Reguleringsplan - revidert etter offentlig ettersyn E6 Lomoen - Kvam Nord-Fron kommune. Sel Hedmark. Vinstra Harpefoss Hundorp. Lomoen 256.

Transkript

1 E6 Ringebu - Otta Reguleringsplan - revidert etter offentlig ettersyn E6 Lomoen - Kvam Nord-Fron kommune Dombås Stryn/Måløy 15 E6 Otta Sel Hedmark 257 Sjoa Kvam Kvam Nord-Fron 255 Vinstra Harpefoss Hundorp Lomoen Ringebu Ringebu Ringebu Sør-Fron Fåvang E6 Gausdal Øyer Lillehammer Februar 2011

2 RAPPORT Tittel: E6 Lomoen - Kvam: Reguleringsplan med konsekvensutredning Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta Prosjektleder: Øyvind Moshagen Planleggingsleder: Bjørn Hjelmstad Prosessleder: Jan Terje Løitegård Revisjon Dato: Sign: 1 Forslag til offentlig ettersyn IRE/JTL 2 Revidert etter offentlig ettersyn IRE/JTL Filnavn og bane: U:\ \7-PROD\DOK\Konsekvensutredning\Planbeskrivelse\Regplan-Vinstra-Kvam\Besk-Regplan-Vinstra-Kvam.docx Side 2

3 FORORD Statens vegvesen Region øst legger i samarbeid med Nord-Fron kommune frem forslag til reguleringsplan for ny E6 på strekningen Lomoen - Kvam i Nord-Fron kommune. Dette er en av flere parseller for bygging av ny E6 med midtrekkverk mellom Ringebu sør og Otta. Det foreligger godkjent planprogram for strekningen. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret i Nord-Fron kommune i møte den Planprogrammet redegjør for hvilke tema som skal konsekvensvurderes som følge av tiltaket. Hovedprinsippene for ny E6 i området er basert på gjeldende kommunedelplan. Ved starten av reguleringsarbeidet ble det gjennomført en forprosjektfase der to hovedalternativ heretter kalt dallinja og lilinja, der dallinja i hovedsak er basert på fastlagt linje i gjeldende kommuneplan, men lilinja er en trase som går høyere oppe i lia mellom Tårud og Teigkampen. Etter forprosjektet frarådet Statens vegvesen videre utredning av lilinja, hovedsaklig basert på de økte kostnadene denne vil innebære. Nord-Fron kommune satte imidlertid krav om at begge linjene skulle utredes på samme nivå. Med bakgrunn i dette legges reguleringsplanen derfor ut i to alternativ; ett for dallinja og ett for lilinja. Konsekvensanalysen for delstrekningen Lomoen - Kvam er gitt i kapittel 6 her i denne beskrivelsen. For nærmere analyse av konsekvenser vises det temarapporter for enkelte av de vurderte temaene. Planstrekningen er en delparsell for utbygging av ny E6 gjennom Nord-Fron kommune. Det er tidligere vedtatt reguleringsplan for strekningen Sør-Fron grense Vinstra. Reguleringsplan for Lomoen som også omfatter en del av ny E6 er under behandling. Basert på kommunedelplan for strekningen Kvam Sel grense, arbeides det også med reguleringsplan for den strekningen, med tanke på framlegging til behandling vinteren Hensikten med planen er å fastlegge vegens beliggenhet og utforming. Det framgår av planen hvilke arealer som må erverves for å gjennomføre prosjektet, i tillegg til midlertidige og permanente rådighets - innskrenkninger. Forslag til reguleringsplan er utarbeidet med utgangspunkt i teknisk detaljplan. Planforslaget er samlet i fire hefter: Reguleringsplan: Planbeskrivelse med plankart og bestemmelser Teknisk detaljplan Risikovurdering reguleringsplan Lomoen Kvam, Nord-Fron kommune E6 Nord-Fron, plan for ytre miljø I tillegg foreligger rapporter utarbeidet i tilknytting til planarbeidet for E6 i Gudbrandsdalen Planprogram vedtatt av Nord-Fron kommune Temarapport KU, landskap. Reguleringsplaner Sør- Fron grense - Teigkampen Temarapport KU friluftsliv og nærmiljø. Reguleringsplaner Sør- Fron grense - Teigkampen Temarapport kulturminner, E6 Nord-Fron E6 Nord-Fron, konsekvensanalyse naturmiljø Side 3

4 I tillegg vil følgende dokumenter være tilgjengelig hos Statens vegvesen og på prosjektets nettsider samt på Nord-Fron kommunes nettsider, Prinsippskisse for planlegging og finansiering, E6 Lillehammer - Otta, mars Ev. 6 Frya Nord-Fron grense: Forprosjekt oktober E6 Biri - Otta "Vi byr på Gudbrandsdalen", Formgivningsveileder Lillehammer nord - Otta E6 Biri - Otta, Sideanlegg Øyer - Dombås, Forstudie, januar Vannhåndtering i forbindelse med planlegging av E6 Ringebu sør - Otta, Arbeidsnotat Igangsetting av det foreliggende planarbeidet ble varslet i Gudbrandsdølen Dagningen og Dølen i april For Lilinja ble det utsendt supplerende oppstartvarsel 23. mars Samtidig ble grunneiere (de som var kjent) og aktuelle offentlige etater underrettet skriftlig. Det er avholdt informasjonsmøter og åpne kontordager underveis i planarbeidet. Planarbeidet er styrt av Statens vegvesen Region øst der Øyvind Moshagen er prosjektleder og Bjørn Hjelmstad er planleggingsleder for E6 Ringebu sør - Otta, mens Jan Terje Løitegård har vært prosessleder for planene i Nord-Fron. Planen er utarbeidet av Statens vegvesen, Region øst, ressursavdelingen (ansvarlig; Rune Edvardsen) i samarbeid med Nord-Fron kommune, representert ved Arne Skuterud (kontaktperson). Konsekvensutredning for landskapsbilde er utflørt av landskapsarkitekt Sidsel Høstmælingen Jensen, for nærmiljø og friluftsliv av landskapsarkitekt Silje Myhre Amundsen og for naturmiljø naturforvalter Siri Guldset. Dr. ing. A. Aas- Jakobsen AS (ansvarlig; Stein Fergestad) har vært underkonsulenter med ansvar for konstruksjoner. Rambøll Norge AS (ansvarlig; Tor Christensen/Iver Reistad) har vært underkonsulenter med ansvar for sammenstilling av konsekvenser for kulturminner (v/ landskapsarkitekt Sissel Røste Strømsjordet) og naturressurser (siv.ing Iver Reistad), samt ansvar for å utarbeide/ sammenstille planbeskrivelse med konsekvensutredning og planbestemmelser. Miljøfaglig utredning (ansvarlig; Bjørn Harald Larsen) har bistått med registreringer av naturmiljø. Oppland fylkeskommune, kulturvern (ansvarlig; Ragnar Bjørnstad) har utført undersøkelser, befaringer og utredet kulturminnetemaet. Planleggingen har vært gjennomført av en intern arbeidsgruppe med representanter fra ulike fagstaber i Statens vegvesen. Under planleggingen er det avholdt møter med eksterne samarbeidsgrupper med representanter for kommunen, næringsliv og statlige etater på fylkesnivå. Side 4

5 Offentlig ettersyn Reguleringsplanen med konsekvensutredning ble lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 17. november januar Brev ble sendt berørte grunneiere, Nord-Fron kommune og andre offentlige etater 10. november Planen ble annonsert i GD og Dølen 17. november Det ble avholdt åpen kontordag 30. november Kontaktpersoner: Jan Terje Løitegård, Statens vegvesen, tlf eller Arne Skuterud, Nord-Fron kommune, tlf Lillehammer, Side 5

6 Innholdsfortegnelse: Forord 3 1 Innledning Bakgrunn Reguleringsplan Lomoen - Kvam - en av flere planer for strekningen Ringebu sør - Otta Om konsekvensutredning 9 2 Sammendrag Orientering om prosjektet Reguleringsplan for en del av en lengre sammenhengende strekning Bakgrunn for arbeidet Endringer i planen etter offentlig ettersyn Beskrivelse Konsekvensanalyse Generelt Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Lokal og regional utvikling Sammenstilling Anbefaling 21 3 Bakgrunn for planarbeidet Prosjektets betydning Transportkorridoren Oslo - Trondheim E6 har ikke tilfredsstillende standard Ulykker Trafikkbelastning og trafikkavvikling Tidsmessig vegstandard for styrking av næringslivet i regionen Bedret miljø Tidligere planer for E6 Lomoen - Kvam og tilgrensende parseller Overordna veg- og transportplaner Forberedende grunnlag for ny E6 i Gudbrandsdalen Kommuneplan Reguleringsplaner Planprosess og byggestart Endringer i planen etter offentlig ettersyn 26 4 Overordna forutsetninger Trafikktall Standard på framtidig E Fartsnivå og framtidige fartsgrenser Tverrprofil Veg i tunnel Midtrekkverk Kryss Stopplommer Materialbruk Vegetasjon Vannhåndtering Støttemurer Belysning Byggegrense Tiltak på lokalt vegnett Omklassifisering av veger 34 Side 6

7 4.6 Kollektivtrafikk Kulturminner Høgspentlinjer 34 5 Beskrivelse av strekningen Lomoen Kvam Ny E6: Utforming av veganlegget Linjeføring generelt Strekningsvis beskrivelse av veganlegget og alternativer som er vurdert Konstruksjoner Landskapstilpasning generelt Rasteplasser Gående og syklende Landbruk / driftsveger Elver og vassdrag Vilt/natur/ friluftsliv Støyberegninger og støytiltak Generell orientering Dagens situasjon - 0-alternativet Støy i framtidig situasjon Grunnerverv Anleggsveger, massedeponi og riggområder Anleggsområder og riggområder Massedeponi Oppfylling av landbruksområder 69 6 Konsekvensanalyse Innledning Metode Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser av tiltaket Budsjett- og skattekostnad Beregninger av nytte Ikke prissatte konsekvenser Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser Sammenstilling av konsekvensene Prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser Lokal og regional utvikling Reiselivsnæringen Utvikling av fritidsbebyggelse Befolkningsutvikling - næringsutvikling Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn Lokal og regional utvikling - oppsummering Oppsummering og anbefaling Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Ytre miljøplan Referanser 160 Vedlegg. Planbestemmelser 163 Side 7

8 Side 8

9 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø for de som bor og ferdes langs vegen. Det er stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig engasjement gjennom flere år. Statens vegvesen Region øst utarbeidet i 2007 en prinsippskisse for planlegging og finansiering av E6 Lillehammer Otta. Denne prinsippskissen inneholder en gjennomgang av vegstandard, planleggings- og utbyggingsrekkefølge, kostnader, finansiering samt vurdering av videre prosess. Prinsippskissen inneholder også oppsummering etter en verdianalyse 1 av tidligere planer som ble gjennomført høsten Prinsippskissen sammen med tidligere vegplaner, kommunale planer og andre overordna planer og føringer er grunnlaget for videre planlegging av E6 i Gudbrandsdalen. Som en videreføring av denne innledende fasen til den formelle prosessen i henhold til PBL ble det utarbeidet "Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta" (SVV, 2007-A). Planprogrammet ble vedtatt i kommunene i september-oktober 2007 og er lagt til grunn for det videre arbeidet med kommunedelplaner og reguleringsplaner på strekningen Ringebu sør - Otta. 1.2 Reguleringsplan Lomoen - Kvam - en av flere planer for strekningen Ringebu sør - Otta Planprogrammet som er nevnt over legger til rette for en sammenhengende og samtidig planlegging av ny E6 på hele strekningen fra Ringebu sør (Elstad) til krysset med rv. 15 på Otta. Av praktiske, framdriftsmessige og administrative hensyn er denne lange strekningen delt i flere planer. På de strekningene der traseen for ny E6 er fastlagt gjennom tidligere planprosesser og stadfestet gjennom kommune- eller kommunedelplaner blir det utarbeidet reguleringsplaner. For strekningene Ringebu sør - Frya blir det i første omgang utarbeidet kommunedelplan for å fastlegge traseer som det senere vil bli utarbeidet reguleringsplaner for. For strekningen Kvam Sel grense er det utarbeidet og vedtatt kommunedelplan som danner grunnlag for reguleringsplan. 1.3 Om konsekvensutredning Alle planene for ny E6 på strekningen Ringebu sør - Otta skal inneholde en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal utarbeides i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger (Planprogrammet viser til forskift fra 2005; FOR nr 276 Miljøverndepartementet). Senere er denne avløst av ny forskrift i henhold til ny plan og bygningslov; FOR nr 855) og Statens vegvesens håndbok 140, Konsekvensanalyser (SVV, 2007-C). Forskrift om konsekvensutredninger gir i vedlegg III rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen. For strekninger der det skal utarbeides kommunedelplaner (se under) vil konsekvensutredningens hovedhensikt være å etablere grunnlag for valg mellom alternative løsninger. For reguleringsplanene på strekningen Frya Otta er hovedalternativet fastlagt tidligere. I tilknytting til disse planene vil konsekvensutredningene i større grad beskrive effekten av tiltaket på mer detaljert nivå, og gi grunnlag for planlegging av avbøtende tiltak. 1 En verdianalyse er en systematisk gjennomgang av en plan for å foreslå aktuelle forbedringer og forenklinger, blant annet med tanke på mulige kostnadsreduksjoner. Side 9

10 Konsekvensutredningene for de ulike tema er i hovedsak utført for lengre strekninger enn det som omtales i denne rapporten. Det foreligger egne temarapporter for flere av utredningstemaene, men et utfyllende sammendrag for den aktuelle strekningen er gjengitt i denne rapporten. Figur 1 Reguleringsplan Lomoen - Kvam er en av flere planer for ny E6 Ringebu sør Otta Side 10

11 2 SAMMENDRAG 2.1 Orientering om prosjektet Reguleringsplan for en del av en lengre sammenhengende strekning Reguleringsplan for E6 Lomoen - Kvam i Nord-Fron kommune er en del av en sammenhengende planlegging av ny E6 mellom Elstad i Ringebu og Otta i Sel Bakgrunn for arbeidet I Nasjonal transportplan er dette en del av Transportkorridor 6 Oslo Trondheim. Korridoren bidrar til å knytte den nordlige og sørlige delen av landet sammen og er også viktig for eksport og import av gods til og fra Nord-Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. E6 Lillehammer Otta inngår i stamvegruta Oslo Trondheim som en del av transportkorridoren sør-nord i landet. Vegen er svært viktig for næringsliv og bosetting i regionen. Den er også særlig viktig for næringslivets transporter mellom nordre del av Vestlandet og Østlandet, og videre til eksportmarkedene i Europa. Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø verken for de som bor langs vegen eller for de som ferdes langs den. Det er stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig engasjement gjennom de siste årene. Målet for arbeidet med ny E6 i Gudbrandsdalen er derfor blant annet å: Redusere antall ulykker Etablere en ny veg med tilfredsstillende standard for god framkommelighet Styrke næringslivet i regionen gjennom god tilgjengelighet og trygge transporter Bedre nærmiljøet Statens vegvesen region øst har tidligere utarbeidet en prinsippskisse for planlegging og finansiering av E6 Lillehammer Otta. Denne prinsippskissen inneholder en gjennomgang av vegstandard, planleggings- og utbyggingsrekkefølge, kostnader, finansiering samt vurdering av videre prosess. Prinsippskissen inneholder også oppsummering etter en verdianalyse 2 av tidligere planer som ble gjennomført høsten Kommunene i Gudbrandsdalen og Oppland fylkeskommune har sluttet seg til anbefalingene i denne rapporten. Arbeidet med reguleringsplanen for strekningen Lomoen - Kvam er utarbeidet i henhold til "Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel" vedtatt i de fire kommunene høsten Dette planprogrammet innebærer videreføring av den innledende fasen til den formelle prosessen i henhold til PBL. Planprogrammet og prinsippskissen sammen med tidligere vegplaner, kommunale planer og andre overordna planer og føringer er grunnlaget for videre planlegging av E6 i Gudbrandsdalen. 2 En verdianalyse er en systematisk gjennomgang av en plan for å foreslå aktuelle forbedringer og forenklinger, blant annet med tanke på mulige kostnadsreduksjoner. Side 11

12 2.1.3 Endringer i planen etter offentlig ettersyn Det kom inn 28 uttalelser til planen. Disse er oppsummert i et eget hefte som følger som vedlegg til planen. Basert på disse merknadene er det gjort noen endringer i plandokumentene. Det ble etter innspill i høringsperioden gjort endringer i skiløypetraseen i Sorperoa på kart R001/R101, R002/R102 og R003. Berørte grunneiere ble tilskrevet og gitt en kort frist med å gi tilbakemeldinger. Vi har ikke fått noen merknader fra grunneierne på denne reguleringsendringen, men Oppland fylkeskommune har bemerket at justert skiløypetrase på kart R001/R101 berører et kulturminne. Derfor justeres skiløype traseen tilbake til opprinnelig forslag for å unngå denne konflikten. De øvrige foreslåtte endringer anses å være av mindre art, slik at det ikke er behov for nytt offentlig ettersyn på disse. I planbeskrivelsen Beskrivelse av endringer i planen etter offentlig ettersyn Endringer i kapitel 6 ut fra endringer i konsekvensutredningen. Se nedenfor I konsekvensutredningen o Feil i tabell 12 og 13 i naturtema rettes opp o Feil i temakart for lokalitet 10 og 12 i naturtema rettes opp o Konsekvenser for kryssing av Øla På reguleringsplankartene På kart nr R001/101, R002/R102 og R003 er skiløypetraseen endret. Atkomst til landbrukseiendom Stigen vist på kart nr R105 Atkomstveg langs viltgjerde ved Stenseng, vist på kart R105 og R106 I reguleringsbestemmelsene Flytting av matjord og tiltak mot spredning av skadegjørere i landbruket tas inn i bestemmelsene punkt 1.4 Bestemmelser om arkeologiske utgravinger av fredete kulturminner tas med i pkt 1.1 Atkomst til eiendommer langs viltgjerdet ved Stenseng i pkt 3.4 I YM planen og ROS-analysen er det ikke gjort endringer. Fylkesmannen i Oppland har innsigelse til Dallinja ut fra jordvernhensyn og ut fra naturtema. NVE har innsigelse til Dallinja for manglende konsekvensvurdering ved senking av Øla. Det er ikke gjort endringer i planen som følge av disse innsigelsene Beskrivelse Vegens standard og beliggenhet Ny E6 i Gudbrandsdalen bygges etter standardklasse S5, det vil si tofelts veg med midtdeler og strekningsvise forbikjøringsfelt. Bredde på ett kjørefelt er 3,75 meter og totalbredde på veg er 13,5 meter med tofelts veg, 15,5 meter med forbikjøringsfelt i en retning og 17,5 meter med forbikjøringsfelt i begge retninger samtidig. To alternative veglinjer på strekningen Tårud - Kvam Side 12

13 Vegen reguleres i to alternativ kalt dallinja og lilinja Fra Lomoen til Tårud går vegen gjennom et relativt flatt landskap, med blanding av skog og dyrka mark. På denne strekningen er det en felles trase for de to alternativene. Dallinja er ca 8070 meter lang fra Lomoen til Kvam, hvorav ca 3155 meter er i tunnel. Lilinja er til sammen ca 7750 meter på samme strekning, hvorav ca 3675 meter i tunnel Fra Tårud går dallinja i nedkant av dalsida over Øla på oversida av Engumsgardene og videre ut i dyrka mark mot Veikleenget og Klevstadbakken der traseen går inn i tunnel Lilinja stiger fra Tårud og krysser Øla litte lengre opp i lisida. Traseen går videre på øversida av Stenseng og inn i tunnel litt nord for Stenseng. Gjennom Teigkampen har de to alternativene noe ulike tunneltraseer, men med samme tunnelutløp ved Kvam Konstruksjoner Det er flere bruer på strekningen. Størst er brua som krysser over Øla. I Dallinja bygges bru over elvas to løp, i henholdsvis 30 og 12 meter lengde. For lilinja er brua av Øla 41 meter lang. her kommer også ei lengre lokalvegbru på oversida av E6-brua. De øvrige bruene på denne strekningen er knyttet til kryssinger og adkomster Grunnerverv og adkomster På strekningen Lomoen - Kvam vil dallinja beslaglegge ca 355daa grunn, hvorav ca 120 daa fulldyrka jord, men lilinja vil beslaglegge ca 332 daa grunn, hvorav ca 55 daa fulldyrka jord. På enkelte steder vil vegen avskjære eksisterende driftsveger og adkomster i landbruket. På disse stedene er det i planen innarbeidet og regulert nye adkomstveger som skal gjøre det mulig å opprettholde driften på arealer som ikke blir direkte beslaglagt Vilt På strekningen der den nye E6 planlegges er det registrert vilttrekk på tvers av den nye vegtraseen, samt beiteområder for storvilt som vil kunne innebære konflikt mellom trafikken på ny E6 og viltet. Dette gjelder hels strekningen mellom Tårud og Teigkampen for begge alternativene. Det har vært et hovedprinsipp å begrense bruken av viltgjerder på strekningen, men på denne strekningen forutsettes det bruk av viltgjerde på strekningen fra Øldalsvegen ved Tårud fram til tunnelmunningen i begge alternativene Støy Det er foretatt støyberegninger for to situasjoner; dagens situasjon uten bygging av ny veg og situasjonen med ny veg. I begge tilfeller er beregningene utført for prognostisert trafikk i 2035, og beregningene omfatter et vegnett bestående av dagens E6, noen lokale veger og ny E6. Støyberegningene er gjort i henhold til Miljøverndepartementets veileder T-1442 og det er det er definert gule og røde soner avhengig av utendørs lydnivå. Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul sone der L den (gjennomsnittlig støynivå over døgnet, vektet for dag, ettermiddag og natt) overstiger 55dB(A) og rød sone der L den er over 65dB(A), eller at maksimalt lydnivå på natt overstiger henholdsvis 70 eller 85dB(A). I detaljkapitlene lenger bak i denne beskrivelsen vises resultatet i form av antall boliger som blir liggende i de ulike støysonene. Etter at E6 er bygd vil antall boliger i rød sone reduseres fra ca 110 til 4, og antall i gul sone reduseres fra ca 146 til 137 for dallinja og 127 for lilinja. Side 13

14 Støynivå 0-alternativet Dallinja Lilinja Gul sone langs eksisterende E6 og lokalveger Gul sone langs ny E Sum gul sone Rød sone langs eksisterende E6 og lokalveger Rød sone langs ny E Sum rød sone Anleggsveger, massedeponi og riggområder Det er på det meste av strekningen lagt inn et anleggsbelte utenfor det permanent beslaglagte arealet, i en generell bredde på m. I kryssområdene, ved bruer, viltkrysninger ved tunneåpninger og liknende er anleggsbeltet søkt tilpasset den praktiske anleggsgjennomføringen. Det forutsettes at lokalveger og driftsveger i landbruket etter nærmere avtale kan benyttes som anleggsveger. For øvrig kan anleggsveger etableres innenfor det regulerte vegområdet inklusive anleggsbeltet. Det vil i den videre planprosessen bli arbeidet med lokalisering av større riggområder. Aktuelle områder på denne planstrekningen kan være i tilknytting til kryssområdet i Lomoen, i nærhet av de større konstruksjonene, samt i tilknytting til tunnelmunningene. Aktuelle riggområder utenom framtidig veg er vist i reguleringsplanen som midlertidige anleggsområder, i hovedsak anleggsområde som skal tilbakeføres til landbruk etter at anleggsperioden er avsluttet. Det arbeides med en samlet vurdering av massebalansen for hele E6-strekningen mellom Ringebu og Otta, med tanke på en oversikt over mengder, kvaliteter, deponimuligheter, transport av massene, produksjon av knuste masser og bruk av massene i veganlegget. Det er et betydelig masseoverskudd knyttet til traseen. Det er derfor formålstjenlig å innregulere massedeponier i umiddelbar nærhet til veglinja. Plassering av deponi ved veglinja vil bidra sterkt til reduksjon av anleggstrafikk på lokalt vegnett ved at overskuddsmassene kan transporteres i den nye veglinja. Som en del av tiltaket er det derfor regulert inn deponiområder i form av bakkeplanering ved Givervolden (på eiendommen gnr 248 bnr 3), ved Givra ( gnr 247 bnr 8) og ved Sandheim. Det vil eventuelt også være aktuelt å etablere andre massedeponi i nærhetene av veglinja. Disse vil i så fall bli regulert gjennom egne planprosesser. Ved utvelgelse av masse- og deponiområder må det tas hensyn til landskap, natur og miljø. Tunnelbyggingen blir, uavhengig av trasevalg, inndelt i to anleggsperioder hvor indre løp (vest) bygges i perioden Ytre løp skal være klart når årsdøgntrafikken ÅDT har nådd 8000 (ca år 2032). Dette resulterer i ulike byggetrinn for Dallinja, Lilinja og Tunnelportalen på Kvam-sida. For Dallinja vil den foreløpige løsningen være å bygge indre løp først. Det klargjøres og sprenges for løp nr 2 i portalsonen. Ytre løp fylles igjen. Østre vegbane bygges fram til portalsonen. Teknisk bygg ved ytre løp tas med i denne byggefasen. Det bygges en rasmur på oversiden (vest) av indre løp og føres videre over tunnelportalen. Riggplass reguleres inn ved lokalvegen øst for tunnelportalen. Side 14

15 Endelig løsning vil gi to tunnelløp, hvor riggplass er fjernet og tilbakeført til landbruk. I Lilinja vil første periode av byggefasen resultere i at indre løp bygges først. Ytre vegbane brukes som riggplass og vil derfor vil ligge på samme nivå som indre løp i byggefasen. Det klargjøres og sprenges for løp nr 2 i portalsonen. Ytre løp fylles igjen. Ytre vegbane bygges fram til portalsonen. Det etableres en rasvoll ved Stenseng for å ta opp steinsprang under anleggsfasen. På oversiden av indre løp bygges en rasvoll, som videreføres over tunnelportalen. Teknisk bygg etableres ved ytre løp. Endelig løsning vil gi to tunnelløp, hvor voll ved Stenseng fjernes og ytre vegbane senkes. Dette fjernes/gjøres etter byggefase 1. Ved portalsonen i Kvam vil nordre løp bygges først. Det klargjøres og sprenges for løp nr 2 i portalsonen. Søndre løp gjenfylles. Søndre vegbane bygges fram til portalsonen. Teknisk bygg etableres rett før tunellportalen på nordre vegbane. Riggområde forutsettes etablert mellom portalsonen og fylkesvegen. Ytterligere riggplass og massedeponi skal etableres i kryssområdet på andre siden av Lågen. 2.2 Konsekvensanalyse Generelt Prissatte konsekvenser omfatter hele strekningen Frya - Otta Utbyggingen av dette prosjektet vil skje gjennom sammenhengende anleggsarbeider. Siden den aktuelle reguleringsplanen bare dekker en mindre del av en samlet vegutbygging er det ikke mulig å beregne den økonomiske nytte/kostnad av den regulerte strekningen alene. Den samlede nytten av er med andre ord avhengig av at hele prosjektet Frya - Otta er utbygd. Ikke prissatte konsekvenser er utredet for strekningen Vinstra Kvam Denne beskrivelsen følger forslag til reguleringsplan for strekningen Lomoen - Kvam Metodikk Metodikken for konsekvensutredningene er hentet fra Statens vegvesens håndbok om konsekvensanalyser (SVV, 2007-B). Denne ivaretar både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser De prissatte konsekvensene bygger på kostnadsoverslag for E6 på strekningen fra Frya til Otta. Det er fortsatt flere uavklarte planforhold på strekningen Frya - Otta. Det gjelder valg mellom alternative veglinjer, valg av løsninger samt lengde på tunneler og bruer. Dette er forhold som har stor betydning for kostnaden. Dessuten er nøyaktigheten på plangrunnlaget som har vært brukt ved strekningsvise kostnadsberegninger svært forskjellig. Derfor er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til den samlede kostnaden for strekningen Frya - Otta. Ut fra foreløpige overslag er samlet kostnad for ny E6 fra Frya til Otta anslått til å ligge i på mellom 4,5 og 5,5 milliarder kroner. Det er da lagt til grunn at tunnelene på strekningen (ved Hundorp og gjennom Teigkampen) skal bygges med ett løp. I henhold til beslutning i Statens vegvesen vil det bli bygget et løp nr to for disse tunnelene når årsdøgntrafikken overstiger Denne kostnaden er ikke inkludert i overslagene nå. I nytteberegningene er det lagt til grunn en midlere utbyggingskostnad innenfor det angitte spennet. Side 15

16 Nytten av tiltaket er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet EFFEKT. Beregningene er dokumentert i et eget arbeidsnotat. Her inngår nytte i form av endrede tids- og kjørekostnader for trafikantene, endrede ulykkeskostnader, endring i miljøkostnader, samt anleggs- og driftskostnader. Tabellen under viser et sammendrag av beregnede nytte-endringer angitt i antall 1000 kr som følge av det nye veganlegget mellom Frya og Otta. Tema Dallinja Lilinja Trafikant- og transportnytte Operatørnytte 0 0 Det offentlige Ulykker Støy- og luftforurensing Restverdi Skattekostnad Netto nytte Parsellen Lomoen - Kvam grense er isolert sett anslått å koste Dallinja ca 850 mill.kr (det er 95% sannsynlighet for at kalkylen ligger mellom 722 og 978 mill.kr) Lilinja ca 911 mill.kr (det er 95% sannsynlighet for at kalkylen ligger mellom 775 og 1050 mill.kr) Ikke-prissatte konsekvenser De ikke - prissatte konsekvensene er inndelt i følgende temaer: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø og kulturminner Naturressurser Temaene er vurdert i forhold til hvordan den nye vegtraseen innvirker på influensområdet langs vegen. Prinsippet i metodikken for de ikke-prissatte konsekvensene er at: Liten Middels Stor I------I------I------I Ulike berørte områder, miljøer og forekomster innen hvert tema gis en verdi langs en tredelt skala. Verdifastsettingen for de ulike tema gjøres med bakgrunn i kriterier gitt i Håndbok 140. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Deretter vurderes omfanget av de effekter vegen har på disse verdiene, altså hvilke endringer som vil oppstå som følge av vegtiltaket. Omfanget gis langs en femdelt skala Side 16

17 På bakgrunn av verdi og omfang vurderes konsekvensen av tiltaket. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0, som er dagens situasjon, uten tiltak, men med trafikk framskrevet til prognoseåret. Landskapsbilde I forhold til landskapsbildet er det gjennomført en landskapsanalyse med vurdering av blant annet overordnet landskapskarakter, landskap/ terrengform, vegetasjon, vann, bebyggelse, linjer i landskapet, utsiktspunkter, berikende landskapselementer og landemerker. Landskapsbildet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen, reiseopplevelse. De to alternativene har felles trase mellom Lomoen og Tårud. Her er konsekvensen vurdert til middels negativ da traseen fører til høye støyvoller på hver side. Vollene ligger som en fysisk og visuell barriere for de tilstøtende områdene. Mellom Tårud og Teigkampen gir dallinja meget stor negativ konsekvens. Dalen er her på sitt smaleste. Det smale jordbrukslandskapet sammen med beitmarkene og landskapsformasjonene/ langstrakt ravinerygger gir liten plass til tiltaket med både veg og to tunnelportaler.. Omleggingen og plasseringen av lokalvegen over E6 genererer et dominerende og arealkrevende vegsystem ute på den smale elvesletta. Disse faktorene gjør at tiltaket får store konsekvenser for omgivelsene. Jo lengre mot Teigkampen tunnelportalene plasseres, jo større barriere for de omkringliggende områder; gårdsmiljøene blir oppstykket, dyrkamark/beitemark blir oppdelt og den visuelle helheten i området mister sin verdi. Lilinja er i samme område vurdert til middels/stor negativ konsekvens. Vegen ligger høyt i et hellende terreng og får dermed en del fjellskjæringer og fyllinger. Omleggingen av den høyereliggende lokalvegen kan, ved funn av fjell, medføre fjernvirkninger av fjellskjæringer i to høyder. Disse kan dempes noe ved avbøtende tiltak. Tunnelportalene kan få visuelle konsekvenser for området. Portalene kan være en barriere for de omkringliggende arealene. Plasseringen av vegen og tunnelportalene ovenfor Stenseng gjør at man bevarer kulturlandskapet og den visuelle helheten for hele delområdet. Totalt sett vil reiseopplevelsen for de to alternativene ligge på samme nivå som dagens reiseopplevelse langs eksisterende E6. Dallinja har tidsmessig noe lengre god reiseopplevelse enn lilinja. Lilinja derimot skiller seg ut med en høytliggende trase, vurdert til god reiseopplevelse, med flott utsikt til dalen. Reiseopplevelse vurderes til middels god. Samlet er konsekvensen for landskapet vurdert til å være stor negativ (---) for dallinja og middels negativ(--) for lilinja. Nærmiljø og friluftsliv Hovedkonsentrasjonen av boliger ligger i tilknytning til Sorperoa, og det vil derfor være nærmiljøet og nærturområdene her som i størst grad berøres av veginngrepet. Nord i planområdet smalner dalen inn, og mens dallinja ligger nede i dalen og resulterer i store konsekvenser for nærmiljøet, ligger lilinja oppe i lisida og resulterer i mer begrensede konsekvenser. For delområde 4, vil konsekvensene for friluftslivet være begrenset i begge alternativene. Dallinja vil tilrettelegge for noe mer ferdsel i et bratt og ulendt terreng. For nærmiljø vil derimot dallinja være vesentlig mer negativ enn lilinja. Generelt vil konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv være negative. Dette skyldes at dagens E6 fortsatt vil fungere som et lokalvegnett og negative konsekvenser som støy og barrierebetydningen kun vil bli noe redusert. Nytt veganlegg vil komme i tillegg. Samlet er konsekvensen for nærmiljø og friluftsliv vurdert å være middels til stor negativ (--/---) for dallinja og middels negativ for lilinja (--) Side 17

18 Kulturmiljø og kulturminner Under sjakting etter automatisk fredete kulturminner i dyrka mark, sommeren 2008, ble det gjort svært interessante funn i dette planområdet. Funnmengden av fornminner i dette området indikerer en langt mer intensiv utnyttelse av landskapsrommet til bosetning enn det som tidligere har vært antatt. Med en plassering overraskende lavt i dalsiden i et område langt mindre eksponert for sol, bryter disse lokalitetene med et tidligere antatt bosetningsmønster der midtlia på solsiden av dalen har utgjort kjerneområdet. Resultatene blir vurdert som oppsiktsvekkende, og er et viktig tilskudd til forståelsen av forhistoriske bosetningsmønstre i Gudbrandsdalen. Denne kunnskapen om området kommer i tillegg til de allerede kjente funn av koke- og fangstgroper på elvesletta, og til dels godt bevarte gardstun fra nyere tid. Inngrepet helt inntil og i nærområdet til de nye bosetningssporene er den mest vesentlige konsekvensen av tiltaket for kulturmiljø. Funnene er knyttet opp mot eiendommene Stenseng, Søre- Veikleenget og Kleivstadbakkin, og dallinja vil bety nærføring til flere av funnområdene her. I tillegg medfører også dallinja et større brudd i sammenhengene i kulturmiljøet, fra liside til elv, enn det lilinja gjør. Samlet sett er det derfor vurdert slik at dallinja har stor negativ konsekvens, mens lilinja har liten til middels negativ konsekvens. Samlet er konsekvensen for kulturmiljøet vurdert å være stor negativ (---)for dallinja og liten negativ (-) for lilinja Naturmiljø Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaringer og beskrivelse og verdsetting av lokaliteter. Kulturlandskap er den arealmessig dominerende naturtypen i området. Ingen geologiske eller naturhistorisk viktige miljøer er kjent, og det finnes ikke inngrepsfrie naturområder (INON-områder) innenfor utredningsområdet. Vilt Skogsområdene på begge sider av Vinstraelva, samt de skogkledde områdene fra Vinstra og mot Teigkampen representerer en potensiell fare mht viltpåkjørsler, og tiltak for å redusere denne faren er påkrevd. Områdene er definert som rød sone i YM-planen. Det er planlagt viltgjerde på denne strekningen og man må vurdere tiltak som siktrydding, belysning. Lengst i nord inn mot Teigkampen berøres også leveområder for hjort som får en stadig økt stamme i kommunen Tårud Kvam Vegtraseen inn mot tunnelpåhugg i Teigkampen består av to alternativ: Dallinja som går nede langs Lågen, og alternativ lilinja som går et stykke oppe i lisiden. Begge linjene går gjennom områder med stort konfliktpotensiale. Dallinja kommer i berøring med Klefstadbakken beitemark der alternativet går inn i forskjæring til tunnelen. Dette ansees som et relativt stort inngrep i et stort og sammenhengende beitemarksområde med både rødlistede arter og et særegent og spesielt landskap. Lilinja berører ikke dette området. En annen ulempe med dallinja er nærføring til Lågen. Det er mulig å gjøre tilpasninger i anlegget som reduserer disse negative ulempene, men nærføringen i seg selv ansees som negativ. Lilinja ligger så langt unna Lågen at den ikke ansees som en negativ faktor for Lågen. Området Stigen er ikke direkte berørt av alternativene, men lokalveisystemet i tilknytning til lilinja berører de ytterste, nordre områdene av forekomsten. Øla nedre a bekkekløft blir sterkt berørt av Li-linja, men forekomsten er verdivurdert som et B- område og konsekvensen ved et inngrep her ansees ikke som så negativt. Kryssingen av Øla her vil foregå på en 41 m lang bru der elva deler seg i to løp. Det legges ikke opp til konstruksjoner i elveløpet. I tillegg til bru i E6 vil det også være behov for lokalvegbru dersom dette alternativet Side 18

