Norsk renholdsverks-forening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk renholdsverks-forening"

Transkript

1 Norsk renholdsverks-forening Hjemmekompostering i kommunal regi NRF medlemsundersøkelse Rapport nr 5/2005 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering

2

3 R A P P O R T Rapport nr: 5/05 Distribusjon: Fri Dato: Tittel: Hjemmekompostering i kommunal regi NRF medlemsundersøkelse Oppdragsgiver: Norsk renholdsverks- forening (NRF) Revidert: ISSN: Kontaktperson: Henrik Lystad, NRF Medforfatter(e): Rev. dato: ISBN: Forfatter(e): Henrik Lystad Oppdragstaker: Prosjektleder: Henrik Lystad Emneord: Hjemmekompostering, våtorganisk avfall, kompostbeholder Sammendrag: Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomført en spørreundersøkelse blant de kommunale og interkommunale medlemmene om ordninger for hjemmekompostering i kommunal regi. Undersøkelsen fant sted på NRFs nettsted i tidsrommet og er utført av NRFs sekretariat. Vi mottok svar fra 42 kommuner og interkommunale selskaper. Svarene dekker forholdene i 144 kommuner, tilsvarende 33 % av kommunene i Norge. I halvparten av kommunene organiseres hjemmekomposterings-ordningen av kommunen, i resten er det interkommunale selskapet (IKS-et) ansvarlig. Gjennomsnittlig andel hjemmekompostering i kommunal regi er 7,0 % blant de som har svart. Andelen er høyere i kommuner med kildesortering av våtorganisk avfall (8,8 %) enn i kommuner uten kildesortering av våtorganisk avfall (3,9 %). Andelen hjemmekompostering er også betydelig høyere i Sør- og Vest-Norge (16,1 %) enn på Østlandet (2,2 %), i Trøndelag og i Nord-Norge (2,6 %). Man kan dermed si at hjemmekomposteringen trives best i en kommune på sørvestlandet med kildesortering av våtorganisk avfall. De fleste oppgir å være fornøyde med sine ordninger for hjemmekompostering, også de som har liten andel eller lite opplegg for dette. Blant tilskuddsordninger som gis til abonnenter som vil hjemmekompostere er gebyrreduksjon det klart vanligste (90 %), gratis kurs holdes hos halvparten, mens tilskudd til beholder og strø er noe sjeldnere (henholdsvis 31 % og 17 %). Kommuner med høy andel hjemmekompostering skiller seg ut med også å gi tilskudd til beholder og strø. De fleste stiller betingelser om at abonnenten inngår avtale med kommunen eller IKS-et (81 %). Det er også vanlig å stille krav til type kompostbinge (74 %), hos 26 % må abonnenten ha gått på kurs. I de fleste kommunene holdes kursene av kommunen eller IKS-et. I følge svarene gjennomføres kontroller av abonnentenes hjemmekompostering i over halvparten av kommunene. Flere oppga å skulle starte opp med dette i Innleie av ekstrahjelp ser ut til å være vanlig for gjennomføring av kontroller. Godkjent av: Håkon M. Dahl Dato: Sign:

4 Forord Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomført en spørreundersøkelse blant de kommunale og interkommunale medlemmene om ordninger for hjemmekompostering i kommunal regi. Undersøkelsen fant sted på NRFs nettsted i tidsrommet og er utført av Henrik Lystad i NRFs sekretariat. NRF vil takke alle som har deltatt ved å svare på undersøkelsen. Takk også til Marianne Haugland, FolloRen og Erik Høines, Renovasjon Grenland, for konstruktive innspill til rapporten. Oslo, 20. september Henrik Lystad

5 Innhold Sammendrag Innledning Hensikten med undersøkelsen Gjennomføring Resultatbehandling Resultater Mottatte svar og representativitet Andel hjemmekompostering Organisering av hjemmekomposteringen Tilskuddsordninger Kurs og oppfølging Vedlegg NRF-rapport 5/05 Side 1

