Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Transkript

1 Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

2 Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene som fylkeskommunen i større eller mindre grad er involvert i. Evalueringen har involvert en stor gruppe elever og karriereveiledere/rådgivere og rektorer. Jeg vil takke alle som har bidratt til evalueringen. En spesiell takk til lederne av de lokale veilederutvalgene (LVU) for hjelp til utarbeidelse av evalueringen og gjennomføringen. 17.juli 2014 Bjørn Larsen seniorrådgiver Innhold Forord... 2 Innledning... 2 Begreper... 2 Bakgrunn og formålet med evalueringen... 3 Problemstillinger... 4 Metodisk tilnærming... 4 Gjennomføring... 4 Datainnsamling og datagrunnlag... 5 Resultater... 6 Konklusjoner Innledning Begreper I spørreundersøkelsen som er sendt ut, nyttes både begrepene rådgiving og karriereveiledning. Grunnen til dette er at rådgiving er et innarbeidet begrep som elevene kjenner mens karriereveiledning er et nyere begrep. Karriereveiledning beskriver bedre det som bør være innholdet i arbeidet: Å gi elevene veiledning slik at de selv kan gjøre sitt valg. I motsetning til at elevene blir gitt et råd om hva de bør velge. I denne rapporten nyttes begrepet karriereveiledning. Questback AS er navnet på firmaet som har utviklet spørreundersøkelsen som nyttes i evalueringen. Den elektroniske spørreundersøkelsen kalles også Questback og dette er en kvantitativ undersøkelse. Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

3 Bakgrunn og formålet med evalueringen Telemark fylkeskommune gjennomfører en rekke karriereveiledningstiltak både i grunnskolen og i den videregående skolen. Dette er tiltak som er rettet mot elevene. Kompetansehevingstiltakene rettet mot karriereveilederne blir ivaretatt av Telemark fylkeskommune og Karrieresenteret. Det vil si at fylkeskommunen er eier av tiltakene men Karrieresenteret bidrar til gjennomføringen av kompetansehevingen. Fylkesopplæringssjefen i Telemark ønsker å evaluere karriereveiledningstiltakene for å finne ut i hvilken grad de har betydning for elevenes valg til videregående skole og senere utdanningsvalg. Målet med karriereveiledningstiltakene er å gi elevene den kompetansen og de ferdighetene som trengs for å gjøre et godt valg til videre skolegang. Et godt valg for elevene vil ha stor betydning for økt gjennomføring og færre omvalg i videregående opplæring. Fylkesopplæringssjefen ønsker dessuten å finne ut om det er noe man bør gjøre mer av/mindre av og om det er tiltak som bør avvikles til fordel for nye. Evalueringen er å ment å brukes som læring for forbedring. Evalueringen er gjennomført i perioden november 2013 til mai Tiltakene som gjelder elevene er: 1. Yrkesmesse Det er forskjellig praksis på gjennomføring av dette i Telemark og noen steder er ikke tilbudet etablert. I hovedsak er det bransjer og utdanningsinstitusjoner som presenterer seg for elevene fra ungdomsskolene og de videregående skolene. 2. Praksiskurs Dette er en avtale mellom Telemarks fylkeskommune og kommunene i Telemark. Avtalen legger til rette for gjennomføringen av «Utdanningsvalg» hvor elever på grunnskolens ungdomstrinn skal få prøve seg på ulike utdanningsprogram i videregående skole gjennom praksiskurs. Hver elev skal ifølge læreplanen i løpet av ungdomsskoletiden få prøve seg på minst to utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Dette gjennomføres slik: på våren med 2 dager for 9. trinn (uke 16 17) og på høsten med en dag for 10. trinn, (uke 48 49) eller slik det er praktisk mulig å gjennomføre praksiskurset. De lokale veilederutvalgene koordinerer praksiskursene i samarbeid med skolene. 3. Åpen skole I Grenland holder de videregående skolene åpent for elever og foresatte medio januar hvert år på kveldstid. Her treffer man elever i praktisk arbeid og blir kjent med skolens opplæringstilbud, personale og lokaler. Det er noe variasjon fra skole til skole. I andre deler av fylket gjennomføres lokale varianter av åpen skole. 4. Besøk på ungdomsskolene på kveldstid Noen av de videregående skolene praktiserer at karriereveiledere reiser på besøk på ungdomsskolene på dagtid/kveldstid og informerer om sitt skoletilbud. Omfanget av dette varierer fra skole til skole. 5. Besøk knyttet til faget utdanningsvalg - De videregående skolene besøker/deltar i noen grad i faget utdanningsvalg på ungdomsskolene. Faget utdanningsvalg er obligatorisk i ungdomsskolen. Det er utarbeidet sentrale læreplaner for faget og noen skoler har utarbeidet egne lokale læreplaner. 6. Individuell/gruppe veiledning hvordan karriereveiledningen skjer i ungdomsskolene og de videregående skolene varierer. Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