19 velges. Også denne brua er tenkt lagt i god høyde over elveløpet. Det er fare for inngrep i både elveløp og i bekkekløftlokaliteten i forbindelse med anleggsarbeidet. Øla nedre b gråorheggeskog blir berørt av begge alternativene, men i svært ulik grad. Lilinja berører kun de øvre delene av området, mens Dallinja går tvers gjennom lokaliteten som ansees å bli tilnærmet helt ødelagt. Siden området anses å være av stor verdi, vil da også tiltaket utgjøre en svært stor negativ konsekvens. Det er i tillegg for Dallinja behov for å etablere både støttemurer og å senke elveløpet for å få til kryssing av elva. Dette øker ytterligere det negative omfanget av inngrepet. Begge alternativene går gjennom områder med mye vilt, både vinterbeiteområder og trekkruter er berørt. På strekningen mellom Øldalsvegen ved Tårud og tunnelmunningen ved Teigkampen er det derfor forutsatt viltgjerder i begge alternativene. Begge alternativene vil representere barrierer for viltet i området, og har således negativ virkning. Lilinja er noe mer positiv for viltet enn Dallinja, siden tunnellengden er en del lengre og dermed gir dyrene en lengre strekning for kryssing av E6 opp mot Teigkampen. Tunnelpåhugget i Lundelia (Teigkampen nord) vil innvirke på den store, sammenhengende forekomsten av russeburkne, men omfanget av inngrepet er avhengig av hvor tunnelpåhugget kommer. Vel så viktig er forekomsten av beitemarkssopp som er registrert på beitene i Lundelia. Disse vil i sterk grad kunne påvirkes av tunnelpåhugget og ansees omtrent like negativt som inngrepene i forekomsten av russeburkne. Det finnes kun ett alternativ for ny veg i dette området. Begge alternativene har relativt store, negative effekter for naturmiljøet, men Dallinja har både den enkeltkonsekvensen som er vurdert som størst negativ ved kryssingen av Øla nedre b, og samlet sett flest minuser om man legger sammen konsekvensene (- 22 kontra Li-linja som har 14). Ut fra samlet konsekvens kommer Li-linja bedre ut enn Dallinja med hensyn til tema naturmiljø. Samlet er konsekvensen for naturmiljøet vurdert å være meget stor negativ (----)for dallinja og stor negativ(---) for lilinja Naturressurser Planområdet dekker strekningen fra Lomoen ved Vinstra til nordsiden av Teigkampen ved Kvam. Vegen går gjennom et kulturlandskap med vekslende dyrka mark og skog. Bonitetskartet viser at størstedelen av dyrkamarka på strekningen er lettbrukt, og at det er godt egnet til grasdyrking som er hovedbruken i dag. Eiendommene på strekningen varierer i størrelse; noen er forholdsvis store, mens andre er små og har mer oppdelt jordveg. Den største løsmasseforekomsten som berøres er nordre del av løsmasseavsetningen i elvevifta fra Vinstra. I den aktuelle delen har det ikke vært drevet uttak, men det kan være potesial for det. På denne parsellen er den viktigste naturressursen som berøres dyrka mark. Størst konsekvens har veganlegget der dallinja krysser elvesletta nordover langs Lågen, der relativt store arealer dyrka mark blir beslaglag, ett bruk må innløses og arronderingen forringes for andre. Også ved Lomoen berøres viktige områder dyrka mark. Lilinja nordover fra Tårud berører i mindre grad dyrka mark, slik at dallinja innebærer samlet sett en betydelig mer negativ konsekvens for landbruket. Samlet er konsekvensen for naturressurser vurdert å være middels til stor negativ (--/---) for dallinja og lite til middels negativ (-/--) for lilinja Lokal og regional utvikling I en del sammenhenger vil andre forhold enn de som kommer fram av den systematiske delen foran være viktige i beslutningsprosessen. Planprogrammet har derfor definert at det i Gudbrandsdalen vil Side 19

20 være spesielt viktig å drøfte veganleggets innvirkning på lokale næringer og forhold som ikke omfattes av omtalen foran, først og fremst: Reiselivsnæring Utvikling av fritidsbebyggelse. Befolkningsutvikling Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn Ny E6-traseen vil virke på reiselivsnæringen og føre til lokal omfordeling av trafikk, særlig knyttet til reiselivsbedrifter som ligger langs eksisterende veg og er orientert mot gjennomgangstrafikken. For reiselivet for øvrig antas effekten å være liten, men sannsynligvis positiv i form av økt transportkvalitet Redusert reisetid, og bedre vegstandard vil gi regionen økt konkurransekraft i kampen om kjøpere av fritidsboliger. Samtidig vil den økte tilgjengelighet sannsynligvis føre til at de som allerede eier en fritidsbolig i området bruker den oftere. Regionen har hatt en tydelig negativ befolkningsutvikling over lang tid siden Dette er en trend som er svært krevende å bryte. Ny E6 i Gudbrandsdalen kan gi en impuls til vekst, men vegen alene vil bare gi moderat effekt. Skal Gudbrandsdalen få befolkningsvekst er gode kommunikasjoner en forutsetning, men det kreves andre og sterkere virkemidler i tillegg for å snu den negative befolkningstrenden i regionen. En viktig drivkraft i arbeidet for å få etablert ny E6, er å få lagt trafikken utenom de eksisterende tettstedene. Midt-Gudbrandsdal næringsforening (MGNF) og kommunene har sett at dette gir både muligheter og utfordringer og definert arbeidsoppgaver for å utnytte den nye situasjonen. Redusert trafikkbelastning gir store muligheter for å etablere nye kvaliteter i sentrumsområdene - ikke minst knyttet til ny boligbygging og mer bilfrie handelsområder Sammenstilling Prissatte konsekvenser Ny veg gir store positive nytteverdier for trafikanter og transport. I hovedsak er denne nytten knyttet til reduserte tidskostnader ved at trafikken går raskere. Det offentlige vil ha store utgifter først og fremst knyttet til selve investeringen i vegen, men deretter også knyttet til vedlikehold av et større vegnett. Antall ulykker vil bli betydelig redusert, noe som også bidrar til positiv nytte. Det samme gjør reduksjon i antall støyutsatte - siden trafikken langs dagens veg med mange støyutsatte boliger blir redusert. Samlet sett er likevel de store utgiftene for det offentlige større enn den samfunnsøkonomiske nytten, og netto nytte er negativ. Lilinja bli dyrere enn dallinja (ca 60 mill kr i forskjell). Forskjellen i anleggskostnader og den større høydeforskjellen langs lilinja gjør også at den beregnede nytten av lilinja er noe lavere enn for dallinja. Det er likevel slik at begge linjene gir stor negativ nytte. Side 20

21 Ikke prissatte konsekvenser Tabellen viser den samlede vurderingen av konsekvensene på ulike tema for strekningen Lomoen - Kvam Alternativ 0 Dallinje Lilinje Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv --/ Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser --/--- -/-- Vurdering av samlet nytte Negativ Negativ Den aktuelle strekningen av E6 ligger i "et uberørt kulturlandskap" og medfører inngrep som gir negative konsekvenser. I motsatt retning kommer mindre ulemper for nærmiljø langs eksisterende veg på grunn av redusert trafikk. Dette vil imidlertid ikke være nok til å oppveie ulempene som følge av ny veg. Dermed vil de ikke prissatte konsekvensene totalt sett også komme negativt ut. Denne parsellen legges fram med to alternative løsninger. Tabellen for ikke-prissatte konsekvenser viser en forskjell mellom de to alternativene, der lilinja i hovedsak har mindre konsekvenser enn dallinja. De største forskjellene ligger i: Dallinja ligger mer eksponert i dalbunnen, med betydelige nærføringsproblemer i forhold til bebyggelse og kulturlandskap Dallinja berører/ fjerner viktige kulturminner og bygningsmiljøer. Begge linjene gir store negative konsekvenser for naturmiljøet, Dallinja har på flere delområder større konsekvenser enn lilinja, men lilinja har den alvorligste enkeltkonsekvensen knyttet til kryssingen av Øla. Dallinja gir størst negativ effekt i forhold til naturressurser, først og fremst knyttet til beslag av dyrka mark, arronderingsulemper og driftsulemper, samt innløsning av et helt gårdsbruk på strekningen nordover mot tunellen i Teigkampen 2.3 Anbefaling Denne reguleringsplanen for ny E6 på strekningen Vinstra Kvam i Nord-Fron kommune er en reguleringsplan i en rekke av mange planer som skal danne grunnlag for bygging av ny E6 fra Frya til Otta. E6 gjennom Gudbrandsdalen har gjennomgått en lang planprosess, de første planene som en fortsatt ser spor av i planene som nå legges fram ble utarbeidet allerede tidlig på 1970-tallet. Fra 1990-årene og fram til i dag er det fastlagt hovedlinjer for ny E6 på nesten hele strekningen fra Frya til Otta. Disse linjene er i sin tur stadfestet og vedtatt gjennom kommuneplaner og kommunedelplaner for kommunene på strekningen, og har vært utgangspunktet når Statens vegvesen nå har satt i gang en detaljert planlegging av E6 på strekningen Frya - Otta. Denne reguleringsplanen er altså en mer detaljert planlegging av en allerede fastlagt veglinje på strekningen Frya - Kvam. Hovedformålet med reguleringsplanen er å vise mer detaljert vegens utforming, hvilke arealer som medgår, samt synliggjøre konsekvenser ved bygging av vegen. Underveis i denne lange planprosessen har ulike faktorer hatt ulik vekt i de prioriteringene som er gjort. Samfunnet og våre verdier har endret seg. Et viktig hovedfokus har imidlertid styrket seg gjennom planprosessen, nemlig behovet for å redusere det som oppfattes som et uakseptabelt høyt ulykkestall på E6. Gjennom debatten fram til igangsettingen av denne runden med detaljert planlegging har ulykkessituasjonen vært den viktigste faktoren både for lokalbefolkningen og lokale og nasjonale myndigheter. Side 21

22 Planprosessen både tidligere og nå har vist at det er vanskelig å bygge ny veg i et kulturlandskap som Gudbrandsdalen uten at det får relativt store negative konsekvenser på mange områder. Dette viser seg også i konsekvensutredningen for denne delparsellen. Ny veg innebærer negative konsekvenser både for landskap og nærmiljø, natur og naturressurser. Ny veg vil imidlertid gi en svært positiv effekt for ulykkessituasjonen først og fremst fordi trafikken flyttes fra en middels god veg i dag til en ny og sikker veg med midtrekkverk. Basert på beregninger kan en forvente at antall drepte og skadde i ulykker på strekningen Frya - Otta blir redusert med ca 420 de første 20 årene etter at ny veg er åpnet. For næringslivet og kommunene innebærer den nye vegen nye utfordringer og muligheter. Langs dagens veg ligger serverings- og turistbedrifter som kan miste store deler av sitt markedsgrunnlag når trafikken flyttes til ny veg. Andre bedrifter kan få nye muligheter ved at den belastende vegtrafikken flyttes og nærmiljøet bedres. For sentrumsområdene vil en ny situasjon med betydelig mindre trafikk gi nye muligheter for utvikling av ny næring, boligbebyggelse og områder med et vesentlig bedre nærmiljø. Ny veg innebærer kortere reisetider internt i regionen og til viktige markeder, ført og fremst i det sentrale østlandsområdet. Dette er viktig både for regionens næringsliv, og for den store godstrafikken som benytter E6 mellom andre regioner i landet. Regionen kan med en ny veg opprettholde eller bedre sin konkurransekraft, noe som er viktig både for reiselivet og andre deler av det lokale næringslivet. Anbefaling; valg mellom dallinja og lilinja Ved starten av reguleringsarbeidet ble det gjennomført en forprosjektfase der to hovedalternativ heretter kalt dallinja og lilinja ble vurdert. Dallinja er i hovedsak er basert på fastlagt linje i gjeldende kommuneplan, mens lilinja er en trase som går høyere oppe i lia mellom Tårud og Teigkampen. Etter forprosjektet frarådet Statens vegvesen videre utredning av lilinja, hovedsaklig basert på de økte kostnadene denne vil innebære. Nord-Fron kommune satte imidlertid krav om at begge linjene skulle utredes på samme nivå. Med bakgrunn i dette legges reguleringsplanen derfor ut i to alternativ; ett for dallinja og ett for lilinja. Utredningene som er gjort i den videre planprosessen, og som gjengis i denne planbeskrivelsen bekrefter at lilinja vil bli dyrere enn dallinja, slik som vurdert i forprosjektfasen. Den samfunnsøkonomiske nytteberegningen viser også at lilinja har en noe større negativ nytte enn dallinja. Dette er også et resultat av forskjellen i anleggskostnader, sammen med økte trafikantkostnader som følge av større høydeforskjell og større vedlikeholdskostnad som følge av lengre tunnel. På den andre siden medfører lilinja mindre negative effekter i forhold til de ikke prissatte konsekvensene, herunder spesielt for landbruk, nærmiljø og kulturmiljø. Vegvesenet anbefalte i utgangspunktet valg av Dallinja, men vi ville avvente den endelige anbefalingen til etter at alle høringsuttalelser var mottatt. Det viser seg at de fleste høringsuttalelser anbefaler Lilinja. Fylkesmannen har tunge innsigelser til Dallinja. NVE har også innsigelse til Dallinja. Den siste innsigelsen vil det trolig være mulig å få fjernet ved å dokumentere de hydrologiske konsekvenser ved å senke Øla, men vi står fortsatt tilbake med innsigelsen fra fylkesmannen. Nord-Fron kommune har så langt også gått inn for Lilinja. På denne bakgrunn ser vi liten mulighet for å oppnå lokal enighet om valg av Dallinja. Statens vegvesen anser at valg av Lilinja som løsning for framtidig E6 er det eneste realistiske for å kunne nå målsettingen i Nasjonal transportplan om et byggeklart prosjekt til høsten En må imidlertid være klar over at valg av Lilinja vil gi økte kostnader og dermed større utfordringer med finansieringen av prosjektet. Side 22

23 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 Prosjektets betydning Transportkorridoren Oslo - Trondheim Reguleringsplan for E6 Lomoen - Kvam i Nord-Fron kommune er en del av en sammenhengende planlegging av ny E6 mellom Elstad i Ringebu og Otta i Sel. I Nasjonal transportplan er dette en del av Transportkorridor 6 Oslo Trondheim som en del av transportkorridoren sør - nord i landet. Korridoren bidrar til å knytte den nordlige og sørlige delen av landet sammen og er også viktig for eksport og import av gods til og fra Nord-Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Vegen er svært viktig for næringsliv og bosetting i regionen E6 har ikke tilfredsstillende standard Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø for de som bor og ferdes langs vegen. Det er stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig engasjement gjennom de siste årene. E6 har for dårlig kurvatur på lange strekninger mellom Ringebu sør og Otta. Av spesielt dårlige strekninger nevnes Hundorp Harpefoss og Vinstra Kvam Sjoa. E6 mangler tilbud til gående og syklende på lange strekninger. Stort sett mangler også parallell lokalveg. Eiendommer langs E6 må derfor betjenes via direkte avkjørsler og E6 må benyttes som lokalveg, til f. eks. jordbrukstransport. Det er i dag en rekke direkte avkjørsler til E6, mange av disse er uoversiktlige og med dårlig geometrisk utforming. E6 går i dag gjennom tettstedene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Av hensyn til mange direkte avkjørsler er det nedsatt fartsgrense på lange strekninger. På strekningen Ringebu sør (Elstad) Otta har 42 % av strekningen nedsatt fartsgrense, derav 19 % til 60 eller 50 km/t Ulykker For hele strekningen Ringebu sør - Otta viser ulykkesregistreringene for 10-årsperioden at 20 personer ble drept, 47 hardt skadd og 266 lettere skadd i 159 vegtrafikkulykker med personskader.. Det er særlig alvorlige møteulykker som preger strekningen. I perioden var det 159 trafikkulykker på denne strekningen, 54 prosent av de drepte og hardt skadde i denne perioden var involvert i en møteulykke. Helgeulykkene (fredag, lørdag og søndag) utgjør ca. 50 % av alle ulykkene. Trafikkmengden varierer over året med størst trafikk i sommermånedene. I disse månedene skjer også de fleste alvorlige trafikkulykkene. Side 23

24 3.1.4 Trafikkbelastning og trafikkavvikling Trafikkbelastningen på en veg angis ofte som årsdøgntrafikk (ÅDT) = Totalt antall kjøretøyer som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Tabell 1 Gjennomsnittstrafikk på ulike delstrekninger Ringebu sør Otta Delparsell ÅDT 2009 Ringebu sør Frya 6900 Frya Vinstra 6600 Lomoen Kvam 6100 Kvam Sjoa 5400 Sjoa Otta 6000 Figur 2 Trafikkutvikling på vegnettet i Oppland , indeks 1999=100 I tiårsperioden har det vært en trafikkvekst på ca 22 %. Det vil si en gjennomsnittlig vekst på vel 2 % pr år. Gjennomsnittlig døgntrafikk i månedene juni, juli og august (Sommerdøgntrafikken - SDT), ligger % høgere enn ÅDT. I juli ligger trafikken over 60 % høyere enn ÅDT. Tungtrafikkandelen er høy, ca. 20 %, som utgjør gjennomsnittlig tunge biler i døgnet. Tungtrafikken er preget av mye transport fra nordvestlandet som kommer på E136 over Lesja eller via rv. 15 over Strynefjellet/Ottadalen Tidsmessig vegstandard for styrking av næringslivet i regionen Gudbrandsdalen har et transportavhengig næringsliv som vil nytte godt av en høyere vegstandard. Landbruket er fortsatt en viktig basis for næringslivet i distriktet. Et moderne landbruk er svært avhengig av gode transportsystemer både for å bringe inn innsatsvarer til den daglige driften og for å forsyne markedet med landbruksprodukter. En viktig del av landbruksnæringa i distriktet består av videreforedlingsbedrifter som er svært avhengig av god tilgjengelighet til de viktige markedene i Osloområdet. Den reduserte trafikkbelastningen på lokalvegnettet som ny E6 gir vil også medvirke til at den daglige driften av landbruket effektiviseres noe. Reiselivsnæringen og fritidsmarkedet med et stort antall private og kommersielle hytter er en viktig næring i regionen. Bransjen er avhengig av gode forbindelser til sine markeder i hele Sør-Norge og utenfor landets grenser. En sikker og effektiv vegforbindelse for de besøkende vil være en viktig konkurransefaktor i framtida. Side 24

25 3.1.6 Bedret miljø E6 går i dag gjennom tettstedene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Dessuten er det randbebyggelse inntil E6 på flere strekninger. Dette fører til at svært mange er plaget av vegtrafikkstøy. Ut fra registrering av bosetting langs E6 og dagens trafikkmengde er det beregnet hvor mange som er utsatt for støy i ulike intervaller på strekningen Lillehammer - Otta. De aller fleste av disse finnes på strekningen Ringebu sør - Otta. Tabell 2 Antall støyutsatte beboere langs E6 mellom Lillehammer og Otta (2006) db(a) db(a) db(a) >=70 db(a) Antall personer utsatt for støy Tidligere planer for E6 Lomoen - Kvam og tilgrensende parseller Overordna veg- og transportplaner I Nasjonal transportplan (NTP ) forutsettes det oppstart av prosjektet E6 Ringebu sør - Otta i perioden og fullføring i neste periode. Prosjektet forutsettes delfinansiert med bompenger. Følgende overordnede utredninger fra Statens vegvesen ligger til grunn for det planforslaget som nå fremmes: Prinsippskisse for planlegging og finansiering av E6 Lillehammer Otta (SVV, 2007-C), samt kommunal og fylkeskommunal behandling av denne. KS1 er en kvalitetssikring av større prosjekter på et tidlig nivå. KS1 ble innført for samferdselssektoren i 2006, og E6 Lillehammer Otta ble gjennomført som et pilotprosjekt (SVV, 2006-A). Formålet med KS1 er å sikre et bedre samfunnsmessig beslutningsgrunnlag for valg av utbyggingskonsept, samt få bedre statlig styring av store samferdselsprosjekter. Som del av KS1 for E6 Lillehammer Otta har Statens vegvesen utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) (SVV, 2006-B). Denne analyserer samfunnets behov for investeringene i tiltaket, aktuelle målsettinger samt gir en vurdering av samfunnsmessige virkninger ved ulike konsepter. KVU skal være en del av grunnlaget for beslutning om valg av konsept for videre planarbeid. KS1 er en innledende fase som danner grunnlag for videre planlegging etter plan- og bygningsloven (PBL). KS 1 ble vedtatt av Samferdselsdepartementet i mai "Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel" ble vedtatt i de fire kommunene høsten 2007 (SVV, 2007-A) Forberedende grunnlag for ny E6 i Gudbrandsdalen Følgende rapporter fra forberedende vurderinger ligger til grunn for det planforslaget som nå fremmes: E6 Biri - Otta " Vi byr på Gudbrandsdalen" Formingsveileder Lillehammer nord - Otta (Statens vegvesen, 2008). I formingsveilederen gis det prinsipper for vegens tilpasning til landskapet sett fra vegen og fra omgivelsene. Temaet reiseopplevelse er behandlet på overordnet nivå. Side 25

26 E6 Biri - Otta, Sideanlegg Øyer - Dombås, Forstudie, januar Rapporten gjennomgår status for dagens sideanlegg (rasteplasser, vegserviceanlegg og lignende) og behov for eventuelle nye anlegg langs ny E6, med forslag til lokalisering av ulike funksjoner Kommuneplan Nord-Fron kommune; Arealdelen av kommuneplanen (vedtatt ) viser den nye traseen for E6 på denne strekningen i prinsippet etter traseen som her er kalt dallinja Reguleringsplaner E6 på denne strekningen inngår ikke i tidligere reguleringsplaner. Ny plan grenser inntil reguleringsplan for Vinstra vest 2, enedring Knutsmorka. Planen grenser også inn mot reguleringsplan for Lomoen som er under revidering. Planen for Lomoen inneholder også en strekning av E6, blant annetnytt kryss med fv Planprosess og byggestart For store deler av strekningen Ringebu sør - Otta vil det bli nødvendig å bygge relativt lange parseller før vegen kan tas i bruk som ny E6. Det er derfor lagt opp til to hovedetapper i utbyggingen; Utbyggingsetappe 1 omfatter ny E6 fra Frya til Sjoa Utbyggingsetappe 2 omfatter ny E6 fra Ringebu sør til Frya og fra Sjoa til Otta Reguleringsplanen for Lomoen til Kvam inngår altså i utbyggingsetappe 1, der målet er et byggeklart prosjekt i Det legges opp til at behandling av denne reguleringsplanen skal skje høsten 2010/ vinteren Samtidig vil reguleringsplanarbeider for øvrige deler av strekningen Frya - Sjoa foregå med mål om at alle reguleringsplaner på denne strekningen kan være ferdig behandlet i løpet av Deretter vil det bli utarbeidet byggeplaner og gjennomført grunnerverv med tanke på byggestart. 3.4 Endringer i planen etter offentlig ettersyn Det kom inn 28 uttalelser til planen. Disse er oppsummert i et eget hefte som følger som vedlegg til planen. Basert på disse merknadene er det gjort noen endringer i plandokumentene. Det ble etter innspill i høringsperioden gjort endringer i skiløypetraseen i Sorperoa på kart R001/R101, R002/R102 og R003. Berørte grunneiere ble tilskrevet og gitt en kort frist med å gi tilbakemeldinger. Vi har ikke fått noen merknader fra grunneierne på denne reguleringsendringen, men Oppland fylkeskommune har bemerket at justert skiløypetrase på kart R001/R101 berører et kulturminne. Derfor justeres skiløype traseen tilbake til opprinnelig forslag for å unngå denne konflikten. De øvrige foreslåtte endringer anses å være av mindre art, slik at det ikke er behov for nytt offentlig ettersyn på disse. I planbeskrivelsen Beskrivelse av endringer i planen etter offentlig ettersyn Endringer i kapitel 6 ut fra endringer i konsekvensutredningen. Se nedenfor I konsekvensutredningen o Feil i tabell 12 og 13 i naturtema rettes opp o Feil i temakart for lokalitet 10 og 12 i naturtema rettes opp o Konsekvenser for kryssing av Øla Side 26

27 På reguleringsplankartene På kart nr R001/101, R002/R102 og R003 er skiløypetraseen endret. Atkomst til landbrukseiendom Stigen vist på kart nr R105 Atkomstveg langs viltgjerde ved Stenseng, vist på kart R105 og R106 I reguleringsbestemmelsene Flytting av matjord og tiltak mot spredning av skadegjørere i landbruket tas inn i bestemmelsene punkt 1.4 Bestemmelser om arkeologiske utgravinger av fredete kulturminner tas med i pkt 1.1 Atkomst til eiendommer langs viltgjerdet ved Stenseng i pkt 3.4 I YM planen og ROS-analysen er det ikke gjort endringer. Fylkesmannen i Oppland har innsigelse til Dallinja ut fra jordvernhensyn og ut fra naturtema. NVE har innsigelse til Dallinja for manglende konsekvensvurdering ved senking av Øla. Det er ikke gjort endringer i planen som følge av disse innsigelsene. Side 27

28 4 OVERORDNA FORUTSETNINGER 4.1 Trafikktall Det er gjennomført trafikkberegninger for E6 mellom Ringebu og Otta. Trafikkberegningene er gjort ved hjelp av en delmodell hentet fra Statens vegvesens regionale transportmodell for Region øst. Denne modellen dekker hele Østlandet, men av praktiske hensyn er modellberegningene avgrenset til vegnettet i Hedmark og Oppland. Beregningene omfatter dagens trafikkmengder og prognoser for Figur 3 Trafikktall for prognoseåret 2035, med og uten ny E6 Figuren viser trafikktall framskrevet til 2035 i henhold til offisielle prognoser benyttet i arbeidet med nasjonal transportplan. 4.2 Standard på framtidig E6 Til grunn for utforming av veganlegget ligger bl.a. Statens vegvesens håndbok 017 Vegutforming (mai 2008), supplert med øvrige styrende dokumenter, bl.a. Formingsveileder Lillehammer nord Otta: E6 Biri - Otta " Vi byr på Gudbrandsdalen", utarbeidet av Statens vegvesen Fartsnivå og framtidige fartsgrenser Ny E6 planlegges med fartsgrense 90 km/t. I tilknytting til tunneler og enkelte kryss kan det bli vurdert lavere fartsgrense. Side 28

29 4.2.2 Tverrprofil Standard på ny veg skal fastsettes ut fra prognoser for framtidig trafikkfordeling på vegnettet og ut fra kravene i Statens vegvesens håndbok 017 Vegutforming (mai 2008). Det kan vurderes lokal tilpassing av vegstandard og fartsnivå i forhold til omgivelsene (bebygde områder/åpent landskap). I konseptvalgsvurderingen for KS1 (SVV, 2006-A) er anbefalingen i forhold til vegstandard følgende: "Trafikkgrunnlaget tilsier at vegnormalenes standardklasse S4 (10 meters bredde med bredt midtfelt) legges til grunn i ny trase, men høy sommerdøgntrafikk og svært mange ulykker på dagens E6 gjør at det er svært god netto nytte og forrentning ved å velge en høyere standard med fysisk midtrekkverk. Dette gir svært stor reduksjon i antall drepte og hardt skadde, samtidig som reisetida kan reduseres ytterligere siden S5 (2/3 felts veg med fysisk midtrekkverk) tillater høyere fartsgrense. Statens vegvesen Region øst anbefaler på dette grunnlag at det søkes om dispensasjon fra vegnormalene med sikte på standardklasse S5. Det er vedtatt at standardklasse S5 skal legges til grunn for E6 Ringebu sør - Otta. Figurene under viser aktuelle tverrprofiler for denne vegstandarden. Figur 4 Dimensjoneringsklasse S5, Tverrprofil for vegstandarden som benyttes i prosjektet, her 2 felt. Figur 5 Dimensjoneringsklasse S5, Tverrprofil for veg med forbikjøringsfelt i en retning, 3 felt. Figur 6 Dimensjoneringsklasse S5, Tverrprofil for veg med forbikjøringsfelt i begge retninger Side 29

30 Bredde på kjørefelt er 3,75 meter. Totalbredde på veg er 13,5 meter med tofelts veg, 15,5 meter med forbikjøringsfelt i en retning og 17,5 meter med forbikjøringsfelt i begge retninger samtidig Det er beskrevet grunne grøfter med lukket drenering, helning 1:4, for å sikre en kontrollert utkjøring. Fylling og jordskjæringer er utformet med utgangspunkt i Formingsveilederen. Disse varierer fra 1:1,5 til 1:3. Fjellskjæringer er utformet med helning 10:1, men slakere helning er benyttet i spesielle tilfeller. Slakere standardhelning kan vurderes under byggeplanleggingen (5:1). Det skal settes opp rekkverk i henhold til gjeldende normaler. Det har vært et overordnet mål å bruke minst mulig rekkverk Veg i tunnel I henhold til Statens vegvesens Håndbok 021 Vegtunneler (Statens vegvesen Vegdirektoratet, 2010) skal det på tunnel-strekninger med trafikkmengde mellom og i ÅDT legges til grunn ettløps tunnel med tunnelprofil T10,5. Samme profil benyttes også for tunneler med trafikkmengde ÅDT dersom tunnellengden er kortere enn 2,5 km. For trafikkmengde mellom og i ÅDT skal tunnelklasse C legges til grunn, mens man i intervallet skal opp i tunnelklasse D. Siden man for veg i dagen har valgt å gå opp en standardklasse på grunn av høy sommerdøgntrafikk, legges det til grunn at tunneler på parsellen bygges med tunnelklasse D. Tunnelsikkerhetsforskriften (FOR nr 517, 2007) setter krav til nødutganger for hver 500 meter dersom ÅDT overstiger Vegdirektoratet kan gjøre unntak for kravet om nødutganger ved ÅDT mindre enn dersom en risikoanalyse for tunnelen viser at tilsvarende eller bedre sikkerhet kan oppnås med alternative tiltak. For E6-tunnelen mellom Øyer og Tretten, som nå er under bygging, er det bestemt at det i første fase skal bygges ett løp og at det skal være etablert et løp nummer to når ÅDT overstiger Dette utbyggingsprinsippet er godkjent gjennom behandling av St.prp. nr 59 ( ) Om utbygging og finansiering av E6 Øyer (Granrudmoen) - Tretten i Øyer kommune i Oppland. I denne prosessen er det videre avklart at løp nummer to skal bygges som en trafikktunnel, slik at det ene løpet kan fungere som rømningstunnel for det andre. Når det ene løpet er stengt på grunn av vedlikehold eller lignende vil det andre løpet kunne brukes til tovegstrafikk. I Prop. 1S ( ) for budsjettåret 2011 (Statsbudsjettet) er det tatt inn et kapittel om Forskrift om minimum tunnelsikkerhet til visse tunneler (tunnelsikkerhetsforskriften) praktisering av forskriftens bestemmelser. Her vises det til at det er innvilget unntak for Øyer-tunnelen og at den skal bygges med ett løp i første omgang. Det sies videre at Statens vegvesen ønsker å legge samme fortolkning av sikkerhetsforskriften til grunn ved bygging av tilsvarende tunneler på riksvegnettet. Det forutsettes at tunnelene planlegges med to løp med bredder på henholdsvis 10,5 meter og 9,5 meter og at løpet med bredde 10,5 meter og forsterket midtoppmerking åpnes først. Det andre løpet forutsettes åpnet når ÅDT passerer kjøretøy. Det forutsettes videre montering av ATK i begge retninger, TV-overvåkning og fjernstyrte bommer. Samferdselsdepartementet konkluderer med at dette opplegget for valg av tunnelstandard er i tråd med tunnelsikkerhetsforskriftens krav. Ut fra dette legges det til grunn at tunnelene på E6 mellom Ringebu og Otta bygges med samme standard og utrustning som Øyer-tunnelen. Tunnelprofil T10,5 og tunnelklasse D betyr følgende standardkrav: toveis trafikk i ett løp kjørebanebredde 3,5 m adskilt av midtfelt på 1 m maksimal stigning på 5 % havarinisjer for hver 250. meter snunisjer for hver meter Side 30

31 nødstasjoner for hver 125. meter fjernstyrte bommer for stenging slokkevann ITV-overvåkning (videoovervåkning med hendelses/branndetekteringssystem knyttet til Vegtrafikksentralen) fritekstskilt ATK-punkter (fotobokser) Figur 7 Prisnippskisse tunneprofil T10,5 Tunnelen vil i dallinja være 2920 meter lang, mens den i lilinja er planlagt 3530 meter lang Midtrekkverk Standardklasse S5 innebærer at vegen skal ha midtrekkverk. I arbeidet med E6-planene i Gudbrandsdalen er det gjennomført en egen utredning om utforming av midtrekkverk (Sundfør m.fl, 2009). Under vises valgt midtdelerutforming. Side 31

32 Figur 8 Midtdeler har en total bredde på 3m, hvorav 2m er en gresslagt grunn grøft med midttrekkverk i stål Kryss Det er gjennomført en egen vurdering av aktuelle kryss på ny E6 på strekningen mellom Ringebu sør og Otta E6 (SVV, 2009). Som hovedprinsipp skal veg av vegklasse S5 ha planskilte kryss, men med bakgrunn i konkrete vurderinger er det åpnet for at enkelte kryss i Gudbrandsdalen kan bygges som rundkjøringer. Mellom Ringebu sør og Otta vil det bli anlagt kryss på følgende steder: Ringebu, Frya, Hundorp (halvkryss retning sørover ved nordenden av Fryasletta), Harpefoss, Vinstra, Kvam, Sjoa og Otta Stopplommer Vegen er planlagt med nødstopplommer med ca en kilometers mellomrom, i henhold til kravene til standardklasse S5. For tunnelstrekningen er det i første fase med ett tunnelløp krav til havarilomme for hver 250 meter, og snunisje for store biler for hver kilometer Materialbruk Farger og materialbruk på vegutstyr og konstruksjoner skal være mest mulig enhetlig på E6 gjennom Gudbrandsdalen. Stedegent plantemateriale, lokale bergarter, tre, glass, forzinket- og rusttregt stål inngår i E6-paletten (Formingsveileder Lillehammer nord Otta) Vegetasjon Eksisterende vegetasjon innen det regulerte området som skal bevares, er markert som hensynssoner (videreføres i rigg- og marksikringsplan, byggeplan). Vegetasjonsetablering med stedegne toppmasser (naturlig revegetering) brukes hovedsakelig i skogområder. Vegens sidearealer gjennom jordbruksarealer og tettbygde områder såes til med stedegent frømatriale (se egen rapport fra Bioforsk; Vegetasjonsbruk langs ny E6 ). Ved funn av rødlistede arter er det satt av hensynssoner hvor det skal utarbeides en strategi for å se på mulighetene innen ivaretakelse og tilbakeføring av vegetasjonsdekket. Side 32