6 Sammendrag Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomført en spørreundersøkelse blant de kommunale og interkommunale medlemmene om ordninger for hjemmekompostering i kommunal regi. Undersøkelsen fant sted på NRFs nettsted i tidsrommet og er utført av NRFs sekretariat. Vi mottok svar fra 42 kommuner og interkommunale selskaper. Svarene dekker forholdene i 144 kommuner, tilsvarende 33 % av kommunene i Norge. I halvparten av kommunene organiseres hjemmekomposteringsordningen av kommunen, i resten er det interkommunale selskapet (IKS-et) ansvarlig. Gjennomsnittlig andel hjemmekompostering i kommunal regi er 7,0 % blant de som har svart. Andelen er høyere i kommuner med kildesortering av våtorganisk avfall (8,8 %) enn i kommuner uten kildesortering av våtorganisk avfall (3,9 %). Andelen hjemmekompostering er også betydelig høyere i Sør- og Vest-Norge (16,1 %) enn på Østlandet (2,2 %), i Trøndelag og i Nord-Norge (2,6 %). Man kan dermed si at hjemmekomposteringen trives best i en kommune på sørvestlandet med kildesortering av våtorganisk avfall. De fleste oppgir å være fornøyde med sine ordninger for hjemmekompostering, også de som har liten andel eller lite opplegg for dette. Blant tilskuddsordninger som gis til abonnenter som vil hjemmekompostere er gebyrreduksjon det klart vanligste (90 %), gratis kurs holdes hos halvparten, mens tilskudd til beholder og strø er noe sjeldnere (henholdsvis 31 % og 17 %). Kommuner med høy andel hjemmekompostering skiller seg ut med også å gi tilskudd til beholder og strø. De fleste stiller betingelser om at abonnenten inngår avtale med kommunen eller IKS-et (81 %). Det er også vanlig å stille krav til type kompostbinge (74 %), hos 26 % må abonnenten ha gått på kurs. I de fleste kommunene holdes kursene av kommunen eller IKS-et. I følge svarene gjennomføres kontroller av abonnentenes hjemmekompostering i over halvparten av kommunene. Flere oppga å skulle starte opp med dette i Innleie av ekstrahjelp ser ut til å være vanlig for gjennomføring av kontroller. NRF-rapport 5/05 Side 2

7 1. Innledning 1.1. Hensikten med undersøkelsen Hjemmekomposteringen har vært del av avfallsstrategien i norske kommuner i om lag 10 år og de fleste tilbyr nå et opplegg for hjemmekompostering i kommunal regi. Mens noen kan skilte med over 30% oppslutning om hjemmekompostering er andre fornøyde med 1 %. Det er ikke foretatt noen helhetlig sammenstilling av de ulike ambisjonsnivåene og de mange ulike ordningene i kommunene. NRF tok derfor initiativ til å sammenstille erfaringer fra 10 års arbeide med hjemmekompostering i kommunal regi. Resultatene av undersøkelsen ble også presentert på NRFs seminar om hjemmekompostering i kommunal regi i Oslo mai. NRF skal basere sitt informasjonsarbeide på saklighet og kunnskap. En kartlegging av hjemmekompostering i kommunal regi kan være et grunnlag for økt samarbeid og erfaringsutveksling mellom våre medlemmer Gjennomføring Undersøkelsen ble gjennomført på NRFs nettsted i tidsrommet 18. mars mai Lenke til spørreskjemaet ble sendt ut med e-post til alle NRFs medlemmer og kontaktpersoner for informasjon og biologisk behandling. Ansvarlig for hjemmekompostering ble bedt om å svare. De fleste svar ble mottatt innen 1. mai. Enkelte svar ble mottatt etter 12. mai etter at det på NRFs hjemmekomposteringsseminar mai 2005 kom fram at flere svar ikke hadde blitt mottatt. Spørreskjemaet er gjengitt i rapportens vedlegg. Spørsmålene som ble stilt er presentert nedenfor. Generelt Vi spurte om generell informasjon fra den som svarer. Organisering av hjemmekompostering Her ble følgende spørsmål stilt: Tilbys abonnentene hjemmekompostering i kommunen? Hvem organiserer hjemmekomposteringen? Hvordan samles matavfallet fra de andre husholdningene inn? Tilskuddsordninger Hvilke tilskudd gis? Er tilskuddet forbundet med betingelser? Kan gebyret reduseres ved å endre beh.volum/hentefrekvens? Finnes egne opplegg for borettslag/sameier? Kurs og oppfølging Hvem arrangerer kursene i hjemmekompostering? Hva gjøres for å følge opp de som hjemmekomposterer? Angi ca. stillingsandel for oppfølging av hjemmekompostering Andel hjemmekompostering Hvor mange prosent hjemmekomposterer i kommunen? NRF-rapport 5/05 Side 3

8 1.3. Resultatbehandling Behandlingen av innkomne svar ble gjort i regneark av typen MS Excel og resultatene presentert på en slik måte at hvert enkelte svar er anonymisert. Noen av resultatene (basert på da innkomne svar) er også tidligere presentert som foredrag på NRFs seminar om hjemmekompostering i kommunal regi i Oslo mai NRF-rapport 5/05 Side 4

9 2. Resultater 2.1. Mottatte svar og representativitet Vi fikk svar fra 42 kommuner og interkommunale selskaper. Svarene dekker forholdene i 144 kommuner, tilsvarende 33 % av kommunene i Norge (se Figur 1). NRF har 104 hovedmedlemmer, som igjen dekker om lag 94,5 % av landets befolkning. Svarprosenten må betraktes som tilfredsstillende. Av innkomne svar var over halvparten fra kommune eller interkommunal selskap (heretter kalt IKS) med mellom og innbyggere (se Figur 2). I den videre resultatfremstillingen blir svarene i størst mulig grad presentert i forhold til antall svar og antall kommuner. På grunn av at spørsmålet for innbyggertall var delt inn i intervaller lar svarene seg ikke fordele på antall innbyggere totalt. I noen sammenhenger har det virket fornuftig å presentere resultatene fordelt på både antall innkomne svar og det antall kommuner som svarene representerer. Dette er gjort i kapittel 2.2 og 2.3, i kapittel 2.4 er dette ikke gjort. Det var her imidlertid her ikke vesentlig forskjell på om en ser på antall svar eller antall kommuner. Svar fra kommuner fordelt på regioner Svar fordelt på regioner 21 % 29 % 37 % 46 % Østlandet Sør- og vest Trøndelag og nord 33 % 34 % Figur 1. Fordeling av svar på regioner Antall svar fordelt på innbyggertall i kommune/iks < > Figur 2. Innbyggertall hos de som har svart NRF-rapport 5/05 Side 5

10 2.2. Andel hjemmekompostering Gjennomsnittlig andel som hjemmekomposterer i de kommunene som svarte på undersøkelsen lå på 7,0 %, både basert på antall svar og antall kommuner. Andelen hjemmekompostering varierte imidlertid meget, fra 0,03 % til 45 %. Den høyeste oppgitte andelen hjemmekompostering på 45 % er fra Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap (NGIR). Tallet er også et snitt fra 8 av kommunene i NGIR. I 28 kommuner er andelen som hjemmekomposterer 10 % og høyere (gjennomsnitt fra kommuner i interkommunale samarbeid). Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom størrelsen på kommunen eller IKS-et og andelen som hjemmekomposterer. Tabell 1. Andel hjemmekompostering blant mottatte svar Hvor mange prosent hjemmekomposterer i kommunen (0-100)? Snitt av antall svar 7,0 % maks 45 % Snitt av kommunene 7,0 % min 0,03 % Statistisk sentralbyrå (SSB) samler årlig inn data fra kommunene om andelen som hjemmekomposterer. I 2003 var denne andelen 4 % 1. Foreløpige tall fra SSB for 2004 viser at tallet var nede i 2 %. Mulige årsaker til at det i denne undersøkelsen har kommet frem høyere andeler enn i SSB sine tall kan være at denne undersøkelsen ikke har vært obligatorisk å svare på, dermed kan respondentene tendensiøst være mer interessert i hjemmekompostering enn gjennomsnittet. Videre kan manglende vekting av kommunene i denne undersøkelsen bety noe, tendenser til dette burde imidlertid ha vist seg i forskjellen mellom gjennomsnittet for antall svar og antall kommuner. Andel hjemmekompostering i forhold til hovedløsning for våtorganisk avfall Figur 3 viser at andelen hjemmekompostering er betydelig høyere i kommuner som har kildesortering av det våtorganiske avfallet som hovedløsning (8,8 %) enn i kommuner der dette avfallet går sammen med det øvrige restavfallet til forbrenning (3,9 %). Dette betyr trolig at det legges mer opp til hjemmekompostering i kommuner med kildesortering av våtorganisk, enn i de andre kommunene. Vi kan spekulere i om dette skyldes at man ønsker å spare inn utgifter til innsamling og behandling eller en generell mer positiv holdning til biologisk behandling. En annen mulighet er at kommuner uten kildesortering av våtorganisk, der restavfallet går til forbrenning, i større grad ligger i tettbebygde strøk og at man derfor er mer restriktiv i forhold til hjemmekompostering. På den annen side kunne man forventet at kommuner uten kildesortering av våtorganisk avfall var like mye opptatt av å spare innsamlings- og behandlingskostnader. Dessuten kunne man forventet at disse kommunene så på muligheten av å la ordningen for hjemmekompostering være et biologisk alibi overfor abonnenter som ønsker dette. 1 NRF-rapport 5/05 Side 6

11 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Kildesortering Restavfall Antall svar 8,7 % 4,3 % Antall kommuner 8,8 % 3,9 % Figur 3. Andel hjemmekompostering i forhold til hovedløsning for våtorganisk avfall Hjemmekompostering i forskjellige landsdeler i Norge Andelen som komposterer hjemme varierer veldig fra region til region. Mens Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge i undersøkelsen har en gjennomsnittlig andel hjemmekompostering på 2,2 % - 3,5 % har kommunene i undersøkelsen fra Sør- og Vestlandet en gjennomsnittlig andel på 16,1 % (14,1 % basert på antall svar). Disse to landsdelene skiller seg dermed tydelig ut som landets beste på hjemmekompostering i kommunal regi. 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Østlandet Sør- og Vestlandet Trøndelag og Nord-Norge Antall svar 3,5 % 14,1 % 2,5 % Antall kommuner 2,2 % 16,1 % 2,6 % Figur 4. Andel hjemmekompostering i ulike regioner av Norge 2.3. Organisering av hjemmekomposteringen Opplegg for hjemmekompostering På spørsmål om abonnentene tilbys hjemmekompostering i kommunen svarte 95 % ja. Det er et meget høyt tall, men det usikkert hvor representativt det er ettersom kommuner uten ordninger for hjemmekompostering kan ha hatt en lavere motivasjon for å delta i undersøkelsen. I følge statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) hadde 339 kommuner tilbud om hjemmekompostering i 2004, tilsvarende 78 % av landets kommuner NRF-rapport 5/05 Side 7

12 Stor selvtilfredshet omkring ordningen Et relativt stort antall av de som svarte har uoppfordret kommentert at de er fornøyde med egne ordninger og ikke har noen planer om å forandre disse. Dette gjelder også kommuner og IKS-er som ikke tilbyr, eller har lav andel hjemmekompostering. Hvem organiserer hjemmekompostering i kommunen? Halvparten av kommunene som er representert i undersøkelsen organiserer hjemmekomposteringen selv, resten overlater dette til IKS-et. I figuren nedenfor er dette vist med lilla søyler for antall kommuner, blå søyler viser fordelingen av ansvar basert på antall mottatte svar. 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % kommunen IKS Antall svar 31 % 69 % Antall kommuner 51 % 49 % Figur 5. Organisering av hjemmekompostering i kommunen Kildesortering av det våtorganiske avfallet Når en skal sammenligne ulike ordninger for hjemmekompostering kan det være relevant å se på hvordan det våtorganiske husholdningsavfallet samles inn fra de abonnentene som ikke inngår i en kommunal hjemmekomposteringsordning. 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Antall svar Antall kommuner Kildesortering 57 % 65 % Restavfall 43 % 35 % Figur 6. Innsamlingsløsning for våtorganisk avfall i kommunen Resultatene fra innkomne svar viser at flertallet av antall svar og kommuner har kildesortering av det våtorganiske husholdningsavfallet som (hoved-)løsning for de abonnenter som ikke velger hjemmekompostering. Andelen på 65 % fordelt på antall kommuner ligger meget nær andelen for hele Norge. Det fremkommer i siste statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, hvor NRF-rapport 5/05 Side 8