4 Tiltaket som gjelder karriereveilederne er: 1.Kompetanseheving Karrieresenteret har en rolle som ressurssenter knyttet til kompetanseheving overfor karriereveilederne i ungdomsskolene og de videregående skolene. Problemstillinger Når det gjelder karriereveiledningstilbud til elevene er det ønskelig at evalueringen finner ut i hvilken grad Telemark fylkeskommunes tiltak bidro positivt til elevenes valg av utdanningsprogram. Derav følger 6 problemstillinger: P1: I hvilken grad bidro yrkesmessa til å påvirke elevenes valg til vgo? P2: I hvilken grad bidro praksiskurs til å påvirke elevenes valg til vgo? P3: I hvilken grad bidro åpen skole til å påvirke elevenes valg til vgo? P4: I hvilken grad bidro besøk på kveldstid på ungdomsskolene til å påvirke elevenes valg til vgo? P5: I hvilken grad bidro besøk på ungdomsskolene i faget utdanningsvalg til å påvirke elevenes valg til vgo? P6: I hvilken grad bidro gjennomføring av karriereveiledning i grupper eller individuelt til å påvirke elevenes valg til vgo? Når det gjelder tilbudet fra Telemark fylkeskommune til karriereveilederne, er det ønskelig at evalueringen finner ut i hvilken grad Karrieresenterets rolle som ressurssenter overfor karriereveilederne i ungdomsskolene og de videregående skolene, bidro til nyttig kompetanseheving. Derav følger en problemstilling: P7: I hvilken grad bidro Karrieresenterets ressurssenter-rolle overfor karriereveiledningen til økt kompetanse. Metodisk tilnærming Gjennomføring Evalueringen ble gjennomført på følgende måte: 1. Epost ble sendt til alle berørte for å fortelle om bakgrunnen for evalueringen, hvem som var målgruppen for evalueringen, hvordan den skulle gjennomføres, forankring og hva den skulle nyttes til. De som mottok eposten var: Skolesjefer/skoleansvarlige i kommunene i Telemark Rektorer i ungdomsskolene og de videregående skolene Karriereveiledere/rådgivere i ungdomsskolene og de videregående skolene Studielederne i de videregående skolene Avdelingsledere for elevtjenester Leder av Karrieresenteret i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

5 Utdanningsdirektøren i Telemark 2. Kartlegging En uke senere fikk rektorene i ungdomsskolene og i de videregående skolene en Questback.Denne ble gjennomført for å få mer kunnskap om skolene og deres praktisering av forskjellige karriereveiledningstiltak. Resultatene fra denne kartleggingen ble så brukt ved utarbeidelse av Questbackene til elevene og karriereveilederne. 3. Etter søknadsfristen til videregående skole (1.mars) fikk elevene tilsendt sin Questback. Denne undersøkelsen inneholdt spørsmål om de ulike karriereveiledningstiltakene (yrkesmesse, praksiskurs, åpen skole, skolebesøk, faget utdanningsvalg og individuell veiledning) og tiltakenes betydning for elevenes valg til videregående skole. 4. Samtidig ble en Questback sendt til alle karriereveilederne. Denne undersøkelsen inneholdt spørsmål om tilbudet karriereveilederne hadde fått når det gjaldt kompetanseheving. Det ble også spurt om karriereveiledernes opplevelse av de karriereveiledningstiltakene som elevene i Telemark hadde fått. Datainnsamling og datagrunnlag Evalueringen ble gjennomført som en kvantitativ undersøkelse, ved hjelp av Questback. Alle rektorene på de videregående skolene og ungdomsskolene fikk tilsendt undersøkelsen på sin epostadresse. Respondentens identitet var ikke skjult. Av 59 respondenter som fikk denne, var det tilbakemelding fra 50 altså en svarprosent på 84,7 %. Bakgrunnen for å involvere rektorene, var å finne mer ut om skolens praksis slik at spørsmålene som elevene fikk var relevante. Undersøkelsen til elevene ble sendt som en lenke til skolene og karriereveilederne på skolene fikk ansvar for at elevene skulle svare via denne lenken. Av 4422 respondenter som fikk denne, var det tilbakemelding fra 2945 altså en svarprosent på 66,6 %. Elevens identitet var skjult. For å få et representativt utvalg kunne elevene vært valgt ut etter kriterier som geografi, skolestørrelse eller kjønn. Ved å gi karriereveilederne ansvar for gjennomføringen regnet vi med å nå de fleste elevene. Selv om bare 66,6 % av elevene har svart, ser det likevel ut som om vi har en god spredning i svarene som gir et representativt utvalg. Karriereveilederne fikk tilsendt undersøkelsen til sin epost og også her var respondentens identitet skjult. Av 87 respondenter som fikk denne, var det tilbakemelding fra 74 altså 85 %. Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

