alternativet med parallellføringen med jernbanen vil danne en bred transportkorridor. Vegen har imidlertid samme høyde som jernbanen, og eksisterende vegetasjon vil bidra til å dempe synligheten fra lia. Sammenlignet med alternativ 2.1 ligger alternativet 2.2 inn mot lia og har en bedre forankring i landskapet. Omfanget vurderes som lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). Alternativ 3.1 Alternativet vil være synlig fra de nordvestre delen av delområde. Sammenlignet med alternativ 3.1 vil veglinja ligge lengre ute på Fryasletta, og har mindre forankring i lia på nordsiden. Alternativet vil kunne sees bedre fra delområdet. Særlig vest for elva Frya vil ny veg vær godt synlig fra lia, og her vil veganlegget være dominerende. Dagens vegetasjon på sletta vil dempe synligheten noe, men ikke nok til at veganlegget påvirker landskapsbildet. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ (- -). 59

60 Verdi, omfang og konsekvens Alternativ 3.2 Alternativet vil ikke berøre delområdet direkte, men ny veglinje vil være synlig fra de nordvestre delen av delområde. Det vil si fra bebyggelsen og veger mellom Stenberg og Forålykkja. Vegen vil sees som en linje i dalbunnen som har forankring inntil lia i nordvest. Dagens vegetasjon på Fryasletta vil dempe synligheten av veglinjen. Veglinjen vil være synlig fra delområdet. Den følger langs med dalsiden og vil ikke dominere landskapsbildet. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). Fullt kryss på Fryasletta for alternativ 3.1 Sett fra delområdet vil fullt kryss ved Frya bli et større og dermed synligere element i landskapet. Dagens vegetasjon vil dempe synligheten noe, men ved at krysset ligger lengre uten på sletta vil synligheten bli større, sammenlignet med alternativ 3.1. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). To halve kryss på Fryasletta for alternativ 3.2 Sett fra delområdet vil to halve kryss bli små og underordnede elementer i landskapet. Dagens vegetasjon vil i stor grad dempe synligheten fra lia. Omfanget vurderes som lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-). 60

61 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde 5.13 Landskapsområde LA13. Elvesletta Vålebru Frya Beskrivelse Delområdet omfatter elvesletten mellom Vålebru sentrum og Frya, til den blir avsnørt av Lågens østre løp, sør for Fryasletta. Landskapet omfatter elvesletta med sammenhengende jordbrukslandskap med enkelte spredte høyløer, flere evjer og E6 som ligger inntil lia. (Kantsonen langs Lågen inngår ikke i dette delområdet, men omtales under landskapsområde LA5). Sletten er bredest i sør, og blir gradvis smalere mot nord. Det er et karakteristisk skille mellom den flate elvesletten og den bratte lia innenfor. E6 ligger på elvesletten, inntil skråningen, følger linjene i terrenget og er godt tilpasset landskapet. Kant- og randsonevegetasjonen går ofte langs eiendomsgrenser, samt at evjene deler opp sletten i mindre rom på tvers av lengderetningen. Store deler av kantvegetasjonen langs evjene er fjernet i forbindelse med jordbruksdriften. Evjene danner vannspeil og dammer i landskapet. To kraftlinjer går parallelt langs sletten og virker visuelt forstyrrende. Flere driftsveger krysser sletten mens en følger parallelt med Lågen Verdi Jordbrukslandskapet på elvesletten med frodige randsoner, spredte eldre høyløer og evjer har stor betydning for landskapets karakter. Landskapet framstår som et rolig og harmonisk jordbrukslandskap der landskapets elementer og skala til sammen utgjør et område med vanlig gode visuelle kvaliteter. Kontrasten mellom den bratte lia og elvesletten gir landskapet særpreg. Delområdet vurderes å ha middels verdi. Figur Landskapet på elvesletten framstår som et rolig og harmonisk jordbrukslandskap Omfang og konsekvens Alternativene 1.1, 1.2 og 1.3 berører bare elvesletten på den korte strekningen mellom jernbanelinjen og utløpet til elven Våla. Det er små forskjeller på alternativene. Veglinje og kryssområder er vurdert hver for seg på grunn av kombinasjonsmulighetene. Alternativ 1.1: Langs flomvollen Alternativ 1.1 krysser under jernbanelinjen i avstand ca. 140 meter fra Lågen, deretter går den parallelt med Lågen gjennom krattskogsområde før den krysser Våla med bru. Ved at veglinjen krysser under jernbanen vil vegen ikke bli visuelt mindre dominerende på denne strekningen. Kulverten vil bli en 61

