RAPPORT. Revisjon Dato: Sign: Side 2. Tittel: E6 Bredevangen - Otta: Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta

Transkript

1 4.6 Ved utbedring av E6 fra avkjøring til Kringenstøttene og fram til avkjøring Kongsvegen skal vegen utformes med et gatepreg ved bruk av natursteinmateriale, beplantning og belysning. Side 1

2 RAPPORT Tittel: E6 Bredevangen - Otta: Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta Prosjektleder: Øyvind Moshagen Planleggingsleder: Bjørn Hjelmstad Prosessleder: Tomas Moen Revisjon Dato: Sign: Filnavn og bane: U:\ \7-PROD\PROF_NR_Fase04\Plandata\Dok\Besk-Regplan-KU-Bredevangen-Otta_utg4_SVV.docx Side 2

3 FORORD Statens vegvesen Region øst legger i samarbeid med Sel kommune frem forslag til reguleringsplan for ny E6 på strekningen Bredevangen - Otta. Hensikten med reguleringsplanen er å fastlegge vegens beliggenhet og utforming. Det framgår av planen hvilke arealer som må erverves for å gjennomføre prosjektet, i tillegg til midlertidige og permanente rådighetsinnskrenkninger. Forslaget til reguleringsplan er utarbeidet med utgangspunkt i en teknisk detaljplan. Konsekvensanalysen for delstrekningen er gitt i kapittel 6 her i denne beskrivelsen, samt i egne temarapporter med nærmere analyse for enkelte av de vurderte temaene. Planforslaget er samlet i to hefter: Reguleringsplan: Planbeskrivelse med konsekvensutredning, plankart og bestemmelser Teknisk detaljplan I tillegg foreligger andre rapporter utarbeidet i tilknytting til planarbeidet for E6 i Gudbrandsdalen: Planprogram vedtatt av Sel kommune (SVV, 2007-A) Risikovurdering, Reguleringsplan i Sel kommune, veg i dagen (Rambøll, 2012) E6 Sel, plan for ytre miljø (Rambøll, 2012) Temarapport kulturminner, E6 Sel Temarapport naturmiljø, E6 Sel (Larsen & Fjelstad, 2009) Notat: E6 Bredevangen Solhjem: Konsekvenser for fisk. (Museth, 2012) I samarbeid med NVE er det satt i gang nærmere vurderinger av vassdragstekniske konsekvenser. Dette er et felles prosjekt med nykartlegging av elvebunn og vannlinjeberegninger både for det området som er berørt av dette planforslaget, samt øvrige deler av Lågen og Otta noe lenger oppover i vassdragene. Det sistnevnte er initiert av NVE i forbindelse med andre tiltak som planlegges av NVE i egen regi og vedkommer i prinsippet ikke denne reguleringsplanen. Arbeidet er satt i gang og forventes ferdigstilt i løpet av høringsperioden. Dokumenter vil bli gjort tilgjengelige når de foreligger. For øvrig vil følgende dokumenter være tilgjengelig hos Statens vegvesen og på prosjektets nettsider samt på Sel kommunes nettsider. Prinsippskisse for planlegging og finansiering, E6 Lillehammer - Otta. (SVV, 2007-C) Ev. 6 Nord-Fron grense Otta: Forprosjekt, juni (SVV, 2008) E6 Biri - Otta "Vi byr på Gudbrandsdalen", Formgivningsveileder Lillehammer nord - Otta (Statens vegvesen, 2008) E6 Biri - Otta, Sideanlegg Øyer - Dombås, Forstudie. (SVV, 2009-D) Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med ny E6 Ringebu - Otta, Oppland fylkeskommune Vannhåndtering i forbindelse med planlegging av E6 Ringebu sør - Otta, Arbeidsnotat. (Statens vegvesen, 2010) Rapport skredkartlegging E6 Kringen kryss RV15, (NGI, 2011). Planarbeidet er styrt av Statens vegvesen Region øst der Øyvind Moshagen er prosjektleder og Bjørn Hjelmstad er planleggingsleder for E6 Biri - Otta, mens Tomas Moen har vært prosessleder for reguleringsplanen. Kontaktperson i Sel kommune har vært Line Brånå. Side 3

4 Rambøll Norge AS v/ Tor Christensen og Iver Reistad har vært engasjert til å utarbeide plan og sammenstille planbeskrivelse med konsekvensutredning og planbestemmelser. Dr. ing. A. Aas-Jakobsen AS v/ Kornelius Drange Hole og Stein Fergestad har vært rådgivere med ansvar for konstruksjoner. Miljøfaglig utredning AS v/ Bjørn Harald Larsen har bistått med registreringer av naturmiljø. Norsk institutt for naturforskning, NINA, v/ Jon Museth har bistått med spesiell vurdering av planforslagets konsekvenser for fisk i Lågen. Oppland fylkeskommune, kulturvern har utført undersøkelser, befaringer og utredet kulturminnetemaet. Under planleggingen er det avholdt møter med eksterne samarbeidsgrupper med representanter for kommunen og statlige etater på fylkesnivå. Det er også avholdt flere informasjonsmøter og åpne kontordager underveis i planarbeidet. Offentlig ettersyn Denne reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn av Statens vegvesen etter 3-7 i plan- og bygningsloven. Høringen er offentliggjort gjennom annonser og brev i tillegg til at grunneiere og andre berørte parter har fått informasjon og kartutsnitt direkte tilsendt. Planen er tilgjengelig for ettersyn på kommunehuset i Sel og på regionvegkontoret på Lillehammer. Merknader til planen sendes: Statens vegvesen Region øst Postboks LILLEHAMMER eller e-post: firmapost-ost@vegvesen.no Kontaktpersoner: Tomas Moen, Statens vegvesen, tlf / eller Line Brånå, Sel kommune, tlf Lillehammer, oktober 2012 Side 4

5 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning Bakgrunn E6 Bredevangen Otta - en av flere planer for strekningen Ringebu sør - Otta Forprosjekt Reguleringsplanprosessen i Sel, inndeling i to planer To alternativer mellom Bredevangen og Solhjem Ny strategi for E6 Solhjem - Otta Om konsekvensutredning 11 2 Sammendrag Orientering om prosjektet Reguleringsplan for en del av en lengre sammenhengende strekning Bakgrunn for arbeidet Beskrivelse Konsekvensanalyse Generelt Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Lokal og regional utvikling Sammenstilling Anbefaling 22 3 Bakgrunn for planarbeidet Prosjektets betydning Transportkorridoren Oslo - Trondheim E6 har ikke tilfredsstillende standard Ulykker Trafikkbelastning og trafikkavvikling Tidsmessig vegstandard for styrking av næringslivet i regionen Bedret miljø Tidligere planer for E6 Bredevangen - Otta og tilgrensende parseller Overordna veg- og transportplaner Forberedende grunnlag for ny E6 i Gudbrandsdalen Kommuneplan/ kommunedelplaner Reguleringsplaner Planprosess og byggestart 29 4 Overordna forutsetninger Trafikktall Standard på framtidig E Fartsnivå og framtidige fartsgrenser Tverrprofil Midtrekkverk Kryss Stopplommer Materialbruk Vegetasjon Vannhåndtering Støttemurer Belysning Byggegrense Tiltak på lokalt vegnett 36 Side 5

6 4.5 Omklassifisering av veger Kollektivtrafikk Kulturminner 37 5 Beskrivelse av de planlagte tiltak på strekningen Bredevangen - Otta Linjeføring og utforming generelt Strekningsvis beskrivelse av veganlegget og alternativer som er vurdert Konstruksjoner Landskapstilpasning generelt Rasteplasser Gående og syklende Landbruk / driftsveger Elver og vassdrag Rasfare Vilt/natur/ friluftsliv Støyberegninger og støytiltak Generell orientering Dagens situasjon - 0-alternativet Støysituasjon etter utbygging Grunnerverv Anleggsveger, massedeponi og riggområder Anleggsområder og riggområder Massedeponi Oppfylling av landbruksområder 74 6 KONSEKVENSANALYSE Innledning Metode Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser av tiltaket Budsjett- og skattekostnad Beregninger av nytte Ikke prissatte konsekvenser Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser Sammenstilling av konsekvensene Prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser Lokal og regional utvikling Reiselivsnæringen Utvikling av fritidsbebyggelse Befolkningsutvikling - næringsutvikling Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn Lokal og regional utvikling - oppsummering OPPSUMMERING OG ANBEFALING Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Ytre miljøplan Referanser 150 Side 6

7 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet for trafikantene og miljøet for de som bor og ferdes langs vegen. Det er derfor stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig engasjement gjennom flere år. Statens vegvesen Region øst utarbeidet i 2007 en prinsippskisse for planlegging og finansiering av E6 Lillehammer Otta. Denne inneholder en gjennomgang av vegstandard, planleggings- og utbyggingsrekkefølge, kostnader, finansiering samt vurdering av videre prosess. Alle berørte kommuner og Oppland fylkeskommune har sluttet seg til anbefalingene i dokumentet. Prinsippskissen sammen med tidligere vegplaner, kommunale planer og andre overordna planer og føringer er grunnlaget for videre planlegging av E6 i Gudbrandsdalen. Formell oppstart av planarbeidet ble varslet i april Samtidig ble "Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta" (SVV, 2007-A) sendt på høring. Planprogrammet ble vedtatt i kommunene i september/oktober 2007 og er lagt til grunn for det videre arbeidet med kommunedelplaner og reguleringsplaner på strekningen Ringebu sør - Otta. 1.2 E6 Bredevangen Otta - en av flere planer for strekningen Ringebu sør - Otta Planprogrammet la til rette for en sammenhengende og samtidig planlegging av ny E6 på hele strekningen fra Ringebu sør (Elstad) til krysset med rv. 15 på Otta. Av praktiske, framdriftsmessige og administrative hensyn er denne lange strekningen blitt delt i flere planer. På de strekningene der traseen for ny E6 er fastlagt gjennom tidligere planprosesser og stadfestet gjennom kommune- eller kommunedelplaner er det utarbeidet reguleringsplaner. Det foreligger nå godkjente reguleringsplaner for ny E6 gjennom hele Sør-Fron og Nord-Fron kommuner. I Sel ble reguleringsplan for strekningen Nord-Fron grense Bredevangen godkjent 23. mai For strekningen Ringebu sør Frya er det utarbeidet kommunedelplan for å få fastlagt prinsippløsning som grunnlag for videre regulering. Vi tar sikte på å starte arbeidet med reguleringsplanen i begynnelsen av Side 7

8 Figur 1 Reguleringsplan Bredevangen - Otta er en av flere planer for ny E6 Ringebu sør Otta 1.3 Forprosjekt Gjennom planprogrammet var det bestemt at det skulle gjennomføres en forprosjektfase i forkant av selve reguleringsarbeidet, for å gi grunnlag for valg av systemløsninger for hele strekningen. I tråd med dette ble en slik prosess gjennomført første halvår 2008 med deltakelse fra en tverrfaglig sammensatt gruppe med deltakere fra Statens vegvesen, Sel kommune og innleide rådgivere. Resultatet av arbeidet er beskrevet i rapport av juni 2008 (SVV, 2008-B) som oppsummerer arbeidet som ble gjort i forprosjektfasen og omtaler Statens vegvesens faglige anbefalinger til valg av løsninger for det videre arbeidet med reguleringsplan. Sentrale hovedproblemstillinger i forprosjektfasen var: Alternative traseer ved Varphaugen. Side 8

9 E6-trasé og føring av lokalveg på strekningen Bredebygden - Otta, inklusive vurdering av eventuelt kryss i området Vangen Bredebygden Solhjem Vegstandard på strekningen Solhjem Otta. De to første kulepunktene ble vurdert og avklart i forbindelse med er reguleringsplan for strekningen Nord-Fron grense - Bredevangen som ble vedtatt i For strekningen Bredevangen Otta ble det konkludert med følgende: Følge dagens E6-trasé fram til Solhjem E6 med midtdeler, lokalveg og gang- og sykkelveg helt fram til Otta / rv. 15. Avslutning med rundkjøring ved Otta. For detaljer vises til forprosjektrapporten som er tilgjengelig hos Statens vegvesen. På bakgrunn av dette ble det satt i gang planlegging av E6 til tofelts veg med midtdeler og strekningsvise forbikjøringsfelt (S5- standard), inkludert egen lokalveg og tilbud til gående/syklende, langs eksisterende E6 helt fram til krysset med rv. 15 på Otta. 1.4 Reguleringsplanprosessen i Sel, inndeling i to planer Det ble tidlig klart at en fullverdig utbygging med S5-standarden helt fram til Otta ville bli ekstra krevende på den nordligste delen av strekningen mellom Solhjem og Otta med betydelige terrenginngrep, innløsning av svært mange bolighus og inngrep i kulturminner i Kringen. Her ble det derfor framsatt krav om å utrede E6 i tunnel. Det kom videre innspill fra grunneiere på strekningen Bredevangen - Solhjem om å legge ny E6 ut mot Lågen i stedet for langs eksisterende veg. I dialog med Sel kommune og overordnede myndigheter ble det klart at disse spørsmålene ville kreve en nokså omfattende prosess med nærmere prinsippavklaringer. Det ble derfor bestemt å dele reguleringsprosessen for ny E6 i Sel i to: Reguleringsplan for Nord-Fron grense Bredevangen. Denne ble lagt fram i desember 2010 og vedtatt av Sel kommunestyre den 23. mai For strekningen Bredevangen Otta ble det bestemt å gjennomføre nærmere vurderinger av de ovennevnte forhold før reguleringsplan ble ferdigstilt. Nærmere beskrivelse av disse forholdene, alternativer som er vurdert mv. er gitt i kap To alternativer mellom Bredevangen og Solhjem På denne strekningen har det kommet innspill fra grunneierne som ønsker E6 i ei ytre linje langs Lågen. Statens vegvesen har vurdert en slik løsning, som har både fordeler og ulemper sammenlignet med opprinnelig løsning. I samråd med Sel kommune og regionale myndigheter er det avklart at reguleringsplanen skal legges fram i to alternativer utbygging i en korridor langs eksisterende veg og E6 i ny trasé langs Lågen. Endelig valg av løsning skal skje gjennom reguleringsprosessen med vedtak i Sel kommunestyre til slutt. 1.6 Ny strategi for E6 Solhjem - Otta Forprosjektet (juni 2008) anbefalte E6 som tofelts veg m/midtrekkverk + lokalveg + g/s-veg. Sel kommune sluttet seg i utgangspunktet til dette, men satte i mai 2010 fram krav om regulering av to alternativer - E6 som dagløsning, samt en løsning med E6 i tunnel fra Solhjem til sør for avkjøring rv. 15 ved Otta. Det kom også innspill fra andre med krav om tunnel. Av andre innspill til planarbeidet nevnes: Side 9

10 NVE og Fylkesmannen motsetter seg inngrep i Lågen. Riksantikvaren har varslet mulig innsigelse til inngrep i Kringen-området. Vegdirektoratet har gitt føringer for utforming og plassering av eventuell tunnel. Det ble gjort en vurdering av E6 i tunnel som går inn i fjellet nord for trafikkstasjonen på Solhjem og kommer ut i området ved krysset med Rondanevegen. En ville da unngå konflikter med kulturminner i Kringen og bebyggelse på Plassjordet, men den ville ikke løse alle problemer : Det ville fortsatt være nødvendig med innløsning av flere bolighus i området Blekastadlia, og det ville være utfordringer med støyskjerming av boligbebyggelse på begge sider av Lågen i dette området. Tunnelløsningen ville bli forholdsvis kostbar. På bakgrunn av de store utfordringene i dette området fant Statens vegvesen det riktig å vurdere E6 i et lengre tidsperspektiv der en også så på totalløsningen i Otta-området. Aktuelle spørsmål: Kan den foreslåtte tunnelen inngå i en framtidig løsning der E6 skal bygges ut videre nordover fra Otta? Skal rv. 15 gå gjennom Otta som i dag og blir et framtidig kryss med E6 liggende på samme sted som nå? Hvordan bør veg- og gatesystemet i Otta-området se ut om 30 år, et system som tilfredsstiller krav til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø for alle trafikantgrupper og som legger til rette for videreutvikling av Otta som by og regionsenter? Hva bør vi gjøre med veg- og gatesystemet i Otta-området på kort sikt slik at det tilfredsstiller kravene til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø? Kan en kortsiktig løsning inngå i en langsiktig tenking rundt vegsystemet? Hvordan kan en unngå å gjennomføre tiltak på kort sikt som er «bortkastet» / vanskeliggjør seinere gjennomføring av en langsiktig løsning? I oktober 2011 ble det gjennomført en idédugnad på Otta for å få fram tanker rundt et framtidig overordnet vegsystem rundt Otta. Idédugnaden ble gjennomført med lokale, regionale og statlige deltakere i samarbeid med «Vegdirektoratets nettverksforum for planlegging av veger og gater i byer og tettsteder» (BOTSFOR). Her så en på den nye E6 sørfra fram til Otta i sammenheng med føring av E6 videre nordover og rv. 15 vestover. Prosessen omkring idédugnaden er nærmere beskrevet i egen rapport av desember Etter dette kom en i samarbeid med Sel kommune fram til at følgende prinsippløsning legges til grunn for reguleringsplanen for E6 Bredevangen - Otta: E6 reguleres med midtdeler og strekningsvise forbikjøringsfelt frem til vegstasjonen ved Solhjem. Ved Solhjem anlegges kryss med tilknytning til lokalvegen, inkl. atkomst til vegstasjon og renseanlegg. Fra Solhjem og inn til Otta foretas utbedringer av dagens veg med vekt på estetiske -, støyog trafikksikkerhetstiltak for langs eksisterende E6. Gang- og sykkelvegen opprettholdes, men det bygges ikke separat lokalveg. I tillegg forutsettes at Det gjennomføres støy- og estetiske tiltak på Høgbrua (rv. 15). Krysset rv.15, Sjoavegen og Selsvegen foreslås planlagt og bygd om til rundkjøring. Sel kommunestyre behandlet saken i møte 20. februar 2012 og gjorde følgende vedtak: Sel kommunestyre slutter seg til at det utarbeides en reguleringsplan for strekningen fra Solhjem til Otta som skissert, der vegstandarden ved Solhjem endres til E6 uten separat lokalveg. På strekningen Bredevangen - Solhjem fremmes 2 alternative løsninger. Side 10

11 Sel kommunestyres tidligere krav om at alternativet med tunnel mellom Solhjem og Otta tas med videre i prosessen frafalles, og bare et alternativ reguleres på denne strekningen. Sel kommunestyre forutsetter at den totale løsningen er basert på at strekningen Kringen Otta avkjøring Kongsvegen gis et miljøgate-preg. Videre at krysset E6 Rv15, brua over Otta og gang- og sykkelveinettet tilknyttet denne oppgraderes. I tillegg legger kommunestyret til grunn at det anlegges en rundkjøringsløsning vest for brua. Sel kommunestyre forutsetter at en ny tverrforbindelse E6 Otta kultur- og næringspark ved Ulvolden inngår i den totale løsningen. Sel kommunestyre ber om at et forslag til reguleringsplan for strekningen Solhjem Otta underbygges med detaljering av materialvalg og tekniske løsninger, samt at beskrivelse av planlagte tiltak på eksisterende vei/infrastruktur på denne strekningen, tiltakene i Otta Sentrum og ny kryssløsning vest for brua vedlegges forslaget til reguleringsplan. 1.7 Om konsekvensutredning Alle planene for ny E6 på strekningen Ringebu sør - Otta skal inneholde en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal utarbeides i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger (Planprogrammet viser til forskrift fra 2005; FOR nr 276 Miljøverndepartementet.) Senere er denne avløst av ny forskrift i henhold til ny plan og bygningslov; FOR nr 855) og Statens vegvesens håndbok 140, Konsekvensanalyser (SVV, 2007-C). Forskrift om konsekvensutredninger gir i vedlegg III rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen. For strekninger der det er utarbeidet kommunedelplaner var konsekvensutredningens hovedhensikt å etablere grunnlag for valg mellom alternative løsninger. For reguleringsplanene på strekningen Frya Otta var hovedalternativet fastlagt tidligere. I tilknytting til disse planene beskriver konsekvensutredningene i større grad effekten av tiltaket på mer detaljert nivå, og gir grunnlag for planlegging av avbøtende tiltak. Konsekvensutredningene for de ulike tema er i hovedsak utført for lengre strekninger enn det som omtales i denne beskrivelsen. Det foreligger egne temarapporter for flere av utredningstemaene, men et utfyllende sammendrag for den aktuelle strekningen er gjengitt her. Side 11

12 2 SAMMENDRAG 2.1 Orientering om prosjektet Reguleringsplan for en del av en lengre sammenhengende strekning Reguleringsplan for E6 Bredevangen Otta i Sel kommune er en del av en sammenhengende planlegging av ny E6 mellom Elstad i Ringebu og Otta i Sel Bakgrunn for arbeidet I Nasjonal transportplan er dette en del av Transportkorridor 6 Oslo Trondheim. Korridoren bidrar til å knytte den nordlige og sørlige delen av landet sammen og er også viktig for eksport og import av gods til og fra Nord-Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. E6 Lillehammer Otta inngår i stamvegruta Oslo Trondheim som en del av transportkorridoren sør-nord i landet. Vegen er svært viktig for næringsliv og bosetting i regionen. Den er også særlig viktig for næringslivets transporter mellom nordre del av Vestlandet og Østlandet, og videre til eksportmarkedene i Europa. Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø verken for de som bor langs vegen eller for de som ferdes langs den. Det er stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig engasjement gjennom de siste årene. Målet for arbeidet med ny E6 i Gudbrandsdalen er derfor blant annet å: Redusere antall ulykker Etablere en ny veg med tilfredsstillende standard for god framkommelighet Styrke næringslivet i regionen gjennom god tilgjengelighet og trygge transporter Bedre nærmiljøet Statens vegvesen region øst har tidligere utarbeidet en prinsippskisse for planlegging og finansiering av E6 Lillehammer Otta. Denne prinsippskissen inneholder en gjennomgang av vegstandard, planleggings- og utbyggingsrekkefølge, kostnader, finansiering samt vurdering av videre prosess. Prinsippskissen inneholder også oppsummering etter en verdianalyse 1 av tidligere planer som ble gjennomført høsten Arbeidet med reguleringsplanen for strekningen Bredevangen - Otta er utarbeidet i henhold til "Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel" vedtatt i de fire kommunene høsten Dette planprogrammet innebærer videreføring av den innledende fasen til den formelle prosessen i henhold til plan og bygningsloven. Planprogrammet og prinsippskissen sammen med tidligere vegplaner, kommunale planer og andre overordna planer og føringer er grunnlaget for videre planlegging av E6 i Gudbrandsdalen. 1 En verdianalyse er en systematisk gjennomgang av en plan for å foreslå aktuelle forbedringer og forenklinger, blant annet med tanke på mulige kostnadsreduksjoner. Side 12

13 2.1.3 Beskrivelse Vegens standard og beliggenhet Ny E6 i Gudbrandsdalen bygges etter standardklasse S5, det vil si tofelts veg med midtdeler og strekningsvise forbikjøringsfelt. Bredde på ett kjørefelt er 3,75 meter og totalbredde på veg er 13,5 meter med tofelts veg, 15,5 meter med forbikjøringsfelt i en retning og 17,5 meter med forbikjøringsfelt i begge retninger samtidig. Fra Bredevangen til Solhjem går ny E6 gjennom et typisk jordbrukslandskap. Vegen skal på denne strekningen bygges etter ovennevnte standardklasse og det er på denne strekningen foreslått to alternativer: Alternativ 1: Vegen er lagt ut mot kanten av Gudbrandsdalslågen mens dagens E6 beholdes som lokalveg sammen med eksisterende gang- og sykkelveg. I tillegg etableres det en gangsti / fiskesti langs Lågen på utsiden av ny E6, delvis på eksisterende terreng og delvis som en utvidelse av vegfyllingen. På denne måten vil det etableres et sammenhengende turveg- / friluftslivstilbud langs Lågen på hele strekningen fra Vangen / Sandbumoen sør for planområdet og helt fram til Otta, samtidig som et fullverdig gang- og sykkelvegtilbud opprettholdes på samme strekning. Alternativ 2: Ny E6 bygges parallelt med eksisterende E6 som beholdes som lokalveg sammen med eksisterende gang- og sykkelveg, slik at fullverdig gang- og sykkelvegtilbud opprettholdes strekningen fra Vangen / Sandbumoen sør for planområdet og helt fram til Otta. Fra Solhjem til Otta skal eksisterende E6 utbedres og gang- og sykkelvegen langs Lågen beholdes. Fra Solhjem og forbi Kringen ligger vegen ut mot Gudbrandsdalslågen med bratt terreng på innsiden og spredte boliger, mens den på den nordligste delen inn mot Otta by ligger mellom Lågen og tett villabebyggelse i bratt terreng. Strekningen er om lag 4400 meter lang Konstruksjoner På strekningen er det planlagt to mindre bruer over Vangsåe og Solhjemsåe og en ny undergang for gang- og sykkelveg ved Solhjem. I tillegg er det planlagt en del bruk av støttemurer langs ny E6, bl.a. mellom eksisterende gang- og sykkelveg og utbedret E6 mellom Solhjem og Otta for å unngå inngrep i terrenget på motsatt side. For alternativet indre linje er det planlagt en kulvert under lokal veg og ny E Grunnerverv og adkomster Veganlegget på denne strekningen vil beslaglegge ca. 110 daa grunn, hvorav ca. 50 daa fulldyrka jord. Når trafikken overføres fra nåværende veg til ny E6 mellom Bredevangen og Solhjem vil adkomstforholdene til boliger og gardsbruk som alle ligger øst for E6 forbli uendret ved at avkjørsler fra eksisterende veg beholdes. Landbrukstrafikk krysser det i dag mer eller mindre rett over eksisterende E6 for adkomst til jordene mellom E6 og Lågen, noe som er uheldig i forhold til trafikksikkerheten. Hvis ny E6 blir bygd langs Lågen (alt. 1) vil kryssing av eksisterende veg som da beholdes som lokalveg bli akseptabelt, siden trafikkmengden blir liten og farten lav på eksisterende veg. Hvis ny E6 blir bygd langs eksisterende veg må det bygges en undergang for kryssing av ny E6 ved Solhjem, samt en parallell adkomstveg på vestsiden av ny E6 for adkomst til de dyrkede områdene. På strekningen mellom Solhjem og forbi Kringen ligger i dag 6 boliger/fritidsboliger med direkte avkjørsler fra E6 med til dels svært uheldige sikt- og stigningsforhold etter dagens standard. Da det ikke vil være mulig å opprettholde disse adkomstene ut fra ny vegstandard og krav til sikt, samt at tiltak mot vegtrafikkstøy ikke kan gjennomføres på tilfredsstillende måte er 5 av disse foreslått innløst. Side 13

