PLANPROGRAM for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta

Transkript

1 PLANPROGRAM for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta November 2007

2 2 Forord Statens vegvesen Region øst skal gå videre med planlegging av E6 i Gudbrandsdalen mellom Ringebu sør og Otta. På strekningen Ringebu sør Frya skal det utarbeides kommunedelplan, og fra Frya til Otta skal det utarbeides reguleringsplaner. Alle disse planene skal inneholde konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kap. VII-a. I henhold til gjeldende regelverk skal det utarbeides planprogram for å avklare rammer og premisser for planarbeidet. Forslaget til planprogram konkretiserer de problemstillinger som bør utredes med hensyn på tiltakets virkninger for naturressurser, miljø og samfunn det vil si problemstillinger som er relevante for dette området i Gudbrandsdalen. Statens vegvesen Region øst, som er tiltakshaver for vegprosjektet, har utarbeidet forslaget til planprogram for kommunedelplan for E6 mellom Ringebu sør og Frya i Ringebu og reguleringsplaner for E6 mellom Frya og Otta i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel. I henhold til Forskrifter om konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens 33-5 har forslaget vært lagt ut til offentlig ettersyn og vært sendt på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Høringsperioden var fra 30. april til 9. juni Etter høringsfristen sammenfattet og vurdert Statens vegvesen innkomne merknader. Sammenfatningen og kommentarene er oppsummert i egne dokumenter for hver av kommunene, samt et samlet dokument for alle kommunene. Forslaget til planprogram med endringer basert på høringsuttalelsene ble deretter sendt til sluttbehandling i de fire kommunene. I denne utgaven, som vil bli lagt til grunn for det videre planarbeidet, er vedtakene i de fire kommunene innarbeidet. Kontaktperson i Statens vegvesen: Bjørn Hjelmstad, tlf: , epost: bjorn.hjelmstad@vegvesen.no Statens vegvesen Region øst November 2007:

3 3 Innholdsfortegnelse Fastsetting av planprogram Om endring av programmet etter høring Sammendrag Innledning Bakgrunn Om konsekvensutredning Planprosess Tiltakshaver Dagens situasjon på E Forutsetninger for planleggingen Beskrivelse av tiltaket Hovedprinsipp Vegstandard Forholdet til annen planlegging Målsettinger Om planarbeidet i Ringebu kommune Planstatus og plantype Aktuelle alternativ Viktige problemstillinger Om planarbeidet i Sør-Fron kommune Planstatus og plantype Aktuelle alternativ Viktige problemstillinger Om planarbeidet i Nord-Fron kommune Planstatus og plantype Aktuelle alternativ Viktige problemstillinger Om planarbeidet i Sel kommune Planstatus og plantype Aktuelle alternativ Viktige problemstillinger Konsekvenser Generelt Trafikkregistreringer og trafikkanalyse Ikke prissatte konsekvenser av tiltaket Metode Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser

4 Prissatte konsekvenser av tiltaket Budsjett- og skattekostnad Beregninger av nytte Sammenstilling av konsekvensene Lokal og regional utvikling Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Miljøoppfølgingsprogram (MOP) Organisering og gjennomføring av planarbeidet Organisering av planarbeidet Informasjon og medvirkning Planlagt framdrift Dokumentasjon Vedlegg

5 5 Fastsetting av planprogram I henhold til gjeldende regelverk skal planprogrammet fastsettes av ansvarlig myndighet, som i dette tilfellet er de fire berørte kommunene. met ble behandlet i kommunene slik: Ringebu kommune 20. september 2007 Sør-Fron kommune 18. oktober 2007 Nord-Fron kommune 27. september 2007 Sel kommune 23. oktober 2007 Kopi av saksframlegg og vedtak i kommunestyrene følger vedlagt. Med bakgrunn i vedtakene er det gjort følgende endringer i planprogrammet: Under kap. 3.3 er følgende strekpunkt tilføyd: - Gang- og sykkelveg langs Lågen/ atkomst til Lågen Kap. 5.2, tredje avsnitt endres slik: Tunneltrasé gjennom Teigkampen, kryssing av Lågen ved Kvam og vegføring mellom Kvam og Sel grense, vil bli vurdert gjennom et forprosjekt i en innledende fase av reguleringsplanarbeidet. Vurderingen vil bl.a. omfatte alle alternative tunneltraseer gjennom Teigkampen og eventuell tunnel gjennom Kjørumsberget. Det forutsettes forhåndsavklaring av løsning gjennom høring og politisk behandling av forprosjektet før endelig løsning bearbeides og fremmes gjennom en reguleringsplan. I foreliggende utgave av planprogrammet er endringene som følge av kommunale vedtak innarbeidet. Videre er det gjort nødvendige endringer i teksten for å oppdatere dokumentet til det aktuelle tidspunktet i prosessen. Om endring av programmet etter høring Statens vegvesen Region øst, som er tiltakshaver for vegprosjektet, har utarbeidet forslaget til planprogram for kommunedelplan for E6 mellom Ringebu sør og Frya i Ringebu og reguleringsplaner for E6 mellom Frya og Otta i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel. I henhold til bestemmelsene i Forskrifter om konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens 33-5 har forslaget til planprogram vært lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner i perioden 30. april 9. juni De innkomne merknadene er oppsummert i et eget notat: Oppsummering av høringsuttalelser til planprogram. Vegvesenets vurdering og anbefaling Med bakgrunn i merknadene som kom inn under høringen forslo Statens vegvesen følgende endringer i planprogrammet i forhold til høringsuttalelsen: Kap. 3.2 første avsnitt endres slik at det framgår at det i en innledende fase også skal vurderes mulige alternativer nord for Ringebu sentrum (på strekningen Tollmoen Frya). Ny tekst:

6 6 Hovedprinsippet med E6 i ny trasé mellom Lågen og Ringebu sentrum forutsettes fastholdt i planarbeidet. Den tidligere vedtatte løsningen er imidlertid teknisk krevende og kostbar med tre kryssinger av Dovrebanen, delvis i form av underganger som vil ligge under grunnvannstanden. Etter verdianalysen, som er utarbeidet som en del av Statens vegvesens forberedende arbeider, anbefales det at en bør vurdere alternative løsninger på vestsida av sentrum gjennom en kommunedelplan for E6 på strekningen Ringebu sør Frya. Det foreligger skisser for alternative løsninger for omkjøringsveg sør for Ringebu sentrum. Disse skissene sammen med innspill som er kommet i forbindelse med høring av planprogrammet vil bli videreutviklet og vurdert i planprosessen. Vurderingene vil omfatte alternativer på hele strekningen Ringebu sør - Frya. I en innledende fase av planprosessen vil det være aktuelt å foreta en grovutvelgelse av alternativer (siling). I Kap. 3.3 tilføyes to strekpunkt: - Masseuttak i Lågen - Kryssløsning ved Frya Kap. 4.2 tredje avsnitt erstattes med følgende tekst: I området ved Hundorp medfører anlegg av ny E6 spesielt store utfordringer i forhold til kulturminner og kulturlandskap, nærføring til bebyggelse og inngrep på landbruksarealer. Av hensyn til framdriften på planprosessen og ut fra at det foreligger kommuneplanvedtak av forholdsvis ny dato, ønsker en ikke ta opp att spørsmålet om ny E6-trasé i full bredde. På bakgrunn av merknader ved høring av planprogrammet ser vi imidlertid grunnlag for å vurdere deler av løsningen på ny innenfor rammen av tidligere vedtak. Reguleringsplanarbeidet skal derfor omfatte en forprosjektfase der det vurderes alternative løsninger for vegtrasé på strekningen Frya Breivegen. Forprosjektet skal også inneholde nødvendige vurderinger av kryssløsninger og lokalveger. Det forutsettes en forhåndsavklaring av løsning gjennom høring og politisk behandling av forprosjektet, før endelig løsning bearbeides og fremmes gjennom en reguleringsplan. I kap. 5.2 tilføyes følgende tekst: Tunneltrasé gjennom Teigkampen, kryssing av Lågen ved Kvam og vegføring mellom Kvam og Sel grense vil bli vurdert gjennom et forprosjekt i en innledende fase av reguleringsplanarbeidet. Det forutsettes forhåndsavklaring av løsning gjennom høring og politisk behandling av forprosjektet før endelig løsning bearbeides og fremmes gjennom en reguleringsplan. Kap. 5.3 tredje strekpunkt endres til: Hensynet til grusressurser og næringsområder ved Vinstra og grusressursene ved Bakken. Kap 6.2 andre avsnitt endres til: Også i Sel er det som en del av det forberedende arbeidet gjort en verdianalyse av tidligere planløsning (se kapittel 1.1). Etter verdianalysen er det i samråd med Sel kommune konkludert med at tidligere vedtatte løsning bør legges til grunn for videre planlegging. I tilknytting til høringen av planprogrammet er det kommet merknader som tilsier at en likevel bør gjennomføre en innledende forprosjektfase i forkant av reguleringsplanleggingen. Aktuelle problemstillinger for dette forprosjektet vil være

7 7 Alternative traséer ved Varphaugen. E6-trasé og føring av lokalveg på strekningen Bredebygden - Otta, inklusive vurdering av eventuelt kryss i området Vangen Bredebygden Solhjem Vegstandard på strekningen Solhjem Otta. Det forutsettes forhåndsavklaring av løsning gjennom høring og politisk behandling av forprosjektet før endelig løsning bearbeides og fremmes gjennom en reguleringsplan. I kap 6.3 tilføyes følgende strekpunkt - Masseuttak i Lågen Kap Landskapsbilde, underpunkt om Hva skal utredes innenfor landskapsbilde? suppleres med: Det skal utarbeides en egen formingsveileder for E6 på strekningen Biri Otta. Denne skal gi føringer for bl.a. utforming av bruer og andre konstruksjoner på hele strekningen fram til Otta. Kap Kulturminner og kulturmiljø, underpunktet Hva skal utredes innenfor kulturminner og kulturmiljø : Første kulepunkt endres til: Kjente kulturminner og kulturmiljøer. Omfatter både automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner.

8 8 Sammendrag Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til ulykkessituasjon, framkommelighet og miljø for de som bor og ferdes langs vegen. Det er stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig engasjement gjennom Dette sammen med tidligere hovedplanarbeider, kommunedelplaner og kommuneplaner danner grunnlaget for at Statens vegvesen nå setter i gang en planprosess med sikte på å komme fram til reguleringsplaner for ny E6 mellom Frya og Otta. Fra Ringebu sør til Frya vil det i denne omgang bli utarbeidet kommunedelplan. Mål for planarbeidet Det anbefales at dimensjoneringsklasse S5 legges til grunn. Det vil si tofelts veg med midtrekkverk (bredde 12,5 m) og forbikjøringsfelt (bredde 14,5 m). Målsettingene for planarbeidet er å legge til rette for gode lokalmiljøer, fremme utviklingen av levedyktige distrikter, bedre ulykkessituasjonen, bedre framkommeligheten, tilstrebe gode miljøforhold, god tilpassing til natur- og kulturlandskap og legge til rette for en god reiseopplevelse for alle trafikantgrupper. Planarbeidet i Ringebu kommune I Ringebu skal det utarbeides kommunedelplan for strekningen Ringebu sør (Elstad) til Frya for å avklare alternativ for passering av Ringebu sentrum. Aktuelle alternativ ligger vest for sentrum, mellom bebyggelsen og Lågen. Viktige problemstillinger vil bl.a. være forholdet til vannverket, nærføring til Lågen, kryssing av jernbanen, tettstedsutvikling/ adkomst til tettstedet, landbruk, støy og biologisk mangfold (med vekt på våtmarksmiljøer). Planarbeidet i Sør-Fron I Sør-Fron skal det utarbeides reguleringsplan basert på en veglinje som tidligere er fastlagt i kommuneplan og kommunedelplaner. I en forprosjektfase vil det bli vurdert alternative tunnel- og kryssløsninger for strekningen forbi Hundorp (Frya Odenrud). For øvrig vil det bli aktuelt å vurdere alternativer for mer detaljerte problemstillinger knyttet til kryssløsninger, lokalveger, adkomst til tettsteder og tunneltrase/tunnelportaler. Viktige problemstillinger vil bl.a. være kulturlandskap og kulturmiljø ved Hundorp, passering av Breivegen, kryssing av Lågen sør for Harpefoss, utforming av kryssområder/ kryssplassering, tettstedsutvikling/ atkomst til Hundorp og Harpefoss, reiseopplevelsen, nærføring til jernbanen og landbruks- og boligbebyggelse og støy. Planarbeidet i Nord-Fron I Nord-Fron skal det også utarbeides reguleringsplan basert på en veglinje som tidligere er fastlagt i kommuneplanens arealdel. Gjennom et forprosjekt skal det gjøres en nærmere vurdering av tunneltraséen gjennom Teigkampen og vegføring mellom Kvam og Sjoa. Det vil også bli aktuelt å vurdere alternativer for mer detaljerte problemstillinger knyttet til kryssløsninger, lokalveger og adkomst til tettsteder. Viktige problemstillinger i Nord-Fron er bl.a. trase for tunnel og utforming av tunneportaler i Teigkampen, bruk og deponering av tunnelmasser, hensynet til grusressurser og næringsområder ved Vinstra, kryssing av Lågen og Vinstra, tettstedsutvikling/atkomst til Vinstra og Kvam, Kvam vannverk, nærføring til Lågen og jernbanelinja ved Kvam og generelt til bebyggelse og jordbruksarealer, støy og reiseopplevelsen.