6 Resultater I dette kapittelet presenteres resultatene for hele fylket, knyttet opp til de problemstillingene som skal besvares. Kapittelet inneholder også kommentarer til resultatene. Det er flere spørsmål som er besvart enn det som kommer fram i dette kapittelet, men disse vil være tilgjengelige i vedlegg til denne rapporten. Resultatene fra disse kan nyttes når kommunene/fylkeskommunen arbeider videre med oppfølgingen av evalueringen og i en eventuell seinere kvalitativ undersøkelse. Det vil også bli utarbeidet egne framstillinger der resultatene fra hver kommune og deres ungdomsskoler er sammenliknet med totalresultatene fra Telemark. Dette kan være nyttig i det videre arbeidet for den enkelte kommune og skole. Resultatene er delt i to bolker: 1. Spørsmålene til elevene om karriereveiledningstiltakene knyttet til problemstillingene P1-P6 og tilleggsspørsmål om andre forhold som påvirket og hva som var viktigst for dem når de skulle ta et valg til videregående opplæring. 2. Spørsmål til karriereveilederne om kompetanseheving knyttet til P7 og hva de mener er de tiltakene elevene har mest nytte av når de tar sitt valg til videregående opplæring. I denne evalueringen nyttes en skala fra 1-6 på de spørsmålene der respondenten skal foreta en gradering. Når Questback tolker resultatene fra en slik gradering, leser de resultatene på følgende måte: 0-3,4 = for dårlig 3,5 3,9 = forbedringspotensialer 4,0 4,4 = ok 4,5 4,9 = bra 5,0 6,0 = strålende I denne evalueringen bruker vi den samme tolkningen og legger gjennomsnittsverdien til grunn. For problemstillingene P1 P6 blir fordeling av svarene også sjekket ut med hensyn til kjønn, geografi og utdanningsprogram. Problemstillingene P1-P6 P1: I hvilken grad bidro yrkesmessa til å påvirke elevenes valg til vgo? Av utvalget på 2945 elever har1058 elever deltatt på en yrkesmesse. Dette utgjør 36% av elevene. Resultatene viser en gjennomsnittsverdi på 2,65. I hvilken grad yrkesmessa bidro til å påvirke elevenes valg, vises i den grafiske framstillingen nedenfor. Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

7 Prosent ,3% 2 16,4% 17,2% 15,2% 1 7,4% 5,5% 7, Vet ikke (Minst=1;mest=6) N Gjennomsnitt ,65 Ca. 1/3 av de som svarte krysset av på 1(=minst viktig) og ca 1/3 svarte 2 eller 3. Gutter og jenter svarer tilnærmet likt på dette spørsmålet Som en kan se av grafene over, er alle gradene representert. Men det er bare på skoler der 1-5 elever har svart, at verdier over 3 nyttes. Det er heller ikke noe tydelig mønster i svarene med tanke på geografisk plassering. Det er for eksempel ikke noe som er typisk for øvre og nedre del av fylket og heller ikke by og bygd. Det er heller ingen markante forskjeller på svarene fra videregående skoler og grunnskoler. Elevene i 10. kl. har svart ut i fra det de hadde som 1.valg og Vg1 elevene det utdanningsprogrammet de går på. Det ser ut som om yrkesfagene i stor grad skårer høyere enn studiespesialiserende kurs og musikk, dans og drama. Dessuten skårer vg1 elevene høyere, uansett utdanningsprogram, på hvor nyttig yrkesmessa er for deres valg videre. Forskjellene er likevel små. Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