33 4.2.9 Vannhåndtering Det legges som hovedregel opp til at overvann ledes ut på terreng/fylling eller veggrøfter for diffus avrenning og evt. oppsamling i lukket drens-/overvannsystem med sluk der dette er nødvendig. Det er forutsatt en del langsgående dypdrenering samt overvannsledninger. Det er forutsatt at oppsamlet drens- og overvann føres på vanlig måte til bekker / elver ved naturlige steder langs linja. Øvrige reguleringer begrenser seg til føring av eksisterende bekker og grøfter under ny veg, herunder noe samling og langsgående føring. For bekker og elver er det gjort en vurdering av dimensjoner og forutsatt at kulverter, stikkrenner og bruer skal dimensjoneres for 200 års flomvannføring. For mindre bekker dimensjoneres for 100-års nedbørsintensitet. Tiltak ved større bekker og vassdrag er særskilt beskrevet i eget avsnitt Elver og vassdrag i kapittel 5. Aktuelle tiltak er vist i teknisk detaljplan, GHI-tegningene. I bestemmelsene er det stilt krav til utforming av bekker og elver som legges om eller på andre måter blir berørt av anlegget. Det skal gjennomføres nødvendig erosjonssikring og det er krav om reetablering/nyetablering av kantsoner langs vassdragene. Det er innarbeidet bestemmelser som gir hjemmel for skjøtsel og vedlikehold av bekker og elver, slik at en kan renske opp etter eventuell tilslamming, opphopning av drivgods, kvist og søppel. Det er lagt opp til at vannbalansen i området opprettholdes mest mulig ved at oppsamlet vann føres til de bekker og vassdrag som dagens nedslagsfelt for disse tilsier. Det er utarbeidet et eget notat om vannhåndtering i forbindelse med planlegging av E6 Ringebu sør - Otta. Dette notatet er tilgjengelig hos Statens vegvesen som et vedlegg til planen Støttemurer Støttemurer langs vegen og i tilknytning til veganlegget bygges av naturstein eller gressarmerte murer. Unntak fra dette er spesielle tekniske utfordringer/krav på vanskelige partier, der for eksempel plasstøpt betong eller spunt kan bli nødvendig å bruke Belysning Det er ikke planlagt generell belysning av E6, med unntak av kryssområder og tunneler. Lysmaster plasseres som ensidig belysning på avkjøringsramper og hovedveg i kryssområder. 4.3 Byggegrense For ny E6 vil det i hovedsak bli etablert en byggegrense på 100 meter fra senterlinje veg for E6. Ved passering av eksisterende reguleringsplaner og i spesielle tilfeller for øvrig er kravet på 100 meter fraveket. Her gjelder for eksempel byggegrensen på tilstøtende planer. 4.4 Tiltak på lokalt vegnett Bygging av ny E6 vil gjøre E6 til en sikrere og raskere ferdselsåre gjennom Gudbrandsdalen. Det er et mål at mest mulig av trafikken som i dag går på dagens E6, skal føres over på ny E6. Beregningene viser at trafikkmengden på "dagens" E6 kan forventes å gå betydelig ned, varierende på de ulike strekningene, se Figur 3. Gjenværende trafikkmengde på dagens E6 er hovedsaklig lokaltrafikk og trafikk som ikke naturlig får kortere reiserute langs ny E6. I hvor stor grad for eksempel turisttrafikk i sommermånedene vil benytte eksisterende E6 for opplevelsens skyld er ikke vurdert. Det vil bli utarbeidet en egen rapport om behov for- og forslag til prioritering av eventuelle tiltak på lokalvegnettet, inklusive eksisterende E6 for å tilpasse vegen til ny funksjon. Spesielle tiltak i direkte tilknytning til ny E6 er vist i planen og omtalt annet sted i denne beskrivelsen Side 33

34 4.5 Omklassifisering av veger Eksisterende E6 vil bli forslått omklassifisert til fylkesveg. For øvrig forslås at eksisterende vegnett opprettholdes med samme vegstatus som pr Kollektivtrafikk Vegbasert kollektivtrafikk kan deles inn i følgende kategorier: Nasjonale ekspressruter: Fylkeskryssende langruter som i utgangspunktet opererer på kommersiell basis. Stamruter/lokale ekspressruter: Ruter som går raskeste veg mellom endepunktene med enkelte stopp undervegs uten avsvinging fra hovedvegen. Lokalruter: Ruter som betjener lokalsamfunnet, med hyppige stopp og relativt lav framføringshastighet. Lokale turbusser: Det er en rekke turoperatører som arrangerer turer til for eksempel Sverige som tar opp passasjerer langs en vegrute. Disse har mye til felles med ekspressbussene mht. stoppesteder. Charterbusser og turistbusser: Dette er busser som ikke inngår i den vanlige kollektivtrafikken, men som enten tar turister med på rundreiser i landet, eller transporterer turister til konkrete målpunkter. Langs framtidig E6 i Gudbrandsdalen vil det i hovedsak gå busser som skal betjene de lange avstandene - det vil si ekspressbusser, charterbusser og turistbusser. Lokale og regionale ruter vil i hovedsak benytte dagens E6 også etter at ny E6 er åpnet. I Nord-Fron planlegges det en ekspressbuss-stopp i tilknytting til et nytt vegserviceanlegg i Lomoen. Dette vil inngå i en egen reguleringsplan for Lomoen-området. 4.7 Kulturminner Oppland fylkeskommune har i løpet av 2008, 2009 og 2010 foretatt undersøkelser med sikte på kartlegging av kulturminner langs vegtraseen på hele strekningen Ringebu sør - Otta. Undersøkelsen omfattet registrering av synlige kulturminner i utmark, stikking etter spor fra steinalder i utmark, samt maskinell sjakting i dyrket mark. I innmark er det sjaktet innenfor et belte på henholdsvis 100 meter på hver side av planlagt trase. Undersøkelsene er referert i egne rapporter, og er lagt til grunn for konsekvensutredningene for de enkelte delstrekningene, se kapittel 6. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9 for det foreslåtte trasealternativet. 4.8 Høgspentlinjer I reguleringsplanen er det vist fareområder for eksisterende høgspentlinjer. For en del av disse vil det i den videre planleggingen blir vurdert omlegging. Dette arbeidet vil bli utført av linjeeierne i samarbeid med Statens vegvesen. Der det er nødvendig vil nye/omlagte linjer bli underlagt konsesjonsbehandling i henhold til energiloven. Side 34

35 5 BESKRIVELSE AV STREKNINGEN LOMOEN KVAM 5.1 Ny E6: Utforming av veganlegget Figur 9 Ny E6 parsell Lomeon Kvam. Dallinja i rødt, lilinja i blått Parsellen omfatter strekningen fra Lomoen vest for Vinstra tettsted til Kvam. Ved Soperoa krysser ny E6 fylkesveg 255 til Skåbu herfra går E6 i stigning til Sandheim og Tårud. Fra garden Tårud er det to alternativ videre mot Teigkampen, dallinja og lilinja. Frem mot Tårud ligger vegen i et landbruksområde og i nærheten av et mindre boligområde. Dallinja krysser elva Øla ca 550 m nord for Tårud. På nordsiden av Øla kommer E6 delvis i dagens fylkesveg som må legges om frem til tunnelpåhugget i Teigkampen. Ny E6 ligger i skog og beiteområde frem til jordene på garden Stenseng, herfra vil vegen ligge på dyrket mark. Gardsbruket Klefstadbakken må innløses. Tunnelen går inn i Teigkampen mellom gardene Klefstadbakken og Sletta. Tunnelen kommer ut oppstrøms fylkesvegbrua over Lågen på Kvam. Strekningen fra Vinstra til Kvam etter Dallinje alternativet er ca 8100m. Side 35

36 Lilinja skilles fra dallinja ved Tårud å går inn i et skogsområde som er sterkt hellende og med stedvis synlig fjell. Linja krysser Øla i en 4 spenns bru. Linja går nedenfor garden Slette, videre på vestsiden av gården Stenseng over et område med dyrket mark. Lengden på alternativ med Lilinje er ca 7800m Linjeføring generelt Vegen er planlagt iht. Standardklasse S5 i Statens vegvesens normaler, Håndbok 017, som angitt foran. Dette innebærer at vegen innenfor denne planstrekningen har bredder på 13,5m, 15,5m og 17,5m, de to sistnevnte der vegen har forbikjøringsfelt i henholdsvis én og begge retninger. Hensynet til nabostrekningene, tunnelen i nord, samt stigningen opp mot Tårud fra nord og sør fører til at det for dallinja nesten er gjennomgående 15,5m vegbredde. For lilinja planlegges det med 17,5m vegbredde ut fra hensynet til stigning i nordgående felt og avstand mellom forbikjøringsstrekningene på sørgående felt. Vegen er også planlagt med lommer som skal kunne brukes i nødssituasjoner. Sideterrenget er utformet i henhold til formingsveilederen, med tilpassing til terrengformasjonene utenfor vegområdet der dette har vært mulig og hensiktsmessig. Siden vegbredden vil veksle mellom ett og to felt i kjøreretningen har det vært viktig å legge vekt på en god linjeføring ved disse endringene i vegbredde. Overgangen til forbikjøringsstrekningene er tilpasset landskap og kurvatur, men også sett i sammenheng med nabostrekningene. Side 36

37 5.1.2 Strekningsvis beskrivelse av veganlegget og alternativer som er vurdert E6 går i denne planen fra parsellstart i sør ved Lomoen, profil 29850, fram til parsellslutt i nord ved Kvam, profil (Profilnummereringen i teksten henviser til profilering på tegninger i teknisk detaljplan som er et vedlegg til planen). For å stedfeste objekter langs vegen i det følgende betraktes veglinja hele tiden som i nordgående retning med sideangivelse til venstre og høyre for denne Vinstra-Tårud, pr Figur 10 Ny E6 fra Lomoen nordover mot Tårud Beskrivelse: Tilstøtende planstrekning i sør, Lomoen, vil omfatte Vinstra bru over Vinstra elv og kryss til Vinstra tettested. Planstrekningen Lomoen - Kvam innbefatter akselrasjons- og retardasjonsfelt for krysset til Vinstra. Ved profil anlegges det overgangsbru (Kongsli bru) som adkomst til gårdsbrukene Bergseth og Lohaugen som ligger vest for ny E6, brua inngår også som et krysningspunkt for skiløype i Sorperoa. Fra profil og frem mot fylkesveg 255, løftes det omliggende arealet. Dette innebærer at terrenget tilpasses den nye veglinja ved at det fylles overskuddsmasser ut på omliggende arealet. På deponiområde skal all dyrket mark tilbakeføres, slik oppnår en å få hevet og flatet ut de gjenværende dyrkede områdene. Dermed reduseres nettobeslaget av dyrket mark. Denne oppfyllingen vil fungere som en støyvoll for bebyggelsen på østsiden av E6, høyden på støyvollen vil bli 1,5 m Side 37

38 Figur 11Ny E6 ved Giverhaugen, sett mot nord Fra profil til bygges det forbikjøringsfelt på nordgående felt, E6 ligger i stigning på 4,4%. Bekken Givra som i dag krysser fylkesveg 255 i det område hvor den nye E6 er planlagt, legges om på venstre side av E6 og krysser ved ca profil Fylkesveg 255 krysser E6 i ny bru, fylkesvegen legges om på en strekning på ca 500m. På nordsiden av fylkesveg 255 bygges E6 med støyvoller og støyskjermer mot boligene, på høyre side blir støyvollen 3,5 meter over vegbanen. På venstre side 6,5 meter over vegbanen. Som ny adkomst til eiendommer som ligger i lia nord for fylkesveg 255 og til venstre for ny E6 bygges overgangsbrua Giverhaugen i profil 31310, ei bru med overliggende bue i tre. Øldalsvegen som betjener seterområdene i Øldalen legges om fra fylkesveg 417 i en lengde på ca 800m vegen krysser E6 i profil via overgangsbrua Tårud som bygges i tre. Alternativer som er vurdert: På strekningen følger planen linja som ligger i kommunedelplanen det er ikke vurdert andre linjer. Det er kun utført tilpassing til terreng med bakgrunn i kart med bedre nøyaktighet. Side 38

39 Tårud-Teigkampen/Kvam Dallinja, pr Figur 12Ny E6, nedre linje fra Tårud nordover mot Teigkampen Beskrivelse: Fra Tårud går linja etter alternativet dallinja ned mot elva Øla. Elva Øla har her to løp som krysses med ei trespennsbru og ei bru i et spenn. Område mellom konstruksjonene bygges opp med en støttemur. Figur 13 Øla bru i dallinja Side 39

40 Etter kryssingen av Øla blir vegen liggende på fylling som fører til at eksisterende fylkesveg 417 må flyttes ut. På venstreside av vegen utføres bakkeplanering for å føre eksisterende terreng inn mot ny veg. Figur 14 Veglinja nordover fra Øla Fra profil ca til ligger vegen i gjennomgående skjæring, på vegens høyre side videreføres denne som støyvoll frem til profil hvor vegen igjen ligger i gjennomskjæring det gir støyskjerming for gardsbrukene på østsiden av vegen. Figur 15 Skjæring ved profil ca til Side 40

41 I profil bygges Stenseng bru, det en overgangsbru som bygges i tre. Brua skal tilknyttes omlagte adkomster på venstre side av E6. Adkomstvegene og overgangsbrua betjener gardsbruk og boligeiendommer som ligger på venstre side av ny E6. På høyre side bygges det en adkomstveg ned til fylkesveg 417. Figur 16 Dallinja nordover mot Teigkampen, med Stenseng bru Videre går E6 mellom Lågen og gårdsbygningene på Veikleenget før tunnelpåhugget sør for garden Sletta. Gardsbruket Klefstadbakken blir liggende i den nye traseen og må innløses. Fylkesveg 417 legges om over en strekning på 1900 meter. Fra profil til ligger fylkesveg 417 og ny E6 i et område som gjør det nødvendig og gjøre tiltak på fylkesvegen for å innfri kravet til sikkerhetsavstand mellom vegene dette for at driften av Veikleenget skal fortsatt være mulig og at vegfyllingen ikke går ut i Lågen. Tunnelpåhugget i Teigkampen nord for Klefstadbakken er utformet slik at vestre løps portal ligger lengre sør enn den østre portalen. Side 41

42 Figur 17 Dallinjas trase forbi Veikleenget Figur 18 Dallinja, tunnelpåhugg Teigkampen sør Side 42

43 Alternativer som er vurdert: Det ble i oktober 2006 utført en verdianalyse E6 Elstad Otta som omtaler alternativer i Teigkampen. Med bakgrunn i planprogrammet fra september 2007 ble det besluttet å utarbeide et forprosjekt for å vurdere alternative påhuggsområder for tunnel i Teigkampen. Veglinja i kommundelplanen ble brukt som referanselinje i alternativsvurderingene. I forprosjektet ble følgende alternativer vurdert: Figur 19 Dallinja, vurderte alternativ inn mot Teigkampen fra sør Alternativ A (linje fra kommuneplanen) Opprinnelig linje går mellom bygningene på Søre Veikleenget og Lågen videre inn i Teigkampen, linja kommer ut i område ved Klevstadlia. Alternativet ble vurdert til å gi dominerende forskjæringer i påhuggsområde på grunn av løsmassemektighet på meter i et hellende terreng. Nærføring til gardsbruk og kulturmiljø, linja medførte arronderingsulemper for gardsdriften på Veikleenget. Alternativ B med miljøtunnel: Linja går inn i miljøtunnel ved gårdsvegen til Stenseng, miljøtunnelen går frem til påhuggsområde for tunnelen i Teigkampen nedenfor Lykkja. Linja kommer ut i område ved Klevstadlia på Kvamsiden. Alternativet er positivt for kulturlandskapet, skånsomt for nærmiljøet. Gir gode løsninger for fylkesvegen og adkomster i område. Gunstig med hensyn til varige inngrep i landbruksarealer. Grunnboringer og seismiskeundersøkelser i det prosjekterte påhuggsområde viste en løsmassemektighet på 15 til 33 meter. For å kunne få nødvendig fjelloverdekning over tunnelen måtte påhuggsområde flyttes lengre inn mot Teigkampen. Den løsningen ble vurdert til å være uaktuell på grunn av det bratte terrenget på oversiden av påhuggsområde og stor usikkerhet i fjellkvaliteten. Alternativ B uten miljøtunnel: Linja går i tunnel inn i Teigkampen nedenfor Lykkja. Linja kommer ut i område ved Klevstadlia på Kvamsiden. Side 43

44 Mindre positivt for kulturlandskapet og nærmiljøet enn alternativ B med miljøtunnel. Negativt med store skjæringer gjennom landbruksarealer. Vil ha de samme utfordringene med hensyn til påhuggsområde som alternativ B med miljøtunnel. Alternativ C: Linja går på oversiden av Søre Veikleenget og videre inn i Teigkampen ved garden Sletta. Store inngrep på landbruksarealer og verdifullt kulturlandskap. Behov for omfattende rassikring på strekningen frem mot portalsonen. Stor barriere for vilt. Driftsgrunnlaget for flere gardsbruk vil bli redusert. Det ble ikke foretatt grunnundersøkelser i område, men geologer vurderte område med hensyn på rasfare og fjellkvalitet. Alternativ D ved Dokka: Linja går i tunnel inn i Teigkampen ovenfor gården Dokka. Linja kommer ut i området ved Skredderstuguslåtten på Kvamsiden. Store inngrep på landbruksarealer og verdifullt kulturlandskap. Behov for omfattende rassikring på strekningen frem mot portalsonen. Stor barriere for vilt. Behov for innløsning av flere gardsbruk. Driftsgrunnlaget for flere gardsbruk vil bli redusert. Det ble ikke foretatt grunnundersøkelser i område, men geologer vurderte område med hensyn på rasfare og fjellkvalitet Tårud - Teigkampen lilinje, pr Figur 20 Lilinja nordover fra Tårud Side 44

45 Beskrivelse: Fra Tårud mot Teigkampen stiger lilinja opp mot elva Øla. Øla krysses i ei fire spennsbru på 85 meter. På nordsiden av Øla er det sterkt hellende terreng, i en strekning på ca 200 meter ligger vegen i skjæring i dette område er det løsmassemektighet opp mot 12m tykkelse. Traseen går videre inn i en fjellrygg som gir en tosidig fjellskjæring. I profil ligger det en bolig som må innløses. Figur 21 Lilinja sør for Øla Frem mot tunnelpåhugget i Teigkampen ligger vegen vekselsvis i til dels fyllinger og skjæringer. Nye E6 vil avskjære Stigenvegen, det medfører at gardsbrukene får adkomst via den nye Øldalsvegen. Det bygges ny adkomst veg fra Øldalsvegen i ny bru over Øla og knyttes så til eksisterende veg ved gardsbruket Slette. Fra gardsbruket Engum bygges det adkomst som knyttes til ved Slette, totalt blir det behov for ca 1100 meter med ny adkomstveg. Side 45

46 Figur 22 Lilinja fra Øla bru og nordover. Ny lokalveg til venstre. Mot tunnelportalen separeres sør og nordgående felt på E6, det nordgående feltet forlater felles trase i horisontalplanet for så å gå med mindre stigning frem mot portalområde slik at nordgående felt blir liggende ca 3,0 meter lavere enn sørgående. Portalsonen i det vestre tunnel påhugget er ca 90 meter. Figur 23 Lilinja fra sør inn mot tunnelportalen sør Side 46

47 Alternativer som er vurdert: E6 i tunnel gjennom fjellrygg ved profil til Vurdering: Bygging av tunnel i fjellryggen ble vurdert av geologer til å gi for liten overdekning til at det kan sprenges ut for tunnel. Adkomst fra fylkesveg 417 via omlagt Stigenveg i bru over ny E6 til gardsbruk. Vurdering: Under prosjekteringsarbeidet med Stigenvegen ble det klart at kravene i Landbruksdepartementes krav til vegklasse 3. med hensyn på stigning ikke var mulig å innfri. Vegen ville også fått en dominerende virkning på landskapet Konstruksjoner Det skal i alt bygges 10 konstruksjoner på strekningen. For begge linjealternativer skal det bygges 4 bruer over E6 fram til Øla, 1 bru for E6 over Øla, og 4 portalbygg. For alternativ Dallinja skal det i tillegg bygges 1 overgangsbru ved Stenseng, mens det for Lilinja må bygges en bru over Øla for kommunal veg fram mot Engum. Hver konstruksjon er navngitt ut i fra lokale stedsnavn. Navnene er kun å betrakte som arbeidsnavn, og kan bli endret på et senere tidspunkt Strekningen Lomoen - Tårud Kongsli bru er planlagt som buebru i limtre. Brua fører lokalveg over E6. Hovedbæringen på brua består av sideplasserte treleddbuer i limtre. Buespennvidden er 34.6m, total lengden 42 meter og føringsbredden er 5.0 meter. Figur 24 Kongsli bru Hagastugu bru bygges for å føre fv. 255 over ny E6. Brua utføres som platebru i betong, med v- skivesøyler i akse 2 til 4 og sirkulære søyler i akse 1 og 5. Total lengde er 62.6m, fordelt over 4 spenn Side 47

48 på 13.0m, 2x16.3m og 13.0m, og 2m utkragere med påhengte landkar. Det er to felt og fortau over brua. Føringsbredden er 11.1m Figur 25 Hagastugu bru Giverhaugen bru er planlagt som buebru i limtre. Brua fører lokalveg over E6. Hovedbæringen på brua består av sideplasserte treleddbuer i limtre. Buespennvidden er 34.6m, total lengden 42 meter og føringsbredden er 5.0 meter. Figur 26 Giverhaugen bru Side 48

49 Tårud bru er planlagt som buebru i limtre. Brua fører lokalveg over E6. Hovedbæringen på brua består av sideplasserte treleddbuer i limtre. Buespennvidden er 34.6m, total lengden 42 meter og føringsbredden er 5.0 meter. Figur 27 Tårud bru Strekningen Tårud Teigkampen, dallinja Øla bru, dallinja fører ny E6 over Øla elv sine to løp. Det planlegges to bruer, en over hvert løp. Begge utføres som platebru i betong, har tre felt og føringsbredde på 15.5m. Søndre løp krysses med ei 3 spenns bru med sirkulære søyler og landkar. Total lengde er 30m og spennvidder er 8.0m, 14.0m og 8.0m. Nordre løp krysses med ett spenn på På grunn av sideskrått terreng er det behov for støttemur mellom bruene, så vell som før og etter bruene. Den samlede lengde er på 92.0 meter Det søndre løpet i Øla sprenges ut for å sikre høyde i elveprofilet. Side 49

50 Figur 28 Øla bru i dallinja Stenseng bru er planlagt som buebru i limtre. Brua fører lokalveg over E6. Hovedbæringen på brua består av sideplasserte treleddbuer i limtre. Buespennvidden er 35.6m, total lengden 46 meter og føringsbredden er 5.0 meter. Figur 29 Stenseng bru i dallinja Side 50

51 Teigkampen Sør, Portaler, Dallinja er planlagt som plasstøpte konstruksjoner. Det benyttes et T10.5 tunnelprofil (tverrsnitt) for sørgående løp og T9.5 tunnelprofil for nordgående løp. For å gi bedre trafikksikkerhet, og en estetisk bedre løsning, gis tverrsnittet en utvidelse i bredde og høyde mot åpningen. Munningen på portalene er trukket ut fra ferdig terreng for å gi en mer trafikksikker løsning, både for den som ferdes over portalen, og for trafikanten på vegbanen. På vestre side (venstre side) vil det før sørgående portal være behov for en støttemur. Muren er planlagt utført i naturstein. Over portalen fylles det tilbake med en skråningshelning på ca 1:2 fra foten av portalmunningen til eksisterende terrengnivå nåes. På nedsiden av nordgående portal vil det være behov for noe terrengtilpasning ned mot fylkesveg 417. Det kan bli behov for sikring mot ras på oversiden av sørgående løp inn mot portalsonen Teigkampentunnelen sør, vestre portal dallinje bygges i plasstøpt betong. Tverrsnitt på portalen tilsvarer T10,5. Portalen utføres i traktform, lengde 80 meter. Figur 30 Teigkampentunnelen sør, vestre portal (Dallinje) Figur 31 Teigkampen tunnel, sør, dallinja Side 51

52 Strekningen Tårud Teigkampen, lilinja Øla bru, Lilinja fører ny E6 over Øla elv. Brua er trukket så langt at det er god passeringsmulighet for vilt på nordsiden av elva. Her vil det også være mulig å legge til rette for en krøtterveg til gårder på oppsiden av E6. Brua utføres som en platebru i betong, med sirkulære søyler og landkar. Den har fire felt, og føringsbredden er 17.5m. Total lengde er 85m, med fire spenn på 17.5m, 2x25m og 17.5m Brua spenner over hele elvedalen og det tørre område kan benyttes som viltpassasje. Figur 32 Øla bru i Lilinja Bru over Øla lokalveg, Lilinja, Alternativ 1 spenner over Øla, på oppsiden av ny E6. Brua utføres som platebru i betong med skivesøyler og landkar. Total lengde er 65.0 m. Brua har 3 spenn på 20.0m, 25.0m og 20.0m. Føringsbredden er 5m. Side 52

53 Figur 33 Lokalvegbru over Øla i Lilinja, alternativ 1 Bru over Øla lokalveg, Lilinja, Alternativ 2 spenner over Øla, på oppsiden av ny E6. Brua utføres som ei sprengverksbru i limtre. Landkar og fundamenter utføres i betong. Total lengde er 68.0 meter. Brua har 5 spenn på 11.8m, 3x14.8m og 11.8m. Føringsbredden er 5m. Figur 34 Skisse av lokalvegbru over Øla, alternativ 2. Side 53

54 Teigkampen Sør, Portaler, Lilinja er planlagt som plasstøpte konstruksjoner. Det benyttes et T10.5 tunnelprofil (tverrsnitt) for sørgående løp og T9.5 tunnelprofil for nordgående løp. For å gi bedre trafikksikkerhet, og en estetisk bedre løsning, gies tverrsnittet en utvidelse i bredde og høyde mot åpningen. Munningen på portalene er trukket ut fra ferdig terreng for å gi en mer trafikksikker løsning, både for den som ferdes over portalen, og for trafikanten på vegbanen. På vestre side (venstre side) vil det før sørgående portal være behov for en støttemur. Muren er planlagt utført i naturstein. Over portalen fylles det tilbake med en skråningshelning på ca 1:2 fra foten av portalmunningen til eksisterende terrengnivå nåes. På nedsiden av nordgående portal vil det være behov for noe terrengtilpassning. Det kan bli behov for sikring mot ras på oversiden av sørgående løp inn mot portalsonen. Figur 35 Teigkampentunnelen, vestre portal (Lilinje) Figur 36 Teigkampen tunnel fra sør, lilinja Side 54

55 Tunnelportal Kvam Teigkampen Nord, Portaler er planlagt som plasstøpte konstruksjoner. Det benyttes et T10.5 tunnelprofil (tverrsnitt) for sørgående løp og T9.5 tunnelprofil for nordgående løp. For å gi bedre trafikksikkerhet, og en estetisk bedre løsning, gies tverrsnittet en utvidelse i bredde og høyde mot åpningen. Munningen på portalene er trukket ut fra ferdig terreng for å gi en mer trafikksikker løsning, både for den som ferdes over portalen, og for trafikanten på vegbanen. På vestre side (venstre side) vil det før sørgående portal være et kort område med fjellskjæring. Den kan skjules av en steinmur. Over portalen fylles det tilbake med en skråningshelning på ca 1:2 fra foten av portalmunningen til eksisterende terrengnivå nåes. Figur 37 Teigkampentunnelen nord ved Kvam, vestre portal Figur 38 Teigkampen tunnel ved Kvam fra nord Side 55

56 5.1.4 Landskapstilpasning generelt Hensyn til landskap og landskapsformer er beskrevet i en egen formingsveileder (Statens vegvesen, 2008-a) der det blant annet heter at vegen skal så langt mulig underordnes landskapet og gis en best mulig tilpasning til landskaps- og terrengformer Rasteplasser Det er ikke innregulert rasteplasser på denne strekningen. Det vil bli opparbeidet rasteplasser enten i tilknytting til krysset i Lomoen, eller ved Mellomsdokka lengre sør i Ruste Gående og syklende Gode forhold for myke trafikanter er vektlagt i planarbeidet. Det er ikke aktuelt med langsgående gang- og sykkelveg langs noen del av den nye E6. Det anlegges fortau eller adskilt gangareal på alle overgangsbruer/ underganger der det er naturlig forbindelse for gående og syklende og det er tilknytting til gang- og sykkelveg eller fortau på begge sider av bruene. Innregulerte gang og sykkelårer framgår av plankartet. For øvrig kommer ikke ny E6 i berøring med noen eksisterende eller nye gang- og sykkelveger, men en del kryssende adkomst- og lokalveger med liten trafikk er godt egnet for gående og syklende. På enkelte steder blir forbindelsen til friluftsområder vanskeliggjort som følge av vegen, dette omtales nærmere i konsekvensutredningen i kapittel Ellers vil anleggelsen av ny E6 medføre betydelig reduksjon av trafikken langs eksisterende E6 og i tettstedene Vinstra og Kvam, noe som vil gjøre forholdene for gående og syklende sterkt forbedret der Landbruk / driftsveger Ny E6 går gjennom jord- og skogbruksområder. Det er i dag et tilfredsstillende nett av adkomstveger, skogsbilveger og andre driftsveger i dette området. Det er en målsetning for planleggingen at ferdsel langs og på tvers av ny E6 ikke skal bli vesentlig vanskeligere som følge av den nye vegen. Samtidig ser en at både terrengform og kostnader gir enkelte begrensinger i forhold til ideell utforming av kryssingsmuligheter. Der det ikke utgjør for stor ulempe for brukerne har en derfor forsøkt å samle krysningspunkter og eventuelt heller bygge langsgående oppsamlingsveger. Det er lagt vekt på at de overgangspunktene som anlegges skal ha god bruksmessig kvalitet og god estetisk utforming. Det legges opp til en krøttersti langs Øla som kan fungere som en passasje for beitedyr. Det er gitt en kort omtale av eventuelle ulemper som følge av endringer i landbruksadkomster i konsekvensutredningen kapittel Side 56

57 5.1.8 Elver og vassdrag Ny E6 krysser bekken Givra og elva Øla på den aktuelle strekningen. I tråd med NVE sin anbefaling er det besluttet at alle slike kryssingspunkter skal dimensjoneres for flom med gjentaksintervall på 200 år (200-års flom). For de største bekkene og elvene er vurderingene basert på flomfrekvensanalyser, basert på verdier fra NVEs nærliggende målestasjoner. Beregningen er gjengitt i to arbeidsnotat (Sweco Norge AS, ), (Sweco Norge AS, ). For bekker med små nedslagsfelt er det mer aktuelt å vurdere dimensjonerende vannmengder ved hjelp av den rasjonelle formel slik den er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 018 (Statens vegvesen, 2005). I dette området har det har vært vanlig å dimensjonere slike bekker etter nedbørsintensitet med en returperiode på 50 år, men i dette prosjektet anbefales returperiode på 100 år for å innarbeide noe usikkerhet knyttet til eventuelle økte nedbørsmengder som følge av klimaendringer. Alle planlagte elve- og bekkekryssinger er sjekket i forhold til de beregnede dimensjonerende vannføringene. I teknisk detaljplan som følger som vedlegg til reguleringsplanen beskrives konstruksjoner langs veglinja inklusive bruer og kulverter for bekker og elver på tegninger med tegningsnummer som starter med K. Disse K-tegningene er også supplert med tegninger som viser forslag til utforming av bekker og elver på begge sider av selve kryssingen, for å vise aktuelle omlegginger og utforming av inn- og utløp fra selve kryssingen. Alle kryssinger er vurdert i forhold til de beregnede dimensjonerende vannføringer og anses å ha tilstrekkelig kapasitet med god sikkerhetsmargin hvis de utføres slik som beskrevet. Givra, bekk pr : Denne krysser i dag fylkesveg 255 der denne krysser framtidig E6. Det er planlagt at bekken skal legges om på en strekning på ca 460 meter, slik at den blir ført parallelt med E6 på vestsiden av vegen før den krysser vegen i en kulvert. Kulverten dimensjoneres som nevnt over. Det legges opp til at bekken som blir relativt flat og rolig på denne strekningen blir lagt tilstrekkelig dypt for å unngå oversvømmelse. Samtidig vektlegges istandsetting av bredder, med sikring mot erosjon og revegetering av ny kantsone. Øla, elv Dallinja, pr : Øla har to løp der den krysser dallinja. Det bygges en bru over hvert av løpene. Det søndre løpet (hovedløpet) vil bli senket noe for å gi tilfredsstillende fri høyde og kapasitet for elva. Elveløpet utformes med tanke på erosjonssikring og naturlig føring av elva. Det nordre løpet er et flomløp som vil avlaste hovedløpet på samme måte som i dag. Utenom flomperioden vil løpet være passerbart for dyr og mennesker. Det legges vekt på naturlig reetablering av kantsoner, men med tilstrekkelig sikring mot erosjon. Øla, elv Lillinja, pr : E6-lanja krysser Øla der elva i dag deler seg i to løp. Brua vil gå i god høyde over elva, og det legges ikke opp til konstruksjoner i elveløpet. Det vil være tilstrekkelig gjennomstrømningsløp under brua uten at elva må legges om. Etter bygging vil dermed elva gå i sitt opprinnelige løp. Det legges vekt på naturlig reetablering av kantsoner, men med tilstrekkelig sikring mot erosjon. Øla, elv lokalveg for lilinja. Lokalvegen ligger vest for E6-traseen og krysser Øla nedstrøms en større foss. Fossen har flere løp som samles på oversida av brua. Brua vil ligge i god høyde over elva, og det legges ikke opp til konstruksjoner som berører selve elveløpet. Etter bygging vil dermed elva gå i sitt opprinnelige løp. Det legges vekt på naturlig reetablering av kantsoner, men med tilstrekkelig sikring mot erosjon. Bekkedrag ved Brandvoldsøya for dallinja. Bekkedraget samler oppet par mindre bekker i en kanal bekk ut mot Lågen på Brandvoldsøya. Bekkedraget vil bli omlagt på en strekning på ca 220 meter. Det legges også her vekt på at det omlagte løpet skal reetableres med naturlige kantsoner. På denne strekningen er bekkedraget tilnærmet flatt og erosjonssikring anses mindre vesentlig. Side 57

58 5.1.9 Vilt/natur/ friluftsliv På strekningen der den nye E6 planlegges er det registrert vilttrekk på tvers av den nye vegtraseen, samt beiteområder for hjortevilt som vil kunne innebære konflikt mellom trafikken på ny E6 og viltet. Det er utarbeidet et eget arbeidsnotat om viltproblematikk, med en vurdering av aktuelle tiltak for å redusere konflikt med hjortevilt, og bedre forholdene for viltet på hele strekningen Ringebu - Otta. Dette er også omhandlet i plan for ytre miljø (SVV, 2009-B). I dette materialet er strekningen delt i tre soner etter potensialet for konflikt mellom biltrafikken og viltet Grønn sone: Områder der man antar har lite konfliktpotensial mht viltpåkjørsler. Tiltak for å hindre viltpåkjørsler vurderes å være unødvendig. Gul sone: Antas å ha potensial for konflikter mellom vilt og trafikk. Enkle tiltak for å hindre viltpåkjørsler gjennomføres. Aktuelle her kan være siktrydding i ca m sone ut fra hvitstripa, belysning på strekningen, fôring (for å holde dyrene unna vegen) samt å slake ut sideterreng (der det er fyllinger) slik at viltet ikke kommer brått opp på vegen. Rød sone: Antas å ha stort konfliktpotensial mht viltulykker. Tiltak for å hindre viltpåkjørsler må etableres. Aktuelle tiltak kan være siktrydding, belysning på strekningen, fôring (for å holde dyrene unna vegen), slake ut sideterrenget slik at viltet ikke kommer brått opp på vegen, samt etablere viltpassasjer (over- eller underganger) i viktige krysningspunkter for hjortevilt. Ytterligere tiltak som oppsetting av viltgjerder må vurderes langs strekninger hvor ingen øvrige tiltak har tilstrekkelig virkning. På denne parsellen er strekningen mellom Tårud og Teigkampen kategorisert som rød sone. På denne strekningen planlegges det å etablere viltgjerde i begge alternativ. Viltgjerdet utformes slik at viltet ledes til overgang over vegen på Øldalsvegen sør for Tårud, under bruene over Øla, og over tunnelportalen ved innløpet til Teigkampen tunnel. De øvrige delene av parsellen er kategorisert som grønn sone. 5.2 Støyberegninger og støytiltak Det er utført støyberegninger for hele strekningen. I henhold til Miljøverndepartementets veileder T er det er definert gule og røde soner avhengig av utendørs lydnivå. Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul sone der L den overstiger 55dB(A) og rød sone der L den er over 65dB(A), eller at maksimalt lydnivå på natt overstiger henholdsvis 70 eller 85dBA. Støyvurderingene er gjort med basis i trafikkberegningene som er omtalt foran Generell orientering Støynivået langs en veg avhenger blant annet av antall kjøretøyer, fordeling mellom lette og tunge kjøretøyer, hastighetsnivå, stigningsforhold og hvordan vegen er plassert i terrenget i forhold til bygningene. En økning i nivået på en lyd med 8-10 db(a) oppfattes som en fordobling av nivået, mens endringer på mindre enn 3 db(a) er vanskelig å oppfatte. En grov oversikt over hva slags lydnivå forskjellige støykilder gir er vist i figuren. Figur 39 Lydnivå fra ulike støykilder Side 58