62 Verdi, omfang og konsekvens betydelig konstruksjon på grunn av sikkerheten for vanninntregning, men selve konstruksjonen vil være lite synlig fra elvesletten. Nærvirkningen vil imidlertid være stor. Forutsatt at vegetasjonen beholdes vil den dempe synligheten av veganlegget. Bru over Våla sees, men i liten grad fra elvesletten. Forutsatt at brua gis en god utforming og tilpasses terrenget vil den kunne være et visuelt element i landskapet. På denne strekningen vil veglinjen kunne tilpasses landskapet. Reiseopplevelsen begrenses av kulverten, men det vil være fin utsikt og godt kontakt med Lågen, samt utsikt mot Vålebru sentrum fra brua. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels (-/- -). Alternativ 1.2: Langs flomløp, midtre løsning For alternativ 1.2 vil den sørlige delen av veglinjen ligger ca. 100 meter innenfor alternativ 1.1 og har dermed bedre avstand til Lågen. For øvrig som beskrevet for alternativ 1.1. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels (-/- -). Alternativ 1.3: Ved siden av dagens veg For alternativ 1.3 vil den sørlige delen av veglinjen ligger ca meter innenfor alternativ 1.1 og har dermed bedre avstand til Lågen. For øvrig som beskrevet for alternativ 1.1. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels (-/- -). Alternativ 2.1 Langs flomvoll (profil ) Nord for Våla og forbi sentrumsbebyggelsen ligger alternativ 2.1 i krattskogen på sørvestsiden av bebyggelsen. Her ligger veglinjen på ca. 4 meter høy fylling. Deretter bøyer veglinjen mot øst forbi vannverket, for så å bøye mot vest og krysser jordbrukslandskapet på elvesletten. Videre langs Lågen er alternativet vurdert under LA. Fra Våla og forbi vannverket ligger veglinjen forholdsvis lavt på levesletten og er samtidig delvis skjult av skogvegetasjonen. Her er veglinjen tilpasset landskapet. Kryssingen av elvesletten medfører at mindre evjer, bekker og vegetasjonssoner brytes, noe som er visuelt for landskapets karakter. Veglinjen vil med dimensjoner og høyde mangle forankring i landskapet, spesielt ved kryssingen av elvesletten. Den høye fyllingen vil bryte med landskapet på den flate elvesletten, og danne en kunstig og stiv formasjon. Fra Våla og til veglinjen krysser elvesletten vil utsikten begrenses av kratskog mot Lågen og støyskjerming mot sentrum, men fra veglinjen ligger på 4 meter høy fylling vil reiseopplevelsen være god. Fra vegen vil det her være utsikt til Lågen og til jordbrukslandskapet i dalsidene. Omfanget vurderes som stort. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). 62