8 Gjennomsnitt Gjennomsnittlig skår for de som har deltatt på de forskjellige yrkesmessene fremkommer i den grafiske framstillingen nedenfor ,66 2,75 3,08 2,83 3,00 2,57 2,45 2,81 2,49 2, Yrkesmesse på Vest-Telemark vgs er den yrkesmessa som har hatt flest elever på besøk, dvs 28,7 % av de som har deltatt på yrkesmesse. Dette er en veletablert yrkesmesse men heller ikke her er gjennomsnittsskår høyere. P2: I hvilken grad bidro praksiskurs til å påvirke elevenes valg til vgo? Av de 2945 elevene som har deltatt i undersøkelsen svarte 2892 at de hadde deltatt på praksiskurs. Det vil si 98 %. Gjennomsnittsverdien var 3,72. Altså betydelig høyere enn gjennomsnittet for yrkesmesse. En merker seg også at drøye 40 % har svart 4 eller 5. Dette er det karriereveiledningstiltaket som elevene skårer høyest på. Dette er også tydelig i svarene på spørsmål om hva som er de tre viktigste tiltakene for elevenes valg til videregående opplæring. Gutter og jenter svarer tilnærmet likt på dette spørsmålet Geografisk plassering har også liten betydning for hva elevene svarer. Elevene fra grunnskolen skårer høyere enn elever fra videregående skoler. Dette kan skyldes at de har gjennomført praksiskurset i år, dvs at det var ferskt eller at praksiskurset har utviklet seg positivt. Restaurant og matfag og musikk, dans og drama skårer høyt av 10 kl. elevene. Ingen av de andre utdanningsprogrammene skiller seg ut. Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

9 Prosent Prosent I hvilken grad praksiskurset bidro til å påvirke elevens valg vises i den grafiske framstillingen nedenfor ,2% 10,3% 19,4% 20,9% 20,2% ,9% N Gjennomsnitt ,72 (1=ikke, 6=svært) P3: I hvilken grad bidro åpen skole til å påvirke elevenes valg til vgo? Av 2918 elever som har deltatt i undersøkelsen har 1051 elever deltatt på åpen skole. Dette utgjør 36 %. I hvilken grad åpen skole bidro til å påvirke elevens valg vises i den grafiske framstillingen nedenfor ,4% 19,5% 17,1% 12,7% 13,9% 13,3% (1=ingen betydning,6=svært viktig) N Gjennomsnitt ,58 Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

10 Prosent Åpen skole er i hovedsak gjennomført i Grenlandsområdet men også noen av de videregående skolene i øvre del av fylket lager varianter av dette. Gjennomsnittsverdien var 3,58 som kan tolkes som at det er et forbedrings potensiale og at elevene mener det er viktigere enn yrkesmesse, men ikke så viktig som praksiskurset. Guttene mener åpen skole har noe mindre betydning enn jentene, men med en fordeling på 3,49 og 3,66, må dette bare regnes som marginalt. Geografisk plassering av skolen har også liten betydning for hva elevene svarer og det er ikke noe klart geografisk mønster. Elevene fra grunnskolen skårer, i mange av utdanningsprogrammene, noe høyere enn elever fra videregående skoler. Yrkesfagene skårer høyere enn studieforberedende kurs med unntak av musikk, dans og drama. P4: I hvilken grad bidro besøk på kveldstid på ungdomsskolene til å påvirke elevenes valg til vgo? Av 2945 elever som deltok i undersøkelsen var det 895 elever som var på besøk på kveldstid på ungdomsskolene. Dette utgjør 30 %. I hvilken grad besøk på ungdomsskolene bidro til å påvirke elevens valg vises i den grafiske framstillingen nedenfor ,5% 25,3% 2 12,7% 14,1% 14, 10,5% (1=lite,6=veldig) N Gjennomsnitt 895 3,45 Gjennomsnittsverdien var 3,45. Altså skårer tiltaket høyere enn yrkesmesse, men lavere enn både praksiskurs og åpen skole. Besøk på ungdomsskolene på kveldstid har vært diskusjonstema over lengre tid og de fleste videregående skolene prioriterer åpen skole framfor besøk på ungdomsskolene på kveldstid. Også her mener guttene at besøk på kveldstid på ungdomsskolene har noe mindre betydning enn jentene, men med en fordeling på 3,38 og 3,53 må også dette bare regnes som marginalt. Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