59 Retningslinjer Retningslinjer for behandling av vegtrafikkstøy ved planlegging etter plan- og bygningsloven er gitt av Miljøverndepartementet; "Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)". Her opereres det bl.a. med begrepet L den som defineres slik (T-1442): A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, Direktiv 2002/49/EF, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år Støyindikatorer / begrep L den og L 5AF er målebegrep for utendørs støy: Måleenheten for dette er desibel A, forkortet db(a). L den er et uttrykk for gjennomsnittlig lydnivå for tre forskjellige perioder av døgnet: dag, kveld og natt, der kveld og natt gis et tillegg på henholdsvis 5 og 10 db. L den beregnes som årsmiddelverdi (gjennomsnittlig støybelastning over et år). L 5AF er et statistisk maksimalnivå for natteperioden. Hovedregel for vegtrafikk er at L den er dimensjonerende. Krav til innendørs lydnivå angis som døgnekvivalent lydnivå, L Aeq24h. Dette er et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet, der støy på kveld og natt ikke tillegges spesiell vekt. Hvordan beregnet støynivå i Lden slår ut i forhold til beregnet døgnekvivalentnivå LAeq24h vil avhenge av hvordan støykildens aktivitet er fordelt over døgnet. Grenseverdier for når tiltak skal gjennomføres Ved fasade på bolighus er støygrensa satt til L den. Ved nye veganlegg blir 55 L den lagt til grunn der det er teknisk og økonomisk gjennomførlig. Aktuelle tiltak mot vegtrafikkstøy Vanlige tiltak mot vegtrafikkstøy er eksempelvis bygging av støyskjermer eller voller langs vegen. I tilfeller hvor det ikke ligger til rette for slike tiltak, kan det gjøres tiltak på selve husfasaden (isolasjon, vinduer, ventiler etc.) for å dempe støynivået innendørs. Eventuelt kan det etableres lokal skjerming av uteplass Dagens situasjon - 0-alternativet I tilnytting til denne reguleringsplanen er det beregnet støy for bebyggelsen langs eksisterende vegnett, med trafikkprognoser for 2035 hvis ny E6 ikke blir bygget (0-alternativet). I en slik situasjon vil støysituasjonen være bestemt av dagens E6 gjennom kommunen og sekundærvegnettet (andre veger). Hvis ny E6 ikke blir bygget vil det i 2035 være ca 110 boliger i rød sone (L den over 65dBA) og 146 boliger i gul sone (L den mellom 55 dba og 65 dba) mellom Vinstra og Kvam. Det er utarbeidet egne støysonekart som viser utbredelsen av vegtrafikkstøyen i denne situasjonen, jf teknisk detaljplan. Side 59

60 5.2.3 Støy i framtidig situasjon "Det er også utarbeidet støysonekart som viser utbredelsen av vegtrafikkstøyen langs eksisterende E6 etter at ny E6 er bygd, samt detaljerte støyberegninger for hver bolig langs ny E6. Antall boliger langs eksisterende E6 vil da reduseres til ca. 4 i rød sone og ca. 77 i gul sone. Langs ny E6 vil antall boliger i rød sone bli 1 for Dallinja og 1 for Lilinja, og i gul sone 60 for Dallinja og 50 for Lilinja."Siden ny veg vil bli liggende i ny trasé, vil endring i støysituasjon i forhold til dagens forhold i hovedsak skyldes: Trafikk langs ny E6, i områder der det ikke har vært trafikk før Endringer i trafikkmengder på eksisterende E6 Endringer i trafikkmengder på lokale veger Ved beregning av støy i framtidig situasjon er det tatt hensyn til støyskjermingstiltak langs ny E6 i form av støyvoller, støyskjermer og terrengtilpassning. I utgangspunktet skal vegen - med slike tiltak - legges slik at ingen boliger får støy over 55 L den. I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å oppnå et slikt støynivå med generelle støytiltak. I så fall skal det i byggeplanfasen beskrives og gjennomføres lokale støytiltak i form av fasadeisolering og lokal skjerming av uteplasser. Alle boliger som har innendørs lydnivå med vesentlige bidrag fra E6 som overstiger grenseverdi på L ekva = 30 dba skal tilbys fasadetiltak. Standard på bygningsmassen er ikke kjent. Med normale bygningskonstruksjoner er det antatt at det kan forventes ca 30 db nivåforskjell mellom utendørs og innendørs lydnivå. Utendørs lydnivåer over ca dba kan dermed gi innendørs lydnivå over grenseverdien 30 dba. Det forutsettes at slike grensetilfeller blir mer detaljert vurdert i byggeplanleggingen. Tabellen under oppsummerer støyberegningene for denne aktuelle strekningen. Tabell 3 Antall støyutsatte boliger Støynivå 0-alternativet Dallinja Lilinja Gul sone langs eksisterende E6 og lokalveger Gul sone langs ny E Sum gul sone Rød sone langs eksisterende E6 og lokalveger Rød sone langs ny E Sum rød sone Selv om tabellen viser beregningsresultater for den aktuelle reguleringsplanstrekningen understrekes det at forbedringen i støysituasjonen bare kan oppnås når en større strekning av vegen er utbygd, slik at en kan få overført trafikk fra eksisterende til ny E6. Da vil imidlertid virkningen være stor og svært store områder i dagens bebyggelse får en bedring i støyforholdene. Boliger som kan bli aktuelle for vurdering av lokale skjermingstiltak for å oppnå tilfredsstillende utendørs eller innendørs støynivå er vist i tabellen under. Side 60

61 Tabell 4 Støyberegning, enkelteiendommer Alternativ 0: Dagens situasjon for fv255. Beregning for år Alternativ 1: Ny E6. Beregning for år 2035 uten skjermingstiltak. Alternativ 2: Ny E6. Beregning for år 2035 med forslag til skjermingstiltak. Hus nr. Profil nr. Gnr Bnr Grunneier Etg. Alt 0 Alt 1 Alt 2 Merknader H HS Aud Lunde Renshusløkken 1 48,6 H HS Ragnhild M. Lohaugen 1 51,4 H HS Nord Fron Bustadstiftelse H HS Anne Merethe Bakken Løkken 1 46,1 1 49,3 H HS Sigurd Kongsli 1 52,8 H HS Nord Fron Bustadstiftelse H HS Nord Fron Bustadstiftelse H HS Nord Fron Bustadstiftelse H HS Nord Fron Bustadstiftelse ,6 49,2 51,4 52,1 50,8 51,8 1 49,6 H HS Harald Gustav Ekre 1 48,4 H HS Åge Sletten 1 47,4 H HS Syver Sletten 1 47,1 H VS Arne Harry Lohaugen ,7 54,2 H HS Gry Haugseth 1 47,1 H HS Tor Sletten 1 47,2 H HS Kjell Harry Heimstad 1 49,7 H VS Terje Roger Bergseth 1 2 H HS Stig Johan Hermansson ,4 58,3 52,2 56,0 56,7 56,1 55,9 59,6 60,0 52,6 53,7 Lokale tiltak vurderes Lokale tiltak vurderes Voll langs E6 H VS Bjørn Sletten 1 58,1 60,1 Lokale tiltak vurderes H HS Hanne Merete Wahlquist 1 59,2 60,8 61,9 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H VS Lars Fagervold 1 59,6 61,2 Lokale tiltak vurderes H HS Odd Laengen 1 50,6 54,1 55,3 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Marta Wnorowska og Marcin Lik H HS Svanhild og Valborg Kampesæter 1 58,2 60,5 61,9 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes 1 49,6 55,3 57,3 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Jan Tore Pedersen 1 59,9 62,0 62,6 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H VS Lars Fagervold 1 60,5 61,2 Lokale tiltak vurderes Side 61

62 Hus nr. Profil nr. Gnr Bnr Grunneier Etg. Alt 0 Alt 1 Alt 2 Merknader H HS Else Dagmar Hermansson 1 53,5 60,4 55,6 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Astrid Syse 1 48,6 55,1 56,0 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H VS Lars Fagervold 1 H HS Mette E. Stenseng og Odd K. Berget 2 59,2 60,2 60,3 60,9 Lokale tiltak vurderes 1 61,9 62,9 63,6 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Kjell Slaaen 1 48,0 57,2 58,1 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Dan Normann Stø 1 60,8 63,4 63,6 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Kjell Ole Hermansson 1 46,2 54,2 55,9 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Anette Brubak 1 61,0 63,6 63,8 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Kåre Odd Stø 1 47,6 57,2 57,8 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Gunnar Larsen 1 50,4 68,4 619 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Tone Anita Høla Kvernstuen 1 55,2 56,0 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Toril Vigdis Stø 1 61,3 64,6 64,6 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Hallgeir Gjefsen 1 52,1 60,4 60,5 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H VS Elisabeth Svanhild Sletten 1 54,2 59,9 Lokale tiltak vurderes H HS Bente Jorid Letrud 1 54,4 53,4 Voll langs E6 H HS Inger Margreth Brendhaugen H VS Øystein Slåen ,5 64,3 64,2 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes 60,6 60,9 62,4 63,2 Lokale tiltak vurderes H VS Laurits Haugastuen 1 57,6 63,4 Lokale tiltak vurderes H VS Solveig Wollebæk Toset 1 58,7 59,4 Lokale tiltak vurderes H HS Torodd Husom 1 60,3 63,3 63,6 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Dagny Karlsen 1 60,3 64,2 63,5 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H VS Gunnar Larsen 1 60,1 62,7 62,6 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes H HS Petter Arne Stormyren 1 55,2 59,3 55,1 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H VS Margrethe og Odd Myhre H HS Kim Andre Lillegård Jan Helge Wahlquist H HS Hjørdis Larsen ,3 58,4 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes 1 49,3 57,4 52,7 Voll langs E6 51,9 54,9 62,8 66,7 56,3 58,5 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H HS Terje T. Løkken 1 53,9 60,4 55,2 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes Side 62

63 Hus nr. Profil nr. Gnr Bnr Grunneier Etg. Alt 0 Alt 1 Alt 2 Merknader H VS Ragna Grind og Margrethe Myhre 1 52,5 51,3 Voll + skjerm H HS Bjørg og Olav Jacobsen 1 47,9 67,8 59,1 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H VS Margrethe Myhre 1 58,5 57,1 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes H VS Solveig Anette Holten 1 H VS Hanne Britt Jacobsen og Tore Strand 2 59,0 60,9 56,6 57,4 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes 1 65,8 58,9 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes H VS Willy Giverhaug 1 58,5 56,6 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes H VS Sjur Sandbuløkken 1 H VS Heidi Holmestad og Paul R. Jacobsen H VS Bobil S. og Sverre Topstad 2 68,6 69,4 57,1 59,2 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes 1 72,7 60,6 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes 1 62,3 56,0 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes H VS Even Bekkum 1 59,0 55,4 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes H HS Katrine Tøfte og Erik Ånsløkken H HS Marha R. Sortland Roger Benum H HS Venke I. Hagen og Jon Dahlen ,8 52,3 1 50,2 1 50,2 H HS Grethe Ruud 1 51,4 H HS Martha Hagen 1 50,7 H HS Unni Haave Nygård 1 51,1 H HS Susanne Stamoen 1 50,6 H VS Per Steinar Stormyrbakken H HS Randi Kristine Dahl Håve ,3 65,9 66,0 1 52,0 H HS Tommy Gjerdet 1 53,0 H HS Rune Henning Blekastad H HS Rune Henning Blekastad H HS Marit Taarud og Knut Kirknes H HS Marit Taarud og Knut Kirknes 1 52,3 1 51,9 59,9 61,3 62,6 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes 1 57,6 54,2 Voll langs E ,7 55,8 50,6 53,7 Voll langs E6 H HS Marit Taarud og Knut Kirknes 1 56,8 53,5 Voll langs E6 Side 63

64 Hus nr. Profil nr. Gnr Bnr Grunneier Etg. Alt 0 Alt 1 Alt 2 Merknader H VS Anton Stigen 1 49,5 H VS Steinar Roen 1 47,0 H VS Anton Stigen 1 53,4 H VS Hilde Engum Kroken 1 56,9 Lokale tiltak vurderes H VS Gunvor Engom 1 53,0 H VS Gunvor Engom 1 48,5 H VS Svenn Åke Stakston 1 53,3 H VS Lars Johan Gjerdingen 1 53,6 H VS Inger Helene Fosstuen og Lars Jøran Stakston H HS Guri Marie og Ola Hagen H HS Guri Marie og Ola Hagen H HS Marianne Hoff 1 H VS Ingrid Hoff 1 H VS Ove Henning Watterud ,7 1 61,8 56,1 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes 1 59,6 56,2 Voll langs E ,5 62,0 67,6 69,2 56,3 57,9 54,9 56,3 Lokale tiltak vurderes Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes Lokale tiltak vurderes Lokale tiltak vurderes H VS Irene E. Watterud 1 58,6 Lokale tiltak vurderes H VS Ove Henning Watterud 1 H VS Geir Agnar Watterud Innløses 2 55,1 56,5 Lokale tiltak vurderes H VS Ann Helene Stenseng 1 57,4 57,4 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H VS Ann Helene Stenseng 1 56,0 55,8 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H VS Ann Helene Stenseng 1 59,3 58,9 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H VS Ann Helene Stenseng ,7 60,5 58,3 59,9 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes H VS Aase Solveig Wahlquist 1 63,3 61,9 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes H VS Kari og Ola Slåtto Øyo H VS Gunnar Helge Veikleenget H VS Gunnar Helge Veikleenget H HS Marit Taarud og Knut Kirknes H HS Marit Taarud og Knut Kirknes H HS Marit Taarud og Knut Kirknes 1 59,4 58,0 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes 1 68,8 61,8 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes ,3 69,9 59,6 64,6 Voll + skjerm + Lokale tiltak vurderes 1 60,0 54,7 Voll langs E ,6 58,0 51,1 54,5 Voll langs E6 1 57,9 53,4 Voll langs E6 Side 64

65 Hus nr. Profil nr. Gnr Bnr Grunneier Etg. Alt 0 Alt 1 Alt 2 Merknader H VS Anton Stigen 1 53,3 H VS Steinar Roen 1 55,7 Lokale tiltak vurderes H VS Anton Stigen 1 55,7 Lokale tiltak vurderes H CL Hilde Engum Kroken Innløses H VS Gunvor Engom 1 58,3 57,8 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H VS Gunvor Engom 1 53,2 53,0 Voll langs E6 H VS Svenn Åke Stakston 1 66,1 65,9 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H VS Lars Johan Gjerdingen 1 67,5 63,3 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes H VS Inger Helene Fosstuen og Lars Jøran Stakston H HS Guri Marie og Ola Hagen H HS Guri Marie og Ola Hagen H HS Marianne Hoff ,0 55,2 Voll langs E6 + Lokale tiltak vurderes 1 49,3 1 50,0 H HS Ingrid Hoff 1 50,3 H HS Ove Henning Watterud 1 51,5 H HS Irene E. Watterud 1 50,3 H HS Ove Henning Watterud 1 51,1 H HS Geir Agnar Watterud 1 49,4 H HS Ann Helene Stenseng 1 52,3 H HS Ann Helene Stenseng 1 50,1 H HS Ann Helene Stenseng 1 48,9 H HS Ann Helene Stenseng 1 42,6 H HS Aase Solveig Wahlquist 1 43,9 H HS Kari og Ola Slåtto Øyo H HS Gunnar Helge Veikleenget H HS Gunnar Helge Veikleenget 2 49,9 50,5 1 41,7 1 41, ,1 43,4 Side 65

66 Kostnadene ved tiltak mot vegtrafikkstøy er innarbeidet i kostnadsoverslagene for nye E6, mens den økonomiske ulempen ved støybelastingen er innarbeidet i nytteberegningene som en del av de prissatte konsekvensene (kapittel 0). Det vises også til kapittel 0 Nærmiljø og friluftsliv, hvor støyulempen i forhold til nærmiljøet er vurdert. Ved utforming av skjermingstiltak mot støy har det vært et mål å begrense bruken av støyskjermer, slik at jordvoller er foretrukket der dette har vært mulig. Jordvollene skal formes og beplantes slik at de harmonerer best mulig med omgivelsene. På bruer og i områder med store utsiktskvaliteter er skjermer planlagt med glass. Dersom det er behov for høyere skjerming, utføres dette som kombinasjon skjerm/voll. Tabell 5 Oversikt over forslag til støyskjermer og voller Profil nr. Støyskjermingstiltak Areal skjerm hs Voll langs E6 H=2,0m o/vk hs Voll langs E6 H=2,0m o/vk + oppfylling av terreng hs Voll langs E6 H=4,5m o/vk vs Voll langs E6 H=7,5m o/vk + oppfylling av terreng vs Støyskjerm på voll H=2,5m 850m hs Voll langs E6 H=2,0m o/vk hs Voll langs E6 H=2,0m o/vk Dal-linja vs Voll langs E6 H=1,5m o/vk Dal-linja vs Mur langs E6 H=1,5m o/vk Dal-linja vs Støyskjerm på voll/mur H=2,5m Dal-linja 425m vs Voll langs E6 + oppfylling av terreng Li-linja Tiltakene er vist i reguleringsplan med symbol og krav til høyde, samt i teknisk detaljplan. Oppsummering av antall støyutsatte boliger i rød og gul sone for Dal-linja og Li-linja er vist i tabellen under. Tabell 6 Oversikt over antall støyutsatte boliger Strekning: Rød-sone: Gul-sone: Merknad: Vinstra Taarud: 0 45 Taarud Teigkampen: - Dal-linja Li-linja 1 5 Totalt Dal-linja: 1 60 Totalt Li-linja: 1 50 Side 66

67 5.3 Grunnerverv Ny veg på strekningen Vinstra Kvam innebærer at arealer som vist i tabellen under blir regulert til vegformål, og forutsettes ervervet av Statens vegvesen. På denne strekningen er i hovedsak de beslaglagte arealer i dag jord- og skogbruksarealer. Tabell 7 Oversikt over dagens arealbruk (daa) Dagens arealbruk Dallinja Lilinja Fulldyrka jord Overflatedyrka jord og beite Barskog Blandingsskog Lauvskog Anna jorddekt fastmark etc SUM I tillegg vil det være arealer som går ut av produksjon på grunn av vanskelig arrondering. Dette er ikke tallfestet men omtalt i kapittel Hvis dallinja velges anses det aktuelt å innløse et gardsbruk i sin helhet. Som følge av veganlegget anses det aktuelt å innløse 2 boligeiendommer i begge alternativene. 5.4 Anleggsveger, massedeponi og riggområder Anleggsområder og riggområder Det er på det meste av strekningen lagt inn et anleggsbelte utenfor det området som beslaglegges permanent. Bredden på dette beltet er i utgangspunktet 20 m, men bredden er variert og tilpasset behovet og hensynet til omgivelsene. I kryssområdene, ved bruer, viltkrysninger og liknende er anleggsbeltet søkt tilpasset den praktiske anleggsgjennomføringen. Anleggsbeltet er satt av for å gi nødvendig plass til anleggsdriften, og mulighet for å komme til veganlegget langs hele linja. Etter at anlegget er avsluttet skal dette arealet istandsettes og tilbakeføres til opprinnelig bruk - på denne strekningen i hovedsak landbruk. I forbindelse med detalj- og reguleringsplanarbeidet er det ikke tatt detaljert stilling til behovet for anleggsveger. Det forutsettes at lokalveger og driftsveger i landbruket etter nærmere avtale kan benyttes som anleggsveger. For øvrig kan anleggsveger etableres innenfor det regulerte vegområdet inklusive anleggsbeltet. Ved bygging av midlertidige anleggsveger, bør disse i størst mulig grad legges oppå terrenget. Viktig vegetasjon i og langs traseene må bevares og beskyttes i størst mulig grad, slik at anleggsvegen kan fjernes etter at anlegget er avsluttet og opprinnelig terreng kan gjenskapes. Det vil i den videre planprosessen bli arbeidet med lokalisering av større riggområder - hovedrigg. Det er naturlig å tenke seg at det må være en stor anleggsrigg på strekningen gjennom Nord-Fron. En slik rigg må ligge i umiddelbar tilknytting til veglinja. Side 67

68 Valg av riggområde vil måtte tilpasses anleggsdriften, og vil komme på et senere tidspunkt. I den forbindelse kan det bli aktuelt å lage en egen reguleringsplan/ planendring for det valgte riggområdet. Alle riggområder vil bli forskriftsmessig sikret i forhold til forurensingsfare under driften av veganlegget. Det er utarbeidet en egen plan for ytre miljø (E6 Nord-Fron, Plan for Ytre Miljø, Statens vegvesen, ), som omhandler krav til eventuell sikringstiltak. Tunnelbyggingen blir, uavhengig av trasevalg, inndelt i to anleggsperioder hvor indre løp (vest) bygges i perioden Ytre løp skal være klart når årsdøgntrafikken ÅDT har nådd 8000 (ca år 2032). Dette resulterer i ulike byggetrinn for Dallinja, Lilinja og Tunnelportalen på Kvam-sida. For Dallinja vil den foreløpige løsningen være å bygge indre løp først. Det klargjøres og sprenges for løp nr 2 i portalsonen. Ytre løp fylles igjen. Østre vegbane bygges fram til portalsonen. Teknisk bygg ved ytre løp tas med i denne byggefasen. Det bygges en rasmur på oversiden (vest) av indre løp og føres videre over tunnelportalen. Riggplass reguleres inn ved lokalvegen øst for tunnelportalen. Endelig løsning vil gi to tunnelløp, hvor riggplass er fjernet og tilbakeført til landbruk. I Lilinja vil første periode av byggefasen resultere i at indre løp bygges først. Ytre vegbane brukes som riggplass og vil derfor vil ligge på samme nivå som indre løp i byggefasen. Det klargjøres og sprenges for løp nr 2 i portalsonen. Ytre løp fylles igjen. Ytre vegbane bygges fram til portalsonen. Det etableres en rasvoll ved Stenseng for å ta opp steinsprang under anleggsfasen. På oversiden av indre løp bygges en rasvoll, som videreføres over tunnelportalen. Teknisk bygg etableres ved ytre løp. Endelig løsning vil gi to tunnelløp, hvor voll ved Stenseng fjernes og ytre vegbane senkes. Dette fjernes/gjøres etter byggefase 1. Ved portalsonen i Kvam vil nordre løp bygges først. Det klargjøres og sprenges for løp nr 2 i portalsonen. Søndre løp gjenfylles. Søndre vegbane bygges fram til portalsonen. Teknisk bygg etableres rett før tunellportalen på nordre vegbane. Riggområde forutsettes etablert mellom portalsonen og fylkesvegen. Ytterligere riggplass og massedeponi skal etableres i kryssområdet på andre siden av Lågen Massedeponi Det arbeides med en samlet vurdering av massebalansen for hele E6-strekningen mellom Ringebu og Otta, med tanke på en oversikt over mengder, kvaliteter, deponimuligheter, transport av massene, produksjon av knuste masser og bruk av massene i veganlegget. Vurderingen er ment å gi en oversikt over behovet for massedeponier, både til mellomlagring og prosessering av masser som kan brukes på nytt, og permanent lagring av øvrige masser. Erfaring viser at mengde og kvalitet på massene vil være usikre fram mot byggestart. Det er derfor ønskelig å etablere en beredskap for å kunne ta i mot tilstrekkelige mengder. Type masser som skal deponeres kan variere fra grov sprengt stein fra skjæringer, via finsprengt masse fra tunnel, jordmasser, vegetasjon/stubber og røtter til myrmasser. I tilknytning til E6 gjennom Nord-Fron er det nødvendig å finne deponiområder for til dels store mengder overskuddsmasser. Det er lagt opp til deponiområder ved Givervolden (på eiendommen gnr 248 bnr 3), ved Givra ( gnr 247 bnr 8) og ved Sandheim. Det kan også være aktuelt å etablere deponiområder der det legges til rette for nydyrking i nærheten av veglinja på denne strekningen, da innenfor de områder som er regulert til landbruksformål. Alle deponiområder utenfor denne reguleringsplan vil enten bli avklart gjennom egne reguleringsplaner, revisjon av eksisterende reguleringsplaner eller avklaring på annen måte. Side 68

69 5.4.3 Oppfylling av landbruksområder I forbindelse med deponier er det ønskelig å ta i bruk dyrkede områder, for så å tilbakeføre områdene til dyrket mark i etterkant. Ved Givervolden (på eiendommen gnr 248 bnr 3), ved Givra ( gnr 247 bnr 8) og ved Sandheim er det regulert inn et areal for oppfylling bakkeplanering. Deler av områdene er tidligere dyrket. Dersom det er mulig bør det tilstrebes en heving av den landbruksmessige kvaliteten på områdene. Dette kan skje ved at områdene blir flatere enn i dag eller at områdene heves slik at problem med vannstand / flom avhjelpes. Det er gjennomført en studie mht hvordan slik massedeponering på dyrket mark kan gjennomføres., det vises til notat , , Rambøll Norge AS, som finnes hos Statens vegvesen. Hovedpunktene i dette er følgende: Metode for oppbygging av arealene er avhengig av type masse som skal deponeres. Det bør være min 1 meter jord over sprengsteinsmasser. Etablering av godt matjordsjikt (øverste cm av jordlaget) og rotutviklingssjikt er avgjørende for kvaliteten som dyrkingsjord (vannhusholdning, tilgang til næringsstoffer, rotutvikling). Både kvaliteten på undergrunnsjorda og på matjordsjiktet har avgjørende innvirkning på bruksegenskapene til et areal. Tilførsel av kalkrikt og langtidslagret slam har god virkning i forhold til produksjon. Mangel på næringsstoffer kan være et problem på påfyllingsarealer. Tilførsel av torv bør balanseres, kan gi forsuring av jorda. Figur 40. Prinsippskisse for reetablering av dyrkingsjord over oppfylling med sprengstein. Det er i notatet vist til en del referanseprosjekter og -personer, bl.a.: Oppfylling rundt Lysgårdsbakkene, Lysgårdsjordet, Lillehammer. Gode erfaringer. (Samarbeid med prof. Arnor Njøs, Bioforsk, Ås). Oppfylling av landbruksareal i forbindelse med Lomen kraftverk, Vestre Slidre og Mel kraftverk, Balestrand. Oppsummering Samtale med Arne O. Moen. Det vises for øvrig til notatet, der ovennevnte er beskrevet nærmere, sammen med føringer for hvordan stedegen kunnskap, erfaringer etter flommen 1995 mv må hensyntas i den videre detaljplanlegging av deponiområdene. Side 69

70 6 KONSEKVENSANALYSE 6.1 Innledning Konsekvensutredningen er utarbeidet med bakgrunn i "Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta" vedtatt av kommunestyret i Sør-Fron (SVV, 2007-A). Prissatte konsekvenser omfatter hele strekningen Frya - Otta Tiltaket er beskrevet i kapittel 4 og 5. Dette er en delstrekning i prosjektet E6 Frya - Otta, som omfatter ny E6 med midtrekkverk på hele strekningen unntatt i tunneler. Utbyggingen av dette prosjektet vil skje gjennom sammenhengende anleggsarbeider. Siden den aktuelle reguleringsplanen bare dekker en mindre del av en samlet vegutbygging er det ikke mulig å beregne økonomiske nytte/kostnad av den regulerte strekningen alene. Den samlede nytten av den nye vegen vil først være til stede når hele prosjektet er fullført. Den samlede nytten av er med andre ord avhengig av at hele prosjektet Frya - Otta er utbygd. Derfor vil deler av konsekvensutredningen omfatte hele strekningen Frya - Otta. Dette gjelder først og fremst de prissatte konsekvensene. Ikke prissatte konsekvenser er utredet for strekningen Lomoen - Kvam Denne beskrivelsen følger forslag til reguleringsplan for strekningen Lomoen - Kvam. Beskrivelsen av de ikke prissatte konsekvensene vil i noen grad omtale områder knyttet til tilliggende parseller, der dette er nødvendig for en helhetlig vurdering. Utredningsalternativer 0-alternativet er definert som dagens veg i 2035 med forventet trafikkøkning. På denne strekningen legges det fram reguleringsplan i to alternativ; dallinja og lilinja. Alternativene er i konsekvensutredningen sammenholdt med 0-alternativet. Side 70

71 6.2 Metode Konsekvensanalysen er gjennomført i henhold til Statens vegvesens håndbok om konsekvensanalyser (SVV, 2007-B). Denne ivaretar både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser beregnes som bruttokostnader (markedspriser inklusive skatter og avgifter) for å kunne studere fordelingsvirkninger mellom aktørgruppene. Både kostnader og nytte beregnes for fire hovedgrupper av aktører: Trafikanter og transportbrukere Operatører som driver offentlig transportvirksomhet eller forvalter veg-infrastrukturen Det offentlige Samfunnet for øvrig; ulykker, støy, luftforurensing, restverdi og skattekostnader De prissatte konsekvensene beregnes som endringer i forhold til alternativ 0. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten beregnes i form av alternativenes netto nytte. Netto nytte (nåverdi) av et prosjekt er summen av diskontert nytte og kostnad for hvert enkelt år i analyseperioden. Netto nytte skal vise hva samfunnet får igjen målt i kroner når kostnadene ved å gjennomføre prosjektet er trukket fra nytten. Netto nytte pr budsjettkrone er et relativ mål på lønnsomhetene og sier noe forenklet hva samfunnet får igjen for hver krone av offentlige midler som brukes i prosjektet. Statens vegvesen har utviklet en programpakke (EFFEKT) som er benyttet til å beregne alle prissatte konsekvenser som netto nåverdi ut fra opplysninger om vegnett og trafikk Beregninger av trafikkeffektene av prosjektet er gjort ved hjelp av en delmodell tatt ut fra Statens vegvesens regionale transportmodell (RTM) for region øst. Beregning av anleggskostnader er gjort ved metoden ANSLAG.. Støyberegningene er gjort i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 med programpakken Novapoint Støy. Side 71

72 6.2.2 Ikke-prissatte konsekvenser Prinsippet i metodikken for de ikke-prissatte konsekvensene er: Liten Middels Stor I------I------I------I Ulike berørte områder, miljøer og forekomster innen hvert tema gis en verdi langs en tredelt skala. Verdifastsettingen for de ulike tema gjøres med bakgrunn i kriterier gitt i Håndbok 140. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Deretter vurderes omfanget av de effekter vegen har på disse verdiene, altså hvilke endringer som vil oppstå som følge av vegtiltaket. Omfanget gis langs en femdelt skala På bakgrunn av verdi og omfang vurderes konsekvensen av tiltaket. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av nedenstående figur: Figur 41 Matrise for fastsetting av konsekvens ut fra verdi og omfang Metodegrunnlaget er ulikt både i tilnærming, målbarhet og presisjon for de ulike ikke-prissatte temaene. Et betydelig innslag av faglig skjønn er med i fastsettingen av verdi og omfang. Kriteriene for dette er utarbeidet i konsekvensarkene for de ulike utredningstemaene i Håndbok 140. Verdivurderingene gjøres opp mot et regionalt nivå. Utbyggingsalternativet (evt. alternativene) vurderes opp mot 0-alternativet. Side 72

73 Skalabruk, vekting av tema De konsekvenser (plusser og minuser) som framgår av konsekvensvurderingene for hvert hovedprinsipp kan ikke uten videre summeres. Det temaet som har fått flest minuser har ikke nødvendigvis den mest vesentlige konflikten i området. I sluttvurderingen er viktigheten av de forskjellige deltemaene vektet mot hverandre og mot de prissatte konsekvensene. De ikke - prissatte konsekvensene er inndelt i følgende temaer: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø og kulturminner Naturressurser Temakart foreligger også i eget karthefte Temakartene som er gjengitt under de ulike fagtemaene foreligger også i et eget karthefte i A3-format. Side 73

74 6.3 Prissatte konsekvenser av tiltaket Budsjett- og skattekostnad Budsjettkostnadene omfatter tiltakets innvirkning på offentlig budsjett. Dette innebærer investeringskostnader, endring i drift- og vedlikeholdskostnader, skatteinntekter og endringer i overføringer. Kostnader til eventuelle avbøtende tiltak, f.eks. i forhold til støy, innarbeides. Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere et tiltak over det offentlige budsjett. Det er utarbeidet kostnadsoverslag ved hjelp av ANSLAG-smetoden. Kostnadsoverslaget skal holde et nøyaktighetsnivå på ± 10 % for strekningene der det er utarbeidet reguleringsplanforslag. Overslaget omfatter også annet berørt vegnett samt tilhørende avbøtende tiltak. Parsellen Lomoen - Kvam er isolert sett anslått å koste: Dallinja ca 850 mill.kr (det er 95% sannsynlighet for at kalkylen ligger mellom 722 og 978 mill.kr) Lilinja ca 910 mill.kr (det er 95% sannsynlighet for at kalkylen ligger mellom 775 og 1050 mill.kr) Beregninger av nytte Som tidligere nevnt er de prissatte konsekvensene av ny E6 vurdert for hele strekningen Frya - Otta samlet. I denne sammenhengen er parselldelet på Frya lagt til sør på Fryasletta, ved Forr. Siden nytten av vegen først oppstår når trafikken kan settes på er det i beregningene forutsatt at hele vegstrekningen er ferdig. Det innebærer også at hele investeringen i ny veg er forutsatt gjennomført. Det er fortsatt en del uavklarte planforhold på strekningen Frya - Otta. Det gjelder valg mellom alternative veglinjer, valg av løsninger samt lengde på tunneler og bruer. Dette er forhold som har stor betydning for kostnaden. Dessuten er nøyaktigheten på plangrunnlaget som har vært brukt ved strekningsvise kostnadsberegninger svært forskjellig. Derfor er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til den samlede utbyggingskostnaden for strekningen Frya - Otta. Ut fra foreløpige beregninger er samlet kostnad for ny E6 Frya Otta anslått til å ligge i området mill. kroner. Det er da lagt til grunn at tunnelene på strekningen (ved Hundorp og gjennom Teigkampen) skal bygges med ett løp. I henhold til beslutning i Statens vegvesen vil det bli bygget et løp nr to for disse tunnelene når årsdøgntrafikken overstiger Denne kostnaden er ikke inkludert i overslagene nå. I nytteberegningene er det lagt til grunn en midlere utbyggingskostnad innenfor det angitte spennet. Nytten av tiltaket er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet EFFEKT. Beregningene er dokumentert i et eget arbeidsnotat. Her inngår nytte i form av endrede tids- og kjørekostnader for trafikantene, endrede ulykkeskostnader, endring i miljøkostnader, samt anleggs- og driftskostnader. Side 74

75 Tabell 8 Beregning av nytte - endringer i perioden (nåverdi i mill. kr) Tema Dallinja Lilinja Trafikant- og transportnytte Operatørnytte 0 0 Det offentlige Ulykker Støy- og luftforurensing Restverdi Skattekostnad Netto nytte Sammenligningsåret er 2014, mens prisnivået er Samlet nytte er negativ og netto nytte pr budsjettkrone er på -0,51 kr for dallinja, og -0, 55 kr for lilinja. Lilinja har altså noe mindre nytte enn dallinja. Dette skyldes i hovedsak større investeringer og mindre trafikantnytte som følge av større høydeforskjeller. Tabellen viser at ny veg innebærer en positiv trafikant- og transportnytte. Den positive nytten er i hovedsak knyttet til tidskostnader ved at transporthastigheten øker. Kostnaden for det offentlige er først og fremst knyttet til selve investeringen i ny veg, men beregningene viser også at vedlikeholdsutgiftene øker, noe som er naturlig siden det samlet sett blir mer veg som skal vedlikeholdes, og deler av den nye vegen, særlig tunnelene, har relativ høye vedlikeholdskostnader. Bedring i ulykkessituasjonen gir en stor positiv effekt også målt i kroner. Lilinja kommer noe bedre ut enn dallinja i hovedsak fordi lengden er kortere. I de første 20 årene etter åpning av ny veg på strekningen Frya Otta er det beregnet en nedgang i antall personskadeulykker med ca 235 (fra ca 570 til ca 355), med ca 20 færre drepte, 40 færre hardt skadde og 360 færre letter skadde, sammenlignet med om trafikken fortsatt skulle gå på dagens E6. Også forbedringen i støysituasjonen - som i hovedsak kommer langs eksisterende E6 - gir et positivt bidrag til netto nytte. Restverdien er et utrykk for investeringens nytte etter at analyseperioden er slutt. Samlet sett vil imidlertid ikke de beregnede nytteeffektene overstige kostnadene knyttet til bygging og økt vedlikehold av vegsystemet. Den prissatte samfunnsøkonomiske nytten av prosjektet er altså negativ. Side 75

