E6 Ringebu sør - Otta

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "E6 Ringebu sør - Otta"

Transkript

1 E6 Ringebu sør - Otta Kommunedelplan for Kvam - Sel grense Nord-Fron kommune Dombås Stryn/Måløy 15 E6 Otta Sel Hedmark 257 Sjoa Kvam Sel grense Nord-Fron 255 Vinstra Harpefoss Hundorp Ringebu Ringebu Ringebu sør Sør-Fron Fåvang E6 Gausdal Øyer Lillehammer Desember 2009

2 Side 2

3 RAPPORT Tittel: E6 Kvam - Sel grense: Kommunedelplan med konsekvensutredning Prosjektleder: Torbjørn Moastuen Planleggingsleder: Bjørn Hjelmstad Prosessleder: Jan Terje Løitegård Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta Revisjon Dato: Sign: Forslag til offentlig ettersyn IRE/JTL SAMMENDRAG Rapporten er en beskrivelse av kommunedelplan for ny E6 mellom Kvam og Sel grense i Nord-Fron kommune. Kommunedelplanen for denne strekningen inngår i planene for ny E6 mellom Ringebu sør og Otta. Rapporten omtaler forutsetninger og planprosess og planens plassering i den sammenhengende planleggingen av E6 Ringebu sør - Otta. Videre gis det en beskrivelse av generelle forutsetninger og standard på ny E6 samt en konkret beskrivelse av denne aktuelle strekningen. Rapporten inneholder også et sammendrag av de konsekvensutredninger som er gjort for ny E6 på strekningen. Det er utredet tre alternative traseer for ny E6 på strekningen. I planforslaget som legges ut til offentlig ettersyn er det ikke anbefalt valg av alternativ. Statens vegvesen vil gi sin anbefaling til valg av alternativ etter å ha fått inn og vurdert merknadene ved høringen. Filnavn og bane: U:\ \7-PROD\DOK\Konsekvensutredning\Planbeskrivelse\Kommunedelplan-Kvam-Selgr\Besk-Kdelplan-KU-Kvam-Sel-gr.docx Side 3

4 FORORD Statens vegvesen Region øst legger i samarbeid med Nord-Fron kommune frem forslag til reguleringsplan for ny E6 på strekningen Sør-Fron grense - Ruste i Nord-Fron kommune. Dette er en av flere parseller for bygging av ny E6 med midtrekkverk mellom Ringebu sør og Otta. Det foreligger godkjent planprogram for strekningen. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret i Nord-Fron kommune i møte den Planprogrammet redegjør for hvilke tema som skal konsekvensvurderes som følge av tiltaket. Hensikten med planen er å gi grunnlag for valg av alternativ som det senere skal utarbeides reguleringsplan for. Planforslaget er samlet i to hefter: Kommunedelplan, Planbeskrivelse med konsekvensutredning, plankart og bestemmelser Teknisk plan I tillegg foreligger rapporter utarbeidet i tilknytting til planarbeidet for E6 i Gudbrandsdalen Planprogram vedtatt av Nord-Fron kommune Risikovurdering Kommunedelplan/reguleringsplan Nord-Fron kommune Risikovurdering, Teigkampen tunnel, Nord-Fron kommune E6 Nord-Fron, plan for ytre miljø Temarapport KU, landskap. Kommunedelplan Kvam - Sel grense Temarapport KU friluftsliv og nærmiljø. Kommunedelplan Kvam - Sel grense Temarapport kulturminner, E6 Nord-Fron E6 Nord-Fron, konsekvensanalyse naturmiljø I tillegg vil følgende dokumenter være tilgjengelig hos Statens vegvesen: Prinsippskisse for planlegging og finansiering, E6 Lillehammer - Otta, mars Ev. 6 Sør Fron grense Sel grense: Forprosjekt august 2008 E6 Biri - Otta "Vi byr på Gudbrandsdalen", Formgivningsveileder Lillehammer nord - Otta E6 Biri - Otta, Sideanlegg Øyer - Dombås, Forstudie, januar Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med ny E6 Ringebu - Otta, Oppland fylkeskommunen Vannhåndtering i forbindelse med planlegging av e6 Ringebu sør - Otta, foreløpig utgave Igangsetting av foreliggende planarbeidet er varslet i Gudbrandsdølen Dagningen og Dølen i april Samtidig ble aktuelle offentlige etater underrettet skriftlig. Det er også avholdt informasjonsmøter og åpne kontordager underveis i planarbeidet. Planarbeidet er styrt av Statens vegvesen Region øst der Torbjørn Moastuen er prosjektleder og Bjørn Hjelmstad er planleggingsleder for E6 Ringebu sør - Otta, mens Jan Terje Løitegård har vært prosessleder for planene i Nord-Fron. Planen er utarbeidet av Statens vegvesen, Region øst, ressursavdelingen (ansvarlig; Rune Edvardsen) i samarbeid med Nord-Fron kommune, representert ved Arne Skuterud (kontaktperson). Dr. ing. A. Aas- Jakobsen AS (ansvarlig; Stein Fergestad) har vært underkonsulenter med ansvar for konstruksjoner. Side 4

5 Rambøll Norge AS (ansvarlig; Tor Christensen/Iver Reistad) har vært underkonsulenter med ansvar for sammenstilling av konsekvenser for kulturminner og naturressurser, samt ansvar for å utarbeide/ sammenstille planbeskrivelse med konsekvensutredning og planbestemmelser. Miljøfaglig utredning (ansvarlig; Bjørn Harald Larsen) har bistått med registreringer av naturmiljø. Oppland fylkeskommune, kulturvern (ansvarlig; Ragnar Bjørnstad) har utført undersøkelser, befaringer og utredet kulturminnetemaet. Planleggingen har vært gjennomført av en intern arbeidsgruppe med representanter fra ulike fagstaber i Statens vegvesen. Under planleggingen er det avholdt møter med eksterne samarbeidsgrupper med representanter for kommunen og statlige etater på fylkesnivå. Intern arbeidsgruppe Statens vegvesen har bestått av: Planleggingsleder Bjørn Hjelmstad Prosessleder Jan Terje Løitegård Prosjektmedarbeider vegutforming og trafikksikkerhet Ola Sunde Prosjektmedarbeider landskap Kari Klynderud Sundfør Prosjektmedarbeider naturmiljø, nærmiljø/friluftsliv og naturressurser Per Arne Skartlien Prosjektmedarbeider kulturminner Rigmor Myhre Prosjektmedarbeider geoteknikk Erik Sloreby Prosjektmedarbeider geologi Knut Borge Pedersen Offentlig ettersyn Denne kommunedelplanen legges ut til offentlig ettersyn etter 3-7 i plan- og bygningsloven. Høringen er offentliggjort gjennom annonser og brev. Planen er tilgjengelig for ettersyn på regionvegkontoret på Lillehammer og kommunehuset i Nord- Fron. Planen vil også være tilgjengelig på nettsidene til Statens vegvesen ( og Nord-Fron kommune ( Merknader til planen sendes Statens vegvesen Region øst Postboks LILLEHAMMER eller epost: firmapost-ost@vegvesen.no Kontaktpersoner: Jan Terje Løitegård, Statens vegvesen, tlf / eller Arne Skuterud, Nord-Fron kommune, tlf Lillehammer, desember 2009 Side 5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE: Forord 4 1 Innledning Bakgrunn Kommunedelplan Kvam - Sel grense - en av flere planer for strekningen Ringebu sør - Otta Om konsekvensutredning 9 2 Sammendrag Orientering om prosjektet Reguleringsplan for en del av en lengre sammenhengende strekning Bakgrunn for arbeidet Beskrivelse Konsekvensanalyse Generelt Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Lokal og regional utvikling Sammenstilling Anbefaling 23 3 Bakgrunn for planarbeidet Prosjektets betydning Transportkorridoren Oslo - Trondheim E6 har ikke tilfredsstillende standard Ulykker Trafikkbelastning og trafikkavvikling Tidsmessig vegstandard for styrking av næringslivet i regionen Bedret miljø Planstatus for E6 Kvam - Sel grense og tilgrensende parseller Overordna veg- og transportplaner Forberedende grunnlag for ny E6 i Gudbrandsdalen Kommuneplan Reguleringsplaner Planprosess og byggestart 28 4 Overordna forutsetninger Trafikktall Standard på framtidig E Fartsnivå og framtidige fartsgrenser Tverrprofil Midtdeler Kryss Stopplommer Materialbruk Vegetasjon Vannhåndtering Støttemurer Belysning Byggegrense Tiltak på lokalt vegnett Omklassifisering av veger Kollektivtrafikk Kulturminner 34 5 Beskrivelse av strekningen Kvam - Sel grense Ny E6 - tre hovedalternativ Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinje Linjeføring Konstruksjoner Landskapstilpasning 42 Side 6

7 5.4.1 Nedre linje med planskilt krysning Nedre linje med rundkjøring Øvre linje Kombinasjonslinje med planskilt kryssing Gående og syklende Landbruk/ driftsveger Vilt/natur/ friluftsliv Støyberegninger og støytiltak Generell orientering alternativet - Dagens situasjon Støysituasjon i framtidig situasjon Oppsummering Anleggsveger, massedeponi og riggområder Anleggsområder og riggområder Massedeponi 47 6 Konsekvensanalyse Innledning Metode Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser av tiltaket Budsjettkostnad Beregninger av nytte Ikke prissatte konsekvenser Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser Sammenstilling av konsekvensene Prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser Lokal og regional utvikling Reiselivsnæringen Utvikling av fritidsbebyggelse Befolkningsutvikling - næringsutvikling Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn Lokal og regional utvikling - oppsummering Oppsummering og anbefaling Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Ytre miljøplan Referanser 136 Vedlegg Planbestemmelser Kommunedelplankart nedre linje: R001 - R002 Kommunedelplankart øvre linje: R001-R002 Kommunedelplankart kombinasjonslinje: R001-R002 Side 7

8 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø for de som bor og ferdes langs vegen. Det er stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig engasjement gjennom flere år. Statens vegvesen Region øst utarbeidet i 2007 en prinsippskisse for planlegging og finansiering av E6 Lillehammer Otta. Denne prinsippskissen inneholder en gjennomgang av vegstandard, planleggings- og utbyggingsrekkefølge, kostnader, finansiering samt vurdering av videre prosess. Prinsippskissen inneholder også oppsummering etter en verdianalyse 1 av tidligere planer som ble gjennomført høsten Prinsippskissen sammen med tidligere vegplaner, kommunale planer og andre overordna planer og føringer er grunnlaget for videre planlegging av E6 i Gudbrandsdalen. Som en videreføring av denne innledende fasen til den formelle prosessen i henhold til PBL ble det utarbeidet "Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta" (SVV, 2007-A). Planprogrammet ble vedtatt i kommunene i september - oktober 2007 og er lagt til grunn for det videre arbeidet med kommunedelplaner og reguleringsplaner på strekningen Ringebu sør - Otta. 1.2 Kommunedelplan Kvam - Sel grense - en av flere planer for strekningen Ringebu sør - Otta Planprogrammet som er nevnt over legger til rette for en sammenhengende og samtidig planlegging av ny E6 på hele strekningen fra Ringebu sør (Elstad) til krysset med rv. 15 på Otta. Av praktiske, framdriftsmessige og administrative hensyn er denne lange strekningen delt i flere planer. På de strekningene der traseen for ny E6 er fastlagt gjennom tidligere planprosesser og stadfestet gjennom kommune- eller kommunedelplaner blir det utarbeidet reguleringsplaner. For strekningene Ringebu - sør - Frya og Kvam Sjoa blir det i første omgang utarbeidet kommunedelplaner for å fastlegge traseer som det senere vil bli utarbeidet reguleringsplaner for. 1 En verdianalyse er en systematisk gjennomgang av en plan for å foreslå aktuelle forbedringer og forenklinger, blant annet med tanke på mulige kostnadsreduksjoner. Side 8

9 Figur 1 Kommunedelplan Kvam - Sel grense er en av flere planer for ny E6 Ringebu sør - Otta 1.3 Om konsekvensutredning Alle planene for ny E6 på strekningen Ringebu sør - Otta skal inneholde en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal utarbeides i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger (Planprogrammet viser til forskift fra 2005; FOR nr 276 Miljøverndepartementet, senere er denne avløst av ny forskrift i henhold til ny plan og bygningslov; FOR nr 855) og Statens vegvesens håndbok 140, Konsekvensanalyser (SVV, 2007-C). Forskrift om konsekvensutredninger gir i vedlegg III rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen. For strekninger der det skal utarbeides kommunedelplaner (se under) vil konsekvensutredningens hovedhensikt være å etablere grunnlag for valg mellom alternative løsninger. For reguleringsplanene på strekningen Frya Otta er hovedalternativet fastlagt tidligere. I tilknytting til disse planene vil konsekvensutredningene i større grad beskrive effekten av tiltaket på mer detaljert nivå, og gi grunnlag for planlegging av avbøtende tiltak. Side 9

10 Konsekvensutredningene for de ulike tema er i hovedsk utført for lengre strekninger enn det som omtales i denne rapporten. det foreligger egne temarapporter for flere av utredningstemaene, men et utfyllende sammendrag for den aktuelle strekningen er gjengitt i denne rapporten. Side 10

11 2 SAMMENDRAG 2.1 Orientering om prosjektet Reguleringsplan for en del av en lengre sammenhengende strekning Kommunedelplan for E6 Kvam - Sel grense i Nord-Fron kommune er en del av en sammenhengende planlegging av ny E6 mellom Elstad i Ringebu og Otta i Sel Bakgrunn for arbeidet I Nasjonal transportplan er dette en del av Transportkorridor 6 Oslo Trondheim. Korridoren bidrar til å knytte den nordlige og sørlige delen av landet sammen og er også viktig for eksport og import av gods til og fra Nord-Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. E6 Lillehammer Otta inngår i stamvegruta Oslo Trondheim som en del av transportkorridoren sør-nord i landet. Vegen er svært viktig for næringsliv og bosetting i regionen. Den er også særlig viktig for næringslivets transporter mellom nordre del av Vestlandet og Østlandet, og videre til eksportmarkedene i Europa. Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø for de som bor og ferdes langs vegen. Det er stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig engasjement gjennom de siste årene. Målet for arbeidet med ny E6 i Gudbrandsdalen er derfor blant annet å: Redusere antall ulykker Etablere en ny veg med tilfredsstillende standard for god framkommelighet Styrke næringslivet i regionen gjennom god tilgjengelighet og trygge transporter Bedre nærmiljøet Statens vegvesen region øst har tidligere utarbeidet en prinsippskisse for planlegging og finansiering av E6 Lillehammer Otta. Denne prinsippskissen inneholder en gjennomgang av vegstandard, planleggings- og utbyggingsrekkefølge, kostnader, finansiering samt vurdering av videre prosess. Prinsippskissen inneholder også oppsummering etter en verdianalyse 2 av tidligere planer som ble gjennomført høsten Arbeidet med kommunedelplanen for strekningen Kvam - Sel grense er utarbeidet i henhold til "Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel" vedtatt i de fire kommunene høsten Dette planprogrammet innebærer videreføring av denne innledende fasen til den formelle prosessen i henhold til PBL. Planprogrammet og prinsippskissen sammen med tidligere vegplaner, kommunale planer og andre overordna planer og føringer er grunnlaget for videre planlegging av E6 i Gudbrandsdalen. 2 En verdianalyse er en systematisk gjennomgang av en plan for å foreslå aktuelle forbedringer og forenklinger, blant annet med tanke på mulige kostnadsreduksjoner. Side 11

12 2.1.3 Beskrivelse Vegens standard og beliggenhet Ny E6 i Gudbrandsdalen bygges etter standardklasse S5, det vil si tofelts veg med midtdeler og strekningsvise forbikjøringsfelt. Bredde på kjørefelt er 3, 75 meter og totalbredde på veg er 13, 5 meter med tofelts veg, 15, 5 meter med forbikjøringsfelt i en retning og 17, 5 meter med forbikjøringsfelt i begge retninger samtidig. I arbeidet med kommunedelplanen er det utarbeidet tre alternativ for ny trase mellom Kvam og Sel grense (Sjoa). Alternativene er kommet fram med bakgrunn blant annet i høringsuttalelser i forbindelse med behandling av planprogrammet, og gjennom dialog med Nord-Fron kommune. Det har i prosessen vært avhold åpne møter på Kvam, der det også har kommet innspill som er tatt med i utviklingen av alternativene. Alle alternativene tar utgangspunkt i tunnelen gjennom Teigkampen og har et felles punkt ved tunnemunningen. Parsellen og alternativene avsluttes ved Sel grense. Parsellen er ca 7000 meter lang. Nedre linje er den samme traseen som tidligere er vedtatt og vist i kommuneplanen for Nord- Fron. Linja tar utgangspunkt i tunnel gjennom Teigkampen i to adskilte løp med to ensrettede felt i hvert løp. Statens vegvesen legger opp til at utbygging av tunnelene skal skje i to etapper, der første etappe er bygging av én tunnel med tovegs trafikk. Innen trafikkmengden når 8000 i årsdøgntrafikk (ÅDT) 3 skal det bygges et andre tunnelløp slik at hvert løp får envegs trafikk i to felt. På grunn av avstanden mellom tunnelløpene må det bygges to separate bruer over fylkesvegen og Lågen. På østsida av Lågen planlegges kryss med tilknytting til Kvam sentrum og dagens E6. Krysset kan for dette alternativet utformes i to varianter o Nedre linje med planskilt kryss o Nedre linje med rundkjøring Begge kryssvarianter forutsetter tilknytting til Kvam via veg langs Lågen (Industrivegen) med kryssing av jernbanen og tilknytting til eksisterende E6 i Kvam sentrum. Fra krysset på Kvam forsetter nedre linje mellom Lågen og jernbanen vestover til Bakken, der linja svinger mer nordlig og krysser under jernbanen og dages E6 før den fortsetter på oversida av dagens rasteplass ved Bjørkerusta fram til Sel grense Øvre linje vil på samme måte som nedre komme ut fra tunnelen gjennom Teigkampen i to adskilte løp med to ensrettede felt i hvert løp. Også i dette alternativet forutsettes tunnelene bygget i to etapper. På grunn av avstanden mellom tunnelløpene må det bygges to separate bruer over fylkesvegen og Lågen. Bruene går over i ei relativt høy fylling på østsida av Lågen. Vegen krysser over jernbanen og fortsetter inn i et nytt kryss med dagens E6. Krysset er utformet som et ruterkryss. Tilknyttingen til Kvam sentrum vil skje langs dagens E6. I dette alternativet er det ikke mulig å bygge rundkjøring - slik at krysset bare foreligger i en variant. Videre vestover mot Sel grense ligger linja på nordsiden (oversiden) av dagens E6, til dels betydelig oppe i lia. I hovedsak ligger linja på oversiden av dyrka mark på strekningen. Vegen passerer på oversiden av Kleiva. Nord for Kleiva vil vegen bli liggende på ei stor fylling rundt høgdedraget nedenfor Kloppa. Videre går vegen mellom dagens E6 og Rustom og passerer på øversida av dagens rasteplass i Bjørkerusta. Kombinasjonslinja er som navnet sier er dette en linje som kombinerer de to andre alternativene. Linja innebærer samme løsning og trase som nedre linje over Lågen og gjennom kryssområdet ved Kvam. Krysset kan dermed løses på to måter som i Nedre linje o Kombinasjonslinje med planskilt kryss 3 Årsdøgntrafikk (ÅDT) er summen av trafikken i et år over et snitt av vegen delt på 365. Side 12

13 o Kombinasjonslinje med rundkjøring Kombinasjonslinja krysser over jernbanen og dagens E6 ved Kjørem. Fra Kjørem fortsetter linja videre på oversida av Kleiva mot Sel grense langs øvre linjes trase Konstruksjoner På strekningen vil det bli bygget to parallelle bruer over Lågen. Bruene bygges i to etapper samtidig med bygginga av tunneletappene gjennom Teigkampen. Alle alternativene innebærer relativ stor konstruksjoner ved kryssing av jernbanen og dagens E6. I tillegg vil de bli bygget nødvendige bruer og kulverter for lokale adkomstveger, driftskryssinger og eventuelle viltkryssinger Grunnerverv og adkomster Veganlegget på denne strekningen vil beslaglegge mellom ca 350 og ca 550 daa grunn, mengden dyrka mark varierer mellom alternativene; ca 196 daa for nedre linje, ca 124 daa før øvre linje, og ca 122 daa for kombinasjonslinja. På enkelte steder vil vegen avskjære eksisterende driftsveger og adkomster i landbruket. På disse stedene vil det senere reguleringsplaner bli regulert nye adkomstveger som skal gjøre det mulig å opprettholde driften på alle arealer som ikke blir direkte beslaglagt Vilt På strekningen der den nye E6 planlegges er det registrert vilttrekk på tvers av den nye vegtraseen, samt beiteområder for storvilt som vil kunne innebære konflikt mellom trafikken på ny E6 og viltet. Det har vært et hovedprinsipp å begrense bruken av viltgjerder på strekningen, men dette må vurderes nærmere i reguleringsplanfasen og etter at vegen er tatt i bruk Støyberegninger Det er foretatt støyberegninger for to situasjoner; dagens situasjon uten bygging av ny veg og situasjonen med ny veg. I begge tilfeller er beregningene utført for prognostisert trafikk i 2035, og beregningene omfatter et vegnett bestående av dagens E6, noen lokale veger og ny E6. Støybergningene er gjort i henhold til T-1442 og det er det er definert gule og røde soner avhengig av utendørs lydnivå. Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul sone der L den overstiger 55dB(A) og rød sone der L den er over 65dB(A), eller at maksimalt lydnivå på natt overstiger henholdsvis 70 eller 85dBA. Tabellen under viser resultatet i form av antall boliger som blir liggende i de ulike støysonene. Tabell 1 Støyutsatte boliger, fordelt på gul og rød sone Dagens arealbruk 0-alternativet Nedre linje Kombinasjonslinje Øvre linje Gul sone Rød sone Side 13

14 Anleggsveger, massedeponi og riggområder I denne planfasen er det skjematisk lagt inn et areal som blir direkte berørt av veglinja ved de ulike alternativene. I en framtidig reguleringsplan vil det i tillegg bli regulert inn et anleggsbelte utenfor det permanent beslaglagte arealet. Anleggsbeltet avsettes til midlertidig bruk under anlegget av ny veg, og skal tilbakeføres til opprinnelig bruk når vegen er ferdig bygd Det forutsettes at lokalveger og driftsveger i landbruket etter nærmere avtale kan benyttes som anleggsveger. For øvrig kan anleggsveger etableres innenfor det regulerte vegområdet inklusive anleggsbeltet. Det arbeides med en samlet vurdering av massebalansen for hele E6-strekningen mellom Ringebu og Otta, med tanke på en oversikt over mengder, kvaliteter, deponimuligheter, transport av massene, produksjon av knuste masser og bruk av massene i veganlegget. 2.2 Konsekvensanalyse Generelt Prissatte konsekvenser omfatter hele strekningen Frya - Otta Utbyggingen av dette prosjektet vil skje gjennom sammenhengende anleggsarbeider. Siden den aktuelle reguleringsplanen bare dekker en mindre del av en samlet vegeutbygging er det ikke mulig å beregne økonomiske nytte/kostnad av den regulerte strekningen alene. Den samlede nytten av er med andre ord avhengig av at hele prosjektet Frya - Otta er utbygd. Ikke prissatte konsekvenser er utredet for strekningen Kvam - Sel grense Metodikk Metodikken for konsekvensutredningene er hentet fra Statens vegvesens håndbok om konsekvensanalyser (SVV, 2007-B). Denne ivaretar både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser De prissatte konsekvensene bygger på kostnadsoverslag for E6 på strekningen fra Frya (parsellgrensa ligger ved Forr på Fryasletta) til Otta. Ut fra foreløpige beregninger er den samlede kostnaden anslått til å ligge i området mill. kroner. Det er da lagt til grunn at tunnelene på strekningen Frya - Otta (ved Hundorp og gjennom Teigkampen) skal bygges med ett løp. I henhold til beslutning i Statens vegvesen vil det bli bygget et løp nr to for disse tunnelene når årsdøgntrafikken overstiger Denne kostnaden er ikke inkludert i overslagene nå. Tabell 2 Kostnadsoverslag E6 Kvam - Sel grense Overslag ( mill kr) Alternativ Lav Middels Høy Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinje Lave, middels og høye verdier i tabellen gjenspeiler usikkerheten i kostnadsoverslaget på dette plannivået. Side 14

15 Nytten av tiltaket er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet EFFEKT. Beregningene er dokumentert i et eget arbeidsnotat. Her inngår nytte i form av endrede tids- og kjørekostnader for trafikantene, endrede ulykkeskostnader, endring i miljøkostnader, samt anleggs- og driftskostnader Tabell 3 Prissatte konsekvenser Tema Trafikant- og transportnytte 1680 Operatørnytte 0 Det offentlige 3820 Ulykker 1060 Støy- og luftforurensing 60 Restverdi 430 Skattekostnad 760 Netto nytte 1350 Når en tar den samlede usikkerheten i beregningene i betraktning er det ikke grunnlag for å skille de tre alternativene på strekningen Kvam - Sel grense med hensyn til økonomisk nytte Ikke-prissatte konsekvenser De ikke - prissatte konsekvensene er inndelt i følgende temaer: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø og kulturminner Naturressurser Temaene er vurdert i forhold til hvordan den nye vegtraseen innvirker på influensområdet langs vegen. Prinsippet i metodikken for de ikke-prissatte konsekvensene er at: Liten Middels Stor I------I------I------I Ulike berørte områder, miljøer og forekomster innen hvert tema gis en verdi langs en tredelt skala. Verdifastsettingen for de ulike tema gjøres med bakgrunn i kriterier gitt i Håndbok 140. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Deretter vurderes omfanget av de effekter vegen har på disse verdiene, altså hvilke endringer som vil oppstå som følge av vegtiltaket. Omfanget gis langs en femdelt skala På bakgrunn av verdi og omfang vurderes konsekvensen av tiltaket. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0, som er dagens situasjon, uten tiltak, men med trafikk framskrevet til prognoseåret. Side 15

16 Landskapsbilde I forhold til landskapsbildet er det gjennomført en landskapsanalyse med vurdering av blant annet overordnet landskapskarakter, landskap/ terrengform, vegetasjon, vann, bebyggelse, linjer i landskapet, utsiktspunkter, berikende landskapselementer og landemerker. I analysen av landskapet er det også gjort en vurdering av landskapet sett fra vegen - i form av reiseopplevelsen langs den nye vegen. Landskapsbildet er vurdert i tre delområder: Delområde 1 - Klevstadlia - Molykkja Delområde 2 - Molykkja - Hagastugu Delområde 3 - Hagastugu Sel grense Konsekvensen for Nedre linje med planskilt kryss er i to av landskapsområdene satt til stor negativ og delområde 3 er satt til liten til middels negativ. Generelt vil tiltaket gi et større landskapsinngrep enn dagens veg p.g.a. nærføringen til elva, bredere vegkorridor og plassering i et urørt hellende landskap på siste del av traseen. For Nedre linje med rundkjøring er delområde 1 satt til middels negativt, da løsningen med rundkjøring slår bedre ut for nærområdet og nærvirkning til Lågen. Resterende delområder for traseen blir lik. Nærføringen og utsynet utover Lågen, sydover og nordover i dalen gir en god reiseopplevelsen. Øvre linje vil i delområde 1 være stor negativ, da kryssløsningen fører til at vegen ligger høyt i landskapsrommet og nærføringen til boligfelt resulterer i en støyeksponert løsning. Denne tverrgående ryggen vil være som en fondvegg og stor visuell barriere sett fra Kvam sentrum. Den resterende delen av dette alternativet ligger høyt i terrenget. Delområde 2 er satt til middels negativ da området berører eksiterende boliger og beitelandskap. Delområde 3 har liten til middels negativ da vegen ligger høyt, men følger landskapets kurvatur delvis eksponert gjennom barskogen ved skjæringer/fyllinger. Det at vegen ligger høyt gir et flott utsyn i begge retninger i dalen. Reiseopplevelsen vil bli redusert ved eventuelle støytiltak ut mot dalen. Kombinasjonsalternativet med planskilt kryss og rundkjøring er en kombinasjon av nedre og øvre linje. Konsekvensene for kombinasjonslinja med planskilt kryss er i delområde 1 lik nedre linje, stor negativ, da den går uti fra samme kryssløsning. Konsekvensene slår annerledes ut på delområde 2 som blir satt til liten til middels negativ, da den får både negative og positive konsekvenser. Nærføringen og utfylling i Lågen trekker ned, mens krysning over til en høyereliggende trase er positivt i forhold til bevaring av strandsone og gårdsbruk. Den tverrgående kryssingen av lokalvegen på fylling kan bli dominerende i terrenget. Vurderingen av delområde 3 blir lik øvre linje, Middels negativ/liten negativ. Kombinasjonslinja med rundkjøring er for delområde 1 vurdert til middels negativ og vurderes likt som nedre linje. Resterende delområder blir lik kombinasjonslinja med planskilt kryss. Reiseopplevelsen i kombinasjonslinja blir en kombinasjon av de foregående alternativene. Traseen varierer mellom nærheten til vann og en høytliggende veg med utsyn ut mot dalen. Reiseopplevelsen vil bli redusert ved eventuelle støytiltak ut mot dalen. Totalt sett er reiseopplevelsen for dagens E6 vurdert til god i forhold til ny veg, som er vurdert til middels god. I tillegg er dagens E6 lite synlig fra de omkringliggende arealer da den følger dalens kurvatur rundt Teigkampen. Ny E6 Teigkampen - Sel grense gir hovedsakelig en reiseopplevelse som er vurdert til middels god. Variasjonen mellom det åpne og lukkede landskap, utsyn til dalen, topografi og referansepunkter gjør traseen interessant og skiftende. Vegen blir til tider noe innelukket p.g.a. mulige støyvoller og høye skjæringer. Tunnelen gjennom Teigkampen er med på å trekke vurderingen ned til middels god sett i forhold til dagens E6. Side 16

17 Tabell 4 Oppsummering av konsekvenser for landskapsbildet Landskapsområder Nedre linje m/ planskilt kryss Nedre linje m/ rundkjøring Øvre linje Kombinasjonslinje m/ planskilt kryss Kombinasjonslinje m/ rundkjøring Delområde 1 Lundelia - Molykkja Delområde 2 Molykkja - Hagastugu Delområde 3 Hagastugu - Sel grense -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- Samlet konsekvens --/ / Nærmiljø og friluftsliv Temaet "nærmiljø og friluftsliv er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. Håndbok 140 definerer begrepene på følgende måte: Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Nærmiljø og friluftsliv er vurdert i forhold til de samme tre delområdene som landskapsvurderingene (se foran). I vurderingen av temaet er det lagt vekt på ulik bruk av områdene, og eventuelle endringer i bruksmuligheten. Det er tatt hensyn til endringer knyttet til barrierevirkning, beslaglegging av arealer, støy og luftforurensing. Delområde 1, Lundelia - Molykkja ligger nærmest Kvam og innebærer størst konsekvens i form av nærføring til bebyggelse og støyulemper. Her kommer øvre linje dårligst ut og er vurdert å ha stor til meget stor negativ konsekvens. De to andre alternativene er like i dette området og kommer dårligst ut hvis de bygges med planskilt kryss. Det er også i dette området at konsekvensene er størst for friluftslivet, hovedsakelig på grunn av redusert tilgjengelighet til Lågen. Her kommer nedre linje og kombinasjonslinja noe dårligere ut enn øvre linje som raskere fjerner seg fra Lågen Delområde 2, Molykkja - Hagastuggu har mer spredt bebyggelse. Øvre linje og kombinasjonslinja gir noe større konsekvenser enn nedre linje for nærmiljøet, i hovedsak som en følge av antall eiendommer/ boliger som ligger nær vegen. For friluftslivet er bruken av området mindre og tiltaket gir en liten negativ effekt, som vurderes lik for alle alternativene. Delområde 3, Hagastugu - Sel grense har også relativt spredt bebyggelse, og de ulike alternativene er vurdert å ha likeverdig konsekvens i området. Også her er det nærføring til bebyggelsen som er viktigst for nærmiljøet, mens friluftslivet får noe barrierevirkning, men betydningen av denne er moderat siden bruken av området også er moderat. Tabell 5 Oppsummering av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv Nedre linje m/ planskilt kryss Nedre linje m/ rundkjøring Øvre linje Kombinasjonslinje m/ planskilt kryss Kombinasjonslinje m/ rundkjøring Delområder Friluftsliv Nærmiljø Friluftsliv Nærmiljø Friluftsliv Nærmiljø Friluftsliv Nærmiljø Friluftsliv Nærmiljø 1 Lundelia - Molykkja 2 Molykkja - Hagastugu 3 Hagastugu - Sel grense Samlet konsekvens -- --/--- -/ /-- ---/ /--- -/ /-- - -/ /-- - -/-- - -/-- - -/-- - -/-- -/ / / Side 17

18 Kulturmiljø og kulturminner Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. De planlagte veglinjene går gjennom et variert kulturlandskap med en del eldre gardsbebyggelse, vegfar og tufter. Det er registrert få fornminner i området, men noen delområder skal sjaktes med bakgrunn i en vurdering av potensial for funn. De registrerte krigsminnene fra invasjonsdagene i 1940 forteller en viktig historie om området. Nedre linje har få konflikter med kulturmiljøer; men er i direkte konflikt med et tidligere funnsted for vikingsverd og ligger i nærføring med kullgrop. Flere områder innenfor delområde 4 må sjaktes i forbindelse med neste planfase; reguleringsplanarbeid. Dette kan avdekke større konfliktnivå enn det som er vurdert til nå. Øvre linje berører bebyggelsen på Fautgarden og Moen, har direkte berøring med et røysfelt ved Kjørem og blir liggende i direkte inngrep med registrerte krigsminner ved Heggerusta. Dette alternativet har derfor en negativ konsekvens for kulturmiljøet totalt sett. Kombinasjonslinja har størst negative konsekvenser ved Kjørem der den er i direkte inngrep med noe som sannsynligvis er en del av gamle trondhjemske kongeveg og til sammen tre felt med rydningsrøyser. Linja bryter viktige historiske sammenhenger i området, og ligger tvers over et område som er vurdert til å ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner og derfor skal sjaktes Tabell 6 Oppsummering av konsekvenser for kulturmiljø Delområde Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinje Kulturmiljø 1: Moen- Fautgarden Bergum Kulturmiljø 2: Kulturlandskap Kjørem- Kjøremslykkja Kulturmiljø 3: Heggerusta Ruststugu- Kloppa Kulturmiljø 4: Rustom Bakken- Rompa - Bjørkerusta 0/+ -- 0/+ 0/ / / Kulturmiljø 5: Botten- Kolo - Ulen Samlet konsekvens -/ Naturmiljø Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaringer og beskrivelse og verdsetting av lokaliteter. Kulturlandskap er den arealmessig dominerende naturtypen i området, men det er kartlagt få prioriterte naturtypelokaliteter i kulturlandskapet. Det er mange verdifulle naturtypene i tilknytning til elveører og evjer på elveslettene. Ikke minst gjelder dette flommarksskog med rødlisteartene mandelpil, duggpil og klåved som viktige treslag. Side 18

19 Undersøkelsesområdet har gode bestander av bever, elg og rådyr, samt små bestander av hjort og bever. Det er påvist i alt 36 rødlistearter i undersøkelsesområdet (gjennom hele kommunen), flest av rødlistede karplanter, lav og fugl. Tabell 7 Oppsummering av konsekvenser for naturmiljø Lok nr Navn Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinje 1 Lågen m øyer og flommarker -- 0/ Buøya Moen Kjelda Kjøremsøya Kjørem nordøst Kjørem Kjøremshaugen Kjøremslykkja 0 ---/ / Tangan Kolobekken Furuøya Øybrekka 0 0/- 0/- 31 Urda Leinebakkene Sjoa - 0/- 0/- 44 Ruststugu 0/ Kjørem nord 0/ Kleiva nordøst 0 -/-- -/-- 47 Heggerusta Kolobekken Gyteområder vest for Kvam Kvam bru vest Fautgarden 0/- -- 0/- 54 Moalykkja vest --/ / Bergum 0 --/ Kleiva vest 0 --/ Kloppa Kloppa vest Kloppa vest Heggerusta -/ Kolobekken sør Samlet konsekvens --/ / /---- Side 19