9 9 Planarbeidet i Sel I Sel skal det utarbeides reguleringsplan for E6 fra Nord-Fron grense til Otta. Det er fastlagt en trase for ny E6 fra Nord-Fron grense til Bredebygden. Gjennom et forprosjekt skal det vurderes alternative traséer ved Varphaugen samt løsninger for E6 og lokalveg på strekningen Bredebygden Otta. På denne siste strekningen blir det aktuelt å vurdere vegstandard og behovet for parallell lokalveg. For øvrig vil det også i Sel være aktuelt å vurdere alternative løsninger knyttet til kryssutforming og føring av lokalveger. Viktige problemstillinger ved planleggingen i Sel vil bl.a. være nærføring langs Lågen på strekningen Bredebygden Otta, nærføring til bebyggelse, støyskjerming, føring av lokalveg Bredebygden Otta, kryss ved Bredebygden og reiseopplevelsen. Konsekvenser Det vil bli gjennomført trafikkregistreringer bl.a. som grunnlag for å vurdere hvilken andel av trafikken en kan forvente overført til den nye vegen. Trafikkregistreringene vil også bli benyttet som grunnlag for nytteberegninger. Ved vurdering av ikke-prisatte konsekvenser skal metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser benyttes. Temaene som skal utredes er landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser. Vurderingene vil bli gjort med basis i kjent informasjon supplert med nødvendige nyregistreringer. Det skal utarbeides kostnadsoverslag som skal holde et nøyaktighetsnivå på ± 10 % for strekningen Frya Otta (reguleringsplannivå), mens det for Ringebu sør Frya skal lages kostnadsoverslag (kommunedelplan) med et nøyaktighetsnivå på ±25%. Videre skal det beregnes nytte av tiltaket hvor endrede tids- og kjøretøykostnader, ulykkeskostnader, miljøkostnader samt anleggs- og driftskostnader skal inngå. Framdrift. met var lagt ut til høring med høringsfrist 9. juni Kommunale vedtak av planprogrammet skjedde i september/oktober Arbeidet med reguleringsplaner for strekningen Frya Otta vil forgå i , med mål om vedtak av planer innen utgangen av Det vil bli lagt opp til at kommunedelplanen for Ringebu sør Frya kan vedtas i løpet av første halvår 2009.

10 10 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø for de som bor og ferdes langs vegen. Det er stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig engasjement gjennom Statens vegvesen region øst har tidligere i år utarbeidet en prinsippskisse for planlegging og finansiering av E6 Lillehammer Otta. Denne prinsippskissen inneholder en gjennomgang av vegstandard, planleggings- og utbyggingsrekkefølge, kostnader, finansiering samt vurdering av videre prosess. Prinsippskissen inneholder også oppsummering etter en verdianalyse* av tidligere planer som ble gjennomført høsten Aktuelle alternativer som er avklart i prinsippskissen omtales under de enkelte kommunene (kapittel 3 til 6). Prinsippskissen sammen med tidligere vegplaner, kommunale planer og andre overordna planer og føringer er grunnlaget for videre planlegging av E6 i Gudbrandsdalen. KS1 er en kvalitetssikring av større prosjekter på et tidlig nivå. KS1 ble innført for samferdselssektoren i 2006, og E6 Lillehammer Otta blir gjennomført som et pilotprosjekt. Formålet med KS1 er å sikre et bedre samfunnsmessig beslutningsgrunnlag for valg av utbyggingskonsept, samt få bedre statlig styring av store samferdselsprosjekter. Som del av KS1 for E6 Lillehammer Otta har Statens vegvesen utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU). Denne analyserer samfunnets behov for investeringene i tiltaket, aktuelle målsettinger samt gir en vurdering av samfunnsmessige virkninger ved ulike konsepter. KVU skal være en del av grunnlaget for beslutning om valg av konsept for videre planarbeid. KS1 er en innledende fase som danner grunnlag for videre planlegging etter plan- og bygningsloven (PBL). Dette planprogrammet innebærer videreføring av denne innledende fasen til den formelle prosessen i henhold til PBL. * En verdianalyse er en systematisk gjennomgang av en plan for å foreslå aktuelle forbedringer og forenklinger, blant annet med tanke på mulige kostnadsreduksjoner Om konsekvensutredning Konsekvensutredningen skal utarbeides i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger (Miljøverndepartementet; FOR nr 276) og Statens vegvesens håndbok 140, Konsekvensanalyser. Forskrift om konsekvensutredninger gir i vedlegg II rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen. Her gjengis kort kravene til innhold og hvordan dette er omtalt i planprogrammet (bokstavene refererer til betegnelsene i forskriftens vedlegg II): a) Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av tiltaket. Dette er nærmere omtalt i planprogrammets kapittel 2. b, c) Konsekvensutredningen skal inneholde en oversikt over overordnede planer, tiltak og retningslinjer. Dette er omtalt i planprogrammets kapittel 2.2.

11 11 d) I konsekvensutredningen skal det inngå en beskrivelse av miljø, naturressurser og samfunnsforhold, inklusive planer, målsettinger og retningslinjer i de områdene som berøres. Dette vil blant annet bli hentet fra de overordnede plandokumenter som inngår som grunnlag for planarbeidet, samt som generell omtale knyttet til beskrivelsen av konsekvensene, se bl. a. planprogrammets omtale av planleggingen i de enkelte kommunene, kapittel 3 til 6. e) Hoveddelen av konsekvensutredningen vil være en utredning og beskrivelse av konsekvensene av planen for aktuelle tema. Hvordan de enkelte konsekvenser skal utredes er spesielt beskrevet i den systematiske beskrivelsen i kapittel 7, mens det i den kommunevise beskrivelsen er trukket fram tema som anses som spesielt viktige i de enkelte kommunene. f) Beskrivelse av virkninger i forhold til annen stat anses som uaktuelt for dette tiltaket. g) En sammenstilling av virkningene vil bli gjort i henhold til metodikken beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140, se kapittel 7.5. h) Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse av aktuelle avbøtende tiltak. Disse vil bli knyttet til utredning av de enkelte konsekvensene, se kapittel 7. i) Statens vegvesens anbefalte løsninger vil gå fram av de ferdige planer. j, k) En vurdering av eventuelle ytterligere undersøkelser før anleggstart og eventuelt etter at tiltaket er utbygd. Dette vil bli gjennomført som en del av konsekvensutredningen, i form av forslag til miljøoppfølgingsprogram (MOP), se kapittel 7.8. I forbindelse med kommunedelplanen for Ringebu sør Frya vil konsekvensutredningens hovedhensikt være å etablere grunnlag for valg mellom alternative løsninger. For reguleringsplanene på strekningen Frya Otta er hovedalternativet fastlagt tidligere. I tilknytting til disse planene vil konsekvensutredningene i større grad beskrive effekten av tiltaket på mer detaljert nivå, og gi grunnlag for planlegging av avbøtende tiltak Planprosess Utarbeidelse og høring av planprogrammet er første fase i en relativ omfattende planprosess. Figuren på neste gir en grov oversikt over antatt planprosess fram til vedtatte planer for strekningen Ringebu sør Otta. For strekningen Ringebu sør Frya (gjennom Ringebu kommune) skal det i denne omgang utarbeides kommunedelplan, med sikte på endelig valg av løsning for denne strekningen. Kommunedelplanen vil i neste omgang bli fulgt opp med en reguleringsplan for valgt løsning på strekningen. For strekningen Frya Otta skal det utarbeides reguleringsplaner. Vedtatte reguleringsplaner gir deretter grunnlag for utarbeidelse av byggeplaner og iverksetting av grunnerverv med påfølgende anleggstart. Både i forbindelse med kommunedelplanen og reguleringsplanene kan det bli aktuelt å gjennomføre vurdering og siling av alternative løsninger med politisk behandling undervegs i planprosessen.

12 12 Eksisterende plangrunnlag. Hovedplaner, kommuneplaner, kommunedelplaner, Konseptvalgutredning, Prinsippskisse Utarbeidelse av planprogram for strekningen Ringebu sør - Otta Offentlig ettersyn av planprogrammet april-juni-2007 Vedtak av planprogrammet i de fire kommunene september-oktober-2007 Utarbeidelse av kommunedelplan for Ringebu sør - Frya i Ringebu kommune Utarbeidelse av reguleringsplan(er) for ny veg gjennom Sør-Fron Utarbeidelse av reguleringsplan(er) for ny veg gjennom Nord-Fron Utarbeidelse av reguleringsplan(er) for ny veg gjennom Sel Utarbeidelse av konsekvensutredning for ny E6 Ringebu sør - Frya og Frya - Otta Offentlig ettersyn av kommunedelplan med konsekvensutredning for Ringebu sør - Frya i Ringebu kommune Offentlig ettersyn av reguleringsplan(er) med konsekvensutredning for ny veg gjennom Sør- Fron Offentlig ettersyn av reguleringsplan(er) med konsekvensutredning for ny veg gjennom Nord- Fron Offentlig ettersyn av reguleringsplan(er) med konsekvensutredning for ny veg gjennom Sel Kommunalt vedtak av kommunedelplan med konsekvensutredning for Ringebu sør - Frya i Ringebu kommune Kommunalt vedtak av reguleringsplan(er) med konsekvensutredning for ny veg gjennom Sør- Fron Kommunalt vedtak av reguleringsplan(er) med konsekvensutredning for ny veg gjennom Nord- Fron Kommunalt vedtak av reguleringsplan(er) med konsekvensutredning for ny veg gjennom Sel Figur 1: Planprosess met er utarbeidet i henhold reglene om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kap VII-a, med tilhørende forskrift. I henhold til dette regelverket skal planprogrammet avklare rammer og premisser for planarbeidet. Høring av planprogrammet er gjennomført, og planprogrammet er vedtatt av kommunestyrene i de fire kommunene (uthevet i figuren over). Vedtatt planprogram vil danne grunnlaget for den videre planleggingen.

13 Tiltakshaver Statens vegvesen region øst ved Prosjekt øst er tiltakshaver, det vil si den som planlegger og har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Planene vil bli behandlet i henhold til plan- og bygningslovens 9.4. Det betyr at Statens vegvesen legger ut kommunedelplanen og reguleringsplanene med konsekvensutredning til offentlig ettersyn. Sluttbehandling skjer i den enkelte kommune som er ansvarlig myndighet Dagens situasjon på E6 Vegstandard E6 har for dårlig kurvatur på lange strekninger mellom Ringebu sør og Otta. Av spesielt dårlige strekninger nevnes Hundorp Harpefoss og Vinstra Kvam Sjoa. E6 mangler tilbud til gående og syklende på lange strekninger. Stort sett mangler også parallell lokalveg. Eiendommer langs E6 må derfor betjenes via direkte avkjørsler og E6 må benyttes som lokalveg, til f. eks. jordbrukstransport. Det er i dag en rekke direkte avkjørsler til E6, mange av disse er uoversiktlige og med dårlig geometrisk utforming. E6 går i dag gjennom tettstedene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Som en følge av mange direkte avkjørsler er det nedsatt fartsgrense på lange strekninger. På strekningen Ringebu sør (Elstad) Otta har 42 % av strekningen nedsatt fartsgrense, derav 19 % til 60 eller 50 km/t. Trafikk Trafikkbelastningen på en veg angis ofte som årsdøgntrafikk (ÅDT) = Totalt antall kjøretøyer som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Tabell 1: Gjennomsnittstrafikk på ulike delstrekninger Ringebu sør Otta I tiårsperioden har det vært en trafikkvekst på 22 %. Det vil si en gjennomsnittlig vekst på vel 2 % pr år. Gjennomsnittlig døgntrafikk i månedene juni, juli og august (Sommerdøgntrafikken - SDT), ligger % høgere enn ÅDT. Tungtrafikkandelen er høg, ca. 20 %, som utgjør gjennomsnittlig tunge biler i døgnet. Tungtrafikken er preget av mye transport fra nordvestlandet som kommer på E136 over Lesja eller via rv. 15 over Strynefjellet/Ottadalen. Ulykker For hele strekningen Lillehammer Otta viser ulykkesregistreringene for 10-årsperioden at 41 personer ble drept, 75 hardt skadd og 436 lettere skadd i 278 vegtrafikkulykker. Det betyr at i gjennomsnitt er årlig fire personer drept, åtte hardt skadd og 44 lettere skadd i 28 ulykker på strekningen.

14 14 I første del av den analyserte tiårsperioden skjedde de fleste alvorlige ulykker i Sør- Gudbrandsdalen. De seinere år har det skjedd forholdsvis flere ulykker lenger nordover i dalen. Helgeulykkene (fredag, lørdag og søndag) utgjør ca. 50 % av alle ulykkene. Trafikkmengden varierer over året med størst trafikk i sommermånedene. I disse månedene skjer også de fleste alvorlige trafikkulykkene. Støy E6 går i dag gjennom tettstedene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Dessuten er det randbebyggelse inntil E6 på flere strekninger. Dette fører til at svært mange er plaget av vegtrafikkstøy. Ut fra registrering av bosetting langs E6 og dagens trafikkmengde er det beregnet hvor mange som er utsatt for støy i ulike intervaller på strekningen Lillehammer - Otta. De aller fleste av disse finnes på strekningen nord for Ringebu sør.

15 15 2. Forutsetninger for planleggingen 2.1. Beskrivelse av tiltaket Hovedprinsipp For strekningen Ringebu sør Frya foreligger det en godkjent veglinje, men gjennom det innledende arbeidet som bl. a. er beskrevet i Prinsippskisse for planlegging og finansiering er det klarlagt at det bør arbeides videre med alternative løsninger på denne parsellen, se kapittel 3. På denne strekningen anses det derfor nødvendig å gå vegen om en kommunedelplan, med avgrensing Ringebu sør (Elstad) i sør og Sør-Fron grense (Frya) i nord. For strekningen Frya Otta foreligger det en vedtatt trasé som bygger på hovedplan fra (se figur 2). Veglinja er seinere innarbeidet i kommunale oversiktsplaner, bortsett fra på strekningen Bredebygden - Otta i Sel. På strekningen Frya - Otta vil det bli utarbeidet reguleringsplaner for den tidligere vedtatte traseen. Oppdeling i reguleringsplanstrekninger vil bli nærmere avklart i samråd med kommunene. Figur 2: Vedtatt veglinje for ny E6 Frya Otta

16 Vegstandard Standard på ny veg skal fastsettes ut fra prognoser for framtidig trafikkfordeling på vegnettet og ut fra kravene i Statens vegvesens håndbok 017 Vegutforming (revidert utgave). Det kan vurderes lokal tilpassing av vegstandard og fartsnivå i forhold til omgivelsene (bebygde områder/åpent landskap). I konseptvalgsvurderingen for KS1 (se kapittel 1.1) er anbefalingen i forhold til vegstandard følgende: Trafikkgrunnlaget tilsier at vegnormalenes standardklasse S4 (10 meters bredde med bredt midtfelt) legges til grunn i ny trase, men høy sommerdøgntrafikk og svært mange ulykker på dagens E6 gjør at det er svært god netto nytte og forrentning ved å velge en høyere standard med fysisk midtdeler. Dette gir svært stor reduksjon i antall drepte og hardt skadde, samtidig som reisetida kan reduseres ytterligere n S5 (2/3 felts veg med fysisk midtdeler) tillater høyere fartsgrense. Statens vegvesen Region øst anbefaler på dette grunnlag at det søkes om dispensasjon fra vegnormalene med sikte på standardklasse S5. Figur 3 Dimensjoneringsklasse S5 Figur 4: Dimensjoneringsklasse S5 med forbikjøringsfelt i en retning I henhold til vegnormalen skal det for denne vegstandarden benyttes planskilte kryss, men det kan bli aktuelt å utrede og planlegge alternative løsninger med rundkjøringer Forholdet til annen planlegging Aktuelle overordnede dokumenter: St.meld. nr. 24 ( ): Nasjonal transportplan Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Stortingsproposisjon nr 1 ( ) - Statsbudsjettet, med bevilgning for å starte planlegging

17 Aktuelle overordnede planer: Fylkesplan for Oppland Fylkesdelplan for Midt-Gudbrandsdal Kommuneplan for Ringebu med tilhørende kommunedelplaner Kommuneplan for Sør-Fron med tilhørende kommunedelplaner Kommuneplan for Nord-Fron med tilhørende kommunedelplaner Kommuneplan for Sel med tilhørende kommunedelplaner Aktuelt lovverk: Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Kulturminneloven Vannressursloven Naturvernloven Viltloven Jordloven Skogbruksloven Målsettinger Målet for planarbeidet er at det skal utarbeides kommunedelplan med konsekvensutredning for strekningen Ringebu sør - Frya. For strekningen Frya Otta skal det utarbeides reguleringsplaner med konsekvensutredning. Konseptvalgutredningen for KS1har lagt følgende samfunnsmål til grunn for planarbeidet Legge til rette for gode lokalmiljøer Fremme utviklingen av vekstkraftige bo- og arbeidsmarked og levedyktige distrikter Infrastrukturen skal legges til rette for positiv reiseopplevelse gjennom særegne natur- og kulturlandskap. Dette er videre konkretisert i følgende overordnede målsettinger som er definert i forbindelse med planarbeidet: Redusere antall ulykker, redusere alvorlighetsgraden på de trafikkulykker som oppstår og øke sikkerhets- og trygghetsfølelsen for trafikanter og lokalbefolkning. Forbedre framkommelighet for alle trafikantgrupper. Forbedre miljøet for lokal bosetting og virksomhet. Veg skal i størst mulig grad tilpasses natur- og kulturlandskapet. Det skal vurderes tiltak for å redusere barriereeffekter av den nye vegen. God tilrettelegging for kollektivtrafikken. God tilrettelegging for gående og syklende.

18 18 Figur 5: Alternative veglinjer i Ringebu, på strekningen Ringebu sør - Frya

19 19 3. Om planarbeidet i Ringebu kommune 3.1. Planstatus og plantype Godkjent hovedplan fra 1992 forutsetter omlegging i ny trasé langs Lågen vest for sentrum, med adkomst til sentrum via en vegarm langs Våla. Deler av traseen er innarbeidet i kommunedelplan for Vålebru og reguleringsplan for Åmillom Aktuelle alternativ Hovedprinsippet med E6 i ny trasé mellom Lågen og Ringebu sentrum forutsettes fastholdt i planarbeidet. Den tidligere vedtatte løsningen er imidlertid teknisk krevende og kostbar med tre kryssinger av Dovrebanen, delvis i form av underganger som vil ligge under grunnvannstanden. Etter verdianalysen, som er utarbeidet som en del av Statens vegvesens forberedende arbeider, anbefales det at en bør vurdere alternative løsninger på vestsida av sentrum gjennom en kommunedelplan for E6 på strekningen Ringebu sør Frya. Det foreligger skisser for alternative løsninger for omkjøringsveg sør for Ringebu sentrum. Disse skissene sammen med innspill som er kommet i forbindelse med høring av planprogrammet vil bli videreutviklet og vurdert i planprosessen. Vurderingene vil omfatte alternativer på hele strekningen Ringebu sør - Frya. I en innledende fase av planprosessen vil det være aktuelt å foreta en grovutvelgelse av alternativer (siling). I hovedplanarbeidet ble det vurdert et alternativ med tunnel øst for sentrum. Dette alternativet ble den gang forkastet blant annet med bakgrunn i anleggs- og kjørekostnader, trafikksikkerhet og arealplanmessig tilpasning. I de senere år er arealer langs denne traseen benyttet til utbyggingsformål. Tunnelalternativet anses derfor fortsatt som uaktuelt og vil ikke bli nærmere utredet Viktige problemstillinger Konsekvensene som skal behandles er omtalt i kapittel 7. I Ringebu antas det at følgende problemstillinger vil bli spesielt viktige (i tilfeldig rekkefølge): - Vannverket - Nærføring til Lågen - Kryssing av jernbanen - Tettstedsutvikling/ adkomst til tettstedet - Landbruk - Biologisk mangfold, med vekt på våtmarksmiljøer og fugleliv - Reiseopplevelsen - Støy - Masseuttak i Lågen - Kryssløsning ved Frya - Gang- og sykkelveg langs Lågen / atkomst til Lågen

20 20 Figur 6: Veglinje gjennom Sør-Fron

21 21 4. Om planarbeidet i Sør-Fron kommune 4.1. Planstatus og plantype Vedtatt trasé bygger på hovedplan fra Trasevalget er avklart gjennom behandling av kommunedelplanene for Harpefoss og Hundorp i Det skal i denne omgang utarbeides reguleringsplan for den valgte traseen. Eventuell oppdeling av reguleringsplanen i delstrekninger vil bli vurdert i samråd med Sør-Fron kommune underveis i planarbeidet Aktuelle alternativ Valg av hovedalternativ er gjort i tidligere planprosesser. Vedtatt prinsippløsning forutsetter E6 i tunnel ved Dale-Gudbrands gard, videre langs jernbanen til Harpefoss hvor en krysser over på vestsida av Lågen (se Figur 6). Som en del av det forberedende arbeidet har Statens vegvesen gjort en verdianalyse av vedtatt planløsning (se kapittel 1.1). I denne verdianalysen ble det spesielt drøftet om det vil være grunnlag for å vurdere alternative løsninger forbi Hundorp Dale-Gudbrands gard. Etter verdianalysen er det konkludert med at en skal jobbe videre etter vedtatt prisippløsning. I området ved Hundorp medfører anlegg av ny E6 spesielt store utfordringer i forhold til kulturminner og kulturlandskap, nærføring til bebyggelse og inngrep på landbruksarealer. Av hensyn til framdriften på planprosessen og ut fra at det foreligger kommuneplanvedtak av forholdsvis ny dato, ønsker en ikke ta opp att spørsmålet om ny E6-trasé i full bredde. På bakgrunn av merknader ved høring av planprogrammet ser vi imidlertid grunnlag for å vurdere deler av løsningen på ny innenfor rammen av tidligere vedtak. Reguleringsplanarbeidet skal derfor omfatte en forprosjektfase der det vurderes alternative løsninger for vegtrasé på strekningen Frya Breivegen. Forprosjektet skal også inneholde nødvendige vurderinger av kryssløsninger og lokalveger. Det forutsettes en forhåndsavklaring av løsning gjennom høring og politisk behandling av forprosjektet, før endelig løsning bearbeides og fremmes gjennom en reguleringsplan Viktige problemstillinger Konsekvensene som skal behandles er omtalt i kapittel 7. I Sør-Fron antas det at følgende problemstillinger vil bli spesielt viktige (tilfeldig rekkefølge): - Kulturlandskap og kulturmiljø ved Hundorp - Passering av Breivegen - Kryssing av Lågen sør for Harpefoss - Utforming av kryssområder/ kryssplassering - Tettstedsutvikling/ Atkomst til Hundorp og Harpefoss - Reiseopplevelsen - Nærføring til jernbanen - Nærføring til landbruks og boligbebyggelse - Støy

22 22 Figur 7: Veglinje gjennom Nord-Fron

23 23 5. Om planarbeidet i Nord-Fron kommune 5.1. Planstatus og plantype Vedtatt trasé bygger på hovedplan fra , og den er innarbeidet i kommuneplanens arealdel for Nord-Fron og i kommunedelplanene for Vinstra og Kvam. Det skal i denne omgang utarbeides reguleringsplan for den valgte traseen. Den nye E6-linja er tidligere regulert gjennom reguleringsplaner for Rustmoen sør for Vinstra elv ( ) og Lomoen nord for Vinstra elv ( ). Det kan bli aktuelt å revidere deler av disse reguleringsplanene med nye planer for selve vegtraseen. Eventuell oppdeling av reguleringsplanen i delstrekninger vil bli vurdert i samråd med Nord-Fron kommune undervegs i planarbeidet Aktuelle alternativ Valg av hovedalternativ er gjort i tidligere planprosesser. Vedtatt prinsippløsning forutsetter E6 i ny trase på vestsida av Lågen fram til Kvam, videre mellom Lågen og jernbanen for så å krysse over på østsida av eksisterende E6 ved Søre Bakken. E6 legges i tunnel gjennom Teigkampen (se Figur 7). Som en del av det forberedende arbeidet har Statens vegvesen gjort en verdianalyse av tidligere planløsning (se kapittel 1.1). Etter verdianalysen er det konkludert med at vedtatt prinsippløsning med tunnel gjennom Teigkampen bør opprettholdes og legges til grunn for reguleringsplanen. I den videre planprosessen kan det likevel innenfor den fastlagte korridoren, bli aktuelt å vurdere mindre justeringer og tilpasninger av veglinja med tilhørende kryss og omlegging av lokalveger. Av tekniske og økonomiske årsaker vil det spesielt bli vurdert en justering av tunneltraseen gjennom Teigkampen. Tunneltrasé gjennom Teigkampen, kryssing av Lågen ved Kvam og vegføring mellom Kvam og Sel grense, vil bli vurdert gjennom et forprosjekt i en innledende fase av reguleringsplanarbeidet. Vurderingen vil bl.a. omfatte alle alternative tunneltraseer gjennom Teigkampen og eventuell tunnel gjennom Kjørumsberget. Det forutsettes forhåndsavklaring av løsning gjennom høring og politisk behandling av forprosjektet før endelig løsning bearbeides og fremmes gjennom en reguleringsplan Viktige problemstillinger Konsekvensene som skal behandles er omtalt i kapittel 7. I Nord-Fron antas det at følgende problemstillinger vil bli spesielt viktige (tilfeldig rekkefølge): - Trase for tunnel og utforming av tunneportaler i Teigkampen - Bruk og deponering av tunnelmasser - Hensynet til grusressurser og næringsområder ved Vinstra og grusressursene ved Bakken. - Kryssing av Lågen og Vinstra - Tettstedsutvikling/ atkomst til Vinstra og Kvam - Kvam vannverk - Nærføring til Lågen og jernbanelinja ved Kvam - Nærføring til bebyggelse og jordbruksareal - Reiseopplevelsen - Støy

24 24 Figur 8: Veglinje gjennom Sel

25 25 6. Om planarbeidet i Sel kommune 6.1. Planstatus og plantype Vedtatt trasé bygger på hovedplan fra Kommunedelplanene for Sjoa ( ) og Sandbumoen (1991) er vedtatt med E6 i ny trasé øst for dagens veg i samsvar med Vegvesenets hovedplan. Den sistnevnte planen er nå under revisjon der E6-traséen foreslås reservert som tidligere. Nord for Bredebygden er veglinja ikke fastlagt i kommunale planer. Det skal i denne omgang utarbeides reguleringsplan for den valgte traseen. Eventuell oppdeling av reguleringsplanen i delstrekninger vil i samråd med Sel kommune bli vurdert underveis i planarbeidet Aktuelle alternativ Valg av hovedalternativ er gjort i tidligere planprosesser. Vedtatt prinsippløsning forutsetter E6 i ny trase øst for eksisterende veg fram til Bredebygden og utvikling langs dagens veg videre mot Otta. Også i Sel er det som en del av det forberedende arbeidet gjort en verdianalyse av tidligere planløsning (se kapittel 1.1). Etter verdianalysen er det i samråd med Sel kommune konkludert med at tidligere vedtatte løsning bør legges til grunn for videre planlegging. I tilknytting til høringen av planprogrammet er det kommet merknader som tilsier at en likevel bør gjennomføre en innledende forprosjektfase i forkant av reguleringsplanleggingen. Aktuelle problemstillinger for dette forprosjektet vil være Alternative traséer ved Varphaugen. E6-trasé og føring av lokalveg på strekningen Bredebygden - Otta, inklusive vurdering av eventuelt kryss i området Vangen Bredebygden Solhjem Vegstandard på strekningen Solhjem Otta. Det forutsettes forhåndsavklaring av løsning gjennom høring og politisk behandling av forprosjektet før endelig løsning bearbeides og fremmes gjennom en reguleringsplan Viktige problemstillinger Konsekvensene som skal behandles er omtalt i kapittel 7. I Sel antas det at følgende problemstillinger vil bli spesielt viktige (i tilfeldig rekkefølge): - Nærføring langs Lågen på strekningen Bredebygden - Otta - Nærføring til bebyggelse, støyskjerming - Føring av lokalveg Bredebygden - Otta - Kryss ved Bredebygden - Reiseopplevelsen - Masseuttak i Lågen

26 26 7. Konsekvenser 7.1. Generelt Ved utredning av konsekvenser skal metodikken i Statens vegvesens håndbok 140, Konsekvensanalyser benyttes. Som grunnlag for konsekvensutredningene vil det bli utarbeidet tekniske planer for veganleggene, samt at tidligere utførte trafikkanalyser og beregninger vil bli oppdatert. Det vil bli utarbeidet en egen konsekvensutredning for strekningen Ringebu sør Frya som del av kommunedelplanen. For strekningen Frya Otta, der det skal utarbeides reguleringsplaner, vil konsekvensutredningen bli tilpasset inndelingen i planområder, slik at de enkelte konsekvenser beskrives for den delen av vegen som inngår i hver reguleringsplan. For enkelte tema er det likevel nødvendig å utrede og beskrive konsekvensene for hele strekningen samlet. Dette gjelder først og fremst de økonomiske nytteberegningene, n nytteeffekten av denne vegstrekningen først vil bli realisert etter at hele strekningen er fullført. Alle de beskrevne konsekvensutredningstemaene i de følgende kapitlene vil bli behandlet både i tilknytting til kommunedelplanen for Ringebu sør Frya og i reguleringsplanene for strekningen Frya Otta. Selv om temaene som omhandles vil være de samme både for kommunedelplanen og reguleringsplanene vil detaljeringsgraden bli tilpasset de ulike plannivåene. Utredningene til reguleringsplanene vil bli nærmere knyttet til den detaljerte utformingen av veganlegget og de behov for tilpassinger og avbøtende tiltak som beskrives, mens det på kommuneplannivå vil være noe mer overordnede vurderinger først og fremst for å legge grunnlag for valg mellom ulike alternativ. For både trafikkprognoser/analyser, prissatte og ikke prissatte konsekvenser skal effekter og konsekvenser for de forskjellige tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer osv der dette er hensiktsmessig. Fysiske inngrep i anleggsperiode samt midlertidige og varige deponiområder som er direkte relatert til tiltaket skal inngå i konsekvensutredningene. Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende tiltak inkluderes i konsekvensvurderingene, skal også kostnadene ved disse tas med i anleggskostnadene. Det samme gjelder for eventuelle tiltak på lokalvegnettet som er nødvendige for å realisere forutsatte miljøforbedringer Trafikkregistreringer og trafikkanalyse I innledningen av planarbeidet vil det bli viktig å skaffe en god oversikt over trafikksituasjon med trafikkstrømmer og reisemønster. Det gjelder blant annet fordelingen av trafikken mellom lokale reiser og regionale/nasjonale reiser av gjennomgangstrafikk, samt fordeling av trafikken mellom ny og eksisterende veg. Trafikkmønsteret i framtidige kryss langs E6 vil også være av interesse. For å kunne analysere disse trafikkeffektene vil det bli utarbeidet enkle reisematriser (fra/tilreisemønster) for dagens situasjon og en prognosesituasjon. I prognosesituasjonen vil det bl.a. bli tatt hensyn til en sannsynlig utvikling i reiseliv og fritidsbebyggelse i den grad dette får betydning for trafikken på ny og eksisterende veg. Det vil bli gjennomført nødvendige intervjuundersøkelser og trafikktellinger for å etablere grunnlag for trafikkmatriser og prognoser.

27 7.3. Ikke prissatte konsekvenser av tiltaket Metode Metodikken for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser bygger på at en 1. vurderer områdets verdi langs en tredelt skala fra liten til stor verdi (med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innenfor det enkelte fagtemaet), 2. beregner eller vurderer omfanget av de effekter som den nye vegen gir langs en femdelt skala fra stort positivt omfang via lite/intet omfang til stort negativt omfang (med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen), 3. på bakgrunn av verdi og omfang vurderer konsekvensen langs en nidelt skala fra Meget stor positiv konsekvens via Ubetydelig konsekvens til Meget stor negativ konsekvens Landskapsbilde Hva mener vi med landskapsbilde? Landskapsbilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene; altså om det vi ser. Det omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av vegtiltaket. Temaet tar for seg vegens beliggenhet i landskapet sett fra omgivelsene, og opplevelsen av landskapet sett fra vegen (reiseopplevelse). Virkningen på landskapsbildet skal vurderes for hele strekningen Ringebu sør Otta, men i kapittel 3-6 er det pekt på noen områder som anses som spesielt viktige i de enkelte kommunene. Hva skal utredes innenfor landskapsbilde? Konsekvensene for det visuelle miljøet skal utredes. Det skal lages landskapsanalyser der både landskapet sett fra vegen og vegen sett fra landskapet blir vurdert. Analysene skal legges til grunn for en best mulig tilpasning av vegen i landskapet. Det vil bli lagt vekt på en estetisk god tilpassning av konstruksjoner som tunnelportaler, bruer og kryssområder. Det skal utarbeides en egen formingsveileder for E6 på strekningen Biri Otta. Denne skal gi føringer for bl.a. utforming av bruer og andre konstruksjoner på hele strekningen fram til Otta. Hva vet vi i dag om landskapsbildet i det området som berøres av ny vegtrasé? I det nasjonale referansesystemet for landskap er planområdet registrert som del av de nedre dalbygdene på Østlandet. Under arbeidet med hovedplanen som ble sluttført i 1995 ble det foretatt en landskapsmessig vurdering av traseen mellom Frya og Otta med tanke på valg av alternativ og best mulig tilpassing av veganlegget til natur- og kulturlandskapet. Det ble også vurdert avbøtende tiltak der en så at inngrep i landskapet kunne bli store. Dette blir et viktig dokument i arbeidet med landskapsbildet, men vil måtte suppleres noe i forhold til nye standardkrav og det mer detaljerte plannivået. I tillegg til nevnte materiale vil ortofoto, skråfoto, befaringer og kartmateriale være viktige kilder i det videre arbeidet.