14 Vilt På strekningen der den nye E6 planlegges er det ikke registrert særskilte vilttrekk på tvers av ny veg eller beite- / leveområder for storvilt som vil kunne innebære konflikt mellom trafikken på ny E6 og viltet. Det er et hovedprinsipp å begrense bruken av viltgjerder på strekningen, men dette må vurderes nærmere etter at vegen er tatt i bruk. Det er således ikke vist viltgjerder i forslaget til reguleringsplan på strekningen, men det vil være mulig å etablere dette senere hvis det viser seg nødvendig. I Lågen er det i forbindelse med andre tiltak, bl.a. konsekvensutredninger knyttet til planlegging av kraftutbygging foretatt omfattende kartlegging av forholdene omkring fisk. Gjennom dette er det etablert betydelig kunnskap om de eksisterende forhold og konsekvensene for fisk. Med grunnlag i dette har NINA utarbeidet et eget notat om konsekvenser for fisk på strekningen. her er det anbefalt en tidsbegrensing for når tiltak i elva bør foregå, dvs. at utfylling i Lågen bør foregå i tidsrommet 15.juni til 15.september, samt at utfyllingen i Lågen må detaljplanlegges for å oppnå noe varierende strømningsforhold. Det er i planen satt av plass til slike tiltak innen området regulert til annen veggrunn. Ut over dette ikke ansett nødvendig med andre spesielle avbøtende tiltak i forhold til fisk Støy Det er foretatt støyberegninger for to situasjoner; dagens situasjon uten bygging av ny veg og situasjonen med ny veg. I begge tilfeller er beregningene utført for prognostisert trafikk i 2035, og beregningene omfatter et vegnett bestående av dagens E6, noen lokale veger og ny E6. Støyberegningene er gjort i henhold til T-1442 og det er definert gule og røde soner avhengig av utendørs lydnivå. Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul sone der L den overstiger 55dB(A) og rød sone der L den er over 65dB(A), eller at maksimalt lydnivå på natt overstiger henholdsvis 70 eller 85dB(A). Tabellen under viser resultatet i form av antall boliger som blir liggende i de ulike støysonene. Støynivå 0-alternativet Med ny E6, alt 1 Med ny E6, alt 2 Gul sone Sum rød sone Sum Med unntak av de som innløses vil alle boliger langs E6 få redusert støynivå. Antall boliger med støynivå over 55 db(a) (gul+rød sone) blir redusert med hhv ca. 45 (Alt 1 Bredevangen Solhjem) eller 35 (Alt 2). Etter at E6 er bygd vil antall boliger i rød sone reduseres med mellom 31 og 37 stk., avhengig av om Alternativ 1 eller 2 mellom Bredevangen og Solhjem velges. Mange av boligene på planstrekningen vil til tross for betydelig reduksjon i støynivå fortsatt bli liggende i gul sone, eller overføres fra rød til gul sone, slik at antall i gul sone kun reduseres med 5-10 stk. Tatt i betraktning «overføringen» fra rød til gul sone for om lag 30 boliger, blir antall boliger med støynivå over 55 db(a) (gul+rød sone) i praksis redusert med hhv ca. 45 (Alt 1 Bredevangen Solhjem) eller 35 (Alt 2). Side 14

15 Anleggsveger, massedeponi og riggområder Det er på den sørligste delen av strekningen for begge alternativer lagt inn anleggsbelte på dyrket mark utenfor det permanent beslaglagte arealet, i en generell bredde på ca. 20 m. Dette er regulert som hensynssone / kombinert formål, i hovedsak anleggsområde som skal tilbakeføres til landbruk. Nord for Solhjem vil anleggsvirksomheten i hovedsak måtte foregå innenfor regulerte vegområder, men noen arbeider på boligtomter nederst mot vegen vil måtte påregnes og er derfor regulert til hensynssone med tilbakeføring til boligformål. Det forutsettes at lokalveger og driftsveger i landbruket etter nærmere avtale kan benyttes som anleggsveger. For øvrig kan anleggsveger etableres innenfor det regulerte vegområdet og anleggsbeltet. Områder som er vist i reguleringsplanen som veg og annen veggrunn, samt anleggsbelte kan benyttes til riggområder. Det er ikke lagt inn særskilte riggområder i planen, men det forutsettes at deler av området ved vegstasjonen som er regulert til trafikkformål skal kunne benyttes. Det kan i den videre planprosessen bli arbeidet med lokalisering av riggområder både langs denne planstrekningen og sørafor. Aktuelle områder kan være ved Sjoa, i nærhet av de større konstruksjonene, samt i tilknytting til industriområdene ved Sandbumoen. Side 15

16 2.2 Konsekvensanalyse Generelt Prissatte konsekvenser omfatter hele strekningen Frya - Otta Utbyggingen av dette prosjektet vil skje gjennom sammenhengende anleggsarbeider. Siden den aktuelle reguleringsplanen bare dekker en mindre del av en samlet vegutbygging er det ikke mulig å beregne den økonomiske nytte/kostnad av den regulerte strekningen alene. Den samlede nytten av er med andre ord avhengig av at hele prosjektet Frya - Otta er utbygd. Ikke prissatte konsekvenser er utredet for strekningen Nord-Fron grense - Bredevangen Denne beskrivelsen følger forslag til reguleringsplan for strekningen Nord-Fron grense - Bredevangen Metodikk Metodikken for konsekvensutredningene er hentet fra Statens vegvesens håndbok om konsekvensanalyser (SVV, 2007-B). Denne ivaretar både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser De prissatte konsekvensene bygger på kostnadsoverslag for E6 på strekningen fra Frya (parsellgrensa ligger ved Forr på Fryasletta) til Otta. Ut fra foreløpige overslag er samlet kostnad for ny E6 fra Ringebu sør til Otta anslått til å ligge på ca 6 milliarder kroner. Det er da lagt til grunn at tunnelene ved Hundorp og gjennom Teigkampen skal bygges med ett løp. I henhold til beslutning i Statens vegvesen vil det bli bygget et løp nr to for disse tunnelene når årsdøgntrafikken overstiger Denne kostnaden er ikke inkludert i overslagene nå. I nytteberegningene er det lagt til grunn en midlere utbyggingskostnad innenfor det angitte spennet. Nytten av tiltaket er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet EFFEKT. Beregningene er dokumentert i et eget arbeidsnotat. Her inngår nytte i form av endrede tids- og kjørekostnader for trafikantene, endrede ulykkeskostnader, endring i miljøkostnader, samt anleggs- og driftskostnader. Tabellen under viser et sammendrag av beregnede nytte-endringer angitt i antall 1000 kr som følge av det nye veganlegget mellom Frya (Forr) og Otta). Side 16

17 Tema Trafikant- og transportnytte 1698 Operatørnytte 0 Det offentlige Ulykker 1060 Støy- og luftforurensing 54 Restverdi 560 Skattekostnad -974 Netto nytte Parsellen Bredevangen Otta er isolert sett anslått å koste: Med alternativ 1, Ytre linje mellom Bredevangen og Solhjem: Mellom 230 og 290 mill.kr Med alternativ 2 Indre linje mellom Bredevangen og Solhjem: Mellom 245 og 315 mill.kr Side 17

18 2.2.3 Ikke-prissatte konsekvenser De ikke - prissatte konsekvensene er inndelt i følgende temaer: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø og kulturminner Naturressurser Temaene er vurdert i forhold til hvordan den nye vegtraseen innvirker på influensområdet langs vegen. Prinsippet i metodikken for de ikke-prissatte konsekvensene er at: Liten Middels Stor I------I------I------I Ulike berørte områder, miljøer og forekomster innen hvert tema gis en verdi langs en tredelt skala. Verdifastsettingen for de ulike tema gjøres med bakgrunn i kriterier gitt i Håndbok 140. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Deretter vurderes omfanget av de effekter vegen har på disse verdiene, altså hvilke endringer som vil oppstå som følge av vegtiltaket. Omfanget gis langs en femdelt skala På bakgrunn av verdi og omfang vurderes konsekvensen av tiltaket. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0, som er dagens situasjon, uten tiltak, men med trafikk framskrevet til prognoseåret. Landskapsbilde Det er gjennomført en landskapsanalyse med vurdering av blant annet overordnet landskapskarakter, landskap/ terrengform, vegetasjon, vann, bebyggelse, linjer i landskapet, utsiktspunkter, berikende landskapselementer og landemerker. I analysen av landskapet er det også gjort en vurdering av landskapet sett fra vegen - i form av reiseopplevelsen langs den nye vegen. På reguleringsplanstrekningen vil tiltaket berøre 2 beskrevne landskapsområder. På E6 nordover fra Solhjem til Otta skal vegen i hovedtrekk rustes opp innenfor dagens vegarealer med mindre utvidelser og andre mindre tiltak. For delområdet Solhjem Otta er konsekvensen derfor totalt sett vurdert til å være veldig liten noe breddeutvidelse på søndre strekning gir noe inngrep, men dette veies i stor grad opp av positive tiltak på nordre del av strekningen. På strekningen Bredevangen Solhjem vil tiltaket generelt gi et mye større landskapsinngrep enn dagens veg, med bredere vegkorridor, støytiltak og økt visuell barriérevirkning. I alternativ 1, ytre linje, vil vegen ligge i sonen mellom dyrka mark og Lågen, delvis på fylling i Lågen og vil påvirke strandsonen på hele strekningen. Veganlegget vil påvirke landskapsbildet på elvesletta negativt og redusere utsynet til Lågen fra boliger og lokalveg. Alternativet er vurdert til å ha middels til stor negativ konsekvens for landskapsbildet Alternativ 2, indre linje ligger parallelt med dagens veg, men noe lavere i terreng. Planlagt støyvoll forsterker barrierevirkningen og muligheten til å dempe virkningen av tiltaket. Utsyn til Lågen vil bli sterkt redusert. Alternativet er vurdert til å ha middels negativ konsekvens for landskapsbildet. Totalt sett vil reiseopplevelsen på ny E6 fra Bredevangen til Otta fortsatt være god, for begge alternativ. Reisen vil gi mindre opplevelse av kulturlandskapet og særprega gardstun på søndre del av strekningen, mens de store landskapstrekkene (veggene i rommet) fortsatt vil gi den reisende opplevelsen av å reise gjennom et dallandskap. Det er i stor grad støyskjermingstiltak som påvirker reiseopplevelsen fra Bredevangen til Solhjem. For ytre linje vil nærføringen til Lågen være en positiv Side 18

19 opplevelse. For alternativ 1, ytre linje, er derfor konsekvensen for reiseopplevelsen satt til liten positiv. For alternativ 2, indre linje, er konsekvensen satt til liten negativ. Samlet konsekvens for landskapsbildet er vurdert til middels negativt for alternativ 1 og lite til middels negativt for alternativ 2 Nærmiljø og friluftsliv Temaet "nærmiljø og friluftsliv er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. Håndbok 140 definerer begrepene på følgende måte: Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I vurderingen av temaet er det lagt vekt på ulik bruk av områdene, og eventuelle endringer i bruksmuligheten. Det er tatt hensyn til endringer knyttet til barriérevirkning, beslaglegging av arealer, støy og luftforurensing. Området som berøres er i dag relativt lite brukt som rekreasjonsområde, noe som begrenser omfanget i forhold til dagens situasjon. Likevel vil vegen fungere som en barriere i landskapet, og stier/veger som i dag er innfallsporter til friluftsområder avskjæres. Noen steder vil ny E6 påvirke uteområder og nærmiljø i negativ retning, men på enkelte strekninger vil redusert trafikk på dagens E6 gi en positiv effekt for nærmiljøet. Ytre linje gir en bedre støysituasjon for boliger på søndre del av strekningen. Samlet er konsekvensen for nærmiljø og friluftsliv vurdert å være ubetydelig for alternativ 1, og ubetydelig til litt positiv for alternativ 2. Kulturmiljø og kulturminner Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. De nye veglinjene med tilhørende terrengutslag vil i liten grad direkte berøre fysiske kulturminner. De negative konsekvensene er knyttet mot inngrepets virkning på historiske strukturer, og derigjennom reduksjonen av den historiske lesbarheten i kulturlandskapet. Eksempler på dette er brudd mellom gardstun og dyrka mark, forholdet til elva og tradisjonell plassering i landskapet. Samlet er konsekvensen for kulturmiljøet vurdert å være liten til middels negativ for alternativ 1, ytre linje og middels negativ for alternativ 2, indre linje. Side 19

20 Naturmiljø Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesiell naturverdi. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaringer og beskrivelse og verdsetting av lokaliteter. Ytre linje langs Lågen gir større negative konsekvenser enn indre linje, som i hovedsak følger eksisterende E6. Den ytre linja medfører fyllinger i Lågen som gir lite negativt omfang for både naturtype- og viltlokaliteten Einangsøyene, og dette vurderes å gi små til middels negative konsekvenser for viltområdet og små negative konsekvenser for naturtypelokaliteten. Fyllingene vil ikke gå så langt ut i Lågen at elveører med rødlistearten klåved rammes, men mindre arealer med beiteområder for vannfugl blir nedbygd. Samtidig forsvinner også en rødlistelokalitet (lok. 29) med en sårbar art med den ytre linja, noe som gir middels til store negative konsekvenser for denne lokaliteten. Begge alternativene krever en omlegging av vegsystemet ved Otta renseanlegg og vegstasjonen. Dette vil gi små negative konsekvenser for en rødlistelokalitet med en nær truet beitemarkssopp (lok. 30). Mellom Solhjem og Otta beholdes dagens vegskjæring uten inngrep og de tre populasjoner av den sårbare arten smalfrøstjerne ved Kringen (31-33) berøres ikke. Den nye vegtraseen vurderes å få små til middels negative konsekvenser for vinterbeiteområdet for elg og rådyr i lia mellom Sjoa og Otta (lok. 16) på denne strekningen, da det er en forholdsvis liten del av beiteområdet som ikke lenger kan benyttes av dyrene. Det ytre alternativet vil medføre utfyllinger i et svært viktig gyteområde for harr, men det berørte arealet er lite i forhold til gyteområde som helhet og konsekvensene blir derfor middels negative i driftsfasen. Samlet sett er konsekvensen for naturmiljøet vurdert å være middels negativt for alternativ 1, ytre linje og lite negativt for alternativ 2, indre linje. Med bakgrunn i konsekvensutredningen er tiltaket vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det vurderes at planmaterialet og konsekvensutredningen gir tilstrekkelig kunnskap om naturgrunnlaget i området og effekten av påvirkningen fra tiltaket, slik at nødvendige offentlige beslutninger kan treffes. Konsekvensutredningen og planmaterialet for øvrig beskriver byggemåter og avbøtende tiltak som forutsettes lagt til grunn for gjennomføringen av tiltaket. Med disse tiltakene anses den samlede belastningen på økosystemene i området å være er slik at økosystemenes funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas i tråd med formålet i naturmangfoldloven. Naturressurser Ny vegtrasé er foreslått gjennom et landbruksområde på de første meterne, fra Bredevangen til Solhjem. På strekningen nord for dette skal eksisterende E6 utbedres forbi skog med spredte boliger og forbi boligfeltene ved Otta sentrum. På denne siste strekningen berøres ikke naturressurser. For landbruket er det dyrka mark som har størst verdi. På strekningen fra Bredevangen til Solhjem berøres sammenhengende og lettbrukte jorder. Disse er vurdert å ha høy verdi. Beslaget av dyrka mark er ganske likt i de to alternativene, men alternativ 2 indre linje vil redusere tilgjengeligheten mellom gardstunene og jordene på nedsida betydelig. Grunneierne har uttalt at dyrka marka nærmest dagens E6 har størst produktivitet. Alternativ 2 er derfor vurdert å ha størst negativ konsekvens for landbruket. Det er små skogsarealer som berøres. Skogen i området som er lauvskog av middels bonitet og har fått liten verdi. Ved Solhjem krysser begge vegtraseene over en grusressurs som er klassifiser som lite viktig i grus og pukkregisteret. Det er registrert en sammenhengende grunnvannsressurs gjennom flere kommuner Side 20

21 langs Lågen. Ressursen er kategorisert som viktig og har stor kapasitet. På denne strekningen er det et grunnvannspotensial i området langs Lågen mellom Bredevangen og Solhjem Lågen gjennom området har stor betydning som kilde til flere vanningsanlegg. Elva er også en viktig og robust resipient for utslipp fra landbruket og annen virksomhet. Samlet sett vurderes alternativ 1 å ha middels negativ konsekvens for naturressursene, mens alternativ 2 har middels til stor negativ konsekvens Lokal og regional utvikling I en del sammenhenger vil andre forhold enn de som kommer fram av den systematiske delen foran være viktige i beslutningsprosessen. Planprogrammet har derfor definert at det i Gudbrandsdalen vil være spesielt viktig å drøfte veganleggets innvirkning på lokale næringer og forhold som ikke omfattes av omtalen foran, først og fremst: Reiselivsnæring Utvikling av fritidsbebyggelse. Befolkningsutvikling Utvikling av tettsteder og gode lokalsamfunn Den nye E6-traseen vil virke på reiselivsnæringen og føre til lokal omfordeling av trafikk, særlig knyttet til reiselivsbedrifter som ligger langs eksisterende veg og er orientert mot gjennomgangstrafikken. For reiselivet for øvrig antas effekten å være liten, men sannsynligvis positiv i form av økt transportkvalitet. Redusert reisetid, og bedre vegstandard vil gi regionen økt konkurransekraft i kampen om kjøpere av fritidsboliger. Samtidig vil den økte tilgjengelighet sannsynligvis føre til at de som allerede eier en fritidsbolig i området bruker den oftere. Regionen har hatt en tydelig negativ befolkningsutvikling over lang tid siden Dette er en utvikling som er svært krevende å bryte. Ny E6 i Gudbrandsdalen kan gi en impuls til vekst, men vegen alene vil bare gi moderat effekt. Skal Gudbrandsdalen få befolkningsvekst er gode kommunikasjoner en forutsetning, men det kreves andre og sterkere virkemidler i tillegg for å snu den negative befolkningsutviklingen i regionen. En viktig drivkraft i arbeidet for å få etablert ny E6 lenger sør, er å få lagt trafikken utenom de eksisterende tettstedene. Dette gir både muligheter og utfordringer og definert arbeidsoppgaver for å utnytte den nye situasjonen. Redusert trafikkbelastning gir store muligheter for å etablere nye kvaliteter i sentrumsområdene - ikke minst knyttet til ny boligbygging og mer bilfrie handelsområder Sammenstilling Prissatte konsekvenser Ny veg gir store positive nytteverdier for trafikanter og transport. I hovedsak er denne nytten knyttet til reduserte tidskostnader ved at trafikken går raskere. Det offentlige vil ha store utgifter først og fremst knyttet til selve investeringen i vegen, men deretter også knyttet til vedlikehold av et større vegnett. Antall ulykker vil bli betydelig redusert, noe som også bidrar til positiv nytte. Det samme gjør reduksjon i antall støyutsatte - siden trafikken langs dagens veg med mange støyutsatte boliger blir redusert. Samlet sett er likevel de store utgiftene for det offentlige større enn den samfunnsøkonomiske nytten, og netto nytte er negativ Ikke prissatte konsekvenser Side 21

22 Tabellen viser samlet vurdering av konsekvensene på ulike tema for strekningen Bredevangen Otta: Alternativ 1 Ytre linje Alternativ 2 Indre linje Landskapsbilde -- -/-- Friluftsliv og nærmiljø 0 0/+ Kulturminner og kulturmiljø -/-- -- Naturmiljø -- - Naturressurser -- --/--- Vurdering av samlet nytte Negativ Negativ 2.3 Anbefaling Denne reguleringsplanen for ny E6 på strekningen Bredevangen- Otta i Sel kommune er en reguleringsplan i en rekke av mange planer som skal danne grunnlag for bygging av ny E6 fra Frya til Otta. E6 gjennom Gudbrandsdalen har gjennomgått en lang planprosess, de første planene - som en fortsatt ser spor av i planene som nå legges fram - ble utarbeidet allerede tidlig på 1970-tallet. Fra 1990-årene og fram til i dag er det fastlagt hovedlinjer for ny E6 på nesten hele strekningen fra Frya til Otta. Disse linjene er i sin tur stadfestet og vedtatt gjennom kommuneplaner og kommunedelplaner for kommunene på strekningen, og har vært utgangspunktet når Statens vegvesen nå har satt i gang en detaljert planlegging av E6 på strekningen Frya - Otta. Hovedformålet med reguleringsplanen er å vise mer detaljert vegens utforming, hvilke arealer som medgår, samt synliggjøre konsekvenser ved bygging av vegen. Underveis i denne lange planprosessen har ulike faktorer hatt ulik vekt i de prioriteringene som er gjort. Samfunnet og våre verdier har endret seg. Et viktig hovedfokus har imidlertid styrket seg gjennom planprosessen, nemlig behovet for å redusere det som oppfattes som et uakseptabelt høyt ulykkestall på E6. Gjennom debatten fram til igangsettingen av denne runden med detaljert planlegging har ulykkessituasjonen vært den viktigste faktoren både for lokalbefolkningen og lokale og nasjonale myndigheter. Planprosessen både tidligere og nå har vist at det er vanskelig å bygge ny veg i et kulturlandskap som Gudbrandsdalen uten at det får relativt store negative konsekvenser på mange områder. Dette viser seg også i konsekvensutredningen for denne delparsellen. Ny veg innebærer negative konsekvenser både for landskap og nærmiljø, natur og naturressurser. Ny veg vil imidlertid gi en svært positiv effekt for ulykkessituasjonen først og fremst fordi trafikken flyttes fra en middels god veg i dag til en ny og sikker veg med midtrekkverk. Basert på beregninger kan en forvente at antall drepte og skadde i ulykker på strekningen Frya - Otta blir redusert med ca. 550 de første 25 årene etter at ny veg er åpnet. For næringslivet og kommunene innebærer den nye vegen nye utfordringer og muligheter. Langs dagens veg ligger handels- og turistbedrifter som kan miste store deler av sitt markedsgrunnlag når trafikken flyttes til ny veg. Andre bedrifter kan få nye muligheter ved at den belastende vegtrafikken flyttes og nærmiljøet bedres. Side 22