76 6.4 Ikke prissatte konsekvenser Landskapsbilde Innledning Temaet landskapsbilde omhandler de estetiske og visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen, reiseopplevelse. Temaet er utredet i sammenheng for hele strekningen gjennom Sør-Fron, og det er utarbeidet en egen temarapport for temaet landskapsbilde på denne strekningen. Foreliggende planbeskrivelse gjengir et utdrag av temarapporten, med vekt på den aktuelle strekningen som inngår i reguleringsplanen for ny E6 Odenrud - Nord-Fron grense. For nærmere beskrivelse av metodikk henvises til temarapporten og Statens vegvesens håndbok Landskapsanalyse Landskapsanalysen tar for seg de overordnede landskapstrekkene, registrerte elementer (Landform, vegetasjon, vann, bebyggelse, andre elementer). Dette er oppsummert i landskapsanalysekartet under. Figur 42 Landskapsanalyse Sør-Fron grense - Teigkampen Registreringene er gjort innen definert influensområde. Side 76

77 Overordnet landskapskarakter Nord-Fron i Gudbrandsdalen strekker seg over 2 retningsrettede dalfører: Vinstra med dalføreretning nord/sør og Kvam med dalen rettet øst/vest. Dalen danner en klar U-form. Dalstrukturer, jordbrukslandskap og store elver kjennetegner regionen. Fra Sør-Fron kommunegrense sør for Vinstra til Tårudøya nord for Vinstra, er dalbunnen vid med Gudbrandsdalslågen liggende på ca 240 m.o.h. i retning nord/sør. Terrenget stiger jevnt skrått opp fra Lågen og elveslettene mot meters høyde på begge sider av dalen. Fra Sorperoa og nordover mot Teigkampen dreier dalføret mot en nord-sørlig retning og blir gradvis tydelig smalere. Analyseområdet er et dallandskap med framtredende linjer og retninger. Linjene i landskapet finner en i form av: elveløp, silhuettlinjer, skrenter/terrengformasjoner, veg og jernbane. Linjene har stort sett samme retning; langs dalføret. Inngrepet bør derfor i størst mulig grad underordne og tilpasse seg dette. Landform/terrengform Landform kan defineres som overordnede former i landskapet som fremkommer ved erosjon av bergrunnen, bl.a. fjell, rygger, skrenter og lier. Dalførene ved Vinstra og Kvam er påvirket av isens eroderende virksomhet og har fått en bredere utforming (Figur 43), med hengende sidedaler. De mindre formene i landskapet, som er dannet av mindre fjellformasjoner og løsmasser, går under begrepet terrengform. De mektige løsmassene er knyttet til dalbunnen. Langs Lågen fremkommer tørre veldrenerte breelvavsetninger, stedvis med god iblanding av mer finkornede elveavslutninger. Solrike dalsider danner grunnlag for jordbruk og bosetting. Betydelig mengder av sammenhengende morenedekker. I særlig bratte dalsider trer berget fram i dagen, ofte med store urer innunder (NIJOS) Figur 43 Utsikt fra Hågåhaugen over Vinstra. Dalen danner en klar U-form (SVV) Vegetasjon Vegetasjonen i dalen består hovedsakelig av store barskogområder. Den sammenhengende granskogen danner mørke vegger i mer skyggelagte dalsider. I dalbunnen er det skrinne gruspartier med større furumoer. Side 77

78 I overgangen mellom jordbruksarealene og dalsidene oppstår ofte en overgangssone med løvskog (Figur 44) Rand- og kant vegetasjonen langs jordbruksarealene og beitehagene med løvskog er karakteristisk for Gudbrandsdalen. Kantvegetasjonen langs Lågen er også preget av et tett vegetasjonsbelte med løvtrær. Andre vegetasjonselementer er et fåtall store edelløvtrær og furutrær i forbindelse med gårdstun, beitehager og i jordbrukslandskapet. Figur 44 Skogskledd li mellom Kongslikampen og Teigkampen (SVV) Vann Lågen særpreger hele regionen og er et sentralt landskapselement. Elva har fysisk og visuell betydning både som barriere og åre for ferdsel. Elveløpet renner stedvis i store elveslynger (Figur 45) og deles opp i enkelte større øyer, spesielt ved Tårudøyene, Storøya og Øyom. Dette sammen med vekslende bredde og hastighet skaper variasjon i landskapet. Figur 45 Lågen i store elveslynger ved Vinstra (SVV) Side 78

79 Fra regionens skoglier renner mange bekker og sideelver ned til hovedelva. Vinstraelva, Øla og Sula er sideelver som har betydning for landskapets karakter. Elvene ligger dypt i terrenget så synligheten er begrenset. Figur 46 Øla er en av sideelvene som har betydning for landskapets karakter Bebyggelse De ulike bebyggelseskategoriene innenfor influensområdet er som følger: Kulturlandskap med spredte gårdstun. Grendene som utmerker seg er Ruste og Sødorp (Figur 47). Dette er store, godt synlige, sammenhengende jordbruksarealer og beitemarker med innslag av eldre, bevarte gårdstun. Områdene i mindre skala er: vest for Sorperoa, som ligger mer gjemt i terrengformasjonen og langs elvebanken fra Tårud; et smalt jordbrukslandskap nordover, som sees godt fra dagens E6. Inndelingene av disse områdene kan sees på som landskapsrom større sammenhengende og enhetlige arealer. Sentrumsbebyggelsen på Vinstra er hovedsakelig samlet på østsiden av Lågen. Enkelte funksjoner er lagt til vestsiden av Lågen. Boligområdene befinner seg for det meste rundt Sorperoa. Enkelte boligområder er også samlet rundt Tokse, Rudland og Loholet. Grunnet vegetasjon og terrengforhold er boligområdene ikke godt synlige fra dalbunnen. Nærings- og industriområdene ligger nord for Vinstraelva, mens grusuttaket ligger på Rustmoen. Grustaket er ikke så godt synlig fra E6 p.g.a. den tette barskogen. Fra Dalsidene ligger grustakene som sår i landskapet. Side 79

80 Figur 47 Utsikt mot Sødorp fra Rv. 256 Andre elementer Andre elementer innen influensområdet som har som har betydning for landskapsbildet: Linjer i landskapet: Både E6 og jernbanen går på østsiden, parallelt med dalens formasjon. Lokalvegene følger hovedsakelig dalens eller sidedalenes retning. Vegene er godt tilpasset landskapet (se Figur 42 -landskapsanalyse). Kraftlinjene er hovedsakelig i dalførets retning, men enkelte linjer passerer dalen på tvers og blir da mer eksponert. Utsiktspunkt: Dalen har flere utsiktspunkter p.g.a. den brede dalformasjonen (Figur 42). Utsiktspunktene deles inn i: utsikt (stort dalrom), utsikt (mindre dalrom) og utsikt i forhold til ny trase. Utsikt (stort dalrom) har hovedsakelig utsyn fra høyereliggende punkter i landskapet. Figur 48), mens utsikt (mindre dalrom) har tatt utgangspunkt i lavereliggende utsiktskvaliteter. Utsikt i forhold til ny trase markerer utsiktskvaliteter langs planlagt ny E6. Figur 48 Utsikt fra Kongsli mot Ruste. Utsikt stort dalrom (SVV). Side 80

81 Berikende landskapselementer: Berikende landskapselementer er naturlige eller menneskeskapte, som for eksempel vakre gårdstun, enkeltobjekter, solitære trær eller gravhauger. De gir en variasjon og en opplevelsesverdi for trafikanten. Berikende elementer i Vinstraområdet er Kongsli gård, Vinstraelva, Øla, flommuren ved Øyom og Tårud gård(figur 49). Figur 49 Tårud gård Landemerker: Med landemerker menes markante bygg og konstruksjoner, samt spesielle landskapsformasjoner som skaper identitet og tilhørighet til stedet. Teigkampen fungerer som en massiv fondvegg og er et markant landemerke i dalen (Figur 50). Figur 50 Teigkampen er et markant landemerke Reiseopplevelse Reiseopplevelse kan defineres som opplevelsen av landskapet sett fra vegen. Reiseopplevelsen på strekningen varierer både i topografi, åpne/lukkede sekvenser og vinter/sommer. I tillegg vil enkelte landskapselementer heve reiseopplevelsen. Dagens reiseopplevelse Reiseopplevelsen fra dagens E6 tur/retur er hovedsakelig preget av nærheten til Lågen. Randvegetasjonene er såpass tett enkelte steder at kontakten med elva blir minimal, men utsynet til dalen sørover og nordover vil tidvis heve reiseopplevelsen av traseen. Sett fra sør vil utsynet til det omkringliggende kulturlandskapet åpner seg ved Sødorp med utsikt over til Ruste. Lengre nord blir dalen smalere og åssidene brattere. Vegen ligger også her ut mot Lågen. Fra nord vil dalen åpne seg med utsikt mot Ruste. Side 81

82 Reiseopplevelsen for dagens situasjon vurderes til god. Reiseopplevelse langs ny veg Reiseopplevelsen på strekningen Sør-Fron grense - Teigkampen er inndelt i 5 sekvenser (Figur 51). Reguleringsplanen Lomoen - Kvam omfatter 2 av disse som omtales nærmere her. Hver sekvens er beskrevet i hver retning, sør-nord/nord-sør, og målt tidsmessig. Utgangspunktet for beregningene tidsmessig er tatt fra Håndbok 140: Med en fart på 90 km/t oppfatter vi en sekvens på 125 m på 5 sek. Reiseopplevelsen blir vurdert fra: lite god, middels god eller god. Figur 51 Reiseopplevelse Sør-Fron grense - Teigkampen, inndeling i sekvenser Dallinja - Reiseopplevelsen sør-nord, fra Lomoen til Teigkampen Sekvens 4 Side 82

83 Hele sekvensen ligger hovedsakelig i bunnen av terrengformasjonen. Det er derfor lite utsyn til sidene. Dette inntrykket blir også ytterligere redusert ved støyvollene langs strekket. Blikket blir derfor rettet framover. Teigkampen kommer til syne som et referansepunkt ved Tårud gård. Referansepunkter ellers blir overgangene/bruene ved Rv. 255, brua ved Giverhaug og brua ved Tårud. Bruene ligger med kort intervall etter hverandre. Sekvens 5 Etter Tårud henvender vegen seg utover dalrommet og Lågen igjen. Teigkampen fungerer som et massivt fondmotiv for hele sekvensen. Før Øla vil fjellskjæringen på venstre side dominere og kan fungere som et referansepunkt. Passeringen av Øla er et viktig og positivt landmerke med sine 2 løp. Etter Øla ligger vegen et stykke over elvesletta hvilket fører til god utsikt videre oppover dalen. Utsikten kan bli noe redusert p.g.a. støyvoll på høyre side. Vegen går videre inn i et kulturlandskap med mindre garder og tilhørende beiteenger. Utsynet kan reduseres ved tunellpåslaget. Dallinja - Reiseopplevelsen nord-sør, fra Teigkampen til Lomoen Sekvens 5 Vegen kommer ut av tunellen og får et flott utsyn over elveslettene og dalen sørover. Nærføringen til Lågen og det vide utsynet gir en positiv reiseopplevelse. Videre vil blikket rettes utover dalen da høyre side stenges av det bratte terrenget. Før Tårud kan den bratte fjellskjæringen på høyre side føles dominerende og svært nære vegen. Sekvens 4 Strekningen er noe monoton i begynnelsen. Videre vil utsynet reduseres p.g.a. støyvoller og et skogsparti. Bruene bryter monotonien, men ligger noe tett. Rusteområdet skimtes som en fondvegg i det fjerne. Lilinja reiseopplevelse sør-nord- fra Lomoen til Teigkampen Sekvens 4 er felles trase for de to alternativene, se over. Sekvens 5 Reiseopplevelse langs lilinja etter Tårud vil hovedsakelig gå igjennom et hellende og bratt terreng med godt utsyn utover dalen. Traseen går vekslende igjennom barskog og beitemark. Side 83

84 Figur 52 Barskogområde langs traseen Viktig landemerke etter Tårud er kryssing av lokalveg med bru over E6 og kryssingen av Øla med sine 2 løp. Figur 53 Kryssingen av Øla er et viktig landemerke Blikket rettes ut mot dalen p.g.a. det hellende terrenget. Kjøreopplevelsen kan bli noe forringet p.g.a. støytiltak ut mot dalen. Figur 54 Blikket rettets ut mot dalen Lilinja reiseopplevelse nord-sør- fra Teigkampen til Lomoen Sekvens 5 Vegen kommer ut av tunnelen høyt oppe i terrenget og man får et flott utsyn utover hele dalen sørover (Figur 55). Utsikten for sekvensen kan bli noe redusert p.g.a. støytiltak ut mot dalen. Videre vil kryssingen av Øla i bru og kryssing av lokalveg over E6 være viktige milepæler langs strekningen Sekvens 4, se beskrivelse for dallinja Side 84

85 Figur 55Utsyn over dalen sett fra lilinja ved Slette Reiseopplevelse - oppsummering Totalt sett vil ny veg ha om lag samme opplevelsesnivå som dagens reiseopplevelse.. Alternativ dallinja nede ved Lågen, har tidsmessig noe lengre god reiseopplevelse i sekvens 5 enn lilinja. Lilinja skiller seg ut med sekvens 5 med en høytliggende trase, vurdert til god reiseopplevelse, med flott utsikt til dalen. Strekningen Sør-Fron grense Teigkampen nord-sør/sør-nord gir hovedsakelig en god reiseopplevelse og er vurdert til middels god. Variasjonen mellom det åpne og lukkede landskap, utsyn til dalen, topografi og referansepunkter gjør traseen interessant og skiftende. Vegen blir til tider noe innelukket p.g.a. støytiltak og terrengformasjoner. Reiseopplevelse vurderes til middels god Landskapsbilde, Alternativ 0 dagens situasjon Alternativ 0 innebærer at dagens E6 opprettholdes. Økt trafikk vil medføre økt støybelastning på dagens E6 som igjen vil skape nye støytiltak som skjermer og fasadeisolering. Det forutsettes at dette gjøres på en måte som stort sett ikke skjemmer landskapsbildet på strekningen. Landskapsbildet vil derfor bli lite påvirket av økt trafikkbelastning dersom dagens E6 opprettholdes. Side 85

86 Landskapsbilde, ny veg Figur 56 Inndeling i delområder, landskapsvurdering Sør-Fron grense - Teigkampen Verdivurderingen av landskapsbildet innenfor influensområdet er delt inn i 4 delområder, som vist på figuren. 1 - Sør Fron grense Mellomsdokka 2 - Mellomsdokka Lomoen 3 - Lomoen Tårud 4- Tårud gård Engjomslykkja/ Sletta Foreliggende reguleringsplan omfatter delområde 3 og 4 som omtales nærmere i fortsettelsen. Delområdene har like karaktertrekk og blir beskrevet og vurdert med hensyn til inngrepets omfang og konsekvens (se Figur 57,Verdivurderinger) Side 86

87 Figur 57 Verdivurdering av landskapsbilde - Sør-Fron grense Teigkampen Side 87

88 Delområde 3 - Lomoen (Framtidig vegkryss Vinstra) Tårud Landskapsområdet er preget av et åpent åkerlandskap med spredt bebyggelse (Figur 58). Området er visuelt avgrenset av stigende terreng på hver side av området nordover til Tårud. Vegetasjonsbildet er preget av tett granskog ved den nye kryssløsning Figur 58 Utsyn fra fv. 255 mot tett granskog ved den nye kryssløsningen i Lomoen. Krysset vil bli liggende bakenfor granskogbeltet midt i bildet. Videre dominerer blandingsskogen som randsoner, samt gamle beitemarker. Tårud gård ligger som et markert landemerke og fungerer som et blikkfang i jordbrukslandskapet. Ny trasé krysser under Rv Traseen medfører en jordbruksovergang og en bru ved Tårud gård for biltrafikk som går videre til Øldalen Verdi Liten Middels Stor I------I------I------I Delområdet skiller seg ikke spesielt ut fra landskapet som er typisk for regionen. Tårud gård bidrar til å heve den visuelle kvaliteten nord i området. Området anses å ha middels verdi. Omfang Ny veg følger bunnpunktet av terrengformen. Traseen vil derfor i første del av dette området, ligge skjult for store deler av omlandet. Nærføringen til nåværende og planlagte boliger/boligfelt fører til støyskjermingstiltak store deler av strekningen på hver side av ny E6. Fra området ved Giverhaug og videre nordover mot Tårud vil skjæringene på venstre side av ny veg gjøre at tiltaket blir mer eksponert i og med at terrenget stiger mer opp mot Tårudberget. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Side 88

89 Konsekvens Denne strekningen følger bunnen av landformen fram til området ved Giverhaug. Tiltaket er derfor ikke så godt synlig fra de omkringliggende områder. Fra Giverhaug ligger traseen som en avgrensning mellom dyrket mark og utmark. Vegen ligger lavt i terrenget. Skjæringen på vestsiden av traseen er eksponert men vil kunne dempes noe ved revegetering. Motstående skjæring på høyre siden er med på å minske eksponeringen. Utformingen av støyvollene på denne strekningen er en visuell og fysisk barriere for de omkringliggende boligområdene. Konsekvens: Middels negativ (--) Delområde 4 Tårud gård Sletta. Dallinja Landskapsområdet går parallelt med Lågen. De retningsgivende landskapsformasjonene følger elvedragets retning nord/sør. Lokalvegen, Fv 417, ligger som et skille mellom elveslettene og det bratte terrenget som stiger opp mot Teigkampen. Den spredte bebyggelse ligger som et smalt belte langsmed Lågen. Dyrkajorda på nedsida av lokalvegen går helt ned til elva. Mesteparten av øyene er også dyrka. Jordbrukslandskapet fortsetter i et smalt belte på øversiden av Fv 417 opp til de bratte beite-engene (Figur 59), mellom Lykkja og Sletta. Disse beitemarkene utmerker seg p.g.a. terrengformasjonene; flere langstrakte rygger strekker seg fra den markante skrenten nord/øst for Veikleenga, i retning elva. Vegetasjonen består hovedsakelig av løvskog som høyere opp går over i bartrær. Vegetasjonen understreker formasjonene (Figur 60). Figur 59 Jordbrukslandskapet fortsetter i et smalt belte på øversiden av Fv 417 opp til de bratte beiteengene.. Side 89

90 Figur 60 Beitemarkene utmerker seg p.g.a. terrengformasjonene; flere langstrakte rygger strekker seg fra den markante skrenten nord/øst for Veikleenga. Verdi Liten Middels Stor I------I------I------I Den stadig nærmere visuelle kontakten med Lågen og terrengformasjonen gir variasjon og spenning i landskapsbildet. Sammen med utsikten bidrar dette til et opplevelsesrikt landskap. Helhetsinntrykket blir trukket opp av elva Øla, som fungerer som et markant landemerke langs vegen. Ved Øla er ny veg på sitt høyeste punkt og markere overgangen til det mer åpne jordbrukslandskapet på høyre side av ny veg. Vegetasjonen ved beiteengene understreker landformen; ravinene. Området har visuell kvalitet som er sjelden i regionen. Omfang Ny veg følger terrengets lengderetning, men ligger et stykke ovenfor skille mellom elveslettene og det bratte terrenget opp mot Teigkampen. Dette fører til fylling og skjæring/fjellskjæring i skogsvegetasjon fra Tårud og fram til Øla. Traseens krysning av Øla, bru med to løp, vil med en slik utforming beholde utsynet til elva. En mer markant fylling ut mot Lågen og en mindre skjæring gjør seg gjeldende fra Øla og til Stenseng. Tiltaket vil her framstå som dominerende, men kan dempes noe ved revegetering. Videre vil omleggingen og plasseringen av lokalvegen over E6 nedenfor Stenseng generere et dominerende og arealkrevende vegsystem ute på den smale elvesletta. På yttersiden av Søre Veikleenget vil ny veg ligge med lokalvegen ytterst mot Lågen. Dette resulterer i fylling ut mot Lågen i ytterkurve. Plasseringen av tunnelportalene i området ved Sletta, med både jordbrukslandskap og beiteområder, ligger i et sårbart og verdifullt område. Tunnelportalene vil føre til en visuell og fysisk barriere. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Side 90

91 Konsekvens I et forholdsvis åpent og til tider sidebratt landskap vil ny veg i dette delområdet bli mer eksponert sett fra dagens E6. Dalen blir gradvis smalere og med bratte dalsider jo lengre nord mot Teigkampen en kommer. Det er en utfordring å plassere flere funksjoner og elementer innenfor et smalt dalrom. Vegens beliggenhet fører stykkevis til skjæring/fjellskjæring og fylling, som kan reduseres noe ved hjelp av bl.a. revegetering og vertikal oppdeling av fjellskjæringen. Tunnelportalene vil få store visuelle konsekvenser for området. Plasseringen resulterer i en større barriere for de omkringliggende arealer; gårdsmiljøene blir oppstykket, dyrkamark/beitemark blir oppdelt og den visuelle helheten i området mister sin verdi. Opprettholdelsen av beitelandskapet vil reduseres og eventuelt forsvinne p.g.a. bl.a. innløsning av Klevstadbakkin og tilgjengeligheten for de andre brukene. Konsekvens: Meget stor negativ (----) Delområde 4 Tårud Sletta, Lilinja Landskapsområdet går parallelt med Lågen. De retningsgivende landskapsformasjonene følger elvedragets retning nord/sør. Lokalvegen, Fv 417, ligger som et skille mellom elveslettene og det bratte terrenget som stiger opp mot Teigkampen. Øvre del av området mellom Engum og Tårud er preget av bratte steinurer og tett furuskog (Figur 61 og Figur 62). Figur 61 Bratte steinurer og furuskog preger området mellom Engum og Tårud Side 91

92 Figur 62 Bratte steinurer og furuskog i området rundt Øla Den spredte bebyggelse i nærheten av lokalvegen ligger som et smalt belte langsmed Lågen. Dyrkajorda på nedsida av lokalvegen går helt ned til elva. Mesteparten av øyene er også dyrka. Jordbrukslandskapet fortsetter i et smalt belte på øversiden av Fv 417 opp til de bratte beiteengene (se Figur 59, side 89). Disse beitemarkene utmerker seg p.g.a. terrengformasjonene; flere langstrakte rygger strekker seg fra den markante skrenten nord/øst for Veikleenga, i retning elva. Vegetasjonen består hovedsakelig av løvskog som høyere opp går over i bartrær. Vegetasjonen understreker formasjonene (se Figur 60 side 90). Verdi Liten Middels Stor I------I------I------I Delområdet skiller seg ut i og med den store variasjonen i terreng og vegetasjon. Vegetasjonen ved beiteengene nord i delområdet understreker landformene; ravinene. Dette gir et opplevelsesrikt landskap som er en visuell kvalitet for regionen. Helhetsinntrykket øker ved kryssingen av Øla. Elva blir et landemerke langs traseen. Side 92

93 Omfang Ny veg følger terrengets lengderetning. Fra Tårud stiger vegen og ligger i bratt hellende terreng helt inn til tunnelportalen ovenfor Stenseng. Vegen går høyt i terrenget noe som resulterer i enkelte partier med høye fjellskjæringer og fylling ut mot dalen på slutten av delområdet. Barskogbeltet dominerer store deler av delområdet og er med på redusere noe på fjernvirkningen av den høytliggende vegen. Kryssingen av lokalvegen ved Tårud, opp til fjellet, vil utgjøre et terrenginngrep med eventuelle fjellskjæringer og fyllinger. Ved funn av fjell langs lokalvegen vil dette sammen med fjellskjæringene langs den nedenforliggende E6 eventuell få betydning for fjernvirkningen av terrenginngrepet. Videre vil brua over Øla (Figur 63); bru med to løp, bli en dominerende konstruksjon Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Figur 63 Traseen krysser elva Øla Konsekvens I et sidebratt landskap vil ny veg i dette delområdet bli eksponert sett fra dagens E6. Dalen blir gradvis smalere, med bratte dalsider jo lengre nord mot Teigkampen en kommer. Flere funksjoner skal plasseres innenfor et smalt dalrom. Vegens beliggenhet fører til skjæringer/fjellskjæringer og fyllinger, som kan reduseres noe ved revegetering og vertikal oppdeling av fjellskjæringer med vegetasjonslommer. Tunnelportalene vil få store visuelle konsekvenser for området. Portalene vil være en barriere for de omkringliggende arealene. Plasseringen av vegen og tunnelportalene, ovenfor beitelandskapet og terrengformasjonene nord i delområdet, gjør at man bevarer kulturlandskapet og den visuelle helheten i delområdet. Konsekvens: Middels til stor negativ (--/---) Oppsummering landskapsbilde Denne parsellen av ny E6 berører to av de definerte delområdene (3 og 4) sør forteigkampen. Gjennom delområde 3 er linja felles for de to alternativene. Samlet konsekvensen for dallinja er satt til stor negativ (---). Generelt vil tiltaket gi et større landskapsinngrep enn dagens veg, med bredere vegkorridor og i et urørt skrånende landskap. Delområde 3 er satt til middels negativ (--) da traseen fører til høye støyvoller på hver side. Vollene ligger som en fysisk og visuell barriere for de tilstøtende områdene. Side 93

94 Delområde 4 er satt til meget stor negativ konsekvens (----). Dalen er her på sitt smaleste. Det smale jordbrukslandskapet sammen med beitmarkene og landskapsformasjonene/langstrakt ravinerygger gjør at tiltaket med både veg og to tunnelportaler får minimalt med plass. Omleggingen og plasseringen av lokalvegen over E6 genererer et dominerende og arealkrevende vegsystem ute på den smale elvesletta. Disse faktorene gjør at tiltaket får store konsekvenser for omgivelsene. Jo lengre mot Teigkampen tunnelportalene plasseres, jo større barriere for de omkringliggende områder; gårdsmiljøene blir oppstykket, dyrkamark/beitemark blir oppdelt og den visuelle helheten i området mister sin verdi. Plasseres tunnelportalene lengre sør vil konsekvensene reduseres. For lilinja er konsekvensen for delområde 3 det samme som for dallinja (se over). Delområde 4 for lilinja er satt til stor middels/stor negativ konsekvens (--/---). Vegen ligger høyt i et hellende terreng og får dermed en del fjellskjæringer og fyllinger. Omleggingen av den høyereliggende lokalvegen kan, ved funn av fjell, medføre fjernvirkninger av fjellskjæringer i to høyder. Disse kan dempes noe ved avbøtende tiltak. Tunnelportalene kan få visuelle konsekvenser for området. Portalene kan være en barriere for de omkringliggende arealene. Plasseringen av vegen og tunnelportalene ovenfor Stenseng gjør at man bevarer kulturlandskapet og den visuelle helheten for hele delområdet. Totalt sett vil reiseopplevelsen for de to alternativene ligge på samme nivå som dagens reiseopplevelse langs eksisterende E6. Dallinja har tidsmessig noe lengre god reiseopplevelse enn lilinja. Lilinja derimot skiller seg ut med en høytliggende trase, vurdert til god reiseopplevelse, med flott utsikt til dalen. Ny E6 Sør-Fron grense Teigkampen gir hovedsakelig en reiseopplevelse som er vurdert til god. Variasjonen mellom det åpne og lukkede landskap, utsyn til dalen, topografi og referansepunkter gjør traseen interessant og skiftende. Vegen blir til tider noe innelukket p.g.a. støytiltak og terrengformasjoner. Reiseopplevelse vurderes til middels god. Landskapsområder Dallinja Lilinja Delområde 3 Lomoen - Tårud Delområde 4 Tårud - Sletta /--- Samlet konsekvens Side 94

95 6.4.2 Nærmiljø og friluftsliv Innledning Temaet "nærmiljø og friluftsliv er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. Håndbok 140 definerer begrepene på følgende måte: Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Det er utarbeidet en egen temarapport for nærmiljø og friluftsliv for E6 gjennom Nord-Fron kommune. Her gjengis et sammendrag av denne rapporten med vekt på konsekvensene på den aktuelle strekningen som dekkes av reguleringsplanen for Lomoen - Kvam. I temarapporten er det også en nærmere beskrivelse av metodikk og kilder for vurderingene. Influensområde for nærmiljø defineres på samme måte som for landskapsbildet som det området som visuelt berøres av planstrekningen. Influensområdet for friluftsliv defineres som det området som direkte eller indirekte påvirkes i forhold til dagens friluftslivsinteresser Dagens situasjon Planstrekningen ligger på vestsida av Lågen i Nord-Fron kommune. Denne parsellen av ny E6 krysser landskap av forskjellig karakter, alt fra åpent kulturlandskap via tettere skogsbelter til tettbebyggelse. Friluftsliv og nærmiljø innenfor planområdet Befolkning Nord- Fron kommune har pr ca 5800 innbyggere. Fra Lomoen nordover til Teigkampen er befolkningen fordelt på spredte boligfelt, men noen eneboligkonsentrasjoner innimellom. I Sorperoa finnes den største konsentrasjonen av boliger. Boligområder Nord for elva Vinstra kommer traseen inn mot et større næringsområde i Lomoen, og nord for planlagt avkjørsel til Vinstra ligger Sorperoa med nye og eldre boligfelt til dels nært inntil ny trase. Bl.a. viser kommuneplanens arealdel for perioden nye boligområder i Knutsmorka, Sorperoa. Mellom Sorperoa og tunnelpåslag ved Sletta passerer dallinja et småskala kulturlandskap med spredte gårdstun og enkelte eneboliger, mens lilinja er trukket opp i lia og ligger utenfor den største konsentrasjonen av boliger. Funksjonsblandede områder og øvrige bebygde områder Barhaug skule har ca 13 ansatte og ca 140 elever. Skolen ligger rett øst for rv. 255 i Sorperoa. Sorperoa barnehage ligger også i Sorperoa, vest for riksvegen. Vinstra videregående skole ligger noe lenger øst for planlagt E6-trasè. Offentlige og felles uteområder, møteplasser, identitetsskapende elementer Da ny trase for E6 ligger i et jordbruks- og kulturlandskap utenfor kommunesenteret i Nord- Fron, kommer ikke traseen i direkte konflikt med tilrettelagte, offentlige uteområder. Men siden kommunen er en typisk jordbrukskommune med sitt karakteristiske kulturlandskap, kommer vegen i konflikt med landskapet som identitetsskapende element (se temautredning landskap). Side 95

96 Veg- og stinett for gående og syklende Turtilbudet for Nord- Frons befolkning vest for Lågen er noe varierende. Landskapet er rolig med svakt hellende dalsider ned mot Lågen, med et vegetasjonsbilde preget av sterk kulturpåvirkning. Noe begrenset turveger og stier i det mest karakteristiske jordbrukslandskapet. Mot Lomoen og Sorperoa øker derimot bruken og aktivitetsmønsteret i takt med lett tilgjengelig stinett og tilrettelegging. Den tilsynelatende tettvoksende furuskogen rommer et tett nett av stier og skogsveger, og er mye brukt som nærturområde. Jord- og beitemarkene nord og sør for dagens fv. 255 er et mye benyttet turområde også på vinterstid. Lengst nord i planområdet smalner dalen inn og lisidene ned mot Lågen blir brattere. Tett skog og ulendt terreng begrenser bruksmulighetene for gående og syklende i dette området. Friluftsområder Nærmiljø (lek)/ idrettsanlegg: I området ved Lomoen/ Sorperoa ligger flere leke- og idrettsanlegg tilrettelagt i område rundt barnehage/ skoler. Furulund stadion ligger ved Peer Gynt senteret, og fungerer som fotballarena for barn og unge i Sorperoa og Ruste. Anlegget har klubbhus og to separate 11- er baner med grasdekke. Lenger mot øst ligger Vinstra videregående skole inn mot Vinstrahallen og et utendørs idrettsanlegg bestående av møteplass, område for volleyball og fotball. Tilrettelagt lekeplass finnes i forbindelse med Barhaug skole og Sorperoa barnehage, da på et inngjerdet område. Noen mindre lekeområder finnes også ved byggefelt i Sorperoa. Vannaktiviteter som bading/ soling, padleturer/ roing: Vinstras mest populære badeplass ligger nordøst for Sorperoa. Eidesand er med sin kvite sand og tilrettelagte sitteplasser et attraktivt badeområde, mens elva som renner forbi gjerne også benyttes av kajakkpadlere. Generelt er Lågen en stri elv hvor bading frarådes de fleste steder. Lågen sør for brua (fv. 255) er godt egnet for båtliv. Høstingsaktiviteter som småvilt/ storviltjakt, fiske, bær- og sopplukking: Jakt: Sorperoa jaktforening selger kort for småviltjakt både med og uten hund. Jaktbare arter er i all hovedsak hare, rype og skogsfugl. Ruste grunneierlag selger også jaktkort for både rype, orrfugl og hare. Jaktterrengene kommer ikke i konflikt med trase for ny E6. Fiske: Lågen er mye brukt som fiskeelv med fritt kortsalg til alle innenfor en angitt periode. Vanlige fiskearter er aure, harr og ørekyt. Registrerte fiskeplasser på østsiden er utløpet til Sula elv. På vestsiden er Sundbrua på Vinstra og Eidestrand populære fiskeplasser. Turer til fots som kortere spaserturer, dagsturer, jogging: Øst for framtidig E6- trase ligger boligfeltene Sorperoa og Knutsmorka. I tilknytning til bebyggelsen ligger et sammenhengende turnett med stier og grusveger, mye brukt av både beboere, skoler og barnehager i området. Flere av stiene er merket. Knutsmorka er regulert som framtidig boligområde og vil ekspandere, mens Barrustmoen er regulert som friområde, og vil derfor kunne bevares som i dag. Eidesand ligger ned mot Lågen, også på østsiden av framtidig trase. Furuskogen inn mot dette populære strand- og badeområdet er også mye benyttet som turterreng. Dokkalykkja kan nevnes som et av flere populære møteplasser i tilknytning til stinettet, en større, åpen grasflate med mulighet for grilling og utendørskos. Kulturlandskapet nord for Sorperoa har dyrka- og beitemark ned mot Lågen, og tettere skogsbryn og beitemark opp mot Øldalen og Teigkampen. Fra gårdene går flere gamle råk og stier opp til bl.a. setrene på Søljurusta, Kveinnslåa og Høgsætra. Noen drifts- og traktorveger leder til hogstflater og beitemark. Side 96

97 Skiturer: Innerst i Sorperoa har Tormod skilag preparert en turløype på ca 9km. Løypa starter og ender ved Lojordet, med fem km av løypa sør for fv. 255, og fire km nord for fv Parkeringsmuligheter ved Sorperoa Handel og Lobakken. Lysløypa ligger like nord for Prestegarden. Løypa er knappe 5km lang og snur nede ved elva på jordet til Taarud. Løypa har runder på 1km, 2km, 3km og 5km, og omfatter også et skiskytteranlegg. Trening og idrett Sykling: I tillegg til rene orienteringsløp, arrangerer også Tormod skilag sykkelorientering i Sorperoa. Sykkelorientering er en ny aktivitet i Norge, hvor offroadsykler brukes til sitt rette element. Furumoene ved Lomoen og Sorperoa med sitt nettverk av stier er perfekt til denne typen aktivitet ( Turorientering: I Midt- Gudbrandsdalen er det i dag to organisasjoner som driv orienteringsidrett; Dølatroll og Tormod skilag (Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, 2008, s26). Et større område ved Sorperoa benyttes som arena for orienteringsløp for alle aldersklasser. Hopp: Lo- hoppbakkene ligger like ved garden Lo, vest for framtidig E6- trase. Hoppbakken har tre ulike størrelser; K-7, K-20 og K-36. Først bygd i 1983/84, senere ombygd til større bakke i Standarden er i dag middels god, med relativt stor bruk (Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, 2008, s22). Figur 64 Registreringskart nærmiljø og friluftsliv i Vinstra-området Side 97