20 Kryssing og nærføring til vann og vassdrag vil alltid representere en forurensningsfare både i anleggsog driftsfasen. Med tanke på natturtyperegistreringene vil nedre linje være mindre konfliktfylt enn den øvre linja og kombinasjonslinja. Den største negative konsekvensen av nedre linje er berøringen av Moalykkja vest hvor det finnes smalfrøstjerne, nærføring til Kolobekken sør hvor det også er registrert smalfrøstjerne, samt nærføringen og berøringen av Lågen i områdene nærmest brukryssingen på Kvam. De områdene som berøres ved Lågen er ikke ansett som de mest sårbare områdene i elva. Ut over det går linja stort sett på dyrka mark og over områder der det ikke er registrert spesielt sårbare forekomster av dyre- eller planteliv. Den øvre linja berører opptil flere viktige naturtyper og forekomster av rødlistede arter. Spesielt negativt er berøringen av områdene rundt Kjørem og Urda som er karakterisert som områder av stor verdi, og hvor tiltaket beslaglegger stort sett hele forekomsten. Den øvre linja har derimot mindre inngrep i Lågen og ansees som et bedre alternativ for viltet enn den nedre linja. Kombinasjonslinja har totalt noe færre områder med middels og stor negativ konsekvens enn øvre linje, men vil der disse to linjene faller sammen ha samme konsekvensgrad som øvre linje. I tillegg har kombinasjonslinja større negativ konsekvens for nærføring til Lågen i forhold til øvre linje. Den største negative effekten forekommer ved Kjøremslykkja i kombinasjonsalternativet Naturressurser Planområdet for strekningen Kvam - Nord-Fron grense ligger delvis på den ganske smale flata langs Lågen, mens øvre alternativ ligger oppe i skrålia i hovedsak på oversida av gardene nordover fra Kvam. På strekningen ligger dyrka mark i hovedsak på den flate sletta ved Lågen og noe opp i lia. De dyrka områdene strekker seg langs dalen, men er noe oppdelt i teiger på tvers. Bonitetskartet viser at hoveddelen av jorda på denne strekningen er lettbrukt, med vanningsbehov. Jorda er sandige elveavsetninger på flata langs Lågen, mens det i lisona er breelvavsetninger og ved Kjørem noe rasmark. På størstedelen av arealene er det lite organisk materiale i dyrkingslaget. Skog og Landskaps jordsmonnskart viser at arealene i hovedsak er "godt egnet til" gras- og potetdyrking, mens de er "egnet" eller "dårlig egnet" til korndyrking. Ved Bergom er arealene kategorisert som mindre godt egnet som dyrkingsjord. Hovedproduksjonen langs hele strekningen i dag er gras. Den løsmasseforekomsten som har størst potensial for drift strekker seg fra Kloppa nordover forbi Bakken mot Bjørkerusta/Kolo. Her er det anslått en forekomst på i underkan t av 1 mill. m 3. De beste mulighetene for drift ligger ved tidligere sporadisk grusuttak på terrasseflata nord i området. Det er registret en rekke brønner i planområdet. Gjennom den videre planleggingen av ny E6 vil det bli gjennomført en registrering av alle brønner og vanningsanlegg. Den viktigste konsekvensen for naturressurser er beslaget av dyrka mark. Omfanget er vist i tabellen under. Side 20

21 Tabell 8 Beslag av jord (dyrka jord og skog som er klassifisert som dyrkingsjord) Jord, driftsforhold Arealtilstand Ikke kategorisert som dyrkingsjord Fulldyrka lettbrukt jord/ dyrkingsjord Lettbrukt selvdrenert dyrkingsjord (inkl blokkrik og tørkesvak jord) Mindre lettbrukt selv drenerende dyrkingsjord Tungbrukt dyrkingsjord Sum Alternativ Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Fulldyrka jord Gjødslet beite Sum jord Barskog Blandingsskog Lauvskog Anna jorddekt fastmark Sum skog I området ved kryssing av Lågen og nye kryss ved Kvam krysser alle alternativene grunnvannsressursen, men vil i liten grad berøre den direkte. Videre nordover krysser nedre linje dyrka mark på slettene langs Lågen. På en kortere strekning berører også kombinasjonslinja disse arealene. Øvre linje berører mindre arealer dyrka mark hvorav en del er mindre lettbrukt og har lavere avkastning. Fra Kjørem og nordover ligger nedre linje fortsatt på dyrka mark på slettene langs Lågen og beslaglegger relativ store arealer med jord av god kvalitet. Kombinasjonslinja og øvre linje har felles trase og berører mindre dyrka mark. På nordre del av strekningen har alternativene samme trase og berører noen mindre arealer dyrka mark. Tabellen under oppsummerer konsekvensene for naturressurser. Tabell 9 Oppsummering av konsekvenser for naturressurser Delområde Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinje Delområde 1: Lågen og øyene nord for Kvam Delområde 2: Kjørem- Kjøremsvollen-Estinlykkja Delområde 3: Kjelda - Kjøremshaugen-Kloppa -/-- -/-- -/ /- Delområde 4: Helgøya- Bakken --- 0/- 0/- Delområde 5: Løfta-Rustom- Perkolo 0/- - - Delområde 6: Botten-Kolomoen -/-- -/-- -/-- Samlet konsekvens /-- Side 21

22 2.2.4 Lokal og regional utvikling I en del sammenhenger vil andre forhold enn de som kommer fram av den systematiske delen foran være viktige i beslutningsprosessen. Planprogrammet har derfor definert at det i Gudbrandsdalen vil være spesielt viktig å drøfte veganleggets innvirkning på lokale næringer og forhold som ikke omfattes av omtalen foran, først og fremst: Reiselivsnæring Utvikling av fritidsbebyggelse. Befolkningsutvikling Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn Ny E6-traseen vil virke på reiselivsnæringen og føre til lokal omfordeling av trafikk, særlig knyttet til reiselivsbedrifter som ligger langs eksisterende veg og er orientert mot gjennomgangstrafikken. For reiselivet for øvrig antas effekten å være liten, men sannsynligvis positiv i form av økt transportkvalitet Redusert reisetid, og bedre vegstandard vil gi regionen økt konkurransekraft i kampen om kjøpere av fritidsboliger. Samtidig vil den økte tilgjengelighet sannsynligvis føre til at de som allerede eier en fritidsbolig i området bruker den oftere. Regionen har hatt en tydelig negativ befolkningsutvikling over lang tid siden Dette er en trend som er svært krevende å bryte. Ny E6 i Gudbrandsdalen kan gi en impuls til vekst, men vegen alene vil bare gi moderat effekt. Skal Gudbrandsdalen få befolkningsvekst er gode kommunikasjoner en forutsetning, men det kreves andre og sterkere virkemidler i tillegg for å snu den negative befolkningstrenden i regionen. En viktig drivkraft i arbeidet for å få etablert ny E6, er å få lagt trafikken utenom de eksisterende tettstedene. Midt-Gudbrandsdal næringsforening (MGNF) og kommunene har sett at dette gir både muligheter og utfordringer og definert arbeidsoppgaver for å utnytte den nye situasjonen. Redusert trafikkbelastning gir store muligheter for å etablere nye kvaliteter i sentrumsområdene - ikke minst knyttet til ny boligbygging og mer bilfrie handelsområder Sammenstilling Prissatte konsekvenser Ny veg gir store positive nytteverdier for trafikanter og transport. I hovedsak er denne nytten knyttet til reduserte tidskostnader ved at trafikken går raskere. Det offentlige vil ha store utgifter først og fremst knyttet til selve investeringen i vegen, men deretter også knyttet til vedlikehold av et større vegnett. Antall ulykker vil bli betydelig redusert, noe som også bidrar til positiv nytte. Det samme gjør reduksjon i antall støyutsatte - siden trafikken langs dagens veg med mange støyutsatte boliger blir redusert. Samlet sett er likevel de store utgiftene for det offentlige større enn den samfunnsøkonomiske nytten, og netto nytte er negativ. De tre alternativene gir likeverdige resultater i en sammenligning av de prissatte konsekvensene og det er ikke grunnlag for å skille mellom dem på dette teamet. Side 22

23 Ikke prissatte konsekvenser Tabellen viser den samlede vurderingen av konsekvensene på ulike tema for strekningen Kvam - Sel grense. Tabell 10 Oppsummering av ikke prissatte konsekvenser Landskapsområder Nedre linje m/ planskilt kryss Nedre linje m/ rundkjøring Øvre linje Kombinasjonslinje m/ planskilt kryss Kombinasjonslinje m/ rundkjøring Landskapsbilde --/ / Nærmiljø / Friluftsliv -/-- -/ Kulturminner og kulturmiljø -/0 -/ Naturmiljø --/--- --/ / / /---- Naturressurser /-- -/-- Vurdering av samlet nytte Middels negativ Middels negativ Middels negativ Middels negativ Middels negativ På den aktuelle delstrekningen går ny veg i sin helhet i ny trase utenom dagens E6 og kommer i tillegg til eksisterende veger. Selv om dagens E6 får betydelig redusert trafikk og dermed vil være et mindre negativt element i nærmiljøet vil det i all hovedsak være slik at de fleste negative, ikke prissatte konsekvenser kommer i tillegg til de ulempene eksisterende veger påfører omgivelsene. Som det går fram av tabellen over innebærer alternativene ulik konsekvens for de forskjellige temaene, men samlet vurderes alle alternativene å komme middels negativ ut på en skala lite - middels - stor negativ konsekvens. Samlet er det altså lite som skiller alternativene, og en rangering mellom alternativene vil avhenge av hvilke konsekvenser en legger mest vekt på. 2.3 Anbefaling Denne kommunedelplanen for ny E6 på strekningen Kvam - Sel grense i Nord-Fron kommune er en i en rekke av mange planer som skal danne grunnlag for bygging av ny E6 fra Ringebu sør til Otta. Kommunedelplanen skal danne grunnlag for valg av trase som senere skal inngå i reguleringsplan på strekningen. For strekningen Kvam - Sel grense er det i tidligere planprosesser valgt en linje som har vært stadfestet gjennom kommuneplan for Nord-Fron. Denne linja er sammenfallende med den som i dette plandokumentet er kalt nedre linje. Gjennom behandling av planprogrammet for E6 Ringebu sør - Otta ble det imidlertid klart at en ønsket å utrede andre alternativ. Utgangspunktet var blant annet et ønske om å unngå store inngrep i dyrka mark på flatene langs Lågen. Planprosessen både tidligere og nå har vist at det er vanskelig å bygge ny veg i et kulturlandskap som Gudbrandsdalen uten at det får relativt store negative konsekvenser på mange områder. Dette viser seg også i konsekvensutredningen for denne delparsellen. Ny veg innebærer negative konsekvenser både for landskap og nærmiljø, natur og naturressurser. Ny veg vil imidlertid gi en svært positiv effekt for ulykkessituasjonen først og fremst fordi trafikken flyttes fra en middels god veg i dag til en ny og sikker veg med midtdeler. Basert på beregninger kan en forvente at antall drepte og skadde i ulykker på strekningen Frya - Otta blir redusert med ca 550 de første 25 årene etter at ny veg er åpnet. Side 23

24 For næringslivet og kommunene innebærer den nye vegen nye utfordringer og muligheter. Langs dagens veg ligger serverings- og turistbedrifter som kan miste store deler av sitt markedsgrunnlag når trafikken flyttes til ny veg. Andre bedrifter kan få nye muligheter ved at den belastende vegtrafikken flyttes og nærmiljøet bedres. For sentrumsområdene vil en ny situasjon med betydelig mindre trafikk gi nye muligheter for utvikling av ny næring, boligbebyggelse og områder med et vesentlig bedre nærmiljø. Ny veg innebærer kortere reisetider internt i regionen og til viktige markeder, ført og fremst i det sentrale østlandsområdet. Dette er viktig både for regionens næringsliv, og for den store godstrafikken som benytter E6 mellom andre regioner i landet. Regionen kan med en ny veg opprettholde eller bedre sin konkurransekraft, noe som er viktig både for reiselivet og andre deler av det lokale næringslivet. I planleggingen av ny E6 for strekningen Kvam - Sel grense er det utredet tre hovedalternativ Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinja Konsekvensutredningen viser at virkning på omgivelsene er noe forskjellig for de tre alternativene avhengig av hvilke tema som vurderes: Alternativene har relativt lik utbyggingskostnad og relativt lik økonomisk nytte. Nedre linje og kombinasjonslinja kan bygges med rundkjøring på Kvam noe som vil gi noe lavere kostnad enn alternativene med planskilt kryssing. Tar en hensyn til usikkerheten i beregningene er det ikke grunnlag for å skille mellom alternativene med hensyn til kostnad eller netto nytte. Landskapsvirkningen av tiltaket er relativ stor for alle alternativene, men den store fyllinga på tvers av dalen ved Kvam i øvre linje gjør at dette alternativet rangeres lavest for dette temaet. Nedre linje og kombinasjonslinja med rundkjøringsløsning vurderes best. Også for nærmiljøet er øvre linje vurdert lavest, på grunn av nærføring til boliger og støyulemper som følge av vegføringen ved Kvam. Områdene som omfattes av veglinjene benyttes bare i moderat grad til friluftsliv, men her kommer nedre linje dårligst ut på grunn av arealbeslag og barrierevirkning mot Lågen. Kulturmiljøet berøres i størst grad av øvre linje og kombinasjonslinja, mens nedre linje i liten grad har potensial for konflikt med kulturminner og kulturmiljø. Alle alternativene gir negative konsekvenser på naturmiljøet. Størst negativ effekt vil øvre linje og kombinasjonslinja ha fordi de berører flere lokaliseringer med kjente rødlistearter i hagemarka på oversida av dagens gardsbebyggelse. Ved vurdering av naturressurser er det på denne parsellen i hovedsak dyrka mark som har størst verdi. Skogen som berøres er av middels bonitet og gir mindre utslag. Nedre linje gir betydelig større beslag av god dyrka mark enn de andre linjene, mens øvre linje i minst grad berører dyrka mark. Samlet er de tre alternativene relativt likeverdige med hensyn til konsekvenser. Statens vegvesen har valgt å legge forslaget til kommunedelplan ut til offentlig ettersyn uten å anbefale hvilket alternativ som skal velges. En ønsker gjennom høringsfasen å innhente myndigheters og befolkningens syn på de tre alternativene før Statens vegvesen gir sin anbefaling til Nord-Fron kommune som skal fatte det endelige vedtaket om valg av løsning som skal detaljeres videre gjennom en reguleringsplan. Side 24

25 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 Prosjektets betydning Transportkorridoren Oslo - Trondheim Kommunedelplan for E6 Kvam - Sel grense i Nord-Fron kommune er en del av en sammenhengende planlegging av ny E6 mellom Elstad i Ringebu og Otta i Sel. I Nasjonal transportplan er dette en del av Transportkorridor 6 Oslo Trondheim som en del av transportkorridoren sør-nord i landet. Korridoren bidrar til å knytte den nordlige og sørlige delen av landet sammen og er også viktig for eksport og import av gods til og fra Nord-Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Vegen er svært viktig for næringsliv og bosetting i regionen E6 har ikke tilfredsstillende standard Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø for de som bor og ferdes langs vegen. Det er stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig engasjement gjennom de siste årene. E6 har for dårlig kurvatur på lange strekninger mellom Ringebu sør og Otta. Av spesielt dårlige strekninger nevnes Hundorp Harpefoss og Vinstra Kvam Sjoa. E6 mangler tilbud til gående og syklende på lange strekninger. Stort sett mangler også parallell lokalveg. Eiendommer langs E6 må derfor betjenes via direkte avkjørsler og E6 må benyttes som lokalveg, til f. eks. jordbrukstransport. Det er i dag en rekke direkte avkjørsler til E6, mange av disse er uoversiktlige og med dårlig geometrisk utforming. E6 går i dag gjennom tettstedene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Som en følge av mange direkte avkjørsler er det nedsatt fartsgrense på lange strekninger. På strekningen Ringebu sør (Elstad) Otta har 42 % av strekningen nedsatt fartsgrense, derav 19 % til 60 eller 50 km/t Ulykker For hele strekningen Ringebu sør - Otta viser ulykkesregistreringene for 10-årsperioden at 22 personer ble drept, 41 hardt skadd og 276 lettere skadd i 271 vegtrafikkulykker med personskader. Det betyr at i gjennomsnitt er årlig to personer drept, fire hardt skadd og 28 lettere skadd i 28 ulykker på strekningen. I første del av den analyserte tiårsperioden skjedde de fleste alvorlige ulykker i Sør-Gudbrandsdalen. De seinere år har det skjedd forholdsvis flere ulykker lenger nordover i dalen. Helgeulykkene (fredag, lørdag og søndag) utgjør ca. 50 % av alle ulykkene. Trafikkmengden varierer over året med størst trafikk i sommermånedene. I disse månedene skjer også de fleste alvorlige trafikkulykkene. Side 25

26 3.1.4 Trafikkbelastning og trafikkavvikling Trafikkbelastningen på en veg angis ofte som årsdøgntrafikk (ÅDT) = Totalt antall kjøretøyer som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Tabell 11 Gjennomsnittstrafikk på ulike delstrekninger Ringebu sør Otta Delparsell ÅDT 2008 Ringebu sør Frya 6900 Frya Vinstra 6600 Vinstra Kvam 6100 Kvam Sjoa 5400 Sjoa Otta Figur 2 Trafikkutvikling på vegnettet i Oppland , indeks 1999=100 I tiårsperioden har det vært en trafikkvekst på ca 21 %. Det vil si en gjennomsnittlig vekst på vel 2 % pr år. Gjennomsnittlig døgntrafikk i månedene juni, juli og august (Sommerdøgntrafikken - SDT), ligger % høgere enn ÅDT. I juli ligger trafikken over % høyere enn ÅDT. Tungtrafikkandelen er høg, ca. 20 %, som utgjør gjennomsnittlig tunge biler i døgnet. Tungtrafikken er preget av mye transport fra nordvestlandet som kommer på E136 over Lesja eller via rv. 15 over Strynefjellet/Ottadalen Tidsmessig vegstandard for styrking av næringslivet i regionen Gudbrandsdalen har et transportavhengig næringsliv som vil nytte godt av en høyere vegstandard. Landbruket er fortsatt en viktig basis for næringslivet i distriktet. Et moderne landbruk er svært avhengig av gode transportsystemer både for å bringe inn innsatsvarer til den daglige driften og for å forsyne markedet med landbruksprodukter. En viktig del av landbruksnæringa i distriktet består av videreforedlingsbedrifter som er svært avhengig av god tilgjengelighet til de viktige markedene i Osloområdet. Reiselivsnæringen og fritidsmarkedet med et stort antall private og kommersielle hytter er en viktig næring i regionen. Bransjen er avhengig av gode forbindelser til sine markeder i hele Sør-Norge og utenfor landets grenser. En sikker og effektiv vegforbindelse for de besøkende vil være en viktig konkurransefaktor i framtida. Side 26

27 3.1.6 Bedret miljø E6 går i dag gjennom tettstedene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Dessuten er det randbebyggelse inntil E6 på flere strekninger. Dette fører til at svært mange er plaget av vegtrafikkstøy. Ut fra registrering av bosetting langs E6 og dagens trafikkmengde er det beregnet hvor mange som er utsatt for støy i ulike intervaller på strekningen Lillehammer - Otta. De aller fleste av disse finnes på strekningen nord for Ringebu sør. Tabell 12 Antall støyutsatte beboere langs E6 mellom Lillehammer og Otta (2006) db(a) db(a) db(a) >=70 db(a) Antall personer utsatt for støy Planstatus for E6 Kvam - Sel grense og tilgrensende parseller Overordna veg- og transportplaner I Nasjonal transportplan (NTP ) er E6 Ringebu - Otta forutsatt bygget i perioden , forutsatt en 20 % økning i rammene. Følgende overordnede utredninger fra Statens vegvesen ligger til grunn det planforslaget som nå fremmes: Prinsippskisse for planlegging og finansiering av E6 Lillehammer Otta (SVV, 2007-C). KS1 er en kvalitetssikring av større prosjekter på et tidlig nivå. KS1 ble innført for samferdselssektoren i 2006, og E6 Lillehammer Otta blir gjennomført som et pilotprosjekt (SVV, 2006-A). Formålet med KS1 er å sikre et bedre samfunnsmessig beslutningsgrunnlag for valg av utbyggingskonsept, samt få bedre statlig styring av store samferdselsprosjekter. Som del av KS1 for E6 Lillehammer Otta har Statens vegvesen utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) (SVV, 2006-B). Denne analyserer samfunnets behov for investeringene i tiltaket, aktuelle målsettinger samt gir en vurdering av samfunnsmessige virkninger ved ulike konsepter. KVU skal være en del av grunnlaget for beslutning om valg av konsept for videre planarbeid. KS1 er en innledende fase som danner grunnlag for videre planlegging etter plan- og bygningsloven (PBL). "Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel" ble vedtatt i de fire kommunene høsten 2007 (SVV, 2007-A) Forberedende grunnlag for ny E6 i Gudbrandsdalen Følgende rapporter fra forberedende vurderinger ligger til grunn for det planforslaget som nå fremmes: E6 Biri - Otta " Vi byr på Gudbrandsdalen" Formingsveileder Lillehammer nord - Otta (SVV, 2008). I formingsveilederen gis det prinsipper for vegens tilpasning til landskapet sett fra vegen og fra omgivelsene. Temaet reiseopplevelse er behandlet på overordnet nivå. E6 Biri - Otta, Sideanlegg Øyer - Dombås, Forstudie, januar Rapporten gjennomgår status for dagens sideanlegg (rasteplasser, vegserviceanlegg og lignende) og behov for eventuelle nye anlegg langs ny E6, med forslag til lokalisering av ulike funksjoner. Side 27

28 Ev. 6 Sør Fron grense Sel grense: Forprosjekt august Rapporten beskriver gjennomføring av forprosjekt og anbefalt prinsippløsning for videre arbeid med grunnlag for reguleringsplan for E6 fra Sør-Fron grense til Sel grense i Nord- Fron kommune Kommuneplan Nord-Fron kommune; Arealdelen av kommuneplanen (vedtatt ) viser tidligere fastsatt trase for E6 på denne strekningen. I arbeidet med kommunedelplanen er det i tillegg utarbeidet to nye forslag som nærmere omtalt i denne planbeskrivelsen, slik at kommunedelplanen legges fram med tre alternative løsninger Reguleringsplaner Det er ingen gjeldende reguleringsplaner på denne delstrekningen 3.3 Planprosess og byggestart For store deler av strekningen Ringebu sør - Otta vil det bli nødvendig å bygge relativt lange parseller før vegen kan tas i bruk som ny E6. Det er derfor lagt opp til to hovedetapper i utbyggingen; Utbyggingsetappe 1 omfatter ny E6 fra Frya til Kvam Utbyggingsetappe 2 omfatter ny E6 fra Ringebu sør til Frya og fra Kvam til Otta Kommunedelplanen for Kvam - Sel grense inngår i utbyggingsetappe 1 fram til kryssing av eksisterende E6 nord for Kvam. Resten av kommunedelplanstrekningen inngår i etappe 2., Det legges opp til at behandling av kommunedelplanen skal skje vinteren Deretter vil det bli utarbeidet reguleringsplan for det valgte alternativet på strekningen. Samtidig vil reguleringsplanarbeider for øvrige deler av strekningen Frya - Kvam foregå. Deretter vil det bli utarbeidet byggeplaner og gjennomført grunnerverv med tanke på byggestart høsten Side 28

29 4 OVERORDNA FORUTSETNINGER 4.1 Trafikktall Det er gjennomført trafikkberegninger for E6 mellom Ringebu og Otta. Trafikkberegningene er gjort ved hjelp av en delmodell hentet fra Statens vegvesens regionale transportmodell for region øst. denne modellen dekker hele Østlandet, men av praktiske hensyn er modellberegningene avgrenset til vegnettet i Hedmark og Oppland. Beregningene omfatter dagens trafikkmengder og prognoser for Figur 3 Trafikktall for prognoseåret 2035, med og uten ny E6 Figuren viser trafikktall framskrevet til 2035 i henhold til offisielle prognoser benyttet i arbeidet med nasjonal transportplan Side 29

30 4.2 Standard på framtidig E Fartsnivå og framtidige fartsgrenser Ny E6 planlegges med fartsgrense 90 km/t. Det vil i tilknytting til tunneler og enkelte kryss kan det bli vurdert lavere fartsgrense Tverrprofil Standard på ny veg skal fastsettes ut fra prognoser for framtidig trafikkfordeling på vegnettet og ut fra kravene i Statens vegvesens håndbok 017 Vegutforming (mai 2008). Det kan vurderes lokal tilpassing av vegstandard og fartsnivå i forhold til omgivelsene (bebygde områder/åpent landskap). I konseptvalgsvurderingen for KS1 (SVV, 2006-A) er anbefalingen i forhold til vegstandard følgende: "Trafikkgrunnlaget tilsier at vegnormalenes standardklasse S4 (10 meters bredde med bredt midtfelt) legges til grunn i ny trase, men høy sommerdøgntrafikk og svært mange ulykker på dagens E6 gjør at det er svært god netto nytte og forrentning ved å velge en høyere standard med fysisk midtrekkverk. Dette gir svært stor reduksjon i antall drepte og hardt skadde, samtidig som reisetida kan reduseres ytterligere siden S5 (2/3 felts veg med fysisk midtrekkverk) tillater høyere fartsgrense. Statens vegvesen Region øst anbefaler på dette grunnlag at det søkes om dispensasjon fra vegnormalene med sikte på standardklasse S5. Det er vedtatt at standardklasse S5 skal legges til grunn for E6 Ringebu sør - Otta. Figurene under viser aktuelle tverrprofiler for denne vegstandarden Figur 4 Dimensjoneringsklasse S5, Tverrprofil for vegstandard som benyttes i prosjektet Figur 5 Dimensjoneringsklasse S5, Tverrprofil for veg med forbikjøringsfelt i en retning Side 30

31 Figur 6 Dimensjoneringsklasse S, Tverrprofil for veg med forbikjøringsfelt i begge retninger Bredde på kjørefelt er 3, 75 meter og totalbredde på veg er 13, 5 meter med tofelts veg, 15, 5 meter med forbikjøringsfelt i en retning og 17, 5 meter med forbikjøringsfelt i begge retninger samtidig Det er beskrevet grunne grøfter med lukket drenering, helning 1:4, for å sikre en kontrollert utkjøring. Fylling og jordskjæringer er utformet med utgangspunkt i Formingsveilederen. Disse varierer fra 1:1,5 til 1:3. Fjellskjæringer er utformet med helning 10:1, men slakere helning bør vurderes under byggeplanleggingen (5:1). Det skal settes opp rekkverk i henhold til gjeldende normaler. Det har vært et overordnet mål å bruke minst mulig rekkverk Midtdeler Standardklasse S5 innebærer at vegen skal ha midtdeler. I arbeidet med E6-planene i Gudbrandsdalen er det gjennomført en egen utredning om utforming av midtdeler (SVV, 2009-A). Under vises valgt midtdelerutforming. Figur 7 Midtdeler har en total bredde på 3m, hvorav 2m er en gresslagt grøft med midttrekkverk i stål Kryss Det er gjennomført en egen vurdering av aktuelle kryss på ny E6 på strekningen mellom Ringebu sør og Otta (SVV, 2009-C). Som hovedprinsipp skal veg av vegklasse S5 ha planskilte kryss, men med bakgrunn i konkrete vurderinger er det åpnet for at enkelte kryss i Gudbrandsdalen kan bygges som rundkjøringer. Dette gjelder blant annet kryss ved Kvam. Mellom Ringebu sør og Otta vil det bli anlagt kryss på følgende steder: Ringebu, Frya, Hundorp (halv kryss retning sørover ved nordenden av Fryasletta), Harpefoss, Vinstra, Kvam, Sjoa og Otta. Side 31

32 4.2.5 Stopplommer Vegen er planlagt med nødstopplommer med ca en kilometers mellomrom, i henhold til kravene til standardklasse S Materialbruk Farger og materialbruk på vegutstyr og konstruksjoner skal være mest mulig enhetlig på E6 gjennom Gudbrandsdalen. Stedegent plantemateriale, lokale bergarter, tre, glass, forzinket- og rusttregt stål inngår i E6-paletten Vegetasjon Spesielt verdifull vegetasjon langs veglinja skal i størst mulig grad bevares. Andre steder der vanlig vegetasjon hindrer ønsket utsyn fra vegen vil hugging av lysåpninger vurderes. Alle jordskråninger og fyllinger på strekningen vil bli revegetert med mest mulig stedegent frømateriale. Der det plantes busker eller trær vil det i første rekke være arter som hører naturlig hjemme på stedet Vannhåndtering I prosjektet er det utarbeidet et eget notat "Vannhåndtering i forbindelse med planlegging og bygging av E6 Ringebu sør - Otta" som gir en generell beskrivelse av tiltak for håndtering av overvann og ivaretakelse av bekker og vassdrag som vegen krysser. Som hovedløsning for ivaretakelse av overvann er det valgt en tradisjonell løsning med diffus avrenning til terreng eller veggrøfter med lukket drens-/overvannsystem der dette er nødvendig. Utslipp fra drens-/overvannsystem tilstrebes fordelt jevnt til nærmeste eksisterende bekker og vassdrag for å begrense større og konsentrerte punktutslipp som gir økt konsentrert forurensning og større flomog erosjonsfare. Det tilstrebes at avgrensing av eksisterende nedslagsfelt skal bevares i så stor grad som mulig. Ved veg i skjæring anlegges grøfter med sluk og lukket overvannsledning og evt. drenssystem for drenering av overbygningen. Overvannet ledes fram til nærmeste resipient (bekk, elv). På fylling renner vannet diffust ut på fyllingsskråningen og delvis infiltreres i vegfyllingen og delvis renne av på overflaten og ned til terrenget nedenfor vegen. I veggrøfter i skjæring vil det også være en betydelig infiltrasjon av vannet gjennom veggrøften. Noe vann vil infiltreres i grunnen og noe vil samles opp i den eventuelle underliggende drensledningen Støttemurer Støttemurer langs vegen og i tilknytning til veganlegget bygges av naturstein eller gressarmerte murer. Unntak fra dette kan være spesielle tekniske utfordringer eller krav på vanskelige partier, der for eksempel plasstøpt betong eller spunt kan bli nødvendig å bruke Belysning Det er ikke planlagt generell belysning av E6, med unntak av kryssområder og tunneler. Lysmaster plasseres som ensidig belysning på avkjøringsramper og hovedveg i kryssområder. Side 32

33 4.3 Byggegrense For ny E6 vil det i hovedsak bli etablert en byggegrense på 100 meter fra senterlinje veg for E6, 50 meter fra senterlinje veg for riksveg, 15 meter fra senterlinje veg for fylkesveger og gang- og sykkelveger. Ved passering av eksisterende reguleringsplaner er kravet på 100 meter fraveket. Her gjelder byggegrensen på tilstøtende planer, dvs. at vegtiltaket ikke har konsekvenser for byggegrensen for disse områdene. 4.4 Tiltak på lokalt vegnett Bygging av ny E6 vil gjøre E6 til en sikrere og raskere ferdselsåre gjennom Gudbrandsdalen. Det er et mål at mest mulig av trafikken som i dag går på dagens E6, skal føres over på ny E6. Beregningene viser at trafikkmengden på "dagens" E6 kan forventes å gå ned til mellom 5 % og 20 % av dagens trafikk, varierende på de ulike strekningene. Gjenværende trafikkmengde på dagens E6 er hovedsaklig lokaltrafikk og trafikk som ikke naturlig får kortere reiserute langs ny E6. I hvor stor grad for eksempel turisttrafikk i sommermånedene vil benytte eksisterende E6 for opplevelsens skyld er ikke vurdert i trafikkberegningene. Det vil bli utarbeidet en egen rapport om behov for- og gjennomføring av eventuelle tiltak på lokalvegnettet, inklusive eksisterende E6 for å tilpasse vegen til ny funksjon. 4.5 Omklassifisering av veger Eksisterende E6 vil bli forslått omklassifisert til fylkesveg. For øvrig forslås at eksisterende vegnett opprettholdes med samme vegstatus som pr Kollektivtrafikk Vegbasert kollektivtrafikk kan deles inn i følgende kategorier: Nasjonale ekspressruter: Fylkeskryssende langruter som i utgangspunktet opererer på kommersiell basis. Stamruter/lokale ekspressruter: Ruter som går raskeste veg mellom endepunktene med enkelte stopp undervegs uten avsvinging fra hovedvegen. Lokalruter: Ruter som betjener lokalsamfunnet, med hyppige stopp og relativt lav framføringshastighet. Lokale turbusser: Det er en rekke turoperatører som arrangerer turer til for eksempel Sverige som tar opp passasjerer langs en vegrute. Disse har mye til felles med ekspressbussene mht. stoppesteder. Charterbusser og turistbusser: Dette er busser som ikke inngår i den vanlige kollektivtrafikken, men som enten tar turister med på rundreiser i landet, eller transporterer turister til konkrete målpunkter. Langs framtidig E6 i Gudbrandsdalen vil det i hovedsak gå busser som skal betjene de lange avstandene - det vil si ekspressbusser, charterbusser og turistbusser. Lokale og regionale ruter vil i hovedsak benytte dagens E6 også etter at ny E6 er åpnet. I Nord-Fron planlegges det en ekspressbuss-stopp i tilknytting til et nytt vegserviceanlegg i Lomoen. Dette vil inngå i en egen reguleringsplan for Lomoen-området. Side 33

34 4.7 Kulturminner Oppland fylkeskommune har i løpet av 2008 og 2009 foretatt undersøkelser med sikte på kartlegging av kulturminner langs vegtraseen på hele strekningen Ringebu sør - Otta. Undersøkelsen omfattet registrering av synlige kulturminner i utmark, stikking etter steinalder i utmark, samt maskinell sjakting i dyrket mark. I innmark er det sjaktet innenfor et belte på henholdsvis 100 meter på hver side av planlagt trase. Undersøkelsene er referert i egne rapporter, og er lagt til grunn for konsekvensutredningene for de enkelte delstrekningene, se kapittel Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9 for det foreslåtte trasealternativet. Side 34

35 5 BESKRIVELSE AV STREKNINGEN KVAM - SEL GRENSE 5.1 Ny E6 - tre hovedalternativ I arbeidet med kommunedelplanen er det utarbeidet tre alternativ for ny trase mellom Kvam og Sel grense (Sjoa). Alternativene er kommet fram med bakgrunn blant annet i høringsuttalelser i forbindelse med behandling av planprogrammet, og gjennom dialog med Nord-Fron kommune. Det har i prosessen vært avhold åpne møter på Kvam, der det også har kommet innspill som er tatt med i utviklingen av alternativene. Alle alternativene tar utgangspunkt i tunnelen gjennom Teigkampen og har et felles punkt ved tunnemunningen. Parsellen og alternativene avsluttes ved Sel grense. Parsellen er ca 7000 meter lang Nedre linje Figur 8 Kommunedelplan Kvam - Sel grense, Nedre linje Fra tunnel gjennom Teigkampen ut på bru over Lågen Nedre linje er den samme traseen som tidligere er vedtatt og vist i kommuneplanen for Nord-Fron. Reguleringsplanen for parsellen sør for denne (Vinstra - Kvam) viser tunnel gjennom Teigkampen i to adskilte løp med to ensrettede felt i hvert løp. Avstanden mellom løpene er minst 10 meter. Statens vegvesen legger opp til at utbygging av tunnelene skal skje i to etapper, der første etappe er bygging av én tunnel med tovegs trafikk. Innen trafikkmengden når 8000 i årsdøgntrafikk (ÅDT) 4 skal det bygges et andre tunnelløp slik at hvert løp får envegs trafikk i to felt. 4 Årsdøgntrafikk (ÅDT) er summen av trafikken i et år over et snitt av vegen delt på 365. Side 35