23 Ny veg innebærer kortere reisetider internt i regionen og til viktige markeder, ført og fremst i det sentrale østlandsområdet. Dette er viktig både for regionens næringsliv, og for den store godstrafikken som benytter E6 mellom andre regioner i landet. Regionen kan med en ny veg opprettholde eller bedre sin konkurransekraft, noe som er viktig både for reiselivet og andre deler av det lokale næringslivet. For strekningen Bredevangen Solhjem, valg mellom indre og ytre linje På strekningen mellom Bredevangen og Solhjem legges reguleringsplanen fram i to alternativer, alternativ 1 ytre linje, der ny veg legges nærmere Lågen, mens dagens veg beholdes som lokalveg. I alternativ 2 indre linje beholdes også dagens veg som lokal veg strekningen, mens ny veg legges inntil og parallelt med denne. Alternativ 1 ytre linje er fremmet på bakgrunn av et lokalt ønske. Løsningen vurderes som mer negativ for naturmiljø og landskapsbilde, men den gir minst inngrep i den mest produktive dyrka marka. Arealbeslaget er omtrent likt for de to alternativene. Med bakgrunn i konsekvensutredningene anbefaler Statens vegvesen at alternativ 1, ytre linje legges til grunn for denne delstrekningen fordi: Ytre linje har lavere anleggskostnad. Støyulempene er mindre Konsekvensene for landbruket er mindre negative, særlig med tanke på adkomst, rasjonell drift og arealer ut mot Lågen. Indre linje medfører innløsing av et bolighus og et forsamlingslokale ved renseanlegget. Renseanlegget vil få en dårligere atkomst ved indre linje. Statens vegvesen vil på denne bakgrunn anbefale at reguleringsplan for ny E6 på strekningen Bredevangen Otta vedtas. Planen vil da inngå i utbyggingsetappe 2 i utbyggingen av E6 Ringebu sør Otta. Side 23

24 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 Prosjektets betydning Transportkorridoren Oslo - Trondheim Reguleringsplan for E6 Bredevangen - Otta i Sel kommune er en del av en sammenhengende planlegging av ny E6 mellom Elstad i Ringebu og Otta i Sel. I Nasjonal transportplan er dette en del av Transportkorridor 6 Oslo Trondheim som en del av transportkorridoren sør - nord i landet. Korridoren bidrar til å knytte den nordlige og sørlige delen av landet sammen og er også viktig for eksport og import av gods til og fra Nord-Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Vegen er svært viktig for næringsliv og bosetting i regionen E6 har ikke tilfredsstillende standard Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø for de som bor og ferdes langs vegen. Det er stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig engasjement gjennom de siste årene. E6 har for dårlig kurvatur på lange strekninger mellom Ringebu sør og Otta. Av spesielt dårlige strekninger nevnes Hundorp Harpefoss og Vinstra Kvam Sjoa. E6 mangler tilbud til gående og syklende på lange strekninger. Stort sett mangler også parallell lokalveg. Eiendommer langs E6 må derfor betjenes via direkte avkjørsler og E6 må benyttes som lokalveg, til f. eks. jordbrukstransport. Det er i dag en rekke direkte avkjørsler til E6, mange av disse er uoversiktlige og med dårlig geometrisk utforming. E6 går i dag gjennom tettstedene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Av hensyn til mange direkte avkjørsler er det nedsatt fartsgrense på lange strekninger. På strekningen Ringebu sør (Elstad) Otta har 42 % av strekningen nedsatt fartsgrense, derav 19 % til 60 eller 50 km/t Ulykker For hele strekningen Ringebu sør - Otta viser ulykkeregistreringene for 10-årsperioden at 20 personer ble drept, 47 hardt skadd og 266 lettere skadd i 159 vegtrafikkulykker med personskader. Det er særlig alvorlige møteulykker som preger strekningen, 54 prosent av de drepte og hardt skadde i denne perioden var involvert i en møteulykke. Helgeulykkene (fredag, lørdag og søndag) utgjør ca. 50 % av alle ulykkene. Trafikkmengden varierer over året med størst trafikk i sommermånedene. I disse månedene skjer også de fleste alvorlige trafikkulykkene. Side 24

25 3.1.4 Trafikkbelastning og trafikkavvikling Trafikkbelastningen på en veg angis ofte som årsdøgntrafikk (ÅDT) = Totalt antall kjøretøyer som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Tabell 1 Gjennomsnittstrafikk på ulike delstrekninger Ringebu sør Otta Delparsell ÅDT 2011 Ringebu sør - Frya 6900 Frya - Vinstra 6600 Vinstra - Kvam 6100 Kvam - Sjoa 5400 Sjoa - Otta Figur 2 Trafikkutvikling på vegnettet i Oppland , indeks 1999=100 Tallene viser en gjennomsnittlig vekst på vel 2 % pr år fram til Deretter har veksten stagnert noe, men tall fra ulike tellinger antyder ny vekst i Gjennomsnittlig døgntrafikk i månedene juni, juli og august (Sommerdøgntrafikken - SDT), ligger % høgere enn ÅDT. I juli ligger trafikken % høyere enn ÅDT. Tungtrafikkandelen er høy, ca. 20 %, som utgjør gjennomsnittlig tunge biler i døgnet. Tungtrafikken er preget av mye transport fra nordvestlandet som kommer inn på E6 via E136 over Lesja eller via rv. 15 over Strynefjellet/Ottadalen. Side 25

26 3.1.5 Tidsmessig vegstandard for styrking av næringslivet i regionen Gudbrandsdalen har et transportavhengig næringsliv som vil nytte godt av en høyere vegstandard. Landbruket er fortsatt en viktig basis for næringslivet i distriktet. Et moderne landbruk er svært avhengig av gode transportsystemer både for å bringe inn innsatsvarer til den daglige driften og for å forsyne markedet med landbruksprodukter. En viktig del av landbruksnæringa i distriktet består av videreforedlingsbedrifter som er svært avhengig av god tilgjengelighet til de viktige markedene i Osloområdet. Den reduserte trafikken på lokalvegnettet som den nye E6 medfører vil også medvirke til at den daglige driften av landbruket effektiviseres noe. Reiselivsnæringen og fritidsmarkedet med et stort antall private og kommersielle hytter er en viktig næring i regionen. Bransjen er avhengig av gode forbindelser til sine markeder i hele Sør-Norge og utenfor landets grenser. En sikker og effektiv vegforbindelse for de besøkende vil være en viktig konkurransefaktor i framtida Bedret miljø E6 går i dag gjennom tettstedene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Dessuten er det randbebyggelse inntil E6 på flere strekninger. Dette fører til at svært mange er plaget av vegtrafikkstøy. Ut fra registrering av bosetting langs E6 og dagens trafikkmengde er det beregnet hvor mange som er utsatt for støy i ulike intervaller på strekningen Lillehammer - Otta. De aller fleste av disse finnes på strekningen Ringebu sør - Otta. Tabell 2: Antall støyutsatte beboere langs E6 mellom Lillehammer og Otta (2006) db(a) db(a) db(a) >=70 db(a) Antall personer utsatt for støy Side 26

27 3.2 Tidligere planer for E6 Bredevangen - Otta og tilgrensende parseller Overordna veg- og transportplaner I Nasjonal transportplan (NTP ) forutsettes det oppstart av prosjektet E6 Ringebu sør - Otta i perioden og fullføring i neste periode. Prosjektet forutsettes delfinansiert med bompenger. Følgende overordnede utredninger fra Statens vegvesen ligger til grunn for det planforslaget som nå fremmes: Prinsippskisse for planlegging og finansiering av E6 Lillehammer Otta (SVV, 2007-C). KS1 er en kvalitetssikring av større prosjekter på et tidlig nivå. KS1 ble innført for samferdselssektoren i 2006, og E6 Lillehammer Otta blir gjennomført som et pilotprosjekt (SVV, 2006-A). Formålet med KS1 er å sikre et bedre samfunnsmessig beslutningsgrunnlag for valg av utbyggingskonsept, samt få bedre statlig styring av store samferdselsprosjekter. Som del av KS1 for E6 Lillehammer Otta har Statens vegvesen utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) (SVV, 2006-B). Denne analyserer samfunnets behov for investeringene i tiltaket, aktuelle målsettinger samt gir en vurdering av samfunnsmessige virkninger ved ulike konsepter. KVU skal være en del av grunnlaget for beslutning om valg av konsept for videre planarbeid. KS1 er en innledende fase som danner grunnlag for videre planlegging etter plan- og bygningsloven (PBL). "Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel" ble vedtatt i de fire kommunene høsten 2007 (SVV, 2007-A) Side 27

28 3.2.2 Forberedende grunnlag for ny E6 i Gudbrandsdalen Følgende materiale fra forberedende vurderinger ligger til grunn for det planforslaget som nå fremmes: E6 Biri - Otta " Vi byr på Gudbrandsdalen" Formingsveileder Lillehammer nord - Otta (Statens vegvesen, 2008). I formingsveilederen gis det prinsipper for vegens tilpasning til landskapet sett fra vegen og fra omgivelsene. Temaet reiseopplevelse er behandlet på overordnet nivå. E6 Biri - Otta, Sideanlegg Øyer - Dombås, Forstudie, januar Rapporten gjennomgår status for dagens sideanlegg (rasteplasser, vegserviceanlegg og lignende) og behov for eventuelle nye anlegg langs ny E6, med forslag til lokalisering av ulike funksjoner. Ev. 6 Frya Nord-Fron grense: Forprosjekt E6 Nord-Fron grense - Otta, juni Rapporten beskriver gjennomføring av forprosjekt og anbefalt prinsippløsning for videre arbeid med grunnlag for reguleringsplan for E6 fra Nord-Fron grense til Otta i Sel kommune. Forprosjektet ble behandlet i Sel kommunestyre 26. juni Spesielt for Bredevangen Otta: Mulighetsskisser for dagløsning E6 Otta Kringen, Rambøll 2011 Rapport fra idédugnad om by- og transportutvikling på Otta, oktober Beskriver gjennomføring av idédugnad med Sel kommune, politikere og administrasjon, Vegdirektoratets by og tettstedsforum (BOTSFOR), Statens vegvesen prosjekt Biri-Otta, Jernbaneverket, NVE, Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Otta handels- og næringsforening, Ungdomsrådet, Eldrerådet, Regionrådet, Kringen vel og interessegruppa for tunnel. Kommunestyrevedtak , kap 1.6. Side 28

29 3.2.3 Kommuneplan/ kommunedelplaner Ny trase for E6 er sør for Bredevangen er innarbeidet i kommunedelplanene for Sjoa ( ) og Sandbumoen ( ), men nord for Bredebygden er veglinja ikke fastlagt i kommunale planer Reguleringsplaner Det meste av strekningen er ikke regulert tidligere, men 4 gjeldende reguleringsplaner berøres: Reguleringsplan 715: Del av renseanlegg Sandbumoen Reguleringsplan 813: Otta vegstasjon Reguleringsplan 856: Omlegging av E6 ved Kringen, G/S-veg Solhjem-Otta, ny adkomstveg Reguleringsplan 727: Blekastadjordet De 3 førstnevnte er eldre planer som er lagt til grunn for etablering av dagens situasjon og som vil utgå eller bli endret som følge av denne planen. Planen for Blekastadjordet inneholder flere boligtomter som ikke er utbygd. For disse er fra før krav om at utbyggere må planlegge tiltak som gir tilfredsstillende forhold i forhold til vegtrafikkstøy før en eventuell utbygging kan settes i gang og å gjennomføre disse som en del av utbyggingen. En vil anta at dette vil innebære en eventuell detaljregulering av byggeområdene etter at reguleringsplan for E6 Bredevangen Otta er vedtatt. 3.3 Planprosess og byggestart For store deler av strekningen Ringebu sør - Otta vil det bli nødvendig å bygge relativt lange parseller før vegen kan tas i bruk som ny E6. Det er derfor lagt opp til to hovedetapper i utbyggingen; Utbyggingsetappe 1 omfatter ny E6 fra Frya til Sjoa. Utbyggingsetappe 2 omfatter ny E6 fra Ringebu sør til Frya og fra Sjoa til Otta. Det legges opp til at behandling av denne reguleringsplanen skal skje høsten 2012/vinteren Side 29

30 4 OVERORDNA FORUTSETNINGER 4.1 Trafikktall Det er gjennomført trafikkberegninger for E6 mellom Ringebu og Otta. Trafikkberegningene er gjort ved hjelp av en delmodell hentet fra Statens vegvesens regionale transportmodell for Region øst. Denne modellen dekker hele Østlandet, men av praktiske hensyn er modellberegningene avgrenset til vegnettet i Hedmark og Oppland. Beregningene omfatter dagens trafikkmengder og prognoser for Figur Trafikktall for prognoseåret 2035, med og uten ny E6 Figuren viser trafikktall framskrevet til 2035 i henhold til offisielle prognoser benyttet i arbeidet med nasjonal transportplan. Side 30

31 4.2 Standard på framtidig E6 Til grunn for utforming av veganlegget ligger bl.a. Statens vegvesens håndbok 017 Vegutforming (mai 2008), supplert med øvrige styrende dokumenter, bl.a. Formingsveileder Lillehammer nord Otta: E6 Biri - Otta " Vi byr på Gudbrandsdalen", utarbeidet av Statens vegvesen. Som omtalt foran har planprosessen medført at det skal planlegges med S5-standard fram til Solhjem og med en annen standard på strekningen fra Solhjem til Otta, der vegbredden på strekningen Kringen Otta i hovedsak blir som i dag. Hovedprinsippene for dette er beskrevet nedenfor, mens detaljer om utformingen og beskrivelse av vurderte alternativer er gitt i kapittel Fartsnivå og framtidige fartsgrenser Ny E6 planlegges generelt med fartsgrense 90 km/t og dette gjennomføres fram til kryss ved Solhjem. Fra Solhjem til Kringen planlegges det med fartsgrense 80 eller 70. Fra Kringen til kryss med rv. 15 planlegges det med fartsgrense 60 km/t Tverrprofil Generell begrunnelse for valget av standard for E6 Ringebu - Otta Standard på ny veg skal fastsettes ut fra prognoser for framtidig trafikkfordeling på vegnettet og ut fra kravene i Statens vegvesens håndbok 017 Vegutforming (mai 2008). Det kan vurderes lokal tilpassing av vegstandard og fartsnivå i forhold til omgivelsene (bebygde områder/åpent landskap). I konseptvalgsvurderingen for KS1 (SVV, 2006-A) er anbefalingen i forhold til vegstandard følgende: "Trafikkgrunnlaget tilsier at vegnormalenes standardklasse S4 (10 meters bredde med bredt midtfelt) legges til grunn i ny trase, men høy sommerdøgntrafikk og svært mange ulykker på dagens E6 gjør at det er svært god netto nytte og forrentning ved å velge en høyere standard med fysisk midtrekkverk. Dette gir svært stor reduksjon i antall drepte og hardt skadde, samtidig som reisetida kan reduseres ytterligere siden S5 (2/3 felts veg med fysisk midtrekkverk) tillater høyere fartsgrense. Statens vegvesen Region øst anbefaler på dette grunnlag at det søkes om dispensasjon fra vegnormalene med sikte på standardklasse S5. Det er vedtatt at standardklasse S5 skal legges til grunn for E6 Ringebu sør - Otta. Det er beskrevet grunne grøfter med lukket drenering, helning 1:4, for å sikre kontroll ved utkjøring. Fylling og jordskjæringer er utformet med utgangspunkt i Formingsveilederen. Disse varierer fra 1:1,5 til 1:3. Fjellskjæringer er utformet med helning 10:1, men slakere helning er benyttet i spesielle tilfeller. Slakere standardhelning kan vurderes under byggeplanleggingen (5:1). Det skal settes opp siderekkverk i henhold til gjeldende normaler. Det har vært et overordnet mål å bruke minst mulig siderekkverk. Side 31

32 Bredevangen - Solhjem Denne strekningen utformes med standardklasse S5 slik som E6 sørafor. Figurene under viser aktuelle tverrprofiler for denne vegstandarden. Figur 3 Dimensjoneringsklasse S5, Tverrprofil med 2 felt. Totalbredde 13,5 m. Figur 4 Dimensjoneringsklasse S5 med forbikjøringsfelt i én retning, 3 felt. Totalbredde 15,5 m. Figur 5 Dimensjoneringsklasse S5 med forbikjøringsfelt i begge retninger. Totalbredde 17,5 m. Vegbredden økes med opp til 1m på aktuell side der det er behov for siderekkverk. Side 32

33 Solhjem - Kringen Fra krysset ved Solhjem og fram til området nord for Kringen er det bestemt å benytte standardklasse S4. I henhold til normalene er dette en tofelts veg med 10 meters bredde og bredt midtfelt. Som et ekstra tiltak for å øke trafikksikkerheten legges det her til grunn et profil med noe økt bredde slik at en får plass til midtrekkverk også her. Bruk av midtrekkverk på så smal veg medfører behov for ekstra utvidelser der det er behov for siderekkverk i tillegg. Dette medfører at vegen kan få en bredde på opp til 12,4 meter der det er rekkverk på begge sider. På denne strekningen er det i hovedsak behov for rekkverk på siden mot Lågen / gangvegen. Figur 6 Tilpasset dimensjoneringsklasse S4 med midtrekkverk. Totalbredde 10 12,4 m. Kringen - Otta Fra området nord for Kringen og fram til krysset med rv. 15 legges standardklasse S1 til grunn, normalbredde 8,5 meter, dvs. at vegbredden blir omtrent som i dag. I tillegg skal vegen her utformes med bruk av kantstein, sidemurer og andre tiltak som gir vegen et gatepreg som bidrar til et redusert fartsnivå på 60 km/t. Figur 7 Dimensjoneringsklasse S1. Totalbredde 8,5-10 m. Side 33

34 4.2.3 Midtrekkverk Standardklasse S5 innebærer at vegen skal ha midtrekkverk. I arbeidet med E6-planene i Gudbrandsdalen er det gjennomført en egen utredning om utforming av midtrekkverk (SVV, 2009-A). Under vises valgt midtdelerutforming. Figur 4: Midtdeler har en total bredde på 3m, hvorav 2m er en gresslagt grunn grøft med midtrekkverk i stål Kryss Det er gjennomført en egen vurdering av aktuelle kryss på ny E6 på strekningen mellom Ringebu sør og Otta E6 (SVV, 2009-C). Mellom Ringebu sør og Otta vil det bli anlagt kryss på følgende steder: Ringebu, Frya, Hundorp (halvkryss retning sørover ved nordenden av Fryasletta), Harpefoss, Vinstra, Kvam, Sjoa og Otta. I tillegg har prosessen for reguleringsplanen Bredevangen Otta medført at det er bestemt at kryss ved Solhjem og ved Rondanevegen skal opprettholdes. Som hovedprinsipp skal veg av vegklasse S5 ha planskilte kryss. Bruken av standardklasse S5 avsluttes sør for krysset ved Solhjem, som utformes som kanalisert T-kryss omtrent tilsvarende dagens kryss. Krysset med Rondanevegen opprettholdes etter dagens prinsipp, men skal strammes opp med nye rabatter / ny kantstein mv Stopplommer Vegen er planlagt med nødstopplommer med ca. en kilometers mellomrom, i henhold til kravene til standardklasse S Materialbruk Farger og materialbruk på vegutstyr og konstruksjoner skal være mest mulig enhetlig på E6 gjennom Gudbrandsdalen. Stedegent plantemateriale, lokale bergarter, tre, glass, forzinket- og rusttregt stål inngår i E6-paletten (Formingsveileder Lillehammer nord Otta). For strekningen Kringen Otta skal vegen utformes med særskilte tiltak for å bidra til effektiv reduksjon av fartsnivået. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 5. Side 34

35 4.2.7 Vegetasjon Spesielt verdifull vegetasjon langs veglinja skal i størst mulig grad bevares. Alle jordskråninger og fyllinger på strekningen skal sås til med mest mulig stedegent frømateriale. Der det plantes busker eller trær vil det i første rekke være arter som hører naturlig hjemme på stedet (Formingsveileder Lillehammer nord Otta). Vegetasjonen i kantsonen mot vassdrag (Lågen, sideelver og evjua) skal kun fjernes der det blir anlagt fylling og der det skal føres fram en smal sti. Anlegget vil legge vekt på å skjerme terreng og vegetasjon mot vassdrag mest mulig. Det skal brukes mager undergrunnsjord i sideareal som ligger innenfor sikkerhetssonen. I øvrige berørte arealer legges stedlige masser. For å bryte monotonien langs støyvollene og gjenskape noe natur i strandsona skal det på deler av strekningen plantes inn stedegen krattvegetasjon. Det skal utarbeides rigg- og marksikringsplan i byggefasen Vannhåndtering Det legges som hovedregel opp til at overvann ledes ut på terreng/fylling eller veggrøfter for diffus avrenning og evt. oppsamling i lukket drens-/overvannsystem med sluk der dette er nødvendig. Det er forutsatt en del langsgående dypdrenering samt overvannsledninger. Det er forutsatt at oppsamlet drens- og overvann føres på vanlig måte til bekker / elver ved naturlige steder langs linja. Øvrige reguleringer begrenser seg til føring av eksisterende bekker og grøfter under ny veg, herunder noe samling og langsgående føring. Det er ikke foretatt særskilt dimensjonering av dette, men valgt størrelser etter skjønn, med utgangspunkt i eksisterende stikkrenner og bekkelukkinger. Tiltak ved større bekker og vassdrag er særskilt beskrevet i eget avsnitt Elver og vassdrag i kapittel 5. Gjennomgående er valgt tilsvarende eller større dimensjoner på nye stikkrenner og grøfter. Aktuelle tiltak er vist i teknisk detaljplan, GHI-tegningene. Det er lagt opp til at vannbalansen i området opprettholdes mest mulig ved at oppsamlet vann føres til de bekker og vassdrag som dagens nedslagsfelt for disse tilsier. Det er utarbeidet et eget notat om vannhåndtering i forbindelse med planlegging av e6 Ringebu sør - Otta. Dette notatet er tilgjengelig hos Statens vegvesen som et ikke mangfoldiggjort vedlegg til planen Støttemurer Støttemurer langs vegen og i tilknytning til veganlegget bygges i utgangspunktet av naturstein eller gressarmerte murer. Unntak fra dette er spesielle tekniske utfordringer/krav på vanskelige partier, der for eksempel plasstøpt betong eller spunt kan bli nødvendig å bruke. For strekningen Kringen Otta kan det benyttes spesiell utforming, se illustrasjoner (jfr. kap 5) Belysning Det er ikke planlagt generell belysning av E6 der S5-standard benyttes, med unntak av kryssområder. Lysmaster plasseres som hovedregel som ensidig belysning på avkjøringsramper og hovedveg i kryssområder. Det skal være belysning i krysset ved Solhjem og fra Kringen til Otta. Fra Kringen til Otta skal det benyttes belysning som bidrar til å gi vegen et gatepreg i sammenheng med redusert fartsnivå. Side 35

36 4.3 Byggegrense For ny E6 fra Bredevangen til Solhjem blir det i hovedsak satt en byggegrense på 100 meter fra senterlinje veg for E6. Nord for Solhjem setter reguleringsplanen ikke spesiell byggegrense, slik at Veglovens bestemmelser vil gjelde (for E6 50m fra senterlinje veg). 4.4 Tiltak på lokalt vegnett Bygging av ny E6 vil gjøre E6 til en sikrere og raskere ferdselsåre gjennom Gudbrandsdalen. Det er et mål at mest mulig av trafikken som i dag går på dagens E6, skal føres over på ny E6. Beregningene viser at trafikkmengden på "dagens" E6 kan forventes å gå betydelig ned, varierende på de ulike strekningene. Gjenværende trafikkmengde på dagens E6 er hovedsakelig lokaltrafikk og trafikk som ikke naturlig får kortere reiserute langs ny E6. I hvor stor grad for eksempel turisttrafikk i sommermånedene vil benytte eksisterende E6 for opplevelsens skyld er ikke vurdert i trafikkberegningene. Det vil bli utarbeidet en egen rapport om behov for- og gjennomføring av eventuelle tiltak på lokalvegnettet, inklusive eksisterende E6 for å tilpasse vegen til ny funksjon. Spesielle tiltak i direkte tilknytning til ny E6 er vist i planen og omtalt annet sted i denne beskrivelsen. I forbindelse med løsningen for vegsystemet ved Otta inngår i henhold til kommunestyrevedtak i tillegg til det om er vist i denne reguleringsplanen også: Tiltak på rv. 15-brua over sentrum Ny rundkjøring på rv. 15 vest for brua Ny bru over Lågen ved Ulvolden* Reguleringsplan for ny rundkjøring vest for brua er under utarbeidelse og tiltaket ved Ulvolden er regulert fra før. Tiltakene på brua kan gjennomføres uten reguleringsplan. 4.5 Omklassifisering av veger Eksisterende E6 fra Bredevangen til Solhjem vil bli foreslått omklassifisert til fylkesveg. For øvrig forslås at eksisterende vegnett opprettholdes med samme vegstatus som pr *Statens vegvesen er usikre på om Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet aksepterer at denne brua finansieres gjennom E6-utbyggingen Side 36

37 4.6 Kollektivtrafikk Vegbasert kollektivtrafikk kan deles inn i følgende kategorier: Nasjonale ekspressruter: Fylkeskryssende langruter som i utgangspunktet opererer på kommersiell basis. Stamruter/lokale ekspressruter: Ruter som går raskeste veg mellom endepunktene med enkelte stopp undervegs uten avsvinging fra hovedvegen. Lokalruter: Ruter som betjener lokalsamfunnet, med hyppige stopp og relativt lav framføringshastighet. Lokale turbusser: Det er en rekke turoperatører som arrangerer turer til for eksempel Sverige som tar opp passasjerer langs en vegrute. Disse har mye til felles med ekspressbussene mht. stoppesteder. Charterbusser og turistbusser: Dette er busser som ikke inngår i den vanlige kollektivtrafikken, men som enten tar turister med på rundreiser i landet, eller transporterer turister til konkrete målpunkter. Langs framtidig E6 i Gudbrandsdalen vil det i hovedsak gå busser som skal betjene de lange avstandene - det vil si ekspressbusser, charterbusser og turistbusser. Lokale og regionale ruter vil i hovedsak benytte dagens E6 også etter at ny E6 er åpnet. I Sel legges det opp til å opprettholde Otta som viktig knutepunkt for ekspressbusser. Som følge av omleggingen av E6 arbeides det med å flytte pausestoppen for ekspressbussene fra Kvam (som i dag) til Otta skysstasjon. I dag stopper også enkelte ekspressbuss-avganger ved Sjoa, men dette stoppestedet vil sannsynligvis ikke bli benyttet av ekspressbussene etter at ny E6 er åpnet. 4.7 Kulturminner Generelt Oppland fylkeskommune foretok i løpet av 2008 og 2009 undersøkelser med sikte på kartlegging av kulturminner langs vegtraseen på hele strekningen Ringebu sør - Otta. Undersøkelsen omfattet registrering av synlige kulturminner i utmark, stikking etter spor fra steinalder i utmark, samt maskinell sjakting i dyrket mark. I innmark er det sjaktet innenfor et belte på henholdsvis 100 meter på hver side av planlagt trase. Undersøkelsene er referert i egne rapporter, og er lagt til grunn for konsekvensutredningene for de enkelte delstrekningene, se kapittel Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9 for det foreslåtte trasealternativet. Kringen Området ved Kringen er interessant med blant annet Kongevegen liggende litt oppe i lia, og ikke minst som et område det knytter seg spennende historie til. Slaget ved Kringen, 26.september 1612, der en lokal bondehær nedkjempet skotske leiesoldater er en hendelse det knytter seg både tradisjoner og historie til. Det står 3 støtter til minne om hendelsen området i dag, en minnestøtte i kleberstein fra 1826/27, en minnestøtte fra jubileet i 1912 og en skotsk minnestøtte avduket i Området har endret karakter, med blant annet bygging av E6 som bryter forbindelsen med Lågen, men regnes fortsatt til å ha stor verneverdi. Side 37

38 5 BESKRIVELSE AV DE PLANLAGTE TILTAK PÅ STREKNINGEN BREDEVANGEN - OTTA Parsellen starter like nord for Sel Sjukeheim og Sykehuset innlandets Distriktspsykiatriske senter, der reguleringsplanen for Nord-Fron grense Bredevangen avsluttes. Her ligger ny veg i alternativ 1 like utenfor eksisterende E6 og føres videre nordover ut mot Lågen og følger i hovedtrekk kanten mellom dyrket mark og elvekanten videre fram til renseanlegget ved Solhjem, som passeres på elvesiden. Herfra kommer ny veg inn mot eksisterende veg like nord for dagens kryss ved Solhjem, som opprettholdes ved at det anlegges kanalisert T-kryss i den nye E6. Herfra følges eksisterende veg med mindre tilpasninger og utvidelser forbi Kringen. Ved Kringen etableres en atkomst til eksisterende plass med mulighet for å tilrettelegge for informasjon om slaget i Kringen og gangadkomster til minnestøttene og terrenget ovenfor. Videre fra Kringen og fram til krysset med rv. 15 følges eksisterende veg. Ved krysset med rv. 15 bygges ny rundkjøring, inkludert tilpasning av armer sør og nord for denne, der parsellen avsluttes. Strekningen er omlag 4400 meter lang. I alternativ 2 føres vegen på utsiden av og parallelt med eksisterende veg fra Bredevangen til renseanlegget ved Solhjem. Herfra er alternativ 2 sammenfallende med alternativ Linjeføring og utforming generelt Fra Bredevangen til Solhjem er vegen planlagt i henhold til standardklasse S5 i Statens vegvesens normaler, Håndbok 017, som angitt foran. Dette innebærer at vegen har varierende bredde på 13,5m, 15,5m og 17,5m, de to sistnevnte der vegen har forbikjøringsfelt i henholdsvis én og begge retninger. Plassering av forbikjøringsstrekninger er gjort ut fra en samlet vurdering av behovet sett over hele strekningen fra Ringebu til Otta. Under plasseringen er det tatt hensyn til krav til hyppighet og utstrekning av feltene, samt terrengforhold, inngrep, støy mv. På denne delstrekningen er det lagt inn forbikjøringsstrekninger i begge retninger mellom Bredevangen og Solhjem. Vegen er her også planlagt med lommer som skal kunne brukes i nødsituasjoner. Siden vegbredden vil veksle mellom ett og to felt i kjøreretningen har det vært viktig å legge vekt på en god linjeføring ved disse endringene i vegbredde. Overgangen til forbikjøringsstrekningene er tilpasset kurvatur. Plasseringen henger også sammen med behovet for at nordgående felt må avsluttes før krysset ved Solhjem. Nord for krysset ved Solhjem er det ikke lagt inn forbikjøringsstrekninger, da vegen her er utformet med tanke på å unngå inngrep utenfor eksisterende vegskjæring mot øst, slik at berøring av kulturminnene omkring slagstedet ved Kringen kan unngås. Fra Solhjem til Otta er, som foran nevnt, standardklassene S4 og S1 lagt til grunn, noe som i forhold til standardklasse S5 gir mulighet for krappere kurver, noe bl.a. gir anledning til å unngå skjæring mot øst ved Kringen. Sideterrenget er utformet i henhold til formingsveilederen, med tilpassing til terrengformasjonene utenfor vegområdet der dette har vært mulig og hensiktsmessig. For å spare inngrep i dyrket mark har man på den sørligste strekningen funnet det nødvendig å benytte noe brattere skråninger enn det som er optimalt ut fra en ideell situasjon. For å kunne beholde dagens G/S-veg langs Lågen fra Solhjem og nordover uten å komme i konflikt med elva er det på en del strekninger forutsatt bruk av murer mellom den utvidede E6 og gangvegen. Side 38

39 5.1.2 Strekningsvis beskrivelse av veganlegget og alternativer som er vurdert For å stedfeste objekter langs vegen betraktes veglinja ut fra at den i hovedtrekk går i nordgående retning med sideangivelser til venstre og høyre for denne. For å angi avstander fra parsellstart benyttes profilnummer i meter. Forrige reguleringsplan startet ved profil nummer 0 ved grensen mot Nord-Fron og ble avsluttet ved profil 7560 ved Bredevangen. I denne beskrivelsen benyttes profilnummer som en fortsettelse av dette, dvs. med avstand fra Nord-Fron grense langs den nye vegen Bredevangen Solhjem, pr : Alternativ 1, Ytre linje Figur 8 Ny E6 fra parsellstart ved Bredevangen forbi Solhjem sett fra sør Figur 9 Området ved Solhjemkrysset Side 39

40 Ny E6 Figur 10 Typisk snitt av alternativ 1 Bredevangen - Solhjem Veglinja tar utgangspunkt i reguleringsplanen sørafor. Forbi Sel sjukeheim og Sykehuset innlandets anlegg er ny E6 lagt tett inntil eksisterende veg, med noe utfylling i Lågen. Fra dette utgangspunktet føres vegen i en kurve vekk fra dagens veg ut videre langs elvekanten. Gjennom denne kurven på ca. 400 meter, fra profil 7560 til pr. 7950, er det planlagt utfylling i Lågen i bredde varierende mellom 5 og 20 meter ut fra dagens elvebredd (målt til fyllingsfoten under vann). Vegprofilet er her utformet med tanke på minst mulig utfylling i Lågen, ved bruk av rekkverk og skråninger på 1:1,5, skråning ned mot Lågen plastres for å unngå erosjon og det anlegges en 2 m bred sti for ferdsel. Med hensyn til reiseopplevelse er det foreslått at det på denne strekningen ikke skal vegeteres for å gi godt utsyn over dalrommet og Lågen. På de neste ca. 650 meter, pr , er vegen lagt noe lenger unna elvekanten, i avstand fra fyllingsfoten til vannkanten varierende mellom 5 og 30 meter, i gjennomsnitt omkring 20 meter. Krav til kurvatur og linjeføring gjør at vegen ikke kan følge strandkanten tettere på denne strekningen, da kanten er for uregelmessig til at dette kan passe i forhold til neste kurve. På denne strekningen blir det altså liggende igjen et i prinsippet uberørt område mellom ny veg og vannkanten og det legges opp til etablering av en gangsti på eksisterende terreng innenfor eksisterende elvekant. Ved pr krysses bekken Vangsåe på en mindre bru, se egne avsnitt om konstruksjoner, samt om elver og vassdrag. Side 40

41 Fra pr og fram mot Solhjemsåe ved 8850 ligger vegen nærmere elvekanten, men i hovedsak uten å komme ut i selve vassdraget. Avstanden mellom vannkanten og fyllingsfoten varierer en del, mellom 0 og meter. Her er det i planen vist en utforming i henhold til figuren øverst, men her er det mulighet til å variere med bruk av eksempelvis mindre voller og andre tilpasninger på korte partier, eksempelvis som på figuren nedenfor. Solhjemsåe krysses på en mindre bru. Like nord for Solhjemsåe ligger det kommunale Otta renseanlegg ut mot elva. Veglinjas plassering forbi dette styres av krav til avstand mellom ny veg og bygget på grunn av adkomst for lastebiler til porter i bygget mot Lågen. Sammen med kravene til kurvatur både på fri vegstrekning og i tilknytning til krysset ved Solhjem medfører dette at vegen foreslås lagt med utfylling i Lågen også her. Over ca. 450 meters lengde, fra pr til om lag 9300, er det derfor planlagt utfylling i Lågen. Utfyllingen får en bredde som ligner utfyllingen i sør, varierende mellom 5 og meter ut fra dagens elvebredd (målt til fyllingsfoten under vann). Det er grunn til å regne med at elvekanten her består i tidligere utfyllinger i elva ved utbygging av renseanlegget, bygging av eksisterende kryss ved Solhjem, undergang og gangveg Solhjem Otta. Kryssområdet ved Solhjem Omtrent på samme sted som dagens kryss anlegges det kanalisert T-kryss i den nye E6. Krysset knyttes til eksisterende E6 sørover, som skal beholdes som lokalveg fra Solhjem til Bredevangen og videre sørover. Kryssarmen utformes slik at denne vegen blir gjennomgående, mens adkomst til vegstasjonen og boligene i området utformes som avkjørsler fra denne. Eksisterende undergang på stedet erstattes av en ny med omtrentlig samme utførelse som eksisterende, med egen passasje til bruk i flomsituasjoner. Side 41

42 Lokalvegsystem, gang- sykkelveger mv Fra Bredevangen til Solhjem skal dagens E6 med tilhørende gang- og sykkelveg beholdes uendret. Lokalvegen avsluttes med tilkopling til ny E6 i Solhjemkrysset. Gangvegen føres under ny E6 i ny undergang og koples til dagens gangveg videre nordover mot Otta, som beholdes, slik at den sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelsen mellom Sandbumoen og Otta blir ivaretatt. Undergangen foreslås plassert sør for kryssarmen for å unngå at de gående krysser tungtrafikk til og fra vegstasjonen. I tillegg etableres det en tursti / fiskesti langs Lågen utenfor ny veg på hele strekningen fra Bredevangen til Solhjem, med kopling til gangvegen videre nordover, slik at man oppnår en sammenhengende gangmulighet langs Lågen fra Sandbumoen / Vangen i sør og til Otta. Utfyllingene i Lågen Vedrørende de planlagte utfyllingene i vassdraget vises det til konsekvensutredningsdelen, samt egne utredninger med vannlinjeberegninger som er under utarbeidelse i samarbeid med NVE og vurderinger i forhold til fisk i Lågen (NINA 2012). I Lågen er det i forbindelse med andre tiltak, bl.a. konsekvensutredninger i forbindelse med planlegging av kraftutbygging foretatt omfattende kartlegging av forholdene omkring fisk. Gjennom dette er det etablert et betydelig kunnskapsomfang med hensyn til de eksisterende forhold og konsekvensene for fisk er på dette grunnlag spesielt beskrevet i eget notat fra NINA. På dette grunnlag er det anbefalt en tidsbegrensing for når tiltak i elva bør foregå, dvs. at utfylling i Lågen bør foregå i tidsrommet 15.juni til 15.september, samt at utfyllingen i Lågen må detaljplanlegges for å oppnå noe varierende strømningsforhold. Det er i planen satt av plass til slike tiltak innen området regulert til annen veggrunn. Ut over dette ikke ansett nødvendig med andre spesielle avbøtende tiltak i forhold til fisk. Side 42

43 Bredevangen Solhjem, pr : Alternativ 2, Indre linje Figur 11 Ny E6 fra parsellstart ved Bredevangen forbi Solhjem sett fra sør Figur 12 Området ved Solhjemkrysset Side 43

44 Ny E6 Figur 13 Typisk snitt av alternativ 2 Bredevangen - Solhjem Veglinja tar utgangspunkt i reguleringsplanen sørafor. Forbi Sel sjukeheim og Sykehuset innlandets anlegg er ny E6 lagt tett inntil eksisterende veg, med noe utfylling i Lågen. Fra dette utgangspunktet føres vegen i en kurve tilnærmet parallelt med dagens veg videre nordover, avgrenset med en støyvoll mellom ny og gammel E6. Utenfor ny E6 avsettes plass til en parallell landbruksveg for adkomst til landbruksarealene som ligger til venstre for den nye E6. Ny E6 Ved pr krysses bekken Vangsåe på en mindre bru, se egne avsnitt om konstruksjoner, samt om elver og vassdrag. I tillegg må det her anlegges en bru for landbruksadkomsten til de sørligste landbruksområdene utenfor ny E6. Like nord for Solhjemsåe ligger det kommunale Otta renseanlegg. I dette alternativet blir dette liggende utenfor den nye E6. Når E6 bygges ny vil det ikke kunne tillates egen avkjørsel til dette i tilknytning til T-krysset ved Solhjem. For å opprettholde adkomst til renseanlegget anlegges avkjørsel fra lokalvegen (dagens E6) med undergang under denne og ny E6. Den samme undergangen vil benyttes av landbruket for adkomst til områdene utenfor ny E6. Solhjemsåe krysses på en mindre bru, omtrent tilsvarende Vangsåe. I tillegg må det etableres en liknende, men smalere bru for adkomst til renseanlegget. Side 44

45 Kryssområdet ved Solhjem I praksis opprettholdes dagens kanaliserte T-kryss ved Solhjem. Krysset knyttes til eksisterende E6 sørover, som skal beholdes som lokalveg fra Solhjem til Bredevangen og videre sørover. Kryssarmen utformes slik at denne vegen blir gjennomgående, mens adkomst til vegstasjonen og boligene i området utformes som avkjørsler fra denne. Eksisterende undergang på stedet erstattes av en ny med omtrentlig samme utførelse som eksisterende, med egen passasje til bruk i flomsituasjoner. Lokalvegsystem, gang- sykkelveger mv Fra Bredevangen til Solhjem skal dagens E6 med tilhørende gang- og sykkelveg beholdes uendret på samme måte som i alternativ 1. Lokalvegen avsluttes også her med tilkopling til ny E6 i Solhjemkrysset. Gangvegen føres under ny E6 i ny undergang og koples til dagens gangveg videre nordover mot Otta, som beholdes, slik at den sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelsen mellom Sandbumoen og Otta blir ivaretatt. Undergangen foreslås plassert sør for kryssarmen for å unngå at de gående krysser tungtrafikk til og fra vegstasjonen. I dette alternativet berøres ikke strandsonen mellom Bredevangen og Solhjem, annet enn på de sørligste ca. 200 meterne. Det er derfor ikke lagt inn turveg eller andre spesielle tiltak langs Lågen. Side 45

46 Tidligere vurderinger av alternativene Bredevangen Solhjem: Fase 1: Allerede ved høringen av planprogrammet kom det inn en merknad fra grunneierhold med forslag om å føre ny E6 med en veglinje ut mot Lågen. Det ble da bestemt at forprosjektet skulle omfatte en vurdering av vegtraséen mellom Bredbygden og Otta. Gjennom arbeidet med forprosjektet ble dette da vurdert og det ble konkludert med at eksisterende vegtrasé skulle følges, dvs. at ny E6 skulle ligge langs eksisterende veg og planarbeidet ble igangsatt med utgangspunkt i dette. Etter at reguleringsplanarbeidet var satt i gang ble forslaget om å legge vegen langs Lågen gjentatt og utdypet i et nytt innspill fra berørte grunneiere. Forslaget ble fremlagt for Statens vegvesen og kommunen i et eget møte den Bakgrunnen for forslaget var grunneiernes ønske om å unngå barriérevirkningen av den nye E6 ut fra at traséen langs eksisterende veg deler opp jordbruksarealene, samt evt. å forbedre kvaliteten på de dyrkede områdene ned mot elva, som i dag er preget av oversvømming fra Lågen mv. Side 46

47 Statens vegvesen foretok etter dette en innledende vurdering av forslaget med en nærmere sammenlikning av alternativene (notat , Rambøll, oktober 2008), der det ble konkludert med at det ville være riktig å gå videre med en nærmere undersøkelse av alternativet langs Lågen. Det ble så foretatt en slik nærmere vurdering, der veglinja ble prosjektert til samme nivå som den til da foreløpig prosjekterte, opprinnelige linja. Det ble gjort en foreløpig vurdering av tekniske forhold, ikke prissatte konsekvenser og kostnader (notat , Rambøll, november 2008). Her ble det konkludert med at ytre linje samlet sett var gunstig ift samlet konsekvens og kostnader. Vurderingen ble i etterkant supplert med et eget notat med nærmere vurdering av hvordan utfylling i Lågen kunne utformes, samt i forhold til reiseopplevelse mv (notat , Rambøll, januar 2009). Parallelt med dette ble det arbeidet med planen videre nordover mot Otta. Her ble det etter hvert klart at utbygging i henhold til S5-standarden på strekningen Solhjem Otta ville få en rekke store konsekvenser med terrenginngrep, innløsning av svært mange boliger og inngrep i kulturminner i tilknytning til Slaget i Kringen. Når det i forbindelse med dette ble klart at det trengtes en mer omfattende prosess i forhold til prinsippene for denne strekningen ble det prioritert å ferdigstille reguleringsplan fra Sjoa og fram til Bredevangen. Denne planen er nå godkjent. En medvirkende årsak til at planleggingen på strekningen Bredevangen Solhjem ble stilt i bero sammen med strekningen nordafor var at avklaringene nordafor kunne ha innvirkning på linjevalget også sør for Solhjem, bl.a. i forhold til et mulig tunnelpåhugg i området. Fase 2: Etter at omfattende vurderinger av strekningen nordafor, Solhjem Otta, var gjennomført ble arbeidet tatt opp igjen. Som en videreføring av de tidligere sammenlikningene av de to alternativene ble det gjennomført nærmere vurderinger av begge veglinjer, nå også sett i sammenheng med endrede forutsetninger i forhold til avklaringene nordafor (notat , Rambøll, mai 2012). Et utdrag av dette er gjengitt nedenfor. En hovedkonklusjon fra avklaringene for strekningen nord for Solhjem er at de endelige løsningene der må ses i sammenheng med en fremtidig totalløsning for hele det overordnede vegsystemet omkring Otta. Dette vil kreve en samlet planlegging både for E6 sør og nord for Otta og for rv. 15 vestover. En slik utbygging vil ligge langt fram i tid og er utenfor E6 Biri-Otta sitt nåværende mandat. Det er derfor besluttet at utbygging etter standardklasse S5 skal avsluttes ved Solhjem. På grunn av dette skal det nå planlegges med T-kryss i plan ved Solhjem omtrent etter dagens prinsipp. Videre kan det ikke utelukkes at veglinja skal føres i tunnel videre nordover i en framtidig løsning. Videre planlegging fra Bredevangen til Solhjem omfatter derfor også nærmere vurderinger av: Hvilke kryssløsninger som nå kan være aktuelle ved Solhjem (varianter av T-kryss). Forholdet mellom slike løsninger ved bruk av indre og ytre linje sørfra inn mot Solhjem. Oppdatering og detaljering av de foreløpige konsekvensvurderinger og sammenlikninger av indre og ytre linje ut fra de endrede forutsetningene. Det foreligger et eget notat der disse vurderingene er nærmere omtalt, her nevnes kort alternative løsninger som ble skissert, men ikke videreført i planen: Side 47

48 Alt 2, Indre linje; Kryss og adkomstløsninger ved Solhjem Kryss plassert øst for trafikkstasjonen som i dag, med lokalveg og adkomst til renseanlegg, bolig, forsamlingslokale og landbruk rundt på østsida av trafikkstasjonen og i bru over E6 lengre sør. Kryss plassert øst for trafikkstasjonen som i dag, med lokalveg og adkomst til renseanlegg, bolig, forsamlingslokale og landbruk rundt på østsida av trafikkstasjonen og i undergang under E6 lenger sør. Undergang kan komme i konflikt med flomvannstand. Kryss plassert øst for trafikkstasjonen som i dag. Lokalvegen dras opp i lia nord for krysset og svinger ut mot E6 som krysses på bru før veglinja føres tilbake mot renseanlegget. Alt 2, Indre linje strekningen sør for Solhjem Ny E6 bygges tilnærmet i dagens trasé. Ny lokalveg bygges øst for dagens veg. I tillegg bygges landbruksveg på vestsiden av ny E6, inkludert egen bru over Vangsåe Andre varianter som er vurdert mellom Bredevangen og Solhjem: Tidlig i detaljprosjekteringsfasen, i sammenheng med planleggingen for reguleringsplanen sørafor ble det også gjennomført en vurdering av om veglinja kunne føres øst for bebyggelsen ved boligfeltet ved Vangen, videre øst for Sel sjukeheim og nordover i Solhjemslia ned til dagens E6 ved vegstasjonen. Denne varianten ble forlatt på grunn av stigningsforholdene generelt, terrengforholdene nord for Sel sjukeheim, samt terrengforholdene like nord for Solhjem. Side 48

49 Solhjem Kringen nord, pr Figur 14 Dagens E6 sør for Kringen Figur 15 Utbedret E6 sør for Kringen Side 49

50 Beskrivelse: Uavhengig av alternativene sørafor følges i hovedtrekk eksisterende E6 videre nordover. E6: Fram til området nord for Kringen skal vegen utbedres til standardklasse S4 med midtrekkverk, dvs tofelts veg med bredde mellom 10 og 12,4 meter. (Bruk av midtrekkverk på så smal veg medfører behov for ekstra utvidelser der det er behov for siderekkverk i tillegg. Dette medfører at vegen kan få en bredde på opp til 12,4 meter der det er rekkverk på begge sider.) På denne strekningen er det i hovedsak behov for rekkverk på siden mot Lågen / gangvegen. På denne strekningen er vegen lagt med utvidelser i hovedtrekk ut mot G/S-vegen på venstre side En unngår da inngrep utenfor eksisterende vegskjæring mot øst, slik at bl.a. berøring av kulturminnene omkring slagstedet ved Kringen kan unngås. I forbindelse med dette er det planlagt en del bruk av støttemurer mellom eksisterende gang- og sykkelveg og utbedret E6 for å unngå inngrep i terrenget på motsatt side. G/S-veg: Eksisterende gang- og sykkelveg skal beholdes etter samme standard som i dag, dette ivaretas med etablering av de nevnte murene, noe oppstramming av skråninger mv. Innløsning av eksisterende boliger: På strekningen ligger i dag 6 boliger / fritidsboliger med direkte avkjørsler fra E6 med til dels svært uheldige sikt- og stigningsforhold etter dagens standard. Da det ikke vil være mulig å opprettholde disse adkomstene ut fra ny vegstandard og krav til sikt, samt at tiltak mot vegtrafikkstøy ikke kan gjennomføres på tilfredsstillende måte er 5 av disse foreslått innløst. Side 50

51 Informasjonsplass ved Kringen: Ved dagens gamle vegsløyfe ved den nordligste Kringenstøtta skal det etableres en plass for parkering i tilknytning til støtta. Her settes det av plass til parkering for 8-10 personbiler og opp til 2 busser. Det kan settes opp informasjonsskilt og annet materiell i forhold til slaget i Kringen, men Vegvesenet tar ikke ansvar for dette. Figur 16 Prinsippskisse for plass ved Kringen Sørover fra plassen reguleres det inn gang- og sykkelveg på østsida av E6 fram til området ved den sørligste Kringenstøtta. Ved tilrettelegging og skilting i forhold til eksisterende stisystem i lia lenger opp kan man på denne måten etablere / opprettholde turmuligheter mellom Kringenstøttene og området omkring / ovenfor disse. Av hensyn til trafikksikkerheten og bruk av midtrekkverk vil inn- og utkjøring til plassen foregå i nordgående retning. Side 51

52 Alternativer som er vurdert: Det har tidligere vært vurdert ulike løsninger med utbygging av full S5-standard på strekningen. Det ble vurdert både løsninger der gangvegen langs Lågen ble beholdt med inngrep for ny E6 og lokalveg inn i terrenget på østsida, og løsninger der ny E6 ble utvidet ut mot Lågen med kombinert lokalveg og G/S-veg på innsiden. Alle disse løsningene ble i løpet av prosessen forkastet til fordel for det prinsippet med utbedring av dagens veg som nå legges til grunn, det vises til i forordet samt kapittel 0 foran. Figur 17 3D-modell: Tidligere planlagt løsning med full S5-standard helt fram til Otta Det har også blitt utredet tunnel på strekningen fra Solhjem til sør for avkjøring til rv. 15 ved Otta, jf Sel kommunes anmodning i møte Spørsmålet om tunnel ble utredet gjennom et notat, datert , E6 Solhjem Otta. Vurdering av tunnelløsning. Dette ble behandlet i Sel kommunestyret , som vedtok: alternativet med tunnel mellom Solhjem og Otta tas med videre i prosessen, og at to alternativer reguleres på denne strekningen. Vedrørende videre prosess, se kap Figur 18 Tunnelløsning Solhjem til sør for avkjøring til rv. 15 ved Otta, Side 52

53 Kringen nord Otta x rv. 15, pr Figur 19: E6 fra Kringen nordover mot Otta Beskrivelse: Utbedringen til standardklasse S4 med midtdeler avsluttes nord for plassen ved Kringenstøtta. Fra området nord for Kringen og fram til krysset med rv. 15 legges standardklasse S1 til grunn, normalbredde 8,5 meter. På denne strekningen er det vurdert ulike alternativer for støyskjerming langs E6. Figur 20: Prinsippskisse fra vurdering av støytiltak fra Kringen nordover mot Otta Beregninger viser at fysiske skjermingstiltak langs E6 vil ha liten eller ingen effekt på boligene ovenfor E6 her, på grunn av at boligene ligger høyt over E6 i den bratte lia. Det tiltaket man da står igjen med er å redusere hastigheten. Hele denne strekningen skal derfor ha nedsatt hastighet til 60 km/t. Dette innebærer at eksisterende 60-sone skal forlenges sørover fra området ved Rondanekrysset. Side 53

54 For å understøtte skiltingen skal vegen gis et gatepreg ved at følgende tiltak skal gjennomføres og planlegges i detalj gjennombyggeplan: Vegrommet strammes inn ved bruk av kantstein og nytt rekkverk mot vest/lågen og strekningsvise kantmurer og beplantning mot bebyggelsen på østsiden: Krysset med Rondanevegn strammes inn ved etablering av nye fysiske rabatter og evt. kantstein mot sidene: Side 54

55 Avgrensing mot gangbru over Lågen (gammel rv. 15-bru) strammes inn ved bruk av lave natursteinsmurer mv: Det etableres ny belysning med kortere masteavstand og lavere master etter nærmere lysberegninger og estetiske vurderinger. Ved krysset med rv. 15 skal det etableres rundkjøring med diameter inntil 45 meter. Den eksisterende fotgjengerundergangen og gangvegsystemet sør for krysset blir beholdt uendret. Side 55

56 5.1.3 Konstruksjoner Ved valg av alternativ 1 skal det bygges 3 konstruksjoner på strekningen fra Bredevangen til Otta. Ved valg av alternativ 2 skal det i tillegg bygges en undergang ved Solhjem for å opprettholde adkomst til renseanlegget og landbruksområdene utenfor ny E6, samt en bru for landbruksveg over Vangsåe. Hver konstruksjon er navngitt ut i fra lokale stedsnavn. Navnene er kun å betrakte som arbeidsnavn, og kan bli endret på et senere tidspunkt. Figur 21 Vangen (Dimensjoner vist over avviker noe fra planlagt konstruksjon) Vangen bru bygges for å føre E6 over Vangsåe. Brua utføres i plasstøpt betong, med vanger i naturstein ført langs E6. Bruplaten føres så langt ut at vegrekkverk kan føres direkte ut og ned i støyvoll oppstrøms, uten at veggrøft krysses. Total bredde/lengde er 25,5/12 meter for ytre linje og 30/12 meter for indre linje. Lysåpning er 10x ca. (2.5-4) meter. Elva legges om slik at den krysser normalt på E6 profillinjen. Dette medfører at elva plastres både oppstrøms, nedstrøms og under konstruksjonen. Brua direktefundamenteres på lausmasser. Nedstrøms bygges det en mindre klopp i tre for gangtrafikk på fiskesti langs Lågen. Side 56

57 Figur 22 Solhjem (Dimensjoner vist over avviker noe fra planlagt konstruksjon) Solhjem bru bygges for føre E6 over elva Solhjemsåe like ved Åtun nedenfor vegstasjonen. Brua utføres i plasstøpt betong, med vanger i naturstein ført langs E6. Total bredde/lengde er ca. 30/12 meter for begge vegalternativ, og lysåpning er 10x ca. (2.5-4) meter. Elva legges om slik at den krysser normalt på E6 profillinjen. Dette medfører at elva plastres både oppstrøms, nedstrøms og under konstruksjonen. Brua direktefundamenteres på lausmasser. Nedstrøms bygges det en mindre klopp i tre for gangtrafikk på fiskesti langs Lågen. Figur 23 Solhjem fotgjengerkulvert (Dimensjoner og lengdefall vist over avviker noe fra planlagt konstruksjon. Påkobling til eksisterende kulvert er ikke vist.) Solhjem fotgjengerkulvert bygges i tilknytning til ombyggingen av T-krysset ved Solhjem, til erstatning for eksisterende gangkulvert. Ny E6 føres noe nærmere Lågen, slik at det er behov for en ny konstruksjon i steder for den eksisterende, som er planlagt revet. E6 vil bli liggende i omtrent samme høyde som dagnes veg og kulverten vil derfor utføres etter samme prinsipp som dagens, med en normal frihøyde på 3,5 meter og en smalere gangsone langs siden med en frihøyde på 2,5m til bruk ved høg vannstand i Lågen. Vanger ved portalåpningene utføres i naturstein og føres parallelt med E6. Side 57

58 For alternativ 2, indre linje: Figur 24 Åtun adkomstvegkulvert I tillegg til Solhjem bru for E6 bygges en bru for adkomst til kommunalt renseanlegg, ca. 50 meter nedstrøms ny E6. Denne vil få en bredde / lengde på 5,5/15 meter og lysåpning ca. 12 x 1,5 3 meter. Åtun adkomstvegkulvert må bygges for å ivareta adkomst til renseanlegget og landbruksarealene som blir liggende igjen utenfor ny E6. Undergangen vil passere under både dagens G/S-veg, dagens E6 og ny E6 og vil få en lengde på ca. 50 meter, bredde 5 meter og frihøyde 4,7 meter. Det tas forbehold om at grundigere grunnundersøkelser kan medføre at det blir bygget bru over ny E6 og lokalveg i stedefor kulvert. Arealbeslaget vil være tilsvarende. Bru for landbruksveg over Vangsåe må bygges for å gi adkomst til landbruksområdene sør for Vangsåe Side 58

59 5.1.4 Landskapstilpasning generelt På strekningen Bredevangen Solhjem gir etablering av ny E6 med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, støyvoller mm til dels store terrengutslag og landskapsvirkninger i et åpent dalrom. På den åpne elvesletta bryter den nye veglinja med tilhørende støyvoll både retnings- og terrengmessig med eksisterende strukturer. Tiltak for å motvirke dette må gjennomføres. Dagens vegetasjonsstrukturer på tvers av veglinja bør forsterkes, og monotonien langs støyvollen skal brytes ved hjelp av vegetasjon. Oppfylling inntil og evt. utslaking av vollen mot dyrket mark for å dempe virkning og mulig redusere tap av jordbruksareal. Det bør også stedvis etableres ny vegetasjon i den nye strandsona, i tillegg til at det er viktig å ta vare på mest mulig av den eksisterende strandsonevegetasjonen. Overganger mellom ulike støyskjermingsløsninger (for eksempel tett brurekkverk /voll) må utføres på en god måte Rasteplasser Det er innregulert atkomst til en mindre informasjonsplass for nordgående trafikk ved Kringen. Ellers er det ikke innregulert rasteplasser på denne strekningen Gående og syklende Gode forhold for myke trafikanter er vektlagt i planarbeidet. Eksisterende E6 fra Bredevangen til Solhjem skal beholdes sammen med den tilhørende gang- og sykkelvegen. Ved Solhjem føres gang- og sykkelvegen under ny E6 i ny undergang og koples til dagens gangveg videre nordover mot Otta. På denne måten blir den sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelsen mellom Sandbumoen og Otta ivaretatt. Ny undergang foreslås plassert sør for kryssarmen for å unngå at de gående krysser tungtrafikk til og fra vegstasjonen. Fra Solhjem til Otta blir dagens gang- og sykkelvegsystem beholdt, inklusive gangbruer sør og nord for krysset med rv.15, samt undergang like sør for krysset. For alternativ 1 på stekningen Bredevangen Otta etableres det i tillegg en tursti / fiskesti langs Lågen utenfor ny veg på hele strekningen fra Bredevangen til Solhjem, med kopling til gangvegen videre nordover, slik at man oppnår en sammenhengende gangmulighet langs Lågen fra Sandbumoen / Vangen i sør og til Otta. Side 59

60 5.1.7 Landbruk / driftsveger På strekningen Bredevangen Solhjem går ny E6 gjennom et jordbruksområde. Når trafikken overføres fra nåværende veg til ny E6 her vil adkomstene til selve gardstunene, boliger, samt skogbruksområdene øst for E6 forbli uendret. Trafikksikkerheten med hensyn til dette blir kraftig bedret ved at trafikken på dagens E6 blir sterkt redusert. I forhold til driften av de dyrkede områdene vest for E6 krysses det i dag mer eller mindre rett over eksisterende veg. Alt 1, Ytre linje: Hvis ny E6 blir bygd langs Lågen vil adkomst til de dyrkede områdene fortsatt bli ivaretatt ved kryssing av dagens veg, noe som vil bli akseptabelt i forhold til trafikkmengde og fart på denne vegen og vil være gunstig for landbruket. Alt 2, Indre linje: Hvis ny E6 blir bygd langs eksisterende veg må det bygges en undergang for kryssing av ny E6 ved Solhjem, samt en parallell adkomst - / driftsveg på vestsiden av ny E6 for adkomst til de dyrkede områdene. For de alle de 4-5 berørte landbrukseiendommene vil dette medføre en økt kjøreavstand på mellom ca. 0,2 og, for de sørligste, ca. 1,4 km en vei i forhold til i dag hvor man krysser rett over (avstand ca. 50m). Figur 25 Alt. 2, indre linje: Undergang og parallell landbruksveg på vestsiden av ny E6 Videre nordover: På strekningen fra Solhjem og forbi Kringen er det skogsområder ovenfor E6. Ved oppgraderingen av E6 her vil alle avkjørsler til disse områdene bli stengt. Som følge av dette, samt støyforholdene, er boligene her foreslått innløst. Dersom noen av avkjørslene også benyttes i forhold til skogsdrift vil dette ikke lenger bli mulig. Det antas likevel at adkomst til disse skogsområdene kan ivaretas ved adkomst fra forlengelsen v Olav Kringens veg. Side 60

61 5.1.8 Elver og vassdrag Ny E6 krysser 2 bekker / mindre elver, i tillegg til at vegen går langs eller i nærheten av Lågen. Nedenfor følger en enkel beskrivelse av disse, samt beskrivelse av tiltak ved kryssing. I tråd med NVE sin anbefaling i øvrige planer for E6 i Gudbrandsdalen er det besluttet at alle slike krysningspunkter skal dimensjoneres for flom med gjentaksintervall på 200 år (200-års flom). For bekker med små nedslagsfelt er det mer aktuelt å vurdere dimensjonerende vannmengder ved hjelp av den rasjonelle formel slik den er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 018 (Statens vegvesen, 2005). I dette området har det har vært vanlig å dimensjonere slike bekker etter nedbørintensitet med en returperiode på 50 år, men i dette prosjektet anbefales returperiode på 100 år for å innarbeide noe usikkerhet knyttet til eventuelle økte nedbørsmengder som følge av klimaendringer. De to planlagte bekke-/ elvekryssingene er sjekket i forhold til de beregnede dimensjonerende vannføringene. I teknisk detaljplan som følger reguleringsplanen inngår tegninger som viser forslag til utforming av bekker og elver på begge sider av selve kryssingene, for å vise den aktuelle omlegging og utforming av inn- og utløp fra selve kryssingen i detalj. Ved omlegging av bekkeløpene skal disse plastres både oppstrøms, nedstrøms og under konstruksjonen i henhold til nedenstående prinsippskisse. Nærmere detaljering av disse tiltakene forutsettes ivaretatt i byggeplan. Det henvises for øvrig til eget vannhåndteringsnotat som er utarbeidet for E6 Ringebu - Otta (Statens vegvesen, 2010). Figur 26: Prinsippskisse for plastring i bekkeløp Side 61

62 Vangsåe, pr. 8240: Denne krysser dagens E6 og gang-/sykkelveg like oppstrøms ny E6, i et løp med nokså lite fall. Alt 1, Ytre linje: Åa sitt løp legges om over en strekning på ca. 50m, fra et punkt ca. 20m oppstrøms ny veg, under bru for E6 og til nytt utløp i Lågen ca. 40m oppstrøms dagens utløp. Ny bru over Vangsåe får total bredde/lengde på 30/12 meter sett i E6-retningen, og lysåpning er 10x ca meter. På denne måten opprettholdes plass til et bekkeløp som er større enn dagens løp, samt plass til skråninger på begge sider som er større enn dagens løp. Det vil da ved normal vannføring bli mulighet for gangpassasje langs bekken under brua. Alt 2, Indre linje: Det etableres bru for ny E6 umiddelbart nedstrøms eksisterende kryssing under dagens veg. Åa sitt løp legges i liten grad om, men bekkeløpet sikres ved plastring under ny bru. Det opprettholdes plass til et bekkeløp som er større enn dagens løp, samt plass til skråninger på begge sider som er større enn dagens løp. Det legges ikke opp til gangmulighet under denne brua på grunn av nærføringen til dagens veg. Side 62

63 Solhjemsåe, pr. 8910: Krysser dagens E6 hhv ca. 100 meter (ytre linje) eller umiddelbart oppstrøms ny E6 (indre linje). Elveløpet for Solhjemsåe er på denne strekningen, samt et stykke videre oppover ovenfor dagens E6 nylig ombygd, reparert / plastret etter flomskader. Alt 1, Ytre linje: Åa har nokså lite fall fra gammel E6 og ned mot ny veglinje. Åa legges om over de siste ca. 40 meter ned mot Lågen. Dvs. et nytt løp på ca. 30 meters lengde, ført mer vinkelrett ut mot Lågen. Ny bru for E6 over Åa får en total bredde/lengde på 25,5/12 meter, og lysåpning er 10x ca meter. Også her opprettholdes plass til et bekkeløp som er større enn dagens (nybygde) løp, samt plass til skråninger på begge sider som er større enn dagens løp. Ved normal vannføring blir det mulighet for gangpassasje langs bekken under brua. Side 63

64 Alt 2, Indre linje: Ny E6 passerer åa umiddelbart nedstrøms dagens E6-bru. Åa beholdes tilnærmet uendret. Ny bru for E6 får en total bredde/lengde på 15,5/12 meter, og lysåpning er 10x ca meter. I tillegg til bru for E6 bygges en bru for adkomst til kommunalt renseanlegg, ca. 50 meter nedstrøms ny E6. Denne vil få en bredde / lengde på 5,5/15 meter og lysåpning ca. 12 x 1,5 3 meter. For begge opprettholdes plass til et bekkeløp som er større enn dagens (nybygde) løp, samt plass til skråninger på begge sider som er større enn dagens løp Rasfare Det er i tidsrommet foretatt en rekke vurderinger av rasfare og konsekvenser av dette på strekningen Kringen- Otta, blant annet i forbindelse med tidligere steinsprang og planlegging av tiltak mot nye. Noen av disse vurderingene er relevante for E6, andre ikke. For å gi en oversiktlig og oppdatert vurdering i forbindelse med reguleringsplan for E6 er det utført en ny skredkartlegging i 2010 som dekker dagens E6 fra vegstasjonen til krysset med rv.15 på Otta (Norges Geotekniske Institutt, NGI 2010). Rapporten konkluderer med at vegstrekningen er relativt lite utsatt for steinsprang eller skred sammenlignet med andre skredutsatte vegstrekninger. Rapporten anbefaler at det lages en detaljplan for sikring av skjæring og oppfanging av løsblokker i området nord for vegstasjonen og sør / forbi den sørligste Kringenstøtta, eksempelvis ved bruk av fanggjerder. Slike tiltak kan etableres innenfor de områdene som i planen er regulert til formålet «Annen veggrunn» og forutsettes vurdert nærmere i byggeplanleggingen. Eventuell rassikring vil ta hensyn til funn av rødlistearter i området. Side 64

65 Vilt/natur/ friluftsliv På strekningen der den nye E6 planlegges er det ikke registrert særskilte vilttrekk på tvers av ny veg eller beite- / leveområder for storvilt som vil kunne innebære konflikt mellom trafikken på ny E6 og viltet. Det er et hovedprinsipp å begrense bruken av viltgjerder på strekningen, men dette må vurderes nærmere etter at vegen er tatt i bruk. Det er således ikke vist viltgjerder i forslaget til reguleringsplan på strekningen, men det vil være mulig å etablere dette senere hvis det viser seg nødvendig. I Lågen er det i forbindelse med andre tiltak, bl.a. konsekvensutredninger knyttet til planlegging av kraftutbygging foretatt omfattende kartlegging av forholdene omkring fisk. Gjennom dette er det etablert en betydelig kunnskap om de eksisterende forhold og konsekvensene for fisk. Med grunnlag i dette har NINA utarbeidet et eget notat om konsekvenser for fisk på strekningen. her er det anbefalt en tidsbegrensing for når tiltak i vassdragene bør foregå, dvs. at utfylling i Lågen bør foregå i tidsrommet 15.juni til 15.september. Det gjelder også bygging av bruer og graving i tilførselselvene til Lågen. Utfyllingen i Lågen må detaljplanlegges for å oppnå noe varierende strømningsforhold. Det er i planen satt av plass til slike tiltak innen området regulert til annen veggrunn. Ut over dette ikke ansett nødvendig med andre spesielle avbøtende tiltak i forhold til fisk.. Side 65

66 5.2 Støyberegninger og støytiltak Det er utført støyberegninger for hele strekningen. I henhold til Miljøverndepartementets veileder T er det er definert gule og røde soner avhengig av utendørs lydnivå. Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul sone der L den overstiger 55dB(A) og rød sone der L den er over 65dB(A), eller at maksimalt lydnivå på natt overstiger henholdsvis 70 eller 85dB(A). Støyvurderingene er gjort med basis i trafikkberegningene som er omtalt foran Generell orientering Støynivået langs en veg avhenger blant annet av antall kjøretøyer, fordeling mellom lette og tunge kjøretøyer, hastighetsnivå, stigningsforhold og hvordan vegen er plassert i terrenget i forhold til bygningene. En økning i nivået på en lyd med 8-10 db(a) oppfattes som en fordobling av nivået, mens endringer på mindre enn 3 db(a) er vanskelig å oppfatte. En grov oversikt over hva slags lydnivå forskjellige støykilder gir er vist i figuren. Figur 27 Lydnivå fra ulike støykilder Gjeldende retningslinjer Retningslinjer for behandling av vegtrafikkstøy ved planlegging etter plan- og bygningsloven er gitt av Miljøverndepartementet; "Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)". Her opereres det bl.a. med begrepet L den som defineres slik (T-1442): A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, Direktiv 2002/49/EF, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år Side 66

67 Støyindikatorer / begrep L den og L 5AF er målebegrep for utendørs støy: Måleenheten for dette er desibel A, forkortet db(a). L den er et uttrykk for gjennomsnittlig lydnivå for tre forskjellige perioder av døgnet: dag, kveld og natt, der kveld og natt gis et tillegg på henholdsvis 5 og 10 db. L den beregnes som årsmiddelverdi (gjennomsnittlig støybelastning over et år). L 5AF er et statistisk maksimalnivå for nattperioden. Hovedregel for vegtrafikk er at L den er dimensjonerende. Krav til innendørs lydnivå angis som døgnekvivalent lydnivå, L Aeq24h. Dette er et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet, der støy på kveld og natt ikke tillegges spesiell vekt. Hvordan beregnet støynivå i Lden slår ut i forhold til beregnet døgnekvivalentnivå LAeq24h vil avhenge av hvordan støykildens aktivitet er fordelt over døgnet. Grenseverdier for når tiltak skal gjennomføres Ved fasade på bolighus er støygrensa satt til L den. Ved nye veganlegg blir 55 L den lagt til grunn der det er teknisk og økonomisk gjennomførlig. Aktuelle tiltak mot vegtrafikkstøy Vanlige tiltak mot vegtrafikkstøy er eksempelvis bygging av støyskjermer eller voller langs vegen. I tilfeller hvor det ikke ligger til rette for slike tiltak, kan det gjøres tiltak på selve husfasaden (isolasjon, vinduer, ventiler etc.) for å dempe støynivået innendørs. Eventuelt kan det etableres lokal skjerming av uteplass Dagens situasjon - 0-alternativet I tilknytning til denne reguleringsplanen er det beregnet støy for bebyggelsen langs eksisterende vegnett, med trafikkprognoser for 2035 hvis ny E6 ikke blir bygget (0-alternativet). I en slik situasjon vil støysituasjonen være bestemt av dagens E6 evt. sekundærvegnett (andre veger). Hvis ny E6 ikke blir bygget vil det i 2035 på planstrekningen ca. 60 boliger i rød sone (L den over 65dB(A)) og 80 boliger i gul sone (L den mellom 55 db(a) og 65 db(a)). De fleste av boligene ligger i boligområdet nord for Kringen og fram til krysset med rv.15, men det er også en del spredt bebyggelse og gardstun på strekningen Bredevangen Solhjem. Eksisterende bebyggelse mellom vegstasjonen og Kringen blir innløst da disse ikke vil kunne støyskjermes og det heller ikke kan opprettholdes adkomst til dem. Det er utarbeidet egne støysonekart som viser utbredelsen av vegtrafikkstøyen i denne situasjonen, kfr. teknisk detaljplan. Side 67

68 5.2.3 Støysituasjon etter utbygging Det er også utarbeidet støysonekart som viser utbredelsen av vegtrafikkstøyen etter at ny E6 er bygd, inklusive de støytiltak som er en del av planen, kfr. teknisk detaljplan. Antall boliger med støynivå over 55 db(a) (gul+rød sone) blir redusert med: Med Alt 1 Bredevangen Solhjem: ca. 45 Med Alt 2 Bredevangen Solhjem: ca. 35 Planlagte tiltak mot vegtrafikkstøy (kfr. kap foran) På strekningen Bredevangen Solhjem vil endring i støysituasjon i forhold til dagens forhold i hovedsak skyldes at E6, i varierende grad mellom alternativ 1 og 2, flyttes lenger unna bebyggelsen og at det etableres støyskjerming langs ny veg ved bruk av støyvoll og skjerm. På de sørligste 150 meter av planstrekningen er det er planlagt en støyskjerm mellom gammel og ny E6 med høyde 1,5 meter, mens det videre fram mot Solhjem, dvs. fram til Solhjemsåe, er planlagt støyvoll med høyde 4 meter over ny E6. Tiltakene er vist i reguleringsplan med symbol og krav til høyde, samt i teknisk detaljplan. På strekningen Kringen Otta er det vurdert ulike alternativer for støyskjerming langs E6, men beregninger viser at fysiske skjermingstiltak langs E6 vil ha liten eller ingen effekt på boligene ovenfor E6 her, på grunn av at boligene ligger høyt over E6 i den bratte lia. Det tiltaket man da står igjen med er å redusere hastigheten. Hele denne strekningen skal derfor ha nedsatt hastighet til 60 km/t. Dette innebærer at eksisterende 60-sone skal forlenges sørover fra området ved Rondanekrysset.. Figur 28: Prinsippskisse fra vurdering av støytiltak fra Kringen nordover mot Otta Side 68

69 Ved beregning av støy i framtidig situasjon er det tatt hensyn til de støyskjermingstiltak langs ny E6 i form av støyvoller, støyskjermer og hastighetsreduksjoner som skal utføres ved gjennomføring av planen. Tabell 3 Antall støyutsatte boliger Støynivå 0-alternativet Med ny E6, alt 1 Med ny E6, alt 2 Gul sone Sum rød sone Sum Side 69

70 Lokale tiltak I utgangspunktet skal vegen - med støytiltak - legges slik at ingen boliger får støy over 55 L den. I mange tilfeller er det her ikke mulig å oppnå et slikt støynivå med generelle støytiltak. I så fall skal det i byggeplanfasen beskrives og gjennomføres lokale støytiltak i form av fasadeisolering og lokal skjerming av uteplasser. Alle boliger som har innendørs lydnivå med vesentlige bidrag fra E6 som overstiger grenseverdi på L ekva = 30 db(a) skal tilbys fasadetiltak. Standard på bygningsmassen er ikke kjent. Med normale bygningskonstruksjoner er det antatt at det kan forventes ca. 30 db nivåforskjell mellom utendørs og innendørs lydnivå. Utendørs lydnivåer over ca db(a) kan dermed gi innendørs lydnivå over grenseverdien 30 db(a). Det forutsettes at slike grensetilfeller blir mer detaljert vurdert i byggeplanleggingen. Tabellen under oppsummerer støyberegningene for denne aktuelle strekningen. Boliger som kan bli aktuelle for vurdering av lokale skjermingstiltak for å oppnå tilfredsstillende utendørs eller innendørs støynivå er vist i tabellen under. Listen er ikke uttømmende og tiltak kan bli nødvendig også på andre bygninger når fasadeegenskaper og lignende blir nærmere vurdert i byggeplanfasen. Tabell 4 Støyberegning, enkelteiendommer Hus nr. Ca. Profil Gnr bnr Støynivå med planlagt skjerming, Alt 1 Bredevangen - Otta Støynivå med planlagt skjerming, Alt 2 Bredevangen - Otta Tiltak/ Merknader HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS Ikke på 200/46? Eget? HS Ikke på 200/46? Eget? Innløst i alt Forsamlingslokale, Åtun HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS Innløses HS HS HS HS HS Side 70

71 Hus nr. Ca. Profil Gnr bnr Støynivå med planlagt skjerming, Alt 1 Bredevangen - Otta Støynivå med planlagt skjerming, Alt 2 Bredevangen - Otta Tiltak/ Merknader HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS Antar 5 leiligheter HS Antar 5 leiligheter HS Antar 7 leiligheter HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS Side 71

72 Hus nr. Ca. Profil Gnr bnr Støynivå med planlagt skjerming, Alt 1 Bredevangen - Otta Støynivå med planlagt skjerming, Alt 2 Bredevangen - Otta Tiltak/ Merknader HS HS HS HS A HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS HS Grunnerverv Ny veg på strekningen Bredevangen - Otta innebærer at ca. 110 daa blir regulert til vegformål, og forutsettes ervervet av Statens vegvesen. Tabell 5 Oversikt over dagens arealbruk (daa) Dagens arealbruk Ytre linje Indre linje Fulldyrka jord Beite 13 4 Lauvskog Anna jorddekt fastmark og myr SUM Side 72

73 5.4 Anleggsveger, massedeponi og riggområder Anleggsområder og riggområder Det er på deler av strekningen lagt inn et anleggsbelte utenfor det området som beslaglegges permanent. Bredden på dette beltet er i utgangspunktet 20 m, men bredden er variert og tilpasset behovet og hensynet til omgivelsene. Anleggsbeltet er satt av for å gi nødvendig plass til anleggsdriften, og mulighet for å komme til veganlegget langs hele linja. Etter at anlegget er avsluttet skal disse arealene settes i stand og tilbakeføres til opprinnelig bruk - på denne strekningen i hovedsak landbruk. I forbindelse med detalj- og reguleringsplanarbeidet er det ikke tatt detaljert stilling til behovet for anleggsveger. Det forutsettes at lokalveger og driftsveger i landbruket etter nærmere avtale kan benyttes som anleggsveger. For øvrig kan anleggsveger bli etablert innenfor det regulerte vegområdet inklusive anleggsbeltet. Ved bygging av midlertidige anleggsveger, bør disse i størst mulig grad legges oppå terrenget. Viktig vegetasjon i og langs traseene må bevares og beskyttes i størst mulig grad, slik at anleggsvegen kan fjernes etter at anlegget er avsluttet og opprinnelig terreng kan gjenskapes. Det vil i den videre planprosessen bli arbeidet med lokalisering av større riggområder - hovedrigg. Det er naturlig å tenke seg at det må være en stor anleggsrigg på strekningen gjennom Sel kommune. En slik rigg må ligge i umiddelbar tilknytting til veglinja. Det er innregulert et anleggsområde sør for vegstasjonen som er tenkt til riggområde. Dette området er i dag regulert til vegstasjon med tanke på en framtidig utvidelse, men i daglig bruk til landbruk. Det er derfor forutsatt at det skal tilbakeføres til landbruk, dersom Statens vegvesen ikke finner behov for å ta det i bruk til regulert formål når anleggsarbeidet er avsluttet. Alle riggområder vil bli forskriftsmessig sikret i forhold til forurensningsfare under driften av veganlegget. Det er utarbeidet en egen plan for ytre miljø, som omhandler krav til eventuell sikringstiltak Massedeponi Det er ikke innregulert spesielle områder til massedeponier innenfor denne planen, men det kan være aktuelt å etablere deponiområder der det legges til rette for nydyrking i nærheten av veglinja, da innenfor de områder som er regulert til landbruksformål. Alle deponiområder utenfor denne reguleringsplan vil enten bli avklart gjennom egne reguleringsplaner, revisjon av eksisterende reguleringsplaner eller avklaring på annen måte. Side 73

74 5.4.3 Oppfylling av landbruksområder Dersom det skulle bli aktuelt med deponier på dyrkede områder skal disse normalt tilbakeføres til dyrket mark i etterkant. Dersom det er mulig bør det også tilstrebes en heving av den landbruksmessige kvaliteten på områdene. Dette kan skje ved at områdene blir flatere enn i dag eller at områdene heves slik at problem med vannstand / flom avhjelpes. Det er gjennomført en studie med hensyn til hvordan slik massedeponering på dyrket mark kan gjennomføres, det vises til notat , , Rambøll Norge AS, som finnes hos Statens vegvesen. Hovedpunktene i dette er følgende: Metode for oppbygging av arealene er avhengig av type masse som skal deponeres. Det bør være min 1 meter jord over sprengsteinsmasser. Etablering av godt matjordsjikt (øverste cm av jordlaget) og rotutviklingssjikt er avgjørende for kvaliteten som dyrkingsjord (vannhusholdning, tilgang til næringsstoffer, rotutvikling). Både kvaliteten på undergrunnsjorda og på matjordsjiktet har avgjørende innvirkning på bruksegenskapene til et areal. Tilførsel av kalkrikt og langtidslagret slam har god virkning i forhold til produksjon. Mangel på næringsstoffer kan være et problem på påfyllingsarealer. Tilførsel av torv bør balanseres, kan gi forsuring av jorda. Figur 29. Prinsippskisse for reetablering av dyrkingsjord over oppfylling med sprengstein. Det er i notatet vist til en del referanseprosjekter og -personer, bl.a.: Oppfylling rundt Lysgårdsbakkene, Lysgårdsjordet, Lillehammer. Gode erfaringer. (Samarbeid med prof. Arnor Njøs, Bioforsk, Ås). Oppfylling av landbruksareal i forbindelse med Lomen kraftverk, Vestre Slidre og Mel kraftverk, Balestrand. Oppsummering Samtale med Arne O. Moen. Det vises for øvrig til notatet, der ovennevnte er beskrevet nærmere, sammen med føringer for hvordan stedegen kunnskap, erfaringer etter flommen 1995 mv må hensyntas i den videre detaljplanlegging av deponiområdene. Side 74

75 6 KONSEKVENSANALYSE 6.1 Innledning Konsekvensutredningen er utarbeidet med bakgrunn i "Planprogram for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta" vedtatt av kommunestyret i Sel (SVV, 2007-A). Prissatte konsekvenser omfatter hele strekningen Frya - Otta Tiltaket er beskrevet i kapittel 4 og 5. Dette er en delstrekning i prosjektet E6 Frya - Otta, som omfatter ny E6 med midtrekkverk på hele strekningen unntatt i tunneler. Siden den aktuelle reguleringsplanen bare dekker en mindre del av en samlet vegutbygging er det ikke mulig å beregne økonomiske nytte/kostnad av den regulerte strekningen alene. Den samlede nytten av den nye vegen vil først være til stede når hele prosjektet er fullført. Den samlede nytten er med andre ord avhengig av at hele prosjektet Frya - Otta er utbygd. Derfor vil deler av konsekvensutredningen omfatte hele strekningen Frya - Otta. Dette gjelder først og fremst de prissatte konsekvensene. Ikke prissatte konsekvenser er utredet for strekningen Nord-Fron grense Bredevangen. Denne beskrivelsen følger forslag til reguleringsplan for strekningen Nord-Fron grense - Bredevangen. Beskrivelsen av de ikke prissatte konsekvensene vil i noen grad omtale områder knyttet til tilliggende parseller, der dette er nødvendig for en helhetlig vurdering. Utredningsalternativ 0-alternativet er definert som dagens veg i 2035 med forventet trafikkøkning. På den strekningen som omfattes av denne reguleringsplanen legges det fram to alternativ til trase. Alternativene er i konsekvensutredningen sammenholdt med 0-alternativet. Side 75

76 6.2 Metode Konsekvensanalysen er gjennomført i henhold til Statens vegvesens håndbok om konsekvensanalyser (SVV, 2007-B). Denne ivaretar både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser beregnes som bruttokostnader (markedspriser inklusive skatter og avgifter) for å kunne studere fordelingsvirkninger mellom aktørgruppene. Både kostnader og nytte beregnes for fire hovedgrupper av aktører: Trafikanter og transportbrukere Operatører som driver offentlig transportvirksomhet eller forvalter veg-infrastrukturen Det offentlige Samfunnet for øvrig; ulykker, støy, luftforurensing, restverdi og skattekostnader De prissatte konsekvensene beregnes som endringer i forhold til alternativ 0. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten beregnes i form av alternativenes netto nytte. Netto nytte (nåverdi) av et prosjekt er summen av diskontert nytte og kostnad for hvert enkelt år i analyseperioden. Netto nytte skal vise hva samfunnet får igjen målt i kroner når kostnadene ved å gjennomføre prosjektet er trukket fra nytten. Netto nytte pr budsjettkrone er et relativ mål på lønnsomhetene og sier noe forenklet hva samfunnet får igjen for hver krone av offentlige midler som brukes i prosjektet. Statens vegvesen har utviklet en programpakke (EFFEKT) som er benyttet til å beregne alle prissatte konsekvenser som netto nåverdi ut fra opplysninger om vegnett og trafikk Beregninger av trafikkeffektene av prosjektet er gjort ved hjelp av en delmodell tatt ut fra Statens vegvesens regionale transportmodell (RTM) for region øst. Beregning av anleggskostnader er gjort ved metoden ANSLAG.. Støyberegningene er gjort i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 med programpakken NovaPoint Støy. Side 76

77 6.2.2 Ikke-prissatte konsekvenser Prinsippet i metodikken for de ikke-prissatte konsekvensene er: Liten Middels Stor I------I------I------I Ulike berørte områder, miljøer og forekomster innen hvert tema gis en verdi langs en tredelt skala. Verdifastsettingen for de ulike tema gjøres med bakgrunn i kriterier gitt i Håndbok 140. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Deretter vurderes omfanget av de effekter vegen har på disse verdiene, altså hvilke endringer som vil oppstå som følge av vegtiltaket. Omfanget gis langs en femdelt skala På bakgrunn av verdi og omfang vurderes konsekvensen av tiltaket. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av nedenstående figur: Figur 30 Matrise for fastsetting av konsekvens ut fra verdi og omfang Metodegrunnlaget er ulikt både i tilnærming, målbarhet og presisjon for de ulike ikke-prissatte temaene. Et betydelig innslag av faglig skjønn er med i fastsettingen av verdi og omfang. Kriteriene for dette er utarbeidet i konsekvensarkene for de ulike utredningstemaene i Håndbok 140. Verdivurderingene gjøres opp mot et regionalt nivå.. Utbyggingsalternativet (evt. alternativene) vurderes opp mot 0-alternativet. Side 77

78 Skalabruk, vekting av tema De konsekvenser (plusser og minuser) som framgår av konsekvensvurderingene for hvert hovedprinsipp kan ikke uten videre summeres. Det temaet som har fått flest minuser har ikke nødvendigvis den mest vesentlige konflikten i området. I sluttvurderingen er viktigheten av de forskjellige deltemaene vektet mot hverandre og mot de prissatte konsekvensene. De ikke - prissatte konsekvensene er inndelt i følgende temaer: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø og kulturminner Naturressurser 6.3 Prissatte konsekvenser av tiltaket Budsjett- og skattekostnad Budsjettkostnadene omfatter tiltakets innvirkning på offentlig budsjett. Dette innebærer investeringskostnader, endring i drift- og vedlikeholdskostnader, skatteinntekter og endringer i overføringer. Kostnader til eventuelle avbøtende tiltak, f.eks. i forhold til støy, innarbeides. Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere et tiltak over det offentlige budsjett. Det er utarbeidet kostnadsoverslag ved hjelp av Anslag-metoden. Kostnadsoverslaget skal holde et nøyaktighetsnivå på ± 10 % for strekningene der det er utarbeidet reguleringsplanforslag. Overslaget omfatter også annet berørt vegnett samt tilhørende avbøtende tiltak. Parsellen Bredevangen Otta er isolert sett anslått å koste: Med alternativ 1, Ytre linje mellom Bredevangen og Solhjem: Mellom 230 og 290 mill.kr Med alternativ 2 Indre linje mellom Bredevangen og Solhjem: Mellom 245 og 315 mill.kr Beregninger av nytte Som tidligere nevnt er de prissatte konsekvensene av ny E6 vurdert for hele strekningen Frya - Otta samlet. I denne sammenhengen er parselldelet på Frya lagt til sør på Fryasletta, ved Forr. Siden nytten av vegen først oppstår når trafikken kan settes på er det i beregningene forutsatt at hele vegstrekningen er ferdig. Det innebærer også at hele investeringen i ny veg er forutsatt gjennomført. Nøyaktigheten på plangrunnlaget som har vært brukt ved strekningsvise kostnadsberegninger svært forskjellig. Derfor er det fortsatt usikkerhet knyttet til den samlede utbyggingskostnaden for strekningen Frya - Otta. Ut fra foreløpige beregninger er samlet kostnad for ny E6 Ringebu sør Otta anslått til å ligge i området mill. kroner. Det er da lagt til grunn at tunnelene på strekningen (ved Hundorp og gjennom Teigkampen) skal bygges med ett løp. I henhold til beslutning i Statens vegvesen vil det bli bygget et løp nr to for disse tunnelene når årsdøgntrafikken(ådt) overstiger Denne kostnaden er ikke inkludert i overslagene nå. Side 78

79 I nytteberegningene er det lagt til grunn en midlere utbyggingskostnad innenfor det angitte spennet. Nytten av tiltaket er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet EFFEKT. Beregningene er dokumentert i et eget arbeidsnotat. Her inngår nytte i form av endrede tids- og kjørekostnader for trafikantene, endrede ulykkeskostnader, endring i miljøkostnader, samt anleggs- og driftskostnader. Tabell 6 Beregning av nytte - endringer i perioden (nåverdi i mill. kr) Tema Trafikant- og transportnytte 1698 Operatørnytte 0 Det offentlige Ulykker 1060 Støy- og luftforurensing 54 Restverdi 560 Skattekostnad -974 Netto nytte Sammenligningsåret er 2014, mens prisnivået er Tabellen viser at ny veg innebærer en positiv trafikant- og transportnytte. Den positive nytten er i hovedsak knyttet til tidskostnader ved at transporthastigheten øker. Kostnaden for det offentlige er først og fremst knyttet til selve investeringen i ny veg, men beregningene viser også at vedlikeholdsutgiftene øker, noe som er naturlig siden det samlet sett blir mer veg som skal vedlikeholdes, og deler av den nye vegen, særlig tunnelene, har relativ høye vedlikeholdskostnader. Bedring i ulykkessituasjonen gir en stor positiv effekt også målt i kroner. I de første 20 årene etter åpning av ny veg på strekningen Frya Otta er det beregnet en nedgang i antall personskadeulykker med ca. 235 (fra ca. 570 til ca. 355), med ca. 20 færre drepte, 40 færre hardt skadde og 360 færre lettere skadde, sammenlignet med om trafikken fortsatt skulle gå på dagens E6. Også forbedringen i støysituasjonen - som i hovedsak kommer langs eksisterende E6 - gir et positivt bidrag til netto nytte. Restverdien er et utrykk for investeringens nytte etter at analyseperioden er slutt. Samlet sett vil imidlertid ikke de beregnede nytteeffektene overstige kostnadene knyttet til bygging og økt vedlikehold av vegsystemet. Den prissatte samfunnsøkonomiske nytten av prosjektet er altså negativ. Side 79

80 6.4 Ikke prissatte konsekvenser Landskapsbilde Innledning Temaet landskapsbilde omhandler de estetiske og visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen, reiseopplevelse. Temaet er utredet i sammenheng for hele strekningen Nord-Fron grense Otta. Foreliggende planbeskrivelse gjengir et utdrag av temarapporten, med vekt på den aktuelle strekningen som inngår i reguleringsplanen for ny E6 Bredevangen - Otta. For nærmere beskrivelse av metodikk henvises til Statens vegvesens håndbok Landskapsanalyse Landskapsanalysen tar for seg de overordnede landskapstrekkene, registrerte elementer (Landform, vegetasjon, vann, bebyggelse, andre elementer). Dette er oppsummert i landskapsanalysekartet under. Registreringene er gjort innen definert influensområde. Overordnet landskapskarakter Dalføret i Sel ligger som hovedretning nord-sør, men Lågen slynger seg i bunnen av dalen slik at nedre deler av dalføret lokalt på kortere strekninger skifter retning. Dalen danner en klar U-form, og framstår til dels som et trangt dalrom pga. de bratte, skogkledde dalsidene. Landskapet åpner seg noe mer nordover og avgrenses mot nord av åsformasjoner. Området som konsekvensutredes tilhører landskapsregion 10; Nedre dalbygder på Østlandet, underregion 10.6 Gudbrandsdalen, jfr. nasjonalt referansesystem for landskap (NIJOS, 10/2005). Dalstrukturer, jordbrukslandskap og store elver kjennetegner denne regionen. Basis for referansesystemet er en romlig inndeling av landskap som er mer basert på tverrfaglig forståelse og helhetsvurdering, enn på tradisjonell naturvitenskap og kartografi. Studiet av landskapets seks hovedkomponenter er vesentlig i den romlige landskapskartleggingen: Landskapets hovedform Landskapets småformer - kvartærgeologi Vann og vassdrag Vegetasjon overordna vegetasjonsstrukturer Jordbruksmark Bebyggelse og tekniske anlegg Landskapsanalysekartet er utarbeidet for det aktuelle landskapsrommet knyttet mot E6 gjennom hele Sel og viser landskapets romlige inndeling, i overordnet skala. Innenfor de enkelte områdene er det vegetasjonen og de mindre terrengformasjonene som danner veggene i hverdagslandskapet. Analysekartet viser blant annet en oppdeling i landskapsrom avgrenset av terrengformer og skrenter, og aktuelle utsiktspunkt. Dagens inngrep som hovedveger, jernbanelinje og høyspentlinjer følger i stor grad hovedretningen i dalrommet. Side 80

81 Figur 31 Landskapsanalyse Side 81

82 Landform/terrengform Landform defineres som overordnede former i landskapet som har fremkommet ved erosjon av berggrunnen, bla fjell, rygger, skrenter og lier Gudbrandsdalen er dannet ved isens eroderende virksomhet der dalbunnen har fått en bred utforming, med hengende sidedaler. Gudbrandsdalsdalføret omgis av sparagmittdekker med innslag av kalkstein og skifer. De mindre formene i landskapet er dannet av mindre fjellformasjoner og løsmasser. I de bratte lisidene har også større og mindre ras har satt sitt preg på landskapet På elvesletta mellom Bredevangen og Solhjem består massene av elveavsetninger (finkornet), og til dels med skredmateriale over. Lenger opp i dalsidene dominerer randmorener, i stor grad definert som tykk morene på denne strekningen. Også videre oppover mot Otta er det mye skredmateriale og i noen områder bart fjell/evt. tynt dekke av løsmasser. Naturtyper/vegetasjonsstrukturer De store, mer sammenhengende vegetasjonsområdene består av: Barskogkledde åsrygger på hver side av dalen gran er dominerende art, men med innslag av furu på skrinne steder. Mens den sammenhengende granskogen danner mørke vegger i dalsidene, bidrar de andre skogstypene og tidligere beiteområder til andre, lettere strukturer. Granskogen preger for en stor del de øvre delene av dalrommet (åsformasjonene), og gir en mørk silhuettvirkning. Kantvegetasjonen langs Lågen består for det meste av gråorheggeskog, men også med innslag av gråorpileskog og mandelpilkratt. Bjørk i reine bestand finnes mest i tilknytning til hagemark, som ved Solhjem/Vangen. Områdene imellom vegetasjonen de åpne områdene har også ulik karakter: Jordbruksområdene ligger i stor grad på elvesletter og et lite stykke oppover lisida, mens det oppover i lia er arealer med grasproduksjon. De brattere partiene ligger som beitemark og hagemark. Karakteristisk for området er tørrbakkene som fortsatt beites, særlig i området Bredevangen- Vangen-Solhjem. Flere steder er det snakk om større beiteområder hvor det er naturbeitemark i nedre del, som gradvis går over i bjørkehager for å ende opp mot et sørvendt berg eller små berghamrer. Side 82

83 Figur 32 Tørrbakkene preger lisida i de nordre delene av planområdet Figur 33 Dyrka områder på elveslettene mellom Bredevangen og Solhjem Vann og vassdrag Vann som landskapselement har stor betydning for landskapets karakter. Lågen særpreger regionen og er et sentralt landskapselement der den ligger i dalbunnen. Elva har fysisk og visuell betydning både som barriere og åre for ferdsel. På flere strekninger ligger Lågen i nesten flat dalbunn, og renner stille og rolig, til dels i slynger. Deler av dalbunnen blir oversvømt i perioder med stor vannføring. Sideelvene som renner ned lisidene ligger i til dels markerte og djupe V-daler, særlig på vestsida av dalen. Elvedalene på østsida er mindre markerte. Side 83

84 Figur 34 Lågen med øyene i det brede dalrommet. Ved Solhjem. Bebyggelse og tekniske anlegg Gårdsbebyggelsen er den mest iøynefallende bygningsgruppen, med til dels stor synlighet i dallandskapet. I denne delen av Gudbrandsdalen ligger det meste av gardsbebyggelsen i overgangen mellom elvesletta og de brattere lisidene. En del mindre bruk er plassert lenger oppe i lisida. Slette- og bremgårdene i dalbunnen er ofte iøynefallende, med mange gamle hus og karakteristisk utforming. Figur 35 Karakteristisk tun på Solhjem Side 84

85 De ulike bebyggelseskategoriene innenfor influensområdet er som følger: Kulturlandskap med spredte gårdstun. i stor grad nede ved elvesletta Boligbebyggelsen ligger innenfor dette planområdet som spredt bebyggelse litt oppe i lia, og som boligfelt innover mot Otta. Boligfeltet på Sandbumoen ligger rett sør for planområdet. Sentrumsbebyggelsen på Otta. Sentrumsfunksjonene ligger i stor grad nede på elvesletta mens boligbebyggelsen ligger oppe i liene rundt. Nærings- og industribebyggelsen på Otta, samt virksomhet på Sandbumoen. Renseanlegg og trafikkstasjon ved Solhjem. Andre elementer Andre elementer innen influensområdet som har betydning for landskapsbildet: Linjer i landskapet: Dagens E6 ligger på elvesletta og langs Lågen. Den ligger jevnt på et høydelag og er til dels godt tilpasset terrenget. De fleste tilførselsvegene går oppover i lisida. Kraftlinjene følger i all hovedsak dalrommets retning. Utsiktspunkt: Den brede og åpne dalformasjonen gir mange utsiktspunkt (Figur 31). Utsiktspunktene er delt inn i: utsikt stort dalrom, utsikt mindre dalrom, og utsikt i forhold til ny trase (reiseopplevelse). Berikende landskapselementer: Berikende landskapselementer er naturlige eller menneskeskapte, som for eksempel vakre gardstun, bygningsobjekter, solitære trær eller gravhauger. Eksempler på dette innenfor planområdet er gardstunene på Vangen, beitemarkene oppover mot Solhjem og Kringenstøtta. Landemerker: Med landemerker menes markante bygg og konstruksjoner, samt spesielle landskapsformasjoner som skaper identitet og tilhørighet til stedet. Terrengformene som omkranser Otta skaper særpreg. Siloen på Otta er eksempel på et bygd landemerke Side 85

86 Landskapsverdi Verdivurderingen av landskapsbildet innenfor hele planområdet i Sel er delt inn i 8 delområder (se kart) Vedlagte kart viser vurderingene for E6 fram til Otta, mens det i denne planbeskrivelsen blir gjort en vurdering av områdene som dekker planstrekningen fra Bredevangen - Otta. Figur 36 Landskapsverdi Side 86

87 Landskapsbilde, Alternativ 0 dagens situasjon Alternativ 0 er sammenlikningsgrunnlag i konsekvensanalysen. Alternativ 0 er å beholde dagens E6, men med en forventet trafikkutvikling. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Det forutsettes at dette gjøres på en måte som stort sett ikke skjemmer landskapsbildet på strekningen. Landskapsbildet vil derfor bli lite påvirket av økt trafikkbelastning dersom dagens E6 opprettholdes Beskrivelse av ny E6 med verdivurdering Verdivurderingen av landskapsbildet i Sel er delt inn i 8 delområdet (se Figur 36). Områdene LA6- LA8 ligger innenfor reguleringsplan Bredevangen - Otta. Delområde LA6 Bredevangen - Solhjem Området preges av den åpne elvesletta med bratte og til dels skogkledte lisider/beiteområder som ramme rundt. Deler av lisida i øst har også karakteristisk ravinepreg. Flere gardstun med tradisjonell bebyggelse ligger i overgangen elveslette og beitemark og setter sitt preg på kulturlandskapet. Lågen utgjør det meste av gulvet i landskapsrommet og barskogkledte lisider danner hovedveggene. Figur 37 Bredevangen mot Solhjem Verdi Liten Middels Stor I------I------I------I Området ligger som en del av et større landskapsrom som åpner seg oppover mot vest, og denne sekvensen avsluttes før terrengformasjonene ved Kringen. Viktige element er Lågen og dyrka elveslette i dalbunnen, særprega gardstun og de skogkledde lisidene. Beitemark/raviner skaper særpreg i kulturlandskapet. Området vurderes til å ha middels verdi, representativt for områder i ytterkanten av tettbygd strøk, i grenseland mellom jordbrukslandskap, boligområde og industriell virksomhet. Omfang På denne strekningen skal det vurderes to alternativer; indre og ytre linje. Indre linje ligger i stor grad parallelt med dagens E6, på deler av strekningen vil vegen bli liggende noe lavere enn dagens veg og er godt tilpasset landskapet. Sammen med dagens E6 som ny parallelført lokalveg og inntil 4 m høy Side 87

88 støyvoll mellom vegene, vil dette imidlertid utgjøre et bredt inngrep med til dels store barrierevirkninger både visuelt og praktisk. Ytre linje ligger ute i strandsona og ligger på fylling på en strekning på ca. 1000m. Det skal etableres ny strandsti for å gi sammenhengende tilgang til strandsona. Det er planlagt etablert støyvoll på ca. 4 m høyde parallelt med ny veg. Etablering av støyvoll vil redusere utsynet til Lågen fra lokalveg og gardstunene langs den. For begge alternativer ligger vegen med forbikjøringsfelt i begge retninger for store deler av strekningen, og framstår som bred visuelt sett. Alternativ 1, ytre linje: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Alternativ 2, indre linje: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Linja blir liggende som en relativt stiv struktur ytterst mot Lågen og forsterkes ytterligere av støyvollen som bryter både med retninger og form på elvesletta. Det er en utfordring å få etablert anlegget som en «naturlig» randsone mellom Lågen og elvesletta. Utsyn til Lågen fra gardstun og lokalveg blir sterkt redusert. Indre linje ligger parallelt med dagens veg, men noe lavere i terreng. Planlagt støyvoll vil imidlertid forsterke barriérevirkningen og muligheten for å dempe virkningen av tiltaket. Utsyn til Lågen fra gardstun og lokalveg blir sterkt redusert. Konsekvens Alternativ 1, ytre linje Konsekvens: middels til stor negativ (--/---) Alternativ 2, indre linje Konsekvens: middels negativ (--) Side 88

89 Delområde LA7 Solhjem - Otta Landskapsområdet preges av elvesletta med jordbruk på vestsida av Lågen, mens den bratte lisida på østsida til dels er bebygd med boligbebyggelse. Lågen danner golv i landskapsrommet, og bratte skogkledde lisider danner veggene. Dagens E6 følger Lågen oppover, og det er bygd sammenhengende gang- og sykkelveg på yttersida; i strandsona, helt opp til Otta. Figur 38 Solhjem mot Otta Verdi Liten Middels Stor I------I------I------I Området er sammensatt og er til dels funksjonsdelt. På elveslettene og litt oppover lia på vestsida av Lågen ligger jordbruksområdene, mens østsida er preget av bratte skogkledte lisider med boligbebyggelse. Nærmere Otta ligger det også en bensinstasjon, større vegkryss og overgangsbruer som preger landskapsbildet. Området vurderes til å ha middels verdi, typisk for områder i randsona mot tettere bebyggelse, og med representative visuelle kvaliteter både i boligområder og i kulturlandskapet. Omfang På denne strekningen skal E6 ligge i sin nåværende trase, men utvides noe slik at det kan bygges midtrekkverk på strekningen fram til planlagt infoplass Kringen. For å unngå ytterligere fjellskjæringer og utfylling i Lågen, vil det på noen strekninger være nødvendig med bygging av mur mellom gang-/ sykkelvegen og E6. Eksisterende avkjørsler til boligeiendommer på samme strekningen vil bli stengt og boliger innløses, da det er svært vanskelig å finne nye løsninger for avkjørsler. På strekningen fra infoplass Kringen og nordover (det boligfeltene starter), skal E6 i stor grad ligge som før, men med enkelte tiltak som senker fart og gir et bedre visuelt uttrykk. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Et noe bredere vegbilde og behov for murbygging på første del av strekningen, vil føre til at en del kantvegetasjon mot Lågen forsvinner og det blir trangere mellom gang-/ og sykkelveg og E6. Tiltak fra infoplass og innover mot Otta skal gi et bedre visuelt uttrykk av vegen. Totalt sett vurderes omfanget til lite/intet omfang for strekningen som helhet. Side 89

90 Konsekvens Konsekvens: Ubetydelig (0) Delområde LA8 Otta sentrum Landskapsområde Otta sentrum berøres ikke direkte av inngrepene og tiltak på dagens veg ansees ikke å ha vesentlig innvirkning på landskapsbildet i sentrum Figur 39 E6 ved Otta, sett mot sør Side 90

91 Reiseopplevelse E6 Sel Generelt om reiseopplevelse Reiseopplevelse defineres som den reisendes opplevelse sett fra vegen. Her er det reiseopplevelsen for planstrekningen Bredevangen Otta som er vurdert. Det skal vurderes om den nye vegen totalt sett vil gi bedre eller dårligere reiseopplevelse enn dagens veg, og hvor mye bedre eller dårligere reiseopplevelsen blir samlet sett. Opplevelsen av reisen er delt inn i sekvenser. En sekvens er områder med visse fellestrekk som gjør at de identifiseres som noe eget. Opplevelseskvaliteten bestemmes av stimulansgrad sett i sammenheng med omgivelsenes lesbarhet. Fart har betydning for opplevelsen. For at reiseopplevelsen skal kunne karakteriseres som meget god, bør følgende være oppfylt: (jfr. håndbok 140): Vegens linjeføring skal gi trafikanten en god opplevelse av vegens omgivelser, og den skal være tilpasset både trafikant og landskap. Sekvensene skal ha god opplevelseskvalitet. Reisens sekvenser bør ha omgivelser som er lette å lese og som samtidig gir god stimulans. Reisen skal inneholde et tilstrekkelig antall referansepunkter som skal fungere som orienteringspunkter og høydepunkter, og skape en forventning Reisen skal ha en rytme. Rytmen vurderes mellom sekvenser og referansepunkter i hovedsekvensen. Det bør være gode overganger mellom disse. Det optimale rytmeforløpet vil ha en tidsramme på 3-8 minutter. Reisen skal ha en god veksling og variasjon mellom ulike sekvenser. Sekvenser er områder med visse fellestrekk. Disse kan være karakterisert ved åpenhet, karaktertrekk ved landskapet og lignende. Den reisende skal kunne oppleve landskapets særpreg eller spesielle karaktertrekk Dagens reiseopplevelse E6 Sel Reiseopplevelse dagens E6 Bredevangen Otta fra sør mot nord: Ved Bredevangen åpner landskapsrommet seg og den reisende får god opplevelse av et kulturlandskap/elveslette med særprega bebyggelse og beitemark, og med Lågen som et berikende landskapselement. De bratte lisidene avgrenser landskapsrommet. Fra Solhjem og oppover til Otta går vegen nær Lågen med bratte fjellskråninger, etter hvert med bebyggelse, oppover lisida på andre sida av vegen. Åsformasjonene rundt Otta, kulturlandskapet på motsatt side og utsynet mot Lågen gir den reisende opplevelsen av et sammensatt landskap i randsona inn mot Otta. Reiseopplevelse langs ny E6: Reiseopplevelsen på strekningen varierer både med topografi, åpne/lukkede sekvenser og vinter/sommer. I tillegg vil enkelte landskapselementer heve reiseopplevelsen. Reiseopplevelsen er delt inn i sekvenser. Hver sekvens beskrives i hver retning, sør-nord/nord-sør, og målt tidsmessig (utgangspunkt 90km/t 125 m pr 5 sek). For sammenhengens skyld vises kart over hele kommunen. Side 91

92 Figur 40 Reiseopplevelse langs ny E6 i Sel Side 92

93 Sekvenser reiseopplevelse sør-nord ny E6 Sekvens 1 Kolomoen-Stanviken Sekvens 2 Varphaugen-Mæhlumslykkja Sekvens 3 Bredevangen Solhjem Sekvens 4 Solhjem-Otta 3,9 km 3,1 km 2 km 2,9 km Oppsummering reiseopplevelse ny E6 Bredevangen - Otta: Alternativ 1, ytre linje: Nordgående: Den reisende vil oppleve nærhet til Lågen og det store landskapsrommet med de markerte sideveggene og åskammene bakenfor Otta. Opplevelsen av det nære kulturlandskapet vil imidlertid forsvinne over elvesletta på grunn av etableringen av støyvollen. Vann og voll på hver sin side kan gi en noe ensformig opplevelse for den reisende. Innover mot Otta, langs boligbebyggelsen, oppleves både Lågen, dalsidene og kulturlandskap, og det skal i tillegg gjennomføres tiltak for å gjøre vegrommet visuelt bedre. Sørgående: Også sørover fra Otta vil tiltak i det nære vegrommet gjøre reiseopplevelsen enda bedre enn før. Dagens opplevelse av Lågen og landskapsrommet opprettholdes på strekningen fram til Solhjem og forsterkes videre sørover mot Bredevangen. Alternativ 2, indre linje: Nordgående: Den reisende vil i mindre grad enn før oppleve særprega gardstun og beitemark pga. støyvollen. Vegen ligger også relativ lavt og det vil redusere utsynet til Lågen. Viktig å få en god balanse mellom opplevelsen av vann og kulturlandskap og den monotone vollen. Opplevelsen av det store landskapsrommet vil være som før. Innover mot Otta, langs boligbebyggelsen, skal tiltak gjøre vegrommet visuelt bedre. Sørgående: Også sørover fra Otta vil tiltak i det nære vegrommet gjøre reiseopplevelsen enda bedre enn før. Fra Solhjem og sørover vil i stor grad opplevelsen av landskapsrommet opprettholdes, men med redusert opplevelse av bygningsmiljø og helhet i kulturlandskapet. Totalt sett vil reiseopplevelsen på ny E6 fra Bredevangen til Otta fortsatt være god, for begge alternativ. Reisen vil gi mindre opplevelse av kulturlandskapet og særprega gardstun på søndre del av strekningen, mens de store landskapstrekkene (veggene i rommet) fortsatt vil gi den reisende opplevelsen av å reise gjennom et dallandskap. Det er i stor grad støyskjermingstiltak som påvirker reiseopplevelsen på søndre del av strekningen Alternativ 1, ytre linje: Konsekvens: Liten positiv (+) Alternativ 2, indre linje: Konsekvens: Liten negativ (-) Side 93

94 Oppsummering konsekvens for fagtema landskapsbilde Alternativ 1 Delområder ytre linje Alternativ 2 indre linje Delområde LA6 Bredevangen - Solhjem --/ Delområde LS 7 Solhjem - Otta 0 0 Reiseopplevelse + - Samlet konsekvens -- -/-- Side 94

95 6.4.2 Nærmiljø og friluftsliv Innledning Temaet "nærmiljø og friluftsliv er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. Håndbok 140 definerer begrepene på følgende måte: Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Influensområde for nærmiljø defineres på samme måte som for landskapsbildet som det området som visuelt berøres av planstrekningen. Influensområdet for friluftsliv defineres som det området som direkte eller indirekte påvirkes i forhold til dagens friluftslivsinteresser. Denne konsekvensutredningen omfatter planområdet fra Bredevangen via Kringen og til Otta. Gudbrandsdalen kan oppfattes som en naturpreget grønn dal med store arealer egnet for friluftsliv. Men i denne sekvensen, som i store deler av Gudbrandsdalen, er friluftsliv knyttet til smale ferdselslinjer mellom landbruksarealer som forbinder bosted med større sammenhengende naturområder. Fordi dalsida er bratt, og dalbunnen er dyrket, er det få og små arealer som har almen tilgjengelighet. Stiforbindelser på langs(som Pilegrimsleden) og på tvers mellom dalbunnen og større sammenhengende utmarksområder, blir derfor vesentlige når det gjelder konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv Dagens situasjon Arealbruk, boliger, sentrum og offentlige funksjoner Arealbruken i planområdet er for det meste skogsområder, jordbruksareal med spredt bebyggelse og enkelte tettere bebygde områder og boligfelt. Langs dagens trase ligger følgende konsentrerte boligbebyggelse: Solhjem: et mindre felt med boliger nord for Otta trafikkstasjon. Kringen: tett boligfelt på østsiden av dagens E6 og på sørsiden av Rondanevegen. Svelstadbekken boligområde: konsentrert boligfelt øst for dagens E6 og nord for Rondanevegen Otta: boligområde vest for Lågen og sør for Rv15-brua ligger i influensområdet. Vi finner også funksjonsblandete områder og øvrige bebygde områder som Otta. Otta er regionsenter, har bystatus og har et bredt spekter av servicefunksjoner. Inntil planområdet finner vi Ottbragden barnehage sørvest i Otta. Ingen av skolene i kommunen ligger i influensområdet til denne planstrekningen. Viktige landbruksarealer ligger sør i planområdet med gardsbruka Bredevangen, Vangen og Solhjem. Det er ingen større industri og næringsarealer på strekningen. Det ligger trafikkstasjon og renseanlegg ved Solhjem. Offentlige og felles utearealer, møteplasser og identitetsskapende elementer Det er få offentlige utearealer på strekningen. Møteplassene begrenser seg til gangveger og stier. Ved Solhjem ligger et grendehus på vestsida av dagens E6 ned mot Lågen (Åtun). Her er det også planfri undergang under E6 fra trafikkstasjonen og mot Lågen nord for Renseanlegget. Dette er et viktig punkt for tilgjengelighet til elva her. Nord for Kringenstøttene er det en avkjøringsmulighet og stier og tråkk i terrenget over Høgkringen. Kringen støttene med sin historie har alle identitetsskapende verdi. Sammenhengende gang- og sykkelforbindelse langs strekningen skaper potensielle møteplasser ved Kringen, Åtun og busslomma Side 95

96 ved Solhjemlivegen/Vangen. Fra Solhjemlivegen er det også tilgang til Pilegrimsleden, som er en del av en gammel ferdselslinje fra Oslo til Trondheim. Elvebredden har naturpreg og lite inngrep. Elva har viktige gyteområder og noen strekninger er det spesielt rik botanikk. Det er mulighet for å sette ut båt ved Åtun, ellers er det ingen private eiendommer som er åpne for allmenheten på denne strekningen. Figur 41 Registreringskart nærmiljø og friluftsliv Side 96

97 Veg- og stinett for gående og syklende Pilgrimsleden. Traseen følger eldre råk oppe i dalsida fra sør. Ved Haredalsåa går leden ned til Søre og Nordre Vangen, forbi Nedre Tullut og ned til dagens E6. Faret krysser dagens E6 i undergangen rett nord for trafikkstasjonen på Solhjem. Herfra til Otta sentrum følger leden i dag gang- og sykkelvegen langs Lågen. På lengre sikt ønsker man en forbindelse lenger opp i terrenget øst for E6 ved Kringen. Her er det flere mindre tråkk og stier i dag. Pilgrimsleden har middels til stor verdi for friluftsliv med sine opplevelseskvaliteter. Den går i åpent terreng i beitebakker med interessant flora. Pilegrimsleden gir tilgjengelighet på flere punkter til stier og traktorveger som fører videre til utmarksområder og fjell. Viktige innfallspunkter til Pilgrimsleden er fra Solhjemslivegen, Kringen og Otta. Gang- og sykkelveger Gang- og sykkelvegen fra mellom Otta og Sandbumoen er en mye brukt turveg og forbindelse mellom servicesenter og bosteder. Kulturlandskapet Kulturlandskapet ved Vangen og Solhjem er variert og gir deler av året gode muligheter for ferdsel til fots langs gamle far, geiler, stier og gardsveger. Turveger og stier delområde Bredevangen- Otta Det er sti/ driftsveg fra gardene Nordre Eide og Stanvik sør for planområdet mot Pilegrimsleden. Det er også stier oppe i lia nord for Solhjem. Pilegrimsleden kan følges i overkant av Bredevangen, Vangen og Solhjem gårdene og mot Kringen, Solhjemslivegen fører fra E6 og opp til Pilegrimsleden ved Vangen. Denne er igjen innfallsport til turmuligheter i området i Holssætri/Gnedden og Slettesætrin. Friluftsaktiviteter Fiskestier og fiskeplasser langs Lågen Områder som er mest brukt i forhold til fiske er strekningen fra Vangen til Solhjem. Området er et stilleflytende strekk av Lågen, der det bl.a. blir fisket fra båt. Ved Solhjem, rett nord for trafikkstasjonen, er det muligheter for å sette ut båt og det er fine ro- og fiskemuligheter i denne delen av Lågen. Det er mulig å fiske fra land langs hele strekket fra Vangen til Solhjem fra strandsonen, selv om denne stedvis er svært tilvokst. Det er gode muligheter til parkering og lett tilkomst er mest avgjørende for bruksfrekvensen av disse fiskeplassene i forhold til andre tilgjengelige steder lang elva. Bading og opphold ved Lågen er mulig ved Vangen og Åtun grendehus/solhjem. Side 97

98 Nærmiljøanlegg Åtun grendehus ved Solhjem ligger ved Lågen. Det har en støyutsatt beliggenhet i dagens situasjon. De viktigste friluftsområdene Lågen; store deler av østsiden av Lågen fra grensa mot Nord-Fron i sør til Otta i nord er interessant som friluftsområde og for matauk/høsting. Lågen har varierende tilgjengelighet. Det er god tilkomst fra gang- og sykkelvegen som ligger langs elva fra Otta til Kringen. Ved Åtun bygdahus er det planfri kryssing under E6 ved renseanlegget. Videre sørover er det ingen sti og begrensa framkommelighet til fots langs elva. Pilgrimsleden. Del av større sammenhengende gangstiforbindelse. Forbinder de ulike kulturlandskapene og bygdesentrene med hverandre og gir muligheter for å ferdes oppe i solhellinga året rundt. Greiere stigningsforhold for flere å ferdes her enn å gå rett opp lisida i utmark mot fjellet. Side 98

99 Figur 42 Verdikart nærmiljø og friluftsliv Side 99

100 Verdivurdering Bredevangen - Otta Kriterier Forklaring Verdi Boligfelt og boligområder Offentlige/ felles møtesteder og andre uteområder (plasser, parker, løkker, m.m.) Veg- og stinett for gående og syklende Identitetsskapende områder/elementer og symbolverdi Friluftsområder Gårdsbebyggelse og mindre boligfelt ved Bredevangen - Solhjem og Kringen. Større boligfelt Svelstadbekken Kringen Åtun grendahus ved trafikkstasjonen ved Solhjem, planfri kryssing, båtutsett og innfallsport til ferdsel på og langs Lågen Stinett/driftsveger fra Vangen mot fjellet: Solhjemslivegen. Ellers sæterveger, driftsveger og eldre far opp lia øst for dagens E6. Gang- og sykkelveg fra Otta langs lågen og videre på østsida E6 mot Bredevangen Pilgrimsleden, kulturlandskapet, større sammenhengende gammel ferdselsveg for gående Kringen støttene, ulik alder. Stinett fra E6 og opp. Bruksfrekvens: Middels Tilgjengelighet til og tilrettelegging av friluftsområder i dag: Få godt tilrettelagte områder. Pilegrimsleden godt tilrettelagt. Sammenhengende gang- og sykkelveg langs E6. Utsetting av båt fra bil ved Vangen og nord for Otta renseanlegg. Utstrekning og form på friluftsområder: Større sammenhengende område ovenfor Pilegrimsleden, mot fjellet. Viktig som nærområde. Lågen for fiske og opphold. Områder med regionalt og/ eller nasjonal betydning: Pilegrimsleden Kunnskapsverdi og spesielle opplevelseskvaliteter i friluftsområder: Pilegrimsleden, noe verdi knyttet til kulturlandskapet med eldre far og tidligere husmannsplasser. Kringen historisk sted (slaget ved Kringen Sinclair felttoget). Lågen, natur og kultur, noe begrensa tilgjengelighet i dag. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Samlet verdivurdering Liten Middels Stor I------I------I------I Middels til stor verdi som friluftsområde Liten Middels Stor I------I------I------I Middels verdi som nærmiljø Side 100

101 Alternativ 0 - dagens E6 Konsekvensene av tiltaket vurderes i forhold til forventet situasjon dersom tiltaket ikke gjennomføres. 0-alternativet settes lik dagens situasjon og med 25 års perspektiv fram til år 2035, uten tiltak på eller langs eksisterende vegtrase. Omfang er vurdert for hvert delområde. Støyvurderinger Bredevangen - Otta Støyberegningene viser at det er 141 støyutsatte boliger langs dagens E6 på denne strekningen. Med støyutsatt menes boliger som utsettes for støyverdier over 55 db i det nære uteområdet med trafikkmengde beregnet for Av disse har 62 boliger støy over 65 db og 79 boliger støy mellom db. Verdi, omfang (25år fram i tid) Dagens E6 går på den oppdyrka dalbunnen langs gardstun fra Bredevangen til Kringen. Terrenget stiger bratt på fra E6 og mot øst, og er flatere ut mot Lågen. Gårdsveger ved Vangen og Solhjem er adkomst til turområder i lisida, med Pilgrimsleden. Det er god forbindelse mellom gang- og sykkelvegen og turstiene-/vegene. Åtun grendehus ved Solhjem har planfri adkomst under E6, men er svært støyutsatt i dagens situasjon. Videre nordover går E6 langs Lågen mot den brattere dalsida fra Kringen og mot Otta. Både gårdstun og bebyggelse sør for Kringen ligger forholdsvis nært og på oversida av vegen og påvirkes dermed i stor grad av støy, med verdier over 55 db og enkelte deler av gårdstun over 65 db. For boligområdet Kringen Otta er omfanget av støy noe større enn for boligene lenger sør med hensyn på nærmiljø (Middels til stort negativt omfang). Trafikken og støyen i de neste 25 årene vil øke. Omfang av trafikken på eksisterende E6-trase om 25 år, vurderes til å være middels negativ (--) i forhold til friluftsliv og nærmiljø, sammenlignet dagens situasjon. Det er denne vurderingen som konsekvensene i det følgende blir vurdert mot. Side 101

102 Omfang Bredevangen Kringen Alt 1 (ytre linje) Støy(uten lokale tiltak, dvs. uten fasadetiltak eller lokal skjerming av uteplass) Med tiltak vil ytre linje gi rød sone (over 65 db(a)) for noe av bebyggelsen sør på strekningen, ved Vangen og Bredevangen. Ellers gir alternativet gul sone for bebyggelse og nærmiljø fram til og med Solhjem, men gjennomgående ca. 2-3 db(a) mindre enn Alt 2, med størst variasjon på midten av strekningen, der avstanden mellom de alternative linjene er størst. Nærmiljøet ved Vangen og Åtun grendehus ligger også i rød sone. Friluftsområdene på land langs Lågen blir alle liggende i rød sone. Vannspeilet på Lågen (aktuelt for båtferdsel) ligger i rød og gul sone til midt ute på elva. Deler av Pilegrimsleden ligger helt i kanten, men utenfor gul sone. Nærmiljø og friluftsliv Den ytre linja vil danne en ny barriere og i tillegg gjøre ferdsel på og langs Lågen mer støyutsatt enn i dag. Bruksmulighetene for opphold langs elva for rekreasjon vil bli sterkt begrenset. Som tiltak kan det legges inn en lav voll og en strandsti som blir liggende litt beskyttet mot støy, på så lavt nivå som mulig med hensyn til vannstand. Støypåvirkningen er den viktigste faktoren for det negative omfanget. Støyvollen på østsiden av vegen vil danne en fysisk og visuell barriere og stenge for sikt mot elva fra bygda. Samtidig vil ytre linje gi bedre nærmiljøforhold for de som bor langs vegen, som blir en lokalveg. Det blir mulig å gå og sykle trygt her i mindre støy. Dette drar opp omfanget av det negative omfanget på inngrepet langs elva. Bruksmuligheter Forklaring Selv om planskilt kryssingsmulighet vil opprettholdes, vil økt vegtrafikkstøy på og langs elva forringe bruksmulighetene, og redusere opplevelseskvalitetene langs og på elva. Elvebredden vil miste naturpreg. Det vil være lite aktuelt å ferdes langs Lågen i rød støysone. Åtun grendehus blir liggende innenfor E6. Noe bedre forhold for gående og syklende som ferdes på lokalvegen (dagens E6). (Nærmiljø) Omfang Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt - Barrierer for ferdsel og opplevelse Attraktivitet Identitetsskapen de betydning Veg og støyvoll vil danne en ny barriere mellom bebyggelsen og Lågen som friluftsområde. Det skal opprettholdes planskilt kryssingsmulighet ved Åtun. E6-barrieren flyttes lenger unna bebyggelsen enn i dag, noe som er positivt for nærmiljøet ved bebyggelsen. Vegen blir en ny visuell barriere og en fysisk barriere mot elva. Det blir ikke mulig å se vannspeilet fra nærmiljøet. Pilegrimsleden kan bli noe berørt på deler av strekningen i form av støy og visuelt inntrykk av dalen. Sammenhengen mellom kulturlandskapet og elva brytes med den nye vegen og tilhørende anlegg. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt - Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt - Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt - Side 102

103 Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Friluftsliv Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Nærmiljø Konsekvens Konsekvensene for det viktige friluftsområdet langs Lågen er negative, da det blir for mye støy langs og på elva. Den rekreative funksjonen blir begrenset. For nærmiljøet langs framtidig lokalveg er det positivt med mindre støy. Åtun grendehus blir liggende mellom de to vegene, og må sannsynligvis flyttes. Skjermingstiltakene gir ikke fullt tilfredsstillende effekt for nærmiljøet og bebyggelsen ved Vangen, men gir en bedring i forhold til dagens situasjon om 25 år (0-alternativet). Konsekvens for friluftslivet: middels negativt (--) Konsekvens for nærmiljø: liten positiv konsekvens (+) Side 103

104 Alt 2 (indre linje) Støy(uten lokale tiltak) Med tiltak (støyvoll langs E6) vil indre linje gi rød sone i et belte langs dagens E6, som vil legge gardene ved Vangen i rød sone. Tunet på Solhjem gårdene ligger i gul sone. Gjennomgående gir alternativet ca. 2-3 db(a) høyere støynivå ved boligene enn Alt 1, med størst variasjon på midten av strekningen, der avstanden mellom de alternative linjene er størst. Arealene og elvebredden Langs Lågen ligger i gul sone og utenfor denne (lavere enn 55dB(A)) der vannspeilet starter. Indre linje gir således lavere støy langs Lågen, noe som har stor betydning for bruksmulighetene langs elva. Omfang Bruksmuligheter Barrierer for ferdsel og opplevelse Attraktivitet Identitetsskapen de betydning Forklaring Det blir mulig å bruke elvebredden som friluftsområde selv om området ligger i gul støysone. Avstanden til barrieren er større og det er lite støy ute på selve vannet. Åtun grendehus fjernes. Vegen danner en kraftig barriere sammen med dagens E6 som blir lokalveg. Dette blir samlet en brei barriere, men den eksisterer fra før. Kryssingsmulighetene opprettholdes/forbedres. Muligheter for ferdsel langs vegen forbedres. Tiltaket vil stort sett ikke gjøre området langs lågen mindre attraktivt for friluftsliv og ferdsel enn i dag, på og langs vannet. Tiltaket vil medføre innløsning av Åtun grendehus. Attraktivitet i antas å bli noe redusert, ved at vegsystemet forsterkes som barriere med en støyskjerming som visuelt dominerende element. Sikt mot elvelandskapet fra gang- og sykkeveien blir sterkt redusert. Pilgrimsleden kan bli noe berørt på deler av strekningen i form av støy og visuelt inntrykk av dalen. Omfang Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt - Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt - Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt - Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt - Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Friluftsliv Nærmiljø Side 104

105 Konsekvens Bruken av elva til båtferdsel og mulighet for ferdsel langs elvebredden kan opprettholdes. Kryssing og innfallsporter forutsettes ivaretatt. Den andre viktige turmuligheten, Pilgrimsleden, blir i liten grad påvirket, med mindre visuell betydning enn i Alt 1. Nærmiljøet påvirkes av barriere og mindre sikt til elvelandskapet, men det oppstår samtidig en mulighet til å ferdes på og ved vegen i grenda som man ikke har i dag. Dette gir en positiv konsekvens. Konsekvens for friluftslivet: Uendret (0) Konsekvens for nærmiljø: Uendret til liten positiv (0/+) Side 105

106 Omfang delstrekning Kringen - Otta Støy(uten lokale tiltak) Med tiltak vil 4 av boligene i den nedre rekka ved Sinclairvegen ligge i rød sone (over 65 db(a) ). Ellers gir det gul sone for bebyggelse og nærmiljø fram til og med Otta. Gang- og sykkelvegen langs Lågen ligger i rød sone. Ovenfor bebyggelsen er det en mindre sone med lavere grenseverdi (lavere enn 55 db(a)). (Støyen løftes over dette området pga. terrengformene.) Nærmiljø og friluftsliv Fartsgrensen senkes i forhold til i dag, og dette vil gi redusert støy for gang- og sykkelveg (friluftsliv), boliger og nærmiljø. Det er også vist murer, vegetasjon, rekkverk og belysning, som vil gjøre opplevelseskvalitetene i området bedre. Bortsett fra enkle smett og stier ned mot sentrum er det ingen registrerte nærmiljøarealer i og nær boligområdet. Bruksmuligheter Forklaring Tiltaket vil bedre bruksmulighetene i området. Opphold langs Lågen og ferdsel på gang- og sykkelvegen kan bli mindre støybelastet når hastigheten settes ned. Omfang Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt - Barrierer for ferdsel og opplevelse Attraktivitet Identitetsskapen de betydning Ny E6 blir bygget med gatetverrsnitt på denne strekningen, men tiltaket vil nok fortsatt framstå som en barriere som det er vanskelig å krysse i plan. Tiltaket med beplantning og belysning vil gjøre området mer attraktivt. Tiltaket vil stor sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt - Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt - Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt - Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Friluftsliv Nærmiljø Konsekvens Konsekvensene for friluftsliv og nærmiljø i området er knyttet til økt støy. Konsekvens for friluftslivet: Uendret t konsekvens (0) Konsekvens for nærmiljø: Uendret til liten positiv konsekvens (0/+) Side 106

107 Oppsummering Friluftsliv og nærmiljø Bredevangen - Otta Konsekvensene er vurdert som et relativt forhold til 0-alternativet, det vil si å beholde dagens veg, med tidsperspektiv på konsekvenser i 0-alternativet på 25 år. For tema friluftsliv og nærmiljø, er Alt 2 best for delområde Bredevangen-Kringen med opprettholdelse av bruksmuligheter med mindre støy langs Lågen. For ny E6 Kringen Otta, er det i planen vist betydelige visuelle og støymessige forbedringer av nærmiljøet for boligbebyggelsen, med lavere fart, beplantning og belysning i tillegg til støyskjerming langs vegen. Gangvegen langs Lågen (friluftsliv) blir berørt arealmessig av vegutvidelsen, og det vil bli flere murer og smalere grønne felt mot vegtrafikken. Alternativ 1 Ytre linje Alternativ 2 Indre linje Delområder Friluftsliv Nærmiljø Friluftsliv Nærmiljø Delområde Bredevangen Kringen /+ Delområde Kringen - Otta 0 0/+ 0 0/+ Samlet konsekvens 0 0/+ Side 107

108 6.4.3 Kulturminner og kulturmiljø Innledning Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse.. For nærmere beskrivelse av metodikk henvises til Statens vegvesens håndbok 140. Dette kapittelet gir en oppsummering av de beskrivelser og vurderinger som er gjort tidligere, med hovedvekt på den delstrekningen som omfattes av den aktuelle reguleringsplanen. Kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Ved avgrensning av kulturmiljøer må det påvises hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jfr. Lov om kulturminner 4. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet Dagens situasjon, verdier Oversikt oppsummering etter arkeologiske registreringer 2008/2009 Områdene ved Solhjem ble sjaktet i 2009 uten at det ble gjort nye funn. Veger og vegfar: Kongevegen: Kongeveg er en vanlig benevning på vegene mellom de største byene i Sør-Norge i tida med dansk konge, og er blant de eldste kjørevegene i landet. Den trondhjemske kongeveg gjennom Gudbrandsdalen ble utbedret til kjøreveg rundt Det er muntlige opplysninger om at kongevegen har gått gjennom tunet på Søre-Vangen. I lia fra Kringen og nordover ligger Kongevegen som synlig vegfar og skal etter hvert inngå som en del av pilgrimsleden. Side 108

109 Pilgrimsleden: Figur 43Pilgrimsleden mellom Sjoa og Otta Side 109

110 Vurdering av kulturmiljøene langs planområdet Kulturmiljø 6: Bredevangen - Vangen Beskrivelse: Kategori: Kulturlandskap m/fornminner Fornminner: På Breden (gnr.200) er det funnet en spydspiss av jern (C25188) og deler av ei skålforma spenne av bronse (Nordiska museet, Stockholm nr.30133). Begge funnene er tidfestet til yngre jernalder. Nyere tids kulturminner: På Bredevangen (gnr 200/1)er en låve fra tidlig 1900-tallet SEFRAK - registrert. Flere bygninger ser imidlertid ut til å være fra før 1900 (?), og gardsanlegget har et helhetlig bygningsmiljø Figur 44 Bredevangen SEFRAK-registrert låve lengst bak På Vangen søre (gnr.314/1) er to hus SEFRAK-registrerte. På Vangen nordre (gnr.314/2) er åtte hus SEFRAK-registrerte. De fleste husene er fra 1800-tallet eller av uviss alder, men en bygning (id ) er fra første halvdel av 1600-tallet, og kan derfor være automatisk freda. Figur 45 Vangen søre foran, med Vangen nordre rett bak Side 110

111 Mellom Bredevangen og Vangen er det registrert en lite felt med større rydningsrøyser i beitemark (NTK 8). Fra dette området og nordover til Vangen er det også registrert et vegstykke med mur i ytterkant (NTK 7). Ved Vangen nordre er det også registrert en vassveg i vassrenne som går over i gravd renne mot nord. Antatt vassplass for hester etter kongevegen, som har gått gjennom tunet på garden. Pilgrimsleden ligger i lia bak bebyggelsen. Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Området framstår som et helhetlig kulturmiljø, med flere godt bevarte tun. Området har tidsdybde med bakgrunn i funn fra yngre jernalder på elvesletta. Omfang av tiltaket: Alternativ 1, ytre linje: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Funnsted på Breden blir berørt av planlagt veg/støytiltak. Nyere tids kulturminner, gardstun og rydningsrøyser blir ikke berørt av tiltaket, da ny E6 skal bygges på motsatt side av dagens vegtrase. Tiltaket vil imidlertid ytterligere forsterke barrierevirkningen og dermed redusere den historiske sammenhengen mellom gardsmiljøet og strandsona. Områdets historiske lesbarhet blir også redusert. Alternativ 2, indre linje: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet Funnsted på Breden blir berørt av planlagt veg/støytiltak. Nyere tids kulturminner, gardstun og rydningsrøyser blir ikke berørt av tiltaket, da ny E6 skal bygges på motsatt side av dagens vegtrase. Tiltaket vil imidlertid ytterligere forsterke barrierevirkningen og dermed redusere den historiske sammenhengen mellom gardsmiljøet og dyrka mark/strandsona. Områdets historiske lesbarhet blir også redusert. Konsekvens Alternativ 1, ytre linje: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 2, indre linje: Middels negativ konsekvens (--) Side 111

112 Kulturmiljø 7: Solhjem-Kringen Beskrivelse: Kategori: kulturlandskap, nyere tids kulturminner Fornminner: Hele området på elvesletta hvor det er vurdert å være potensiale for funn er sjaktet (2009). Det ble ikke gjort funn av verneverdige kulturminner. På Kringen (gnr 226 eller 228) er det funnet en spydspiss av jern fra eldre jernalder (NM30315) Nyere tids kulturminner: Kongevegen/Pilgrimsleden: Den gamle kongevegen ligger i lia ved Kringen, og ble da Pilgrimsleden ble etablert i 1997 valgt som trase. På grunn av vanskelig og rasfarlig adkomst til Kringen fra sør er Pilgrimsleden midlertidig lagt om slik at den følger gangvegen fra Solhjem til Otta. Figur 46 Kongevegen i lia ved Kringen Side 112

113 Slagstedet Kringen og Kringenstøttene: Figur 47 I lia ved Kringen foregikk slaget i 1612, Kongevegen skimtes om linje i lia. Under Kalmarkrigen ble skotske leiesoldater på veg til Sverige nedkjempet i Kringen 26. september 1612 av en bondehær. Historien sier at det har vært tradisjon om minnestøtter etter slaget. I «Sinclairvisa» fra 1781 nevnes en minnestøtte, og flere andre beretninger nevner også slike støtter. I dag står det 3 støtter i området; minnestøtte i kleberstein fra 1826/27, minnestøtte av Kristen Holbø fra jubileet i 1912 og en skotsk minnestøtte avduket i august Det knytter seg åpenbart tradisjon og historie til slaget som hendelse og det geografiske området Kringen. Området har imidlertid endret karakter siden 1600 tallet, med blant annet bygging av E6 som bryter forbindelsen mellom lia og Lågen. Stedet der slaget sto har allikevel stor verneverdi. Side 113

114 Figur 48 Kringenstøtte i kleberstein fra 1826/27 Figur 49 Kringenstøtta fra jubileet i 1912 er synlig fra E6 Figur 50 Skotsk minnestøtte fra 1999 Side 114

115 Figur 51 oversiktskart Kringen Eldre bosetting i Kringen: Langsmed Kongevegen og i lia ovenfor denne ligger en rekke mindre boplasser. Når de første plassene her ble ryddet vet man ikke sikkert, men fremdeles er en del tufter, hamnelykkjer og ferdselsstier synlig fra kongevegen. I følge skattematrikkelen fra 1668 var det i hvert fall to dyrkingsplasser i lisida dette året, men trolig har det vært dyrking i dette området enda lenger tilbake i tid. Bosettingen i Øverbygden er sannsynligvis enda eldre, da utvinning av koppermalm i Rustgruvene kom i gang i årene etter Bergmennene bestod av tilflyttede fagfolk med familier, og med kort avstand gjennom skogen valgte trolig flere å slå seg ned her. Figur 52 Tufter i lia ved Kongevegen Side 115

116 Nyere tids bebyggelse: Figur 53 Låve på gnr. 228/6 oppført 1858 er fortsatt i god stand. Ligger langs sti opp mot kongevegen Verdi: Liten Middels Stor I------I------I------I Området for slaget ved Kringen, Kongevegen og den eldre bosettingen i Kringen utgjør til sammen et svært interessant kulturmiljø med høy regional verneverdi. Omfang av tiltaket: Alternativ 1, ytre linje fram til renseanlegg, videre nordover et felles alternativ: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet På elvesletta vil den historiske tilgangen/sammenhengen med Lågen blir stengt. Det nye tiltaket vil ellers ikke berøre lisida ved Kringen ytterligere, slik at de historiske sammenhengene bevares som før. Tiltak for bedre tilgjengelighet til lia vurderes. Alternativ 2, indre linje fram til renseanlegg, videre nordover et felles alternativ: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I------I------I I------I------I 0=Intet På elvesletta vil den historiske sammenhengen/lesbarheten mellom gardstun og dyrka mark/lågen bli sterkt redusert. Det nye tiltaket vil ikke berøre lisida ved Kringen ytterligere, slik at de historiske sammenhengene bevares som før. Tiltak for bedre tilgjengelighet til lia vurderes Konsekvens Alternativ 1, ytre linje fram til renseanlegg, videre nordover et felles alternativ: Liten negativ konsekvens (-) Alternativ 2, indre linje fram til renseanlegg, videre nordover et felles alternativ: Liten middels negativ konsekvens (-/--) Side 116

117 Oppsummering kulturmiljø Forslag til reguleringsplan for E6 Bredevangen Otta, konsekvenser for kulturmiljø: De negative konsekvensene av utbyggingsalternativene er først og fremst knyttet til barrierevirkninger og endring i historiske sammenhenger og lesbarhet. Eksempler på dette er brudd mellom gardstun og dyrka mark, forholdet til elva og tradisjonell plassering i landskapet. Det er ikke planlagt ytterligere inngrep i lisida ved Kringen. Delområder kulturmiljø Alternativ 1 ytre linje Alternativ 2 indre linje Delområde 6 Bredevangen - Vangen Delområde 7 Solhjem - Kringen - -/-- Samlet konsekvens -/-- -- Side 117

118 6.4.4 Naturmiljø Fastsatt utredningsprogram for tiltaket gir grunnlaget for hva som skal utredes under de forskjellige temaene. Vegvesenets håndbok nr 140 er benyttet som metodisk basis for konsekvensutredningen. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaringer, verdsetting av lokaliteter, omfangsvurdering og konsekvensutredning. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør utredningsområdet. Temaet er nærmere beskrevet i en egen temarapport (Larsen & Fjelstad, 2009) om naturmiljø, der også metodikken og datagrunnlaget er nærmere omtalt. Temarapporten ble utarbeidet med bakgrunn i andre veglinjer enn de som nå foreslås. Omtale og verdivurdering av naturtyper og forekomster er fortsatt den samme som i temarapporten, men konsekvensene av veganlegget er i dette kapitlet revidert i forhold til de inngrep som nå foreslås. Det er utarbeidet et eget temanotat om fisk i Lågen, der lokalitet 22 og 23 i oversikten nedenfor, samt andre lokaliteter som er kjent gjennom arbeid med KU for kraftverksutbygging omtales mv (Museth, NINA, 2012). Rapporten omhandler temaet særskilt i forhold til konsekvensene av de planlagte mindre utfyllinger i vassdraget nedstrøms Solhjem Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for temaet. Omfanget av tiltaket for flora og fauna, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala - fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. Til sist er konsekvensene utredet etter en nidelt skala, ut fra en sammenstilling av verdier og vurdering av omfang. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket Registreringer Eksisterende informasjon Sel kommune har gjennomført fase 1 av naturtypekartlegging etter DN-håndbok 13, men datasettet har fortsatt store mangler også etter kvalitetssikring og noe nykartlegging. I 2007 og 2008 har det imidlertid blitt foretatt detaljerte kartlegginger i jordbrukets kulturlandskap i kommunen, knyttet opp mot tilskuddsordningen for å holde biologisk verdifull kulturmark i hevd. Dette arbeidet er foreløpig ikke rapportert, men blir utført av Miljøfaglig Utredning og stilt til disposisjon for prosjektet. Flere lokaliteter er kartlagt innenfor utredningsområdet. I tillegg foreligger en del mer eller mindre tilfeldige registreringer av floraen i dalbunnen og dalsida mellom Sjoa og Otta. Særlig mange registreringer er gjort av lav på steinblokker og små bergskrenter i beiteskog og tidligere beitet skog nordøst for Sjoa, omkring Eide og Stanviken og ved Kringen. For øvrig er det kjent forekomster av rødlisteartene mandelpil og doggpil langs Lågen. Fremstads (1986) grundige kartlegging av flommarker langs Lågen omfattet bl.a. Einangsøyene, men da i all hovedsak arealer på vestsida av elva. Insektfaunaen i tørrbakkene i Solhjemslia ble undersøkt i 2005 av Aarrestad m.fl. (2006) i forbindelse med kartlegging av såkalte hotspot-lokaliteter for rødlistearter i Norge (lokaliteter med særlige konsentrasjoner av rødlistearter innenfor flere organismegrupper). Gyte- og oppvekstområder for harr og ørret ble kartlagt på strekningen Otta sentrum til Øvjuhaugen i Lågen i forbindelse med bl.a. planlagte grusuttak i elva tidlig på 1990-tallet (Kraabøl 1992). Det er ikke utført noen systematisk viltkartlegging i Sel kommune, men eksisterende data er sammenfattet og lagt ut på Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2008). I utredningsområdet Side 118

119 omfatter dette kun beiteområder og trekkveier for elg og rådyr, i tillegg til våtmarksområdet ved Einangsøyene. I forbindelse med planer om golfbaneutbygging sør for Otta på vestsida av Lågen, ble det i 2007 foretatt en konsekvensutredning som omfattet feltregistreringer av flora og fauna på Einangsøyene. I dette prosjektet ble registrering av fugl også foretatt på østsida av Lågen (Larsen & Gaarder 2007). Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland, foretar hver vinter kartlegging av overvintrende vannfugl i hele Lågen (se for eksempel Opheim 2008). Resultatene på strekningen Otta-Sjoa for perioden er stilt til disposisjon for prosjektet. Foreningen har også bidratt med andre ornitologiske registreringer fra utredningsområdet, spesielt fra Einangsøyene. Feltregistreringer Feltarbeidet har fokusert på skogmiljøene langs og i lia øst for eksisterende E6 på strekningen, samt arealene ut mot Lågen sør for Otta. Einangsøyene ble ikke prioritert, da nye og gode registreringer forelå fra denne lokaliteten. Feltperioden strakk seg fra til , for å fange opp både forekomster av fugl, karplanter og sopp innenfor utredningsområdet. Kartlegging av kulturlandskapslokaliteter ble samordnet med registreringer av biologisk verdifull innmark for Landbrukskontoret for Sel og Vågå (Larsen & Gaarder 2009). Omtalen av naturmiljøet På bakgrunn av innsamlet informasjon er utredningsområdet beskrevet på et overordnet, generelt grunnlag. Det er lagt vekt på å sette området inn i en større geografisk sammenheng og framheve særtrekk Verdivurdering Verdifulle enkeltlokaliteter Ingen geologiske eller naturhistorisk viktige miljøer er kjent, og det finnes ikke inngrepsfrie naturområder (INON-områder) innenfor undersøkelsesområdet. Det er til sammen registrert 15 naturtypelokaliteter på strekningen fra Nord-Fron grense til Otta, flest naturbeitemarker og hagemarker med baserike tørrenger. I tillegg kommer en beiteskog (Stanviken), en artsrik vegkant mellom Eide og Stanviken, to gråorheggeskoger (Fagerlie og Fettjønn) og ei stor elveør (Einangsøyene). Noen av disse ligger utenfor strekningen Bredevangen - Otta. Truethetsklasser i Norsk Rødliste I teksten er det gjengitt forkortelser som angir hvor truet en art er i henhold til Norsk rødliste Norsk rødliste 2006 tar utgangspunkt i IUCN sine retningslinjer fra Rødlista presenterer arter i seks forskjellige kategorier. Av disse er én for arter som er utdødd i Norge, tre er forbeholdt arter som er truet, én kategori er for arter som er nær truet, mens én kategori er for arter som ikke kan vurderes i detalj, men som man antar skal være med på rødlista. Regionalt utdødd RE (Regionally extinct) Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år Kritisk truet CR (Critically endangered) Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). Sterkt truet EN (Endangered) Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). Sårbar VU (Vulnerable) Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). Nær truet NT (Near threatened) Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. Datamangel DD (Data deficient) Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon. Begrepet "trua art" omfatter kategoriene CR, EN og VU. Det er ingen arter i rødlistekategoriene Utdødd (EX) og Utdødd i vill tilstand (EW) i Norsk rødliste Kilde: Miljøstatus i Norge ( Av viltområder er et stort og viktig beiteområde for elg og rådyr langs traseen, samt at tre større vilttrekk krysser dalen på strekningen. Side 119

120 For øvrig er det kartlagt en koloni med gråhegre på Bredevangen, samt at Einangsøyene er en viktig trekk-, overvintrings- og hekkelokalitet for våtmarksfugl. Viktige gyte- og oppvekstområder for ørret og harr er registrert innenfor utredningsområdet, mellom Otta sentrum og Einangsøyene. Figur 54 Kartlagte nøkkelhabitater for harr og ørret i Lågen mellom Solhjemsøyene og samløpet mellom Lågen og Ottaelva. Elva nedstrøms kartutsnittet er relativt stilleflytende og har funksjon som overvintringsområde for harr og ørret. (Museth, 2012). Til sammen er det registrert 21 lokaliteter av spesiell verdi for naturmiljøet i undersøkelsesområdet (Nord-Fron grense Otta). Av disse er 2 lokaliteter vurdert å ha stor verdi og 19 middels verdi. Kartet under viser hvor lokalitetene på strekningen Bredevangen - Otta ligger. Side 120

121 Figur 55 Naturverdier lokaliteter Side 121