63 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Alternativ 2.2 Langs sørvestsiden av jernbanen Som beskrevet for alternativ 2.1 frem til profil nr Men her fra fortsetter alternativet mot øst opp til jernbanen og ligger parallelt med denne nordover mot Frya. Over elvesletten medfører veglinjen at enkelte kantsoner og mindre bekker brytes, men det er færre sammenlignet med alternativ 2.1. Ved parallellføringen med jernbanen ligger vegen på fylling i samme høyde som jernbanen, og har den samme stive linjeføringen over elvesletten, hvor det medfører en bred og tildels kjedelig transportkorridor. Veglinjen følger samtidig langs med dalsiden og er til dels forankret i denne. Forutsatt at arealet mellom jernbane og ny veg formes, vil veglinjen kunne tilpasses. Skog- og krattvegetasjonene langs jernbanen bidrar til å dempe synligheten av veglinjen fra elvesletten. Veglinje er stort sett forankret inntil dalsiden, og er tilpasset landskapet. Mellom ca. profil 6100 og 6750 er alternativ 2.2 sammenfallende med 2.1, se derfor beskrivelse for alternativ 2.1. Reiseopplevelsen vil være begrenset av skog langs jernbanelinjen, men siden vegen ligger på en høy fylling vil det være stedvis utsikt mot Lågen, elvesletten og nord eller sørover dalen. Den rette parallellføringen med jernbanelinjen vil kunne oppleves som kjedelig. Ved profil vil det være fin utsikt til Lågen. Sammenlignet med alternativ 2.1 vil reiseopplevelsen være dårligere. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). Fullt planskilt kryss sør for Våla Fullt kryss sør for Våla være godt synlig på elvesletten. Spesielt bru over ny E6 vil stikke opp over vegetasjonen og har dårlig forankring og dårlig tilpasset slettelandskapet. Forutsatt at kryssområdet formes og revegeteres vil rampene på sikt bli mindre synlige, og kryssområdet vil framstå som et visuelt delvis tilpasset landskapet. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Rundkjøring sør for Våla Rundkjøring sør for Våla vil ligge på samme nivå som ny E6. Krysset er bedre tilpasset landskapet enn fullt planskilt kryss sør for Våla. Omfanget vurderes som ubetydelig til lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Fullt planskilt kryss nord for Våla Fullt kryss sør for Våla være synlig på elveslette. Spesielt bru over ny E6 vil stikke opp over vegetasjonen og har dårlig forankring og dårlig tilpasset på slettelandskapet. Forutsatt at kryssområdet formes og revegeteres vil rampene på sikt bli mindre synlige, og kryssområdet vil framstå som et visuelt delvis tilpasset landskapet. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ (- -). 63

64 Verdi, omfang og konsekvens Rundkjøring nord for Våla Rundkjøring nord for Våla vil ligge på samme nivå som ny E6. Krysset er bedre tilpasset landskapet enn fullt planskilt kryss nord for Våla. Omfanget vurderes som ubetydelig til lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Halvt kryss nord for Vålebru Sett fra delområdet vil halvt kryss nord for Vålebru være delvis synlig, men på grunn av stor avstand, og eksisterende vegetasjon vil synligheten dempes, men den oppstikkende brua vil være synlig og mangle forankring i landskapet. Kryssområdet har en dårlig tilpassing, spesielt føringen under ny E6, og deretter i høg bru over jernbanen før. Dette vil gi et oppstikkende og dominerende element på elveslatta. Omfanget vurderes som middels til stort. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ (- -) Landskapsområde LA14. Jordbrukslandskapet i midtre del av lia nord for Vålebru Delområdet omfatter jordbrukslandskapet som ligger på en større terrasse i dalsiden. Dette området har stort sett ingen visuell kontakt med elvesletten, og tiltak som gjøres på elvesletten vil derfor ikke ha visuell betydning for dette området. Delområdet har tilsvarende visuelle kvaliteter som beskrevet for landskapsområde 7. Delområdet vektlegges derfor ikke i denne vurderingen av landskapsbildet Omfang og konsekvens Ingen av alternativene vil være synlig fra denne delen av dalsiden, og omfang og omfang vil derfor være ubetydelig. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Landskapsområde LA15. Fryasletta. Skog- og jordbrukslandskap Beskrivelse Delområdet omfatter Fryasletta utenom nærings- og industriområdene. Det vil si skogsvegetasjonen, elveløpet til Frya, partier med jordbrukslandskap og gårdsbebyggelse. Vegetasjonen består hovedsakelig av furu og gran som danner en viktig visuell skjerm rundt nærings- og industriområdene. 64

65 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport landskapsbilde Jordbrukslandskapet består av åpne sletter med dyrket mark, oppdelt av kantsonevegetasjon. Tunbebyggelsen ligger til dels som klynger, spesielt på nordsiden av Frya Verdi Vegetasjonen har verdi som visuell skjerming av nærings- og industriområdet. Landskapet framstår som rolig og frodig uten elementer som utmerker seg spesielt. Området har visuelle kvaliteter som er typiske for regionen. Delområdet vurderes å ha middels verdi. Figur Fryasletta utenom nærings- og industriområdet preges av jordbrukslandskap og tett skog Omfang og konsekvens Alternativ 3.1 Alternativet har parallellføring med jernbanen frem til næringsområdet på Fryasletta, og vil medføre en bred transportkorridor. Men ny veg ligger inntil dalsiden, følger linjene i landskapet og har forankring i landskapsformen. Ny veg vil være mest synlig i det den krysser dyrket mark, men eksisterende vegetasjon vil kunne dempe synligheten. Omfanget vurderes som lite til middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). Alternativ 3.2 Fra Lågen fortsetter alternativet rett nordover og ligger på ca. 4 meter høy fylling gjennom skog og jordbrukslandskapet til veglinjen dukker i kulvert under jernbanen ved nærings- og industriområdet på Fryasletta. Herfra ligger ny veg mellom dagens E6 og jernbanen, krysser elven Frya på ny bru og kobler seg deretter inn på dagens E6. Veglinjen vil være mest synlig i det den ligger på fylling over dyrket mark. Linjen har en stiv linjeføring og på denne strekningen en dårlig forankring i landskapet. Ved kryssing av i kulvert under jernbanen vil veglinjen, være dukke ned i terrenget og være lite synlig. Mens den igjen vil ligge på ca. 4 m høyfylling forbi dagens kryssområde. Det vil medføre at nye veglinje vil danne en betydelig terrengform som mangler forankring i landskapet. Samtidig vil den varierende vertikale linjeføringen fra kulvert under jernbanen til bru ved kryssområde virke visuelt uryddig. Eksisterende vegetasjon vil til en viss grad dempe synligheten av veganlegget. Alternativet vil medføre en bred transportkorridor med parallellføring av ny rv. 7 mellom jernbanen og lokalveg. Det vil være lite utsikt på grunn av tett vegetasjon og ved kulverten, og reiseopplevelsen vil være kjedelig på innenfor delområdet. Omfanget vurderes som lite til middels. 65

66 Verdi, omfang og konsekvens Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -). To halve kryss ved Fryasletta for alternativ 3.2 Halve kryss deler opp kryssområdet og visuelt sett kan krysset lettere tilpasses landskapet og være et mindre dominerende element sammenlignet med et fullt kryss. Den største negative virkningen er at halvt kryss sør for jernbanekryssingen vil medføre at brua får en forholdsvis skrå kryssing av ny E6, noe som gir en visuelt dårlig tilpassing til landskapet. Eksisterende vegetasjon vil dempe synligheten av veganlegget. Omfanget vurderes som lite. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ (-) Landskapsområde LA16. Næringsområde på Fryasletta Beskrivelse Delområdet omfatter nærings- og industriområde på Fryasletta som ligger på begge sider av elveløpet til Frya. I tillegg inngår vegkro med trailerparkeiringsarealer på østsiden av E6. Området består blant annet av ulike typer næring og industri, kornsilo, bilopphugger, søppelfylling, og flystripe og travbane. Området preges av bygninger med store dimensjoner og som har utflytende og rotete arealer rundt. Nærings- og industriområdet ligger på elvesletten, og er omkranset av tett vegetasjon som demper synligheten, men området er synlig fra dalsidene Verdi Store bygninger som i form og dimensjon er dårlig tilpasset dimensjonene landskapet, og sammen med uryddige og kaotiske arealer preger dette området. Området fremstår med visuelt reduserte kvaliteter, men rikelig med vegetasjon demper synligheten av selve næringsarealene, og trekker opp verdien fra liten. I tillegg tåler den falte sletten de store dimensjonene til enkelte næringsbygg. Delområdet vurderes å ha middels til liten verdi. Figur Området preges av bygninger med store dimensjoner og som har utflytende og rotete arealer rundt. 66