11 Prosent Geografisk plassering har også liten betydning for hva elevene svarer. Resultatene fra naturbruk og restaurant og matfag viser høyere skår. P5: I hvilken grad bidro besøk på ungdomsskolene i faget utdanningsvalg til å påvirke elevenes valg til vgo? Av 2945 har 1599 elever hatt besøk av rådgiver eller andre fra videregående skole, i faget utdanningsvalg. Dette utgjør 54 %. I hvilken grad besøk av rådgiver eller andre fra videregående skole, i faget utdanningsvalg bidro til å påvirke elevens valg vises i den grafiske framstillingen nedenfor ,8% 25,3% ,9% 13,4% 14,1% 6,4% (1=lite,6=veldig) N Gjennomsnitt ,32 Gjennomsnittsverdien er 3,32. Gutter og jenter svarer likt på dette spørsmålet. Geografisk plassering har også liten betydning for hva elevene svarer. Elevene fra grunnskolen skårer noe lavere enn elever fra de videregående skolene. På mange av yrkesfagene er det høyere skår på svarene, enn på de studieforberedende kursene.. P6: I hvilken grad bidro gjennomføring av karriereveiledning i grupper eller individuelt til å påvirke elevenes valg til vgo? Av 2945 elever som svarte på undersøkelsen har 2437 hatt individuell veiledning eller både individuell veiledning og veiledning i gruppe. Dette utgjør 83 %. I hvilken grad individuell veiledning bidro til å påvirke elevens valg vises i den grafiske framstillingen nedenfor. Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

12 Prosent ,1% 20,2% 15,7% 17,6% 2 13,2% 10,1% (1=lite,6=veldig) N Gjennomsnitt ,56 Gjennomsnittsverdien er 3,56. Svarene fra jentene gir høyere skår enn guttene på dette spørsmålet, 3,73 mot 3,41. Geografisk plassering har også liten betydning for hva elevene svarer. Det er ikke noe klart geografisk mønster i elevenes svar. Elevene fra grunnskolen skårer noe høyere enn elever fra videregående skoler. Helse og oppvekstfag og service og samferdsel skårer noe høyere enn andre utdanningsprogrammer. Tilleggsspørsmål I tillegg til de ovenfor nevnte problemstillingene (P1- P6) fikk elevene 2 spørsmål om annet som har påvirket deres valg og hva som totalt sett har hatt størst betydning for deres valg. Annet som har påvirket ditt valg til videregående skole? Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

13 Prosent Prosent ,3% 43,3% 51,2% 31,7% 30,6% Media Venner Familie Andre tiltak Hvordan skolen ble omtalt blant venner og familie. 15, Bedriftsbesøk N 2769 Av 2945 elever som svarte på undersøkelsen var det 2769 som svarte på dette spørsmålet. Dette utgjør 94 %. Over 50 % svarer at familien har påvirket valget og drøye 43 % at venner har gjort det. Svarene fra skolene varierer mye. Familiens betydning varierer fra % og venner varierer fra %. Jentene mener familie og venner har større betydning for deres valg enn guttene, mens guttene mener bedriftsbesøk har større betydning enn jentene. Av alt du har svart på i denne undersøkelsen, kryss av for tre alternativer som var de viktigste for ditt valg til videregående skole: ,2% 35,7% 17,1% 11,2% 19,4% 30,6% 8,3% 35,7% 37,8% 20, 27, Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

14 N 2945 Den grafiske framstillingen viser tydelig hva elevene mener er det som har størst betydning for deres valg til videre gående opplæring. Praksiskurset og individuell karriereveiledning/rådgiving har stor betydning som karriereveiledningstiltak. Elevene påvirkes også av venner og foreldre. Guttene mener praksiskurs og venner har større betydning enn jentene, mens jentene mener individuell karriereveiledning og familie har større betydning for deres valg. Prosentvis fordeling varierer fra skole til skole. Det er vanskelig å se noe geografisk mønster. Praksiskurs varierer fra %, Individuell rådgiving varierer fra %, Venner varierer fra % og familie fra %. Problemstillingen P7 Når det gjelder tilbudet fra Telemark fylkeskommune til karriereveilederne, så ønsker vi å finne ut i hvilken grad karrieresenterets rolle som ressurssenter overfor karriereveilederne i ungdomsskolene og de videregående skolene bidrar til nyttig kompetanseheving. P7: I hvilken grad bidro Karrieresenterets ressurssenter-rolle overfor karriereveiledningen til økt kompetanse. Karrieresenteret hadde ansvar for gjennomføringen av Opplæringspakke interesseutforsking (OPI) og Veiledning i offentlig sektor (Høgskolestudium) Hvor nyttig var tilbudet Opplæringspakke interesseutforsking (OPI), som karrieresenteret gjennomførte for TFK? (1=lite, 6=svært) Resultatene vises i den grafiske framstillingen nedenfor. Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