13 andelen av befolkningen som i 2004 bodde i en kommune med kildesortering av våtorganisk avfall var 61 % Tilskuddsordninger Hvilke tilskuddsordninger gis til hjemmekompostering Det gis ulike tilskudd til hjemmekompostering. I undersøkelsen ble det gitt mulighet til å krysse av for følgende typer tilskudd: Gebyrreduksjon Tilskudd til beholder Tilskudd til strø Tilskudd til kurs (gjennomføring av kurs) Ingen tilskudd Blant innkomne svar er det et klart flest som gir tilskudd til hjemmekompostering i form av redusert gebyr, med 90 %. Andre støtteordninger som tilskudd til beholder, strø og kurs er litt mindre vanlig, men omtrent halvparten gir også tilskudd til kurs. Hos 5 % gis det ingen tilskudd til hjemmekompostering (se Figur 7). Størrelsen på gebyrreduksjonen ble det ikke stilt spørsmål om i undersøkelsen. For de fire som tallfestet dette lå gebyrreduksjonen i på kr i året. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Gebyrreduksjon Tilskudd til beholder Tilskudd til strø Tilskudd til kurs Ingen tilskudd Antall svar 90 % 31 % 17 % 50 % 5 % Figur 7. Tilskuddsordninger for hjemmekompostering En mulighet for å evaluere de ulike tilskuddsordningene på er ved å se på den gjennomsnittlige andelen hjemmekompostering (basert på antall svar) i forhold til tilskuddsordninger som gis. Det ser da ut til at tilskudd til strø og kjøp av binge er mer effektivt enn tilskudd til kurs, siden gjennomsnittet her er betydelig høyere enn det generelle gjennomsnittet (Figur 8). Merk at flere tilskudd ofte overlapper hverandre. Gebyrreduksjon 3 NRF-rapport 5/05 Side 9

14 gir bare noe høyere gjennomsnittlig andel som hjemmekomposterer, men dette skyldes i stor grad at de aller fleste (90 %) gir reduksjon i gebyr og snittet for disse dermed ikke avviker så mye fra helheten. Det er imidlertid tydelig at andelen er klart lavere der det ikke gis noen form for tilskudd. Når det gjelder tilskudd til beholder varierer metodene for å gi tilskudd. Noen selger binger rimelig selv, andre gir et tilskudd ved fremvisning av kvittering. En annen variant er at bingen lånes ut gratis i en oppstartsperiode, abonnenten får da tilbud om å kjøpe den rimelig eller levere tilbake etter utlånsperioden. 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Gebyrreduksjon Tilskudd til beholder Tilskudd til strø Tilskudd til kurs Ingen tilskudd Antall svar 7,2 % 11,2 % 18,3 % 6,9 % 0,5 % 7,0 % Alle Figur 8. Gjennomsnittlig andel hjemmekompostering etter tilskuddsordning Generell gebyrdifferensiering etter volum/hentefrekvens I tillegg til direkte tilskuddsordninger for hjemmekompostering kan husholdninger som hjemmekomposterer spare utgifter til renovasjon hvis de kan velge mindre beholder for restavfall eller lavere hentefrekvens. Undersøkelsen viste at over halvparten av kommunene gir mulighet for differensierte gebyrer for restavfallet. Ser man på kombinasjonen av direkte tilskudd til hjemmekompostering og muligheter for differensierte gebyrer oppgir 98 % av de som svarte eller 95 % av kommunene at en av disse mulighetene finnes. I 48 % av kommunene gis det både tilskudd til hjemmekompostering og mulighet for redusert gebyr ved mindre avfallsbeholder eller hentefrekvens. Tabell 2. Muligheter for gebyrreduksjon ved redusert beholdervolum eller hentefrekvens Ja Nei Antall svar 57 % 43 % Betingelser for tilskuddene De fleste kommunene og IKS-ene har satt betingelser for tilskuddene som gis til hjemmekompostering. Vanligste betingelser er at abonnenten skriver avtale (81 % av alle svar) og krav til type kompostbinge (74 %). Kun 2 % stiller ingen krav til abonnentene (Figur 9). NRF-rapport 5/05 Side 10

15 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Avtale med kommunen Krav til kompostbinge Deltakelse på kurs Ingen våtorganisk dunk Annet Ingen betingelser Antall svar 81 % 74 % 26 % 40 % 12 % 2 % Figur 9. Betingelser for tilskuddene Egne opplegg for borettslag/sameier Borettslag og sameier kan ha spesielle behov for tilrettelegging av hjemmekompostering i forhold til eneboliger. I noen få kommuner tilbys tilrettelagt informasjon for dette. De fleste som oppga å ha egne opplegg for borettslag og sameier, tilbyr å slå sammen beholdere og kompostbinger. I Oslo ble det i år satt i gang egne kurs for borettslag som ønsker å hjemmekompostere. Figur 10 viser at opplegg for borettslag og sameier er mest utbredt der de som har svart har ansvar for over innbyggere. Tabell 3. Egne opplegg for borettslag Ja Nei Annet Antall svar < >50000 Ja Nei Annet Figur 10. Opplegg for borettslag i kommuner/iks etter innbyggertall 2.5. Kurs og oppfølging Hvem arrangerer kursene? Tabell 4 viser oversikt over hvem som holder kursene i kommunen. Nesten halvparten tilbyr kurs, mest kursing tilbys i Trøndelag og Nord-Norge, mens det på Sør- og Vestlandet tilbys minst. De fleste kommunene/iks-ene holder kursene selv. Noen få steder på Østlandet holdes kursene av Grønn Hverdag eller Hageselskapet. Grønn Hverdag (tidligere Miljøheimevernet) NRF-rapport 5/05 Side 11

16 har holdt kurs for Oslo i snart ti år og har lang tradisjon med å holde kurs også i andre byer og større kommuner. Hageselskapet gjennomførte et prosjekt finansiert av ORIOprogrammet, med den hensikt blant annet å etablere et nettverk for kursinstruktører i Hageselskapets lokallag. Tabell 4. Hvem holder kursene i hjemmekompostering, totalt og fordelt på selskapets innbyggertall Innbyggertall Kommunen Grønn Hverdag Hageselskapet Ingen < > Totalt Østlandet Sør- og vestlandet Trøndelag og Nord-Norge Kommunen Grønn Hverdag Hageselskapet Ingen Figur 11. Hvem arrangerer kursene fordelt på regioner Hva gjøres for å følge opp de som hjemmekomposterer? På spørsmål om hva som gjøres for å følge opp de som hjemmekomposterer forelå følgende alternativer Info-telefon Skriftlig veiledning Oppfølgerkurs Kontroller Ingenting/annet, spesifiser under Ved en feil var her kun ett svar mulig og ikke multiple choice. I skjemaet var det imidlertid mulig å supplere i eget merknadsfelt (se vedlegg). Innkomne svar er redigert med det som ble besvart i dette feltet. Det er allikevel sannsynlig at vi har fått en viss underrapportering på dette spørsmålet, fordi noen trolig ikke har sett muligheten eller tatt seg bryet med å beskrive andre oppfølgingstiltak enn det første/viktigste. Figur 12 viser fordelingen av oppfølgingstiltak for abonnenter som hjemmekomposterer. Over halvparten av de som har svart har oppgitt at de kontrollerer de som har avtale om hjemmekompostering. Flere av disse hadde planer om å starte opp med kontroller i Telefonisk bistand for de som ønsker det er også vanlig. Skriftlig informasjon og oppfølgingskurs hører derimot til sjeldenhetene. Under Ingenting/annet svarte mange at det ikke gjøres noe oppfølging, kapasitetsproblemer nevnes ofte som årsak til dette. NRF-rapport 5/05 Side 12

17 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kontroller Skriftlig veiledning Oppfølgerkurs Info-telefon Ingenting/annet Antall svar 52 % 17 % 10 % 21 % 26 % Figur 12. Oppfølging av abonnentene som hjemmekomposterer Erfaringer med oppfølging av hjemmekompostering Flere av de som oppga omfattende kontroller regelmessig gjorde bruk av innleid hjelp til dette, blant annet sommervikarer. Enkelte hadde som målsetning at alle abonnentene skulle besøkes i løpet av et antall år, for eksempel tre år. I Fredrikstad praktiseres et opplegg der abonnentene får gult kort med varsel om nytt besøk ved mangelfull eller feilaktig kompostering. Samtidig gis det tilbud om veiledning 4. Dersom forholdet ikke er forbedret ved neste gangs besøk får abonnenten rødt kort og avtalen om hjemmekompostering sies opp. Andre varianter av dette systemet finnes rundt om i landet 4. Ressursbruk for oppfølging av hjemmekompostering Spørsmålet om ca. stillingsandel for oppfølging av hjemmekompostering ble nok av mange oppfattet som vanskelig å svare på. Gjennomsnittlig angitt ressursbruk blant de 28 som svarte var 0,21 stillingsandel. Svarene varierte mellom 0 og 1,5 stilling. Det var ikke mulig å finne noen sammenheng mellom angitt stillingsandel og andel som hjemmekomposter, størrelsen på forvaltningsenheten eller om kommunen tilbyr eller holder kursene selv. En viss sammenheng synes, ikke uventet, å eksistere mellom ressursbruk og om abonnentene kontrolleres. 4 Presentert på NRFs hjemmekomposteringsseminar i Oslo mai 2005 NRF-rapport 5/05 Side 13

18 3. Vedlegg Oversikt over vedlegg Nr Emne 1 Spørreskjema for undersøkelsen NRF-rapport 5/05 Side 14

19 Vedlegg 1 Spørreskjema for medlemsundersøkelsen

20

NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003

NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Norsk renholdsverks-forening NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Rapport nr 1/2004 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering Forord Norsk renholdsverks- forening (NRF) har gjennomført

Detaljer

Hjemmekompostering i Grenland

Hjemmekompostering i Grenland Hjemmekompostering i Grenland - Veiledning, oppfølging og kontroll 2006. Moe Natur og Miljøkonsult 1. SAMMENDRAG.... 1 2. HJEMMEKOMPOSTERINGSORDNINGEN I RENOVASJON I GRENLAND BAKGRUNN FOR PROSJEKTET....

Detaljer

2. Kompostbeholderen skal være godkjent av Avfall Sør og plasseres og brukes slik at den ikke sjenerer naboer eller andre.

2. Kompostbeholderen skal være godkjent av Avfall Sør og plasseres og brukes slik at den ikke sjenerer naboer eller andre. RENOVASJON AVTALE OM HJEMMEKOMPOSTERING I medhold av gjeldende Forskrift for husholdningsavfall for Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla, inngås herved avtale om hjemmekompostering av bioavfall (matog

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007

Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007 RÅDMENN I MEDLEMSKOMMUNENE NY DIFFERENSIERINGSORDNING Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007 Med bakgrunn i en målsetting om å nå 80% gjenvinning av avfallet har Innherred Renovasjon IKS utarbeidet

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

Retningslinjer for avfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune

Detaljer

Brukerundersøkelse Veiledning

Brukerundersøkelse Veiledning Brukerundersøkelse Veiledning Hvordan var ditt møte med skattekontoret? Uke 46/2008 Evaluering av ROS, Trine Pettersen og Maren Opperud Eidskrem Innhold Lysark 3 Lysark 4-8 Lysark 9-25 Lysark 26-29 Lysark

Detaljer

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Pernille Birkeland, Magnus Fodstad Larsen, Kathrine Lønvik Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-219-4

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

1. Ekstreme verdier i høy eller lav retning er sjekket manuelt (antallet er valgt ut fra inspeksjon av data).

1. Ekstreme verdier i høy eller lav retning er sjekket manuelt (antallet er valgt ut fra inspeksjon av data). 4 DATA 4.1 Bearbeiding av data En rask gjennomgang av den kodede SPSS-fila som ble levert fra allup tyder på at den optiske kodingen i en del tilfeller har hatt problemer med å lese tall fra spørreskjemaene.

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Nordland fylkeskommune har invitert alle elever i videregående skole i Nordland til å svare på en undersøkelse om innføringen av tobakksfri skoletid.

Detaljer

Samlet årsmelding fra fylkeslagene.

Samlet årsmelding fra fylkeslagene. 01.08.2011 Samlet årsmelding fra fylkeslagene. Dette er en sammenstilling av informasjon som er kommet inn gjennom et skjema som fylkeslagene ble bedt om å fylle ut, og som rapporterer om forskjellige

Detaljer

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:

Detaljer

Hvis abonnenten fikk bestemme

Hvis abonnenten fikk bestemme Hvis abonnenten fikk bestemme Om Sentio og hvorfor vi er kvalifisert til å synse om hva kundene ønsker Et fullservice markeds- og meningsmålingsinstitutt som har sitt utspring fra Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE

FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE Denne forskrift erstatter tidligere vedtatt forskrift for tvungen renovasjon i RIR-kommunene. Forskriften

Detaljer

EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN

EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN Av Knut Aarvak Fredrikstad desember 2002 1 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR 35.02 ISBN nr: 82-7520-470-4 ISSN nr: 0803-6659 Rapporttype: Oppdragsrapport Rapporttittel:

Detaljer

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen OR.4. Fredrikstad RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.4. ISBN nr: 82-75-393-7 ISSN

Detaljer

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND Sammendrag Kartlegging av industrien på Helgeland med fokus på industriens kjønnsbalanse. Målet med undersøkelsen er å kartlegge kjønnsbalansen for så å

Detaljer

Privatmarkedet i byggenæringen

Privatmarkedet i byggenæringen Privatmarkedet i byggenæringen - Spørreundersøkelse blant medlemsbedrifter i Byggenæringens Landsforening og Norsk Teknologi Rolf K. Andersen, Line Eldring & Johan Røed Steen Fafo, 28. august 2013 1 Innhold

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON Kvantitativ undersøkelse blant idrettslag i Norges Judoforbund (NJF), Norges Bokseforbund (NBoF), Norges Kickboxing Forbund (NKBF), Norges Bryteforbund (NBrF) og Norges

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i kommunene Oppdal og Rennebu Opinion AS Juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Oppdal og Rennebu Kontaktperson

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Strategiplan 2010-2015

Strategiplan 2010-2015 Strategiplan 2010-2015 Vår visjon: IØR tar vare på miljøet gjennom fornuftig håndtering og gjenvinning av avfallsressurser Innhold Forord... 2 Visjon og mål... 3 for strategivalget... 3 Våre hovedprodukter

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for kommunene Kvinesdal, Farsund og Flekkefjord Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Kvinesdal,

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

NARVIK VAR KF. Bård Pedersen

NARVIK VAR KF. Bård Pedersen NARVIK VAR KF Bård Pedersen Undersøkelsen av 10 utvalgte kommuner i Nordland Hvem var med? Små kommuner med ca 2.500 innbyggere Bykommuner med ca 45.000 innbyggere Gir et representativt snitt for vårt

Detaljer

6 VEDLEGG 6.1 Avtaledokument

6 VEDLEGG 6.1 Avtaledokument 6 VEDLEGG 6.1 Avtaledokument (Skal ikke fylles ut ved innsendelse av tilbudet) I det følgende er det gitt et eksempel på hvordan avtaledokumentet vil bli utformet for leveransen. AVTALEDOKUMENT Mellom:..,

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord En spørreundersøkelse blant bedrifter i Meløy kommune i perioden 26. januar 2012 til 9. februar 2012 1 Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Oppegård kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Oppegård kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 KORT OM PROSJEKTET For å kunne arbeide målrettet med posisjonering og omdømmebygging av en region er det avgjørende viktig å jobbe ut fra en felles forståelse av

Detaljer

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING Spørreundersøkelsen Datainnsamlingen sendt ut til respondenter via Quest Back 1. Spørreundersøkelse: 31.01.2010-06.03.2010 Følgeevalueringen: 09.05.2011-09.06.2011

Detaljer

VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE

VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE Beregnet til Kunnskapsdepartementet og KS Dokument type Rapport Dato Mars 2014 VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN 2014 NYTILSATTE NYUTDANNEDE

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON 2014 Kvantitativ undersøkelse blant idrettslag i Norges Judoforbund (NJF), Norges Bokseforbund (NBoF), Norges Kickboxing Forbund (NKBF), Norges Bryteforbund (NBrF) og Norges

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Meldal kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Meldal kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus

Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus Rapport 2/09 www.agroutvikling.no Innhold 1. Om undersøkelsen... side 5 1.1 Bakgrunn... side 5 1.2 Formål side 5 1.3 Avgrensinger og definisjoner.

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hvem er Innherred Renovasjon? Interkommunalt selskap eid av 9 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Ansvar for husholdningsavfall fra 35 000 husstander og 10000

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes

Detaljer

Kvinnelige ledere i byggenæringen

Kvinnelige ledere i byggenæringen Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen Fafo 2006 Innledning Fafo har på oppdrag fra Byggekostnadsprogrammet gjort en kartlegging av andelen kvinnelige

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Kvam herad Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kvam herad Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT AV MØTEBOKA TIL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK - SHMIL.

HOVEDUTSKRIFT AV MØTEBOKA TIL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK - SHMIL. HOVEDUTSKRIFT AV MØTEBOKA TIL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK - SHMIL. UTVALG STED DATO TIDSROM REPRESENTANTSKAPET Fru Haugans Hotel, Mosjøen 12.11.15 Kl. 12:00 16:15 MEDLEMMER : VARAMEDLEMMER : Alstahaug Odd

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Fredrikstad kommune Opinion AS November 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Fredrikstad kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002 Skriftserien nr 3/2003 Norsk forskerforbund Lønnsstatistikk kommunal sektor 1. INNLEDNING Våren 2003 ble det gjennomført en spørreundersøkelse overfor

Detaljer

Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland

Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland Innhold Figur- og tabelloversikt... 2 Elbil-rapport Eidsiva... 3 Bør elbilfordelene bestå?... 3 Hvilke fordeler er viktigst?... 4 Hedmark - Lav årsavgift

Detaljer