36 Tunnelåpningen på Kvam ligger så høyt i Lundelia at ny E6 krysser i bru over dagens fylkesveg før brua forsetter over Lågen. På grunn av avstanden mellom tunnelløpene må det bygges to separate bruer over fylkesvegen og Lågen. Også bruene er tenkt bygd i to etapper på samme måte som tunnelene, slik at første etappe bygges som ei bru med tovegs trafikk. Samtidig som tunnelløp nummer to bygges må også den andre brua bygges, slik at hver av bruene får envegs trafikk. Kryss på Kvam i to varianter På østsida av Lågen planlegges kryss med tilknytting til Kvam sentrum og dagens E6. Avstanden mellom tunnelåpningen og krysset er noe liten, og risiko og sårbarhetsanalysen peker på at dette kan innebære en noe større ulykkesrisiko, sammenlignet med øvre linje. Krysset er vist i to varianter, enten som planskilt kryss som vist skissemessig på under, eller som rundkjøring. Nedre linje er altså utredet i to varianter Nedre linje med planskilt kryss Nedre linje med rundkjøring De to alternativene er utformet som separate alternativ. På grunn av kurvatur og stigningsforhold er det ikke ansett som mulig å bygge rundkjøring som etappeløsning som senere kan bygges om til planskilt kryss Figur 9 Planskilt kryss på Kvam for Nedre linje og Kombinasjonslinje, sett fra nordvest Skal det bygges planskilt kryss innebærer det at bruene over Lågen vil ha en kurve mot vest på veg inn i kryssområdet sørfra. Bruene vil starte med ca 10 meters avstand på sør(vest) sida av Lågen og vil samles inn mot krysset.. Krysset utformes som et "trompetkryss", og lokalvegtilnyttingen til Kvam og E6 vil gå via Industrivegen som forutsatt i gjeldende kommunedelplan Side 36

37 Figur 10 Rundkjøringsløsning på Kvam for Nedre linje og Kombinasjonsløsning Velger en å bygge rundkjøring vil bruene kunne gå mer rett over Lågen, men nærmer seg hverandre fra sør mot nord, og det vil være fall på vegen over Lågen og innover mot jernbanen. Rundkjøringa legges nær jernbanen som vist på figuren under. Nedre linje langs Lågen fram til Bakken Fra krysset på Kvam forsetter nedre linje mellom Lågen og jernbanen vestover til Bakken, der linja svinger mer nordlig og krysser under jernbanen og dages E6 før den fortsetter på oversida av dagens rasteplass ved Bjørkerusta fram til Sel grense. Side 37

38 5.1.2 Øvre linje Figur 11 Kommunedelplan Kvam - Sel grense, Øvre linje Fra tunnel gjennom Teigkampen ut på bru over Lågen Øvre linje vil på samme måte som nedre komme ut fra tunnelen gjennom Teigkampen i to adskilte løp med to ensrettede felt i hvert løp. Avstanden mellom løpene er minst 10 meter. Tunnelåpningen på Kvam ligger så høyt i Lundelia at ny E6 krysser i bru over dagens fylkesveg før brua forsetter over Lågen. På grunn av avstanden mellom tunnelløpene må det bygges to separate bruer over fylkesvegen og Lågen. Bruene går over i ei relativt høy fylling på østsida av Lågen. Også dette alternativet forutsettes bygget i to etapper med en første etappe som består i en ettløps tunnel med tovegs trafikk og ei bru med tovegs trafikk (se også kapittel 5.1.1). Når årsdøgntrafikk passerer 8000 skal det andre tunneløpet og den andre brua være bygget slik at begge får envegs trafikk. Side 38

39 Kryss på Kvam Figur 12Kryss på Kvam for Øvre linje På østsida av Lågen krysser veglinja over jernbanen og fortsetter inn i et nytt kryss med dagens E6. Krysset er utformet som et ruterkryss. I dette alternativet er det ikke mulig å bygge rundkjøring - slik at krysset bare foreligger i en variant. Tilknyttingen til Kvam sentrum vil skje langs dagens E6. Linje på oversiden av dagens E6 Videre vestover mot Sel grense ligger linja på nordsiden (oversiden) av dagens E6, til dels betydelig oppe i lia. I hovedsak ligger linja på oversiden av dyrka mark på strekningen. På oversida av kryssing med dagens E6 berører linja et område som tidligere er avsatt til boligområde i kommuneplanen for Nord-Fron (område B1 i nordenden av Bergumfeltet). Forslaget til kommunedelplan for øvre linje innebærer at dette feltet tas ut av planen. Vegen passerer på oversiden av Kleiva. Nord for Kleiva vil vegen bli liggende på ei stor fylling rundt høgdedraget nedenfor Kloppa. Videre går vegen mellom dagens E6 og Rustom og passerer på øversida av dagens rasteplass i Bjørkerusta. Side 39

40 5.1.3 Kombinasjonslinje Figur 13 Kommunedelplan Kvam - Sel grense, Kombinasjonslinje Som navnet sier er dette en linje som kombinerer de to andre alternativene. Linja innebærer samme løsning og trase som nedre linje over Lågen og gjennom kryssområdet ved Kvam. Krysset kan dermed løses på to måter som i Nedre linje Kombinasjonslinje med planskilt kryss Kombinasjonslinje med rundkjøring Kombinasjonslinja krysser over jernbanen og dagens E6 ved Kjørem Side 40

41 Figur 14 Kombinasjonslinja krysser jernbanen og dagens E6 ved Kjørem, sett fra sydøst Fra Kjørem fortsetter linja videre på oversida av Kleiva mot Sel grense langs øvre linjes trase. 5.2 Linjeføring Sideterrenget er utformet i henhold til formingsveilederen, med tilpassing til terrengformasjonene utenfor vegområdet. Innenfor denne planstrekningen har vegen bredder på 13,5m, 15,5m og 17,5m, det vil si at det er forbikjøringsmuligheter på denne parsellen. Vegen er også planlagt med lommer som skal kunne brukes i nødssituasjoner. 5.3 Konstruksjoner Bru over Lågen bygges ut i etapper i alle 3 alternativene, brulengdene på alternativene varierer fra 210 m til 260m. Hvis en velger å bygge krysset ved Kvam som rundkjøring (nedre linje og kombinasjonslinja) kan det bli aktuelt å plassere rundkjøringa slik at det er mulig å bygge om krysset til trompetkryss uten at bruene må bygges om. Øvrige konstruksjoner Nedre linje Platebru i kryss på Kvam for alternativ med trompetkryss. Ved kryssing av jernbanen ved Søre Bakken bygges en 3 spenns platebru. Der ny E6 krysser under dagens E6 bygges overgangsbru for dagens E6. Det er foreløpig antatt at det bygges to overgangsbruer som skal knytte jordbruksområdene mellom ny E6 og Lågen til lokalvegnettet og eksisterende vegnett. Side 41

42 Nord for Søre Bakken i skogsområdene er det antatt behov for en kulvert og et viltlokk. Øvre linje Ved kryssing av jernbanen ved Kvam bygges det kulvert for jernbanen. I krysset med eksisterende E6 bygges platebru på ca 50m. Det er foreløpig antatt at det på strekningen må bygges ei overgangsbru, tre kulverter og et viltlokk. Kombinasjonslinje Platebru i kryss på Kvam for alternativ med trompetkryss. Ved kryssing av jernbanen sør for Kjørem planlegges det flerspenns platebru. Det er foreløpig antatt at det på strekningen må bygges ei overgangsbru, tre kulverter og et viltlokk. 5.4 Landskapstilpasning I forhold til landskapstilpasningen for de ulike alternativene, er det en del utfordrende punkter på strekningen. Her beskrives kort noen prinsipper for tilpassning av vegen til landskapet, med tanke på videre bearbeiding i reguleringsplanfasen Nedre linje med planskilt krysning Tunnelmunning Tunnelmunningen og ny veg går ut fra et sidebratt område, noe som resulterer i bratte skjæringer inn til tunnelportalene. For å få en mest mulig åpen portalløsning, med god lystilgang og utsyn bør skråningene ha en slakest mulig helning. Ved å trekke tunnelportalen lengre frem i en miljøtunnel, vil en unngå et lengre, smalt inngangsparti. En miljøtunnel vil dessuten binde sammen beitelandskapet både visuelt og fysisk. Sammen med de slake skråningene og løsningen med en miljøtunnel blir kulturlandskapet en del av vegen. Planskilt kryssløsning Kryssløsningen ligger på en rygg, 6 m over eksisterende terreng, men noe lavere enn jernbanen. Nærføringen til Lågen vil føre til delvis fylling ut mot strandsonen. Deler av strandsonen blir beslaglagt. Kryssløsningen fører til ennå en barriere mellom Lågen og tettstedet Kvam. For å dempe fjernvirkningen av vollen beplantes det i bunn av skråning. E6 under jernbane og lokalveg Traseen ligger dypt i terrenget og går under jernbanen og dagens E6. Tiltaket er derfor her lite eksponert for de omkringliggende områder selv om den krysser lengderetningen i dalen. For å få en mest mulig åpen vegbane, bør skråningene slakes ut Nedre linje med rundkjøring Rundkjøring Rundkjøringen ligger noe lavere i terrenget enn jernbanen. Rundkjøringen krever mindre areal enn planskilt løsning. Strandsonen blir ikke berørt i dette alternativet. Side 42

43 5.4.3 Øvre linje Kryssing av jernbanen og kryss på Kvam på høy fylling Ny E6 blir liggende på en høy voll, ca 10 m over dagens terreng, for å få tilstrekkelig høyde over jernbanen. Fyllingene blir meget dominerende i landskapet. Et tiltak er å slake ut fyllingene og stedvis beplante arealene. På sørsiden av ny E6 er det imidlertid liten plass til utslaking p.g.a. nærføring til boligområdet. Vegen vil danne en ny tverrgående rygg ute på sletta. Sett fra boligfeltet sør for vollen vil dette være uheldig. Fjellskjæringer/skjæringer nord for Kvam sentrum Ny veg ligger ovenfor og parallelt med eksisterende E6. Vegen går høyt i terrenget noe som resulterer i høye skjæringer i begynnelsen av traseen og store fyllinger i slutten av delområdet. Barskogbeltet er med på å redusere fjernvirkningen av den høytliggende vegen. Strekningen følger terrengets formasjon og dalens lengderetning. Høye og dominerende fjellskjæringer bør brytes opp med nisjer med vegetasjonsetablering, for å dempe fjernvirkningen og monotonien, og bryte opp strekningen. Fyllinger Fjernvirkningen av fyllinger kan dempes ved vegetasjonsetablering og revegetering (skråning ikke brattere enn 1:1,5). Ved bruk av stedegent plantemateriale vil fyllingene inngå i det eksisterende barskogbeltet og være med på å dempe fjernvirkningen Kombinasjonslinje med planskilt kryssing Fylling ut mot jorder For å hindre skråningsutslag ut mot de eksisterende, smale jordbruksarealene på strekningen, holdes skråningshelningen på 1:1,5. Det beplantes i bunn av skråning, som en videreføring av randvegetasjonen. Kryssløsning over lokalveg Den skrånende kryssingen med bru over jernbanen og dagens E6 vil få en høy konstruksjon og store tilløpsfyllinger på tvers av dalrommet som vil dominere i landskapet. Skråningen bør slakes ut mest mulig for å tilstrebe en mest mulig åpen løsning. 5.5 Gående og syklende Gode forhold for myke trafikanter er vektlagt i planarbeidet. Det er ikke aktuelt med langsgående gang- og sykkelveg langs noen del av ny E6. Det anlegges fortau på alle overgangsbruer/ underganger der det er naturlig forbindelse for gående og syklende og det er tilknytting til gang- og sykkelveg eller fortau inntil bruene. I det videre reguleringsplanarbeidet av valgt alternativ vil dette bli vurdert for den enkelte bru/undergang. Det legges vekt på at eksisterende gang- og sykkelvegforbindelser skal opprettholdes. I kommunedelplanen for Kvam - Sel grense kommer ikke ny E6 i berøring med noen eksisterende eller nye gang- og sykkelveger, men en del kryssende adkomst og lokalveger med liten trafikk er godt egnet for gående og syklende. Det er ingen viktige gang- og sykkelruter som blir avskåret som følge av den nye vegen. På enkelte steder blir forbindelsen til friluftsområder vanskeliggjort som følge av vegen, dette omtales nærmere i konsekvensutredningen i kapittel Side 43

44 5.6 Landbruk/ driftsveger Ny E6 mellom Kvam og Sel grense går gjennom jord- og skogbruksområder. Det er i dag et tilfredsstillende nett av adkomstveger, skogsbilveger og andre driftsveger i dette området. Det er en målsetning for planleggingen at ferdsel langs og på tvers av ny E6 ikke skal bli vesentlig vanskeligere som følge av den nye vegen. Samtidig ser en at både terrengform og kostnader gir enkelte begrensinger i forhold til ideell utforming av krysningsmuligheter. Der det ikke utgjør for stor ulempe for brukerne har en derfor forsøkt å samle krysningspunkter og eventuelt heller bygge langsgående oppsamlingsveger. Det er lagt vekt på at de kryssingspunktene som anlegges skal ha god bruksmessig kvalitet og god estetisk utforming. Både ved nedre linje og kombinasjonslinja er det naturlig å legge til rette for kryssing av ny E6-trase for landbruksdriften i tilknytting til kryssing av jernbanen og kryssing av eksisterende E Vilt/natur/ friluftsliv På strekningen der den nye E6 planlegges er det registrert vilttrekk på tvers av den nye vegtraseen, samt beiteområder for storvilt som vil kunne innebære konflikt mellom trafikken på ny E6 og viltet. Det er utarbeidet et eget arbeidsnotat om vilt-problematikk, med en vurdering av aktuelle tiltak for å redusere konflikt med storvilt, og bedre forholdene for viltet på hele strekningen Ringebu - Otta. Dette er også omhandlet i plan for ytre miljø (SVV, 2009-B). I dette materialet er strekningen delt i tre soner etter potensialet for konflikt mellom biltrafikken og viltet Grønn sone: Områder der man antar har lite konfliktpotensial mht viltpåkjørsler. Tiltak for å hindre viltpåkjørsler vurderes å være unødvendig. Gul sone: Antas å ha potensial for konflikter mellom vilt og trafikk. Enkle tiltak for å hindre viltpåkjørsler gjennomføres. Aktuelle tiltak her kan være siktrydding i ca m sone ut fra hvitstripa, belysning på strekningen, fôring (for å holde dyrene unna vegen) samt å slake ut sideterreng (der det er fyllinger) slik at viltet ikke kommer brått opp på vegen. Rød sone: Antas å ha stort konfliktpotensial mht viltulykker. Tiltak for å hindre viltpåkjørsler må etableres. Aktuelle tiltak kan være siktrydding, belysning på strekningen, fôring (for å holde dyrene unna vegen), slake ut sideterrenget slik at viltet ikke kommer brått opp på vegen, samt etablere viltpassasjer (over- eller underganger) i viktige krysningspunkter for hjortevilt. Ytterligere tiltak som oppsetting av viltgjerder må vurderes langs strekninger hvor ingen øvrige tiltak har tilstrekkelig virkning. Nede passerer linje sør for Heggerusta gjennom et område der konfliktpotensialet med vilt er stort og linja er kategorisert i rød sone. Strekningen fra Bakken nordover til Sel grense, der alternativene har felles trase krysser trekkveger, og er kategorisert som rød sone. Det er et hovedprinsipp å begrense bruken av viltgjerder på strekningen, men dette må vurderes nærmere i reguleringsplanarbeidet og eventuelt etter at vegen er tatt i bruk.. På de øvrige strekningene på denne parsellen er det antatt at potensialet for konflikt med vilt er lite (grønn sone). Side 44

45 5.8 Støyberegninger og støytiltak Generell orientering Som mål for vegtrafikkstøy benyttes L den, ekvivalent, det vil si gjennomsnittlig støynivå over døgnet, korrigert med 5 db ekstra vekt på støy om kvelden og 10 db ekstra vekt på støy om natten. Måleenhet for dette er desibel A, forkortet db(a). Støynivået langs en veg avhenger blant annet av antall kjøretøyer, fordeling mellom lette og tunge kjøretøyer, hastighetsnivå, stigningsforhold og hvordan vegen er plassert i terrenget i forhold til bygningene. En økning i nivået på en lyd med 8-10 db(a) oppfattes som en fordobling av nivået, mens endringer på mindre enn 3 db(a) er vanskelig å oppfatte. En grov oversikt over hva slags lydnivå forskjellige støykilder gir er vist i figuren. Figur 15 Lydnivå fra ulike støykilder Retningslinjer for behandling av vegtrafikkstøy ved planlegging etter plan- og bygningsloven er gitt av Miljøverndepartementet; "Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)" Ved utendørs fasade på bolighus er støygrensa satt til L den. Ved nye veganlegg blir 55 L den lagt til grunn der det er teknisk og økonomisk gjennomførlig. Vanlige tiltak mot vegtrafikkstøy er eksempelvis bygging av støyskjermer eller voller langs vegen. I tilfeller hvor det ikke ligger til rette for slike tiltak, kan det gjøres tiltak på selve husfasaden (isolasjon, vinduer, ventiler etc.) for å dempe støynivået innendørs. Eventuelt kan det etableres lokal skjerming av uteplass. Det er utført støyberegninger for hele strekningen. I henhold til T-1442 er det er definert gule og røde soner avhengig av utendørs lydnivå. Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul sone der L den overstiger 55dB(A) og rød sone der L den er over 65dB(A), eller at maksimalt lydnivå på natt overstiger henholdsvis 70 eller 85dBA. Støyvurderingene er gjort med basis i trafikkberegningene som er omtalt kapittel alternativet - Dagens situasjon I tilnytting til denne reguleringsplanen er det beregnet støy for bebyggelsen langs eksisterende vegnett, med trafikkprognoser for 2035 hvis ny E6 ikke blir bygget (0-alternativet). I en slik situasjon vil støysituasjonen være bestemt av dagens E6 mellom Sør-Fron grense og Vinstra og sekundærvegnett (andre veger). Det vil da være ca 92 boliger i rød sone boliger (L den over 65dB) og 195 boliger i gul sone (L den mellom 55 da og 65 da) mellom Sør-Fron grense og Vinstra. Side 45

46 5.8.3 Støysituasjon i framtidig situasjon Siden ny veg vil bli liggende i ny trasé, vil endring i støysituasjon i forhold til dagens forhold i hovedsak skyldes: Trafikk langs ny E6, i områder der det ikke har vært trafikk før Endringer i trafikkmengder på eksisterende E6 Endringer i trafikkmengder på lokale veger Ved beregning av støy i framtidig situasjon er det tatt hensyn til støyskjermingstiltak langs ny E6 i form av støyvoller, støyskjermer og terrengtilpassning, så langt dette er planlagt på dette plannivået. I utgangspunktet skal vegen - med slike tiltak - legges slik at ingen boliger får støy over 55 L den. I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å oppnå et slikt støynivå med generelle støytiltak. I så fall skal det i regulerings- og byggeplanfasen beskrives og gjennomføres lokale støytiltak i form av fasadeisolering og lokal skjerming av uteplasser. I reguleringsplanfasen vil de også bli arbeidet videre med en mer detaljert vurdering av ulike typer støyskjerming langs vegen, i form av voller, skjermer og lignende. Alle boliger som har innendørs lydnivå med vesentlige bidrag fra E6 som overstiger grenseverdi på L ekva = 30 db skal tilbys fasadetiltak. Standard på bygningsmassen er ikke kjent. Med normale bygningskonstruksjoner er det antatt at det kan forventes ca 30 db nivåforskjell mellom utendørs og innendørs lydnivå. Utendørs lydnivåer over ca db kan dermed gi innendørs lydnivå over grenseverdien 30 db. Det forutsettes at slike grensetilfeller blir mer detaljert vurdert i byggeplanleggingen I den senere reguleringsplanfasen vil eventuelle boliger som kan bli aktuelle for vurdering av lokale skjermingstiltak for å oppnå tilfredsstillende utendørs eller innendørs støynivå bli identifisert og avmerket på kart Oppsummering Tabellen under oppsummerer støyberegningene for denne aktuelle strekningen. Tabell 13 Støyberegning Sør-Fron grense - Ruste, antall støyutsatte boliger Dagens arealbruk 0-alternativet Nedre linje Kombinasjonslinje Øvre linje Gul sone Rød sone Selv om tabellen viser beregningsresultater for den aktuelle planstrekningen understrekes det at forbedringen i støysituasjonen bare kan oppnås når en større strekning av vegen er utbygd, slik at en kan få overført trafikk fra eksisterende til ny E6. Kostnadene ved tiltak mot vegtrafikkstøy er innarbeidet i kostnadsoverslagene for nye E6, mens den økonomiske ulempen ved støybelastingen er innarbeidet i nytteberegningene som en del av de prissatte konsekvensene (kapittel 6.3). Det vises også til kapittel nærmiljø og friluftsliv, hvor støy i forhold til nærmiljøet er vurdert. Side 46

47 5.9 Anleggsveger, massedeponi og riggområder Anleggsområder og riggområder I denne planfasen er det skjematisk lagt inn et areal som blir direkte berørt av veglinja ved de ulike alternativene. I en framtidig reguleringsplan vil det i tillegg bli regulert inn et anleggsbelte utenfor det permanent beslaglagte arealet. Anleggsbeltet avsettes til midlertidig bruk under anlegget av ny veg, og skal tilbakeføres til opprinnelig bruk når vegen er ferdig bygd. Bredden på dette beltet er generelt satt til 10 m, mens det i kryssområdene, ved bruer, viltkrysninger og liknende kan bli behov for større arealer som tilpassning til anleggsdriften. går ikke fram av selve plankartet i kommunedelplanen, men vil bli mer detaljert planlagt i reguleringsplanfasen I forbindelse med kommunedelplanplanarbeidet er det ikke tatt detaljert stilling til behovet for anleggsveger. Det forutsettes at lokalveger og driftsveger i landbruket etter nærmere avtale kan benyttes som anleggsveger. For øvrig kan anleggsveger etableres innenfor det avsatte vegområdet inklusive anleggsbeltet. Ved bygging av midlertidige anleggsveger, bør disse i størst mulig grad legges oppå terrenget. Viktig vegetasjon i og langs traseene må bevares og beskyttes i størst mulig grad, slik at anleggsvegen kan fjernes etter at anlegget er avsluttet og opprinnelig terreng kan gjenskapes Massedeponi Det arbeides med en samlet vurdering av massebalansen for hele E6-strekningen mellom Ringebu og Otta, med tanke på en oversikt over mengder, kvaliteter, deponimuligheter, transport av massene, produksjon av knuste masser og bruk av massene i veganlegget. Vurderingen er ment å gi en oversikt over behovet for massedeponier, både til mellomlagring og prossesering av masser som kan brukes på nytt, og permanent lagring av øvrige masser. Erfaring viser at mengde og kvalitet på massene vil være usikre fram mot byggestart. Det er derfor ønskelig å etablere en beredskap for å kunne ta i mot tilstrekkelige mengder. På denne aktuelle parsellen vil massebalansen variere mye mellom alternativene. I reguleringsplanfasen vil en jobbe med optimalisering av valgt linje i forhold til massebalanse og eventuell bruk av masser. I tilknytting til bygging av tunnel gjennom Teigkampen er det behov for deponi og/ eller mellomlagringsplasser for tunnelmassene. I det videre planarbeidet vil det bli søkt etter slike områder. Hvis det er mulig å etablere slik i området nord for Kvam kan det derfor bli aktuelt å transportere masser over ny bru over Lågen i anleggsperioden. Alle deponiområder utenfor veglinja vil enten bli avklart gjennom egne reguleringsplaner, revisjon av eksisterende reguleringsplaner eller avklaring i henhold til annet lovverk. Side 47

48 6 KONSEKVENSANALYSE 6.1 Innledning Konsekvensutredningen er utarbeidet med bakgrunn i "Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta" vedtatt av kommunestyret i Nord-Fron (SVV, 2007-A). Prissatte konsekvenser omfatter hele strekningen Frya - Otta Tiltaket er beskrevet i kapittel 4. Dette er en delstrekning i prosjektet E6 Frya - Otta, som omfatter ny E6 med midtrekkverk på hele strekningen. Utbyggingen av dette prosjektet vil skje gjennom sammenhengende anleggsarbeider. Siden den aktuelle reguleringsplanen bare dekker en mindre del av en samlet vegeutbygging er det ikke mulig å beregne økonomiske nytte/kostnad av den regulerte strekningen alene. Den samlede nytten av den nye vegen vil først være til stede når hele prosjektet er fullført. Den samlede nytten av er med andre ord avhengig av at hele prosjektet Frya - Otta er utbygd. Derfor vil deler av konsekvensutredningen omfatte hele strekningen Frya - Otta. Dette gjelder først og fremst de prissatte konsekvensene. Ikke prissatte konsekvenser er utredet for strekningen Kvam - Sel grense Denne beskrivelsen følger forslag til kommunedelplan for strekningen Kvam - Sel grense. Det er lagt opp til at alle konsekvenser ved de ulike alternativene skal utredes på et så detaljert nivå at det ikke skal være nødvendig med nye konsekvensutredning når det senere skal utarbeides reguleringsplan på strekningen. Utredningsalternativer 0-alternativet er definert som dagens veg i 2035 med forventet trafikkøkning. På den strekningen som omfattes av denne reguleringsplanen er tre utbyggingsalternativ, hvorav to er utredet i to varianter Nedre linje med planskilt kryss på Kvam Nedre linje med rundkjøring på Kvam Kombinasjonslinje med planskilt kryss på Kvam Kombinasjonslinje med rundkjøring på Kvam Øvre linje 6.2 Metode Konsekvensanalysen er gjennomført i henhold til Statens vegvesens håndbok om konsekvensanalyser (SVV, 2007-B). Denne ivaretar både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser beregnes som bruttokostnader (markedspriser inklusive skatter og avgifter) for å kunne studere fordelingsvirkninger mellom aktørgruppene. Både kostnader og nytte beregnes for fire hovedgrupper av aktører: Side 48

49 Trafikanter og transportbrukere Operatører som driver offentlig transportvirksomhet eller forvalter veg-infrastrukturen Det offentlige Samfunnet for øvrig; ulykker, støy, luftforurensing, restverdi og skattekostnader De prissatte konsekvensene beregnes som endringer i forhold til alternativ 0. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten beregnes i form av alternativenes netto nytte. Netto nytte (nåverdi) av et prosjekt er summen av diskontert nytte og kostnad for hvert enkelt år i analyseperioden. Netto nytte skal vise hva samfunnet får igjen målt i kroner når kostnadene ved å gjennomføre prosjektet er trukket fra nytten. Netto nytte pr budsjettkrone er et relativ mål på lønnsomhetene og sier noe forenklet hva samfunnet får igjen for hver krone av offentlige midler som brukes i prosjektet. Statens vegvesen har utviklet en programpakke (EFFEKT) som er benyttet til å beregne alle prissatte konsekvenser som netto nåverdi ut fra opplysninger om vegnett og trafikk Beregninger av trafikkeffektene av prosjektet er gjort ved hjelp av en delmodell tatt ut fra Statens vegvesens regionale transportmodell (RTM) for region øst. Beregning av anleggskostnader er gjort ved metoden ANSLAG.. Støyberegningene er gjort i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 med programpakken Novapoint Støy Ikke-prissatte konsekvenser Prinsippet i metodikken for de ikke-prissatte konsekvensene er at: Liten Middels Stor I------I------I------I Ulike berørte områder, miljøer og forekomster innen hvert tema gis en verdi langs en tredelt skala. Verdifastsettingen for de ulike tema gjøres med bakgrunn i kriterier gitt i Håndbok 140. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Deretter vurderes omfanget av de effekter vegen har på disse verdiene, altså hvilke endringer som vil oppstå som følge av vegtiltaket. Omfanget gis langs en femdelt skala På bakgrunn av verdi og omfang vurderes konsekvensen av tiltaket. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av Figur 16. Side 49

50 Figur 16 Matrise for fastsetting av konsekvens ut fra verdi og omfang Metodegrunnlaget er ulikt både i tilnærming, målbarhet og presisjon for de ulike ikke-prissatte temaene. Et betydelig innslag av faglig skjønn er med i fastsettingen av verdi og omfang. Kriteriene for dette er utarbeidet i konsekvensarkene for de ulike utredningstemaene i Håndbok 140. Verdivurderingene gjøres opp mot et regionalt nivå.. Utbyggingsalternativet (evt. alternativene) vurderes opp mot 0-alternativet. Skalabruk, vekting av tema De konsekvenser (plusser og minuser) som framgår av konsekvensvurderingene for hvert hovedprinsipp kan ikke uten videre summeres. Det temaet som har fått flest minuser har ikke nødvendigvis den mest vesentlige konflikten i området. I sluttvurderingen er viktigheten av de forskjellige deltemaene vektet mot hverandre og mot de prissatte konsekvensene. De ikke - prissatte konsekvensene er inndelt i følgende temaer: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø og kulturminner Naturressurser Side 50

51 6.3 Prissatte konsekvenser av tiltaket Budsjettkostnad Budsjettkostnadene omfatter tiltakets innvirkning på offentlig budsjett. Dette innebærer investeringskostnader, endring i drift- og vedlikeholdskostnader, skatteinntekter og endringer i overføringer. Kostnader til eventuelle avbøtende tiltak, f.eks. i forhold til støy, innarbeides. Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere et tiltak over det offentlige budsjett. Det er utarbeidet kostnadsoverslag ved hjelp av ANSLAGsmetoden. Kostnadsoverslaget skal holde et nøyaktighetsnivå på ± 10 % for strekningene der det er utarbeidet reguleringsplanforslag, og ± 25 % på strekninger der det er utarbeidet kommunedelplan. Overslaget omfatter også annet berørt vegnett samt tilhørende avbøtende tiltak. Tabell 14 Kostnadsoverslag E6 Kvam - Sel grense Overslag ( mill kr) Alternativ Lav Middels Høy Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinje Lave, middels og høye verdier i tabellen gjenspeiler usikkerheten i kostnadsoverslaget på dette plannivået. Kostnadsoverslaget er beregnet med ei bru over Lågen, og planskilt kryss i alle alternativene (se beskrivelsen i kapittel 5.1). Senere utvidelse med ei ekstra bru som følge av åpning av et tunnelløp nr to gjennom Teigkampen er ikke inkludert i overslaget. Det understrekes at de ulike delparsellene er på ulikt stadium i planleggingen, og at det derfor er knyttet usikkerhet til kostnadsoverslaget. I senere planetapper kan det derfor bli presentert reviderte kostnadsoverslag Beregninger av nytte Som tidligere nevnt er de prissatte konsekvensene av ny E6 vurdert for hele strekningen Frya - Otta samlet. I denne sammenhengen er parselldelet på Frya lagt til sør på Fryasletta, ved Forr. Siden nytten av vegen først oppstår når trafikken kan settes på er det i beregningene forutsatt at hele vegstrekningen er ferdig. Det innebærer også at hele investeringen i ny veg er forutsatt gjennomført. Det er fortsatt mange uavklarte planforhold på strekningen Frya - Otta. Det gjelder valg mellom alternative veglinjer, valg av løsninger samt lengde på tunneler og bruer. Dette er forhold som har stor betydning for kostnaden. Dessuten er nøyaktigheten på plangrunnlaget som har vært brukt ved strekningsvise kostnadsberegninger svært forskjellig. Derfor er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til den samlede utbyggingskostnaden for strekningen Frya - Otta. Ut fra foreløpige beregninger er den samlede kostnaden anslått til å ligge i området mill. kroner. Det er da lagt til grunn at tunnelene på strekningen Frya - Otta (ved Hundorp og gjennom Teigkampen) skal bygges med ett løp. I henhold til beslutning i Statens vegvesen vil det bli bygget et løp nr to for disse tunnelene når årsdøgntrafikken overstiger Denne kostnaden er ikke inkludert i overslagene nå. I nytteberegningene er det lagt til grunn en midlere utbyggingskostnad innenfor det angitte spennet. Det er videre lagt til grunn det alternativet mellom Kvam og Sel grense som har best samlet verdi for netto nytte (i den store sammenhengen er forskjellen i nytte mellom de tre alternativene på strekningen Side 51

52 Kvam - Sel grense relativ liten - og uavhengig av de andre delparsellene). Når en tar den samlede usikkerheten i beregningene i betraktning er det ikke grunnlag for å skille de tre alternativene på strekningen Kvam - Sel grense med hensyn til økonomisk nytte. Nytten av tiltaket er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet EFFEKT. Beregningene er dokumentert i et eget arbeidsnotat. Her inngår nytte i form av endrede tids- og kjørekostnader for trafikantene, endrede ulykkeskostnader, endring i miljøkostnader, samt anleggs- og driftskostnader Tabell 15 Beregning av nytte - endringer i perioden (nåverdi i mill. kr) Tema Trafikant- og transportnytte 1680 Operatørnytte 0 Det offentlige 3820 Ulykker 1060 Støy- og luftforurensing 60 Restverdi 430 Skattekostnad 760 Netto nytte 1350 Det understrekes at nytteberegningene er basert på de kostnadstall som omtales over, og dermed er beheftet med usikkerhet på samme måte som kostnadsoverslagene. Nytteberegningene vil bli ajourført etter hvert som planene for de øvrige delparsellene blir ferdigstilt. Tabellen viser at ny veg innebærer en positiv trafikant- og transportnytte. Sammenligningsåret er 2014, mens prisnivået er Den positive nytten er i hovedsak knyttet til sparte tidskostnader ved at transporthastigheten øker. Kostnaden for det offentlige er først og fremst knyttet til selve investeringen i ny veg, men beregningene viser også at vedlikeholdsutgiftene øker, noe som er naturlig siden det samlet sett blir mer veg som skal vedlikeholdes, og deler av den nye vegen har relativ høye vedlikeholdskostnader. Bedring i ulykkessituasjonen gir en stor positiv effekt også målt i kroner. I perioden er det beregnet at ny veg vil innebære en nedgang i antall ulykker med 285 (fra 749 uten ny E6 til 463 med ny E6), med 554 færre drepte og skadde. Også forbedringen i støysituasjonen - som i hovedsak kommer langs eksisterende E6 - gir et positivt bidrag til netto nytte. Restverdien er et utrykk for investeringens nytte etter at analyseperioden er slutt. Samlet sett vil imidlertid ikke de beregnede nytteeffektene overstige kostnadene knyttet til bygging og økt vedlikehold av vegsystemet. Den prissatte samfunnsøkonomiske nytten av prosjektet er altså negativ. Forskjellen mellom de tre alternativene er liten og innefor beregningenes usikkerhet. Side 52

53 6.4 Ikke prissatte konsekvenser Landskapsbilde Innledning Temaet landskapsbilde omhandler de estetiske og visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen, reiseopplevelse. Det er utarbeidet en egen temarapport for temaet landskapsbilde på denne strekningen. Foreliggende planbeskrivelse gjengir et utdrag av temarapporten. For nærmere beskrivelse av metodikk henvises til temarapporten og Statens vegvesens håndbok Landskapsanalyse Landskapsanalysen tar for seg de overordnede landskapstrekkene, registrerte elementer (Landform, vegetasjon, vann, bebyggelse, andre elementer). Dette er oppsummert i landskapsanalysekartet under. Figur 17 Landskapsanalyse Kvam - Sel grense Overordnet landskapskarakter Nord-Fron i Gudbrandsdalen strekker seg over 2 retningsrettede dalfører: Vinstra med dalføreretning nord/sør og Kvam med dalen rettet øst/vest. Planområdet tilhører Landskapsregion 10, Nedre dalbygder på Østlandet, underregion 10.6, Gudbrandsdalen (NIJOS-rapport 10/2005). Dalen danner en klar U-form. Dalstrukturer, jordbrukslandskap og store elver kjennetegner regionen. Fra Teigkampen og opp til Sjoa grense er dalbunnen smal med jordbrukslandskap langs Lågen og utpå øyene. Sør for Kvam er dalbunnen noe bredere og trekker jordbrukslandskapet med seg et stykke opp i dalsiden. Den eneste sidedalen på strekket er dannet av elva Veikleåa. Dalpartiet mellom Kjelda og Side 53

54 Kloppa er på det smaleste. Fra Kloppa og videre mot Sel grense åpnes dalføret noe mer på nordsiden av Lågen. Analyseområdet er et dallandskap med framtredende linjer og retninger. Linjene i landskapet finner en i form av: elveløp, silhuettlinjer, skrenter/terrengformasjoner, veg og jernbane. Linjene har stort sett samme retning; langs dalføret. Inngrepet bør derfor i størst mulig grad underordne seg dette. Landform/terrengform Landform kan defineres som overordnede former i landskapet som fremkommer ved erosjon av bergrunnen, bl.a. fjell, rygger, skrenter og lier. Dalførene ved Vinstra og Kvam er påvirket av isens eroderende virksomhet og har fått en bredere form (Figur 18), med hengende sidedaler. De mindre formene i landskapet, som er dannet av mindre fjellformasjoner og løsmasser, går under begrepet terrengform. De mektige løsmassene er knyttet til dalbunnen. Langs Lågen fremkommer tørre veldrenerte breelvavsetninger, stedvis med god iblanding av mer finkornede elveavslutninger. Solrike dalsider danner grunnlag for jordbruk og bosetting. Betydelig mengder av sammenhengende morenedekker. I særlig bratte dalsider trer berget fram i dagen, ofte med store urer innunder. Figur 18 Utsyn fra Molykkja og nordover i dalføret. Dalen har en klar U-form (SVV) Vegetasjon Vegetasjonen i dalen består hovedsakelig av store barskogområder. Den sammenhengende granskogen danner mørke vegger i mer skyggelagte dalsider. I dalbunnen er det skrinne gruspartier med større furumoer. I overgangen mellom jordbruksarealene og dalsidene oppstår ofte en overgangssone med løvskog (Figur 19). Figur 19 Skogskledd li ved Molykkja (SVV).) Side 54

55 E 6 Kvam - Sel grense: Kommunedelplan med konsekvensutredning Rand- og kant vegetasjonen langs jordbruksarealene og beitehagene med løvskog er karakteristisk for Gudbrandsdalen. Kantvegetasjonen langs Lågen er også preget av et tett vegetasjonsbelte med løvtrær. Andre vegetasjonselementer er et fåtall store edelløvtrær og furutrær i forbindelsee med gårdstun, beitehager og i jordbrukslandskapet. Vann Lågen særpreger hele regionen og er et sentralt landskapselement. Elva har fysisk og visuelll betydning både som barriere og åre for ferdsel. Elveløpet renner stedvis i store elveslynger (Figur 20) og deles opp i enkelte større øyer, spesielt ved Tårud- øyene, Storøya og Øyom. Dette sammen med vekslende breddee og hastighet skaper variasjon i landskapet. Figur 20 Lågen i store elveslynger ved Vinstra (SVV) Fra regionens skoglier renner mange bekker og sideelver ned til hovedelva. Veikleåa og til dels Kolobekken er sideelver som har betydning for landskapets karakter. Elvene ligger dypt i terrenget så synligheten er begrenset. Bebyggelse Figur 21 Utsikt mot Røssum/Veikle fra Fv 417 fra vest-sida av Lågen. Leinebakkane sees til venstre i bildet. De ulike bebyggelseskategorienee innenfor influensområdet er: Kulturlandskap med spredte gårdstun. Grendene som utmerker seg er Røssum/Verp (Figur 21). Dette er godt synlige og sammenhengende jordbruksarealer og beitemarker med innslag av eldre, bevarte gårdstun. Områdenee i mindre skala er: Leinebakkane, nord for Kvam, langs dagens E6 ovenfor jernbanen og Bakkelia ovenfor lokalvegen på sørsiden av Lågen. Leinebakkane ligger eksponert til i landskapet når en kommer fra E6 sørfra og er en fondvegg Side 55

56 for bygda. Inndelingene av disse områdene kan sees på som landskapsrom større sammenhengende og enhetlige arealer. Sentrumsbebyggelsen på Kvam er hovedsakelig samlet med sentrumsfunksjoner spredt langs dagens E6. Det er en klar avgrensning til kulturlandskapet omkring. Boligområdene befinner seg for det meste rundt sentrumsområdet og et mindre felt vest for Kvam sentrum. Nærings- og industriområdene holder til sør for sentrumsbebyggelsen og dagens E6, ned mot Lågen. Andre elementer Andre elementer innen influensområdet som har som har betydning for landskapsbildet: Linjer i landskapet: Både dagens E6 og jernbanen går på samme side, parallelt med dalens hovedretning. Lokalvegene følger hovedsakelig dalens eller sidedalenes retning. Vegene er godt tilpasset landskapet. Kraftlinjene er hovedsakelig i dalførets eller sidedalens retning. Utsiktspunkt: Dalen har flere utsiktspunkter p.g.a. den brede dalformasjonen (Figur 17). Utsiktspunktene deles inn i: utsikt (stort dalrom), utsikt (mindre dalrom) og utsikt i forhold til ny trase. Utsikt (stort dalrom) har hovedsakelig utsyn fra høyereliggende punkter i landskapet, mens utsikt (mindre dalrom) har tatt utgangspunkt i lavereliggende utsiktskvaliteter. Utsikt i forhold til ny trase markerer utsiktskvaliteter langs planlagt ny E6 (Figur 22). Figur 22 Utsikt fra eksisterende bru fra Fv 417 og østover i dalen (SVV). Berikende landskapselementer: Berikende landskapselementer er naturlige eller menneskeskapte, som for eksempel vakre gårdstun, enkeltobjekter, solitære trær eller gravhauger. De gir en variasjon og en opplevelsesverdi for trafikanten. Berikende elementer i Kvam-området; Veikle gård, godt synlig i kulturlandskapet med steingjerder og beitemarkstyper, lerketrerekka langs eksisterende E6 ved Moalykkja gård (Figur 23) og kampesteinene i granskogen vest for Kloppa (Figur 24). Figur 23 Lerketrerekka langs eksisterende E6 ved Moalykkja gård.) Side 56

57 Figur 24Kampesteinene i granskogen vest for Kloppa Landemerker: Figur 25 Klebermølla på Kvam (Kvam Talc) med silo er et landemerke i sørenden av Kvam(SVV) Med landemerker menes markante bygg og konstruksjoner, samt spesielle landskapsformasjoner som skaper identitet og tilhørighet til stedet. Sør for Kvam sentrum ligger den markante hvite siloen til klebermølla (Figur 25), som et landemerke for innkjøringen til Kvam. Side 57

58 Kvam kirke er et markant landemerke i selve Kvam sentrum. Teigkampen fungerer som en mektig fondvegg når en kommer nordfra og er et markant landemerke i dalen. Beitelandskapet vest for Kvam sentrum, Moalykkja, utmerker seg som et helhetlig beitelandskap. Figur 26 Kvam kirke Reiseopplevelse Reiseopplevelse kan defineres som opplevelsen av landskapet sett fra vegen. Reiseopplevelsen på strekningen varierer både i topografi, åpne/lukkede sekvenser og vinter/sommer. I tillegg vil enkelte landskapselementer heve reiseopplevelsen. Dagens reiseopplevelse fra sør mot nord Reiseopplevelsen fra dagens E6 tur/retur er hovedsakelig preget av nærheten til Lågen. Utsynet til dalen sørover og nordover vil tidvis heve reiseopplevelsen av traseen. Dagens E6 går på østsiden av Lågen og Teigkampen ligger som et markant landskapselement som både Lågen og E6 slynger seg rundt. Den endrer retning om Teigkampen. Sett fra sør vil kjøreopplevelsen gjennom det åpne, sammenhengende jordkulturlandskapet øst for Kvam med utsyn mot Sel heve opplevelsen. Figur 27 Sammenhengende jordkulturlandskap øst for Kvam Side 58

59 Eksisterende veg går igjennom Kvam sentrum Dette er med på å variere kjøreopplevelsen, med innslag som kirka i sentrum og eldre gårdstun nære vegen. Figur 28 Kvam sentrum Nord for Kvam følger eksisterende E6 stort sett Jernbanelinja på østsiden. Den visuelle kontakten med Lågen blir dermed visuelt noe avgrenset med randvegetasjon og en viss avstand til Lågen Figur 29 Nord for Kvam sentrum, sett nordover Fra Hagastugu til Sel grense er E6 stykkevis omgitt av tyngre barskog mellom partier av åpent jordbrukslandskap. Figur 30Barskogbelte mellom Hagastugu og Sel grense Dagens reiseopplevelse fra nord mot sør Kjøreopplevelsen fra Sel grense i nord og sørover åpner seg noe ut med utsyn ut mot dalen etter partier med barskog Figur 31 Sørover fra Sel grense Side 59

60 Videre vil utsynet mot åsene ovenfor det sammenhengende jordbrukslandskapet sør for Kvam fungerer som et fondmotiv og beriker reiseopplevelsen. Figur 32 Utsyn mot åsen sør for Kvam sentrum Lågen skimtes delvis nærmere Kvam, men er som sagt vanskelig å oppfatte p.g.a. kraftig randvegetasjon Figur 33 Lågen skimtes stykkevis fra vegen mellom randvegetasjonen Kvam sentrum med sin snorrette vegstrekningen oppfattes som et oversiktlig med fondmotiv i enden; åsen som er ovenfor jordbrukslandskapet sør for Kvam. Figur 34 Kvam sentrum sett fra nord. I enden av den snorrette E6 gjennom sentrum forsetter vegen å følge terrengformasjonen i dalbunnen. Innslag av eldre gårdstun like ved vegen sammen med det åpne jordbrukslandskapet, beriker reiseopplevelsen Figur 35 Sør for Kvam sentrum Reiseopplevelsen for dagens E6 vurderes til god. Side 60

61 Figur 36 Reiseopplevelse, nedre linje Nedre linje -reiseopplevelse langs ny veg fra sør mot nord Sekvens 1 Traseen kommer ut av tunnelen med flott utsikt til dalføret østover og vestover, med Kvam rett nord. Brua skråner over elva og over til den åpne elvesletta Figur 37 Utsikt nordover fra Kvam bru Alternativet med planskilt kryssing gjør at en får en kontinuerlig reiseopplevelse. På den annen side vil økende fart føre til at blikket festes lengre og lengre fram i vegen. De nære omgivelsene forsvinner. Alternativet med rundkjøring resulterer i redusert hastighet, som igjen fører til en større oppfattelse av omgivelsene. Avkjøringen til Kvam kan oppfattes lettere ved redusert hastighet. Innfartsåren til Kvam sentrum kan oppleves som å komme bakvegen til sentrum da den kjører gjennom industriområdet. Innfarten får et bakgårdspreg. Samtidig kan nærheten til Lågen bringe kvaliteter til reiseopplevelsen. Figur 38 Ny innfart langs eksisterende lokalveg langs Lågen Side 61

62 Sekvens 2 Nærkontakten med Lågen preger sekvensen og gir en positiv kjøreopplevelse (figur 24). Den bratte dalsiden på høyre hånd gjør at blikket vendes utover mot elva. Figur 39 Nærkontakt med Lågen preger sekvensen og gir positiv kjøreopplevelse Sekvens 3 Etter Kloppa åpner landskapet seg mer med variert jordbrukslandskap og bebyggelse langs eksisterende E6. Reiseopplevelsen forringes noe ved at vegen ligger dypt før den krysser under eksisterende E6. Sekvens 4 går hovedsakelig i barskogbeltet med oppstykket jordbrukslandskap med innslag av grustak. I tillegg til dette vil høye skjæringer og støyskjerming ut mot gårdene gjøre at denne sekvensen blir vurdert til lite god. Nedre linje - Reiseopplevelse fra nord mot sør Sekvens 4 Se sekvens 4 over. Sekvens 3 Etter krysningen under eksisterende E6, åpner landskapet seg med utsyn over Moen-grenda og elveslettene ved Lågen. Sekvens 2 Se sekvens 2 over. Sekvens 1 Vegens ligger noe over eksisterende terreng. Noe utsyn mot jordbruksområdet øst for Kvam og vest over oppover dalen. Alternativ med planskilt kryssing gjør at en får en kontinuerlig reiseopplevelse. På den annen side vil økende fart føre til at blikket festes lengre og lengre fram i vegen. De nære omgivelsene forsvinner. Alternativ med rundkjøring resulterer i redusert hastighet, som igjen fører til en større oppfattelse av omgivelsene. Avkjøringen til Kvam kan oppfattes lettere ved redusert hastighet.. Side 62

63 Figur 40 Reiseopplevelse øvre linje Øvre linje - Reiseopplevelse fra sør mot nord Sekvens 1 Traseen kommer ut av tunnelpåslaget med utsikt mot Kvam (se Figur 21, side 55) og øst-/ vestover i dalføret. Kryssløsningen som er like ved eksisterende E6, gjør at innfarten til Kvam blir enkel og logisk. Figur 41 Innfarten til Kvam fra nord Sekvens 2 Reiseopplevelsen langs den øvre linje vil her hovedsakelig gå igjennom et hellende terreng i barskogbelte med godt utsyn utover dalen. Kjøreopplevelsen blir mulig noe forringet p.g.a. høye skjæringer og støytiltak ut mot dalen. Sekvens 3 Se Nedre linje sekvens 4 Øvre linje - Reiseopplevelse fra nord mot sør Sekvens 3 Se nedre linje, sekvens 4 Sekvens 2 Se sekvens 2 over. Sekvens 1 Vegen får godt utsyn over Kvam og sør og nordover i dalføret. Side 63

64 Figur 42 Reiseopplevlse kombinasjonslinje Kombinasjonslinje - Reiseopplevelse fra sør mot nord Sekvens 1 Se nedre linje, sekvens 1 Sekvens 2 Ny trase går over eksisterende E6 og får dermed god utsikt over elveslettene og dalen vestog øst-over, noe som gir en positiv reiseopplevelse. Sekvens 3, Se øvre linje, sekvens 2 Sekvens 4 Se øvre linje, sekvens 3 Kombinasjonslinje - Reiseopplevelse fra sør mot nord Sekvens 4 Se øvre linje, sekvens 3 Sekvens 3 Se øvre linje, sekvens 2 Sekvens 2 Se sekvens 2 over Sekvens 1 Se nedre linje, sekvens 1 Side 64

65 Oppsummering av reiseopplevelse Totalt sett er reiseopplevelsen for dagens E6 vurdert til god i forhold til ny E6, som er vurdert til middels god. I tillegg er dagens E6 lite synlig fra de omkringliggende arealer da den følger dalens kurvatur rundt Teigkampen. Nedre linje har tidsmessig noe lengre god reiseopplevelse i sekvens 1 nordover enn øvre linje, p.g.a. traseens nærføring til Lågen over en lengre strekning. Øvre linje - har tidsmessig den korteste gode reiseopplevelsen av alternativene, fordi sekvens 1 raskt går over i et planskilt kryss. Sekvens 2 på denne strekningen gir den tidsmessige lengste stekningen av alternativene vurdert til middels god p.g.a. høytliggende trase med utsyn til dalen. Kombinasjonslinja har tidsmessig lengre strekning med god reiseopplevelse enn de andre alternativene p.g.a. utsyn i sekvens 1 nordover og sørover i dalen (Kvam sentrum, jordbrukslandskap ved Veikle og Røssem) og sekvens 2 med nærføringen til strandlinja og Lågen. Ny E6 Teigkampen-Sel grense sør-nord/nord-sør gir hovedsakelig en reiseopplevelse som er vurdert til middels god. Variasjonen mellom det åpne og lukkede landskap, utsyn til dalen, topografi og referansepunkter gjør traseen interessant og skiftende. Vegen blir til tider noe innelukket p.g.a. mulige støyvoller og høye skjæringer. Reiseopplevelsen er derfor satt til middels god sett i forhold til dagens E Landskapsbilde, Alternativ 0 dagens situasjon Alternativ 0 innebærer at dagens E6 opprettholdes. Økt trafikk vil medføre økt støybelastning på dagens E6 som igjen vil skape nye støytiltak som skjermer og fasadeisolering. Det forutsettes at dette gjøres på en måte som stort sett ikke skjemmer landskapsbildet på strekningen. Landskapsbildet vil derfor bli lite påvirket av økt trafikkbelastning dersom dagens E6 opprettholdes Landskapsbilde, ny veg, delområder og verdikart Verdivurderingen av landskapsbildet innenfor planområdet er delt inn i 3 delområder (figur 28). Delområdene har like karaktertrekk og blir beskrevet og så vurdert med hensyn til inngrepets omfang og konsekvens (se Figur 44). Delområder: Delområde 1 - Lundelia - Molykkja Delområde 2 - Molykkja - Hagastugu Delområde 3 - Hagastugu Sel grense Figur 43 Inndeling i delområder, landskapsvurdering Kvam - Sel grense Side 65

66 Figur 44 Verdivurdering av landskapsbilde - Kvam - Sel grense Nedre linje med planskilt kryss på Kvam Delområde 1 - Lundelia - Molykkja Delområdet er preget av et åpent landskap med nærhet til Lågen. Fra den bratte Lundelia er det utsyn mot kulturlandskapet rundt Veikle og Røssum (se Figur 21, side 55). Leinebakkene ligger eksponert til med sammenhengende jordbruksarealer og beitemarker og fungerer som en fondvegg. Utsynet nordover viser den karakteristiske åpne u-dalen og strekker seg helt til Slåberget ved Sjoa. På Kvam-siden renner Storåa ut i Lågen. Lokalvegen fra Lundelia over mot Kvam sentrum ligger parallelt med Storåa. Eksisterende E6 og jernbanen ligger i dalens lengderetning. Disse tre linjene er barrierer i landskapet. Randvegetasjonen markerer Storåa og overgangen fra jordbrukslandskapet mot Lågen. Jordene er delt opp av vegetasjonsbelter. Kvam sentrum ligger hovedsaklig sør for Storåa med enkelte spredte byggefelt langsmed elva på nordsiden. Noe industri og turistnæring (campingplass) befinner seg langs Lågen. Nord i delområde 1 endrer terrenget seg noe; elvesletten er smalere og terrenget stiger raskt fra eksisterende E6. Verdi Liten Middels Stor I------I------I----- Dette landskapet inneholder Gudbrandsdalens typiske trekk med Lågen og overgangen til omkringliggende jordbrukslandskap. Området er oversiktlig, men sammenhengen i området blir brutt på grunn av barrierene (E6, Jernbanen og Storåa). Kontakten med og utsynet til Lågen og dalen videre nordover(figur 45) gjør at området har gode visuelle kvaliteter. De største verdiene er knyttet til vannet. Side 66

67 Figur 45 Utsyn over Lågen mot Sel grense Omfang Den nye traseen kommer ut ved tunnelmunningene ved Lundelia og krysser med skrånende bro over Lågen og ned på Kvam-siden. Krysset ligger på en fylling, 6 m over eksisterende terreng, d.v.s. noe høyere enn jernbanen. Jernbanen kan delvis fungere som støyvoll for nærliggende bebyggelse. Nærføringen til Lågen vil føre til delvis fylling ut mot strandsonen. Ny veg helt nord i delområdet holdes nedenfor jernbanen. Terrenget smalnes inn og presser traseen ut på fylling i Lågen. Tilknytningen til Kvam sentrum vil gå via lokalvegen langsmed Lågen, på eksisterende vegnett. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Vegen går igjennom et sårbart område i og med kryssingen og nærføringen til Lågen. Tunnelmunningen og ny veg går ut fra et sidebratt område, noe som resulterer bratte skjæringer inn til portalene. Brua krysser på tvers av dalens lengderetning, for så videre å ligge parallelt med Lågen. Den skrånende brua er ikke heldig. Kryssingen av Lågen bør skje mest mulig vinkerett på elveløpet. Tiltaket medfører at store deler av strandsonen blir beslaglagt. Kryssløsningen fører til ennå en barriere mellom Lågen og tettstedet Kvam. Bruk av lokalvegen inn til Kvam sentrum fører til en lengre adkomst gjennom et industriområde, hvor man kommer inn bakvegen. Konsekvens: Stor negativ (---) Side 67

68 Delområde 2 - Molykkja - Hagastugu Den spredte bebyggelse ligger som et smalt belte langs Lågen. Dyrkajorda på nedsida av jernbanen går helt ned til elva. Mesteparten av øyene er også dyrka. Jordbrukslandskapet forsetter på enkelte deler i et smalt belte på øversiden av eksisterende E6 opp til den markante granskogen. Terrenget stiger bratt opp fra dagens E6. Sør i delområdet ved Kjelda er det bevarte beiteområder fra eksisterende E6 og opp til barskogbeltet. Jernbanen og eksisterende E6 ligger parallelt med Lågen. Figur 46 Dyrka mark på nedsiden av jernbanen går helt ned til elva Verdi Liten Middels Stor I------I------I------I Delområdet framstår som noe monotont. Den stadig nærmere visuelle kontakten med Lågen gir variasjon og spenning i landskapsbildet De bevarte beitemarkene er spesielt for delområdet og er med på å heve den visuelle kvaliteten. Omfang Ny veg ligger nedenfor og parallelt med jernbanen på de dyrkede elveslettene. Vegen går til tider ut i Lågen på fylling i strandsonen. Den visuelle sammenhengen mellom bebyggelse og strandsone brytes. Ny veg ligger til tider høyere enn jernbanen og vil gi god utsikt for den reisende. I og med at bebyggelsen hovedsaklig ligger ovenfor eller langsmed eksisterende E6 vil ny trase føre til støytiltak langs enkelte deler av strekningen. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Denne strekningen følger terrengets formasjon og dalens lengderetning. I og med at vegen ligger på samme høyde som jernbanetraseen og til tider høyere, vil veglinjen blir et dominerende element ut mot elva. Tiltaket kan dempes noe ved vegetasjonsetablering som en fortsettelse av de eksisterende randsoner på elvesletta. Vegen bør senkes noe der det er mulig. På enkelte deler av strekningen vil vegen legges på fylling i Lågen. Strandsonen blir beslaglagt av ny veg. Jordbrukslandskapet og tilgangen til disse områdene langs elva vil bli svært redusert eller forsvinne. Den visuelle kontakten mellom gårdsmiljøene og Lågen blir betydelig dårligere. Støyskjermingstiltak vil forsterke den visuelle barrieren ytterligere Konsekvens: Stor negativ (---) Side 68

69 Delområde 3 - Hagastugu - Sel grense Fra Hagastugu åpner landskapet seg mer enn forrige delområde. Jordbruksarealene langs elveslettene og på øyene fortsetter i et noe bredere belte mellom jernbanen og Lågen. Langs eksisterende E6 ligger jordbrukslandskapet og spredt bebyggelsen på begge sider av vegen (Figur 47). Figur 47 Langs eksisterende E6 ligger jordbrukslandskapet og spredt bebyggelse på begge sider av vegen Eksisterende E6 ligger som et skille mellom det svakt hellende terrenget ned mot jernbanen og det noe mer bratte terrenget/ryggen opp mot Knutslykkja avgrenset av granskogen. Granskogen dominerer vegetasjonen også i dette delområdet. Mellom den spredte bebyggelsen langs eksisterende E6 ligger to grustak, som ligger forholdsvis skjermet fra vegen. I delområdet er det en del landskapselementer, murer, som er en del av kulturlandskapet, brukt som skille mellom eiendommer og oppmuringer langs bekkedrag (bl.a. Dalslykkjebekken). Verdi Liten Middels Stor I------I------I------I Delområdet skiller seg ikke spesielt ut fra landskapet som er typisk for regionen. Berikende landskapselementer, murer, som en del av et kulturlandskap er med på å heve verdien noe i delområdet. Omfang Ny veg går vekk fra jernbanetraseen og nærmere Lågen for så å krysse jernbanen, dagens E6 over til området sør for Bjørkerusta. Traseen ligger dypt i terrenget og går under jernbanen og dagens E6. Tiltaket er derfor her lite eksponert for de omkringliggende områder selv om den krysser lengderetningen. Bekkedraget Dalslykkjebekken blir berørt da den ligger tett opptil ny veg. Videre fortsetter traseen parallelt med dalens lengderetning. Traseen følger linjene i landskapet og ligger med skjæring den resterende delen av strekningen da terrenget stiger. Skjæringene fører til eksponering mot Lågen, men blir noe dempet av at traseen delvis ligger i granskogbeltet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Tiltaket er noe eksponert i begynnelsen av delområdet, da traseens kurvatur ligger ute i åpent jordbrukslandskap ut mot Lågen. I og med at traseens videre kryssing av jernbanen og eksisterende E6 ligger dypt og går inn i terrenget, reduseres inngrepet i landskapet. Sett fra eksisterende E6 ligger ny veg videre stykkevis skjult i granskogbeltet. I og med at ny veg ligger høyere i terrenget enn eksisterende trase, vil eksponeringen herfra bli mindre ved revegetering av skjæringene. Ny veg er lagt i nedkant av den bratte ryggen mellom Knutslykkja og eksisterende E6, hvilket er med på å dempe skjæringene noe. Den spredte boligbebyggelsen, som hovedsaklig er konsentrert ved eksisterende E6, vil dra fordel av at traseen delvis blir lagt høyere i terrenget. Konsekvens: middels negativ (--) Side 69

70 Nedre linje med rundkjøring på Kvam Delområde 1 - Lundelia - Molykkja For nærmere beskrivelse og verdivurdering av delområdet, se kapittel Nedre linje med planskilt kryss på Kvam (side66). Verdi Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Den nye traseen kommer ut ved tunnelmunningene ved Lundelia og krysser vinkelrett over Lågen og ned på Kvam-siden. Brua heller minimalt i forhold til Lågen og lander på terreng i rundkjøringen. Rundkjøringen ligger noe lavere enn jernbanen. Dette vil være med på å hindre noe på støyforholdene til nærliggende boliger på den andre siden av jernbanen. I og med at en rundkjøringsløsning ligger noe lengre inn mot jernbanen, vil arealbesparelsen være betydelig i forhold til strandsonen. Helt nord i delområdet holdes traseen nedenfor jernbanen. Terrenget smalnes inn og presser traseen ut mot Lågen med fylling. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Vegen går igjennom et sårbart område i og med kryssingen og nærføringen til Lågen. Tunnelmunningene og ny veg går ut fra et sidebratt område og krysser på tvers av dalens lengderetning, for så videre å ligge parallelt med Lågen. Kryssingen av Lågen er mest mulig vinkerett på elveløpet. Tiltaket medfører at strandsonen blir mer bevart sammen med eksisterende randvegetasjon. Rundkjøringen fører til ennå en barriere mellom Lågen og tettstedet Kvam. Bruk av lokalvegen inn til Kvam sentrum fører til en lengre adkomst gjennom et industriområde, hvor man kommer inn bakvegen. Konsekvens: Middels negativ (--) Delområde 2 og 3 For disse delområdene er veglinje og konsekvens den samme som for nedre linje med planskilt kryss, se kapittel Side 70

71 Øvre linje med planskilt kryss på Kvam Delområde 1 - Lundelia - Molykkja For nærmere beskrivelse og verdivurdering av delområdet, se kapittel Nedre linje med planskilt kryss på Kvam (side66). Verdi Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Den nye traseen kommer ut ved tunnelmunningene ved Lundelia og krysser vinkelrett med horisontal bro over Lågen. Videre ligger vegen på høy fylling og deretter en skrånende bro over jernbanen. Den høye fyllingen fortsetter etter jernbanebrua og går over i planskilt kryss nord for Kvam. Kryssløsningen ligger ca 10 m over terreng. Tiltaket fører til nærføring til de omkringliggende boligfelt. Visuelt og støymessig er dette en ulempe. Innkjøringen til Kvam sentrum kommer som en naturlig del av kryssløsningen. Figur 48 Oversiktsbilde sett mot nord viserbru over Lågen, vegfylling og kryss nord for Kvam, øvre linje. (3D modell Statens vegvesen) Den planskilte kryssløsningen blir liggende ca 10 m over dagens terreng og vil bli en markant tverrgående vegg i enden av Kvam sentrum. Side 71

72 Figur 49 Vegfyllingens omfang sett fra boligene ved Brubakken/ Nymoen mot nord. Til høyre går ny veg forbi Fautgarden og opp i lia videre nordover. (3D modell Statens vegvesen) Dagens E6 videreføres og benyttes som lokalveg med en mindre justering i kryssløsningen. Kryssløsningen er arealkrevende og vil beslaglegge deler av eksisterende bebyggelse. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Vegen går igjennom et sårbart område i og med kryssingen og nærføringen til Lågen. Tunnelmunningene og ny veg går ut fra et sidebratt område og krysser på tvers av dalens lengderetning. Brua blir liggende på en høy voll for videre å få tilstrekkelig høyde over jernbanen, noe som resulterer i at vegen blir meget dominerende i landskapet. Terrenget bør slakes ut mot strandlinjen for å minske den dominerende effekten. På sørsiden av ny E6 er det ikke plass til utslaking p.g.a. nærføring til boligområdet. Vegen vil danne en tverrgående rygg ute på sletta, noe som er spesielt uheldig sett fra boligfeltet sør for vollen. Nærføringen til boligområder fører til en svært støyeksponert løsning. Støytiltak mot boligområdene er nødvendig og resulterer visuelt i en ennå mer dominerende voll. Med en slik kryssløsning vil boligområder og drift av jordbruksarealer splittes. Fordelene med en slik løsning er at dagens E6 blir framtidig tilknytning til Kvam sentrum, et godt utsyn over Kvam og skånsom løsning i forhold til strandsonen. Konsekvens: Stor negativ (---) Side 72

73 Delområde 2 - Molykkja - Hagastugu For nærmere beskrivelse og verdivurdering av delområdet se kapittel Nedre linje med planskilt kryss på Kvam (side66). Verdi Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Figur 50 Barskogbeltet nord for Kvam sentrum Bildet er tatt mot området Molykkja og Hagastugu. Ny veg ligger ovenfor og parallelt med eksisterende E6. Sør i delområdet går traseen igjennom beitelandskapet og i nærføring av eksisterende boliger. Vegen går høyt i terrenget noe som resulterer i høye skjæringer i begynnelsen av traseen og store fyllinger i slutten av delområdet. Ny veg ligger tett opp til høyspentlinja. Barskogbeltet er med på å redusere fjernvirkningen av den høytliggende vegen Nærføringen til enkelte gårdstun vil resultere i støytiltak. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Strekningen følger terrengets formasjon og dalens lengderetning. Skjæringer og fyllinger kan dempes noe ved vegetasjonsetablering og revegetering. Det at traseen ligger høyt resulterer i bra utsyn og reiseopplevelse. Utsynet kan bli noe redusert ved eventuelle støytiltak mot boligområder og gårdstun. Konsekvens: Middels negativ (--) Side 73

74 Delområde 3 - Hagastugu Sel grense For nærmere beskrivelse og verdivurdering av delområdet, se kapittel Nedre linje med planskilt kryss på Kvam (side 66). Verdi Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Ny veg følger dalens lengderetning og kurvatur. Traseen ligger høyt og det skrånende terrenget fører til skjæring på store deler av strekningen og til dels fyllinger. Skjæringene fører til eksponering mot Lågen, men blir noe dempet av at traseen delvis ligger i barskogbeltet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Sett fra eksisterende E6 ligger ny veg til dels skjult i granskogbeltet, som området bærer preg av (Figur 51). I og med at ny veg ligger høyere enn eksisterende trase vil eksponeringen herfra bli mindre ved revegetering av skjæringene/fyllingene. Ny veg er lagt i nedkant av den bratte ryggen mellom Knutslykkja og eksisterende E6, hvilket er med på å dempe skjæringene noe. Figur 51 Barskogbeltet preger deler av området mellom Hagastugu og Sel grense Den spredte boligbebyggelsen, som hovedsaklig er konsentrert ved eksisterende E6, vil dra fordel av at traseen delvis blir lagt høyere i terrenget også når det gjelder støytiltak. Konsekvens: Liten til middels negativ (-/--) Side 74

75 Kombinasjonslinje med planskilt kryss på Kvam Delområde 1 - Lundelia - Molykkja For denne delstrekningen er løsningen og konsekvensene det samme som for nedre linje, se omtale av denne i kapittel Delområde 2 - Molykkja - Hagastugu For nærmere beskrivelse og verdivurdering av delområdet, se kapittel Nedre linje med planskilt kryss på Kvam. Verdi Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang Ny veg ligger nedenfor og parallelt med jernbanen på de dyrkede elveslettene. Vegen går til tider ut i Lågen, noe som fører til fyllinger i strandsonen. Kontakten med strandsonen vanskeliggjøres med ennå en barriere. Ny veg krysser jernbane og eksisterende E6 i bro ved Kjørem. Eksisterende E6 vil fungere som lokalveg og blir lagt om på en del av strekningen. Vegen videre går høyt i terrenget noe som resulterer i høye skjæringer i begynnelsen av traseen og store fyllinger i slutten av delområdet. Ny veg ligger tett opp til høyspentlinja. Barskogbeltet er med på å redusere fjernvirkningen av den høytliggende vegen. Nærføringen til enkelte gårdstun vil resultere i støytiltak. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Konsekvens Delområdet består av en kombinasjon av nedre og øvre alternativ. Strekningen følger hovedsakelig dalens lengderetning. Veglinjen vil i begynnelsen av delområdet føres nære Lågen noe som resulterer i fyllinger ut i elva og beslaglagt strandsone. Den skrånende kryssingen med bru over jernbanen og dagens E6 vil få en høy konstruksjon og store tilløpsfyllinger på tvers av dalrommet som vil dominere i landskapet. Skjæringer og fyllinger videre langs ny veg kan dempes noe ved vegetasjonsetablering og revegetering. Det at traseen ligger høyt resulterer i bra utsyn. Utsynet kan reduseres noe ved eventuelle støytiltak mot gårder/boligområder. Ved en kombinasjonsløsning frigis deler av strandsonen, mens deler blir beslaglagt. Samtidig vil støyforholdene bedres på siste del av strekningen, men være lik dagens E6 på første del av strekningen og medføre skjermingstiltak Konsekvens: Middels til stor negativ (--/---) Side 75

76 Delområde 3 - Hagastugu Sel grense For denne delstrekningen er løsningen og konsekvensene det samme som for øvre linje, se omtale av denne i kapittel Kombinasjonslinje med rundkjøring på Kvam Delområde 1 - Lundelia - Molykkja For denne delstrekningen er løsningen og konsekvensene det samme som for nedre linje, se omtale av denne i kapittel Delområde 2 og 3 For disse strekningene er løsningen og konsekvensene det samme som for alternativ kombinasjonslinja med planskilt kryss Oppsummering landskapsbilde Konsekvensen for Nedre linje med planskilt kryss er i to av landskapsområdene satt til stor negativ og delområde 3 er satt til liten til middels negativ. Generelt vil tiltaket gi et større landskapsinngrep enn dagens veg p.g.a. nærføringen til elva, bredere vegkorridor og plassering i et urørt hellende landskap på siste del av traseen. For Nedre linje med rundkjøring er delområde 1 satt til middels negativt, da løsningen med rundkjøring slår bedre ut for nærområdet og nærvirkning til Lågen. Resterende delområder for traseen blir lik. Nærføringen og utsynet utover Lågen, sydover og nordover i dalen gir en god reiseopplevelsen. Øvre linje vil i delområde 1 ha stor negativ konsekvens, da kryssløsningen fører til at vegen ligger høyt i landskapsrommet og nærføringen til boligfelt resulterer i en visuelt dominerende løsning. Denne tverrgående ryggen vil være som en fondvegg og stor visuell barriere sett fra Kvam sentrum. Den resterende delen av dette alternativet ligger høyt i terrenget. Delområde 2 er satt til middels negativ da området berører eksiterende boliger og beitelandskap. Delområde 3 har liten til middels negativ da vegen ligger høyt, men følger landskapets kurvatur delvis eksponert gjennom barskogen ved skjæringer/fyllinger. Det at vegen ligger høyt gir et flott utsyn i begge retninger i dalen. Reiseopplevelsen vil bli redusert ved eventuelle støytiltak ut mot dalen. Kombinasjonsalternativet med planskilt kryss og rundkjøring er en kombinasjon av nedre og øvre linje. Konsekvensene for kombinasjonslinja med toplanskryss er i delområde 1 lik nedre linje, stor negativ, da den går uti fra samme kryssløsning. Konsekvensene slår annerledes ut på delområde 2 som blir satt til liten til middels negativ, da den får både negative og positive konsekvenser. Nærføringen og utfylling i Lågen trekker ned, mens krysning over til en høyereliggende trase er positivt i forhold til bevaring av strandsone og gårdsbruk. Den tverrgående kryssingen av lokalvegen på fylling kan bli dominerende i terrenget. Vurderingen av delområde 3 blir lik øvre linje, Middels negativ/liten negativ. Kombinasjonslinja med rundkjøring er for delområde 1 vurdert til middels negativ og vurderes likt som nedre linje. Resterende delområder blir lik kombinasjonslinja med planskilt kryss. Side 76

77 Reiseopplevelsen i kombinasjonslinja blir en kombinasjon av de foregående alternativene. Traseen varierer mellom nærheten til vann og en høytliggende veg med utsyn ut mot dalen. Reiseopplevelsen vil bli redusert ved eventuelle støytiltak ut mot dalen. Totalt sett er reiseopplevelsen for dagens E6 vurdert til god i forhold til ny veg, som er vurdert til middels god. I tillegg er dagens E6 lite synlig fra de omkringliggende arealer da den følger dalens kurvatur rundt Teigkampen. Ny E6 Teigkampen - Sel grense sør - nord/nord sør gir hovedsakelig en reiseopplevelse som er vurdert til middels god. Variasjonen mellom det åpne og lukkede landskap, utsyn til dalen, topografi og referansepunkter gjør traseen interessant og skiftende. Vegen blir til tider noe innelukket p.g.a. mulige støyvoller og høye skjæringer. Tunnelen gjennom Teigkampen er med på å trekke vurderingen ned til middels god sett i forhold til dagens E6. Tabell 16 Oppsummering konsekvenser for landskapsbilde Landskapsområder Nedre linje m/ planskilt kryss Nedre linje m/ rundkjøring Øvre linje Kombinasjonslinje m/ planskilt kryss Kombinasjonslinje m/ rundkjøring Delområde 1 Lundelia - Molykkja Delområde 2 Molykkja - Hagastugu /--- --/--- Delområde 3 Hagastugu - Sel gr /-- -/-- -/-- Samlet konsekvens --/ / Avbøtende tiltak Følgende punkter bør følges opp i det videre planarbeidet og innarbeides i neste planfase; reguleringsplan: Ved støyskjermingstiltak bør konstruksjonen være transparent for å holde kjøreopplevelsen mest mulig åpen og kombineres med konstruksjonen på rekkverk/brurekkverk. Støyskjermingstiltakene bør anlegges langs vegen og unngås oppe ved boligene/gårdene, da dette vil hindre utsyn. En utslaking av vegskråningen bør vurderes enkelte steder, slik at bruk av rekkverk kan unngås. Vegetasjonsbelter, eventuelt revegetering, bør brukes som skille mellom lokalveg og ny trase ved nærføringen. Vegetasjonen bør holdes nede ved eventuelle landemerker/utsiktspunkter. Hvis mulig bør støyvollene som ligger ut mot dalen holdes så lave som mulig for utsyn. Høye fjellskjæringer bør over en lengre avstand terrasseres for å dempe nær- og fjernvikningen. Revegetering og beplantning i skråningsbunn bør vurderes for å dempe fjernvirkningen. Side 77

78 6.4.2 Nærmiljø og friluftsliv Innledning Temaet "nærmiljø og friluftsliv er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. Håndbok 140 definerer begrepene på følgende måte: Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Det er utarbeidet en egen temarapport for nærmiljø og friluftsliv for E6 gjennom Nord-Fron kommune. Her gjengis et sammendrag av denne rapporten med vekt på konsekvensene på den aktuelle strekningen som dekkes reguleringsplanen for Sør-Fron grense - Ruste. I temarapporten er det også en nærmere beskrivelse av metodikk og kilder for vurderingene. Influensområde for nærmiljø defineres på samme måte som for landskapsbildet som det området som visuelt berøres av planstrekningen. Influensområdet for friluftsliv defineres som det området som direkte eller indirekte påvirkes i forhold til dagens friluftslivsinteresser Dagens situasjon Planstrekningen ligger på nordsiden av Lågen gjennom Gudbrandsdalen i Nord- Fron kommune. Parsell for ny E6 med alternativene 1, 2 og 3 krysser landskap av ulik karakter, alt fra åpent kulturlandskap til tettere skogsbelter. Friluftsliv og nærmiljø innenfor planområdet Befolkning Nord- Fron kommune har pr ca 5800 innbyggere. I Kvam, som ligger ca 9 km lenger nord enn Vinstra, bor det ca 1000 personer. Planstrekningen krysser Lågen rett vest for sentrum, og de tre alternativene vil berøre tettbebygd strøk i varierende grad. Vestover langs traseen ligger flere gårdstun med kulturlandskap og dyrka mark inn mot traseen. Boligområder Hovedkonsentrasjonen av boliger innenfor planområdet ligger vest for Kvam sentrum, hvor bru ledes over Lågen. Området består både av eneboliger i boligfelt, men også av spredt bebyggelse i tilknytning til eksisterende eller tidligere gårdstun. Lenger mot nord er bebyggelsen mer spredt utover i kulturlandskapet, og det finnes ingen større boligfelt. Side 78

79 Funksjonsblandede områder og øvrige bebygde områder Figur 52 Tilrettelagt lekeområde ved Brendeløkken campingplass Hovedkonsentrasjonen av funksjonsblandede områder og bebyggelse ligger noe lenger mot øst enn det som omfattes av planområdet. Rett nord for dagens bru over Lågen ligger Brendeløkken camping. Plassen ligger fint til ned mot elva med god skjerming fra dagens E6, og består både av utleiehytter og tilrettelagt grasareal for camping. Lenger mot øst langs Lågen ligger sponplatefabrikken (Forestia) og her finnes spredt boligbebyggelse mellom veg og jernbane. Offentlige og felles uteområder, møteplasser, identitetsskapende elementer Da ny trasé for E6 ligger i et jordbruks- og kulturlandskap vest for tettstedet Kvam, vil ikke ny trasé komme i direkte konflikt med offentlige uteområder. Men siden kommunen er en typisk jordbrukskommune med sitt karakteristiske kulturlandskap, vil vegen komme i konflikt med landskapet som identitesskapende element. Veglinja vil også komme i konflikt med fotballøkke rett nord for Brendeløkken. Veg- og stinett for gående og syklende Turtilbudet for Nord- Frons befolkning innenfor planområdet er noe variert. Generelt bærer området preg av at vegen til fjells er forholdsvis kort, noe som reduserer behovet for et nærturområde. I boligområdet vest for Kvam sentrum benyttes lokalvegnettet til turområde. I tillegg finnes noen stier i området opp mot Brenna og langs elva Storåa. Lenger mot vest dominerer kulturlandskapet, og her begrenses utbredelsen av turvegnett. Pilegrimsleia ligger rett nord for dagens E6 og er stedvis det eneste turtilbudet. Side 79

80 Figur 53 Tur til Hillingen med utsikt mot Kvam og dalen nordover Friluftsområder Nærmiljø (lek)/ idrettsanlegg: Hovedkonsentrasjonen av nærmiljø- og idrettsanlegg tilknyttet Kvam ligger i sentrumsområde, og kun lekeplass i tilknytning til Brendeløkken camping, samt fotballbane i overkant av denne, ligger i konflikt med planområdet. 11-er bana med gressdekke brukes fortrinnsvis til organisert idrett gjennom idrettslaget. Spesielt er dette tilfelle tidlig på våren, da bana er blant de som tidligst blir bar for snø og is. Bana er derimot noe mindre brukt utover sommeren. På vinterstid hender det at bana brøytes, men dette har ikke skjedd det siste året (Røssum, 2009). Grasbana erstattes gjennom et nyere hovedidrettsanlegg som ligger mer sentralt plassert i Kvam sentrum. Vannaktiviteter som bading/ soling, padleturer/ roing: Det er begrenset med vannaktiviteter innenfor planområdet. Dette skyldes Lågen som er forholdsvis stri på strekningen, og at det ikke finnes noen områder hvor vannet i elva kan varmes opp i sommerhalvåret. I området nord for Kvam sentrum ligger noen driftsveger ned mot elva, noe som resulterer i at området er tilgjengelig. Høstingsaktiviteter som småvilt/ storviltjakt, fiske, bær- og sopplukking: Det er begrenset med småviltjakt innenfor planområdet, da dette foregår lenger nord for planområdet opp mot fjellet. Det foregår noe storviltjakt innenfor planområdet, da fortrinnsvis på hjort, elg og rådyr. Dette foregår i hovedsak i terrenget opp mot Landsverkhøa, som er bratt hellende og tett av skog opp mot skoggrensa. Når det gjelder fiske, er baksidevegen bedre å parkere langs enn dagens E6. Dette medfører at fiske i all hovedsak skjer fra andre siden av Lågen. Sør for Kleiva og lenger nord ligger flate elvesletter tilgjengelig fra E6 gjennom mindre traktorveger. Disse blir benyttet som adkomst, og herfra fiskes en del (Viltkontakt, 2009). Fiskearter som er registrert i øvre deler av Lågen er aure, harr, ørekyte og muligens steinulke (Lågen Fiskeelv, 2009). Side 80

81 Figur 54 To fiskere prøver lykken på vestsida av Lågen nord for Kvam bru Turer til fots som kortere spaserturer, dagsturer, jogging: Terrenget innenfor planområdet består av både sterkt hellende dalsider med tett vegetasjon samt flatere partier med dyrka mark/ beitemark og randvegetasjon. Ned mot dalbunnen og elveslettene rundt Lågen beslaglegger dyrka mark store arealer, og muligheten for fri ferdsel begrenses av tett randvegetasjon og gjerder. Noen traktorveger og dyretråkk i nord- sørlig retning bidrar likevel til at mulighetene finnes. Lenger opp i dalsidene varierer terrenget og vegetasjonen fra mindre kupert og åpent beiteareal/ dyrkamark til sterkt hellende terreng med tett vegetasjon. Dette påvirker turtilbudet i området hvor kun et begrenset antall stier og tråkk finnes. Lenger nord i planområdet blir terrenget mer tilgjengelig, og flere skogsveger og stier bidrar til at området kan benyttes som friluftsområde. Generelt leder stier og turveger opp mot fjellområdet nord for planområdet. Ellers er det begrenset hvor mye de turmulighetene som finnes i området benyttes, da Kvamsfjellet og fjellområdene rundt nok trekker folk til høyere strøk fremfor skogsområdene nede i dalen. Pilegrimsleia: Pilegrimsleia kommer inn i Kvam nord for sentrumsområdet ved Kveinnhølen. Leia følger vestre del av Kvam sentrum mot Brendemoen, og ligger stort sett i ytterkant av bebyggelsen. Fra Brendemoen følger leia det til dels bratte terrenget mot vest, mellom dagens E6 og gårdstunene Søre og Nordre Bergum. Fra her ligger leia plassert i underkant av høyspenttrase mot Kjøremshaugen. Lenger mot vest beveger leia seg lenger og lenger nord for E6. Deler av leia er lagt etter gamle vegpartier, og stabbesteiner og øvrige identifiserbare tegn viser veg. Langs andre strekninger er gamle spor etter tidligere vegfar tapt for all ettertid, og Pilegrimsleia er lagt i terrenget etter eksisterende gårdstun, veger og terreng. Skiturer: Det er ikke tilrettelagt for vinteraktiviteter som ski innenfor planområdet. I influensområdet er det derimot områder som blir benyttet til ulike vinteraktiviteter som ski- og aking jf temakart. Sykling: Dagens E6 benyttes noe til langdistansesykling. Hovedkonsentrasjonen av syklister holder seg på vestsiden av Lågen, hvor trafikken er relativt begrenset og opplevelsen av landskapet er betraktelig bedre. Side 81

82 Riding: Planområdet blir kun i begrenset grad brukt til riding. Dette vil ha en klar sammenheng med om det holdes ridehester i eller inn mot planområdet eller ei. Figur 55 Registreringskart nærmiljø og friluftsliv i Kvam - Sjoa-området Alternativ 0- dages E6 Konsekvensene av tiltaket vurderes i forhold til forventet tilstand i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. 0- alternativet settes lik dagens situasjon. Friluftsliv og nærmiljø ved dagens E6 I 2006 var ÅDT (årsdøgntrafikk) på strekningen Kvam til Sjoa I tiårsperioden har det vært en trafikkvekst på 22 %, dvs. en gjennomsnittelig vekst på 2 % pr år. Fortsatt økning i trafikkbelastning på dagens E6 vil styrke dagens E6 barrierevirkning både for myke trafikanter og for nærmiljøet. Boligområder: Mellom sentrumsområdene Vinstra og Kvam ligger bolighusene spredt i landskapet, både inn mot veglinja og øst/ vest for denne. Inn mot Kvam sentrum blir bebyggelsen tettere, og bolighus ligger spredt mellom funksjonsblandede områder. Nord i Kvam blir boligfeltene flere og bebyggelsen tettere. Her deler E6 bebyggelsen i to, jf. Figur 56. Selv om boligene ligger til dels nært inntil vegbana, fungerer vegetasjon og gjerder som buffere mot vegen. Fra Kvam sentrum og nordover sprer bebyggelsen seg utover landskapet med større og mindre gårdstun. Rett nord for Kvam skjærer E6 rett gjennom gårdstunet til Fautgarden. Også lenger nord Side 82

83 ligger flere gårdstun i nærføring til E6, mens noen gårdstun ligger nord for veglinje. Bebyggelsen sør for veglinja har veglinja mot nord og jernbanelinje mot sør. Figur 56 Bebyggelsesstruktur ved Nymoen, Nordre Røssummoen og Brendemoen vest for Kvam sentrum Funksjonsblandede områder og øvrige bebygde områder: Hovedkonsentrasjonen av den funksjonsblandede bebyggelsen ligger sørøst i Kvam sentrum. Sør for E6 i et langstrakt felt regulert til næringsformål ligger hovedkonsentrasjonen av industri, bl.a. med tilknytning til lokale tradisjoner og naturgrunnlag. Sponplatefabrikken er synlig fra E6, den største virksomheten i Kvam. Både skole, kirke, matvarebutikker og veikroer/ restauranter ligger inn mot E6 gjennom Kvam sentrum. Det er ingen funksjonsblandede områder lenger nord enn Kvam sentrum. Offentlige og felles uteområder, møteplasser, identitetsskapende elementer: Gjennom Kvam sentrum ligger flere tilrettelagte sitteplasser mot E6, da gjerne i tilknytning til et serveringssted. Kvam barneskole ligger også rett nord for E6, og har sitt uteområde ut mot vegen. På strekningen fra Kvam sentrum til Sel kommunegrense er det ikke tilrettelagt med felles uteområder eller møteplasser med unntak av rasteplass rett sør for kommunegrense. Denne ligger fint tilrettelagt med jordvoll og vegetasjon som buffer mellom rasteplass og vegbane. Friluftsliv: Generelt er det begrenset friluftsliv som utøves inn mot planområdet i Kvam og mot kommunegrensa. Dette skyldes vegens plassering i terrenget, med nærhet til jernbane og Lågen, og begrenset areal til turområder. Samtidig er parkeringsmulighetene langs E6 noe begrenset. Opp mot Gardevegen (nord for E6) ligger flere turstier, men ingen kommer i konflikt med dagens E6. Pilegrimsleia ligger plassert nord for E6 i dalsida mot Lågen. Konsekvens, alternativ 0 Dagens E6 fungerer naturlig nok som en barriere i landskapet. Myke trafikanter har problemer med å krysse E6, samtidig som det er problematisk å finne parkeringsplasser langs vegen for å kunne komme ned mot Lågen eller øvrige turområder. For bebyggelsen nord/ øst for Lågen ligger turmulighetene i all hovedsak lenger mot nord/ øst, og behovet for å krysse E6 er ikke stort. For å fiske i Lågen setter E6 derimot større begrensinger. I forhold til nærmiljø ligger en stor del av bebyggelsen i området inn mot E6, og økt ÅDT og støy vil ha negative konsekvenser for nærmiljøet. Gjennom Kvam sentrum er det tilrettelagt med tosidig fortau, men rettstrekningen bidrar likevel til høy fart og trafikkfarlige situasjoner. Side 83

84 Verdivurdering delområder Registreringskategoriene som er brukt under temarapport landskap danner utgangspunkt for inndelingen av delområder (se Figur 43, side 65). Delområde 1: Lundelia - Molykkja Delområde 2: Molykkja - Hagastugu Delområde 3: Hagastugu Sel grense Verdien av områdene for nærmiljø og friluftsliv for hele strekningen Sør-Fron grense - Teigkampen er gjengitt i Figur 57. Denne planen omfattes av delområde 1 og 2 i figuren. Delområde 1; Lundelia - Molykkja Sør for Lågen er terrenget bratt opp mot Teigkampen, med kun et smalere belte av åpen dyrkamark mot elvekanten. Fra de tette, skogsdekte lisidene er kontrastene til det åpne beltet av kulturmark store. Noen stier er å finne opp mot Teigkampen, men turmulighetene i dette området er begrenset grunnet bratt terrenget. Lokalvegen ligger ned mot elva, og benyttes både som adkomst til utmark og til fiskeplasser langs Lågen. Kvam sentrum ligger som et delta hvor Veikleåa renner ut i Lågen. Nord for Lågen ligger boligfelt og annet næringsareal med campingplass inn mot Kvam sentrum. Boligene her ligger fint til med dyrka mark mot vest og god utsikt både mot både Teigkampen og dalrommet i nord. Dalsida heller mot sør, og det bratte terrenget opp mot Landsverkhøa (1189moh) står i kontrast til de flate elveslettene ned mot Lågen. Dyrka mark ligger inn mot de utbygde områdene fra nord, delt opp av linjer i øst- vestlig retning som Lågen, jernbane, E6 og lokalveg. Pilegrimsleia ligger nord for sentrum og fortsetter i overkant av gårdsbebyggelsen mot vest. Liten Middels Stor I------I------I------I Området vurderes til å ha middels verdi for friluftslivet Liten Middels Stor I------I------I------I Området vurderes til å ha stor verdi for nærmiljøet. Delområde 2; Molykkja - Hagastugu Fra Molykkja til Hagastugu er terrenget sterkt hellende fra Landverkshøa. Blandingsskogen av hovedsakelig gran og bjørk står tett, og danner en grønn skjerm mot det mer åpne kulturlandskapet som dagens E6 grenser inn mot. Lenger øst i planområdet, hvor bebyggelsen ligger spredt, finnes et begrenset antall turmuligheter i overkant av veglinje. Husene ligger fint til med begrenset støyeksponering fra dagens E6 og med godt utsyn over dalrommet. Lenger vest smalner dalrommet inn, og beltet av kulturmark mot Lågen er innbydende for de som finner vegen hit. Noen traktorveger i tilknytning til dyrkamarka gjør området tilgjengelig. Pilegrimsleia ligger med både opprinnelig og nyomlagt sti rett nord for dagens E6. Liten Middels Stor I------I------I------I Området vurderes til å ha liten til middels verdi for friluftslivet Liten Middels Stor I------I------I------I Området vurderes til å ha middels verdi for nærmiljøet. Side 84

85 Delområde 3; Hagastugu Sel grense Fra Hagastugu og nord mot kommunegrensa vier dalrommet seg ut, og Koloberget blir den mest fremtredende toppen med sine 826moh. Lisidene er dekket av tett blandingsskog. Stedvis ligger mindre gårdsbruk i tilknytning til dyrkamark og beiteareal med utsikt ut mot dalrommet. Inn mot E6 legger flere lokalveger til rette for friluftsliv, og noen stier ligger opp mot fjellområdet i overkant. Ned mot Lågen deles dyrkamark opp av brede felter av randvegetasjon, og selv om terrenget her er tilnærmet flatt, begrenses turmulighetene av gjerder og vegetasjon. Mot Lågen er krattvegetasjonen til dels svært tett, og i tillegg til kraftig strøm begrenses fiskemulighetene. Pilegrimsleia ligger i god avstand fra Lågen og dagens E6. Bebyggelsen ligger spredt, men hovedkonsentrasjonen ligger i tilknytning til eksisterende E6. Liten Middels Stor I------I------I------I Området vurderes til å ha liten til middels verdi for friluftslivet Liten Middels Stor I------I------I------I Området vurderes til å ha middels verdi for nærmiljøet Figur 57 Nærmiljø, verdikart Side 85

86 Figur 58 Friluftsliv, verdikart Støy og luftforurensing Luftforurensning bør vurderes i forhold til bebyggelse som helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, fritidsboliger, lekeplasser, rekreasjonsområder og utendørs idrettsanlegg. I områder hvor luftforurensning fra veitrafikk er hovedproblemet, bør luftkvaliteten vurderes i områder innenfor følgende avstander 5 ; Nærmere enn 30 m fra veg med årsdøgntrafikk større enn Nærmere enn 50 m fra veg med årsdøgntrafikk større enn Inntil 100 meter fra tunnelåpning på veger med årsdøgntrafikk mellom og Ønskes det å bygges nytt innenfor disse grensene, bør beregningsverktøy benyttes og områdets egnethet for foreslått aktivitet vurderes. VLUFT beregninger viser at det i dagens situasjon på eksisterende E6 forekommer overskridelser av grenseverdier for nasjonale mål for luft innenfor 10 m fra veg (Axelsson, 2009). Støy er blant de største miljøkonsekvensene ved motorisert trafikk. Omlegging av E6 vil medføre vesentlig avlastning av dagens veg gjennom Kvam sentrum. Det er undervegs i prosessen jobbet med ulike typer støyskjerming. Det vises til omtale av støyberegning i kapittel 5.8. Det vises også til støysonekart i tegningshefte. 5 Tilrådningsnotat for luftforurensning i plansaker (revidert juni 2004) Side 86

87 Tabell 17 Oversikt over støykonsekvenser i delområdene 1,2 og 3 Delområde Nedre linje m/ planskilt kryss Nedre linje m/ rundkjøring Øvre linje Kombinasjonslinje m/ planskilt kryss Kombinasjonslinje m/ rundkjøring Delområde 1 Lundelia - Molykkja Positivt for Kvam sentrum med kun lokaltrafikk. Planskilt kryss medfører noe høydeforskjell og økt støy for boligbebyggelsen inn mot veglinja. Arealkrevende. Høyere hastighet vil gi økt støy. Positivt for Kvam sentrum med kun lokaltrafikk. Rundkjøringen vil ha noe økt støy fordi vegen ligger på samme nivå som boligbebyggelsen. Gode muligheter for støytiltak. Lavere hastighet vil gi mindre støy. Negativt for bebyggelsen langs dagens E6 nord for Kvam ved at vegen beholdes som atkomstveg. Konsekvenser for bebyggelse ved at vegen skjærer gjennom landskapet, positivt i forhold til støy at vegen ligger høyt i landskapet. Som alt. 1a Som alt. 1b Delområde 2 Molykkja - Hagastugu Stedvis vil støyen slå oppover, spesielt mot gårdsbebyggelsen i overkant av veglinja. Gode muligheter for støytiltak i et tilnærmet flatt terreng. Som alt. 1a Flere gårder ligger i nærføring til E6, Fautgarden, Moen og Kjelda vil ligge utsatt til i forhold til støy. Lenger mot nord ligger vegen lenger opp i lisida enn de øvrige alternativene med vegetasjonsbuffer mot bebyggelsen. Som alt. 1 lengst nord. Deretter kommer veglinja lenger opp i terrenget, positivt i forhold til støy. Gården Kjørem vil komme i rød sone, ellers kommer veg i god avstand fra øvrig bebyggelse. Som alt. 2a Delområde 3 Hagastugu - Sel grense Lengst sør ligger vegen i god avstand fra bebyggelse, gode muligheter for støytiltak. Deretter ligger vegen i overkant av eksist. bebyggelse med gode muligheter for støytiltak. Som alt. 1a Som alt. 2a Veglinje er trukket opp i terrenget med vegetasjonsbuffer mot bebyggelsen. Vegens plassering og mulighet for støyskjerming vil bidra til at færre hus vil havne i rød eller gul sone i forhold til alt. 1. Som alt. 2a Konsekvens - Nedre linje med planskilt kryss på Kvam Delområde 1, Lundelia - Molykkja Omfang Sør for Lågen vil trasé for ny E6 separere kulturlandskapet i to og komme ut mellom gårdene Bergomslia og Lundelia. Vegen vil fungere som en kraftig barriere, og slik bidra negativt til nærmiljøet. Lokalvegen vil opprettholdes, noe som bidrar til at fiskeplassene langs Lågen vil bli like tilgjengelige som tidligere. Nord for Lågen legger alternativet beslag på arealer ned mot Lågen som i dag benyttes som campingplass og fotballbane. Adkomsten til Kvam sentrum er lagt langs eksisterende lokalveg ned mot Lågen, i nedkant av boligfelt og industriområde. Bruksfrekvensen av elva og miljøet rundt er begrenset i dette området, men da atkomstvegen til Kvam vil legges i nedkant av eksisterende boligfelt vil dette bidra til en visuell barriere mellom Lågen og boligfeltene, samt økt støy for et boligområde som tidligere ikke har vært støyutsatt. Det planskilte krysset vil legge beslag på store arealer ned mot Lågen, men samtidig være trukket noe unna hovedkonsentrasjonen av bebyggelsen i området. Side 87

88 Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes til middels negativt for friluftslivet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget vurderes til middels negativ for nærmiljøet Konsekvens Omlegging av E6 i tunnel ut fra Teigkampen, i bru over Lågen og med planskilt krysning vil ha større konsekvenser for nærmiljø enn friluftsliv. Veglinja vil legge beslag på dagens fotballbane, men denne er erstattet med ny bane i Kvam sentrum. Samtidig vil krysset og veglinja begrense tilgjengeligheten til Lågen. For nærmiljøet vil veglinja medføre negative konsekvenser som økt støy, samtidig som den vil fremstå som en visuell og fysisk barriere. Dette vil forsterkes av høydeforskjellen mellom ny veg og tilgrensende terreng. Konsekvens for friluftslivet: Middels negativ konsekvens (--) Konsekvens for nærmiljøet: Middels til stor negativ konsekvens (-- /- - -) Delområde 2; Molykkja - Hagastugu Omfang Ny vegtrasé vil endre dagens kulturlandskap betraktelig, og tilgjengeligheten til landskapet vegen ligger i vil reduseres. Kontakten til Lågen begrenses både av ny E6, toglinje og lokalveg. Nord for Kvam sentrum ligger veglinja i nærføring til elva. Dette vil begrense atkomst til Lågen og miljøet her, da veglinja legger beslag på store arealer med dyrka mark på elveslettene. Området ved Lågen blir kun i begrenset grad benyttet som arena for friluftsliv, noe som vil begrense omfanget. Pilegrimsleia og de øvrige stiene og traktorvegene innenfor delområdet vil ligge i overkant av veglinja, noe som medfører at disse kan benyttes som i dag. I forhold til nærmiljøet ligger veglinja i nedkant av lokalveg (dagens E6), og siden bebyggelsen ligger i overkant vil det ikke bli direkte konflikter som følge av ny E6. Økt støy må påberegnes, og samtidig vil vegen fremstå som en visuell barriere i landskapet. Dagens barriere består av både gammel E6 og jernbane, og veginngrepet vil dermed kun bidra til noe økte barrierevirkninger i forhold til alternativ 0. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt for friluftslivet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som lite til middels negativt for nærmiljøet Side 88

89 Konsekvens Begrenset utøvelse av friluftsliv innenfor delområdet bidrar til at veginngrepet får begrensede konsekvenser. Miljøet ved elva blir mindre tilgjengelig, og muligheter for utøvelse av friluftsliv vil begrenses. Inngrepet vil derimot ikke ha konsekvenser for øvrig stinett i overkant av dagens E6. For nærmiljøet vil veglinja medføre negative konsekvenser som økt støy, samtidig som den vil fremstå som en visuell barriere. Barrierevirkningen vil derimot begrenses av at veg og jernbane også i dag fremstår som barrierer Konsekvens for friluftslivet: Liten negativ konsekvens (-) Konsekvenser for nærmiljøet: Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Delområde 3: Hagastugu Sel grense Omfang Ny vegtrasé vil endre dagens kulturlandskap betraktelig. Lengst sør i delområdet vil veglinja legge beslag på store arealer dyrka mark, og slik fremstå som en ekstra barriere i forhold til dagens E6 og jernbane. Tilgjengeligheten til området vil reduseres. Mot nordvest legges veglinja med større avstand til Lågen. U-dalen blir breiere, og arealet på elveslettene ut mot Lågen blir mer tilgjengelig. Lokalvegen vil etter hvert ligge sørvest for ny E6, og dette vil lette parkeringsmulighetene og tilgjengeligheten ned mot elva. Mot kommunegrensa til Sel ligger vegen noe opp i dalsida, og vil stedvis komme i konflikt med enkelte stier og gamle traktorveger. Bruken av disse er begrenset, noe som reduserer omfanget av veginngrepet. Inngrepet vil ikke komme i berøring med Pilegrimsleia. I søndre del av delområdet skjærer veglinja rett gjennom det åpne kulturlandskapet og vil slik framstå som en kraftig visuell barriere, mens den lenger mot nord legges inn mot skogsbrynet og oppleves mindre dominerende. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt for friluftslivet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som lite til middels negativt for nærmiljøet Konsekvens Vegens plassering bidrar til å begrense tilgjengeligheten til elveslettene mot Lågen hvor ny E6 ligger sør for dagens E6. Ved Bakken krysser ny E6 jernbane og dagens E6, og vil dermed havne lenger opp i dalsida med vegetasjonsbuffer mot bebyggelsen. Dette vil avskjære bebyggelsen fra skogs- og fjellområde opp mot Koloberget. Veginngrepet vil ikke komme i konflikt med Pilegrimsleia. Hvor vegen ligger inn mot, eller i begrenset avstand til gårder og øvrig bebyggelse, vil vegen ha negative konsekvenser i forhold til barrierevirkning og støy Konsekvens for friluftslivet: Liten negativ konsekvens (-) Konsekvenser for nærmiljøet: Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Side 89

90 Konsekvens - Nedre linje med rundkjøring på Kvam Delområde 1: Lundelia - Molykkja Omfang Omfang av rundkjørings-alternativet vil ikke skille seg nevneverdig fra alternativet med planskilt kryss med tanke på friluftsliv og nærmiljø. Arealet som berøres vil derimot være noe mindre ved rundkjøringsløsning enn ved planskilt krysning, og dermed vil omfanget av vegutbyggingen bli noe redusert. Samtidig vil farten i en rundkjøring reduseres i forhold til et toplanskryss, noe som både vil redusere støy og delvis barrierevirkningen vegen vil få. Rundkjøringen vil komme i lenger avstand fra Lågen, og slik bedre tilgjengeligheten til dette området i forhold til alternativet med planskilt kryss. Campingplass med lekeplass og fotballbane vil likevel bli berørt av inngrepet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som lite til middels negativt for friluftslivet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som middels negativt for nærmiljøet Konsekvens Positivt at krysset vil ligge bedre terrengtilpasset enn et toplanskryss, og dermed ha reduserte barrierevirkninger. Bedre tilgjengelighet til Lågen som følge av et mindre arealkrevende inngrep. Konsekvens for friluftslivet: Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Konsekvenser for nærmiljøet: Middels negativ konsekvens /--) Delområde 2: Molykkja Hagastugu og delområde 3: Hagastugu Sel grense Disse delområdene er like for de to kryssvariantene, se avsnitt for omfang og konsekvens Konsekvens - øvre linje med planskilt krysning. Delområde 1: Lundelia - Molykkja Omfang Sør for Lågen vil øvre linje ha tilsvarende omfang som de andre alternativene. Nord for Lågen vil derimot vegkrysset ligge i god avstand fra Lågen, og elvemiljøet vil ligge tilnærmet uberørt. Veglinja vil, uavhengig av kryssløsning, komme i konflikt med Brendeløkken campingplass og tilgrensende fotballbane. Siden vegen må ligge i bro over jernbane, vil dominerende fyllinger påvirke nærområdet inn mot vegen i stor grad. Da krysset ligger rett vest for boligfelt ved Nymoen, vil vegen fungere som en kraftig barriere. Området ligger i dag visuelt avgrenset av vegetasjon og terrengformer, og Side 90

91 henvender seg hovedsakelig mot nord. Med øvre linje vil denne utsikten blokkeres av krysset, samtidig som det vil kunne dannes en kuldegrop inn mot elva. Vegen vil komme høyere enn bebyggelsen, og det vil stilles store krav til støytiltak. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som lite til middels negativt for friluftslivet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som stort negativt for nærmiljøet Konsekvens Figur 59 Fra boligfelt i Nymoen mot nord Omlegging av E6 i tunnel ut fra Teigkampen, i bru over Lågen og med planskilt krysning inn mot et boligfelt vil ha langt større konsekvenser for nærmiljø enn friluftsliv. Veglinja vil legge beslag på dagens fotballbane, men denne er erstattet med ny bane i Kvam sentrum. For nærmiljøet vil veglinja medføre negative konsekvenser som økt støy, den vil skjerme for dagens utsikt mot Lågen, samt fremstå som en kraftig visuell og fysisk barriere. For boligfeltet i Nymoen vil utsikt mot nord reduseres betraktelig. Gårdstun rett nord for Kvam sentrum (til venstre) deles i dag av E6. Situasjonen vil bli betraktelig verre med ny E6 i overkant av gården, i tillegg til lokalveg og toglinje Konsekvens for friluftslivet: Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Konsekvenser for nærmiljøet: Stor til meget stor negativ konsekvens (---/----) Delområde 2: Molykkja - Hagastugu Omfang Rett nord for Kvam sentrum skjærer ny vegtrasé gjennom kulturlandskapet med bebyggelsen på begge sider, og fortsettere i randsonen mellom dyrka mark og skogkledde dalsidene. Der vegen passerer åpent kulturlandskap vil den gi store barrierevirkninger, og samtidig redusere opplevelsen av landskapet. Fra Nordre Bergum går vegen inn i skogslandskapet, og ligger i overkant av eksisterende E6, gårdstun og dyrka mark. Terrenget er noe sidebratt og med tett vegetasjon, og som arena for friluftsliv er Side 91

92 området relativt lite brukt med unntak av Pilegrimsleia. Denne tilrettelagte stien følger høyspentlinja fra Nordre Bergum mot Kjøremshaugen, og vil her komme i konflikt med veglinje. Da Pilegrimsleia i dette området er lagt til en ny sti i forhold til den opprinnelige, vil det ikke være problematisk å flytte denne lenger opp i terrenget. Dette vil også være en fordel i forhold til utsikt og opplevelse av dalen. I forhold til nærmiljø og nærhet til boliger og gårdstun skjærer veglinja gjennom kulturlandskapet i tilknytning til gårdene Søre og Nordre Bergum. Ny veg vil forringe bomiljøet i stor grad, da gårdstunene blir omrammet av veg fra både øst og vest. Lenger mot nord ligger vegtrasé i overkant av bebyggelse og kulturlandskap. Dette vil resultere i økt støy, men samtidig vil barrierevirkningen bli mindre enn ved dagens situasjon siden dagens E6 går over til å være lokalveg med vesentlig mindre trafikk, da spesielt tungtrafikk Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt for friluftslivet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som middels negativt for nærmiljøet Konsekvens Begrenset utøvelse av friluftsliv og et begrenset antall stier og skogsveier, med unntak av Pilegrimsleia, bidrar til at veginngrepet har begrensede konsekvenser. Spesielt gjelder dette når Pilegrimsleia i senere tid er lagt til trasé for høyspent grunnet manglende spor etter opprinnelig veg. Selv om bebyggelsen er relativt spredt, vil vegen ha store konsekvenser som barrierevirkning og støykilde ved Søndre og Nordre Bergum, men vesentlig mindre konsekvenser nord mot Kjøremshaugen. Konsekvens for friluftslivet: Liten negativ konsekvens (-) Konsekvenser for nærmiljøet: Middels negativ konsekvens (--) Delområde 3: Hagastugu Sel grense Omfang Ny vegtrasé vil ligge i overkant av hovedkonsentrasjonen av bebyggelse og kulturlandskap, og dermed ikke påvirke landskapet betraktelig. Tilgjengeligheten ned mot Lågen vil bedres i forhold til dagens situasjon, da dagens E6 vil omgjøres til lokalveg og medføre at dagens barrierevirkning reduseres. Mot nordvest legges veglinja med større avstand til Lågen grunnet elveslettene, og ved Heggerusta møtes nedre og øvre linje. U-dalen blir breiere, og arealet på elveslettene ut mot Lågen blir mer tilgjengelig. Lokalvegen ligger sør for ny E6, og dette vil lette parkeringsmulighetene ned mot elva. Mot kommunegrensa til Sel ligger vegen noe opp i dalsida, og vil stedvis komme i konflikt med noen stier og gamle traktorveger. Bruken av disse er begrenset, noe som reduserer omfanget av veginngrepet. Ved Heggerusta ligger ny E6 sør for bebyggelsen, mens den videre nordover ligger nord for bebyggelsen. Veglinja skjærer i stor grad gjennom dyrka mark, noe som også resulterer i nærhet til bebyggelsen. I søndre del av delområdet skjærer veglinja rett gjennom det åpne kulturlandskapet og vil slik framstå som en kraftig visuell barriere, mens den lenger mot nord legges inn mot skogsbrynet og oppleves mindre dominerende. Side 92

93 Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt for friluftslivet Omfanget av tiltaket vurderes som lite til middels negativt for nærmiljøet Konsekvens Vegens plassering vil bidra til å lette tilgjengeligheten til Lågen og elveslettene. Bebyggelsen inn mot veglinja vil ha noe økt støy, men plasseringen vil redusere den visuelle og fysiske barrierevirkningene som ville vært tydeligere dersom veglinja hadde kommet mer i konflikt med dyrka mark. Konsekvens for friluftslivet: Liten negativ konsekvens (-) Konsekvenser for nærmiljøet: Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Konsekvens - kombinasjonslinje med planskilt krysning. Delområde 1: Lundelia - Molykkja Veglinje og konsekvens for dette delområdet er det samme som i alternativet med planskilt kryss. Se kapittel for omfang og konsekvens Delområde 2: Molykkja - Hagastugu Omfang Ny E6 ligger som i nedre linje fra Kvam sentrum til strandsona ved Lågen rett sør for Nordre Bergum. Her ledes ny E6 over lokalveg (dagens E6) og jernbane. Linjeføringen vil ikke komme i konflikt med arealer benyttet til friluftslivsformål, men for nærmiljøet til bebyggelsen inn mot kryssområdet vil tiltaket gi store barrierevirkninger og økt støy. Lokalveg legges om i forhold til dagens situasjon, men dette vil ikke medføre store endringer for nærmiljøet til bebyggelsen i området. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt for friluftslivet Omfanget av tiltaket vurderes som middels negativt for nærmiljøet Side 93

94 Konsekvens Konsekvens for friluftslivet: Liten negativ konsekvens (-) Konsekvenser for nærmiljøet: Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Delområde 3: Hagastugu Sel grense På denne strekningen sammenfaller alternativet med øvre linje. Se avsnitt for omfang og konsekvens Konsekvens - kombinasjonslinje med rundkjøring. Delområde 1: Lundelia Molykkja Sammenfaller med nedre linje på denne strekningen. Se avsnitt for omfang og konsekvens Delområde 2: Molykkja Hagastugu og Delområde 3: Hagastugu Sel grense Pådisse delstrekningene er linja lik for de to kryssvariantene Oppsummering nærmiljø og friluftsliv Tabell 18 Oppsummering konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv Nedre linje m/ planskilt kryss Nedre linje m/ rundkjøring Øvre linje Kombinasjonslinje m/ planskilt kryss Kombinasjonslinje m/ rundkjøring Delområder Friluftsliv Nærmiljø Friluftsliv Nærmiljø Friluftsliv Nærmiljø Friluftsliv Nærmiljø Friluftsliv Nærmiljø 1 Lundelia - Molykkja 2 Molykkja - Hagastugu 3 Hagastugu - Sel grense Samlet konsekvens -- --/--- -/ /-- ---/ /--- -/ /-- - -/ /-- - -/-- - -/-- - -/-- - -/-- -/ / / Side 94

95 6.4.3 Kulturminner og kulturmiljø Innledning Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Det er utarbeidet en egen temarapport for temaet for strekningen Kvam - Sel grense. For nærmere beskrivelse av metodikk henvises til delrapporten og Statens vegvesens håndbok 140. Dette kapittelet gir en oppsummering av de beskrivelser og vurderinger som er gjort i temarapporten. Kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Ved avgrensning av kulturmiljøer må det påvises hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jfr. Lov om kulturminner 4. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet Dagens situasjon, verdier Utførte registreringer/undersøkelser: Registreringene for ny E6 er gjennomført i to etapper. Nedre linje ble befart høsten Øvre linje ble befart høsten Målet med registreringene var å avklare de ulike alternativenes forhold til automatisk fredete kulturminner, og å vurdere behovet /potensialet for ytterligere arkeologiske undersøkelser, så som maskinell sjakting i dyrka mark. Hvis det blir aktuelt med nærmere undersøkelser i form av sjakting vil dette bli utført i forbindelse med reguleringsplan. Området har tidligere blitt registrert i 1990, i forbindelse med forslag til trase som den gang forelå for strekningen Frya Otta (befart av Anders Gustafsson). Automatisk fredete kulturminner: Innenfor det aktuelle planområdet er det fra før registrert to kullfremstillingsanlegg med til sammen to kullgroper, id nr funnet på Kjørem (gnr 352/1), samt id funnet på Bakken (gnr 363/6,7). På Bakken er det i tillegg funnet et vikingtidssverd (id 31510) i forbindelse med nydyrking på tallet. I nær tilknytning til traseene er det registrert et funnsted/pilspiss av jern (id 13514/C28038) på eiendommen Klevstadlien gnr 305/4, en fangstgrop (id nr 81389) på Øybrekken gnr. 363/30, samt to mulige gravhauger på gården Rompa, gnr 363/3. Ved befaringene ble det registrert en ny kullgrop (id nr ) på Kjørem, i nærheten av den tidligere registrerte kullgropa. Det er vurdert behov for maskinell sjakting i dyrka mark i området Kjørem/Sletta og ved gården Bakken, bla på bakgrunn av erfaring fra lenger sør i dalen, som har vist at forhistoriske bosetningsspor forekommer i lignende landskapsrom. Side 95

96 Nyere tids kulturminner: Under befaringene er det registrert et stort antall rydningsrøyser. Det ble hovedsakelig fokusert på de mindre, mer overgrodde røysene, som gjerne indikerer en noe høyere alder enn de store, mer massive røysene. Samtlige røyser ligger i tilknytning til dagens beitemark eller åker, og er følgelig vurdert å være fra nyere tid. Ut fra nyere erfaring fra sjakting i både Sør-Fron og Nord-Fron kommuner kan det synes at enkelte røysfelt relaterer seg til nyavdekte bosetningsområder fra jernalder. Enkelte av røysfeltene på strekningen Kvam Bjørkerusta ligger i et relativt interessant kulturlandskap, og det vil være interessant å undersøke disse røysfeltenes nærområder med maskinell sjakting. På Rustom gnr 357/1 er det registrert et røysfelt bestående av 8 mindre røyser, det er imidlertid vurdert til å være lavt potensial for nyregistrering av automatisk fredete kulturminner i dette området. På Kjørem gnr 352/1 er det registrert et større røysfelt med til sammen 19 rydningsrøyser i området nord for dagens E6. Ytterligere røyser på sørsiden av E6 på eiendommene Sletta 352/5 og Kjørem bør trolig også sees i sammenheng med dette feltet. En av røysene, benevnt KM 39, skiller seg ut fra de andre ved at det er ryddet ei renne på toppen av røysa. Rennas funksjon er uviss, men kan ha vært brukt til å lede vann til ei lita gårdskvern. Røysene på den østlige delen av eiendommen Sletta er av til dels stor størrelse. Samtlige røyser er tolket som nyere tids kulturminner, men begge feltene ligger i tilknytning til et eldre veifar som går på sørsiden av E6 fra Kjøremsbakkin til Kjørem og Kleiva. Denne veistrekningen kan trolig utgjøre en del av den Gamle Trondheimske kongevei. Lenger øst, ved Ivastugu, ble det i 2007 også registrert en hulvei. Disse veiløpene vitner om ferdsel i området over særdeles lang tid, og røysenes tilknytning til ferdselsveiene gjør at de muligens bør undersøkes nærmere. Generelt sett inngår området rundt Kjørem og Sletta i et interessant kulturlandskap med rydningsrøyser, gamle ferdselsveier og bosetningsspor. På Bergom nordre gnr 352/4 er det også registrert et røysfelt bestående av 4 mindre rydningsrøyser i et kupert og brattlendt område. Område er vurdert til å ha lite potensial for automatisk fredete kulturminner. Forsvarsstillinger fra invasjonsdagene 1940: I et område under gården Kloppa gnr 360/1 er det registrert en rekke konstruksjoner av militær karakter. Området ligger på oversiden av E6 ved gardstunet på Heggerusta. Skytestillingene stammer fra invasjonsdagene i Noen av de hardeste kampene under invasjonen sto nettopp i Gudbrandsdalen, og stillinger ved Kvam stagget den tyske framrykningen i dagene april 1940 (Ødegaard 1996). Skytestillingene ved Heggerusta stammer trolig fra kampene som utspant seg den 27.april 1940 ved Kjørem, og er synlige minnesmerker over den motstand som møtte den tyske invasjonshæren våren En del groper i området mellom Heggerusta og Rustom, kan sannsynligvis også knyttes til krigshandlingene, og er trolig kratre etter bomber eller granater. Skytestillingene, hovedsakelig ryddede forsenkninger med omsluttende voller av oppmurt stein, er ikke fredet ved lov, men har en verneverdi som synlige krigsminner og som en del av krigshistorien som fortsatt opptar mange (det er opparbeidet en krigsminnesamling i Kvam sentrum). Veger og vegfar: Under befaringen ble det registrert en rekke mindre stubber av gamle veger og vegfar. Flere utgjør nok trolig gamle gårdsveger fra hovedvegen og opp til gårdene lenger oppe i lia, mens andre utgjør deler av den gamle hovedferdselsvegen gjennom dalen. Mange av vegene er stedvis bygd opp av stein for å utjevne et ellers kupert terreng. Mellom Kjørem og Kjøremsbakkin ligger restene etter et gammelt vegfar som trolig er rester etter den gamle trondheimske Kongevei. Hulvegen som er registrert ved Ivastugu (øst for Kjøremsbakkin), ligger som en u-formet grøft, og er rester etter gammel sti og rideveg. Området rundt Kjørem vitner om en omfattende ferdsel som har strukket seg over lang tid. Side 96

97 Pilgrimsleden: Ligger rett ovenfor gardstunene på Fautgarden og Moen, følger til dels veger og gamle stier og ligger delvis i tilknytning til eiendomsgrenser. Videre vestover ligger traseen i samme høydelag før den følger adkomstvegen til Nordre Bergum oppover i lia et kort stykke og så ligger på en nyrydda sti nordover til Kjøremshaugen. Pilgrimsleden videre vestover ligger langt oppe i lia, i relativt stor avstand til ny vegtrase. Bosettings-/gardshistorie: Området som omfattes av denne rapporten er nordre del av Kvam og lisida nordover mot Sjoa. Kvam hører, etter gammel inndeling, til nordre Gudbrandsdalen. Skille lå på Rost. Kvam var fra gammelt av et klart avgrenset bygdelag. Navnet Kvam betyr dalsøkk, omgitt av høgder, helst med åpning til ene sida. Kvam har eldgammel bosetning, flere av de eldste gardene går sannsynligvis tilbake til den eldste tida for vår tidsregning, eller kan være enda eldre. Bosetting på Koloa: Bosettinga på Koloa står historisk sett i ei særstilling og har neppe noen fullstendig parallell andre steder i dalen. Helt fram til 1600-tallet har Koloa ligget som en øde skogstrekning mellom Kjørem og Brebygda. Det er først på 1600-tallet, da et vist folkepress gjør seg gjeldende, at rydding av Koloa blir aktuell. I 1723 er Heggerusta, Øybrekka, Grønrusta, Kolo og Vassrusta oppført som skattebol på Koloa. Rydningen av Koloa var en strid mellom rydningsmennene og bøndene. På 1700-tallet er en del rydningsmenn i gang med å rydde seg nye bruk i utmarka på Koloa. Bøndene i Kvam hevdet at dette var deres allmenning, og vant til slutt fram med sitt syn. Rydningen kunne imidlertid ikke stanses og resultatet ble at rydningsmennene ikke ble husmenn til noen enkelt gård, men bygselsmenn eller husmenn til Koloalmenninga, som bøndene i Kvam eide. Leilendingene betaler leieavgifter til Kolokassa, og blir regna som husmenn under bygda. I ei liste fra 1828 er det oppført 13 Koloplasser: Slettkolo (2 stk), Botten, Moen (3 stk), Bjørkerusten (2 stk), Rustom, Ruststugu, Kloppen, Vollastugu og Myrom. Det regnes med at tallet var enda høyere. I 1863 ble Koloplassene sjøleierbruk, og kjøpesummen ble innbetalt til Kolokassa. Kjørem: Kjørem hører til de eldste gardene i Kvam, bosettinga går tilbake til de første hundreårene av vår tidsregning. Garden ligger i ytterkanten av bygdelaget Kvam. Flere husmannsplasser, bla Kjøremslykkja (ble tidlig fradelt som egen gard), Bakken, Bergom, Haugen m.fl. Mange av de gamle husmannsplassene er i dag gode gardsbruk, eller småbruk, og en god del er nedlagte. I bosettingsmønsteret i bygda utgjør de gamle husmannsplassene en vesentlig del. Figur 60 Ved Kjørem Side 97

98 Vurdering av kulturmiljøene langs planområdet Kulturmiljø 1: Kulturlandskap/gardsmiljø Moen Fautgarden - Bergum: Beskrivelse Kategori: Kulturlandskap med fulldyrka mark, til dels markerte gardstun. Noe spredt boligbebyggelse imellom. Gardstunene på Fautgarden og Moen ligger ganske nær hverandre og med et par boligeiendommer imellom slik at bebyggelsen framstår mer eller mindre som sammenhengende. Disse gardstunene ligger rett i ytterkant av boligområdene nord for Kvam sentrum, og med dagens E6 nært inntil og til dels gjennom tunet. Bebyggelsen ligger i overgangen mellom den bratte skogkledte lia og dyrka marka på elveflata. Oppe i lia ligger det flere bruk, opprinnelig husmannsplasser. Figur 61 Gammel flybilde (1959?) viser Fautgarden foran og Moen bak i bildet. Brukene Kjelda, Søre- og Nordre Bergum oppe i lia. På Fautgarden er det fire SEFRAK-registrerte hus fra og 1800 tallet, tilsvarende er 4 hus fra 1700-tallet SEFRAK-registrert på Moen. Ett av husene på Moen er revet. Fornminner: Det er ikke registrert fornminner i området. Område er vurdert til å ha lite potensial for automatisk fredete kulturminner. Nyere tids kulturminner Fautgarden, også kalt Vetl-Sandbu, ble sannsynligvis bebygd på andre halvdel av 1700-tallet, og har flere bygninger fra og 1800-tallet. Navnet Fautgarden har garden fått fordi fauten Christen Pram bodde der. Garden ble etter sigende mye ødelagt av storofsen i Moen er en Koloplass (se tidligere beskrivelse av dette fenomenet), og ble fradelt i Det er i dag 3 SEFRAK-registrerte bygninger fra 1700-tallet på garden. Bergumsbrukene er sannsynligvis rydningsbruk som seinere ble lagt inn under Kjørum og var husmannsbruk der, inntil det igjen ble selvstendig bruk. I området vest/sørvest for Bergum nordre Side 98

99 ligger det et nett av gamle vegfar, i all hovedsak gamle gårdsfar opp til tunet på Bergum. Det relativt brattlendte terrenget har trolig ført til gjentatte utrasinger og behov for utbedringer og nye valg av traseer. En nedre veg, som løper parallelt med dagens E6, kan være en del av en gammel hovedveg. Samtlige veger er stedvis bygd opp av stein for å utjevne det kuperte terrenget. Pilgrimsleden ligger i lia bak bebyggelsen på Fautgarden og Moen, videre på en kort strekning nesten nede ved dagens E6 før den gradvis stiger oppover i lia. Figur 62 Kart som viser pilgrimsleden På Bergum nordre gnr 352/4 er det også registrert et røysfelt bestående av 4 mindre rydningsrøyser i et kupert og brattlendt område. Røysene er relativt lave med en diameter på 1,5-3m. Feltet ligger i ei brattlendt, glissen bjørkeli mellom de oppdyrka områdene på Bergum nordre og Bergum søre. Området er beitet, og har lite bunnvegetasjon. Område er vurdert til å ha lite potensial for automatisk fredete kulturminner. Verdi Området har en kjent bosettingshistorie fra 1700-talllet og har fortsatt et verdifullt bygningsmiljø. Området vurderes til å ha lite potensial for funn av automatisk fredete kulturminner, men det er anbefalt sjakting i nærmere angitte områder som evt. berøres direkte av inngrep. På Moen ligger flere SEFRAK-registrerte bygninger; våningshus, stall og stabbur som alle er registrert oppført på 1700-tallet. Utgjør et verneverdig bygningsmiljø (anbefales regulert til hensynssone, bevaring). Nabogarden Fautgarden har et bygningsmiljø hvorav 3 bygninger er SEFRAK registrert. Stabbur fra 1700-tallet (2.kvartal), eldhus fra 1800-tallet og hovedvåning fra 1800-tallet (1.kvartal). Enkelthusene her er vurdert til å ha en antikvarisk verdi og sammen utgjør de et helhetlig bygningsmiljø som har lokal, kanskje også regional verdi. Området Moen/Fautgarden utgjør et verneverdig bygningsmiljø som delvis ligger i sin opprinnelige kontekst, men som brytes noe opp av en del nærliggende boliger og dagens E6. Lisida framstår som et tradisjonelt sammenhengende kulturlandskap med gardsbruk i overgangen liside/elveslette og mindre Side 99

100 bruk oppe i lia. Gamle vegfar og rydningsrøyser forsterker dette bildet. Området vurderes til å ha middels verdi som kulturmiljø Liten Middels Stor I------I------I------I Kulturmiljø 2: Kulturlandskap Kjørem Kjøremslykkja Beskrivelse: Kategori: Kulturlandskap med fulldyrka mark og større beiteområder, til dels markerte gardstun. Gardstunet på Kjørem ligger som et landemerke langs vegen, med beiteområder på begge sider av tunet og dyrka mark utover elvesletta. Jernbanelinja ligger ute på dyrka marka. Den andre gardsbebyggelsen i området ligger også langs dagens E6. Figur 63 Gammelt flybilde viser Kjørems plassering i landskapet (Nord-Fron bibliotek) Fornminner: Ved befaringene i 2007 ble det registrert en ny kullgrop (id nr ) på Kjørem, i nærheten av den tidligere registrerte kullgropa, id nr Kullgropene ligger langs adkomstvegen til bruket Kjøremslykkja. Det er vurdert å være potensial for funn i området, området skal sjaktes. Side 100

101 Figur 64 Kjørumslykkja funn av kullgroper rett til høyre for billedkant Det er vurdert behov for maskinell sjakting i dyrka mark i området Kjørem/Sletta, bla på bakgrunn av erfaring fra lenger sør i dalen, som har vist at forhistoriske bosetningsspor forekommer i lignende landskapsrom. Nyere tids kulturminner Kjørem 352/1: Kjørem hører til de eldste gardene i Kvam, heim-navnet tyder på at bosettinga går tilbake til de første hundreårene av vår tidsregning. Garden ligger i ytterkanten av bygdelaget Kvam. Garden hadde flere husmannsplasser, bla Kjøremslykkja (ble tidlig fradelt som egen gard), Bakken, Bergom, Haugen m.fl. På Kjørem ligger tre SEFRAK-registrerte bygninger; en stall, et eldhus og et stabbur. Alle er registrert oppført på 1700-tallet. Eldhuset er endret siden oppføring. Kjørem var av de gardene som ble verst ramma av storofsen i Hele åkeren på 61 daa ble ødelagt, og bare 7 daa kunne settes i stand igjen. I tillegg ble hele enga ødelagt, og seks bygninger ble ført bort av jordskred. I tillegg var de fleste andre bygningene på garden ødelagt av jord og vatn. Alle gjerder var borte og mye av løsøret. På Kjørem gnr 352/1 er det registrert et større røysfelt med til sammen 19 rydningsrøyser (i området nord for dagens E6). Ytterligere røyser på sørsiden av E6 på eiendommene Sletta 352/5 og Kjørem bør trolig også sees i sammenheng med dette feltet. En av røysene, benevnt KM 39, skiller seg ut fra de andre ved at det er ryddet ei renne på toppen av røysa. Rennas funksjon er uviss, men kan ha vært brukt til å lede vann til ei lita gårdskvern. Røysene på den østlige delen av eiendommen Sletta er av til dels stor størrelse. Samtlige røyser er tolket som nyere tids kulturminner, men begge feltene ligger i tilknytning til et eldre vegfar som går på sørsiden av E6 fra Kjøremsbakkin til Kjørem og Kleiva. Denne veistrekningen kan trolig utgjøre en del av den Gamle Trondheimske kongevei. Lenger øst, ved Ivastugu, ble det i 2007 også registrert en hulvei. Disse veiløpene vitner om ferdsel i området over særdeles lang tid, og røysenes tilknytning til ferdselsveiene gjør at de muligens bør undersøkes nærmere. Generelt sett inngår området rundt Kjørem og Sletta i et interessant kulturlandskap med rydningsrøyser, gamle ferdselsveier og bosetningsspor. Kjøremslykkja er opprinnelig husmannsplass under Kjørum, men ble fradelt allerede i Fem hus fra 1700-, og 1900-tallet er SEFRAK registrert. Også her ligger det bevart rester etter en gammel gardsveg. Vegen har to ulike løp, hvor det ene tydelig har erstattet det andre. Verdi Side 101

102 Generelt sett inngår området rundt Kjørem, Sletta og Kjøremslykkja i et interessant kulturlandskap med rydningsrøyser, gamle ferdselsveier og bosetningsspor. Området er vurdert til å ha middels til stor verdi som kulturmiljø. Liten Middels Stor I------I------I------I Kulturmiljø 3: Heggerusta Ruststugu - Kloppa Beskrivelse: Kategori: Kulturlandskap med gardsbebyggelse langs E6/jernbane, dyrka mark på elvesletta. Skogsområde oppover lia med nyere tids kulturminner knyttet til militær aktivitet Brukene langs E6 og jernbanen har det meste av dyrka marka på elveslettene på yttersida av jernbanen. Lisida fra E6 og oppover er relativt bratt og til dels blokkrik, med mindre plasser/bruk som lysninger i skogen. Heggerusta er trolig ryddet på 1600-tallet, og de andre plassene i området er ryddet noe seinere. Figur 65 Ruststugu med Heggerusta bak til venstre på gammelt flybilde Fornminner: Det er ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i området. Potensialet for funn ansees som lite, det er ikke foreslått sjakting i området. Nyere tids kulturminner I et område under gården Kloppa er det registrert en rekke konstruksjoner av militær karakter, knyttet til invasjonsdagene i Området ligger på oversiden av dagens E6 vis a vis gardstunet på Heggerusta. Skytestillingene, 14 stykker i alt, framstår som ryddede forsenkninger i den ellers særdeles blokklendte skråningen. Rundt forsenkningene ligger tydelig opplagte steinvoller. Skytestillingene varierer i form og størrelse, med ytre mål fra 2,2 m til 7,5 m, og med gjennomsnittlig dybde på 1 m. Blant skytestillingene er det også to tufter som det er usikkert om skal knyttes til den militære aktiviteten eller til boligbebyggelsen ned mot E6. Det er også registrert et område med jordgravde Side 102

103 grøfter som også trolig må knyttes mot den militære aktiviteten. Også et par groper mellom Heggerusta og Rustom er knyttet til den militære aktiviteten, og antas å kunne være kratre etter bomber eller granater. Haugastugu 360/3: Her ligger to SEFRAK-registrerte bygninger, våningshus oppført på 1800 tallet 4.kvartal og et stabbur oppført på 1800-tallet. Våningshus godt bevart. Ruststuen og Heggerusta, 361/1 og 362/1:Løe på Ruststugun er registrert men uten aldersinformasjon. Heggerusta omfatter flere laftede bygninger med skifertak. Disse utgjør et helhetlig bygningsmiljø som bør bevares. Verdi: Kulturlandskapet /gardsmiljøet i området er til dels brutt opp av veg og jernbane. Bygningsmiljøet på Heggerusta er helhetlig og er typisk for sin epoke. Skytestillingene fra invasjonsdagene i 1940 representerer en viktig del av historien i Kvam, og er slik sett et viktig kulturmiljø. Samlet sett har området middels verdi som kulturmiljø. Liten Middels Stor I------I------I------I Kulturmiljø 4: Rustom Bakken Rompa - Bjørkerusta Beskrivelse: Kategori: kulturlandskap med potensial for funn av automatisk fredete kulturminner Et variert kulturlandskap med til dels bevaringsverdige gardstun. Dyrka mark i den slake delen av lisida og på elveslettene. Noe avstand mellom gardstun og jernbanen. Bebyggelsen på flere av gardene ligger inntil dagens E6. Figur 66 Bakken nordre og søndre på gammelt flybilde Fornminner: På eiendommen Nordre Bakken (gnr 363/6) ble det i 1965 funnet et vikingstidsverd av jern i en kjøkkenhage. Funnet ved gjort ved nydyrking med bulldoser. På nabogarden Rompa skal det ha ligget Side 103

104 to gravhauger (reg 1972 funnopplysninger mangler). Rett øst for gardsvegen til Bjørkerusta ligger det ei kullgrop (id 81378). Deler av området skal sjaktes på reguleringsplannivå. Nyere tids kulturminner Rustom: Rustom er en Koloplass (se foran). På Rustom er det registrert et røysfelt bestående av 8 mindre røyser. Feltet ligger 50 m sørvest for våningshuset på garden i nedkant av oppdyrket jorde, men på utsida av steingarden som utgjør jordets avgrensning. Ved Rustom er det også registrert flere mindre stubber av veger og vegfar. En av disse vegfarene, mellom Rustom og Heggerusta, kan være rester etter en gammel hovedveg. Vegen er stedvis avgrenset mot dyrka mark med velholdte steingarder, og naturlige søkk i terrenget er utjevnet med oppbygde steinkonstruksjoner. Øybrekka/Bakken: Er sannsynligvis et rydningssted fra 1600 tallet, og er seinere delt opp i flere bruk; bla Søre og Nørdre Bakken Søre Bakken og Nørdre Bakken, 363/2 og 363/6-7: To tun, hvor et stabbur kommer innenfor reguleringssonen. På Søre-Bakken er det to SEFRAK-registrerte hus, et stabbur registrert oppført på 1800-tallet 2.kvartal og stall registrert oppført på 1800-tallet. På Nørdre Bakken er det også to SEFRAK-registrerte bygninger, en låve uten aldersinformasjon og et stabbur oppført på 1700-tallet. Bygningsmiljøet vurdert til å ha lokal verneverdi. Bjørkerusten: Er en annen Koloplass (se foran). Et hus fra 1800-tallet er SEFRAK registert. Var tidligere delt i Øvre og nedre Bjørkerusta. Verdi: Relativt godt bevart kulturlandskap med steingarder, gamle vegfar og mindre felt med rydningsrøyser. Potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Bygningsmiljøer med lokal verneverdi. Området har middels verdi som kulturmiljø Liten Middels Stor I------I------I------I Kulturmiljø 5: Botten Kolo - Ulen Beskrivelse: Kategori: Kulturlandskap med Koloplasser Fornminner: Det er ikke registrert funn av automatisk fredete kulturminner i dette området. Området er vurdert til å ha lite potensial for funn. Nyere tids kulturminner På bruket Botten er det 3 SEFRAK-registrerte bygninger fra 1800-tallet. Side 104

105 Figur 67 Botten fra gammelt flybilde Kolo Slettkolo: Opprinnelig et elvenavn, kolobekken, den svarte bekken. Er navn både på en litt eldre gard ved Sjoa, samt de yngre Kologardene sør på Slettkolon. Slettkoloa eller Koloa er grendenavn for denne delen av Kvam, og er mulig navnet på skogstrekningen mellom Kvam og Brebygda, og som navn eldre enn gardene som ligger her. Bosettinga på Slettkolo går tilbake til 1600 og 1700 tallet (se avsnitt om bosetting på Koloa). I 1723 eksisterer en Kolo-plass som er en sjøleiende rydningsplass. Slettkolo og Kolomoen er Koloplasser, husmenn under Kvamsbygda. Ble sjøleiere i Slettkolo var ferdamannskvile fram til ca To hus fra 1800-tallet SEFRAK-registrerte. Øvre-Kolo har tre SEFRAK-registrerte hus, Nedre Kolo har 4 hus fra tallet registrert. Grønrusta/Ulen: Grønrusta er nevnt som rydningsplass i matrikkelen av 1723, og har sannsynligvis blitt sjøleiende like etterpå. Navnet Urda (Ulen) ble etter hvert brukt på plassen. Ulen 369/1: På Ulen var det to SEFRAK-registrerte bygninger et stabbur og et våningshus uten aldersinformasjon. Kun stabburet er tilbake, våningshuset er revet. Stabburet har lokal verneverdi. Figur 68 Ulen fra gammelt flybilde Side 105

106 Verdi: Området er et kulturlandskap/kulturmiljø i stor grad bestående av Koloplasser; plasser ryddet på slutten av tallet og som en periode fram til 1863 var husmenn under almenninga. En del SEFRAK-registrerte bygninger, alle med lokal verdi. Området er vurdert til å ha liten til middels verdi som kulturmiljø. Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang og konsekvens av tiltaket Kulturmiljø Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinje Kulturmiljø 1: Moen- Fautgarden Bergum Nedre linje har i dette området to alternative kryssløsninger; rundkjøring og planskilt kryss. Ingen av kryssområdene vil berøre kulturmiljøet. E6 i parallellføring med jernbanen vil ikke ha direkte konsekvenser for kulturmiljøet, på Fautgarden vil det imidlertid være positiv effekt av å flytte E6 vekk fra gardstunet. Lite positivt omfang Ubetydelig til liten positiv konsekvens (0/+) Øvre linje med planskilt kryss vil ligge nær gardstunet på Fautgarden, og til dels berøre bygningsmiljøet med SEFRAK-registrerte bygninger. På Moen vil det også være nærføring, og en nyere bygning berøres direkte. Gardsmiljøet omrammes av nye veger, og sammenheng med dyrka mark avskjæres. Røysfelt på Bergum berøres ikke direkte. Middels negativt omfang Middels negativ konsekvens (--) Som nedre alternativ Lite positivt omfang Middels negativ konsekvens (--) Kulturmiljø 2: Kulturlandskap Kjørem- Kjøremslykkja Nedre linje ligger parallelt med jernbanelinja, på motsatt side av gardstunene. Ny E6 vil forsterke barrierevirkningen mot dyrkamarka på elveslettene og slik sett redusere den historiske lesbarheten noe. Samtidig vil det bli mindre nærføringsfor tunet på Kjørem. Røysfelt, gamle vegfar og kullgroper berøres ikke av tiltaket. Lite positivt / intet omfang Ubetydelig til liten positiv konsekvens (0/+) Øvre linje ligger i lauvskog/ blandingsskogsbeltet i lia ovenfor Kjørem og Kjøremslykkja. Et større røysfelt med til sammen 19 røyser i området nord for dagens E6 ved Kjørem blir direkte berørt. For tunet på Kjørem vil det bli mindre nærføring enn ved dagens løsning, mens det blir økt nærføring til Kjøremslykkja. Middels negativt omfang Middels negativ konsekvens (--) Linja ligger på relativt høy fylling over dyrka mark og beiter på Kjørem, og kommer i direkte inngrep med gammelt vegfar (Bergenske kongeveg?), og to felt med rydningsrøyser. Etter kryssing av dagens E6 vil linja berøre et større røysfelt med til sammen 19 røyser i området nord for dagens veg. For tunet på Kjørem vil det bli noe mindre nærføring enn ved dagens løsning, mens det blir økt nærføring til tunet på Kjøremslykkja. Vegtraseen går tvers over området som er vurdert til å ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner, og som derfor skal sjaktes. Middels til stort negativt omfang Stor negativ konsekvens (---) Side 106

107 Kulturmiljø Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinje Kulturmiljø 3: Heggerusta Ruststugu- Kloppa Ny linje ligger lenger unna gardstunene enn dagens E6, men forsterker barrierevirkningen mellom gardstun og tilhørende dyrka mark. Lite positivt omfang. Ubetydelig til liten positiv konsekvens (0/+) Øvre linje ligger oppe i lisida, og blir liggende på fylling foran tunet på Kloppa. Linja ligger i nærføring til tunet på Kloppa og til boligbebyggelsen langs dagens E6. Ny veglinje ligger i større avstand til tunene på Ruststugu og Heggerusta. Linja blir liggende i direkte inngrep med registrerte krigsminner fra invasjonsdagene i Som øvre linje Middels negativt omfang Middels negativ konsekvens (--) Middels negativt omfang. Middels negativ konsekvens (--) Kulturmiljø 4: Rustom Bakken- Rompa - Bjørkerusta Oppover mot Bjørkerusta berøres tidligere funnsted for vikingsverd. Veglinja ligger i nærføring med kullgrop (id 81378). Bygningsmiljøene blir ikke direkte berørt, mindre nærføring enn ved dagens E6. Området er vurdert til å ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner og skal sjaktes. Lite til middels negativt omfang. Øvre linje ligger oppe i lia og krysser dyrkamarka på nordsida av E6. Linja ligger i nærheten av funn av vikingsverd og kullgrop, men ikke i direkte inngrep. Ingen nærføring til bygningsmiljøer. Området er vurdert til å ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner og skal sjaktes. Lite negativt omfang. Som øvre linje Lite negativ omfang Liten negativ konsekvens (-) Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Liten negativ konsekvens (-) Kulturmiljø 5: Botten- Kolo - Ulen Linja ligger oppe i lisida og berører ikke bygningsmiljøer. Det er ikke gjort funn av andre kulturminner i området. Intet omfang Som nedre linje Intet omfang Ubetydelig konsekvens (0) Som nedre linje Intet omfang Ubetydelig konsekvens (0) Ubetydelig konsekvens (0) Oppsummering kulturmiljø De planlagte veglinjene går gjennom et variert kulturlandskap med en del eldre gardsbebyggelse, vegfar og tufter. Det er registrert få fornminner i området, men noen delområder skal sjaktes med bakgrunn i en vurdering av potensial for funn. De registrerte krigsminnene fra invasjonsdagene i 1940 forteller en viktig historie om området. Nedre linje har få konflikter med kulturmiljøer; men er i direkte konflikt med et tidligere funnsted for vikingsverd og ligger i nærføring med kullgrop. Flere områder innenfor delområde 4 må sjaktes i forbindelse med neste planfase; reguleringsplanarbeid. Dette kan avdekke større konfliktnivå enn det som er vurdert til nå. Øvre linje berører bebyggelsen på Fautgarden og Moen, har direkte berøring med et røysfelt ved Kjørem og blir liggende i direkte inngrep med registrerte krigsminner ved Heggerusta. Dette alternativet har derfor en negativ konsekvens for kulturmiljøet totalt sett. Side 107

108 Kombinasjonslinja har størst negative konsekvenser ved Kjørem der den er i direkte inngrep med noe som sannsynligvis er en del av gamle trondhjemske kongeveg og til sammen tre felt med rydningsrøyser. Linja bryter viktige historiske sammenhenger i området, og ligger tvers over et område som er vurdert til å ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner og derfor skal sjaktes Tabell 19 Oppsummering konsekvenser for kulturmiljøet Delområde Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinje Kulturmiljø 1: Moen- Fautgarden Bergum Kulturmiljø 2: Kulturlandskap Kjørem- Kjøremslykkja Kulturmiljø 3: Heggerusta Ruststugu- Kloppa Kulturmiljø 4: Rustom Bakken- Rompa - Bjørkerusta 0/+ -- 0/+ 0/ / / Kulturmiljø 5: Botten- Kolo - Ulen Samlet konsekvens -/ Naturmiljø Det er utarbeidet en egen temarapport for temaet naturmiljø for E6 gjennom hele Nord-Fron, samt en registreringsrapport for naturmiljø som dekker samme strekning. Her gjengis sammendraget fra temarapporten, med vekt på registreringer og vurderinger på strekningen for denne kommunedelplanen, Kvam - Sel grense Vinstra. For mer informasjon henvises det til tema- og registreringsrapportene Datagrunnlag Meldinga og fastsatt utredningsprogram for tiltaket gir grunnlaget for hva som skal utredes under de forskjellige temaene. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaringer og beskrivelse og verdsetting av lokaliteter. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør undersøkelsesområdet Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for naturmiljøtemaet Registreringer Undersøkelsesområdet strekker seg fra grensa mot Sør-Fron ved Rudland til grensa mot Sel ved Kolomoen og omfatter i hovedsak jord- og skogområdene vest for Lågen fram til Teigkampen og Side 108

109 elveslettene langs Lågen og lia nord for eksisterende E6 fra Kvam til Sel grense. I denne reguleringsplanen er det tatt inn de vurderinger som er gjort i reguleringsplanens influensområde Kulturlandskap er den arealmessig dominerende naturtypen i området, men det er kartlagt få prioriterte naturtypelokaliteter i kulturlandskapet. Det er mange verdifulle naturtypene i tilknytning til elveører og evjer på elveslettene. Ikke minst gjelder dette flommarksskoger med rødlisteartene mandelpil, duggpil og klåved som viktige treslag. Undersøkelsesområdet har gode bestander av bever, elg og rådyr, samt små bestander av hjort og bever. For øvrig forekommer de fleste andre pattedyrarter som man kan forvente å finne i denne naturtypen i regionen. Det er påvist i alt 36 rødlistearter i undersøkelsesområdet (gjennom hele kommunen). Flest registreringer er gjort av rødlistede karplanter, lav og fugl. På artsnivå er det flest registreringer av smalfrøstjerne (VU), dalfiol (NT), elfenbenslav (EN), mandelpil (VU) og klåved (NT), samt en del fuglearter det er vanskelig å angi antall funn av (slik som hettemåke, stær og steinskvett). Tabell 20Forekomst av rødlistearter i influensområdet for ny E6 i Nord-Fron kommune. Av fugl er bare hekkeplasser eller antatt hekkeplasser regnet som funn. Organismegruppe Antall arter Fordelt på rødlistekategori Antall funn CR EN VU NT DD Sopp Lav Karplanter Fugl Sum CR = kritisk truet; EN= sterkt truet; VU = sårbar; NT = nær truet; DD = kunnskapsmangel Verdivurdering Elveslettene langs Lågen har noen av landets klart viktigste flommarkssystemer med gråorheggeskoger, gråorpileskoger, elveørkratt (mandelpilkratt, duggpil-klåvedkratt og reine klåvedkratt), store sand- og siltbanker, samt et delvis intakt system av evjer, flomdammer og avsnørte, gamle elveleier. Innenfor undersøkelsesområdet er det spesielt klåvedkrattområder som er viktige, og planområdet for denne reguleringsplanen finner vi slike godt utviklet sør for Vinstra (Storøya, Litlgardsvika, Rudlandsøya). Tørrbakkeelementet beitede tørrbakker og tørre hagemarker med hengebjørk, dels med små sørvendte berg og bergflater, er en annen svært viktig naturtype i Gudbrandsdalen. Flommarksområdene langs Lågen med evjer og strandsumper er også viktige hekke- og rasteområder for våtmarksfugl. Det er kartlagt og verdisatt 61 lokaliteter av spesiell betydning for biologisk mangfold i undersøkelsesområdet, gjennom hele kommunen. Disse fordeler seg med 13 områder av stor verdi og hele 44 områder av middels verdi, mens 4 har liten verdi. For de fleste områdene er det verdikildene naturtyper og vilt som har gitt utslag Side 109

110 Tabell 21 Oversikt over lokaliteter av spesiell betydning for naturmiljøet i planområdet Merknad Nr Lokalitet Verdi Type lokalitet 1 Lågen med øyer og flommarksmiljøer stor Stort sammenhengende naturområde nasjonalt viktig flommarkssystem 19 Buøya middels Naturtype / viltområde stor elveør / raste- og overvintringsområde for vannfugl 20 Moen liten Naturtype naturbeitemark 21 Kjelda middels Naturtype hagemark 22 Kjøremsøya middels Naturtype gråorheggeskog 23 Kjørem nordøst stor Naturtype naturbeitemark, beiteskog 24 Kjørem middels Naturtype hagemark, naturbeitemark 25 Kjøremshaugen middels Naturtype hagemark 26 Kjøremslykkja stor Naturtype gråorheggeskog 27 Tangan middels Naturtype gråorheggeskog, stor elveør 28 Kolobekken middels Naturtype viktig bekkedrag 29 Furuøya middels Naturtype stor elveør Området er ikke vist i kartet under. Berøres ikke av noen av alternativene 30 Øybrekka middels Naturtype hagemark 31 Urda stor Naturtype gammel furuskog Området er ikke vist på kartet under, men dekker deler av lia nord for E6 fra Kvam til Sjoa 42 Leinebakkane-Sjoa middels Viltområde beiteområde for hjortevilt Området er ikke vist på kartet under, men dekker hele lia nord for E6 fra Kvam til Sjoa 44 Ruststugu liten Viltområde hekkeplass for regional Ikke vist i kart rødlisteart 45 Kjørem nord middels Viltområde hekkeplass for Ikke vist i kart rødlisteart 46 Kleiva nordøst stor Viltområde hekkeplass for rødlisteart Ikke vist i kart 47 Heggerusta- Kolobekken liten Viltområde rasteområde for våtmarksfugl 49 (Vest for Kvam) middels Ferskvannslokalitet gyte- og oppvekstområde for ørret Ikke vist i kart ikke vist i kart, men gjelder et område i Lågen vet for Kvam 52 Kvam bru vest middels Rødlistelokalitet karplante Ikke vist i kart 53 Bergum middels Rødlistelokalitet karplante Ikke vist i kart 54 Moalykkja vest middels Rødlistelokalitet karplante Ikke vist i kart 55 Fautgarden middels Rødlistelokalitet karplante Ikke vist i kart 56 Kleiva vest stor Rødlistelokalitet lav Ikke vist i kart 57 Kloppa middels Rødlistelokalitet karplante Ikke vist i kart 58 Kloppa vest stor Rødlistelokalitet lav Ikke vist i kart 59 Kloppa vest stor Rødlistelokalitet - lav Ikke vist i kart 60 Heggerusta middels Rødlistelokalitet karplante Ikke vist i kart 61 Kolobekken sør middels Rødlistelokalitet karplante Ikke vist i kart En nærmere beskrivelse og vurdering av delområdene er gjengitt i fagrapporten for naturmiljø. Side 110

111 Verdivurdering av naturtyper/områder er også vist i kartet under. Enkelte av områdene er små og derfor ikke vist på kartet under. Stedsnavnene i tabellen over angir omtrentlig beliggenhet for lokalitetene. Figur 69 Naturtyper/ områder Kvam - Sel grense Konsekvenser Tabellen under gir en sammenstilling av konsekvenser ny E6 på strekningen Kvam - Sel grense i Nord-Fron. Den samlede konsekvensen vil ofte være lik den alvorligste konsekvensen på strekningen, med mindre denne konflikten utgjør en liten del av alle konsekvensene et alternativ medfører. Tunnelpåhugget i Lundelia (Teigkampen nord) vil innvirke på den store, sammenhengende forekomsten av russeburkne, men omfanget av inngrepet er avhengig av hvor tunnelpåhugget kommer. Vel så viktig er forekomsten av beitemarkssopp som er registrert på beitene i Lundelia. Disse vil i sterk grad kunne påvirkes av tunnelpåhugget og ansees omtrent like negativt som inngrepene i forekomsten av russeburkne. De ulike kryssutformingene for hhv nedre, øvre linje og kombinasjonslinja gir ingen vesentlige utslag på konsekvensgrad, men krysset med lokalveg for øvre linje vil berøre en forekomst av smalfrøstjerne (rødlisteart). Side 111

112 Tabell 22 Oppsummering konsekvenser for naturmiljøet Lok nr Navn Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinje 1 Lågen m øyer og flommarker -- 0/ Buøya Moen Kjelda Kjøremsøya Kjørem nordøst Kjørem Kjøremshaugen Kjøremslykkja 0 ---/ / Tangan Kolobekken Furuøya Øybrekka 0 0/- 0/- 31 Urda Leinebakkene Sjoa - 0/- 0/- 44 Ruststugu 0/ Kjørem nord 0/ Kleiva nordøst 0 -/-- -/-- 47 Heggerusta Kolobekken Gyteområder vest for Kvam Kvam bru vest Fautgarden 0/- -- 0/- 54 Moalykkja vest --/ / Bergum 0 --/ Kleiva vest 0 --/ Kloppa Kloppa vest Kloppa vest Heggerusta -/ Kolobekken sør Samlet konsekvens --/ / /---- Med tanke på natturtyperegistreringene vil nedre linje være mindre konfliktfylt enn den øvre linja og kombinasjonslinja. Den største negative konsekvensen av nedre linje er berøringen av Moalykkja vest hvor det finnes smalfrøstjerne, nærføring til Kolobekken sør hvor det også er registrert smalfrøstjerne, samt nærføringen og berøringen av Lågen i områdene nærmest brukryssingen på Kvam. De områdene Side 112

113 som berøres ved Lågen er ikke ansett som de mest sårbare områdene i elva. Ut over det går linja stort sett på dyrka mark og over områder der det ikke er registrert spesielt sårbare forekomster av dyre- eller planteliv. Den øvre linja berører opptil flere viktige naturtyper og forekomster av rødlistede arter. Spesielt negativt er berøringen av områdene rundt Kjørem og Urda som er karakterisert som områder av stor verdi, og hvor tiltaket beslaglegger stort sett hele forekomsten. Den øvre linja har derimot mindre inngrep i Lågen og ansees som et bedre alternativ for viltet enn den nedre linja. Kombinasjonslinja har totalt noe færre områder med middels og stor negativ konsekvens enn øvre linje, men vil der disse to linjene faller sammen ha samme konsekvensgrad som øvre linje. I tillegg har kombinasjonslinja større negativ konsekvens for nærføring til Lågen i forhold til øvre linje. Den største negative effekten forekommer ved Kjøremslykkja i kombinasjonsalternativet Naturressurser Innledning Grunnlagsdata for vurdering av naturressurser er hentet fra en rekke kilder: Digitalt markslagskart Digitalt eiendomskart Temakart for grunnvannsressurser (NGU) Temakart for løsmasseressurser (NGU) Temakart for landbruksressurser (Norsk institutt for skog og landskap) Samtaler med landbrukskontoret og kommunen Reguleringsplaner for grusområdene på Rustmoen, Jota og Lomoen Andre kommunale planer Dataene er benyttet slik de har vært tilgjengelige. Det er ikke gjort egne registreringer eller oppdateringer av datagrunnlaget. Influensområdet for vurdering av naturressurser er det området som berøres av veganlegget enten gjennom direkte beslag eller oppdeling og endring i tilgjengelighet til ressursen. Influensområdet framgår av verdikartet (Figur 73) Landbruk Nord-Fron kommune Nord-Fron kommune er en jordbrukskommune med stor andel husdyrhold. Det var i 2007 registret et jordbruksareal på daa i drift i kommunen, fordelt på ca 240 driftsenheter (SSB, 2009). Tendensen har vært at arealet i drift er opprettholdt, mens antall bruk har gått ned de senere årene. Det dyrka arealet i kommunen nyttes i stor grad til forproduksjon, med noe kornproduksjon i tillegg. Planområdet Planområdet for strekningen Kvam - Nord-Fron grense ligger delvis på den ganske smale flata langs Lågen, mens øvre alternativ ligger oppe i skrålia i hovedsak på oversida av gardene nordover fra Kvam. På strekningen ligger dyrka mark i hovedsak på den flate sletta ved Lågen og noe opp i lia. De dyrka områdene strekker seg langs dalen, men er noe oppdelt i teiger på tvers. Bonitetskartet (Figur 70) viser at hoveddelen av jorda på denne strekningen er lettbrukt, med vanningsbehov. Jorda er sandige elveavsetninger på flata langs Lågen, mens det i lisona er breelvavsetninger og ved Kjørem noe rasmark. På størstedelen av arealene er det lite organisk materiale i dyrkingslaget. Skog og Side 113

114 Landskaps jordsmonnskart viser at arealene i hovedsak er "godt egnet til" gras- og potetdyrking, mens de er "egnet" eller "dårlig egnet" til korndyrking. Ved Bergom er arealene kategorisert som mindre godt egnet som dyrkingsjord. Hovedproduksjonen langs hele strekningen i dag er gras. Eiendommene i området er ev ulik størrelse. Gardene med største jorder har mesteparten av dyrka marka på flatene langs Lågen. Figur 70 Bonitetskart for Kvam-området Verdi, landbruk For landbruket er det dyrka mark som har størst verdi. Basert på kriteriene i statens vegvesens håndbok 140 er lettbrukt dyrka mark som er godt eller svært godt egnet til drift gitt stor verdi. Dyrka mark som er mindre lettbrukt og egnet eller godt egnet til drift, samt skogen i området som er av middels eller god bonitet og er lettdrevet har fått middels verdi. Dyrka mark som er dårlig egnet eller uegnet til drift og skog av lav bonitet og mindre områder langs elver og bekker er gitt liten verdi Geologiske ressurser Det er ingen registrerte forekomster av drivverdige mineraler eller naturstein som kommer i konflikt med de forslåtte vegtraseene, men løsmassekartet i Figur 71 viser flere løsmasseforekomster. I sør er det en mindre forekomst ved utløpet av tunnelen i Lundelia. Denne er klassifisert som uegnet for kommersiell drift og mindre viktig på kommunalt nivå. Elvevifta som Kvam sentrum ligger på inneholder mye grus, men er i hovedsak bebygd og derfor lite aktuelle for uttak. Ved Kjørem er det registrert breelvavsetninger som kan verre egnet for tekniske formål. Forekomsten er klassifisert som lite viktig på kommunalt nivå. Side 114

115 Den løsmasseforekomsten som har størst potensial for drift strekker seg fra Kloppa nordover forbi Bakken mot Bjørkerusta/Kolo. Her er det anslått en forekomst på i underkan t av 1 mill. m 3. De beste mulighetene for drift ligger ved tidligere sporadisk grusuttak på terrasseflata nord i området. Helt i nordenden av vegparsellen kommer en inn i avsetningene på Kolomoen som er en del av morenerygger som strekker seg oppover mot Sjoa sentrum. Området er svært rikt på store blokker. Driftsgrunnlaget i forekomsten er usikkert og verdien av området er ikke vurdert i NGUs register. Figur 71 Løsmasseforekomster på strekningen Kvam - Sjoa (NGU, Grus og pukk, 2009) Verdi, geologiske ressurser Massene i forekomsten ved Bakken (Kloppa - Kolomoen) er en meget viktig ressurs på kommunalt nivå, og vurderes å ha middels verdi. De øvrige grusressursene anses å ha liten verdi Vannressurser Det er registret en rekke brønner i planområdet, se kart Figur 72, fra NGUs nasjonale grunnvannsdatabase (GRANADA). Brønnene er i hovedsak fjellbrønner som forsyner enkelthusholdninger og enkeltbruk. Det anses som sannsynlig at det finnes flere brønner som ikke er registrert i området. Gjennom den videre planleggingen av ny E6 vil det bli gjennomført en registrering av alle brønner og vanningsanlegg. Side 115

116 Figur 72 Grunnvannsressurser og brønner (NGU, Granada, 2009) Kartet viser også en større grunnvannsregistrering som inngår i en sammenhengende grunnvannsressurs gjennom flere kommuner langs Lågen. Ressursen er kategorisert som viktig og har stor kapasitet. Lågen og øyene i Lågen nord for Kvam utnyttes som magasin for Vinstra vannverk som forsyner bebyggelsen i området med vann. Lågen gjennom området er kilde til flere vanningsanlegg. Særlig nedre linje kam komme i konflikt med tilførselsledning for enkelte av disse. Elva er også en viktig og robust resipient for utslipp fra landbruket og annen virksomhet. Lågen utnyttes også i friluftssammenheng, til fiske, bading og båtliv. Verdi, vannresurser Løsmasseavsetningene i Lågen er en viktig grunnvannsressurs som også benyttes som kilde til det kommunale vannverket. Området gis stor verdi. Øvrige deler av planområdet anses å ha liten verdi. Side 116

117 Verdivurdering naturressurser Influensområdet for den aktuelle reguleringsplanen er delt i 7 delområder som framgår som område 1-7 på verdikartet (Figur 73). Verdiene er kommet fram etter en sammenveiing av verdiene knyttet til de ulike ressursene som er omtalt foran. Delområde 1: Lågen og øyene nord for Kvam Liten Middels Stor I------I------I------I Området omfatter vannressursen til Kvam vannverk og vurderes derfor å ha stor verdi. Delområde 2: Kjørem-Kjøremsvollen-Estinlykkja Liten Middels Stor I------I------I------I Området omfatter lettdrevet jord som er godt egnet til gras og potetdyrking.. Samlet sett har området stor verdi. Delområde 3: Kjelda - Kjøremshaugen-Kloppa Liten Middels Stor I------I------I------I Området omfatter skog av til dels middels bonitet og noen enkelte mindre teiger dyrka mark, som i hovedsak er tungdyrka og klassifisert som mindre egnet til for eksempel grasdyrking. Områder er vurdert å ha liten verdi. Delområde 4: Helgøya- Bakken Liten Middels Stor I------I------I------I Området dekker de største arealene dyrka mark i området. Jorda er i hovedsak vurdert som lettdyrka og godt egnet til gras og potetdyrking. Området er vurdert å ha høy verdi. Delområde 5: Løfta-Rustom-Perkolo Liten Middels Stor I------I------I------I Området omfatter skog av til dels middels bonitet og noen enkelte mindre teiger dyrka mark, som i hovedsak er tungdyrka og klassifisert som mindre egnet til for eksempel grasdyrking. Områder er vurdert å ha liten verdi. Delområde 6: Botten-Kolomoen Liten Middels Stor I------I------I------I Området omfatter flere mindre teiger, i hovedsak lettbrukt jord, Enkelte arealer er egnet til grasdyrking og til dels potetdyrking, andre arealer er mindre godt egnet. Samlet er verdien av området vurdert som lite til middels. Kartet på neste side oppsummerer verdivurderingen. Side 117

118 Figur 73 Verdikart naturresurser Konsekvenser - naturresurser Anslått beslag av dyrket og dyrkbart areal av ulik kategori framgår av tabellene under. Tabell 23 Permanent beslag av jord (dyrka jord og skog som er klassifisert som dyrkingsjord)(daa) Jord, driftsforhold Arealtilstand Ikke kategorisert som dyrkingsjord Fulldyrka lettbrukt jord/ dyrkingsjord Lettbrukt selvdrenert dyrkingsjord (inkl blokkrik og tørkesvak jord) Mindre lettbrukt selv drenerende dyrkingsjord Tungbrukt dyrkingsjord Sum Alternativ Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Fulldyrka jord Gjødslet beite Sum jord Barskog Blandingsskog Lauvskog Anna jorddekt fastmark Sum skog Side 118

119 Tabell 24 Permanent arealbeslag skog, bonitetsklasser Skog, potensiell skogbonitet Uproduktiv skog Lav bonitet Middels bonitet Høg bonitet Sum Alternativ Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Nedre linje Øvre linje Kombinasjon linje Barskog Blandingsskog Lauvskog Anna jordekt fastmark Sum skog Arealbeslagene er beregnet ut fra digitale markslagskart. Kvaliteten på tallene avhenger av kvaliteten på markslagskartene. Tabellene viser direkte beslag av arealer som følge av veganlegget. I tillegg vil det være en noen arealer som blir mindre tilgjengelige og mindre drivverdige fordi de blir avdelt fra resten av teigen som følge av veganlegget. På dette stadiet i planleggingen er ikke veglinjene detaljprosjektert på alle punkter. Det er derfor gjort noen foreløpige vurderinger av arealbeslag til for eksempel omlegging av adkomster, arealbehov til ulike konstruksjoner og "inneklemte" arealer som ikke lenger vil være praktisk nyttbare. I tillegg til dette permanente arealbeslaget vil det i framtidig reguleringsplan bli regulert inn noen arealer som vil bli berørt i forbindelse med anleggsarbeidene, og som forutsettes tilbakeført til opprinnelig bruk etter at anlegget er avsluttet. Disse arealene er ikke avklart i denne planfasen, men det kan forventes at omfanget av slike arealer vil være betydelig mindre enn de permanent beslaglagte arealene, og at fordelingen mellom arealene vil være omtrent som for det permanente beslaget En del av den fulldyrka jorda som vil bli midlertidig tatt ut av bruk kan være aktuelt som oppfyllingsområder som massedeponier eller for å bedre støyskjerming mot tilliggende bebyggelse. I den videre detaljplanleggingen av valgt veglinje vil det bli lagt vekt på å opprettholde driftsadkomst til innmark og utmark, men det kan bli ulemper som følge av økte transportavstand til enkelte teiger. Veglinja vil i liten grad komme i direkte konflikt med grunnvannet, siden linja vil ligge overgrunnvannspeilet. Vegen vil likevel i seg selv utgjøre en belastning/ risiko i forhold til kvaliteten på grunnvannet. Tabellen under oppsummerer omfanget av inngrepet i de ulike delområdene (se avgrensing av delområdene i Figur 73). Delområde Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinje Delområde 1: Lågen og øyene nord for Kvam Veglinja blir liggende over grunnvannsresursen, men vil i liten grad berøre denne direkte. Vegen berører ikke sikringssone for vannverket Lite til middels negativt omfang Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Veglinja blir liggende over grunnvannsresursen, men vil i liten grad berøre denne direkte. Vegen berører ikke sikringssone for vannverket Lite til middels negativt omfang Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Veglinja blir liggende over grunnvannsresursen, men vil i liten grad berøre denne direkte. Vegen berører ikke sikringssone for vannverket Lite til middels negativt omfang Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Side 119

120 Delområde Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinje Delområde 2: Kjørem- Kjøremsvollen- Estinlykkja Linje krysser dyrka mark og beslaglegger relativ store areaer. Linja ligger langs jernbanen og øker ulempen ved kryssing. stort negativ omfang Stor negativ konsekvens (---) Linja berører ikke delområde 2. Intet omfang Ubetydelig konsekvens (0) Veglinja krysser dyrka mark og krysser over jernbanen med relativ store fyllinger og arealbeslag. Videre berøres ikke området Middels negativt omfang Middels negativ konsekvens (--) Delområde 3: Kjelda - Kjøremshaugen- Kloppa Nedre linje berører ikke dette delområdet Intet omfang Ubetydelig konsekvens (0) Linja går gjennom skogsområdet i overkant av dyrka mark, berører noe dyrka mark Middels negativt omfang Liten konsekvens (-) Linja går gjennom skogsområde, berører litt dyrka mark Lite til middels negativt omfang Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-) Delområde 4: Helgøya- Bakken Linja krysser stor jorder, og går på fylling over jernbane og eksisterende E6, med store arealbeslag Stort negativ omfang Stor negativ konsekvens (---) Linja berører utkanten av delområde 4, noe dyrka mark beslaglegges Lite negativ omfang Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-) Linja berører utkanten av delområde 4, noe dyrka mark beslaglegges Lite negativ omfang Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-) Delområde 5: Løfta-Rustom- Perkolo Linja berører nordre del av skogsområde med middels bonitet. Lite til middels negativ omfang Linja går gjennom skogsområde med middels bonitet. Middels negativ omfang Linja går gjennom skogsområde med middels bonitet. Middels negativt omfang Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-) Liten konsekvens (-) Liten konsekvens (-) Delområde 6: Botten-Kolomoen Linja berører noe dyrka mark, og noen mindre teiger dyrka mark, lite til Middels negativt omfang Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Linja berører noe dyrka mark, og noen mindre teiger dyrka mark, lite til Middels negativt omfang Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Linja berører noe dyrka mark, og noen mindre teiger dyrka mark, lite til Middels negativt omfang Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Nedre linje og kombinasjonslinje er også utarbeidet med varianter som innebærer rundkjøring i krysset på Kvam. Dette gir et noe mindre arealinngrep i delområde 1, men siden ressursen som gir verdi til dette området først og fremst er grunnvannressursen under bakken anses omfanget av inngrepet å være det samme uavhengig av kryssløsning det er altså ikke vurdert å være grunnlag for å skille mellom planskilt kryss og rundkjøringsløsning når det gjelder dette temaet. Side 120

121 Oppsummering naturressurser Ny veg vil berøre naturresurser først og fremst i form av landbruksarealer. Dyrka marka gir størst utslag, mens skogsområdene som berøres er av mindre verdi og gir mindre konsekvens. Grunnvannsressursen i Lågen ved Kvam berøres i mindre grad. Delområde Nedre linje Øvre linje Kombinasjonslinje Delområde 1: Lågen og øyene nord for Kvam Delområde 2 : Kjørem- Kjøremsvollen-Estinlykkja Delområde 3: Kjelda - Kjøremshaugen-Kloppa Delområde 4: Helgøya- Bakken Delområde 5: Løfta-Rustom- Perkolo Delområde 6: Botten- Kolomoen -/-- -/-- -/ / /- 0/- 0/ /-- -/-- -/-- Samlet konsekvens /-- Nedre linje gir et betydelig større beslag ev dyrkingsjord av god kvalitet, samt at dette beslaget berører større deler av enkeltbruk. Dermed vil nedre linje ha størst negativ konsekvens med hensyn til naturressurser, mens kombinasjonslinja har en tydelig mindre konsekvens og øver linje anses best med hensyn til dyrka mark. Side 121

122 6.5 Sammenstilling av konsekvensene Sammenstilling av de ulike konsekvensene er gjort i henhold til håndbok 140. Konsekvensene er vurdert i forhold til 0-alternativet som innebærer fortsatt bruk av dagens veg uten tiltak Prissatte konsekvenser De prissatte konsekvensene er som omtalt i kapittel 5.1 utredet for hele strekningen n Frya - Otta, siden den samfunnsøkonomiske nytten av prosjektet først kan måles når trafikken er overført til ny veg. Tema Trafikant- og transportnytte 1680 Operatørnytte 0 Det offentlige 3820 Ulykker 1060 Støy- og luftforurensing 60 Restverdi 430 Skattekostnad 760 Netto nytte 1350 Ny veg gir store positive nytteverdier for trafikanter og transport. I hovedsak er denne nytten knyttet til reduserte tidskostnader ved at trafikken går raskere. Det offentlige vil ha store utgifter først og fremst knyttet til selve investeringen i vegen, men deretter også knyttet til vedlikehold av et større vegnett. Antall ulykker vil bli betydelig redusert, noe som også bidrar til positiv nytte. Det samme gjør reduksjon i antall støyutsatte - siden trafikken langs dagens veg med mange støyutsatte boliger blir redusert. Samlet sett er likevel de store utgiftene for det offentlige større enn den samfunnsøkonomiske nytten, og netto nytte er negativ for alle alternativene. Trafikant- og transportnyttet er knyttet til kjøre- og tidskostnader på ny veg. Reduksjon i ulykkeskostnad er en stor positiv gevinst. Samlet har de ulike alternativene svært lik netto nytte. Om en tar hensyn til usikkerheten i beregningene er det ikke grunnlag for å skille mellom alternativene. Side 122

123 6.5.2 Ikke prissatte konsekvenser Landskapsområder Nedre linje m/ planskilt kryss Nedre linje m/ rundkjøring Øvre linje Kombinasjonslinje m/ planskilt kryss Kombinasjonslinje m/ rundkjøring Landskapsbilde --/ / Nærmiljø / Friluftsliv -/-- -/ Kulturminner og kulturmiljø -/0 -/ Naturmiljø --/--- --/ / / /---- Naturressurser /-- -/-- Vurdering av samlet nytte Middels negativ Middels negativ Middels negativ Middels negativ Middels negativ På den aktuelle delstrekningen går ny veg i sin helhet i ny trase utenom dagens E6 og kommer i tillegg til eksisterende veger. Selv om dagens E6 får betydelig redusert trafikk og dermed vil være et mindre negativt element i nærmiljøet vil det i all hovedsak være slik at de fleste negative, ikke prissatte konsekvenser kommer i tillegg til de ulempene eksisterende veger påfører omgivelsene. Som det går fram av tabellen over innebærer alternativene ulik konsekvens for de forskjellige temaene, men samlet vurderes vurderes alle alternativene å komme middels negativ ut på en skala lite - middels - stor negativ konsekvens. Samlet er det altså lite som skiller alternativene, og en rangering mellom alternativene vil avhenge av hvilke konsekvenser en legger mest vekt på. 6.6 Lokal og regional utvikling I en del sammenhenger vil andre forhold enn de som kommer fram av den systematiske delen foran være viktige i beslutningsprosessen. Planprogrammet har derfor definert at det i Gudbrandsdalen vil være spesielt viktig å drøfte veganleggets innvirkning på lokale næringer og forhold som ikke omfattes av omtalen foran, først og fremst: Reiselivsnæring Utvikling av fritidsbebyggelse. Befolkningsutvikling Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn I det følgende er det derfor gitt en kortfattet beskrivelse av disse forholdene Reiselivsnæringen Reiselivsnæringen er en viktig næring i kommunene i Gudbrandsdalen. I Fronskommunene og Sel arbeider 6-7 % av de sysselsatte innen hotell og restaurantbransjen (SSB, 2009, B), men en må regne med at en stor andel av ansatte i andre tjenesteytende bedrifter og handel og service også har sine hovedoppgaver knyttet til turister og reiseliv. Reiseliv er et uttalt satsningsområde både i kommunale og regionale plandokumenter, og har i lengre perioder tiltrukket seg store investeringer fra lokale og nasjonale næringsaktører. Næringen bygger på de lokale verdier og attraksjoner, der natur og friluftsliv, aktivitetstilbud og kultur er viktige elementer. Reiselivsnæringa i Gudbrandsdalen har sine største markeder i Oslo-området, i Danmark og Sverige, slik at kundene er svært avhengig av effektive og attraktive transporter. Det har også vært noe økning i Side 123

124 tilstrømningen fra fjernere markeder som Storbritannia, Tyskland og Øst-Europa. Den overveiende delen av reiselivets kunder kommer med egen bil, mens en del også kommer med charterbusser på rundtur i landet. For disse transportene er E6 hovedåren. En del av reiselivsnæringa er i tillegg orientert direkte mot de vegfarende og direkte avhengig av gjennomgangstrafikken. Vegen blir dermed en viktig del av den samlede opplevelsen og kvaliteten knyttet til reiselivsproduktet i distriktet. En forbedring av E6 vil dermed for de fleste turistene i distriktet oppleves som en bedring av reiselivsproduktet. Vegen gir bedre tilgjengelighet til distriktet, kortere reisetid, og en mer behagelig og tryggere reise. Dette vil i hovedsak bedre konkurransekraften til det lokale reiselivet. Samtidig ser vi at det i alle regioner både innenlands og utenlands foregår en utviking av transportsystemene. På kontinentet innebærer dette blant annet en satsing på jernbane, med en dreining av transporter mot kollektive løsninger. I Norge vil også andre regioner enn Gudbrandsdalen få nytte av store veginvesteringer i det sentrale østlandsområdet. Sett i en slik bakgrunn kan kanskje utbyggingen av E6 i Gudbrandsdalen i større grad betraktes om et middel til å opprettholde konkurransekraften enn direkte å forbedre den. Reiselivsbedrifter som i dag ligger langs eksisterende E6 kan få en todelt virking av ny veg. På den ene siden har en del bedrifter basert mye av driften på de forbipasserende (vegkroer, vegserviceanlegg). Disse vil få redusert kundegrunnlag ved flytting av vegen, og det må forventes at noen slike bedrifter vil miste sitt driftsgrunnlag. Slike bedrifter finnes i flere av tettstedene på strekningen, men i Nord-Fron vil virkningen antagelig bli særlig merkbar i Kvam der flere serveringssteder har en stor del av markedet knyttet til ekspressbusstopp og tjenester til charterbusser, tungtrafikken og andre vegfarende. Flere av ekspressbussrutene gjennom Gudbrandsdalen har benyttet to av kroene på Kvam som pausested med stopp i minutter for at sjåførene skal få sin lovfestede pause. Kvam ligger gunstig plassert i forhold til kjøre- og hviletidsbestemmelsene og kjøretid bl.a. fra Oslo. Passasjeren benytter anledningen til å få seg en matbit på kroene, noe som har gitt disse stedene et gunstig tilskudd til driften. Når E6 blir omlagt på flere strekninger, og ikke lenger går innom Kvam sentrum vil bussene kunne utnytte kjøretida bedre og Otta blir sannsynligvis et gunstigere sted å benytte som stoppested. Dermed må en regne med at kroene på Kvam mister dette gunstige tilskuddet til sin drift. Andre bedrifter langs og i nærheten av dagens veg, som er mer basert på kulturaktiviteter og oppholdsturisme kan ha ulemper knyttet til trafikkmengdene på dagens veg og kan få forbedret sitt produkt når trafikken flyttes. Det er ikke kjent reiselivsbedrifter langs ny vegtrase på strekningen Kvam - Sel grense som vil bli betydelig berørt i form av støy, reduserte friluftslivskvaliteter eller andre ulemper, men for noen bedrifter kan den visuelle effekten av den nye vegen i det store landskapsrommet kanskje ha en innvirkning på det totale miljøet. De fleste og største reiselivsbedriftene i distriktet ligger på fjellet i god avstand fra både eksisterende og ny E6. For disse har valg av vegtrase og eventuelle nærmiljøeffekter av ny veg mindre betydning men de vil nyte godt av en forbedret tilgjengelighet, og kortere reisetid til de store markedene. Etter de vurderinger som er gjort vil den krysstettheten som er planlagt i all hovedsak opprettholde tilgjengeligheten mellom reiselivsdestinasjonene på fjellet og hovedåren i dalen. Samlet sett kan vi si at den nye E6-traseen vil virke på reiselivsnæringen og føre til en del lokale endringer og omfordelinger av trafikk, særlig knyttet til reiselivsbedrifter som ligger langs eksisterende veg og er orientert mot gjennomgangstrafikken. I hvor stor grad diss bedriftene kan omstille seg til en ny situasjon vil selvsagt være avgjørende for effekten av tiltaket. Sannsynligvis vil enkelte bedrifter få stor reduksjon i trafikken - og kan stå i fare for å måtte legge ned. Mulighetene ligger i at bedriftene som i dag ligger langs en trafikkert veg kan få helt nye kvaliteter i sine omgivelser, som kanskje kan snus til en positiv effekt. For reiselivet for øvrig antas effekten å være liten, men sannsynligvis positiv i form av økt transportkvalitet Side 124

125 E 6 Kvam - Sel grense: Kommunedelplan med konsekvensutredning Utvikling av fritidsbebyggelse Oppland og Gudbrandsdalen er blant områdene med størst tetthet av fritidsboligerr i Norge. Etter en stor utbygging av hytter på 1960 og-70-tallet har utvikling av hytteområder, bygging av hytter og service og handel knyttet til bygging og drift av hytter vært en viktig del av næringslivet i området. I Gudbrandsdalen har Ringebu i lang tid vært den kommunen som har hatt størst antall fritidsboliger. I 2009 er det nesten 3500 hytter i Ringebu. De andre kommunene i Sør- og Midt-Gudbrandsdalen (Gausdal, Øyer, Fronskommunene og Sel) har mellom 1600 og 2200 hytter hver. Hvis vi ser på utviklingen i antall hytter ser vi at utbyggingen har vært størst i de sørligste kommunene Figur 74 Relativ utvikling i antall registrerte fritidsboliger i kommunene (1998=100) (SSB, C) Selv om utviklingen har bakgrunn i mange forhold der for eksempel oppbyggingen av infrastruktur rundt OL-94 har vært viktig, er det også vesentlig å se at byggingen av nye hytter har vært størst i kommunene som ligger nærmest de store markedene i Oslo-området. Fron og Sel kan sannsynligvis sies å ligge i marginalsonen for de store markedenee for fritidsboliger i Oslo-regionen. Undersøkelser (Ericsson, 2005) viser at reisetider på over 5 timer gjør at hyttene blir mindre brukt enn områder som ligger nærmere bosted. Denne effekten er viktigeree om vinteren enn om sommeren og har derfor størst betydning for hytter på typiske vinterdestinasjoner. Hytteområder som ligger langt unna de store befolkningssentrene har en ulempe i konkurransen med andre attraktive hytteområder nærmere de store befolkningssentrene. Redusert reisetid, og bedre vegstandard (særlig vinterstid) vil dermedd virke positivt for dette markedet. Selv om virkningen ikke er stor kan en altså si at ny E6 vil gi bedre tilgjengelighet og kortere reisetid til de største markedene og dermed gi regionen økt konkurransekraft i kampen om kjøpere av fritidsboliger. Samtidig vil den økte tilgjengelighet sannsynligvis føre til at de som allerede eier en fritidsbolig i området bruker den oftere. Dermed økes overrislingseffekten i det øvrige næringslivet. Fritidsbebyggelsen ligger ofte øverst i dalsidaa eller inne på fjellet og blir i liten grad direkte berørt ved bygging av ny E6. Støyforhold, utsikt, fritidsaktiviteter og lignende knyttet til hyttebebyggelsen får ingen endret verdi som følge a veganlegget nede i dalen Befolkningsutvikling - næringsutvikling I henhold til planprogrammet skal det vurderes om ny E6 kan ha impulser på befolkningsutviklingen i regionen. Dette må ses i sammenheng med at Sør-Fron, Nord-Fron og Sel har hatt en negativ befolkningsutviklingg over lang tid, se figuren under. Etter en liten oppgang rundt 1980 har alle kommunene hatt en gjennomsnittlig befolkningsnedgang på 0,35 0, 5 prosent pr år. Side 125

126 E 6 Kvam - Sel grense: Kommunedelplan med konsekvensutredning Figur 75 Relativ befolkningsutvikling i Fronskommunenee og Sel (1977= 100) (SSB s., 2009-C) Befolkningssammensetningen viser tydelige skjevheter. Spesielt slående er det store underskuddet i aldersgruppen år, noe som skyldes en massiv utflytting av ungdom de senere år. Aldersordeling Nord-Fron Aldersgruppe Kvinner 2009 Kvinner 1990 Mennn 2009 Mennn Antall bosatte 300 Figur 76 Befolkningen i Nord-Fron - aldersfordeling (SSB S., D) Side 126

127 Figuren viser en stor netto nedgang i aldersgruppen år fra 1990 til Den lave andelen av befolkning i denne aldersgruppen slår også negativt ut på fødselstallet, noe som er nytt for regionen. Selv om det er et lite overskudd i tilflytting av barnefamilier, kan dette på ingen måte veie opp for den store utflyttingen av unge voksne. Regionen har et overskudd på eldre, noe som vil gi et økende fødselsunderskudd. Det er altså en kraftig negativ trend i befolkingsutviklingen i regionen. Trenden ser ut til å være drevet av sterke utviklingstrekk i samfunnet, og er vanskelig å snu. Skal den nye vegen bidra til å snu denne negative trenden, må det skje ved at vegutbygging og forbedrede transportmuligheter gir vekst i næringslivet, nye attraktive arbeidsplasser og økt sysselsetting. Utbygging av nye veger kan i anleggsperiode føre til økt sysselsetting direkte i anleggsbransjen og ringvirkninger som også kan gi effekter på andre bransjer. Størrelsen på denne effekten er ikke lett å anslå, og har erfaringsmessig variert mye for ulike anlegg og perioder. Anlegge av ny E6 mellom Ringebu og Otta vil imidlertid etter planen pågå som et sammenhengende anlegg i ca fire år, med sannsynlig omsetning på gjennomsnittlig 1 mia kr pr år. Selv om store deler av denne omsetningen vil være knyttet til varer og tjenester som tilbys fra andre deler av landet og fra utlandet vil potensialet for omsetningsøkning i den lokale anleggsbransjen, - leverandørindustrien og - varehandelen være stor. Det kan imidlertid være en utfordring for disse bransjene å etablere en kapasitet til å takle dette potensialet, men samtidig være i stand til å skalere virksomheten til riktig nivå når anleggsperioden avsluttes. Etter at vegen er åpnet kan den gi vekstimpulser for næringslivet. Mange analyser (Gjerdåker, 2008) viser en sammenheng mellom transportinfrastruktur og økonomisk vekst, men årsakssammenhengen er uklar og mekanismene som ligger bak slik sammenheng er ikke godt beskrevet. I ØF-rapport nr 07/2005 om regional utvikling og infrastruktur i innlandet og Østfold (Køhn, 2005) heter det at "Forbedret infrastruktur har to effekter som kan påvirke næringsliv, sysselsetting og bosetting. Den ene effekten er innsparinger i transportkostnader som følge av redusert tidsbruk og reduserte kjøretøy- og ferjekostnader. Den andre effekten er kortere reisetid og billigere reiser. Norske og utenlandske undersøkelser av forholdet mellom bedret infrastrukturtilbud og økonomisk vekst eller sysselsettingsvekst i regioner, gir likevel ulike resultater. Resultatene varierer fra ingen til sterk samvariasjon, avhengig av hvordan undersøkelsen er lagt opp og hvilke regioner og tidsrom de dekker." Rapporten beskriver også at det først og fremst er tiltak som reduserer reisetider i området minutter som gir positive effekter. Studier av større infrastrukturprosjekter viser ganske betydelige regionforstørringseffekter i de tilfeller en har oppnådd betydelige reduksjoner i reisetider, slik som i fergeavløsningsprosjekter og utbygging av høyhastighets jernbane. For dette prosjektet anses det viktig at samlet reisetid til viktige markeder i Oslo-området reduseres, både som resultat av den aktuelle vegstrekningen i Gudbrandsdalen, men kanskje først og frest som følge av vegutbygginger nærmere Oslo. Videre vil en bedre intern kommunikasjon innen regionen kunne øke pendlingsomland (regionstørrelsen) og markedsgrunnlag i Gudbrandsdalen. Spørsmålet blir om denne effekten er stor nok til å gi et vesentlig bidrag til sysselsetting og bosetting i distriktet. Samtidig er det viktig å peke på at det nye veganlegget ikke åpner noen nye vegforbindelser og dermed ikke gir vesentlig grunnlag for helt nye markeder verken for handelen, arbeidsmarkedet eller næringslivet for øvrig. I Nasjonal transportplan ligger det til rette for relativt store investeringer i årene som kommer, med en bedring av veg- og banestandarden i store deler av Østlandsområdet. Dette vil også gi andre regioner som kan sammenlignes med Gudbrandsdalen økt tilgjengelighet til markedene. Det vil derfor være et spørsmål om Gudbrandsdalen får en forholdsmessig bedring i sin konkurranseevne, eller om ny E6 i Gudbrandsdalen bare bidrar til at regionen holder følge med andre regioner. Mye tyder altså på at ny E6 i Gudbrandsdalen kan gi en impuls til vekst, men at vegen alene bare vil gi moderat effekt. Skal Gudbrandsdalen få befolkningsvekst er gode kommunikasjoner en forutsetning, Side 127

128 men det kreves andre og sterkere virkemidler i tillegg for å snu den negative befolkningstrenden i regionen Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn Eksisterende E6 har vært med å definere tettstedene i Gudbrandsdalen Bosettingsstrukturen i Gudbrandsdalen i moderne tid er preget av utviklingen av infrastruktur i dalen. Fra etableringen av kjørbare veger for hest og vogn på 1700-tallet har det utviklet seg bosetting knyttet til transportårene i dalen. Dette samspillet mellom ferdselsårer og bosetting skjøt for alvor fart med utbyggingen av jernbanen i tiden rund forrige århundreskifte, da tettstedene slik vi kjenner dem i dag vokste, med bosetting og næringsliv i tilknytting til jernbanestasjonene. Etter andre verdenskrig har særlig næringslivet, men også boligbebyggelsen vært mer knyttet til bilvegnettet. Tettstedene fortsatte å vokse med et næringsliv som ble mer orientert mot hovedvegen gjennom dalen (rv. 50/ E6). Noen steder ser en tydelig at gryende tettstedsutvikling rundt jernbanestasjonene stagnerte og utviklingen flyttet til områder langs riksvegen. I de fleste tettstedene i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel har dette ført til at både bolig- og næringsbebyggelse i stor grad ligger tett inntil dagens E6. I Nord-Fron kan en si at denne utviklingen har fortsatt og at lokalisering av næringsaktivitet allerede har forskuttert den kommende E6-traseen gjennom utviklingen av industri og handel i Lomoenområdet som ligger inntil framtidig kryss med ny E6. Med den sterke trafikkveksten de senere årene har dette ført til stadig større ulemper både for trafikken og omgivelsene. Det kompliserte trafikkbildet med mange kryss- og avkjørsler, stor fotgjengertrafikk og mange andre elementer langs vegen har gjort det nødvendig å redusere farten gjennom tettstedene. Likevel oppleves miljøet langs vegen som usikkert, og trafikken innebærer store miljøulemper for de som bor og arbeider langs vegen. Disse negative faktorene knyttet til dagens veg har vært et av de viktigste utgangspunktene for å starte planlegging og etablering av en ny veg. På den andre siden har deler av næringslivet i disse tettstedene langs E6 store deler av markedsgrunnlaget sitt knyttet til vegtrafikken. Vegserviceanlegg som bensinstasjoner, kroer og til dels dagligvarehandelen henter deler av kundegrunnlaget fra gjennomfartstrafikken. Det foreligger ingen gode statistikker eller undersøkelser på hvor stor denne andelen er, men det antas ut fra kontakt med en del av de næringsdrivende at det for noen utgjør en avgjørende del for å oppnå lønnsom drift. Ny E6 vil ikke på samme måte gi mulighet til utbygging inntil vegen, og dermed ikke like gode muligheter til å henvende seg direkte til de vegfarende. Utfordringen for de berørte kommunene og tettstedene vil dermed i stor grad bestå i å utnytte det nye potensialet som avlastingen av trafikk gjennom dagens sentrum gir - samtidig som en klarer å beholde noe av næringsgrunnlaget som særlig turisttrafikken langs hovedvegen gir Veien til nye muligheter Med bakgrunn i disse utfordringene har Midt-Gudbrandsdal næringsforening (MGNF) satt i gang prosjektet "Veien til nye muligheter" (mgnf.no, 2009). Prosjektet skal "utnytte de mulighetene den nye E6 gir oss til å fremme regionens attraktivitet og næringslivets lønnsomhet." Prosjektet er delt i tre delprosjekt der det første er knyttet til ny E6 direkte og har definert følgende: Side 128

129 Delprosjekt A. E6. Formål: Prosjektet skal bidra til at næringslivets og regionens interesser blir ivaretatt ved planlegging og bygging en ny E6 gjennom regionen. Mål: 1) Den nye E6 skal bidra til at regionens tettsteder blir synelige. a) Prosjektet skal identifisere profileringsarenaer og foreslå utformingen/tema for profileringen. b) Prosjektet skal definere innhold i fremtidens opplevelsesvei og foreslå tiltak. 2) Den nye E6 skal bidra til økt lønnsomhet for næringslivet. a) Prosjektet skal komme med innspill til kommunene om fremtidig utforming av tettstedene (tettstedsutvikling) b) Prosjektet skal identifisere og informere lokale interessenter om muligheter tilknyttet anleggsperioden. De øvrige delprosjektene er Delprosjekt B. Attraktivitet: Prosjektet skal med utgangspunkt i lokale arrangement synliggjøre tiltak i som kan gi merverdi for arrangør, næringsliv og lokalsamfunn Delprosjekt C. Lønnsomhet: Prosjektet skal utvikle en kompetansestige for handel og servicebransjen I arbeidet er det så langt et ønske om å utvikle to pilotprosjekt som tar sikte på: 1. Utvikle fremtidens sideveganlegg Som et av flere virkemidler i profileringsprogrammet vil MGNF skape stoppeffekt og invitasjon ved å bruke ulike digitale medier for å markedsføre og informere om tettstedene våre. Eksempel på dette er digitale tavler som kan plasseres på sideveisanleggene En annen mulighet er å informere gjennom mobiltelefonen(via bluetooth). Det satses på utvikling av miljøriktige, barne- og familievennlige stoppesteder bl.a. med signalbygg, bruk av IKT, tilknytting til elv, vann og miljøvennlig kraft 2. Utvikle opplevelsesvegen Dagens E6 vil bli fremtidens lokalveg. MGNF ønsker å etablere en opplevelsesveg / grønn rute gjennom regionen. Mulighetene for aktiviteter langs opplevelsesvegen er uendelige. Først og fremst må vi få på plass nødvendig infrastrukturtiltak som: Utvikling/fornying av sideveisanlegg(ene), Tilrettelagte parkeringsplasser, Tilgang til toalett og vann, Tilgang til tømmestasjoner for campingturister, Gang- og sykkelveger, Landskapspleie/rydding av vegetasjon, skilting, ladestasjoner for el -biler tilknyttet overnattingsstedene, etablering av utsiktspunkter. Det er prosjektets håp at; "realisering av Framtidens sideveisanlegg" og Opplevelsesvegen vil fremstå som et godt eksempel på innovative og nyskapende tiltak som vil bidra til å fremme regionens attraktivitet og næringslivets lønnsomhet." Side 129

E6 Ringebu sør - Otta

E6 Ringebu sør - Otta E6 Ringebu sør - Otta Kommunedelplan for Kvam - Sel grense Nord-Fron kommune Revidert etter vedtak i kommunestyret 13. april 2010 Dombås Stryn/Måløy 15 E6 Otta Sel Hedmark 257 Sjoa Kvam Sel grense Nord-Fron

Detaljer

Reguleringsplan - Revidert etter offentlig ettersyn E6 Kvam - Sel grense Nord-Fron kommune. Sel Hedmark. Kvam. Vinstra Harpefoss Hundorp.

Reguleringsplan - Revidert etter offentlig ettersyn E6 Kvam - Sel grense Nord-Fron kommune. Sel Hedmark. Kvam. Vinstra Harpefoss Hundorp. E6 Ringebu - Otta Reguleringsplan - Revidert etter offentlig ettersyn E6 Kvam - Sel grense Nord-Fron kommune Dombås Stryn/Måløy 15 E6 Otta Sel Hedmark 57 Sjoa Kvam Sel grense Nord-Fron 55 Vinstra Harpefoss

Detaljer

E6 Ringebu sør - Otta

E6 Ringebu sør - Otta E6 Ringebu sør - Otta Reguleringsplan - Revidert etter offentlig ettersyn E6 Sør-Fron grense - Ruste Nord-Fron kommune Dombås Stryn/Måløy E6 15 Sel 257 Sjoa Otta Kvam Hedmark Vinstra 255 Harpefoss Ruste

Detaljer

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 13165 Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Hjelmstad - 61271326 Vår dato: 06.07.2012 Vår referanse: 2010/001773-076 Kommunedelplan

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

RAPPORT. Revisjon Dato: Sign: Side 2. Tittel: E6 Bredevangen - Otta: Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta

RAPPORT. Revisjon Dato: Sign: Side 2. Tittel: E6 Bredevangen - Otta: Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta 4.6 Ved utbedring av E6 fra avkjøring til Kringenstøttene og fram til avkjøring Kongsvegen skal vegen utformes med et gatepreg ved bruk av natursteinmateriale, beplantning og belysning. Side 1 RAPPORT

Detaljer

E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan. Planprogrammet 2/5/2008. Parsell Stange. Prosjektpresentasjon Stange

E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan. Planprogrammet 2/5/2008. Parsell Stange. Prosjektpresentasjon Stange E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan Parsell Stange Prosjektpresentasjon Stange - februar 2008 Planprogrammet Planprogrammet ble utarbeidet felles for alle 3 kommuner og for hele parsellen samlet Høring juli

Detaljer

RAPPORT. Revisjon Dato: Sign: Side 2. Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta. Tittel: E6 Nord-Fron grense - Bredevangen:

RAPPORT. Revisjon Dato: Sign: Side 2. Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta. Tittel: E6 Nord-Fron grense - Bredevangen: Side 1 RAPPORT Tittel: E6 Nord-Fron grense - Bredevangen: Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta Prosjektleder: Øyvind Moshagen Planleggingsleder: Bjørn Hjelmstad Prosessledere:

Detaljer

E6 I SØR-FRON ENDRING AV REGULERINGSPLAN VED HARPEFOSS

E6 I SØR-FRON ENDRING AV REGULERINGSPLAN VED HARPEFOSS E6 I SØR-FRON ENDRING AV REGULERINGSPLAN VED HARPEFOSS Sør-Fron kommune Region øst, E6 Biri - Otta Lillehammer, R.vegkt august 2013 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Ivar Thorkildsen, Henry Damman og Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Bakgrunn

Detaljer

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør Kommunedelplan med konsekvensanalyse Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør. Tunnelmunning Rv. 4 Kjul Åneby sør Standard som ligger inne i alternativene 4 felt

Detaljer

E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor

E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor 11.01.2012 Antall traseer 1A 2-felts i eksisterende trase 1B 4-felts i eksisterende trase 3A-1 3A-2 3A-3 4-felts i ny trase 3A-4 3A-5 Det er ingen

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Etne 14.

E134 Bakka Solheim. Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Etne 14. Åpent informasjonsmøte i Etne 14. april 2015 E134 Bakka Solheim Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning Statens vegvesen Ivar Thorkildsen Henry Damman Bjørn Åmdal Hensikt med

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

E6 Ringebu - Otta. Reguleringsplan E6 Lomoen - Kvam Nord-Fron kommune. Dombås. Stryn/Måløy 15. Otta. 257 Sjoa Kvam. Kvam. Lomoen 256.

E6 Ringebu - Otta. Reguleringsplan E6 Lomoen - Kvam Nord-Fron kommune. Dombås. Stryn/Måløy 15. Otta. 257 Sjoa Kvam. Kvam. Lomoen 256. E6 Ringebu - Otta Reguleringsplan E6 Lomoen - Kvam Nord-Fron kommune Dombås Stryn/Måløy 15 E6 Otta Sel Hedmark 257 Sjoa Kvam Kvam Nord-Fron 255 Vinstra Harpefoss Hundorp Lomoen 256 27 Ringebu Ringebu Ringebu

Detaljer

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet

Detaljer

Prosjekt: Biri-O a. Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer

Prosjekt: Biri-O a. Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby Prosjekt: Biri-O a Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer Region øst Lillehammer, R.vegkt 22. januar 2018 Vedlegg 3: Konsekvensvurdering kryss II-C-2-A

Detaljer

Innledning/velkommen Stange kommune E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon om E6 prosjektet

Innledning/velkommen Stange kommune E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon om E6 prosjektet E6 Kolomoen Kåterud Reguleringsplan Stange kommune Prosjektpresentasjon Stange 26. januar 2011 Agenda 18.00 18.05 Innledning/velkommen Stange kommune 18.05 18.20 E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Ny Behandling av Kommunedelplan for E6 Åsen - Mære Gjennom Verdal kommune. Saksbehandlere: E-post: Tlf.: Anders Nordgård-Larsen og Mari Høvik anders.nordgard-larsen@verdal.kommune.no

Detaljer

REGULERINGSENDRING E16 KVAMSKLEIVA - RASSIKRING. Vang kommune

REGULERINGSENDRING E16 KVAMSKLEIVA - RASSIKRING. Vang kommune PLANBESKRIVELSE Høringsutgave REGULERINGSENDRING E16 KVAMSKLEIVA - RASSIKRING Vang kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 10. januar 2018 Forord Statens vegvesen Region øst legger med dette fram forslag

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Reguleringsplan - revidert etter offentlig ettersyn E6 Lomoen - Kvam Nord-Fron kommune. Sel Hedmark. Vinstra Harpefoss Hundorp. Lomoen 256.

Reguleringsplan - revidert etter offentlig ettersyn E6 Lomoen - Kvam Nord-Fron kommune. Sel Hedmark. Vinstra Harpefoss Hundorp. Lomoen 256. E6 Ringebu - Otta Reguleringsplan - revidert etter offentlig ettersyn E6 Lomoen - Kvam Nord-Fron kommune Dombås Stryn/Måløy 15 E6 Otta Sel Hedmark 257 Sjoa Kvam Kvam Nord-Fron 255 Vinstra Harpefoss Hundorp

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

E39 Vigeland Lyngdal vest

E39 Vigeland Lyngdal vest E39 Vigeland Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Velkommen til informasjonsmøte i Lindesnes 12. mai 2016 12.05.2016 www.vegvesen.no/e39vigelandlyngdal/kommunedelplan Kommunedelplan med

Detaljer

Prosjekt: E6 Biri - Otta. REGULERINGSPLAN- Mindre endring. Parsell: Frya - Odenrud Kommune: Sør- Fron kommune. Region øst

Prosjekt: E6 Biri - Otta. REGULERINGSPLAN- Mindre endring. Parsell: Frya - Odenrud Kommune: Sør- Fron kommune. Region øst REGULERINGSPLAN- Mindre endring Prosjekt: E6 Biri - Otta Parsell: Frya - Odenrud Kommune: Sør- Fron kommune Region øst Høringsfrist- Mindre endring: 11. oktber 2013 Vedtatt 29.3.2011 Endring vedtatt 19.6.2012

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

RAPPORT. Tittel: Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta. E6 Frya - Odenrud: Reguleringsplan med konsekvensutredning

RAPPORT. Tittel: Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta. E6 Frya - Odenrud: Reguleringsplan med konsekvensutredning Side 1 Side 2 RAPPORT Tittel: E6 Frya - Odenrud: Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta Prosjektleder: Øyvind Moshagen Planleggingsleder: Bjørn Hjelmstad Prosessledere: Arne Meland

Detaljer

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap 2 Bestemmelser og retningslinjer 1.1 Planforutsetninger Kommunedelplanen for Asphaugen erstatter gjeldende kommunedelplan fra

Detaljer

E6 Biri-Vingrom. Kommunedelplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning

E6 Biri-Vingrom. Kommunedelplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning E6 Biri-Vingrom Kommunedelplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning Region øst Prosjektavdeling øst Juli 2012 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN 5 (166) FORORD legger i samarbeid med Gjøvik og Lillehammer

Detaljer

Endring av reguleringsplan for E6 Nord-Fron grense - Bredevangen i Sel kommune: Beskrivelse

Endring av reguleringsplan for E6 Nord-Fron grense - Bredevangen i Sel kommune: Beskrivelse Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Sel kommune Statens vegvesen Saksbehandler/innvalgsnr: Per Arne Skartlien +47 61271442 Vår dato: 7.4.2014 Vår referanse: Endring av reguleringsplan for E6 Nord-Fron

Detaljer

Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland

Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland 27. oktober 2015 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal

Detaljer

E6 Sør-Fron Endring av reguleringsplan Frya - Odenrud

E6 Sør-Fron Endring av reguleringsplan Frya - Odenrud E6 Sør-Fron Endring av reguleringsplan Frya - Odenrud Endring ved Søristugu Forr Region øst Mars 2012 FORORD Reguleringsplan for E6 Frya-Odenrud ble vedtatt av kommunestyret i Sør-Fron den 2011-03-29.

Detaljer

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram 30. september 2014 Bjørn Åmdal / Linda Karlsen Longfjeld, Statens vegvesen

Detaljer

Ev. 6 Sør Fron grense Sel grense: Forprosjekt august Utarbeidet av: Prosjekt Ev. 6 Biri Otta Forfatter:

Ev. 6 Sør Fron grense Sel grense: Forprosjekt august Utarbeidet av: Prosjekt Ev. 6 Biri Otta Forfatter: August 2008 RAPPORT Tittel: Ev. 6 Sør-Fron grense Sel grense: Forprosjekt Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region øst Prosjektleder: Torbjørn Moastuen SIGNATUR: SAMMENDRAG Utarbeidet av: Statens vegvesen

Detaljer

kommunedelplan E6 Kolomoen Moelv Planprogrammet 1/31/2008 Prosjektpresentasjon Ringsaker

kommunedelplan E6 Kolomoen Moelv Planprogrammet 1/31/2008 Prosjektpresentasjon Ringsaker E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan Prosjektpresentasjon Ringsaker - februar 2008 Planprogrammet Planprogrammet ble utarbeidet felles for alle 3 kommuner og for hele parsellen samlet Høring juli august 2006

Detaljer

Planprogram E39 Ålgård - Hove

Planprogram E39 Ålgård - Hove Planprogram E39 Ålgård - Hove Kommundelplan og konsekvensutredning for ny E39 i Gjesdal og Sandnes kommune Tilleggsnotat mht. reguleringsplan for E39 Figgjo - Region vest Avdeling Rogaland Dato: 2018-09-12

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1 Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Prosjekt: E39 Døle bru-livold. Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Kommuner: Mandal og Lindesnes

Prosjekt: E39 Døle bru-livold. Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Kommuner: Mandal og Lindesnes Høringsutgave Foto/D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS KOMMUNEDELPLAN HOVEDRAPPORT Prosjekt: E Døle bru-livold Planbeskrivelse med konsekvensutredning Kommuner: Mandal og Lindesnes Region sør Prosjektavdelingen

Detaljer

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole Kommunedelplan med Konsekvensutredning Fv. 319 Svelvikveien Åpent møte Åskollen skole Åpent møte: Åskollen skole Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Gjennomgang av planprogrammet Hva er et planprogram

Detaljer

E6 Åsen - Kleiva

E6 Åsen - Kleiva E6 Åsen - Kleiva 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru ved Grennebakken og Følkesgrenda er ikke høye nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse

Detaljer

Reguleringsplan m/ku Prosess - medvirkning

Reguleringsplan m/ku Prosess - medvirkning Åpent informasjonsmøte 1-2019 19.06.2019 Ragnar Grøsfjeld, planleggingsleder Reguleringsplan m/ku Prosess - medvirkning Ragnar Grøsfjeld Planleggingsleder Følger ikke oppskriften på en «ideell planprosess»

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse

Detaljer

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Steinkjer. Mære landbruksskole 22. mai

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Steinkjer. Mære landbruksskole 22. mai E6 ÅSEN nord - MÆRE Folkemøte Steinkjer Mære landbruksskole 22. mai 2017 Ny E6 Åsen nord - Mære PROGRAM Bakgrunn Det vi har gjort siden sist Åsen Mære - presentasjon av anbefalt forslag Spørsmålsrunde

Detaljer

Nittedal kommune FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 4 KJUL ÅNEBY SØR DATO:

Nittedal kommune FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 4 KJUL ÅNEBY SØR DATO: Valg av alternativ skjer gjennom vedtak i Nittedal kommune. Kart og planbestemmelser vil oppdateres i henhold til vedtak ved at uaktuelle alternativer fjernes. Behovet for bestemmelser til kommunedelplanen

Detaljer

Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv Malm

Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv Malm Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv. 720 -Malm Møte i Vellamelen Møte 6 februar 2012 Statens vegvesen Prosjektkoordinator Sidsel Bryne Planprosjektleder Asbjørn Rune Moe Fv. 17

Detaljer

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Planprosessleder Jan Terje Løitegård Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Plan- og bygningslovkonferansen 30.10.2014 Agenda Hva er en KU og hva er det ikke? KU i Statens

Detaljer

Kommunedelplan og KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad. Bilde oversiktskart

Kommunedelplan og KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad. Bilde oversiktskart Kommunedelplan og KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Bilde oversiktskart Grunnlag for utredning Fastsatt planprogram Teknisk plan utarbeidet i forbindelse med mulighetsstudie (Her gjøres noen justeringer

Detaljer

E6 Vingrom-Ensby Info til kommunestyret i Lillehammer 22. juni 2017

E6 Vingrom-Ensby Info til kommunestyret i Lillehammer 22. juni 2017 E6 Vingrom-Ensby Info til kommunestyret i Lillehammer 22. juni 2017 Hva jeg skal snakke om Status for prosjektet hva har vi i dag? Konsekvensutredningen Alternativer og vurderinger SVVs foreløpige anbefaling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/ Averøy kommune Arkiv: 20130001 Arkivsaksnr: 2012/1413-57 Saksbehandler: Maxim Galashevskiy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/2016 07.06.2016 Detaljreguleringsplanforslag for

Detaljer

Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn

Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn Åpent møte 20.august Bagn Bedehus 20.10.2015 Åpent møte 20.august Prosjektmedarbeidere Statens vegvesen: Bjørn Nyquist Anne Line Heksem Eigil Andersen Martha Karlsen

Detaljer

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Verdal. Verdal videregående skole 6. juni

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Verdal. Verdal videregående skole 6. juni E6 ÅSEN nord - MÆRE Folkemøte Verdal Verdal videregående skole 6. juni 2017 Ny E6 Åsen nord - Mære PROGRAM Bakgrunn Det vi har gjort siden sist Hele strekningen- anbefalt forslag Spørsmålsrunde Pause VERDAL

Detaljer

Sett spor i Gudbrandsdalen

Sett spor i Gudbrandsdalen Tryggere E6 Ringebu-Otta Sett spor i Gudbrandsdalen Tofeltsveg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. To lange tunneler. Tre store bruer. Mer enn 80 andre små og store konstruksjoner. Teknisk krevende

Detaljer

Sett spor i Gudbrandsdalen

Sett spor i Gudbrandsdalen Tryggere E6 - triveligere lokalsamfunn Store entrepriser på ny E6 i Gudbrandsdalen BODØ TRONDHEIM MOLDE E6 FRYA-SOJA LEIKANGER LILLEHAMMER OSLO Illustrasjon: Multiconsult To av de største entreprisene

Detaljer

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Levanger. NORD universitetet Røstad 7. juni Nytt bilde

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Levanger. NORD universitetet Røstad 7. juni Nytt bilde E6 ÅSEN nord - MÆRE Folkemøte Levanger Nytt bilde NORD universitetet Røstad 7. juni 2017 Ny E6 Åsen nord - Mære PROGRAM Bakgrunn Det vi har gjort siden sist Hele strekningen - presentasjon av anbefalt

Detaljer

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Planprosess - planprogram Planprogrammet har vært styrende for den kommunedelplanen med KU som vi har lagd. Det har Fastsatt formålet med

Detaljer

Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan

Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Reguleringsplan med konsekvensutredning Bakgrunn Påbegynt bygging av ny Breivikeidet bru stoppet i 2010 på grunn

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Arnfinn Tangstad / /

Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Arnfinn Tangstad / / Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Arnfinn Tangstad / 41507643 16/157042-44

Detaljer

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Inderøy. Røra samfunnshus 30. mai

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Inderøy. Røra samfunnshus 30. mai E6 ÅSEN nord - MÆRE Folkemøte Inderøy Røra samfunnshus 30. mai 2017 Ny E6 Åsen nord - Mære PROGRAM Bakgrunn Det vi har gjort siden sist Åsen Mære - presentasjon av anbefalt forslag Spørsmålsrunde Pause

Detaljer

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte Gjesdal 3. mars 2010 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Hensikt med møtet Informere om planarbeidet og videre

Detaljer

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8.1 Sammenstilling av prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Det skal lages en samlet framstilling av konsekvensvurderingene for de prissatte temaene.

Detaljer

PLANPROGRAM for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta

PLANPROGRAM for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta PLANPROGRAM for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta November 2007 2 Forord Statens vegvesen Region øst skal gå videre med planlegging av E6

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

E6 Sør-Fron Endring av reg.plan Odenrud- Nord-Fron gr

E6 Sør-Fron Endring av reg.plan Odenrud- Nord-Fron gr E6 Sør-Fron Endring av reg.plan Odenrud- Nord-Fron gr Endring ved Øvre Svartlykkja Region øst Mars 2012 FORORD Reguleringsplan for E6 Odenrud Nord-Fron grense ble vedtatt av kommunestyret i Sør-Fron den

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør E16 Skaret Hønefoss Gert Myhren Statens vegvesen Region sør Disposisjon Prosess og tidsplan Merknadene som kom inn i høringen/det offentlige ettersynet revidert forslag til planprogram Prosess og tidsplan

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: HRENR / Dato:

Saksframlegg. Saksb: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: HRENR / Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: HRENR 150 10/3052-23 Dato: 07.09.2012 KOMMUNEDELPLAN E6 BIRI - VINGROM UTTALELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg: Trykte vedlegg:

Detaljer

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE 2017 Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Hensikten med planprogrammet... 2 2. Formålet med planarbeidet... 3 3. Planprosessen... 3 3.1 Framdriftsplan...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: 20120005 Arkivsaksnr: 2012/1247-33 Saksbehandler: Roar Moen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 12.05.2014 DETALJREGULERING

Detaljer

Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll

Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll Planprogram Prosjekt: Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll Kåfjord kommune Region nord Tromsø sentrum, ktr Dato: 4. okt. 2011 Planprogram Dette planprogram danner grunnlag

Detaljer

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Innspill til kommuneplan Hordvik II Åsane bydel Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Saksnr. 201401944, Innspill til kommuneplanens arealdel Bergen: 14.07.2015 Innspill til rullering av kommuneplanens

Detaljer

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb.

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb. E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Informasjonsmøte 9. feb. 2015 Statens vegvesen v/ Tor Geir Espedal Bjørn Åmdal og Tore Bjørnø

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen R A P P O R T Veg- og Transportavdelingen Region nord Miljø og trafikksikkerhet Dato: 14.10.2011 Innledning I denne rapporten utføres en vurdering

Detaljer

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Saksframlegg DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 10/4931-19 (147170/11) Saksbehandler: Ingunn Midtgård Høyvik :::

Detaljer

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

Reguleringsplan Rv.9 Sandnes-Harstadberg Informasjonsmøte offentlig ettersyn

Reguleringsplan Rv.9 Sandnes-Harstadberg Informasjonsmøte offentlig ettersyn Reguleringsplan Rv.9 Sandnes-Harstadberg Informasjonsmøte offentlig ettersyn AGENDA Planprosessen videre Gjennomgang av reguleringsplanforslaget Spørsmål av felles interesse Takk for i kveld! Tilgjengelig

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

8 KONSEKVENSUTREDNING

8 KONSEKVENSUTREDNING 8 KONSEKVENSUTREDNING 8.1 Kort om metode Med utgangspunkt i viktige miljø- og samfunnsforhold gir konsekvensutredningen en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn.

Detaljer

Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.

Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim. Statens vegvesen Notat Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal 950 33 506 Vår dato: 25.06.2015 Vår referanse: 2013/010071 Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.

Detaljer

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan DE/KART/ANNET Mai - 2010 Planprogram Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan Planprogram 1 Side Planprogram Dette planprogram danner grunnlag for planarbeidet med reguleringsplan for

Detaljer

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse Reguleringsplan for Heimstulen Planbeskrivelse 24. januar 2012 1 Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1. Gjeldende plan for området 1.2. Mål for planarbeidet 1.3. Planområdet 2 Planprosessen 2.1. Varsling

Detaljer

Utfordringer ved samferdsel og jordvern

Utfordringer ved samferdsel og jordvern Utfordringer ved samferdsel og jordvern 03.10.2017 Ivar Thorkildsen, Seksjonsleder Plan og Forvaltning Haugesund Ivar Thorkildsen Seksjonsleder Plan og Forvaltning Hva er våre føringer? Eksempel på stor

Detaljer

Konsekvensutredninger og planutsnitt

Konsekvensutredninger og planutsnitt Vedlegg 2 til kommuneplanens arealdel 2018-2030, Malvik kommune Konsekvensutredninger og planutsnitt NÆRINGSOMRÅDE «NYE SVEBERG» 2010 Næringsområde Nye Sveberg (IKAP) (H810_4) Utsnitt av revidert arealplan

Detaljer

E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport. Folkemøte i Åsatun lagshus

E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport. Folkemøte i Åsatun lagshus E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport Folkemøte i Åsatun lagshus Agenda Innledning Regionvegsjef Helge Eidsnes, Statens vegvesen Geir Steinar Dale, Leder for Komité for miljø

Detaljer

Statens vegvesen Region midt E6 Ulsberg - Melhus. Informasjonsmøte regulering E6 Gyllan Røskaft

Statens vegvesen Region midt E6 Ulsberg - Melhus. Informasjonsmøte regulering E6 Gyllan Røskaft Statens vegvesen Region midt E6 Ulsberg - Melhus Informasjonsmøte regulering E6 Gyllan Røskaft 08.04.2015 Vegstandard Vegen bygges som 4-feltsveg med midtdeler, som gir en total bredde på vegbanen på 20

Detaljer

E6 Elstad - Frya. Planprogram for reguleringsplaner i Sør-Fron og Ringebu kommuner. Region øst Prosjekt E6 Biri - Otta

E6 Elstad - Frya. Planprogram for reguleringsplaner i Sør-Fron og Ringebu kommuner. Region øst Prosjekt E6 Biri - Otta E6 Elstad - Frya Planprogram for reguleringsplaner i Sør-Fron og Ringebu kommuner Region øst Prosjekt E6 Biri - Otta Februar 2013 Innledning Det skal utarbeides reguleringsplan for ny E6 mellom Elstad

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss. Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012

E16 Skaret - Hønefoss. Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012 E16 Skaret - Hønefoss Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012 Planprosess Prosjektet startet i 2007, men stoppet tidlig i 2008. Ny oppstart ved årsskiftet 2009/2010 Planoppstart

Detaljer

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og

Detaljer

Endring av reguleringsplan for E6 Odenrud Nord-Fron grense ved Listad i Sør-Fron kommune: Beskrivelse

Endring av reguleringsplan for E6 Odenrud Nord-Fron grense ved Listad i Sør-Fron kommune: Beskrivelse Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Sør-Fron kommune Statens vegvesen Saksbehandler/innvalgsnr: Per Arne Skartlien +47 61271442 Vår dato: 12.12.2013 Vår referanse: Endring av reguleringsplan for E6

Detaljer