15 Prosent Prosent Spørsmål 41,2% 41,2% 8,8% 2,9% 5,9% 0, Opplæringspakke interesseutforsking (OPI) N Opplæringspakke interesseutforsking(opi) 34 Gjennomsnittsverdi var 5,06 som i henhold til tidligere beskrevet tolkning er strålende. Hvor nyttig var tilbudet Veiledning i offentlig sektor (Høgskolestudium som karrieresenteret gjennomførte for TFK? (1=lite, 6=svært) ,6% 41,2% 41,2% Spørsmål 1 0, 0, 0, Veiledning i offentlig sektor (Høgskolestudium) N Veiledning i offentlig sektor (Høgskolestudium) 17 Gjennomsnittsverdi var 5,24, som er enda bedre resultat enn OPI. Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

16 Prosent Tilleggsspørsmål Hva mener du er de tre viktigste tiltakene/faktorene (ikke flere), som elevene har mest nytte av når de tar sitt valg for videregående skole? ,8% 78,1% 15,1% 13,7% 20,5% 79,5% 1,4% 8,2% 16,4% 39,7% 5,5% 5,5% På spørsmålet karriereveilederne fikk om hva de mener er de tre viktigste tiltakene/faktorene når elevene tar sitt valg for videregående skole, er svarene delvis sammenfallende med elevenes svar: Praksiskurs og individuell karriereveiledning og familie påvirket deres valg. Venner får også en høy skår og ligger på linje med yrkesmesse, åpen skole og besøk av rådgiver i faget utdanningsvalg. Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

17 Konklusjoner Av resultatene som fremkommer trekkes følgende konklusjoner: 1. Yrkesmesse Yrkesmesse er det karriereveiledningstiltaket som fikk lavest gjennomsnittsskår på tilbakemelding fra elevene. Resultatene viser at yrkesmesse ikke har særlig stor betydning for elevenes valg til videregående skole eller videre valg på videregående skole. Når elevene, og karriereveilederne, gir tilbakemelding om hva de mener er de tre viktigste tiltakene, får dette tiltaket lavt skår. Dette karriereveiledningstiltaket krever mye organisering, og er ressurskrevende. En bør vurdere om dette skal gjennomføres på annen måte eller avvikles. 2. Praksiskurs Praksiskurs er det karriereveiledningstiltaket som fikk høyest gjennomsnittsskår på tilbakemelding fra elevene. Elevene mener praksiskurs har størst betydning av alle tiltakene. Når elevene og karriereveilederne gir tilbakemelding om hva de mener er de tre viktigste tiltakene/faktorene, får dette tiltaket høy skår. Ut i fra tolkningen som er lagt til grunn er det et «utviklingspotensial» for karriereveiledningstiltaket. Det bør derfor vurderes å se nærmere på dette. Når vi samtidig vet at dette skal henge sammen med faget utdanningsvalg vil det være viktig å se på denne koblingen. Siden faget utdanningsvalg foregår i grunnskolen og praksiskurset foregår i den videregående skolen, vil det bety en enda tettere kobling mellom kommunene og fylkeskommunen. I rapporten «På vei mot framtida men i ulik fart?» (SINTEF) etterlyser elevene «flere muligheter for praktiske erfaringer». Praksiskurset vil være en slik mulighet. 3. Åpen skole Dette karriereveiledningstiltaket gir forholdsvis høy skår når elevene svarer direkte på dette tiltaket. Når elevene og karriereveilederne gir tilbakemelding om hva de mener er de tre viktigste tiltakene, får derimot dette tiltaket lav skår. Resultatene betyr at en bør vurder nærmere om dette er god anvendt tid og om det har tilstrekkelig betydning for elevenes valg videre. Tiltaket krever mye organisering/tilrettelegging og er ressurskrevende. 4. Besøk på ungdomsskolene på kveldstid Karriereveiledningstiltaket gir lav skår, og dette forsterkes når elevene og karriereveilederne gir tilbakemelding om hva de mener er de tre viktigste tiltakene. Grunnskolen har ansvaret for gjennomføringen av dette, men i den grad de videregående skolene skal prioritere dette bør vurderes. Tiltaket bør vurderes når det gjelder eventuell justering eller avvikling. Slik dette praktiseres i dag er det bare noen videregående skoler som gjennomfører dette. Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