98 Alternativ 0- dages E6 Konsekvensene av tiltaket vurderes i forhold til forventet tilstand i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. 0- alternativet settes lik dagens situasjon. Friluftsliv og nærmiljø ved dagens E6 I 2006 var ÅDT (årsdøgntrafikk) på strekningen Lomoen - Kvam I tiårsperioden har det vært en trafikkvekst på 22 %, dvs. en gjennomsnittelig vekst på 2 % pr år. Fortsatt økning i trafikkbelastning på dagens E6 vil styrke dagens E6 barrierevirkning både for myke trafikanter og for nærmiljøet. Boligområder: Dagens boligbebyggelse langs E6 sør for Vinstra sentrum ligger spredt med større hageareal ut mot vegen. Boligene avskjæres visuelt og fysisk av veglinja, og fellesområder og hager preges direkte av støy og annen type forurensing. Nord for Vinstra sentrum er bebyggelsen noe mer glissen, selv om det også her ligger boliger/ mindre småbruk med nærføring til vegen. Noen støyskjermer er satt opp som avbøtende tiltak, men kun i begrenset grad. Funksjonsblandede områder og øvrige bebygde områder: Fra sør går E6 inn i Vinstra sentrum mellom Sødorp gjestgiveri og Sødorptunet. Arealet deles visuelt og fysisk i to, med gjestgiver, barneskole, ungdomsskole og bensinstasjon mot øst, og sentrum med Nedregata til vest. Offentlige og felles uteområder, møteplasser, identitetsskapende elementer: Inn mot Vinstra sentrum ligger Sødorp barneskole og Vinstra ungdomsskole. Spesielt barneskolen har skolegården direkte mot E6 med direkte innsyn fra vegen. Både Hydro- Texaco og Statoil ligger inn mot E6 på hver sin side. Ved Statoil er det tilrettelagt med enkel utendørsmøblering. Friluftsliv: Fra Vinstra ungdomsskole ligger gang og sykkel- veg på østsiden med grasrabatt, mens det på vestsiden ligger en fortausløsning med avvisende kantstein som avsluttes sør for avkjøring (fv.255). Gang og sykkelveg ligger ellers sammenhengende fra Øya til Bøygen camping nord for Vinstra sentrum. Flere gangveger og stier leder fra gs- veg ved E6 til turområde i og rundt boligfelt i Øvre Vinstra, Toksefeltet og Byrlykkja. Konsekvens, alternativ 0 Dagens E6 fungerer som en barriere mellom landskapet vest og øst for veglinja. For myke trafikanter er kryssing av E6 direkte trafikkfarlig, og denne situasjonen vil ikke kunne bedres vesentlig da vegen går gjennom et tettbebygd sentrumsområde. Områdene inn mot E6 som benyttes som arena for friluftsliv er ikke like attraktive på grunn av denne situasjonen. For nærmiljøet vil økt ÅDT og støy ha en klar negativ effekt for offentlige og felles uteområder og bomiljøer. Side 98

99 Ny veg Inndeling i delområder Registreringskategoriene som er brukt under temarapport landskap danner utgangspunkt for inndelingen av delområder. Delområde 1: Sør- Fron grense Mellomsdokka Delområde 2: Mellomsdokka - Lomoen (framtidig vegkryss Vinstra) Delområde 3: Lomoen Tårud Delområde 4 Tårud Engjomslykkja. I denne reguleringsplanen omtales delområde 3 og 4 Figur 65 Inndeling i delområder, nærmiljø og friluftsliv Sør-Fron grense - Teigkampen Verdivurdering Verdien av områdene for nærmiljø og friluftsliv for hels strekningen Sør-Fron grense - Teigkampen er gjengitt i Figur 66. Denne planen omfattes av delområde 3 og 4 i figuren. Delområde 3; Framtidig kryss Vinstra - Tårud Delområdet har en tett konsentrasjon av boliger, spesielt i Sorperoa, men også i det øvrige delområdet finnes bebyggelse i form av spredt gårdsbebyggelse og bolighus. Bruks- og oppholdsintensiteten er stor, med et sammenhengende nett av stier og turveier. Ferdselslinjer for gående og syklende er mye brukt, har god framkommelighet, og oppleves som trygge og attraktive å ferdes langs. Både skole og barnehage ligger innenfor delområdet, og med tilrettelagte uteplasser gis et fritidstilbud til barn og unge også i helg og på kveldstid. Siden nærmiljøet er lett tilgjengelig og bra tilrettelagt, er området viktig for barn og unges fysiske utfoldelse. Et relativt flatt landskap med monoton furuskog begrenser opplevelseskvalitetene noe, mens beltet ned mot Lågen ved Eidesand har gode og viktige opplevelseskvaliteter. Liten Middels Stor I------I------I------I Området vurderes til å ha stor verdi for friluftslivet Liten Middels Stor I------I------I------I Området vurderes til å ha stor verdi for nærmiljøet. Side 99

100 Delområde 4; Tårud - Teigkampen Delområdet har en relativt lav tetthet av boliger med spredt gårdsbebyggelse. Kulturlandskapet nord for Tårud stiger raskt opp mot Teigkampen, mens landskapet ned mot Lågen smalner betraktelig inn mot nord. Grunnet det sidebratte terrenget er delområdet kun i begrenset grad et turområde i seg selv. Dette bidrar til at område har en lav til middels bruks- og oppholdsintensitet. Kulturlandskapet har et særegent beitelandskap som identitetsskapende elementer, samt gode opplevelseskvaliteter med Lågen, Øla og Teigkampen Liten Middels Stor I------I------I------I Området vurderes til å ha liten til middels verdi for friluftslivet Liten Middels Stor I------I------I------I Området vurderes til å ha middels verdi for nærmiljøet. Side 100

101 Figur 66 Nærmiljø og friluftsliv, verdikart Side 101

102 Støy og luftforurensing Luftforurensning bør vurderes i forhold til bebyggelse som helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, fritidsboliger, lekeplasser, rekreasjonsområder og utendørs idrettsanlegg. I områder hvor luftforurensning fra veitrafikk er hovedproblemet, bør luftkvaliteten vurderes i områder innenfor følgende avstander 3 ; Nærmere enn 30 m fra veg med årsdøgntrafikk større enn Nærmere enn 50 m fra veg med årsdøgntrafikk større enn Inntil 100 meter fra tunnelåpning på veger med årsdøgntrafikk mellom og Ønskes det å bygges nytt innenfor disse grensene, bør beregningsverktøy benyttes og områdets egnethet for foreslått aktivitet vurderes. I områder utenfor disse grensene, og hvor det samtidig ikke er andre større kildebidrag, vil det ikke være behov for å utrede med hensyn på luftkvalitet. VLUFT beregninger viser at det i dagens situasjon på eksisterende E6 forekommer overskridelser av grenseverdier for nasjonale mål for luft innenfor 10 m fra veg (Axelsson, 2009). Støy er blant de største miljøkonsekvensene ved motorisert trafikk. I henhold til Miljøverndepartementets veileder T-1442 er det er definert gule og røde soner avhengig av utendørs lydnivå. Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul sone der L den overstiger 55dB(A) og rød sone der L den er over 65dB(A). Omlegging av E6 vil medføre vesentlig avlastning av støyulempene langs dagens veg gjennom Vinstra sentrum. Det vises også til kapittel 5.2 der støyberegninger er gjengitt. Støybelasting delområde 3: Framtidig kryss Vinstra - Tårud: Avlasting av dagens veg i og nord for Vinstra sentrum vil redusere antall boliger i gul og rød sone sammenlignet med alternativ 0. Lenger sør går vegen gjennom et lite bebygd kulturlandskap helt til kryssing med fv.255 og Sorperoa. Ved kryssingen ligger flere hus relativ nær E6 og fylkesvegen og det vil bli behov for støytiltak for en rekke boliger med. Støybelastning Delområde 4: Tårud - Sletta Dallinja Bebyggelsen mellom veglinja og Lågen vil ha god effekt av støytiltak, mens bebyggelsen lenger opp i lisida vil være vanskelig å støyskjerme. Lengst nord i delområdet vil vegen skjære gjennom et relativt åpent kulturlandskap og danne store barrierevirkninger. Her vil både Klevstadbakken og Veikleenget være svært støyutsatt. Grunnet et sterkt hellende terreng og arealknapphet vil det være noe problematisk med arealkrevende støytiltak i dette området. Lilinja Ved å legge veglinja legger opp i lisida, vil hovedkonsentrasjonen av bebyggelsen komme lenger unna vegmiljøet. Mellom Øla og Engum må et bolighus innløses, og bebyggelsen ved Slette vil delvis komme innenfor rød sone. Lenger nord i delområdet vil støyen i all hovedsak slå opp i lisida hvor det ikke finnes bebyggelse. Her vil all bebyggelse ligge innenfor grønn sone, med unntak av ett uthus på Stenseng som vil ligge innenfor gul sone. 3 Tilrådningsnotat for luftforurensning plansaker (revidert juni 2004) Side 102

103 Omfang og konsekvenser, Delområde 3; Framtidig vegkryss Vinstra Tårud Omfang Tiltaket vil i stor grad redusere, og i enkelte tilfeller ødelegge, bruksmulighetene i delområdet. Dette gjelder f.eks. i områder hvor ny E6 krysser rett over dagens turløyper. Omlegging av løypetrase må ses nærmere på som et avbøtende tiltak. Tiltaket vil i tillegg redusere tilgjengeligheten til og i området, og vegen vil kunne oppleves som en barriere mellom boligområder og friområder. Positivt med flere bruer og underganger som blir lagt inn i området, bl.a. i forbindelse med fv Også lenger nord vil området øst og vest for vegkorridoren bindes sammen av kulvert/ bru. Deler av områdets særpreg og identitet vil forringes. For å redusere støyulempen vil det være aktuelt med støytiltak i form av støyvoller eller mer lokale tiltak for å bedre situasjonen for de enkelte boligene. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes til middels til stort negativt for friluftslivet Omfanget vurderes til middels til stort negativ for nærmiljøet Konsekvens Delområdet har stor verdi både som rekreasjonsområde og som boligområde, og den barrierevirkningen og støyen som ny veg vil gi vil generere store negative konsekvenser. Omlegging av dagens løypenett vil være viktig for best mulig å ivareta verdien området har som arena for friluftsliv. Vegen vil fremstå som en tydelig og dominerende barriere hvor mulighetene for kryssing er begrenset til bru/ undergang. Økt støy og vegen som et visuelt element vil også påvirke nærmiljøet i negativ retning, da flere boliger vil få vegen som nærmeste nabo. I forhold til alternativ 0 vil flere boliger ligge i rød og gul støysone langs ny E6 enn langs dagens E6. Da dagens E6 vil omklassifiseres til lokalveg, vil også en støyreduksjon her være begrenset i forhold til samlet konsekvens. Konsekvens for friluftslivet: Stor negativ konsekvens (---) Konsekvens for nærmiljøet: Stor negativ konsekvens (---) Delområde 4; Tårud Sletta, alternativ dallinja Omfang Ny vegtrase vil ligge i randsonen mellom beiteland/ dyrkamark og skog i de bratte lisidene fram til Midtre Engum gård. Her vil vegen ligge med fylling ut mot dalrommet, med terrenget og vegetasjonen som vil begrense barrierevirkningene og eksponeringen fra østsiden av dalen. Videre fra Midtre Engum til tunnelpåslag vil veglinja skjære gjennom et åpent landskapsrom med bebyggelse og dyrka-/ beitemark. Her vil vegen gi store barrierevirkninger i det smale landskapsrommet mellom vann og fjell. Tilgjengeligheten til strandsonen ved Lågen vil reduseres sterkt for bebyggelsen vest for veglinja, mens tilgjengeligheten til beite- og skogsidene på vestsiden av vegen vil reduseres for bebyggelsen ned mot Lågen. Bru ved Tårud og mulighet for å krysse ny E6 ved Øla og Stenseng vil bedre situasjonen noe. Tiltaket vil redusere attraktiviteten på gårdsbebyggelsen ved Veikleenget, mens Klevstadbakken vil bli innløst. Spesielt område ved tunnelportal vil i stor grad påvirkes av veginngrepet, hvor ny E6 og lokalveg vil beslaglegge en bred korridor ned mot Lågen. Da Side 103

104 vegkorridoren vil generere økt støy for bebyggelsen inn mot veglinja, vil det være aktuelt med støytiltak i form av støyvoller eller mer lokale tiltak for å bedre situasjonen. Figur 67 Kulturlandskapet i Engjosmlykkja er verdifullt med stier bl.a. opp mot Øldalen Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som lite til middels negativt for friluftslivet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket middels til stort negativt for nærmiljøet Konsekvens Ny veg vil i stor grad påvirke nærmiljøet som en visuell og fysisk barriere. I tillegg kommer økt støyforurensing. Særlig utsatt er gårdsbebyggelsen lengst nord i delområdet. Her vil Veikleenget få seksjonert et uthus, men likevel kunne fortsette dagens drift. Klevstadbakken vil derimot måtte nedlegges, og to verneverdige bygninger på gården må flyttes. Kulturlandskapet som identitetsskapende element vil i dette området endres totalt av vegtraseen. For friluftslivet er konsekvensene noe mindre. Området i seg selv har ikke de største bruksmulighetene, men fungerer som en innfallsportal til høyereliggende områder. Kulvert/ bru vil gjøre det mulig å krysse ny E6. I forhold til alternativ 0 vil både dagens E6 og ny E6 krysse gjennom et kulturlandskap, men ny E6 vil få større konsekvenser for flere gårdsbruk enn alternativ 0 har. Konsekvenser for nærmiljøet: Liten negativ konsekvens (-) Konsekvens for friluftslivet: middels til stor negativ konsekvens (--/---) Side 104

105 Delområde 4; Tårud Sletta, alternativ lilinja Omfang Lilinja har samme trase som dallinja 1 fram til delområde 4. Rett nord for Tårud gård føres veglinja opp i lisida, og krysser Øla ca 40 høydemeter lenger opp enn i dallinja. Vegen ligger i et sidebratt terreng som i dag er tett vegetert. Dette begrenser turmulighetene i området, hvor det kun finnes en driftsveg og noen dyretråkk. Et bolighus vil her bli direkte berørt av veglinja. I nedkant av gårdene Engum og Slette legges vegen i randsona mellom beitelandskap og skog. Her vil vegen fungere som en barriere mot det øvrige landskapsrommet ved Lågen. I overkant av Stenseng vil vegen skjære gjennom den øverste delen av beitelandskapet. Veglinja vil komme i overkant av all gårdsbebyggelse, og inngrepets omfang vil derfor reduseres til noe støy Figur 68 En driftsveg og noe dyretråkk er kun i begrenset grad er benyttet i friluftssammenheng Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt for friluftslivet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Omfanget av tiltaket lite til middels negativt for nærmiljøet Konsekvens Ny veg vil ligge i lisida, hovedsakelig i overkant av dagens bebyggelse. Det bratte og ulendte landskapet vil resultere i store terrenginngrep, men for hovedkonsentrasjonen av bebyggelsen vil det være positivt å få veginngrepet på større avstand. Ett bolighus må innløses, og for bebyggelsen ved Engum og Slette vil veginngrepet bli både synlig og hørbart. Nærmiljøet for den øvrige bebyggelsen Side 105

106 vil i stor grad kunne beholdes ved at vegen legges utenom gårdstun og innmark. For friluftslivet vil ikke veginngrepet ha store konsekvenser, da det sterkt hellende terrenget ikke byr på mange turmuligheter i dag. For å redusere barrierevirkningene av vegen vil det være viktig å ivareta kryssingsmuligheter av E6. Det vil bli etablert kryssingsmulighet under E6-bruene over Øla i begge alternativ. Konsekvenser for nærmiljøet: Liten negativ konsekvens (-) Konsekvens for friluftslivet: liten til middels negativ konsekvens (-/--) Oppsummering nærmiljø og friluftsliv Hovedkonsentrasjonen av boliger ligger i tilknytning til Sorperoa, og det vil derfor være nærmiljøet og nærturområdene her som i størst grad berøres av veginngrepet. Nord i planområdet smalner dalen inn, og mens dallinja ligger nede i dalen og resulterer i store konsekvenser for nærmiljøet, ligger lilinja oppe i lisida og resulterer i mer begrensede konsekvenser. For delområde 4, vil konsekvensene for friluftslivet være begrenset i begge alternativene. Dallinja vil tilrettelegge for noe mer ferdsel i et bratt og ulendt terreng. For nærmiljø vil derimot dallinja være vesentlig mer negativ enn lilinja. Generelt vil konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv være negative. Dette skyldes at dagens E6 fortsatt vil fungere som et lokalvegnett og negative konsekvenser som støy og barrierebetydningen kun vil bli noe redusert. Nytt veganlegg vil komme i tillegg. Tabell 9 Oppsummering konsekvenser nærmiljø og friluftsliv Dallinja Lilinja Landskapsområder Friluftsliv Nærmiljø Friluftsliv Nærmiljø Delområde 3 Framtidig vegkryss Vinstra - Tårud Delområde 4 Tårud - Sletta - --/ /-- Konsekvens Samlet vurdering nærmiljø og friluftsliv --/ Kulturminner og kulturmiljø Innledning Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Det er utarbeidet en egen temarapport for temaet for strekningen Sør-Fron grense til Teigkampen. For nærmere beskrivelse av metodikk henvises til delrapporten og Statens vegvesens håndbok 140. Dette kapittelet gir en oppsummering av de beskrivelser og vurderinger som er gjort i temarapporten, med hovedvekt på den delstrekningen som omfattes av den aktuelle reguleringsplanen. For nærmere informasjon henvises det til delrapporten. Kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om kulturminner. Side 106

107 Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Ved avgrensning av kulturmiljøer må det påvises hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jfr. Lov om kulturminner 4. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet Kulturmiljø 4: Lomoen Giverhaugen, Dokkalykkja Kategori: Kulturlandskap med funn av kullgroper/fangstlokaliteter Beskrivelse: Kulturlandskap på elvesletta med en blanding av dyrka mark og skogsområder. Grenser inn til boligbebyggelsen. Fornminner: I skogsområde nord for Lomoen er det registrert en fangstlokalitet med to fangstgroper (id 77649) og tre kullgroper (id 96004). Ny sjakting ble gjennomført i 2008 påvist flere overpløyde kullgroper og kullgroper for øvrig nord for krysset på Lomoen. Innenfor området benevnt Dokkalykkja ble det i forbindelse med registreringer for reguleringsplan Vinstra vest 2, i 1981 og 2003, påvist ei kullgrop og ei grop med uviss funksjon samt tufter fra nyere tid. Nyere tids kulturminner: Bruket Giversvolden er opprinnelig registrert med en rekke SEFRAk -registrerte bygninger. Kun ett står igjen i dag. Våningshus registrert oppført på 1700-tallet (bygning av lokal verdi). Sefrak-registrerte bygninger ellers på brukene i lisida (Bergset, Solhaug, Myrvold, Storodden, Hagastua, Nyheim). Alle disse tunene ligger med god avstand til planlagt veglinje. Side 107

108 Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Området har noe funn av kullgroper og en fangstlokalitet, noe som er typisk for elveavsetningene i dette området. Ellers en del Sefrak-registrerte bygninger både på tunene i lisida og til dels på sletta. Området vurderes til å ha liten til middels verdi som kulturmiljø tiltaket til å ha lite til middels negativt omfang. Konsekvens: Liten negativ (--) Veglinja vil berøre fangstlokalitet (id 77649) og kullgroper (id 96004) som ligger i skogsområde nord for krysset på Lomoen. På bakgrunn av områdets beliggenhet inntil bebyggelsen vil imidlertid den historiske lesbarheten i liten grad påvirkes av tiltaket. På bakgrunn av dette vurderes Kulturmiljø 5: Stormyrbakkin - Tårud: Kategori: Kulturlandskap med til dels markerte gardstun og særpreget bebyggelse. Dyrka mark på elvesletter, beitemark/skog i lisida. Dette kulturmiljøet omfatter et relativt oppbrutt kulturlandskap med dyrka mark nede på elvesletta og skog i lisida. Tårud er med sitt særprega gardstun med mange eldre bygninger, et sentralt punkt i området. Noe mindre bruk i lisida, og på elvesletta er boligbebyggelsen krøpet innover dyrkamarka. Fornminner: Det ble utført sjakting på elvesletta ved Torbakkin i Det ble ikke registrert funn (?). Det er tidligere registrert ei kullgrop ved Tårud (id ) med ytre mål 5,5x5 m. Nyere tids kulturminner: På bruket Stormyrbakkin er tre hus fra 1800-tallet Sefrak registrerte. Et av disse husene skal være revet. På Torbakkin er et våningshus fra 1800-tallet registrert. Resten av husene i tunet er revet, og våningshuset inngår ikke lenger i et bygningsmiljø Side 108

109 Figur 69 Torbakkin ca Sefrakregistrert hus står fortsatt Gardstunet på Tårud består av en rekke Sefrak-registerte bygninger og utgjør et helhetlig og verneverdig gardstun/bygningsmiljø. På tunet ligger et kårhus registrert oppført på 1800-tallet. Videre et våningshus oppført på siste halvdel av 1800-tallet. Et stabbur, en låve over fjøs og et vognskjul er også oppført på 1800 tallet. Tunet vurderes til å ha regional verdi. Figur 70 Flyfoto fra 1959(?) viser alle de omtalte bygningene Figur 71 Tårud i dag - tunet er fortsatt inntakt Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Middels til stor verdi som kulturlandskap, verdien er i stor grad knyttet til det helhetlige tunet på Tårud, med tilhørende funn av kullgrop. Side 109

110 Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Det registrerte våningshuset på Torbakkin (gnr 244/2-3) ligger midt i vegtraseen og må rives. Ved tunet på Tårud blir ny E6 liggende på lav fylling over dyrkamarka bak tunet. Omlagt lokalveg med brukryssing over E6 blir liggende relativt nært gardstunet og påvirker de eksisterende strukturene i kulturlandskapet. Eksisterende sammenhenger mellom dyrka mark og skogsmark/beite brytes av ny E6. På grunn av at tiltaket i noe grad vil svekke den historiske sammenhengen i området og ligger i kulturmiljøets (tunet på Tårud) nærhet er tiltaket vurdert til å ha lite til middels negativt omfang. Konsekvens: Liten til middels negativ (-/--) Kulturmiljø 6: Øverjordet - Engum Stenseng Kategori: kulturlandskap i lisida og på elveslette med eldre bygningsmiljø, fornminner Fornminner: Det ble sjaktet på et jorde på Kongsli- Engum rett øst for tunet på gården. Det ble ikke gjort funn av fornminner i de 5 sjaktene. Det er også gjort undersøkelser høyere opp i lia på bakgrunn av lilinja, uten at det ble gjort nye funn. Et område ved Stenseng ble sjaktet høsten 2008, og det ble registrert et kokegropfelt (id ), samt en dyrkingsflate (id ). Kokegropfeltet på Stenseng (id ) har tilsynelatende ingen klare relasjoner til gårdsbosetning, men det er ikke usannsynlig at et mer omfattende bosetningsområde befinner seg i nærheten, utenfor det som til nå er undersøkt. Funnene kan sees i sammenheng med funn ved Søre-Veikleenget/Kleivstadbakkin. Side 110

111 Nyere tids kulturminner: På Kongsli-Engum er et stabbur oppført på 1800-tallet Sefrak-registrert. Det er også registrert ei lyu på Engum litt lenger sør. På Midtre Engum ligger et våningshus samt fjøs/stall registrert oppført på 1800-tallet. Også på Øvre- Engum er 4 bygninger Sefrak-registrert. På Stenseng gnr 299/1 er 8 hus SEFRAKregistrerte. Husene ligger godt samlet i en tunform, sammen med et par nyere bygninger. Figur 72 Tunet på Stenseng sett fra andre sida av Lågen. Kokegropfelt registrert på jordet nedenfor gardstunet Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Fornminnefunnene på Stenseng kan sees i sammenheng med bosetningsspor registrert noe lenger nord, og er interessante som en del av bosetningshistorien i området. Tunet på Stenseng har stor verdi som helhetlig gardstun, med mange SEFRAK-registrerte bygninger. Det er noe usikkert om våningshuset på Midtre Engum som står i dag omfatter det opprinnelige våningshuset, eventuelt kan det utgjøre en del av kjernen. Huset er såpass endret at det ikke vurderes til å ha antikvariske verdier. Den andre Sefrak-registrerte bygningen på Midtre Engum har en antikvarisk verdi, men ikke som del av et bygningsmiljø. Stabburet og lyua på Kongsli-Engum har ikke høye antikvariske verdier. På bakgrunn av funn av fornminner; kokegropfelt og dyrkingsspor på Stenseng, samt flere helhetlige gardstun er området vurdert til å ha middels til stor verdi som kulturmiljø. Omfang dallinja: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Veglinja blir liggende på til dels høy fylling over elvesletta, relativt nært de nevnte gardstunene. I tillegg blir lokalvegen lagt om, og blir liggende med nærføring, særlig til Stenseng og Kongsli-Engum. Omlegging av lokalveg vil tilsvarende ligge helt inntil registrert dyrkingsflate (id ) og med kort avstand til kokegropfelt (id ) ved Stenseng. Veginngrepene blir liggende som en barriere som bryter opprinnelige strukturer og sammenhengen mellom lisida og den oppdyrka elvesletta. Tiltaket vurderes til å svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og dets omgivelser, samt nærføring til kokegropfelt/dyrkingsspor, og har middels til stort negativt omfang.. Konsekvens dallinja: Stor negativ (---) Omfang lilinja: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Lilinja blir liggende til dels på fylling i lisida og vil slik bli liggende som en barriere i forhold til eksisterende strukturer i området. Eiendommene Øverjordet, Engum og Slette blir liggende på oversida av det nye veginngrepet og det nye Side 111

112 lokalvegsystemet vil tilsvarende forsterke de nye strukturene. Veginngrepet og portalområdet vil ha nærføring til gardstunene på Øvre Engum og Stenseng. På bakgrunn av at tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten i området, og svekke den historiske sammenhengen mellom lisida og elvesletta vurderes tiltaket til å ha middels negativ konsekvens.. Konsekvens dallinja: Middels negativ (--) Kulturmiljø 7: Søre Veikleenget Kleivstadbakkin Kategori: Kulturlandskap med fornminner Beskrivelse: Dette kulturlandskapet er et landskap med stor tidsdybde. Resultatene av de arkeologiske undersøkelsene indikerer en relativt høy bosetningstetthet i et relativt marginalt strøk, noe som bryter med det man tidligere viste om forhistoriske bosetningsmønstre i Gudbrandsdalen. Den store andelen av kokegroper i funnmaterialet antyder en betydelig aktivitet på denne strekningen allerede i eldre jernalder. Kulturlandskapet er i dag preget av eldre til dels helhetlige gardstun, og markerte ravineformasjoner i overgangen mellom det åpne kulturlandskapet og den skogkledde lisida. Fornminner: Området ble sjaktet høsten 2008, og det ble under sjaktingen avdekket totalt 116 strukturer av forhistorisk karakter fordelt på 6 ulike lokaliteter på eiendommene Stenseng, Søre-Veikleenget og Kleivstadbakkin. Det ble i tillegg registrert et felt med rydningsrøyser synlig på flatmark. Hoveddelen av strukturene knytter seg til to større kokegropfelt (id og id ), samt et mer omfattende bosetningsområde med tydelige rester etter hus (id ). Det sistnevnte bosetningsområdet ligger i eiendomsskillet mellom Søre-Veikleenget og Kleivstadbakkin. Et stort antall stolpehull, veggriller, ildsteder og kokegroper vitner om en relativt stabil gårdsbosetning over lengre tid. Trolig bør bosetningslokaliteten sees i sammenheng med kokegropfeltet på id Feltet ligger umiddelbart nord/nordvest for husstrukturene og det er ikke uvanlig at kokegropfeltene ble lagt i randsonen av gårdsbosetningen i forhistorisk tid. På Kleivstadbakkin ble det avdekket en overpløyd rydningsrøys (id ), som må sees i sammenheng med et større røysfelt synlig på markoverflaten (id ). Røysfeltet består av til sammen 11 røyser, og gitt den omfattende forhistoriske aktiviteten i området, er feltet tolket til å være før-reformatisk. Side 112

113 Figur 73 Område med bosetningsspor mellom Søre Veikleenget og Kleivstadbakken Nyere tids kulturminner: På tunet på Søre Veikleenget er det tre SEFRAK-registrerte bygninger. Et eldhus oppført på slutten av 1700-tallet og et stabbur oppført på 1800-tallet, samt en låve oppført på 1800-tallet. Eldhuset viser seg å være revet, mens det også er et eldre våningshus med sval på tunet. Til sammen utgjør bygningsmassen et helhetlig tun. Figur 74 Flere eldre bygninger er tatt vare på på Søre Veikleenget Figur 75 Søre Veikleenget ca 1960 Side 113

114 På Kleivstadbakkin gnr 300/1-3 er fire bygninger SEFRAK-registrerte. Dette omfatter et våningshus oppført på midten av 1800-tallet, en stall oppført på tallet, et våningshus oppført på slutten av 1700-tallet og et stabbur oppført på midten av 1800 tallet. Tunet utgjør et verneverdig bygningsmiljø. Figur 76 Kleivstadbakken - Sefrakregistreret hus, bilde fra ca 1960 Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Funnmengden av fornminner indikerer en langt mer intensiv utnyttelse av landskapsrommet til bosetning enn det som tidligere har vært antatt. Med en plassering overraskende lavt i dalsiden i et område langt mindre eksponert for sol, bryter disse lokalitetene med et tidligere antatt bosetningsmønster der midtlia på solsiden av dalen har utgjort kjerneområdet. Resultatene blir vurdert som oppsiktsvekkende, og er et viktig tilskudd til forståelsen av forhistoriske bosetningsmønstre i Gudbrandsdalen. Området har stor tidsdybde der mengden funn av bosetningsspor og kokegropfelt, i kombinasjon med et rikt og variert kulturlandskap med til dels helhetlige gardstun, gjør at området vurderes til å ha stor verdi som kulturmiljø. Omfang dallinja: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Bosetningsspor (id ) vil bli liggende helt inntil terrengutslag for ny veglinje, og må påregnes noe berørt. Hele tunet på Klevstadbakkin må rives/flyttes, og det blir nærføring til tunet på Søre-Veikleenget. Konsekvens dallinja: Stor/ meget stor negativ (---/----) Omfang lilinja: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Lilinja går inn i tunnel sør for dette området. Kulturmiljøet vil ikke bli berørt av veglinja. Konsekvens dallinja: Ubetydelig (0) Side 114

115 Kulturmiljø 8: Lundelia (nord for Teigkampen) Kategori: kulturlandskap med funn av fornminner Beskrivelse: Kulturlandskap på nordsida av Teigkampen. Dyrka mark med gardstun på et belte ned mot Lågen. Fornminner: I kanten av beitemark øst for Granum er det tidligere funnet en pilspiss av jern (C28038). På sammen stedet ble det funnet 3 knappelignende bronsegjenstander og beinrester (tapt). 30 m sør/sørøst for funnstedet ligger ei røys (trolig rydningsrøys). Nyere tids kulturminner : Det er ikke registrert nyere tids kulturminner innenfor kulturmiljøet. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Nyere kulturlandskap, men med et enkeltfunn av fornminne. Landskapet er vurdert til å ha liten til middels verdi som kulturmiljø. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Vegtiltaket vil ikke berøre funnsted for fornminne, og det vurderes til at tiltaket har lite til intet omfang for kulturmiljøet.. Konsekvens dallinja: ubetydeligv (0) Oppsummering kulturmiljø Under sjakting etter automatisk fredete kulturminner i dyrka mark, sommeren 2008, ble det gjort svært interessante funn i dette planområdet. Funnmengden av fornminner i dette området indikerer en langt mer intensiv utnyttelse av landskapsrommet til bosetning enn det som tidligere har vært antatt. Med en plassering overraskende lavt i dalsiden i et område langt mindre eksponert for sol, bryter disse lokalitetene med et tidligere antatt bosetningsmønster der midtlia på solsiden av dalen har utgjort kjerneområdet. Resultatene blir vurdert som oppsiktsvekkende, og er et viktig tilskudd til forståelsen av forhistoriske bosetningsmønstre i Gudbrandsdalen. Denne kunnskapen om området kommer i tillegg til de allerede kjente funn av koke- og fangstgroper på elvesletta, og til dels godt bevarte gardstun fra nyere tid. Side 115

116 Inngrepet helt inntil og i nærområdet til de nye bosetningssporene er den mest vesentlige konsekvensen av tiltaket for kulturmiljø. Funnene er knyttet opp mot eiendommene Stenseng, Søre- Veikleenget og Kleivstadbakkin, og dallinja vil bety nærføring til flere av funnområdene her. I tillegg medfører også dallinja et større brudd i sammenhengene i kulturmiljøet, fra liside til elv, enn det lilinja gjør. Samlet sett er det derfor vurdert slik at dallinja har stor negativ konsekvens, mens lilinja har liten til middels negativ konsekvens. Kulturmiljø Konsekvens, dallinja Konsekvens, lilinja Kulturmiljø 4: Lomoen Giverhaugen, Dokkalykkja - - Kulturmiljø 5: Stormyrbakkin - Tårud -/-- -/-- Kulturmiljø 6: Øverjordet - Engum -Stenseng Kulturmiljø 7: Søre Veikleenget-Kleivstadbakkin ---/ Kulturmiljø 8: Lundelia (nord for Teigkampen) 0 0 Samlet konsekvens --- -/ Naturmiljø Meldinga og fastsatt utredningsprogram for tiltaket gir grunnlaget for hva som skal utredes under de forskjellige temaene. Vegvesenets håndbok nr 140 er benyttet som metodisk basis for konsekvensutredningen. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaringer, verdsetting av lokaliteter, omfangsvurdering og konsekvensutredning. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør utredningsområdet. Temaet er nærmere beskrevet i en egen temarapport(larsen & Fjelstad, 2009) om naturmiljø, der også metodikken og datagrunnlaget er nærmere omtalt Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for temaet. Omfanget av tiltaket for flora og fauna, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala - fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. Til sist er konsekvensene utredet etter en nidelt skala, ut fra en sammenstilling av verdier og vurdering av omfang. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket Registreringer Kulturlandskap er den arealmessig dominerende naturtypen i området, men det er kartlagt få prioriterte naturtypelokaliteter i kulturlandskapet og da hovedsakelig beitede tørrbakker på nordsida av dagens E6 vest for Kvam. Det er mange verdifulle naturtyper i tilknytning til elveører og evjer på elveslettene. Ikke minst gjelder dette flommarksskoger med rødlisteartene mandelpil, duggpil og klåved som viktige treslag. Side 116

117 Tårudøya-Bukkeholmen-Sprangøya og Buøya-området vest for Kvam peker seg ut som de viktigste områdene for våtmarksfugl, med lokalt viktige funksjoner både som rasteområde under trekket, overvintringsområde og hekkeområde. Undersøkelsesområdet har gode bestander av bever, elg og rådyr, samt små bestander av hjort. Oter ble registrert vest for Kvam vinteren 2008/09. For øvrig forekommer de fleste andre pattedyrarter som man kan forvente å finne i denne naturtypen i regionen. Det er påvist i alt 36 rødlistearter i undersøkelsesområdet. Flest registreringer er gjort av rødlistede karplanter, lav og fugl. På artsnivå er det flest registreringer av smalfrøstjerne (VU), dalfiol (NT), elfenbenslav (EN), mandelpil (VU) og klåved (NT), samt en del fuglearter det er vanskelig å angi antall funn av (slik som hettemåke, stær og steinskvett). Tabell 10 Forekomst av rødlistearter i influensområdet for ny E6 i Nord-Fron kommune. Organismegruppe Antall arter Fordelt på rødlistekategori CR EN VU NT DD Antall funn Sopp Lav Karplanter Fugl Sum Av fugl er bare hekkeplasser eller antatt hekkeplasser regnet som funn. Truethetsklasser i Norsk Rødliste Det er kartlagt og verdisatt 61 lokaliteter av spesiell betydning for biologisk mangfold i kommunen. Disse fordeler seg med 13 områder av stor verdi og hele 44 områder av middels verdi, mens 4 har liten verdi. For de fleste områdene er det verdikildene naturtyper og vilt som har gitt utslag. Vi gjenfinner 25 av de verdivurderte områdene på strekningen som omfattes av denne reguleringsplanen; Vinstra elv - Kvam Lokaliseringen av disse er vist i Figur 77 Omtalen av naturmiljøet På bakgrunn av innsamlet informasjon er utredningsområdet beskrevet på et overordnet, generelt grunnlag. Det er lagt vekt på å sette området inn i en større geografisk sammenheng og framheve særtrekk. I teksten er det gjengitt forkortelser som angir hvor truet en art er i henhold til Norsk rødliste Norsk rødliste 2006 tar utgangspunkt i IUCN sine retningslinjer fra Rødlista presenterer arter i seks forskjellige kategorier. Av disse er én for arter som er utdødd i Norge, tre er forbeholdt arter som er truet, én kategori er for arter som er nær truet, mens én kategori er for arter som ikke kan vurderes i detalj, men som man antar skal være med på rødlista. Regionalt utdødd RE (Regionally extinct) Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år Kritisk truet CR (Critically endangered) Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). Sterkt truet EN (Endangered) Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). Sårbar VU (Vulnerable) Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). Nær truet NT (Near threatened) Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. Datamangel DD (Data deficient) Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon. Begrepet "trua art" omfatter kategoriene CR, EN og VU. Det er ingen arter i rødlistekategoriene Utdødd (EX) og Utdødd i vill tilstand (EW) i Norsk rødliste Kilde: Miljøstatus i Norge ( Side 117

118 Lokaliteter i Nord-Fron kommune. Elveslettene langs Lågen har noen av landets klart viktigste flommarkssystemer med gråorheggeskoger, gråorpileskoger, elveørkratt (mandelpilkratt, duggpil-klåvedkratt og reine klåvedkratt), store sand- og siltbanker, samt et delvis intakt system av evjer, flomdammer og avsnørte, gamle elveleier. Innenfor undersøkelsesområdet er det spesielt klåvedkrattområder som er viktige, og vi finner slike godt utviklet sør for Vinstra (Storøya, Litlgardsvika, Rudlandsøya), nord for Ølas utløp (Tårudøya/Sprangøya/Bukkeholmen) og vest for Kvam (Buøya-området). Tørrbakkeelementet beitede tørrbakker og tørre hagemarker med hengebjørk, dels med små sørvendte berg og bergflater, er en annen svært viktig naturtype i Gudbrandsdalen. I undersøkelsesområdet finner vi viktige forekomster av slike miljøer ved Klefstadbakken og i lia mellom Kvam og Heggerusta. Blant karakterartene er smalfrøstjerne, hengepiggfrø, smånøkkel og vårveronika. Flommarksområdene langs Lågen med evjer og strandsumper er også viktige hekke- og rasteområder for våtmarksfugl. Hekkingen begrenses av den sterke flompåvirkningen, men trolig hekker det en del vannfugl i området nord for Ølas utløp og i Buøya-området vest for Kvam. Dette er også de viktigste rasteområdene for våtmarksfugl. Som overvintringslokalitet for vannfugl har strekningen vest for Kvam stor betydning, særlig for fossekall. Det er også to viktige gyte- og oppvekstområder for ørret i Lågen på den aktuelle strekningen; (sør for Vinstra og vest for Kvam). I tillegg er dalbunnen vest for Vinstra et viktig vinterbeiteområde for elg, og lisidene på begge sider av Lågen nord for Vinstra viktige vinterbeiteområder for rådyr. Det er kartlagt og verdisatt 64 lokaliteter av spesiell betydning for biologisk mangfold i undersøkelsesområdet (Tabell 2). Disse fordeler seg med 13 områder av stor verdi og hele 47 områder av middels verdi, mens 4 har liten verdi. For de fleste områdene er det verdikildene naturtyper og vilt som har gitt utslag. Lokaliteter på planstrekningen Lomoen - Kvam Kartet under gir en oversikt over beliggenheten til de lokalitetene som berøres av reguleringsplanen for ny E6 Vinstra Kvam. Figuren viser også verdien av de ulike områdene med henvisning til den påfølgende omtalen av områdene. Planstrekningen er delt i to deler, fra Vinstra til Tårud og fra Tårud til Kvam, inklusive Teigkampen. Den siste strekningen i to alternativ. Side 118

119 Figur 77 Vinstra Kvam, naturverdier - lokaliteter Side 119

120 Omfangs- og konsekvensanalyse, Vinstra - Tårud Lokalitet nr 1: Lågen med øyer og flommarker. Figur 78 Gudbrandsdalslågen (foto: Siri Guldseth 2008). Verdi: Lokaliteten omfatter Lågen med sine grusører, sand- og mudderbanker, evjer/dammer og flommarksskoger/ randskog. Lågen har stor verdi for våtmarksfugl som benytter de ulike områdene gjennom året, avhengig av bl.a. vannstand og isforhold, samt som livsmiljø for typiske flommarksarter av karplanter og insekter. I tillegg til dette gir Lågen livsrom for både fisk og andre vannlevende arter. Lågen i seg selv utgjør også et landskapselement som er viktig for den totale naturopplevelsen i området. Liten Middels Stor I------I------I------I Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Ingen til liten negativ konsekvens (0/-) Strekningen Vinstra Tårud medfører ingen inngrep i eller i nærheten av Lågen. Slamtilførsel i Lågen kan forekomme ved kryssing av Øla i anleggsperioden, men dette vil antakelig ikke utgjøre noe stort problem i Lågen siden Lågen har stor vannføring gjennom hele året og slamtilførsler effektivt blir spredt og utvannet pga vannhastigheten. Tiltaket vurderes å ha intet lite negativt omfang. Lokalitet nr 5: Vinstra øst for Lo. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Furuskog med noe innslag av gråor langs Vinstra og bergvegger inntil elva med forekomst av trådragg (VU). Verdi B som naturtype. (Ligger utenfor kart Figur 77 Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Lokaliteten ligger godt utenfor den planlagte veglinja, og tiltaket ansees å ha intet omfang Ubetydelig konsekvens (0) Side 120

121 Lokalitet nr 6: Stormyrbakken. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Natureng som skjøttes med vanlig plenslått øst for tunet på Stormyrbakken. Artsrik dunhavreeng med bl.a. forekomst av vårveronika (NT). Verdi B som naturtype.. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Over halvparten av lokaliteten vil bli berørt av tiltaket. Tiltaket må derfor anses å ha stort negativt omfang Stor negativ konsekvens (---) Lokalitet nr 7: Tårud sørvest. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Gråorheggeskog av vekslende alder. Noe eldre skog med død ved, samt yngre skog med steinblokker hvor det vokser praktlav (VU). Verdi B som naturtype. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Lokaliteten blir på en lengre strekning i ytterkant av området berørt av tiltaket. Inkludert anleggsbeltet som også medfører fjerning av viktig skog, vil tiltaket ha middels negativt omfang. Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 8. Tårud sør. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Åpen, ugjødslet naturbeitemark under kraftlinje med god forekomst av beitemarkssopp. Verdi C som naturtype. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Lokaliteten ser ikke ut til å bli direkte berørt av tiltaket såfremt det ikke planlegges anleggsveger gjennom området. Tiltaket ansees å ha intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Side 121

122 Lokalitet nr 13: Tårudøya/Sprangøya/Bukkholmen. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Stor elveør med flere områder med klåvedkratt på rullesteinsstrender, noe duggpilkratt, mandelpilkratt og gråorheggeskog med bl.a. funn av dalfiol (NT) på Bukkeholmen. Lokalt viktig rasteområde for våtmarksfugl. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Tiltaket berører ikke øyområdet og antas derfor å ha intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 14: Kongsli Engum. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Små beitebakker med tørre naturenger dominert av smalfrøstjerne (VU) i partier. Verdi B som naturtype. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Lokaliteten ligger godt utenfor den planlagte veglinja, og tiltaket ansees å ha intet omfang Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 38: Lomoen 1/ Oddmoen. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Hekkeplass for hønsehauk (VU) på Lomoen øst for Vinstra. To alternative reir i bruk (lok 36). Viltvekt 4. Lokaliteten har stor verdi. Vises ikke på kart. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Hele lokaliteten blir berørt av tiltaket Stor/ meget stor negativ konsekvens (---/----) Side 122

123 Lokalitet nr 39: Lomoen 2. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Hekkeplass for hønsehauk (VU) på Lomoen øst for Vinstra. To alternative reir i bruk (lok. 35). Viltvekt 4. Lokaliteten har stor verdi. Vises ikke på kart. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Lokaliteten vil ikke bli berørt av tiltaket. Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 40: Eide. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Vinterbeiteområde for elg som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Liten negativ konsekvens (-) Planlagt veglinje vil berøre ytterkanten av beiteområdet, men det må antas at beiteområdet også har utveksling av dyr med andre registrert områder i nærheten, og at planlagt veglinje dermed vil virke som en barriere for viltets muligheter til å utnytte beiteområdene fullt ut. Tiltaket ansees å ha lite middels negativt omfang Lokalitet nr 41: Sorperoa Kvam bakside. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Vinterbeiteområde for rådyr som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). (Ikke vist på kart Figur 77, men dekker hele baksida mellom Sorperoa og Kvam) Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Liten negativ konsekvens (-) Lokaliteten ligger godt utenfor den planlagte veglinja, og tiltaket ansees å ha intet omfang. Veglinja går tvers gjennom de sørligste områdene i lokaliteten før veglinjene går inn i tunnel gjennom Teigkampen. Det er lagt inn krysningsmuligheter for vilt på strekningen som går gjennom beiteområdet. Tiltaket ansees å ha lite negativt omfang Side 123

124 Omfangs- og konsekvensanalyse, Tårud - Kvam Lokalitet nr 1: Lågen med øyer og flommark. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja Lilinja 0=Intet Lokaliteten omfatter Lågen med sine grusører, sand- og mudderbanker, evjer/dammer og flommarksskoger/randskog. Lågen har stor verdi for våtmarksfugl som benytter de ulike områdene gjennom året, avhengig av bl.a. vannstand og isforhold, samt som livsmiljø for typiske flommarksarter av karplanter og insekter. I tillegg til dette gir Lågen livsrom for både fisk og andre vannlevende arter. Lågen i seg selv utgjør også et landskapselement som er viktig for den totale naturopplevelsen i området). Omfang: Dallinja: /stor negativ konsekvens (---) Lilinja: Ubetydelig konsekvens (0) Dallinja: Alternativet går helt i strandsonen til Lågen på et parti forbi Veikleenga. Det er stort fokus på strandsoner i naturforvaltningssammenheng, da slike randsoner ofte kan inneholde stort biologisk mangfold. Det er også fare for avrenning av slam fra anleggsområdet og for avrenning av vegrelaterte foruresninger fra vegen i driftsfasen. Siden tiltaket direkte berører Lågen, må tiltaket ansees å ha middels negativt omfang. Lilinja: Alternativet er lagt langt fra Lågen, og verken vegen eller anleggsbeltet ansees å ha innvirkning på Lågen. Tiltaket ansees derfor å ha intet omfang Lokalitet nr 9. Tårud. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Naturbeitemark og skogsbeite nordvest for gården Tårud med forekomst bl.a. av brun engvokssopp (VU). Verdi B som naturtype. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja Lilinja Dallinja og lilinja: Området berøres direkte av tiltaket som beslaglegger en stor del av lokaliteten. Tiltaket antas å ha middels negativt stort negativt omfang 0=Intet Dallinja: Middels/stor negativ konsekvens (--/---) Lilinja: Middels/stor negativ konsekvens (--/---) Side 124

125 Lokalitet nr 10a. Øla nedre (bekkekløft). Verdi: Bekkekløft med registreringer av praktlav (VU), sprikeskjegg (NT) og trollskjegg (NT) på steinvegger og bergvegger. Verdi B som naturtype. Liten Middels Stor I------I------I------I Figur 79 Sidearm av Øla (foto: Siri Guldseth, 2009) Omfang: Dallinja Lilinja 0=Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja: Ubetydelig konsekvens (0) Lilinja: Middels /stor negativ konsekvens (--) Dallinja kommer ikke i berøring med området kaldt Øla nedre a (bekkekløft) og vil dermed ha intet omfang. Lilinja krysser lokaliteten på bru i nedre del. Tiltaket vil medføre inngrep i vegetasjonen langs bekkekløfta ifm anleggsarbeidet. Tilhørende lokalveg vil også krysse elva der den samler flere elveløp i ett. Tilslamming av elva kan forekomme under anleggsperioden. I tillegg vil vegetasjon rundt brukryssingen i anleggsområdet i stor grad forsvinne. Det bør legges opp til restaurering av terrenget ved og under bruene med stedegne arter. Tiltaket antas å ha middels - stort negativt omfang.. Lokalitet nr 10b. Øla nedre (gråorheggeskog). Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Gråorheggeskog i nedre del av området med flere sjeldne og rødlistede lavarter, samt små forekomster av russeburkne (VU) og dalfiol (NT). Verdi A som naturtype Omfang: Dallinja Lilinja 0=Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja krysser både hovedløp og sideløp til Øla nedre b vest for fylkesvegen og vil medføre et vesentlig inngrep i gråorheggeskogen og antakelig også forekomstene av russeburkne og dalfiol. I tillegg er det behov for å senke elveløpet Side 125

126 for å gi tilfredsstillende frihøyde og kapasitet for elva, samt etablere støttemurer mellom bruene og før og etter bruene pga sidebratt terreng, noe som vil medføre ytterligere inngrep i både elv og kantvegetasjon. Inngrepet ansees å ha stort negativt omfang. Lilinja krysser samme lokalitet på bru i øvre del av forekomsten, men inngrepet berører kun en liten del av området. Tiltaket ansees å ha lite - middels negativt omfang. Tilslamming av elva kan forekomme under anleggsperioden for begge alternativ. Det bør legges opp til restaurering av terrenget ved og under bruene med stedegne arter. Dallinja: Meget stor negativ konsekvens (----) Lilinja: Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 11. Ølas utløp. Verdi: Naturbeitemark og beitet gråorskog ved Ølas utløp i Lågen. Tørrenger med bl.a. smalfrøstjerne (VU) og marinøkkel (NT). Verdi B som naturtype. Liten Middels Stor I------I------I------I Figur 80 Marinøkkel ved Øla utløp (foto: Siri Guldseth 2008) Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja Lilinja 0=Intet Dallinja: Liten negativ konsekvens (-) Lilinja: Ubetydelig/liten negativ konsekvens (0/-) Omfang: Dallinja berører lokaliteten i liten grad, men kan bli noe berørt av anleggsbeltet i anleggsfasen. Tiltaket ansees å ha lite negativt omfang. Lilinja ligger så vidt langt fra forekomsten at den ikke har direkte inngrep i området. Dog kan arbeider i og langs elva lenger oppe få forurensende effekter for vannkvaliteten også i dette området. Tiltaket ansees å ha intet lite negativt omfang. Lokalitet nr 12. Einstapplykkja. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Rik blandingsskog med furu, bjørk, gråor og rogn. Fyllittrike blokker med bl.a. en stor forekomst av elfenbenslav (EN). Verdi A som naturtype Side 126

127 Omfang: Dallinja Lilinja 0=Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja: Stor negativ konsekvens (---) Lilinja: Liten/ middels negativ konsekvens (-/--) Dallinja: Lokaliteten blir direkte berørt av dallinja, spesielt inngrepet i områdene som ligger nært eksisterende fylkesveg. Forekomsten av elfenbenslav vil bli direkte berørt. Inngrepet antas å ha stort negativt omfang. Lilinja kan også til en viss grad berøre området noe, men i langt mindre grad enn dallinja. Det antas at lilinja vil ha lite negativt omfang for forekomsten Lokalitet nr 15: Steinseng. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Naturbeitemark med bjørkehagepreg. Rike tørrenger i ugjødslede partier med noe smalfrøstjerne (VU). Verdi B som naturtype. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja Lilinja 0=Intet Dallinja: Alternativet ligger relativt nært lokaliteten og kan komme til å berøre deler av området med det midlertidige anleggsbeltet. Tiltaket ansees å kunne få lite negativt omfang. Lilinja: Alternativet går såpass langt unna lokaliteten at tiltaket ansees å ha intet omfang Dallinja: Liten negativ konsekvens (-) Lilinja: Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 16: Klefstadbakken. Verdi: Stort beiteområde med godt hevdet naturbeitemark i nedre del, hagemark med hengebjørk lenger opp i lia, før det over i østvendte kalkrike berg. Rik beitemarksopplokalitet på de åpne områdene og forekomst av flere rødlistede karplanter, bl.a. smånøkkel (NT) og smalfrøstjerne (VU). Verdi A som naturtype Liten Middels Stor I------I------I------I Figur 81 Klefstadbakken naturbeitemark (foto: Siri Guldseth 2008) Side 127

128 Omfang: Dallinja Lilinja 0=Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja: Middels/stor negativ konsekvens (--/---) Lilinja: Ubetydelig konsekvens (0) Dallinja: Tunnelportalene berører forekomsten lengst i nord og lager brudd i forekomstens helhet. Det må antas at enkelte beitemarksarter vil forsvinne fra akkurat dette området dersom man ikke lykkes med avbøtende tiltak for å ivareta disse artene. Alternativet ansees å ha middels negativt omfang. Lilinja: Alternativet vil ikke komme i berøring med lokaliteten Lokalitet nr 17: Lundelia. Verdi: Nordvendt li med gråorheggeskog som går over i kalkgranskog over ca 300 moh. Trolig landets og dermed Skandinavias største forekomst av russeburkne (VU). Funn av beitemarkssopp. Verdi A som naturtype. Liten Middels Stor I------I------I------I Figur 82 Russeburkne i Lundelia (foto: Siri Guldseth 2009). Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja Lilinja 0=Intet Dallinja: Middels/stor negativ konsekvens (--/---) Lilinja: Middels/stor negativ konsekvens (--/---) Lokaliteten vil bli påvirket avhengig av tunnelpåslagets plassering, men noe inngrep må uansett påregnes i dette området. Både området med russeburkne og områdene nedenfor med funn av beitemarkssopp er viktige forekomster av stor verdi. Uten ytterligere tiltak for å ivareta resterende biotop vurderes tiltaket til å ha lite middels negativt omfang. For å redusere tiltakets negative påvirkning på området, kan man gjøre forsøk på vegetasjonsforflytning, hvor man skjærer ut vegetasjonsdekket med russeburkneforekomster og legger i depot, for så å legge dette tilbake over tunnelmunningen når denne er ferdig bygd. Virkningen vil være lik for de to alternativene siden de har felles trase ut av tunnelen på nordsida. Side 128

129 Lokalitet nr 18: Lia. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Kalkgranskog med innslag av gråor i forsenkninger og langs bekker/sig. Russeburkne (VU) opptrådte spredt. Verdi B som naturtype Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja Lilinja Lokaliteten ligger langt unna planlagte inngrep og tiltaket har intet omfang 0=Intet Dallinja: Ubetydelig konsekvens (0) Lilinja: Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 43: Teigkampen. Verdi: Liten Middels Stor Vinterbeiteområde for hjort som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). I------I------I------I Ikke vist på kart Figur 77, men dekker hele Teigkampen fra Lågen mellom Veikleenget og Lundelia og opp til toppen av kampen. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja Lilinja 0=Intet Dallinja og lilinja: Tiltaket berører bare i liten grad lokaliteten og utgjør i svært liten grad en barriere for utnyttelse av området. Tiltaket ansees å ha intet til lite negativt omfang Dallinja: Ubetydelig/liten negativ konsekvens (0/-) Lilinja: Ubetydelig/liten negativ konsekvens (0/-) Side 129

130 Lokalitet nr 51: Engum øst. Verdi: Liten Middels Stor Rødlistelokalitet, karplante (Smalfrøstjerne, Thalictrum simplex - VU). I------I------I------I Omfang: Dallinja Lilinja 0=Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja: Middels/stor negativ konsekvens (--/---) Lilinja: Ubetydelig konsekvens (0) Dallinja: Lokaliteten ligger midt i planlagt vegtrasè og vil føre til at forekomsten av smalfrøstjerne vil forsvinne. Tiltaket må ansees å ha stort negativt omfang. Lilinja: Lokaliteten blir ikke berørt av alternativet og ansees dermed å ha intet omfangomfang Lokalitet nr 63: Stenseng. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Artsrike, ugjødslede tørrbakker som beites ekstensivt av storfe. Lågurteng med bl.a. rødlisteartene smalfrøstjerne (VU) og marinøkkel (NT). Verdi B som naturtype. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja Lilinja 0=Intet Dallinja: Lokaliteten ligger langt unna Dallinja som dermed ansees å ha intet omfang. Lilinja: Forskjæringene før Lilinja går inn i tunnel går derimot tvers gjennom de nordre delene av lokaliteten og beslaglegger mellom 40 og 50 % av forekomsten. Tiltaket må derfor sies å ha middels stort negativt omfang. Dallinja: Unbetydelig konsekvens (0) Lilinja: Stor negatiov konsekvens (---) Forurensende avrenning fra vegen Forurensing fra veg kan være betydelig. Undersøkelser viser at forurensing i form av salt og tungmetaller kan gi skadelig effekter på vannmiljø, og at dette blant annet kan påvirke ørret og rogn av ørret.. Siden trafikkmengdene i Gudbrandsdalen kan anses som relativt lave i en slik sammenheng er det vanskelig å anslå eventuelle skadevirkninger og omfang. Side 130

131 Det er utført en forenklet utslippsberegning for relevante stoffer for den aktuelle planstrekningen i Nord-Fron. Beregningene er gjort med bakgrunn i sjablongverdier hentet fra rapporten UTB 2004/08 Utslippsfaktorer fra veg til vann og jord i Norge fra Utbyggingsavdelingen i Vegdirektoratet. Utslippsberegningen er basert på aktuelle veglengder som gir utslipp til de enkelte vassdrag samt en ÅDT på på ny E6. Tabellene under oppsummerer disse beregningene. Tabell 11 Forurensende avrenning fra vegen, fordelt på vassdrag Stoff Pb Zn Cu Cd Cr Ni Hg P PAH Utslippsfaktor (g/km) , Dallinja Veglengde (km) Givra 0, Øla 1, Lågen 2, Sum utslipp til vassdrag, Dallinja Lillinja Veglengde (km) Givra 0, Øla 1, Lågen 1, Sum utslipp til vassdrag, Lilinja På enkelte strekninger vil vann fra vegbanen bli infiltrert i grunnen og er ikke innregnet i tallene i tabellene over. Også på flere av de strekningene som er innarbeidet i tabellene vil vannet fra vegbanen til dels bli transportert i åpne grøfter, slik at deler av vannet og forurensingen vil bli infiltrert i grunnen Sammenstilling og oppsummering Vinstra Tårud Vurderinger Ett område skiller seg i denne analysen ut med stor - meget stor negativ konsekvens. Det er forekomsten av rovfugl i nærheten av Lomoen (unntatt offentlighet). Vegtrasèen på denne parsellen berører i tillegg flere mindre områder med rødlistede arter eller potensial for funn av slike, som gir stor negativ konsekvens. Dette gjelder spesielt områdene Stormyrbakken og Engum øst. Skogsområdene på begge sider av Vinstraelva, samt de skogkledte områdene fra Vinstra og mot Teigkampen representerer en potensiell fare mht viltpåkjørsler, og tiltak for å redusere denne faren er påkrevd. Områdene er definert som rød sone i YM-planen, dvs. at man må vurdere tiltak som siktrydding, belysning og evt. oppsetting av viltgjerder på disse strekningene. Lengst i nord inn mot Teigkampen berøres også leveområder for hjort som får en stadig økt stamme i kommunen. Tabell 12 Sammenstilling av konsekvenser for naturmiljø på strekningen Vinstra - Tårud Lok nr Navn 1 Lågen m øyer og flommarker (0/-) 5 Vinstra øst for Lo (0) 6 Stormyrbakken (---) 7 Tårud sørvest (--) 8 Tårud sør (0) 13 Tårudøya/Sprangøya/Bukkholmen (0) 14 Kongsli - Engum (--) Side 131

132 51 Engum øst (--/---) 38 Lomoen 1/Oddmoen (---/----) 39 Lomoen 2 (0) 40 Eide (-) 41 Sorperoa Kvam bakside (-) Samlet konsekvens (---/----) Tiltak Viktige grep som kan redusere den negative miljøeffekten ny E6-trasè vil få, kan være: Siktrydding og eventuelt belysning der vegen går gjennom områder med tett skog. Naturlig revegetering under bru. Ha tilstrekkelig areal under brua slik at vilt kan krysse. Vurdere flytting eller erstatningsbiotoper der sårbare arter berøres (spesielt arter som er kategorisert som VU eller CR i rødlista). Usikkerhet Det er ikke sikkert at inngrep i de lokalitetene der det er registrert rødlistede arter nødvendigvis vil være til stor skade for disse artene da inngrepene kan være lokalisert til andre områder enn de eksakte voksestedene for de sårbare/sjeldne artene. I forhold til å redusere den negative virkningen av vegens barriereeffekt for vilt, vil usikkerheten dreie seg om hvorvidt de tiltakene som iverksettes fungerer etter hensikten. Dersom de ikke gjør det, vil konsekvensen av tiltaket kunne bli langt mer negativt enn om tiltakene fungerer etter hensikten. Tårud Kvam (Teigkampen nord) Vegtrasèen inn mot tunnelpåhugg i Teigkampen består av to alternativ: Dallinja som går nede langs Lågen, og alternativ Li-linja som går et stykke oppe i lisiden. Begge linjene går gjennom områder med stort konfliktpotensiale. Dallinja kommer i berøring med Klefstadbakken beitemark der alternativet går inn i forskjæring til tunnelen. Dette ansees som et relativt stort inngrep i et stort og sammenhengende beitemarksområde med både rødlistede arter og et særegent og spesielt landskap. Li-linja berører ikke dette området. En annen ulempe med Dallinja er nærføring til Lågen. Det er mulig å gjøre tilpasninger i anlegget som reduserer disse negative ulempene, men nærføringen i seg selv ansees som negativ. Li-linja ligger så langt unna Lågen at den ikke ansees som en negativ faktor for Lågen. Området Stigen er ikke direkte berørt av alternativene, men lokalveisystemet i tilknytning til Li-linja berører de ytterste, nordre områdene av forekomsten. Øla nedre a bekkekløft blir sterkt berørt av Li-linja, men forekomsten er verdivurdert som et B-område og konsekvensen ved et inngrep her ansees ikke som så negativt. Kryssingen av Øla her vil foregå på en 41 m lang bru der elva deler seg i to løp. Det legges ikke opp til konstruksjoner i elveløpet. I tillegg til bru i E6 vil det også være behov for lokalvegbru dersom dette alternativet velges. Også denne brua er tenkt lagt i god høyde over elveløpet. Det er fare for inngrep i både elveløp og i bekkekløftlokaliteten i forbindelse med anleggsarbeidet. Øla nedre b gråorheggeskog blir berørt av begge alternativene, men i svært ulik grad. Lilinja berører kun de øvre delene av området, mens Dallinja går tvers gjennom lokaliteten som ansees å bli tilnærmet helt ødelagt. Siden området anses å være av stor verdi, vil da også tiltaket utgjøre en svært stor negativ konsekvens. Det er i tillegg for Dallinja behov for å etablere både støttemurer og å senke elveløpet for å få til kryssing av elva. Dette øker ytterligere det negative omfanget av inngrepet. Side 132

133 Einstapplykkja blir berørt av begge alternativene, men også her utgjør Dallinja den største negative konsekvensen med størst inngrep i forekomsten. Begge alternativene går gjennom områder med mye vilt, både vinterbeiteområder og trekkruter er berørt. Begge alternativene vil representere barrierer for viltet i området, og har således negativ virkning. Lilinja er noe mer positiv for viltet enn Dallinja, siden tunnellengden er en del lengre og dermed gir dyrene en lengre strekning for kryssing av E6 opp mot Teigkampen. Tunnelpåhugget i Lundelia (Teigkampen nord) vil innvirke på den store, sammenhengende forekomsten av russeburkne, men omfanget av inngrepet er avhengig av hvor tunnelpåhugget kommer. Vel så viktig er forekomsten av beitemarkssopp som er registrert på beitene i Lundelia. Disse vil i sterk grad kunne påvirkes av tunnelpåhugget og ansees omtrent like negativt som inngrepene i forekomsten av russeburkne. Det finnes kun ett alternativ for ny veg i dette området. Tabell 13 Sammenstilling av konsekvenser for naturmiljø på strekningen Tårud- Teigkampen Lok nr Navn Dallinja Lilinja 1 Lågen m øyer og flommarker (---) (0) 9 Tårud (--/---) (--/---) 10a Øla nedre bekkekøft (0) (--) 10b Øla nedre gråorheggeskog (----) (--) 11 Ølas utløp (-) (0/-) 12 Einstapplykkja (---) (-/--) 15 Steinseng (-) (0) 16 Klefstadbakken beitemark (--/---) (0) 17 Lundelia (--) (--) 18 Lia (0) (0) 43 Teigkampen (0/-) (0/-) 51 Engum øst (--/---) (0) 62 Stigen (0) (-) 63 Steinseng (0) (---) 64 Engjomslykkja (0) (0/-) Samlet konsekvens (----) (---) Begge alternativene har relativt store, negative effekter for naturmiljøet, men Dallinja har både den enkeltkonsekvensen som er vurdert som størst negativ ved kryssingen av Øla nedre b, og samlet sett flest minuser om man legger sammen konsekvensene (- 22 kontra Li-linja som har 14). Ut fra samlet konsekvens kommer Li-linja bedre ut enn Dallinja med hensyn til tema naturmiljø. Tiltak Viktige grep som kan redusere den negative miljøeffekten ny E6-trasè vil få, kan være: Siktrydding og eventuelt belysning der vegen går gjennom områder med tett skog. Forsiktig kryssing av Øla. Naturlig revegetering under bru. Ha tilstrekkelig areal under brua slik at vilt kan krysse. Side 133

134 Vurdere flytting eller erstatningsbiotoper der sårbare arter berøres. Vurdere å fjerne vegetasjonsdekket over tunnelportal både ved Klefstadbakken og i Lundelia, legge dette i depot og tilbakeføre etter anleggsarbeidet. Viltgjerder og tilhørende passasjepunkt for å redusere vegens barrierevirkning for viltet i området (elg, hjort og rådyr). Usikkerhet Små variasjoner i linjeføring i området omkring tunnelpåslaget i sør kan gi store utslag på konsekvensvurderingen. Man må derfor ta høyde for at noen av vurderingene er gjort på et nivå som ikke tillater tilstrekkelig detaljvurderinger og dermed kan konsekvensgraden være noe usikker. Det må også tas høyde for at avbøtende tiltak vil redusere den negative konsekvensen av vegen på enkelte steder i forhold til den vurderinen som er gjort over hvor det ikke er tatt hensyn til eventuelle avbøtende tiltak Naturressurser Innledning Grunnlagsdata for vurdering av naturressurser er hentet fra en rekke kilder: Digitalt markslagskart Digitalt eiendomskart Temakart for grunnvannsressurser (NGU) Temakart for løsmasseressurser (NGU) Temakart for landbruksressurser (Norsk institutt for skog og landskap) Samtaler med landbrukskontoret og kommunen Andre kommunale planer Dataene er benyttet slik de har vært tilgjengelige. Det er ikke gjort egne registreringer eller oppdateringer av datagrunnlaget. Influensområdet for vurdering av naturressurser er det området som berøres av veganlegget enten gjennom direkte beslag eller oppdeling og endring i tilgjengelighet til ressursen. Influensområdet framgår av verdikartet (Figur 86) Landbruk Nord-Fron kommune Nord-Fron kommune er en jordbrukskommune med stor andel husdyrhold. Det var i 2007 registret et jordbruksareal på daa i drift i kommunen, fordelt på ca 240 driftsenheter (SSB, 2009). Tendensen har vært at arealet i drift er opprettholdt, mens antall bruk har gått ned de senere årene. Det dyrka arealet i kommunen nyttes i stor grad til forproduksjon, med noe kornproduksjon i tillegg. Planområdet Planområdet dekker strekningen mellom Lomoen og Teigkampen På den søndre delen fram mot Tårud ligger vegen i et flatere område med en blanding av landbruksteiger og skog. Teigene er noe oppdelt. Bonitetskartet (Figur 83) viser at hoveddelen av jorda på denne strekningen er lettbrukt. Jordsmonnet består her i hovedsak av breelvavsetninger og noe morene, med moderat til høyt innhold av organisk materialeorganisk. Skog og Landskaps jordsmonnskart viser at arealene i hovedsak er klassifisert som egnet til potet- og korndyrking, og egnet eller godt egnet til grasdyrking. Hovedproduksjonen er gras. Eiendommene i området er av varierende størrelse. Lenger nord ligger hovedtyngden av dyrka mark på flatene langs Lågen. Her er jordsmonnet hovedsaklig elveavsetninger, sandige eller siltig sand med lite til moderat innhold av organisk Side 134

135 materiale. Elveslettene er kategoristert som egnet for potet- og korndyrking, og godt egnet for grasdyrking. Produksjonen i dag er hovedsakelig gras. På vestsiden av fv. 417 Steinseng Engjomslykkja Veikleenget består jorda av morene, siltig sand med moderat til høyt innhold av organisk materiale. Disse arealene er best egnet for grasdyrking og regnet som mindre egnet for potet og korn. Også her dyrkes gras i dag. Verdi, landbruk For landbruket er det dyrka mark som har størst verdi. Siden brukene på strekningen er relativ store, og jordvegen er av god kvalitet har vi gitt sammenhengende områder med fulldyrka jord med klassifisering som godt egnet til dyrking stor verdi Fulldyrka jord som er noe mindre egnet til dyrking er vurdert som middels til stor verdi. Mindre og oppdelte teiger med mindre egnet jord er vurdert til middels verdi. kog som er av middels eller god bonitet og er lettdrevet har fått middels verdi. Skog av lav bonitet og mindre områder langs elver og bekker er gitt liten verdi Side 135

136 Figur 83 Bonitetskart for planområdet Side 136

137 Geologiske ressurser Det er ingen registrert forekomster av drivverdige mineraler eller naturstein i planområdet, men løsmassekartet i Figur 84 viser noen løsmasseforekomster. Figur 84 Løsmasseforekomster i planområdet (NGU, Grus og pukk, 2009) Den største forekomsten som berøres av veganlegget ligger i nordenden av Lomoen og er del av ei stor breelvvifte med grovt materiale som stein og blokk ved rotpunktet. Lenger ut på avsetningen finnes sand, grus og stein. De nord- og østligste områdene er båndlagt med bebyggelse og industri. Forekomsten er klassifisert som meget viktig på kommunalt nivå. Nord for bebyggelsen i Sorperoa er det registrert en avsetning med små mektigheter med breelvavsatt materiale over morene. Materialet er finkornig og består av godt sortert sand. I massetaket ned mot Eidet finnes flygesand som er den eneste forekomst av noe størrelse innen regionen. Området med flyvesand anses verneverdig. Den berøres ikke av veganlegget. Forekomstens er klassifisert som lite viktig på kommunalt nivå. Det er også registrert løsmasseforekomst i Lågen langs planområdet, men disse ressursene blir ikke berørt av veganlegget. Verdi, geologiske ressurser I verdivurderingen her er det anslått at grusforekomsten i Lomoen har stor verdi. Som følge av veganlegget vil det bli tatt ut store mengder steinmasser fra tunneltraseen i Teigkampen. Det er forventet at disse massene med stor innslag av fyllitt og kvartsitt vil være av god kvalitet. Det er derfor vesentlig at massene blir ivaretatt på en god måte under anlegget, slik at de kan benyttes til kvalitetsfyllinger og overbygning i E6-anlegget og eventuelt til andre formål i nærområdet. Side 137

138 Vannressurser Det er registret en rekke brønner i planområdet, se kart Figur 85, fra NGUs nasjonale grunnvannsdatabase (GRANADA). Statens vegvesen har i tillegg gjennomført en kartlegging av brønner og vannkilder. Det anses som sannsynlig at det finnes flere brønner som ikke er registrert i området. Figur 85 Grunnvannsressurser og brønner (NGU, Granada, 2009) Kartet viser også en større grunnvannsregistrering som inngår i en sammenhengende grunnvannsressurs gjennom flere kommuner langs Lågen. Ressursen er kategorisert som viktig og har stor kapasitet. I planområdet er det registrert enkelte mindre brønner som utnytter denne ressursen. Lågen gjennom området har stor betydning som kilde til flere vanningsanlegg. På planstrekningen er det få vanningsanlegg som forsynes fra Lågen. Elva er også en viktig og robust resipient for utslipp fra landbruket og annen virksomhet. Lågen forbi Vinstra har et betydelig potensial for kraftutbygging og det pågår for tiden konkret planlegging av kraftverk som skal utnytte fallet forbi Vinstra tettsted. I Øla foreligger det også planer for kraftverk. Den ene planen innebærer å utnytte fallet ned mot dalen, der ny E6 krysser Øla. Side 138

139 Planene er foreløpig på skissestadiet, slik at det er vanskelig å anslå verdien av Øla som ressurs i kraftsammenheng. Lågen utnyttes også i friluftssammenheng, til fiske, bading og båtliv. Verdi, vannresurser Løsmasseavsetningene i den store elvevifta på begge sider av Vinstraelva er en viktig grunnvannsressurs som også benyttes som kilde til det kommunale vannverket. Området gis stor verdi. Lågens potensial for kraftutbygging gjør at Lågen forbi Vinstra gis stor verdi. Øvrige deler av planområdet anses å ha liten verdi Verdivurdering naturressurser Influensområdet for den aktuelle reguleringsplanen er delt i 5 delområder som framgår som område 4-8 på verdikartet (Figur 86). Verdiene er kommet fram etter en sammenveiing av verdiene knyttet til de ulike ressursene som er omtalt foran. Delområde 4: Lo-Granerud Liten Middels Stor I------I------I------I Området omfatter dyrka arealer og deler av den viktige grusressursen i Lomoen. Hoveddelen av arealet er godt egnet for dyrking. Samlet sett er dette området vurdert å ha stor verdi Delområde 5: Lomoen-Sorperoa Liten Middels Stor I------I------I------I Området er i stor grad bebygd og omfatter bare mindre arealer dyrka mark. Deler av området er en del av grusressursen i Lomoen, men her er den i hovedsak nedbygd. Området anses å ha liten til middels verdi Delområde 6: Sorperoa - Øla Liten Middels Stor I------I------I------I Størstedelen av området er skog av middels og god bonitet. Nordre del av området er fulldyrka lettbrukt jord som til dels er svært godt egnet til grasdyrking. Samlet er området vurdert å ha middels verdi Delområde 7: Øla-Klevstadbakken Liten Middels Stor I------I------I------I Området omfatter det flatere partiet langs Lågen og er i hovedsak dyrka mark, godt egnet til grasdyrking. Området er på det grunnlaget vurdert å ha middels til stor verdi Delområde 8: Møgla-Teigkampen Liten Middels Stor I------I------I------I Området omfatter i hovedsak skogen i lia på oversida av dyrka-marka fra Møgla nordover til Teigkampen. Deler av skogen er av høg bonitet, mens deler er av middels bonitet. Lia er til dels bratt og noe tungdrevet. Det er noen små teiger dyrka mark i området. De er til dels bratte og benyttes i dag i stor grad som beitemark. Området er gitt liten verdi. Kartet under oppsummerer verdivurderingen. Side 139

140 Figur 86 Verdikart naturresurser Side 140

141 Konsekvenser - naturresurser Samlet er det for dallinja regulert ca 354 daa til permanent vegareal innefor denne reguleringsplanen, mens arealbeslaget for lilinja er ca 331 daa. Beslaget av areal av ulik kategori framgår av tabellene under. Arealbeslag Tabell 14 Permanent arealbeslag dyrka mark og dyrkingsjord Jord, driftsforhold Arealtilstand Ikke kategorisert som dyrkingsjord Lettbrukt jord/ dyrkingsjord Mindre lettbrukt fulldyrka jord/ dyrkingsjord Tungbrukt jord/ dyrkingsjord Sum jord/ dyrkingsjord Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Fulldyrka jord Overflatedyrka Gjødsla beite Barskog Blandingsskog Lauvskog Anna jorddekt fastmark etc Sum I tillegg vil det også være mindre arealer som kan gå ut av produksjon på grunn av dårlig arrondering og størrelsen på restarealene. Dette er kort omtalt under. Tabell 15 Permanent arealbeslag skog Skog, skogbonitet Uproduktiv skog Lav bonitet Middels bonitet Høg bonitet Sum Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Barskog Blandingsskog Lauvskog Sum skog Som det går fram av tabellen innebærer dallinja et betydelig større beslag av fulldyrka jord/ dyrkingsjord, og noe mindre beslag av skog enn lilinja. I tillegg til dette permanente arealbeslaget er det i planen regulert inn arealer som vil bli berørt i forbindelse med anleggsarbeidene, og som forutsettes tilbakeført til opprinnelig bruk etter at anlegget er avsluttet. En beregning av disse arealene er vist i tabellen under. Side 141

142 Tabell 16 Midlertidig arealbeslag i anleggsfasen, dyrka mark og dyrkingsjord Jord, driftsforhold Arealtilstand Ikke kategorisert som dyrkingsjord Lettbrukt jord/ dyrkingsjord Mindre lettbrukt fulldyrka jord/ dyrkingsjord Tungbrukt jord/ dyrkingsjord Sum jord/ dyrkingsjord Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Fulldyrka jord Overflatedyrka Gjødslet beite Barskog Blandingsskog Lauvskog Anna jorddekt fastmark etc Sum Tabell 17 Midlertidig arealbeslag i anleggsfasen, skog Skog, skogbonitet Uproduktiv skog Lav bonitet Middels bonitet Høg bonitet Sum Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Dallinja Lilinja Barskog Blandingsskog Lauvskog Sum skog Arealbeslagene er beregnet ut fra digitale markslagskart. Kvaliteten på tallene avhenger av kvaliteten på markslagskartene. Tabellen viser direkte beslag av arealer som følge av veganlegget. Enkelte arealer kan få noe redusert arronderingskvalitet eller lengre adkomst som gjør driftsverdien mindre, se under. Driftsulemper og arrondering Det er gjennom planarbeidet gjort vurderinger av driftsulemper og endring i arrondering, også sett i sammenheng med eventuelle makebytter og grensejusteringer. Dette er imidlertid forhold som må avklares nærmere i forbindelse med grunnervervsprosessen, som må bygge på vedtatt reguleringsplan. Her omtales derfor kun kort noen forhold knyttet til dette spørsmålet. Omtalen gjelder arealer som ikke blir direkte beslaglagt av vegarealet, men der arrondering og oppdeling endrer driftsforholdene. Omtalen følger veglinja fra Lomoen- og nordover til Teigkampen (Eiendommer er nevnt med gnr/bnr): Fra krysset i Lomoen og nordover skjærer veglinja over dyrka mark på 246/1, og deler av et hjørne på et stort jorde. Restarealet øst for ny E6 blir lite. Videre skjæres et hjørne av et jorde på 247/1. Det er mulig å se disse to eiendommene i sammenheng i forhold til arrondering. Det opprettholdes adkomst til de ulike delene ved at adkomstveg legges i bru over ny veg i tilnærmet samme trase som i dag Sammenhengende dyrka på 246/1 blir delt i to av ny veg. Gjenværende deler blir mellom 10 og 20 daa store. Adkomst til delene opprettholdes enten langs omlagt adkomstveg eller langs fylkesveg. Side 142

143 På 248/3 beskjæres/ deles dyrka mark. Arealet har noe varierende arrondering i dag, men deles opp og blir tyngre å drive. Det legges opp til at arealet kan benyttes til massedeponi med reetablering og nyetablering av dyrka mark, noe som vil redusere arronderingsulempen og kan gi et positivt bidrag i forhold til avgang av dyrka mark på dette bruket. Videre nordover mot Tårud beskjæres utkanten av dyrka mark på flere bruk. Enkelte bruk vil få redusert tilgang mellom gardstun og utmark noe, men adkomst opprettholdes ved at det bygges landbrukskryssing/ adkomstveg over ny E6 på strekningen På 244/1 vil tunet bli berørt ved at vegen kommer nær. Ny veg skiller tunet og dyrkamarka på garden fra utmarka vest for vegen. Adkomsten til utmarka opprettholdes likevel på en bra måte ved at Øldalsvegen legges i bru over ny E6 Videre nordover vil dallinja gå i skogsterreng over Øla. På 248/15, 248/40 og 248/4 beskjæres vestre kant av dyrka mark hovedsaklig som følge av at fylkesvegen må legges om noe. Brukene på den flate elvesletta skilles fra utmarka i lia på oversida an ny E6. Adkomsten erstattes med omlagt lokal adkomstveg ved ca profil og ny Øldalsveg, men tilgjengeligheten til beite i utmarka blir redusert. Dallinja fortsetter i eiendomsskillet mellom 299/1 og 175/4 og beslaglegger noe dyrka mark i kanten på jorder på begge eiendommer. Arrondering og tilkomst til jordene blir mindre berørt Dallinja kommer svært nær tunet på 337/4, og krever sannsynligvis at driftsbygning flyttes eller bygges om. Mindre arealer dyrka mark blir beslaglagt. Driftsulempene vil være knyttet til støy og eventuelle andre ulemper knyttet til nærføring. Adkomst til eiendom og jord opprettholdes gjennom omlagt adkomstveg. Før dallinja går inn i tunnel ved Teigkampen går traseen gjennom tunet på 300/1. Bebyggelsen må rives og relativ stor andel av dyrka mark blir beslaglagt. Det må forutsettes at hele eiendommen må innløses. Adkomst til arealene opprettholdes ikke på dagens nivå, men må ses i sammenheng med driften på naboeiendommen. Fra Tårud går lilinja høyere opp i dalsida i hovedsak gjennom skogsmark. Skogen er fordelt på flere eiendommer. Terrenget er bratt og skogen er relativt tungdrevet. Forbindelsen mellom gardene nede på elvesletta og beitemarka oppe i lia vil bli dårligere som følge av den nye vegen, selv om det etableres en krøttersti langs Øla. Omfanget av beitebruken i dette området antas å være noe begrenset, men kan være viktig for enkelte bruk. Lokalvegadkomst til området på øversida av ny veg blir løst ved å benytte Øldalsvegen fra Tårud. For flere av brukene gir ikke dette mulighet for å drive dyr ut på beitet fra driftsbygning. Lilinja krysser innmarksbeite på 299/1, men berører ellers ikke dyrka mark nord for Tårud. Ved tunnelutløpet på nordsida av Teigkampen beslaglegges en mindre teig dyrka jord på 305/1. Jorda er klassifisert som tungbrukt. Andre ressurser Vegen vil på denne parsellen berøre den nordre delen av grusforekomstene i Lomoen. Veglinja vil i liten grad komme i direkte konflikt med grunnvannet, siden linja vil ligge utenfor grunnvannsressursen langs Lågen. Vegen vil likevel i seg selv utgjøre en belastning/ risiko i forhold til kvaliteten på grunnvannet. I Øla er det gjort inledende vurderinger knyttet til etablering av et kraftverk som utnytter fallet ned mot Lågen. Planene er i en tidlig fase, og det er ikke grunnlag for å vurdere verdiene av en slik etablering i forhold til ny E6. Det anses imidlertid som mulig å krysse E6-traseen med nødvendige trykkrør for et slik kraftverk, slik at ny E6 i liten grad vil legge begrensing på utnyttelsen av vannkraften i elva. Side 143

144 Omfang og konsekvens av ny veg på delområdene Omfanget av inngrepet på delområdene som er vist i Figur 86 er vurdert ut fra hvor stort inngrepet i de enkelte ressursene i delområdet er. I denne beskrivelsen omtales de delområdene som er berørt av reguleringsplanen Vinstra Kvam. Delområde 4 Lo-Granerud Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Middels negativ konsekvens (---) På denne strekningen beslaglegges relativ store arealer dyrka mark. Linja innebærer også noe arronderingsulemper og oppdeling av teiger, men hovedstrukturen beholdes. Noe kan avbøtes gjennom makeskifte og reetablering av jord. Området er også en del av grusforekomsten i elvevifta fra Vinstra. Uttaksmuligheten begrenses gjennom veganlegget. Omfanget av inngrepet er vurdert å være middels til stort negativt Delområde 5 Lomeon-Sorperoa Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Det nye veganlegget berører i svært liten grad dette delområdet. Intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Delområde 6 Sorperoa - Øla Linja berører dyrka mark i utkanten av jorder, med relativ små beslag. Noe redusert tilgang til beiter. Inngrepet vurderes som lite til middels negativt og vil være likt for de to alternativene. Liten negativ konsekvens (-) Delområde 7 Øla-Klefstadbakken Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja Lilinja 0=Intet Dallinja: Stor negativ konsekvens (---) Lilinja: Ubetydelig/ liten negativ konsekvens (0/-) Dallinja krysser gjennom området og beslaglegger relativ store arealer dyrka mark. ett gardsbruk må innløses, og andre får reduserte driftsmuligheter. Inngrepet anses å gi stort negativ omfang. Området berøres ikke direkte av lilinja, men den kan føre til noe redusert tilgang til beite for eiendommer i området. Intet til lite negativ omfang Side 144

145 Delområde 8 Møgla-Teigkampen Området dekker lisona fra Møgla ved Lo/ Kongsli i sør til Teigkampen i nord Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I Dallinja Lilinja 0=Intet Dallinja: Ubetydelig/ liten negativ konsekvens (0/-) Lilinja: Liten negativ konsekvens (-) Området berøres i liten grad av dallinja. Det vil bli noe dårligere adkomst til området fra brukene nedenfor, og beitebruken kan bli noe vanskeligere. Lite negativt omfang. Lilinja berøres i større grad, og noe skogsareal går tapt. Beite i området vanskeliggjøres, og adkomst til og gjennom området forringes. Middels negativ omfang Oppsummering naturressurser Planområdet dekker strekningen fra Lomoen ved Vinstra til nordsiden av Teigkampen ved Kvam. Vegen går gjennom et kulturlandskap med vekslende dyrka mark og skog. Bonitetskartet viser at størstedelen av dyrkamarka på strekningen er lettbrukt, og at det er godt egnet til grasdyrking som er hovedbruken i dag. Eiendommene på strekningen varierer i størrelse; noen er forholdsvis store, mens andre er små og har mer oppdelt jordveg. Den største løsmasseforkomsten som berøres er nordre del av løsmasseavsetningen i elvevifta fra Vinstra. I den aktuelle delen har det ikke vært drevet uttak, men det kan være potesial for det. På denne parsellen er den viktigste naturressursen som berøres dyrka mark. Størst konsekvens har veganlegget der dallinja krysser elvesletta nordover langs Lågen, der relativt store arealer dyrka mark blir beslaglag, ett bruk må innløses og arronderingen forringes for andre. Også ved Lomoen berøres viktige områder dyrka mark. Lilinja nordover fra Tårud berører i mindre grad dyrka mark, slik at dallinja innebærer samlet sett en betydelig mer negativ konsekvens for landbruket. Delområde Konsekvens naturressurser Dallinja Lilinja Delområde 4 Lo-Granerud Delområde 5 Lomeon-Sorperoa 0 0 Delområde 6 Sorperoa - Øla - - Delområde 7 Øla-Klefstadbakken --- 0/- Delområde 8 Møgla-Teigkampen 0/- - Samlet konsekvens --/--- -/-- Side 145

146 6.5 Sammenstilling av konsekvensene Sammenstilling av de ulike konsekvensene er gjort i henhold til håndbok 140. På denne stekningen er det som tidligere omtalt vurdert to alternative traseer for ny E6 - indre og ytre linje. Konsekvensene for de to linjene er vurdert i forhold til 0-alternativet som innebærer fortsatt bruk av dagens veg uten tiltak. Det vil altså si at konsekvenstabellene over og sammendraget under er en sammenligning av om konsekvensene blir positive eller negative i forhold til om det ikke bygges ny veg Prissatte konsekvenser De prissatte konsekvensene er som omtalt i kapittel 5.1 utredet for hele strekningen Frya - Otta, siden den samfunnsøkonomiske nytten av prosjektet først kan måles når trafikken er overført til ny veg. Det legges fram to alternative løsninger for ny veg, indre og ytre linje. Parsellen er isolert sett anslått å koste: Dallinja ca 850 mill.kr (det er??% sannsynlighet for at kalkylen ligger mellom???? og???? mill.kr) Lilinja ca 911 mill.kr (det er??% sannsynlighet for at kalkylen ligger mellom???? og???? mill.kr). Lilinja er altså ca 60 millioner kroner dyrere enn dallinja. Dette er i hovedsak knyttet til lengre tunnelstrekning. Ut fra foreløpige beregninger er samlet kostnad for ny E6 mellom Frya og Otta anslått til å ligge i området mill. kroner. Det er da lagt til grunn at tunnelene på strekningen (ved Hundorp og gjennom Teigkampen) skal bygges med ett løp. I henhold til beslutning i Statens vegvesen vil det bli bygget et løp nr to for disse tunnelene når årsdøgntrafikken overstiger Denne kostnaden er ikke inkludert i overslagene nå. Basert på dette er det fortatt nytteberegninger for tiltaket: Tema Dallinja Lilinja Trafikant- og transportnytte Operatørnytte 0 0 Det offentlige Ulykker Støy- og luftforurensing Restverdi Skattekostnad Netto nytte Ny veg gir store positive nytteverdier for trafikanter og transport. I hovedsak er denne nytten knyttet til reduserte tidskostnader ved at trafikken går raskere. Det offentlige vil ha store utgifter først og fremst knyttet til selve investeringen i vegen, men deretter også knyttet til vedlikehold av et større vegnett. Antall ulykker vil bli betydelig redusert, noe som også bidrar til positiv nytte. Det samme gjør reduksjon i antall støyutsatte - siden trafikken langs dagens veg med mange støyutsatte boliger blir redusert. Samlet sett er likevel de store utgiftene for det offentlige større enn den samfunnsøkonomiske nytten, og netto nytte er negativ. Side 146

147 6.5.2 Ikke prissatte konsekvenser Alternativ 0 Dallinje Lilinje Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv --/ Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser --/--- -/-- Vurdering av samlet nytte Negativ Negativ Den aktuelle strekningen av E6 ligger i "et uberørt kulturlandskap" og medfører inngrep som gir negative konsekvenser. I motsatt retning kommer mindre ulemper for nærmiljø langs eksisterende veg på grunn av redusert trafikk. Dette vil imidlertid ikke være nok til å oppveie ulempene som følge av ny veg. Dermed vil de ikke prissatte konsekvensene totalt sett også komme negativt ut. Denne parsellen legges fram med to alternative løsninger. Tabellen for ikke-prissatte konsekvenser viser en forskjell mellom de to alternativene, der lilinja i hovedsak har mindre konsekvenser enn dallinja. De største forskjellene ligger i: Dallinja ligger mer eksponert i dalbunnen, med betydelige nærføringsproblemer i forhold til bebyggelse og kulturlandskap Dallinja berører/ fjerner viktige kulturminner og bygningsmiljøer. Begge linjene gir store negative konsekvenser for naturmiljøet, men Dallinja har både den største negative enkeltkonsekvens og samlet sett flere negative konsekvenser enn Li-linja. Dallinja gir størst negativ effekt i forhold til naturressurser, først og fremst knyttet til beslag av dyrka mark, arronderingsulemper og driftsulemper, samt innløsning av et helt gårdsbruk på strekningen nordover mot tunellen i Teigkampen 6.6 Lokal og regional utvikling I en del sammenhenger vil andre forhold enn de som kommer fram av den systematiske delen foran være viktige i beslutningsprosessen. Planprogrammet har derfor definert at det i Gudbrandsdalen vil være spesielt viktig å drøfte veganleggets innvirkning på lokale næringer og forhold som ikke omfattes av omtalen foran, først og fremst: Reiselivsnæring Utvikling av fritidsbebyggelse. Befolkningsutvikling Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn I det følgende er det derfor gitt en kortfattet beskrivelse av disse forholdene Reiselivsnæringen Reiselivsnæringen er en viktig næring i kommunene i Gudbrandsdalen. I Fronskommunene og Sel arbeider 6-7 % av de sysselsatte innen hotell og restaurantbransjen (SSB, 2009, B), men en må regne med at en stor andel av ansatte i andre tjenesteytende bedrifter og handel og service også har sine hovedoppgaver knyttet til tursiter og reiseliv. Side 147

148 Reiseliv er et uttalt satsningsområde både i kommunale og regionale plandokumenter, og har i lengre perioder tiltrukket seg store investeringer fra lokale og nasjonale næringsaktører. Næringen bygger på de lokale verdier og attraksjoner, der natur og friluftsliv, aktivitetstilbud og kultur er viktige elementer. Reiselivsnæringa i Gudbrandsdalen har sine største markeder i Oslo-området, i Danmark og Sverige, slik at kundene er svært avhengig av effektive og attraktive transporter. Det har også vært noe økning i tilstrømningen fra fjernere markeder som Storbritannia, Tyskland og Øst-Europa. Den overveiende delen av reiselivets kunder kommer med egen bil, mens en del også kommer med charterbusser på rundtur i landet. For disse transportene er E6 hovedåren. En del av reiselivsnæringa er i tillegg orientert direkte mot de vegfarende og direkte avhengig av gjennomgangstrafikken. Vegen blir dermed en viktig del av den samlede opplevelsen og kvaliteten knyttet til reiselivsproduktet i distriktet. En forbedring av E6 vil dermed for de fleste turistene i distriktet oppleves som en bedring av reiselivsproduktet. Vegen gir bedre tilgjengelighet til distriktet, kortere reisetid, og en mer behagelig og tryggere reise. Dette vil i hovedsak bedre konkurransekraften til det lokale reiselivet. Samtidig ser vi at det i alle regioner både innenlands og utenlands foregår en utviking av transportsystemene. På kontinentet innebærer dette blant annet en satsing på jernbane, med en dreining av transporter mot kollektive løsninger. I Norge vil også andre regioner enn Gudbrandsdalen få nytte av store veginvesteringer i det sentrale østlandsområdet. Sett i en slik bakgrunn kan kanskje utbyggingen av E6 i Gudbrandsdalen i større grad betraktes om et middel til å opprettholde konkurransekraften enn direkte å forbedre den. Reiselivsbedrifter som i dag ligger langs eksisterende E6 kan få en todelt virking av ny veg. På den ene siden har en del bedrifter basert mye av driften på de forbipasserende (vegkroer, vegserviceanlegg). Disse vil få redusert kundegrunnlag ved flytting av vegen, og det må forventes at noen slike bedrifter vil miste sitt driftsgrunnlag. Slike bedrifter finnes i flere av tettstedene på strekningen, men i Nord-Fron vil virkningen antagelig bli særlig merkbar i Kvam der flere serveringssteder har en stor del av markedet knyttet til ekspressbusstopp og tjenester til charterbusser, tungtrafikken og andre vegfarende. Andre bedrifter langs og i nærheten av dagens veg, som er mer basert på kulturaktiviteter og oppholdsturisme kan ha ulemper knyttet til trafikkmengdene på dagens veg og kan få forbedret sitt produkt når trafikken flyttes. Det er ikke kjent reiselivsbedrifter langs ny vegtrase på strekningen Sør- Fron grense - Ruste som vil bli betydelig berørt i form av støy, reduserte friluftslivskvaliteter eller andre ulemper, men for noen bedrifter kan den visuelle effekten av den nye vegen i det store landskapsrommet kanskje ha en innvirkning på det totale miljøet. De fleste og største reiselivsbedriftene i distriktet ligger på fjellet i god avstand fra både eksisterende og ny E6. For disse har valg av vegtrase og eventuelle nærmiljøeffekter av ny veg mindre betydning men de vil nyte godt av en forbedret tilgjengelighet, og kortere reisetid til de store markedene. Etter de vurderinger som er gjort vil den krysstettheten som er planlagt i all hovedsak opprettholde tilgjengeligheten mellom reiselivsdestinasjonene på fjellet og hovedåren i dalen. Samlet sett kan vi si at den nye E6-traseen vil virke på reiselivsnæringen og føre til en del lokale endringer og omfordelinger av trafikk, særlig knyttet til reiselivsbedrifter som ligger langs eksisterende veg og er orientert mot gjennomgangstrafikken. I hvor stor grad diss bedriftene kan omstille seg til en ny situasjon vil selvsagt være avgjørende for effekten av tiltaket. Sannsynligvis vil enkelte bedrifter få stor reduksjon i trafikken - og kan stå i fare for å måtte legge ned. Mulighetene ligger i at bedriftene som i dag ligger langs en trafikkert veg kan få helt nye kvaliteter i sine omgivelser, som kanskje kan snus til en positiv effekt. For reiselivet for øvrig antas effekten å være liten, men sannsynligvis positiv i form av økt transportkvalitet Utvikling av fritidsbebyggelse Oppland og Gudbrandsdalen er blant områdene med størst tetthet av fritidsboliger i Norge. Etter en stor utbygging av hytter på 1960 og-70-tallet har utvikling av hytteområder, bygging av hytter og service og handel knyttet til bygging og drift av hytter vært en viktig del av næringslivet i området. Side 148

149 I Gudbrandsdalen har Ringebu i lang tid vært den kommunen som har hatt størst antall fritidsboliger. I 2009 er det nesten 3500 hytter i Ringebu. De andre kommunene i Sør- og Midt-Gudbrandsdalen (Gausdal, Øyer, Fronskommunene og Sel) har mellom 1600 og 2200 hytter hver. Hvis vi ser på utviklingen i antall hytter ser vi at utbyggingen har vært størst i de sørligste kommunene Figur 87 Relativ utvikling i antall registrerte fritidsboliger i kommunene (1998=100) (SSB, C) Selv om utviklingen har bakgrunn i mange forhold der for eksempel oppbyggingen av infrastruktur rundt OL-94 har vært viktig, er det også vesentlig å se at byggingen av nye hytter har vært størst i kommunene som ligger nærmest de store markedene i Oslo-området. Fron og Sel kan sannsynligvis sies å ligge i marginalsonen for de store markedene for fritidsboliger i Oslo-regionen. Undersøkelser (Ericsson, 2005)viser at reisetider på over 5 timer gjør at hyttene blir mindre brukt enn områder som ligger nærmere bosted. Denne effekten er viktigere om vinteren enn om sommeren og har derfor størst betydning for hytter på typiske vinterdestinasjoner. Hytteområder som ligger langt unna de store befolkningssentrene har en ulempe i konkurransen med andre attraktive hytteområder nærmere de store befolkningssentrene. Redusert reisetid, og bedre vegstandard (særlig vinterstid) vil dermed virke positivt for dette markedet. Selv om virkningen ikke er stor kan en altså si at ny E6 vil gi bedre tilgjengelighet og kortere reisetid til de største markedene og dermed gi regionen økt konkurransekraft i kampen om kjøpere av fritidsboliger. Samtidig vil den økte tilgjengelighet sannsynligvis føre til at de som allerede eier en fritidsbolig i området bruker den oftere. Dermed økes overrislingseffekten i det øvrige næringslivet. Fritidsbebyggelsen ligger ofte øverst i dalsida eller inne på fjellet og blir i liten grad direkte berørt ved bygging av ny E6. Støyforhold, utsikt, fritidsaktiviteter og lignende knyttet til hyttebebyggelsen får ingen endret verdi som følge a veganlegget nede i dalen Befolkningsutvikling - næringsutvikling I henhold til planprogrammet skal det vurderes om ny E6 kan ha impulser på befolkningsutviklingen i regionen. Dette må ses i sammenheng med at Sør-Fron, Nord-Fron og Sel har hatt en negativ befolkningsutvikling over lang tid, se figuren under. Etter en liten oppgang rundt 1980 har alle kommunene hatt en gjennomsnittlig befolkningsnedgang på 0,35 0,5 prosent pr år. Side 149

150 Figur 88 Relativ befolkningsutvikling i Fronskommunene og Sel (1977= 100) (SSB s., 2009-C) Befolkningssammensetningen viser tydelige skjevheter. Spesielt slående er det store underskuddet i aldersgruppen år, noe som skyldes en massiv utflytting av ungdom de senere år. Aldersordeling Nord-Fron Kvinner 2009 Kvinner 1990 Menn 2009 Menn Aldersgruppe Antall bosatte Figur 89 Befolkningen i Nord-Fron - aldersfordeling (SSB S., D) Side 150

151 Figuren viser en stor netto nedgang i aldersgruppen år fra 1990 til Den lave andelen av befolkning i denne aldersgruppen slår også negativt ut på fødselstallet, noe som er nytt for regionen. Selv om det er et lite overskudd i tilflytting av barnefamilier, kan dette på ingen måte veie opp for den store utflyttingen av unge voksne. Regionen har et overskudd på eldre, noe som vil gi et økende fødselsunderskudd. Det er altså en kraftig negativ trend i befolkingsutviklingen i regionen. Trenden ser ut til å være drevet av sterke utviklingstrekk i samfunnet, og er vanskelig å snu. Skal den nye vegen bidra til å snu denne negative trenden, må det skje ved at vegutbygging og forbedrede transportmuligheter gir vekst i næringslivet, nye attraktive arbeidsplasser og økt sysselsetting. Utbygging av nye veger kan i anleggsperiode føre til økt sysselsetting direkte i anleggsbransjen og ringvirkninger som også kan gi effekter på andre bransjer. Størrelsen på denne effekten er ikke lett å anslå, og har erfaringsmessig variert mye for ulike anlegg og perioder. Anlegg av ny E6 mellom Ringebu og Otta vil imidlertid etter planen pågå som et sammenhengende anlegg i ca fire år, med sannsynlig omsetning på gjennomsnittlig 1 mia kr pr år. Selv om store deler av denne omsetningen vil være knyttet til varer og tjenester som tilbys fra andre deler av landet og fra utlandet vil potensialet for omsetningsøkning i den lokale anleggsbransjen, leverandørindustrien og varehandelen være stor. Det kan imidlertid være en utfordring for disse bransjene å etablere en kapasitet til å takle dette potensialet, men samtidig være i stand til å skalere virksomheten til riktig nivå når anleggsperioden avsluttes. Etter at vegen er åpnet kan den gi vekstimpulser for næringslivet. Mange analyser (Gjerdåker, 2008) viser en sammenheng mellom transportinfrastruktur og økonomisk vekst, men årsakssammenhengen er uklar og mekanismene som ligger bak slik sammenheng er ikke godt beskrevet. I ØF-rapport nr 07/2005 om regional utvikling og infrastruktur i innlandet og Østfold (Køhn, 2005) hete det at"forbedret infrastruktur har to effekter som kan påvirke næringsliv, sysselsetting og bosetting. Den ene effekten er innsparinger i transportkostnader som følge av redusert tidsbruk og reduserte kjøretøy- og ferjekostnader. Den andre effekten er kortere reisetid og billigere reiser. Norske og utenlandske undersøkelser av forholdet mellom bedret infrastrukturtilbud og økonomisk vekst eller sysselsettingsvekst i regioner, gir likevel ulike resultater. Resultatene varierer fra ingen til sterk samvariasjon, avhengig av hvordan undersøkelsen er lagt opp og hvilke regioner og tidsrom de dekker." Rapporten beskriver også at det først og fremst er tiltak som reduserer reisetider i området minutter som gir positive effekter. Studier av større infrastrukturprosjekter viser ganske betydelige regionforstørringseffekter i de tilfeller en har oppnådd betydelige reduksjoner i reisetider, slik som i fergeavløsningsprosjekter og utbygging av høyhastighets jernbane. For dette prosjektet anses det viktig at samlet reisetid til viktige markeder i Oslo-området reduseres, både som resultat av den aktuelle vegstrekningen i Gudbrandsdalen, men kanskje først og frest som følge av vegutbygginger nærmere Oslo. Videre vil en bedre intern kommunikasjon innen regionen kunne øke pendlingsomland (regionstørrelsen) og markedsgrunnlag i Gudbrandsdalen. Spørsmålet blir om denne effekten er stor nok til å gi et vesentlig bidrag til sysselsetting og bosetting i distriktet. Samtidig er det viktig å peke på at det nye veganlegget ikke åpner noen nye vegforbindelser og dermed ikke gir vesentlig grunnlag for helt nye markeder verken for handelen, arbeidsmarkedet eller næringslivet for øvrig. I Nasjonal transportplan ligger det til rette for relativt store investeringer i årene som kommer, med en bedring av veg- og banestandarden i store deler av Østlandsområdet. Dette vil også gi andre regioner som kan sammenlignes med Gudbrandsdalen økt tilgjengelighet til markedene. Det vil derfor være et spørsmål om Gudbrandsdalen får en forholdsmessig bedring i sin konkurranseevne, eller om ny E6 i Gudbrandsdalen bare bidrar til at regionen holder følge med andre regioner. Mye tyder altså på at ny E6 i Gudbrandsdalen kan gi en impuls til vekst, men at vegen alene bare vil gi moderat effekt. Skal Gudbrandsdalen få befolkningsvekst er gode kommunikasjoner en forutsetning, men det kreves andre og sterkere virkemidler i tillegg for å snu den negative befolkningstrenden i regionen. Side 151

152 6.6.4 Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn Eksisterende E6 har vært med å definere tettstedene i Gudbrandsdalen Bosettingsstrukturen i Gudbrandsdalen i moderne tid er preget av utviklingen av infrastruktur i dalen. Fra etableringen av kjørbare veger for hest og vogn på 1700-tallet har det utviklet seg bosetting knyttet til transportårene i dalen. Dette samspillet mellom ferdselsårer og bosetting skjøt for alvor fart med utbyggingen av jernbanen i tiden rund forrige århundreskifte, da tettstedene slik vi kjenner dem i dag vokste, med bosetting og næringsliv i tilknytting til jernbanestasjonene. Etter andre verdenskrig har særlig næringslivet, men også boligbebyggelsen vært mer knyttet til bilvegnettet. Tettstedene fortsatte å vokse med et næringsliv som ble mer orientert mot hovedvegen gjennom dalen (rv. 50/ E6). Noen steder ser en tydelig at gryende tettstedsutvikling rundt jernbanestasjonene stagnerte og utviklingen flyttet til områder langs riksvegen. I de fleste tettstedene i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel har dette ført til at både bolig- og nærings-bebyggelse i stor grad ligger tett inntil dagens E6. I Nord-Fron kan en si at denne utviklingen har fortsatt og at lokalisering av næringsaktivitet allerede har forskuttert den kommende E6-traseen gjennom utviklingen av industri og handel i Lomoenområdet som ligger inntil framtidig kryss med ny E6. Med den sterke trafikkveksten de senere årene har dette ført til stadig større ulemper både for trafikken og omgivelsene. Det kompliserte trafikkbildet med mange kryss- og avkjørsler, stor fotgjengertrafikk og mange andre elementer langs dagens E6 har gjort det nødvendig å redusere farten gjennom tettstedene. Likevel oppleves miljøet langs vegen som usikkert, og trafikken innebærer store miljøulemper for de som bor og arbeider langs vegen. Disse negative faktorene knyttet til dagens veg har vært et av de viktigste utgangspunktene for å starte planlegging og etablering av en ny veg. På den andre siden har deler av næringslivet i disse tettstedene langs E6 store deler av markedsgrunnlaget sitt knyttet til vegtrafikken. Vegserviceanlegg som bensinstasjoner, kroer og til dels dagligvarehandelen henter deler av kundegrunnlaget fra gjennomfartstrafikken. Det foreligger ingen gode statistikker eller undersøkelser på hvor stor denne andelen er, men det antas ut fra kontakt med en del av de næringsdrivende at det for noen utgjør en avgjørende del for å oppnå lønnsom drift. Ny E6 vil ikke på samme måte gi mulighet til utbygging inntil vegen, og dermed ikke like gode muligheter til å henvende seg direkte til de vegfarende. Utfordringen for de berørte kommunene og tettstedene vil dermed i stor grad bestå i å utnytte det nye potensialet som avlastingen av trafikk gjennom dagens sentrum gir - samtidig som en klarer å beholde noe av næringsgrunnlaget som særlig turisttrafikken langs hovedvegen gir Veien til nye muligheter Med bakgrunn i disse utfordringene har Midt-Gudbrandsdal næringsforening (MGNF) satt i gang prosjektet "Veien til nye muligheter" (mgnf.no, 2009). Prosjektet skal "utnytte de mulighetene den nye E6 gir oss til å fremme regionens attraktivitet og næringslivets lønnsomhet." Prosjektet er delt i tre delprosjekt der det første er knyttet til ny E6 direkte og har definert følgende: Side 152

153 Delprosjekt A. E6. Formål: Prosjektet skal bidra til at næringslivets og regionens interesser blir ivaretatt ved planlegging og bygging en ny E6 gjennom regionen. Mål: 1) Den nye E6 skal bidra til at regionens tettsteder blir synelige. a) Prosjektet skal identifisere profileringsarenaer og foreslå utformingen/tema for profileringen. b) Prosjektet skal definere innhold i fremtidens opplevelsesvei og foreslå tiltak. 2) Den nye E6 skal bidra til økt lønnsomhet for næringslivet. a) Prosjektet skal komme med innspill til kommunene om fremtidig utforming av tettstedene (tettstedsutvikling) b) Prosjektet skal identifisere og informere lokale interessenter om muligheter tilknyttet anleggsperioden. De øvrige delprosjektene er Delprosjekt B. Attraktivitet: Prosjektet skal med utgangspunkt i lokale arrangement synliggjøre tiltak i som kan gi merverdi for arrangør, næringsliv og lokalsamfunn Delprosjekt C. Lønnsomhet: Prosjektet skal utvikle en kompetansestige for handel og servicebransjen I arbeidet er det så langt et ønske om å utvikle to pilotprosjekt som tar sikte på: 1 Utvikle fremtidens sideveganlegg Som et av flere virkemidler i profileringsprogrammet vil MGNF skape stoppeffekt og invitasjon ved å bruke ulike digitale medier for å markedsføre og informere om tettstedene våre. Eksempel på dette er digitale tavler som kan plasseres på sideveisanleggene. En annen mulighet er å informere gjennom mobiltelefonen(via bluetooth). Det satses på utvikling av miljøriktige, barne- og familievennlige stoppesteder bl.a. med signalbygg, bruk av IKT, tilknytting til elv, vann og miljøvennlig kraft 2. Utvikle opplevelsesveien Dagens E6 vil bli fremtidens lokalveg. MGNF ønsker å etablere en opplevelsesvei / grønn rute gjennom regionen. Mulighetene for aktiviteter langs opplevelsesveien er uendelige. Først og fremst må vi få på plass nødvendig infrastrukturtiltak som: Utvikling/fornying av sideveisanlegg(ene), Tilrettelagte parkeringsplasser, Tilgang til toalett og vann, Tilgang til tømmestasjoner for campingturister, Gang- og sykkelveger, Landskapspleie/rydding av vegetasjon, Skilting, Ladestasjoner for el -biler tilknyttet overnattingsstedene, Etablering av utsiktspunkter. Det er prosjektets håp at "realisering av Framtidens sideveisanlegg og Opplevelsesvegen vil fremstå som et godt eksempel på innovative og nyskapende tiltak som vil bidra til å fremme regionens attraktivitet og næringslivets lønnsomhet." Side 153