18 5. Besøk knyttet til faget utdanningsvalg Gjennomsnittsverdien er svært lav når elevene svarer direkte på dette tiltaket. Men når elevene og karriereveilederne gir tilbakemelding om hva de mener er de tre viktigste tiltakene/faktorene, får derimot dette tiltaket høyere skår. Siden dette tiltaket har en sammenheng med praksiskurs, bør det likevel vurderes om tiltaket bør justeres og videreutvikles. Når vi vet at organisering og gjennomføring av faget utdanningsvalg varierer veldig, tydeliggjør også dette en slik vurdering. Dette understøttes også av funn i rapporten «På vei mot framtida men med ulik fart?» (SINTEF). Der står det «--faget kan ha veldig ulikt innhold og opplevd nytte». 6. Individuell karriereveiledning Individuell karriereveiledning gir forholdsvis høy skår når elevene svarer direkte på dette tiltaket. Dette gjelder også når elevene og karriereveilederne gir tilbakemelding om hva de mener er de tre viktigste tiltakene. På grunnlag av disse resultatene bør det vurderes å samhandle med grunnskolen om dette arbeidet. I rapporten fra SINTEF står det at «Flere etterlyser mer tid med rådgiver, mer refleksjon rundt valgene. Individuell karriereveiledning vil være en av mulighetene for mer tid med rådgiver og mer refleksjon rundt valgene. 7. Karrieresenteret ressurssenterrolle Karrieresenteret, sammen med fylkeskommunen, synes å være en sentral aktør når det gjelder kompetanseheving. Når det gjelder de to tiltakene Karrieresenteret har ansvar for, er det svært gode tilbakemeldinger på disse. Derfor bør en vurdere hvordan Karrieresenteret kan bruke sin kunnskap og kompetanse i enda større grad rettet mot kompetanseheving av karriereveilederne. I den tidligere nevnte rapporten fra SINTEF er det uttrykt at «Partnerskap/nettverk med aktører utenfor skolen oppleves også som en styrke. Slike nettverk gir tilgang til nye ressurser, ny lærings-/rådgivingsarenaer, rollemodeller og kompetanse på ulike områder». Karrieresenteret er et slikt nettverk. Både fylkeskommunen og karrieresenteret har i undersøkelsen fått mange konstruktive tilbakemeldinger på hva karriereveilederne ønsker. Disse følger som vedlegg til denne rapporten. Gjennomgang av disse tilbakemeldingene kan være en nyttig start for utvidet samarbeid om nye tiltak og videreutvikling av eksisterende tiltak. 8. Hovedkonklusjon Bestillingen fra fylkesopplæringssjefen var å vurdere karriereveiledningstiltakenes betydning for elenes valg til videregående skole. Med bakgrunn i resultatene fra undersøkelsen og tidligere rapporter og forskningsresultater bør avdeling videregående opplæring vurdere å Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

19 prioritere færre tiltak. Resultatene tilsier at praksiskurs må vurderes videreutviklet og kobles sammen med faget utdanningsvalg. Fylkeskommunen, sammen med Karrieresenteret, bør vurdere videreutvikling og kompetanseheving knyttet til den individuelle karriereveiledningen. En kompetanseheving knyttet til foreldrekurs kan også være en aktuell satsing. 9. Videre arbeid Avdeling videregående opplæring bør vurdere hvordan oppfølgingen av rapporten skal være. Aktuelle tiltak kan være: Presentasjon for kommunene av undersøkelsen generelt og resultatene for den enkelte kommune spesielt. Gjennomføre kvalitative undersøkelser (intervjuer) innenfor områder som en ønsker mer kunnskap om. Spesielt innenfor praksiskurs og individuell karriereveiledning. Referanseliste Rapport «På vei mot framtida men med ulik fart?» utarbeidet av SINTEF Vedlegg Oppsummering av hovedundersøkelsen til elevene Oppsummering av undersøkelsen til karriereveilederne Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark