Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS"

Transkript

1 Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen

2 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT... 7 OPPSUMMERING LÆRLINGEUNDERSØKELSEN 2012 TEMA... 8 MOTIVASJON:... 8 TRIVSEL:... 8 LÆRING:... 8 VEILEDNING:... 9 VURDERING:... 9 MEDBESTEMMELSE:... 9 UTSTYR/HJELPEMIDLER:... 9 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET:... 9 OPPSUMMERING LÆRLINGEUNDERSØKELSEN 2012 PR OPPLÆRINGSKONTOR ELEKTROFAGENES OPPLÆRINGSKONTOR I NORD-TRØNDELAG: LÆRLINGEKOMPANIET I NORD-TRØNDELAG: OPPLÆRINGSKONTOR FOR BIL OG TRANSPORTFAG I NORD-TRØNDELAG: OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAGENE I NAMDAL: OPPLÆRINGSKONTOR FOR FAG I KOMMUNAL SEKTOR I NORD-TRØNDELAG: OPPLÆRINGSKONTORET FOR TEKNOLOGIFAG I NORD-TRØNDELAG: OPPLÆRINGSKONTORET FOR BYGGFAGENE I INN-TRØNDELAG: OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGG OG BERGFAGENE I NORD-TRØNDELAG: OPPLÆRINGSKONTORET FOR FISKERIFAG I NORD-TRØNDELAG: LÆREBEDRIFTER UTEN OPPLÆRINGSKONTOR: BAKGRUNNSVARIABLER BAKGRUNNSVARIABLER 2012 LÆRLINGER Kjønn Alder Hva var karaktergjennomsnittet ditt Faggruppe Tilknytning til opplæringskontor / store bedrifter Når startet du i lære Er det andre lærlinger i lærebedriften der du jobber Antall ansatte i lærebedriften Jobber du i offentlig eller privat sektor Betydning ved valg av utdanning HOVEDRESULTATER MOTIVASJON Motivasjon for å lære på skolen Motivasjon for å lære på arbeidsplassen Tilfredshet med skolens forberedelser Tilfredshet med opplæringen i bedrift Stimulerer bedriften til lærelyst Interessante oppgaver Fullføre læretiden Jobb innen faget Årsak til manglende lyst til å jobbe innen lærefaget Ønske om videreutdanning Type videreutdanning TRIVSEL Generell trivsel på arbeidsplassen Mottakelse fra instruktør/veileder

3 3.3 Mottakelse fra arbeidskollegaer Trivsel med kollegaer Sosiale miljøet Opplevelse av. (del 1 av 2) Opplevelse av. (del 2 av 2) Mobbing Hjelp og støtte fra instruktør Hjelp og støtte fra arbeidskollegaer Fortsette å jobbe på arbeidsplassen LÆRING Tilrettelegging utvikling av evner Tilrettelegging opplæring Læreplanen kjennskap til innhold Læreplanen bruk Læreplanen følges målene Intern plan Dokumenteres opplæringen Meningsfullt å bruke opplæringsbok Tilfredshet med opplæringsboken Viktige faktorer under lærling - del 1 av Viktige faktorer under lærling - del 2 av VEILEDNING Regelmessig veiledning - instruktør Regelmessig veiledning - kollegaer Årsak til manglende veiledning Tilfredshet med egen arbeidsinnsats Tilfredshet med informasjon Opplæringskontor - lærekontrakt Opplæringskontor- kontakt med Opplæringskontor- oppfølgningen Informasjon om fag og yrker Type veiledning del 1 av Type veiledning fortsettelse del 2 av VURDERING Antall organiserte samtaler Nytte av vurderingssamtalene Informasjon fra instruktør Informasjon om fag/svenneprøve Type fag/svenneprøve Vurdering av eget arbeid MEDBESTEMMELSE Planlegger eget arbeid Kommer med egne forslag Forslag tatt på alvor Informert om egne rettigheter Kjennskap ordning med tilsynsrepresentant Behov snakke om egne rettigheter Fagforening UTSTYR/HJELPEMIDLER Tilgang til utstyr/hjelpemidler Opplæring i bruk av utstyr/hjelpemidler Utstyr/hjelpemidler oppdatert Bruk av digitale læremidler Tilgang på oppslagsverk Vektlegges bruk av oppslagsverk HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Kjennskap til regler på arbeidsplass

4 9.2 Kjennskap til rutiner for rapportering av feil Følelse av trygghet Tilgang til samme utstyr som de andre Tenker sikkerhet Ulykkeshåndtering Opplæring bruk av verneutstyr OPPSUMMERING NORD-TRØNDELAG VS LANDSGJENNOMSNITTET HISTORISK UTVIKLING FOR LÆRLINGEUNDERSØKELSEN STYRKER: UTFORDRINGER

5 Forord Norfakta presenterer i denne rapporten resultatene fra en undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune- avdeling for videregående opplæring. Målgruppen for denne undersøkelsen er lærlinger i Nord-Trøndelag. Undersøkelsen gjennomføres i regi av Utdanningsdirektoratet, og er tilpasset Kunnskapsløftet. Undersøkelsen avdekker i hovedsak lærlingens: Motivasjon, trivsel og følelse av medbestemmelse Tilfredshet med opplæringen, veiledningen og vurderingen de får fra sine instruktører ute i bedriftene Tilgang til utstyr og hjelpemiddel, samt hvorvidt helse, miljø og sikkerhetsaspektet blir ivaretatt i bedriftene. I tillegg er det gjennomført en egen undersøkelse blant faglige ledere/instruktører i fylket. Datainnsamlingen er gjennomført på nett, hvor lærlingene har fått mulighet til å besvare undersøkelsen via nettportalen til Utdanningsdirektoratet. Totalt har 3 lærlinger besvart undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på prosent. Der det er hensiktsmessig er årets lærlingeundersøkelse sammenlignet med undersøkelsen fra 2008, 2009 og Den statistiske feilmarginen for utvalget som helhet er på inntil +/- 2,0 prosent blant lærlingene. Ved nedbrytninger på bakgrunnsvariabler blir feilmarginene noe større. Trondheim 14. juni 2012 Merete Sandnes Råen Prosjektleder 5

6 Om rapporten Resultatene presenteres i form av figurer, ledsaget av kommentarer. Hvis ikke annet er oppgitt er alle tall i rapporten prosenttall. Når det gjelder øvrige detaljresultater, henviser vil til oversendte *.pdf - fil. Resultatene er kontrollert for diverse bakgrunnsvariable som eksempelvis kjønn, alder, faggrupper, antall andre lærlinger på arbeidsplassen, opplæringskontor, lærebedrifter som ikke tilhører opplæringskontor osv I rapporten for lærlingene har vi sammenlignet resultatene mellom de ulike opplæringskontorene i fylket, samt mot utvalget som helhet. I tillegg presenteres det nasjonale gjennomsnittet. NB! Det er viktig å påpeke at ved nedbrytninger på opplæringskontor får vi lave utvalg. Dette gjør at resultatene per opplæringskontor må tolkes med forsiktighet. 6

7 Skalagjennomsnitt Skalagjennomsnitt På en del spørsmål ble lærlingene og instruktørene bedt om å avgi sine svar på en skala fra 1 til 5. Denne skalaen er i ettertid omregnet til en poengskala fra 0-100, for på denne måten å komme fram til et relativt og enklere mål. 1: Ikke i det hele tatt / ikke fornøyd i det hele tatt 0 poeng 2: I liten grad / ikke særlig fornøyd 25 poeng 3: I noen grad / verken eller 50 poeng 4: I stor grad / fornøyd poeng 5: I svært stor grad/ svært fornøyd 100 poeng De som svarer «vet ikke» faller naturlig nok utenfor denne analysen. Gjennomsnittsskårer totalt - og med ulike enkeltområder - visualiseres på en enkel og grei måte ved hjelp av denne poengskalaen. I rapporten er resultatene kommentert ut fra skalagjennomsnittet. Ved hjelp av disse gjennomsnittsskårene kan man skille mellom hva som anses som et godt resultat og hva som anses som et mindre bra resultat. Selv om det er en del individuelle forskjeller mellom ulike typer av spørsmål og temaområder har vi i hovedsak benyttet oss av følgende grupperinger og inndelinger i analysen i denne rapporten: 0-51 poeng: Dårlig 52-: Mindre bra -: Middels bra -: Bra -100: Svært bra 7

8 Oppsummering lærlingeundersøkelsen 2012 tema Egne opplevelser og vurderinger har fortsatt den klart største betydningen for elevene da de valgte utdanningsprogram. Deretter følger foreldre og venner. Skolerådgiver har hatt minst betydning. Motivasjon: Årets lærlingeundersøkelse viser at lærlingene fortsatt er svært motiverte for å lære på arbeidsplassen. De var imidlertid klart mindre motiverte for å lære mens de fremdeles gikk på skolen. Videre ser vi at lærlingene totalt sett er fornøyd med opplæringen de har hatt ute i bedriften, mens de kun var middels tilfreds med skolens forberedelser til bedriftsopplæringen. 9 av 10 oppgir at de har lyst til å fullføre læretiden, og de fleste ønsker å skaffe seg jobb innen lærefaget etter fullført læretid. 6 av 10 oppgir at de ønsker å videreutdanne seg innen lærefaget. De fleste planlegger da å ta høyere utdanning. Trivsel: Lærlingene trives fortsatt svært godt på arbeidsplassen. I likhet med de tidligere undersøkelsene mener lærlingene at de har blitt svært godt mottatt både av instruktører og de andre ansatte. Lærlingene trives svært godt sammen med sine kollegaer, og de føler helt klart at de er en del av det sosiale miljøet i bedriften. I tillegg opplever de fleste lærlingene at både instruktør og arbeidskollegaer hjelper og støtter dem når de har behov. Det er store forskjeller mellom de ulike opplæringskontorene når det gjelder ønsket om å fortsette på arbeidsplassen etter endt utdanning. Selv om noen lærlinger i Nord-Trøndelag gir uttrykk for at de i middels grad vil bli værende innebærer dette resultatet ikke nødvendigvis at de mistrives. Eksempelvis kan en del ønske å videreutdanne seg. Lærlingene har kun i liten grad opplevd uklare arbeidsoppgaver og manglende opplæring, og svært få har opplevd følelsen av å være overflødig, samarbeidsproblemer, konflikter, mobbing og seksuell trakassering. 90 prosent av lærlingene oppgir at de aldri har vært usatt for mobbing, mens 7 prosent oppgir at de har blitt mobbet en sjelden gang. De resterende 3 prosentene svarer at de har blir mobbet på arbeidsplassen flere ganger i måneden eller mer. Årets resultat viser at andelen som oppgir at de har blitt mobbet har sunket. Læring: Lærlingene oppgir at bedriften i middels grad tilrettelegger opplæringen slik at de får utviklet egne evner og talenter. Videre ser vi at lærlingene svarer at de kun i noen grad kjenner innholdet i læreplanen. Sammenlignet med målingen i 2009 har imidlertid kjennskapen til læreplanen økt med 3 poeng for utvalget som helhet. Selv om de fortsatt er usikre på hvorvidt læreplanen benyttes når de sammen med bedriften skal planlegge å vurdere opplæringen, ser vi en tendens til økning blant lærlingene i Nord-Trøndelag på dette området. I underkant 4 av 10 lærlinger oppgir at bedriften har laget en intern plan for læringen, og de er fortsatt usikre på hvorvidt opplærlingen blir dokumentert skriftlig. Lærlingene oppgir at praktisk arbeid, vurdering på allerede utført arbeid, veiledning fra kollegaer og instruktør er svært viktig for egen læring. Minst viktig er bruk av digitale læremidler og opplæringsboken. Lærlingene svarer for øvrig at de er middels tilfreds med opplæringsboken. 8

9 Veiledning: Undersøkelsen viser at lærlingene opplever at de kun i noen grad får regelmessige tilbakemeldinger på egen faglig utvikling fra instruktør, men da i større grad enn ved de tidligere målingene. Svarene lærlingene oppgir på dette spørsmålet har sammenheng med hvilke forventninger de har og hva de legger i begrepet regelmessig. Selv mener de at den viktigste årsaken til eventuell mangelfull veiledning er tidspress på instruktør og manglende rutiner i bedriften. Videre viser resultatene at hele 9 av 10 lærlinger oppgir at de er fornøyd med egen arbeidsinnsats så langt. Lærlingene er forholdsvis fornøyd med informasjonen de har fått totalt sett fra instruktør, mens de er lite tilfreds med informasjonen de har fått fra opplæringskontor og fylkeskommunen. Lærlingene som mener at de tilhører et opplæringskontor oppgir at de kun i noen grad har hatt kontakt med eget OK, men de er forholdsvis fornøyd med oppfølgningen de har fått fra kontoret. I følge lærlingene har de i løpet av det siste året fått veiledning på selvstendighet, ansvarsvilje, samarbeidsevne, arbeidsinnsats, orden, oppførsel og kvalitet på eget arbeid. Vurdering: ¾ av lærlingene oppgir at de har hatt to eller flere vurderingssamtaler med instruktør så langt i læretiden, men at vurderingssamtalene kun i noen grad gjør at de blir bedre i faget sitt. Lærlingene oppgir fortsatt at de har fått lite informasjon om hvilke kriterier de blir vurdert etter, hvilke mål som finnes i læreplanen og hvordan fag/svenneprøven skal gjennomføres. Lærlingene oppgir at de deltar i vurderingen av eget arbeid. Medbestemmelse: Resultatene fra årets undersøkelse viser at lærlingene fortsatt oppgir at de i middelds grad deltar i planleggingen av eget arbeid, og at de i noen grad kommer med forslag til hvordan arbeidet i bedriften kan utføres. De som kommer med forslag opplever imidlertid at disse forlagene blir tatt på alvor. Lærlingene mener at de kun i noen grad har fått informasjon om egne rettigheter som lærling og arbeidstaker, men vi ser en tendens til økning på dette området. Videre ser vi at kjennskapen til ordningen med tilsynsrepresentant er lav, og kjennskapen har sunket siden fjorårets måling. Utstyr/hjelpemidler: Lærlingene i Nord-Trøndelag har god tilgang til utstyr/hjelpemiddel på arbeidsplassen i læreperioden. De oppgir at de også har fått god opplæring i bruken av dette, og at utstyret er forholdsvis oppdatert i forhold til det de skal lære. Det er store variasjoner mellom de ulike opplæringskontorene når det gjelder bruken av digitale læremidler og tilgangen til oppslagsverk. Helse, miljø og sikkerhet: Undersøkelsen viser at lærlingene har svært god kjennskap til reglene for sikkerhet på arbeidsplassen, mens de har litt mindre kjennskap til rutinene for rapportering av feil og ulykkeshåndtering. Lærlingene mener at de helt klart har tilgang til det samme utstyret som de andre ansatte og at de i stor grad tenker sikkerhet når de er på jobb. De mener imidlertid at de kun i noen grad har fått opplæring i bruk av verneutstyr. Videre viser resultatene at de fleste av lærlingene føler seg trygge når de oppholder seg alene på arbeidsplassen. 9

10 Oppsummering lærlingeundersøkelsen 2012 pr opplæringskontor Elektrofagenes Opplæringskontor i Nord-Trøndelag: 22 lærlinger som er tilknyttet har besvart undersøkelsen. Lave utvalg gjør resultatene mer sensitive ovenfor den enkelte lærling og deres vurdering. Dette gjør at vi må tolke resultatene med forsiktighet. Lærlingene som er tilknyttet oppgir fortsatt at de er svært motiverte for å lære på arbeidsplassen, og at de er godt fornøyd med opplæringen de har fått så langt i læretiden. De uttrykker imidlertid at de var middels motiverte for å lære på skolen, og at skolens forberedelser til opplæringen i bedriften helt klart kunne vært bedre. De aller fleste ønsker å fullføre læretiden og de ønsker seg helt klart en jobb innen faget etter fullført læretid. Videre ser vi at en større andel blant lærlingene som er tilknyttet ønsker å videreutdanne seg (90 prosent) sammenlignet med de andre lærlingene. Lærlingene trives fortsatt svært godt på arbeidsplassen, hvor de har blitt godt mottatt av både instruktør og kollegaer. De føler seg som en del av det sosiale miljøet, og de får i stor grad hjelp og støtte både fra instruktør og kollegaer når de har behov. Videre oppgir lærlingene at de har dårlig kjennskap til innholdet i læreplanen, og da i lavere grad enn gjennomsnittet blant lærlingene i Nord-Trøndelag. I følge lærlingene benyttes læreplanen i svært liten grad når opplæringen skal planlegges og vurderes. De er også usikre på hvorvidt opplæringen blir dokumentert. I underkant 4 av 10 lærlinger oppgir at det er laget en intern plan for opplæringen i lærebedriften. Fortsatt opplever sine lærlinger at de kun i noen grad får regelmessig veiledning på den faglige utviklingen. Videre er de forholdsvis misfornøyd med informasjonen de har fått fra eget opplæringskontor. 9 av 10 lærlinger kjenner til at de tilhører, men at de i liten grad har vært i kontakt med kontoret. 6 av 10 oppgir at de har hatt to eller flere vurderingssamtaler så langt i læretiden, men at disse samtalene kun i noen grad gjør dem bedre i faget. Lærlingene mener at de kun i noen grad har fått informasjon om læreplanen, fag/svenneprøven og hvilke rettigheter de har som arbeidstaker. Lærlingene har tilgang til utstyr og hjelpemidler, men har kun i noen grad fått opplæring i bruken av dette. De benytter i middels grad digitale hjelpemidler. sine lærlinger har svært god kjennskap til HMS- reglene på egen arbeidsplass. Videre har de bedre kunnskap om reglene for feilrapportering og ulykkeshåndtering sammenlignet med mange av de andre lærlingene. De føler seg helt klart trygge på egen arbeidsplass og tenker på sikkerhet når de arbeider. 10

11 Lærlingekompaniet i Nord-Trøndelag: 23 lærlinger som er tilknyttet har besvart undersøkelsen. Lærlingene som er tilknyttet oppgir at de er svært motiverte for å lære på arbeidsplassen, og at de er godt fornøyd med opplæringen de har fått så langt i læretiden. Siden målingen i 2009 har tilfredsheten med bedriftsopplæringen økt betraktelig. sine lærlinger oppgir at de var middels motiverte for å lære på skolen, men da i litt høyere grad enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. Men også disse lærlingene mener at skolens forberedelser til opplæringen i bedriften kunne vært bedre. De aller fleste ønsker å fullføre læretiden og skaffe seg jobb innen faget etter fullført læretid. Lærlingene trives svært godt på arbeidsplassen, hvor de har blitt godt mottatt av både instruktør og kollegaer. De trives sammen med sine kollegaer og føler seg helt klart som en del av det sosiale miljøet i bedriften. Lærlingene oppgir at de i middels grad ønsker å fortsette på arbeidsplassen etter fullført læretid, men vi ser her en tendens til økning sammenlignet med målingen i Videre ser vi at lærlingene til har en høyere grad av kjennskap til innholdet i læreplanen sammenlignet med gjennomsnittet, men de er imidlertid usikre på bruken av denne. I likhet med de andre opplever sine lærlinger at de i middels grad får regelmessig veiledning på den faglige utviklingen. De oppgir videre at de har fått middels grad av informasjon fra eget opplæringskontor. I overkant 8 av 10 lærlinger kjenner til at de tilhører, og blant dem som har vært i kontakt oppgir de at er middels fornøyd med oppfølgningen de har fått fra eget OK. 7 av 10 oppgir at de har hatt to eller flere vurderingssamtaler så langt i læretiden, men hvor de mener at disse samtalene i middels grad gjør dem bedre i faget. Resultatene viser at sine lærlinger i middels grad deltar aktivt i vurderingen av eller planleggingen av opplæringen. Lærlingene mener at de har fått lite informasjon om hvilke rettigheter de har som arbeidstaker. Lærlingene har tilgang til utstyr og hjelpemidler, og har fått opplæring i bruken av dette. De benytter i mindre grad digitale hjelpemidler, men har tilgang på oppslagsverk/fagbøker/manualer. sine lærlinger har god kjennskap til HMS reglene, rutiner for feilrapportering og ulykkeshåndtering på egen arbeidsplass. De føler seg svært trygge på egen arbeidsplass, og tenker sikkerhet når de arbeider. 11

12 Opplæringskontor for bil og transportfag i Nord-Trøndelag: 26 lærlinger som er tilknyttet har besvart undersøkelsen. Lærlingene som er tilknyttet oppgir fortsatt at de er svært motiverte for å lære på arbeidsplassen, og at de er fornøyd med opplæringen de har fått så langt i læretiden. De uttrykker imidlertid at de var lite motiverte for å lære på skolen, og at skolens forberedelser til opplæringen i bedriften kunne vært bedre. De aller fleste ønsker å fullføre læretiden og skaffe seg jobb innen faget etter fullført læretid. Videre ser vi at om lag halvparten av lærlingene ønsker å videreutdanne seg. Lærlingene trives fortsatt svært godt på arbeidsplassen, hvor de har blitt godt mottatt av både instruktør og kollegaer. De føler seg også som en del av det sosiale miljøet i bedriften. De får hjelp og støtte både fra instruktør og kollegaer når de har behov, men er fortsatt ikke helt sikre på om de vil fortsette på arbeidsplassen etter læretiden. Kjennskapen til innholdet i og bruken av læreplanen har økt, men de er fortsart usikre på hvorvidt opplæringen blir dokumentert. I likhet med de andre opplever sine lærlinger at de i middels grad får regelmessig veiledning på den faglige utviklingen, men vi ser en tendens til økning på dette spørsmålet. Videre oppgir de at de er middels tilfreds med informasjonen de har fått fra eget opplæringskontor. 8 av 10 lærlinger kjenner til at de tilhører, og dem som har vært i kontakt med eget OK oppgir at de er forholdsvis fornøyd med dette. I underkant 8 av 10 oppgir at de har hatt to eller flere vurderingssamtaler så langt i læretiden. Men i likhet med de andre oppgir sine lærlinger at de kun har hatt middels nytte av samtalene. Resultatene viser at lærlingene har fått lite informasjon om hvilke rettigheter de har som arbeidstaker. Lærlingene har tilgang til utstyr og hjelpemidler og de har fått opplæring i bruken av disse. De benytter i høyere grad enn gjennomsnittet digitale hjelpemidler, og har god tilgang på oppslagsverk/fagbøker/manualer. sine lærlinger har svært god kjennskap til HMS reglene på egen arbeidsplass. De føler seg helt klart trygge på jobb og tenker i stor grad sikkerhet når de arbeider. Men de har kun middels grad av kunnskap om reglene for feilrapportering på arbeidsplassen. 12

13 Opplæringskontoret for byggfagene i Namdal: 12 lærlinger som er tilknyttet har besvart undersøkelsen. Lave utvalg gjør resultatene mer sensitive ovenfor den enkelte lærling og deres vurdering. Dette gjør at vi må tolke resultatene med forsiktighet. Lærlingene som er tilknyttet oppgir fortsatt at de er svært motiverte for å lære på arbeidsplassen, og at de er svært fornøyd med opplæringen de har fått så langt i læretiden. Tilfredsheten med opplæringen i bedrift er for øvrig fortsatt høyere blant sine lærlinger sammenlignet med gjennomsnittet. De uttrykker i likhet med andre at de kun var middels motiverte for å lære på skolen, og at skolens forberedelser til opplæringen i bedriften helt klart kunne vært bedre. De aller fleste ønsker å fullføre læretiden og skaffe seg jobb innen faget etter fullført læretid. I underkant 7 av 10 lærlinger ønsker å videreutdanne seg. Lærlingene trives svært godt på arbeidsplassen, og mottakelsen både fra instruktør og kollegaer har vært bra. De føler seg helt klart som en del av det sosiale miljøet i bedriften, og opplever at de får hjelp og støtte fra instruktør og kollegaer når de har behov. Lærlingene oppgir at de til en viss grad ønsker å fortsette på arbeidsplassen etter fullført læretid. sine lærlinger har dårlig kjennskap til innholdet i læreplanen, og da i lavere grad enn gjennomsnittet for lærlingene i Nord-Trøndelag.. De er også svært usikre på om denne benyttes når opplæringen skal planlegges og vurderes, samt hvorvidt opplæringen blir dokumentert. Lærlingene mener at de kun i liten grad får regelmessig veiledning på den faglige utviklingen, og i lavere grad enn utvalget som helhet. Videre oppgir de at de er forholdsvis misfornøyd med informasjonen de har fått fra eget opplæringskontor. I overkant 8 av 10 lærlinger kjenner til at de tilhører. Kun 3 av 10 oppgir at de har hatt to eller flere vurderingssamtaler så langt i læretiden. Dette er for øvrig et klart lavere antall vurderingssamtaler sammenlignet med gjennomsnittet. Lærlingene opplever heller ikke at disse samtalene har gjort dem særskilt bedre i faget. Resultatene viser at lærlingene ikke deltar aktivt i vurderingen av eller planleggingen av opplæringen. Lærlingene mener at de har fått lite informasjon om hvilke rettigheter de har som arbeidstaker. Lærlingene har god tilgang til utstyr og hjelpemidler og de har fått opplæring i bruken av disse. De benytter i svært liten grad digitale hjelpemidler, og har kun i noen grad tilgang på oppslagsverk/fagbøker/manualer. sine lærlinger har god kjennskap til HMS- reglene. De føler seg helt klart trygge på egen arbeidsplass og tenker i stor grad sikkerhet når de arbeider. De har imidlertid kun middels grad av kunnskap om reglene for feilrapportering på arbeidsplassen. 13

14 Opplæringskontor for fag i kommunal sektor i Nord-Trøndelag: 31 lærlinger som er tilknyttet har besvart undersøkelsen. Lærlingene som er tilknyttet oppgir at de er svært motiverte for å lære på arbeidsplassen, og godt fornøyd med opplæringen de har fått så langt i læretiden. sine lærlinger var blant de mest motiverte for å lære på skolen og mer fornøyd med skolens forberedelser til opplæringen i bedriften enn de andre lærlingene. De ønsker å fullføre læretiden, og de fleste ønsker å skaffe seg jobb innen faget etter fullført læretid. Lærlingene trives fortsatt godt på arbeidsplassen, og har blitt godt mottatt av både instruktør og kollegaer. De føler seg helt klart som en del av det sosiale miljøet. De får i stor grad hjelp og støtte både fra instruktør og kollegaer når de har behov, men de er litt usikre på hvorvidt de ønsker å fortsette på arbeidsplassen etter læretiden. Kjennskapen til innholdet i læreplanen har økt betraktelig siden målingen i 2009, og flere mener nå at læreplanen benyttes når opplæringen skal planlegges. sine lærlinger oppgir at de i middels grad får regelmessig veiledning på den faglige utviklingen, men da i litt høyere grad enn gjennomsnittet. De er videre middels fornøyd med informasjonen de har fått fra eget opplæringskontor, men ligger på et høyere nivå enn gjennomsnittet. 8 av 10 lærlinger kjenner til at de tilhører, og dem som har vært i kontakt med eget OK oppgir at de er godt fornøyd med oppfølgingen som de har fått. 8 av 10 oppgir at de har hatt to eller flere vurderingssamtaler så langt i læretiden. Disse har i middels grad gjort dem bedre i faget. Resultatene viser at sine lærlinger kun i noen grad har fått informasjon om hvilke rettigheter de har som arbeidstaker. Lærlingene har god tilgang til utstyr og hjelpemidler og de har fått opplæring i bruken av dette. De benytter i klart lavere grad enn tidligere digitale hjelpemidler, men har tilgang på oppslagsverk/fagbøker o.l. sine lærlinger har fortsatt mindre kjennskap til HMS reglene, rutiner for feilrapportering og ulykkeshåndtering på egen arbeidsplass sammenlignet med mange av de andre lærlingene. De føler seg trygge på egen arbeidsplass, men tenker i mindre grad enn mange andre sikkerhet når de arbeider. 14

15 Opplæringskontoret for teknologifag i Nord-Trøndelag: lærlinger som er tilknyttet har besvart undersøkelsen. Lærlingene som er tilknyttet oppgir at de er svært motiverte for å lære på arbeidsplassen, og at de er svært fornøyd med opplæringen de har fått så langt i læretiden. De uttrykker at de kun i noen grad var motiverte for å lære på skolen, og at de er forholdsvis misfornøyd med skolens forberedelser til opplæringen i bedriften. De aller fleste ønsker å fullføre læretiden og skaffe seg jobb innen faget etter fullført læretid. Lærlingene trives fortsatt svært godt på arbeidsplassen, og mottakelsen både fra instruktør og kollegaer har vært svært bra. De trives svært godt sammen med sine kollegaer, og føler seg helt klart som en del av det sosiale miljøet i bedriften. Lærlingene oppgir at de i svært stor grad får hjelp og støtte både fra instruktør og kollegaer når de har behov. Lærlingene som er tilknyttet oppgir at de i middels grad kan tenke seg å fortsette på arbeidsplassen etter fullført læretid. Kjennskapen til innholdet i læreplanen er høyere blant sine lærlinger enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag som helhet. Videre oppgir sine lærlinger at læreplanen benyttes i middels grad når opplæringen skal planlegges og vurderes. Lærlingene mener at de i middels grad får regelmessig veiledning på den faglige utviklingen. Også på dette spørsmålet ligger svarene til sine lærlinger litt over gjennomsnittet blant lærlingene i Nord-Trøndelag. Videre oppgir lærlingene at de er middels fornøyd med informasjonen de har fått fra eget opplæringskontor. 9 av 10 lærlinger kjenner til at de tilhører, og lærlingene som har hatt kontakt med eget OK oppgir at de er svært godt fornøyd med oppfølgingen derfra. 8 av 10 oppgir at de har hatt to eller flere vurderingssamtaler så langt i læretiden, og de mener at disse samtalene i middels grad har gjort dem bedre i faget. Resultatene viser at lærlingene kun har fått middels grad av informasjon om hvilke rettigheter de har som arbeidstaker. Lærlingene har tilgang til utstyr og hjelpemidler, og har fått god opplæring i bruken av disse. De benytter i liten grad digitale hjelpemidler, men har tilgang på oppslagsverk/fagbøker/manualer. sine lærlinger har svært god kjennskap til HMS reglene på egen arbeidsplass. De føler seg svært trygge på arbeidsplassen og tenker i stor grad sikkerhet når de arbeider. De har også svært høy kunnskap om reglene for feilrapportering og kjenner godt til hva de skal gjøre ved en eventuell ulykke på jobb. 15

16 Opplæringskontoret for byggfagene i Inn-Trøndelag: 48 lærlinger som er tilknyttet har besvart undersøkelsen. Lærlingene som er tilknyttet er i likhet med de andre svært godt motiverte for å lære på arbeidsplassen, og godt fornøyd med opplæringen de har fått så langt i læretiden. De var kun i noen grad motiverte for å lære på skolen, og klart misfornøyd med skolens forberedelser til opplæringen i bedriften. Tilfredsheten med skolens forberedelser ligger på er klart lavere nivå enn gjennomsnittet for utvalget som helhet. De aller fleste ønsker å fullføre læretiden, mens noen færre enn for utvalget som helhet oppgir at de ønsker å jobbe innen faget etter fullført læretid. I likhet med de andre lærlingene trives sine lærlinger svært godt på arbeidsplassen. De har også blitt godt mottatt av både instruktør og kollegaer, og oppgir at de trives svært godt sammen med sine kollegaer og i det sosiale miljøet i bedriften. De får i stor grad hjelp og støtte både fra instruktør og kollegaer når de har behov, men er i likhet med de andre lærlingene litt usikre på om de ønsker å fortsette på arbeidsplassen etter læretiden. Videre oppgir lærlingene at de i kun i noen grad kjenner til innholdet i læreplanen, og er usikre på hvorvidt planen benyttes når opplæringen skal planlegges og vurderes. De er også usikre på hvorvidt opplæringen blir dokumentert. I likhet med de andre opplever sine lærlinger at de kun i noen grad får regelmessig veiledning på den faglige utviklingen. De er videre middels tilfreds med informasjonen de har fått fra eget opplæringskontor. 8 av 10 lærlinger oppgir at de tilhører, og dem som har hatt kontakt med kontoret oppgir at de er forholdsvis fornøyd med oppfølgingen derfra. 6 av 10 oppgir at de har hatt to eller flere vurderingssamtaler så langt i læretiden, men at disse kun i noen grad har gjort dem bedre i faget. Resultatene viser at sine lærlinger mener at de har fått liten informasjon om hvilke rettigheter de har som arbeidstaker. Lærlingene har tilgang til utstyr og hjelpemidler, og de har fått opplæring i bruken av dette. De benytter svært lite digitale hjelpemidler, og har liten tilgang til oppslagsverk/fagbøker/manualer. sine lærlinger har svært god kjennskap til HMS - reglene, men føler seg litt usikre på rutinene for feilrapportering og ulykkeshåndtering. De føler seg svært trygge på egen arbeidsplass og tenker i stor grad sikkerhet når de arbeider. 16

17 Opplæringskontoret for anlegg og bergfagene i Nord-Trøndelag: 9 lærlinger som er tilknyttet har besvart undersøkelsen. Lave utvalg gjør resultatene mer sensitive ovenfor den enkelte lærling og deres vurdering. Dette gjør at vi må tolke resultatene med forsiktighet. Lærlingene som er tilknyttet oppgir at de er svært motiverte for å lære på arbeidsplassen, og at de har fått god opplæring så langt i læretiden. De uttrykker at de kun i middels grad var motiverte for å lære på skolen, og at skolens forberedelser til opplæringen i bedriften kunne vært bedre. De ønsker å fullføre læretiden og de fleste ønsker å skaffe seg jobb innen faget etter fullført læretid. Lærlingene trives svært godt på arbeidsplassen, og mottakelsen både fra instruktør og kollegaer har vært bra. De trives svært godt sammen med sine kollegaer, og de føler seg helt klart som en del av det sosiale miljøet i bedriften. Videre ser vi at lærlingene oppgir at de i middels grad opplever at de får hjelp og støtte fra instruktør når de har behov. Interessen for å fortsette på arbeidsplassen etter fullført læretid ligger litt over gjennomsnittet for lærlingene i Nord-Trøndelag. I likhet med de andre oppgir disse lærlingene at de kun i middels grad kjenner til innholdet i læreplanen, men de opplever i større grad enn de andre at denne benyttes når opplæringen skal planlegges og vurderes. Lærlingene mener at de kun i noen grad får regelmessig veiledning på den faglige utviklingen. Selv om dette nivået har økt ligger resultatene til fortsatt litt lavere enn gjennomsnittet. sine lærlinger er imidlertid godt fornøyd med informasjonen de har fått fra eget opplæringskontor, og da i høyere grad enn de andre lærlingene. Samtlige lærlinger kjenner til at de tilhører, og tilfredsheten med oppfølgingen er høy blant dem som har vært i kontakt med kontoret. 9 av 10 oppgir at de har hatt to eller flere vurderingssamtaler så langt i læretiden, og oppgir at de i middels grad opplever at disse samtalene har gjort dem bedre i faget. Lærlingene mener at de i middels grad har fått informasjon om hvilke rettigheter de har som arbeidstaker. sine lærlinger oppgir at de i middels grad har tilgang til utstyr og hjelpemidler i opplæringen, og at de i middels grad har fått opplæring i bruken av disse. De benytter i liten grad digitale hjelpemidler, og har liten tilgang på oppslagsverk/fagbøker/manualer. Også på disse områdene ligger skårene til lavere enn gjennomsnittet blant lærlingene i Nord-Trøndelag. sine lærlinger har god kjennskap til HMS -reglene på egen arbeidsplass, men er litt mer usikre på reglene for feilrapportering. De føler seg stort sett trygge på egen arbeidsplass, og tenker i stor grad sikkerhet når de arbeider. 17

18 Opplæringskontoret for fiskerifag i Nord-Trøndelag: 7 lærlinger som er tilknyttet har besvart undersøkelsen. Lave utvalg gjør resultatene mer sensitive ovenfor den enkelte lærling og deres vurdering. Dette gjør at vi må tolke resultatene for dette opplæringskontoret med stor forsiktighet. Lærlingene som er tilknyttet oppgir at de er godt motiverte for å lære på arbeidsplassen, og svært godt fornøyd med opplæringen de har fått så langt i læretiden. Lærlingene var også motiverte for å lære på skolen, og forholdsvis fornøyd med skolens forberedelser til opplæringen i bedriften. De aller fleste ønsker å fullføre læretiden og skaffe seg jobb innen faget etter fullført læretid. sine lærlinger trives svært godt på arbeidsplassen. De har blitt godt mottatt av både instruktør og kollegaer, og oppgir at de har fått kollegaer som de trives sammen med. De får god hjelp og støtte både fra instruktør og kollegaer når de har behov, og de ønsker helt klart å fortsette på arbeidsplassen etter læretiden. Videre oppgir lærlingene at de i middels grad kjenner til innholdet i læreplanen, og at denne kun i svært liten grad benyttes når opplæringen skal planlegges og vurderes. De er også usikre på hvorvidt opplæringen blir dokumentert. sine lærlinger oppgir at de i liten grad får regelmessig veiledning på den faglige utviklingen. De er videre kun middels tilfreds med informasjonen de har fått fra eget opplæringskontor. I underkant 9 av 10 lærlinger kjenner til at de tilhører. I underkant 9 av 10 oppgir at de har hatt to eller flere vurderingssamtaler så langt i læretiden, men mener at disse samtalene kun har vært middels nyttige for dem. Lærlingene mener at de har fått middels grad av informasjon om hvilke rettigheter de har som arbeidstaker. Lærlingene har svært god tilgang til utstyr og hjelpemidler, og de har fått opplæring i bruken av dette. De benytter i liten grad digitale hjelpemidler. sine lærlinger har svært høy kjennskap til HMS reglene og rutiner for feilrapportering. Kjennskapen til disse reglene ligger langt over gjennomsnittet for lærlingene i Nord-Trøndelag. Når det gjelder kjennskapen til hva de skal gjøre ved en eventuell ulykke på egen arbeidsplass ligger svarene imidlertid om lag på gjennomsnittet. Lærlingene føler seg også svært trygge på egen arbeidsplass, og tenker i sikkerhet når de arbeider. 18

19 Lærebedrifter uten opplæringskontor: 99 lærlinger som ikke er tilknyttet et opplæringskontor har besvart undersøkelsen. Lærlingene som ikke er tilknyttet et opplæringskontor er i likhet med de andre svært motiverte for å lære på arbeidsplassen, og de er stort sett fornøyd med opplæringen de har fått så langt i læretiden. De var middels motiverte for å lære på skolen og er mer fornøyd enn gjennomsnittet når det gjelder skolens forberedelser til opplæringen i bedriften. De aller fleste ønsker å fullføre læretiden og jobbe innen faget etter fullført læretid. I likhet med de andre trives lærlingene svært godt på arbeidsplassen. De har også blitt godt mottatt av både instruktør og kollegaer, og oppgir at de trives godt sammen med sine kollegaer og i det sosiale miljøet i bedriften. De får også god hjelp og støtte både fra instruktør og kollegaer når de har behov. Videre oppgir lærlingene at de i middels grad kjenner til innholdet i læreplanen. De er videre litt usikre på hvorvidt denne benyttes når opplæringen skal planlegges og vurderes. I likhet med de andre opplever lærlingene som tilhører de selvstendige lærebedriftene at de kun i middels grad får regelmessig veiledning på den faglige utviklingen. I underkant halvparten av lærlingene mener at de tilhører et opplæringskontor. 8 av 10 oppgir at de har hatt to eller flere vurderingssamtaler så langt i læretiden, og at disse i middels grad har gjort dem bedre i faget. Lærlingene oppgir at de kun i noen grad har fått informasjon om hvilke rettigheter de har som arbeidstaker. Lærlingene har god tilgang til utstyr og hjelpemidler, og har fått god opplæring i bruken av dette. De benytter lite digitale hjelpemidler i opplæringen, men har forholdsvis god tilgang til oppslagsverk/fagbøker/manualer. Lærlingene som tilhører lærebedrifter uten opplæringskontor har god kjennskap til HMS reglene, men føler seg mer usikre på rutinene for feilrapportering og ulykkeshåndtering. De føler seg svært trygge på egen arbeidsplass og tenker i stor grad sikkerhet når de arbeider. 19

20 Bakgrunnsvariabler 1. Bakgrunnsvariabler 2012 lærlinger 1.1 Kjønn Kjønn Antall Prosent % Gutt 227 Jente Alder Alder Antall Prosent % 19 år år år år eller eldre Hva var karaktergjennomsnittet ditt Karakter Antall Prosent % 2-2, , , , Faggruppe Faggruppe Antall Prosent % Elektrofag Helse og sosialfag 19 Naturbruk 11 3 Bygge og anleggsteknikk 20 Design og håndverk 20 6 Restaurant og matfag 21 6 Service og samferdsel 14 4 Teknikk og industriell produksjon Andre fag 14 4 Annen bakgrunn

21 Andre fag er de utdanningsprogrammene som er representert med under 10 lærlinger i undersøkelsen. I denne kategorien ligger fagene idrettsfag, musikk, dans og drama og studiespesialisering. Ved nedbrytninger på bakgrunnsvariablene ser vi at det er store kjønnsforskjeller knyttet til fagene helse og sosial samt design og håndverk. Disse fagretningene har en klar overvekt av jenter, mens guttene i langt større grad velger elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og teknikk- og industriell produksjon. 1.5 Tilknytning til opplæringskontor / store bedrifter Opplæringskontor Antall Prosent % (Opplæringskontor for teknologifag i Nord-Trøndelag) 19 (Opplæringskontor for byggfagene i Inn-Trøndelag BA) (Opplæringskontor for fag i kommunal sektor i Nord-Trøndelag) 31 9 (Opplæringskontor for bil og transportfag i Nord-Trøndelag) 26 7 (Lærlingekompaniet i Nord-Trøndelag) 23 6 (Elektrofagenes Opplæringskontor i Nord-Trøndelag) 22 6 (Opplæringskontoret for byggfagene i Namdal) 12 3 (Opplæringskontor for anlegg og bergfagene i Nord-Trøndelag) 9 3 (Opplæringskontoret for fiskerifag i Nord-Trøndelag) 7 2 (Små opplæringskontor) 13 4 Lærebedrifter utenfor opplæringskontor % Tabell 1.5 viser fordelingen mellom opplæringskontorene i lærlingeundersøkelsen. Lærlingene som ikke er tilknyttet noe opplæringskontor er slått sammen under betegnelsen Lærebedrifter utenfor opplæringskontor. I rapporten er disse lærebedriftene betegnet som. For å sikre anonymiteten er det ikke fortatt nedbrytninger innenfor opplæringskontor hvor det er mindre enn 5 lærlinger som har besvart undersøkelsen. 13 lærlinger tilhører andre små opplæringskontor. I analysen av resultatene er det hensiktsmessig å påpeke de lave utvalgene både for (9 læringer) og for (7 lærlinger). Lave utvalg gjør resultatene mer sensitive ovenfor den enkelte lærling og deres vurdering. Dette gjør at vi må tolke resultatene per opplæringskontor med forsiktighet, og da i særskilt grad de ovenfor nevnte kontorene. 1.6 Når startet du i lære Tidspunkt Antall Prosent % Startet med full opplæring 30 9 Etter Vg Etter Vg2 253 Etter Vg De fleste lærlingene startet i lære etter Vg2. 21

22 1.7 Er det andre lærlinger i lærebedriften der du jobber Antall lærlinger Antall Prosent % Nei, ingen andre annen lærling andre andre andre andre eller flere av 10 oppgir at det er flere lærlinger på samme arbeidsplass. 1.8 Antall ansatte i lærebedriften Antall ansatte Antall Prosent % 1-5 ansatte ansatte ansatte Over 100 ansatte Jobber du i offentlig eller privat sektor Sektor Antall Prosent % Privat sektor 229 Offentlig sektor I underkant 7 av 10 lærlinger jobber innen privat sektor. 22

23 1.10 Betydning ved valg av utdanning Spørretekst: I hvilken grad har følgende faktorer eller personer hatt betydning for ditt valg av utdanning? ( Skala fra 1 til 5, hvor 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad). Foreldre Andre i familien Venner Egne opplevelser og vurderinger Skolerådgiver/yrkesveileder Bedrift/opplæringskontor Lærer Media (fjernsyn, aviser, Internett) Utdanningsmesser/yrkesmess er Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Egne opplevelser og vurderinger har fortsatt hatt den klart største betydningen for elevene da de valgte utdanningsprogram. Deretter følger foreldre og venner. Skolerådgiver har hatt minst betydning. Egne opplevelser og vurderinger Foreldre Venner Bedrift/opplæringskontor Andre i familien Lærer Annet Media Utdanningsmesser/yrkesmesser Skolerådgiver/yrkesveileder Figur 1.10: Betydning for utdanningen For utvalget som helhet NB! På de følgende sidene er spørsmålene i undersøkelsen brutt ned på opplæringskontor. I tillegg viser figuren gjennomsnittskåren for utvalget som helhet i Nord-Trøndelag og for landet for øvrig (landsgjennomsnittet). Tallene i selve figuren er skalagjennomsnitt (dvs en poengsum fra poeng - se forklaring side 7). Skalagjennomsnitt gjør det enkelt å sammenligne områdene og de ulike bakgrunnsvariablene. 23

24 Hovedresultater 2. Motivasjon 2.1 Motivasjon for å lære på skolen Spørretekst: Hvor motivert var du for å lære på skolen? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir fortsatt at de kun var middels motivert for å lære på skolen. Figur 2.1: Motivasjon læring skole Resultatene viser at lærlingene ved var klart mest motivert for å lære på skolen sammenlignet med de andre opplæringskontorene. Ved nedbrytninger på utdanningsprogram ser vi at lærlingene som valgte helse og sosialfag og design- og håndverk var mer mest motivert for å lære på skolen. Resultatet for lærlingene som helhet er stabilt sammenlignet med de tidligere undersøkelsene, og vi ser at gjennomsnittet for Nord-Trøndelag er det samme som for landet for øvrig. 24

25 2.2 Motivasjon for å lære på arbeidsplassen Spørretekst: Hvor motivert er du for å lære på arbeidsplassen? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir fortsatt at de er svært motiverte for å lære på arbeidsplassen.. Figur 2.2: Motivasjon læring arb.plass Resultatene viser at lærlingene er svært motiverte uavhengig av utdanningsprogram og tilknytning til opplæringskontor. Lærlingene er med andre ord klart mer motivert for å lære på arbeidsplassen enn de var for å lære på skolen. 25

26 2.3 Tilfredshet med skolens forberedelser Spørretekst: Hvor fornøyd er du med opplæringen du fikk som forberedelse til opplæringen i arbeidslivet? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir fortsatt at de kun er middels tilfreds med skolens forberedelser til opplæringen i arbeidslivet Figur 2.3: Tilfredshet med skolens forberedelser Ved nedbrytninger på utdanningsprogram ser vi at lærlingene som valgte Helse- og sosialfag og Design - og håndverk er klart mer tilfreds med skolens forberedelser sammenlignet med de andre utdanningsprogrammene. Disse lærlingene oppgir at de er godt fornøyd med dette området. Lavest tilfredshet med skolens forberedelser finner vi blant lærlingene ved Bygg og anleggsteknikk. 26

27 2.4 Tilfredshet med opplæringen i bedrift Spørretekst: Hvor fornøyd er du med opplæringen du har fått på arbeidsplassen så langt? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene er fortsatt godt fornøyd med opplæringen de har fått på arbeidsplassen. Figur 2.4: Tilfredshet med opplæring Resultatene viser at lærlingene som valgte Bygg- og anleggsteknikk og Design- og håndverk er mest tilfreds med opplæringen på arbeidsplassen, mens de som valgte Service og samferdsel er minst tilfreds. 27

28 2.5 Stimulerer bedriften til lærelyst Spørretekst: I hvilken grad stimulerer lærebedriften din til lærelyst? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at lærebedriften i middels grad klarer å stimulere til lærelyst. Figur 2.5: Lærelyst Resultatene viser at lærlingene som er tilknyttet de små opplæringskontorene er minst tilfreds med dette området. 28

29 2.6 Interessante oppgaver Spørretekst: I hvilken grad blir du satt til oppgaver som du synes er interessante i den faglige opplæringen? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at de i middels grad blir satt til oppgaver som de synes er interessante i den faglige opplæringen Figur 2.6: Interessante oppgaver Lærlingene oppgir at arbeidsoppgavene de har i den faglige opplæringen er middels interessante. For er resultatene forholdsvis stabile og på samme nivå som den nasjonale snittet. Resultatene viser at lærlingene som er tilknyttet og i større grad enn tidligere oppgir at arbeidsoppgavene er interessante. 29

30 2.7 Fullføre læretiden Spørretekst: I hvilken grad har du lyst til å fullføre læretiden? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene ønsker helt klart å fullføre læretiden Figur 2.7: Fullføre læretiden Ønsket om å fullføre læretiden er fortsatt helt klart tilstede hos lærlingene. 30

31 2.8 Jobb innen faget Spørretekst: I hvilken grad har du lyst til å skaffe deg jobb i faget etter læretiden? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene ønsker også helt klart å få seg en jobb innen eget lærefag etter læretiden. Figur 2.8: Jobb innen faget Resultatene viser at de fleste lærlingene oppgir at de i stor grad ønsker å få seg en jobb innen lærefag etter fullført læretid. Vi ser imidlertid at de som er tilknyttet oppgir dette i litt lavere grad enn de andre. Lærlingene som valgte Naturbruk oppgir at de kun i middels grad ønsker å skaffe seg jobb inne lærefaget etter endt læretid. 31

32 2.9 Årsak til manglende lyst til å jobbe innen lærefaget Spørretekst: I hvilken grad skyldes den manglende lysten til å skaffe deg jobb i lærefaget etter læretiden? Base:2012: 19 (de som svarte at de i liten grad hadde lyst til å få seg en jobb innen lærefaget) Den manglende lysten til å jobbe innen eget lærefag skyldes til en viss grad at lærlingene har fått interesse for andre fag. Figur 2.9: Årsak til manglende lyst Fått interesse for andre fag 55 Dårlig opplæring på arbeidsplassen 37 Faget passer ikke meg 36 Faget er annerledes, ikke som forventet 34 Helsemessige problemer 30 Dårlig opplæring på skolen 25 32

33 2.10 Ønske om videreutdanning Spørretekst: Har du lyst til å ta videre utdanning i faget ditt etter læretiden? Base: 2012:3 6 av 10 oppgir at de har lyst til å ta videre utdanning i lærefaget etter læretiden. Lysten til videreutdanning er størst blant lærlingene ved. Figur 2.10: Videreutdanning (prosenttall) Ja Nei Resultatene viser at det er en del forskjeller mellom de ulike opplæringskontorene. Lysten er størst blant lærlingene ved og lavest blant lærlingene ved. 33

34 2.11 Type videreutdanning Spørretekst: Hvilken type videre utdanning ønsker du å ta? Base: 206 (de som ønsker å ta videre utdanning) Blant dem som ønsker å utdanne seg nevnes i hovedsak høyere utdanning som type utdanning Figur 2.11: Type utdanning (prosenttall) Høyere utdanning 40 Fagskole 23 Mesterbrev 20 Annet 17 34

35 3. Trivsel 3.1 Generell trivsel på arbeidsplassen Spørretekst: Hvor godt trives du på arbeidsplassen? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene trives fortsatt svært godt på arbeidsplassen sin Figur 3.1: Generell trivsel Resultatene viser at lærlingene ved samtlige opplæringskontor trives svært godt på sin arbeidsplass. 35

36 3.2 Mottakelse fra instruktør/veileder Spørretekst: I hvilken grad har du blitt godt mottatt på arbeidsplassen av instruktør/den faglige lederen? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at de har blitt svært godt mottatt av instruktør/faglig leder på egen arbeidsplass. Figur 3.2: Mottakelse instruktør

37 3.3 Mottakelse fra arbeidskollegaer Spørretekst: I hvilken grad har du blitt godt mottatt på arbeidsplassen av kollegaene dine? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir fortsatt at de har blitt svært godt mottatt av kollegaene på arbeidsplassen. Figur 3.3: Mottakelse kollegaer Vi så på et tidligere spørsmål at lærlingene trivdes svært godt på arbeidsplassen sin. Resultatene viser at de også har blitt svært godt mottatt av sine kollegaer. 37

38 3.4 Trivsel med kollegaer Spørretekst: I hvilken grad har du fått arbeidskamerater/kollegaer som du trives sammen med? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene trives svært godt med sine kollegaer Figur 3.4: Trivsel kollegaer

39 3.5 Sosiale miljøet Spørretekst: I hvilken grad føler du deg som en del av det sosiale miljøet i bedriften? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene føler seg helt klart som en del av det sosiale miljøet i bedriften. Figur 3.5: Sosiale miljø Resultatet for utvalget som helhet er stabilt og på nivå med det nasjonale gjennomsnittet. 39

40 3.6 Opplevelse av. (del 1 av 2) Spørretekst: I hvilken grad opplever du følgende på arbeidsplassen din? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene har kun i liten grad opplevd uklare arbeidsoppgaver, manglende opplæring og i svært liten grad følelsen av å være overflødig Figur 3.6.1: Opplever lærlingene Uklare arb.oppg Manglende opplæring Overfødig Resultatene fra årets måling er forholdsvis stabile sammenlignet med de tidligere undersøkelsene, og nivået ligger om lag på landsgjennomsnittet. Lærlingene som er tilknyttet de små opplæringskontorene oppgir at de har opplevd manglende opplæring og følelsen av å være overflødig i litt høyere grad enn de andre lærlingene. NB! Lavt utvalg for denne enheten. Resultatene må dermed tolkes med forsiktighet. 40

41 3.6 Opplevelse av. (del 2 av 2) Lærlingene oppgir at de i svært liten grad har opplevd samarbeidsproblemer, konflikter, mobbing og seksuell trakassering Figur 3.6.2: Opplever lærlingene Samarbeidsprobl Konflikter Mobbing Seksuell trakassering Sammenlignet med tidligere år er resultatene stabile. 41

42 3.7 Mobbing Spørretekst: Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 3 prosent av utvalget som helhet oppgir at de har blitt mobbet på arbeidsplassen i løpet av den siste tiden Figur 3.7: Mobbing (Prosent) Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2-3 ganger i måneden Omtrent en gang i uka Flere ganger i uka Årets resultat viser at andelen lærlinger som oppgir at de har blitt mobbet på arbeidsplassen har sunket sammenlignet med de tidligere undersøkelsene. 42

43 3.8 Hjelp og støtte fra instruktør Spørretekst: I hvilken grad hjelper og støtter instruktøren/veilederen deg når du har bruk for det? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir fortsatt at de i stor grad får hjelp og støtte fra egen instruktør når de har behov. Figur 3.8: Støtte fra instruktør Årets resultat viser at lærlingene ved fortsatt ligger noe lavere enn de andre på dette området. Disse lærlingene oppgir at de i middels grad får hjelp og større fra egen instruktør når de har behov for det. 43

44 3.9 Hjelp og støtte fra arbeidskollegaer Spørretekst: I hvilken grad hjelper og støtter kollegaene dine deg når du har bruk for det? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at de i svært stor grad får hjelp og støtte fra kollegaene ved behov. Figur 3.9: Støtte fra kollegaer

45 3.10 Fortsette å jobbe på arbeidsplassen Spørretekst: I hvilken grad kan du tenke deg å fortsette på arbeidsplassen din etter endt utdanning, dersom det var mulig? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Fortsatt oppgir lærlingene at de i middels grad ønsker å fortsette på arbeidsplassen etter læretiden. Her er det store variasjoner mellom opplæringskontorene.. Figur 3.10: Fortsette på arbeidsplassen Resultatene viser at det er store forskjeller mellom de ulike opplæringskontorene. Lærlingene som er tilknyttet, og oppgir i høyere grad enn de ande at de kan tenke seg å fortsette på arbeidsplassen etter endt utdanning. Resultatene for de andre opplæringskontorene innebærer ikke uten videre at lærlingene mistrives. Eksempelvis kan en del ønske å videreutdanne seg. Ved nedbrytninger på utdanningsprogram ser vi at interessen for å fortsette på arbeidsplassen er lavets blant dem som valgte Restaurant og matfag, og høyest blant dem som valgte Design- og håndverk. 45

46 4. Læring 4.1 Tilrettelegging utvikling av evner Spørretekst: I hvilken grad legger bedriften til rette for at du får utviklet dine evner og talenter? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at bedriften i middels grad legger til rette for at de får utviklet egne evner og talenter. Figur 4.1: Tilrettelegging fra bedriften

47 4.2 Tilrettelegging opplæring Spørretekst: I hvilken grad legger bedriften opplæringen til rette ut fra hvordan du lærer best? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at bedriften i middels grad legger til rette ut fra hvordan de lærer best Figur 4.2: Tilrettelegging av opplæringen

48 4.3 Læreplanen kjennskap til innhold Spørretekst: I hvilken grad kjenner du til innholdet i læreplanen? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Fortsatt oppgir lærlingene at de kun i middels grad kjenner til innholdet i læreplanen. Figur 4.3: Kjennskap innhold i læreplan Sammenlignet med målingen fra 2009 har kjennskapen til innholdet i læreplanen økt med 3 poeng for utvalget som helhet. Høyest grad av kjennskap til innholdet i læreplanen finner vi blant lærlingene som er tilknyttet og, og lavest grad av kjennskap finner vi blant lærlingene til, og blant de små opplæringskontorene. Kjennskapen til innholdet i læreplanene ligger for øvrig litt over landsgjennomsnittet. 48

49 4.4 Læreplanen bruk Spørretekst: I hvilken grad bruker du og instruktøren/veilederen læreplanen når dere skal planlegge å vurdere opplæringen? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at læreplanen kun i noen grad benyttes når opplæringen skal planlegges og vurderes. Vi ser imidlertid en tendens til økning i bruken av denne planen Figur 4.4: Bruk av læreplan Figuren viser at det er noen forskjeller mellom de ulike opplæringskontorene, hvor oppnår den klart høyeste skåren. I denne sammenheng må vi påpeke det lave utvalget ved dette opplæringskontoret. Resultatene må dermed tolkes med forsiktighet. 49

50 4.5 Læreplanen følges målene Spørretekst: I hvilken grad mener du at du har fått den opplæringen du skal ha i forhold til målene i læreplanen? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at de i noen grad har fått den opplæringen de skal ha i forhold til målene i læreplanen Figur 4.5: Følges målene i læreplanen Kjennskapen til innholdet i læreplanen var forholdsvis lav, og mange lærlinger vil nok av den grunn ikke kjenne til hvilke mål for opplæringen som finnes i læreplanen. Det vil påvirke resultatet på dette spørsmålet. 50

51 4.6 Intern plan Spørretekst: Er det laget en intern plan for opplæringen din i lærebedriften? Base: 2012:3 I underkant 4 av 10 lærlinger oppgir at det er laget en intern plan for opplæringen i bedriften. Vi ser en tendens til økning m.h.t. dette området. Figur 4.6: Intern plan (Prosent) Ja Nei Vet ikke I underkant 4 av 10 lærlinger vet ikke om det eksisterer en intern plan for opplæringen. Resultatene viser at det fortsatt er en del forskjeller mellom de ulike opplæringskontorene. I denne sammenheng er det hensiktsmessig å påpeke en mulig begrepsforvirring blant lærlingene m.h.t. begrepet intern plan for opplæringen. Gjennomsnittet for Nord-Trøndelag som helhet ligger på det nasjonale gjennomsnittet. 51

52 4.7 Dokumenteres opplæringen Spørretekst: I hvilken grad blir opplæringen dokumentert, for eksempel ved bruk av opplæringsbok/opplæringsperm, logg eller annen skriftlig dokumentasjon? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir fortsatt at opplæringen kun i noen grad blir skriftlig dokumentert. Figur 4.7: Dokumenteres opplæringen Resultatene viser at det fortsatt er en del forskjeller mellom de ulike opplæringskontorene også på dette spørsmålet. 52

53 4.8 Meningsfullt å bruke opplæringsbok Spørretekst: I hvilken grad synes du det er meningsfullt å bruke opplæringsbok/ opplæringspermen, logg eller annen skriftlig dokumentasjon? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene mener at det kun i noen grad oppfattes som meningsfullt å benytte opplæringsbok, logg eller annen skriftlig dokumentasjon. Figur 4.8: Meningsfullt å bruke opplæringsbok

54 4.9 Tilfredshet med opplæringsboken Spørretekst: Hvor fornøyd er du med opplæringsboken/opplæringspermen? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene er middels tilfreds med opplæringsboken/opplæringspermen Figur 4.9:Tilfredshet opplæringsbok Minst tilfreds er lærlingene som er tilknyttet og de små opplæringskontorene, mens de som er tilknyttet er mest tilfreds med opplæringsboken. 5 prosent av utvalget som helhet oppgir at de ikke benytter opplæringsboken/opplæringspermen. 54

55 4.10 Viktige faktorer under lærling - del 1 av 2 Spørretekst: I hvilken grad opplever du at følgende faktorer er viktige for din lærling? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir fortsatt at praktisk arbeid, vurdering på utført arbeid og veiledning fra kollegaer er svært viktig for egen læring.. Figur : Viktige faktorer under lærling SMÅ OK Nt som helhet Lands.gjsnitt Praktisk arbeid Vurdering på utført arbeid Veiledning kollegaer Veiledning instruktør Resultatene viser at å jobbe praktisk ved å prøve seg på ulike sider av jobben, vurdering på utført arbeid og veiledning både fra kollegaer og instruktør er viktig for lærlingene. 55

56 4.10 Viktige faktorer under lærling - del 2 av 2 Lærlingene vurderer digitale læremidler og opplæringsboken som minst viktig for deres egen læring. Figur : Viktige faktorer under lærling SMÅ OK Nt som helhet Lands.gjsnitt Egenvurdering Oppslagsverk Digitale læremidler Opplæringsbok Resultatene viser at lærlingene kun i noen grad vektlegger og ser nytten av bruk av oppslagsverk, digitale læremidler og opplæringsbok i opplæringssitasjonen.

57 5. Veiledning 5.1 Regelmessig veiledning - instruktør Spørretekst: I hvilken grad får du regelmessig veiledning og tilbakemelding på den faglige utviklingen fra instruktøren/veilederen? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at de kun i noen grad får regelmessig veiledning og tilbakemelding på den faglige utviklingen fra instruktørene. Figur 5.1: Veiledning instruktør Lærlingene som er tilknyttet,,, og de små opplæringskontorene oppgir i lavere grad enn de andre at de får regelmessig veiledning på den faglige utviklingen. Svarene lærlingene oppgir på dette spørsmålet har sammenheng med hvilke forventninger de har og hva de legger i begrepet regelmessig. Vi ser for øvrig en tendens til økning i gjennomsnittsskåren for utvalget som helhet. I tillegg viser figuren at gjennomsnittet for Nord-Trøndelag som helhet ligger litt over det nasjonale gjennomsnittet.

58 5.2 Regelmessig veiledning - kollegaer Spørretekst: I hvilken grad får du regelmessig veiledning og tilbakemelding på den faglige utviklingen din fra kollegaene dine? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at de i noen grad får regelmessig veiledning og tilbakemelding på den faglige utviklingen fra kollegaene sine. Figur 5.2: Veiledning - kollegaer

59 5.3 Årsak til manglende veiledning Spørretekst: Hva kan være grunnen til at du får lite/mangelfull veiledning? Base: 2008:/ 2009:79/ 2011: 53/ 2012: (de som svarte at de i liten grad fikk veiledning) Lærlingene mener at årsaken til manglende veiledning til en viss grad skyldes tidspress på instruktøren og manglende rutiner i bedriften. Figur 5.3: Årsak til manglende veiledning Tidspress på instruktør Manglende rutiner Har ikke behov for veiledning Manglende kompetanse hos instruktør Manglende utstyr/hjelpemidler At de selv ikke har behov for veiledning, manglende kompetanse hos instruktør og manglende utstyr/hjelpemidler blir i mindre grad tillagt vekt. 59

60 5.4 Tilfredshet med egen arbeidsinnsats Spørretekst: Hvor fornøyd er du med din egen arbeidsinnsats så langt? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene er fortsatt svært godt fornøyd med egen arbeidsinnsats Figur 5.4: Tilfredshet egen arbeidsinnsats Små Ok

61 5.5 Tilfredshet med informasjon Spørretekst: I hvilken grad er du fornøyd med informasjon/veiledningen du har fått fra følgende personer/instanser? Base: 2012:3 Lærlingene er forholdsvis fornøyd med informasjonen fra instruktør. Videre er de middels tilfreds med informasjon fra OK og misfornøyd med informasjonen fra fylkeskommunen Figur 5.5: Tilfredshet informasjon Bedrifter utenfor OK Instruktør Opplæringskontor Fylkeksommunen Lærlingene som tilhører er godt fornøyd med informasjonen de har fått fra eget OK. Lærlingene som er tilknyttet,, og de små opplæringskontorene oppgir imidlertid at de er forholdsvis misfornøyd med informasjonen. I underkant 3 av 10 svarer at de ikke har vært i kontakt med fylkeskommunen. Når det gjelder informasjon vet vi av erfaring at respondentene ofte har høye forventninger, og disse forventningene vil innvirke på svarene de gir. Generelt kan man si at jo nærmere kontakt man har med person eller etat, desto større krav til informasjon bør man ha. Tilfredsheten med informasjon fra de ulike aktørene er forholdsvis stabile. Vi ser også at Nord- Trøndelag ligger om lag på samme nivå som utvalget som helhet når det gjelder informasjon fra instruktør, mens noe over m.h.t. opplæringskontoret og fylkeskommunen.

62 5.6 Opplæringskontor - lærekontrakt Spørretekst: Har du lærekontrakt med et opplæringskontor? Base: 2012:3 Fortsatt oppgir om lag ¾ av utvalget som helhet at de har lærekontrakt med et opplæringskontor Figur 5.6: Lærekontrakt med opplæringskontor (Prosent) Nt som helhet Ja Nei Vet ikke Figuren viser at en del som faktisk er tilknyttet et opplæringskontor ikke kjenner til dette. Vi ser også at i underkant 5 av 10 som er lærling i en bedrift utenfor OK mener at de tilhører et opplæringskontor.

63 5.7 Opplæringskontor- kontakt med Spørretekst: I hvilken grad har du hatt kontakt med opplæringskontoret? Base: 2008: 206 / 2009: 211/ 2011: 208/ 2012: 253 (de som mener at de har lærekontrakt med OK) NB! Lave utvalg ved nedbrytninger på opplæringskontor. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Lærlingene som mener at de tilhører et opplæringskontor oppgir at de i noen grad har hatt kontakt med eget OK Figur 5.7: Kontakt med opplæringskontoret Her er det hensiktsmessig å påpeke at lærlingene som mener at de tilhører et opplæringskontor, men som faktisk ikke gjør det, er med på å trekke ned gjennomsnittet for utvalget som helhet. Vi ser likevel at det er store variasjoner mellom de enkelte opplæringskontorene.

64 5.8 Opplæringskontor- oppfølgningen Spørretekst: Hvor fornøyd er du med oppfølgningen du har fått fra opplæringskontoret? Base: 2008: 1 / 2009: 1/ 2011: 1/ 2012: 187 (de som har hatt kontakt med OK) NB! Små utvalg med nedbrytninger. Resultatene må tolkes med forsiktighet Lærlingene er forholdsvis fornøyd med oppfølgningen de har fått fra eget opplæringskontor.. Figur 5.8: Opplæringskontor - oppfølgning

65 5.9 Informasjon om fag og yrker Spørretekst: I hvilken grad har du fra skolen, lærebedrift eller opplæringskontor fått informasjon om? Base: 2012:3 Lærlingene oppgir at de i middels grad har fått informasjon om hva lærefaget kan brukes til og hva som er typiske yrker og arbeidsplasser Figur 5.9: Informasjon om fag og yrker Hva faget kan brukes til mht utdanning eller yrkeskarriere Typiske yrker og arb.plasser Resultatene viser at det er en tendens til økning i grad av informasjon om hva eget lærefag kan brukes til mht utdanning eller yrkeskarriere for utvalget som helhet. Resultatene for Nord-Trøndelag ligger litt over gjennomsnittet for landet for øvrig.

66 5.10 Type veiledning del 1 av 2 Spørretekst: I hvilken grad har du fått veiledning/tilbakemelding i løpet av det siste året på? Base: 2012:3 Lærlingene mener at de har fått mest veiledning på selvstendighet, ansvarsvilje, samarbeidsevne, arbeidsinnsats, orden, oppførsel og kvalitet. Figur : Type veiledning (1 av 2) Selvstendighet Ansvarsvilje Samarbeidsevne Arbeidsinnsats Orden Oppførsel Kvalitet på eget arbeid Sammenlignet med de tidligere undersøkelsene viser resultatene fra årets måling at grad av veiledning på nesten samtlige områder i figuren har økt. Gjennomsnittet for utvalget som helhet i Nord-Trøndelag ligger litt over landsgjennomsnittet. Videre ser vi at lærlingene som er tilknyttet de små opplæringskontorene har fått minst veiledning innen de utvalgte områdene, mens lærlingene som er knyttet til har fått mest veiledning og tilbakemelding på disse områdene.

67 5.10 Type veiledning fortsettelse del 2 av 2 Lærlingene har fått minst veileding innen områdene motivasjon, arbeidsvaner, kreativitet og konflikthåndtering. Figur : Type veiledning (2 av 2) Motivasjon Arbeidsvaner Kreativitet Konflikthåndtering

68 6. Vurdering 6.1 Antall organiserte samtaler Spørretekst: Hvor mange organiserte vurderingssamtaler har du hatt med instruktøren/veilederen så langt i læretiden? Base: 2012:3 9 av 10 lærlinger oppgir at de har hatt to eller flere vurderingssamtaler så langt i læretiden. Figur 6.1: Ant samtaler (Prosent) Ingen En To Tre eller flere I følge figuren over har lærlingene som er tilknyttet, eller hatt flest vurderingssamtaler i løpet av opplæringstiden.

69 6.2 Nytte av vurderingssamtalene Spørretekst: I hvilken grad gjør vurderingssamtalene underveis i opplæringen til at du blir bedre i faget? Base: 2008:2/ 2009:2/ 2011: 251/2012: 310 (de som har hatt vurderingssamtaler) Lærlingene mener at vurderingssamtalene kun i noen grad gjør dem bedre i faget.. Figur 6.2: Nytte av samtalene Jo flere vurderingssamtaler lærlingene har hatt desto større nytte oppgir de at de har hatt av dem. Resultatet for fylket som helhet har økt siden forrige måling. Minst nytte av vurderingssamtalene har lærlingene som er tilknyttet og de små opplæringskontorene hatt. Resultatene viser at lærlingene fortsatt ikke ser helt nytten av vurderingssamtalene. Det kan med fordel jobbes bedre med å gjøre rede for bakgrunnen for disse samtalene til den enkelte lærling. Ved å gi lærlingene mer kunnskap på dette området bevisstgjøres de også både sine rettigheter og plikter.

70 6.3 Informasjon fra instruktør Spørretekst: I hvilken grad har du fått informasjon fra instruktør/veileder om? Base: 2012:3 Lærlingene oppgir fortsatt at de har fått lite informasjon fra instruktør om hvilke kriterier de vurderes etter og målene i læreplanen Figur 6.3: Informasjon Kriterier man måles etter Målene i læreplanen Vi ser imidlertid en tendens til økning blant lærlingene m.h.t. grad av informasjon fra egen instruktør om kriterier og mål. Figuren viser at lærlingene som er tilknyttet, og lærebedriftene uten OK har fått mest informasjon om kriterier og mål, mens de som er tilknyttet og de små opplæringskontorene har fått minst informasjon om disse områdene. Likevel er det ingen av opplæringskontorene som oppnår spesielt gode skårer på dette spørsmålet.

71 6.4 Informasjon om fag/svenneprøve Spørretekst: I hvilken grad har du fra skolen, lærebedriften eller opplæringskontoret fått informasjon om hvordan fag/svenneprøven skal gjennomføres? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at de kun i noen grad har fått informasjon om hvordan fag/svenneprøven skal gjennomføres. Figur 6.4: Informasjon fagprøve Resultatet for utvalget som helhet har økt siden fjorårets måling.

72 6.5 Type fag/svenneprøve Spørretekst: Hvilken type fag/svenneprøve skal du gå opp til? Base: 2012:3 I underkant 9 av 10 lærlinger oppgir at de skal ta den tradisjonelle fag/svenneprøven Figur 6.5: Type prøve (Prosent) Tradisjonell Mappevurdering Vet ikke

73 6.6 Vurdering av eget arbeid Spørretekst: I hvilken grad deltar du i vurderingen av ditt eget arbeid? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene deltar i vurderingen av eget arbeid. Figur 6.6: Vurdering av eget arbeid Resultatet for utvalget som helhet har økt siden fjorårets måling.

74 7. Medbestemmelse 7.1 Planlegger eget arbeid Spørretekst: I hvilken grad deltar du aktivt i planleggingen av arbeidet ditt/opplæringen? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir fortsatt at de i middels grad deltar i planleggingen av opplæringen. Figur 7.1: Planlegger eget arbeid I likhet med vurderingene av eget arbeid oppgir lærlingene at de i middels grad er med på å planlegge egen opplæring. Vi ser for øvrig at snittet for Nord-Trøndelag ligger litt over landsgjennomsnittet. 74

75 7.2 Kommer med egne forslag Spørretekst: I hvilken grad kommer du med forslag til instruktøren/veilederen om hvordan arbeidet i bedriften kan utføres? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at de kun i noen grad kommer med forslag til instruktøren om hvordan arbeidet i bedriften skal utføres Figur 7.2: Egne forslag Resultatene viser at lærlingene ikke er spesielt aktive verken med hensyn til å delta i vurderingen eller planleggingen av eget arbeid. Videre oppgir lærlingene at de kun i noen grad kommer med forslag til hvordan arbeidet i bedriften bør utføres. Sammenlignet med de tidligere undersøkelsene ser vi en tendens til økning m.h.t. dette området for utvalget som helhet. Nord-Trøndelag ligger litt over landsgjennomsnittet.

76 7.3 Forslag tatt på alvor Spørretekst: I hvilken grad tar instruktøren/veilederen forslagene dine på alvor? Base: 2008:233/ 2009:250/ 2011: 239/2012: 295 (de som kommer med forslag til instruktør/veileder) De som oppgir at de kommer med forslag svarer at disse forslagene blir tatt på alvor. Figur 7.3: Forslag tatt på alvor

77 7.4 Informert om egne rettigheter Spørretekst: I hvilken grad er du blitt informert om dine rettigheter som lærling/arbeidstaker? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at de i noen grad har blitt informert om egne rettigheter som lærling/arbeidstaker, og tendensen er økende m.h.t. dette området. Figur 7.4: Informert om egne rettigheter Resultatene tyder på at lærlingene i årets undersøkelse har fått mer informasjon om egne rettigheter sammenlignet med lærlingene fra de tidligere årene. Vi ser også at Nord-Trøndelag oppnår høyere gjennomsnittsskårer enn landet for øvrig. Figuren viser at lærlingene som er tilknyttet og i større grad enn de andre lærlingene oppgir at de har fått informasjon om egne rettigheter, mens lærlingene som er tilknyttet og de små opplæringskontorene har fått minst informasjon om dette. 77

78 7.5 Kjennskap ordning med tilsynsrepresentant Spørretekst: Kjenner du til ordningen med tilsynsrepresentant for lærlinger? Base:2012:3 Kun 3 av 10 lærlinger kjenner til ordningen med tilsynsrepresentant. Grad av kjennskap har for øvrig sunket. Figur 7.5: Tilsynsrepresentant (Prosent) Ja Nei Kjennskapen til ordningen med tilsynsrepresentant er fortsatt lav blant lærlingene, og kjennskapen har sunket siden fjorårets måling. I denne sammenheng er det hensiktsmessig å nevne at hele 9 av 10 instruktører hevder at de har informert sine lærlinger om denne ordningen. En av forklaringene til forskjellen mellom lærlingenes og instruktørenes svar kan være forvirring knyttet til begrepet tilsynsrepresentant. Høyest kjennskap til tilsynsordningen finner vi blant dem som er tilknyttet og og lavest kjennskap finner vi blant lærlingene som er knyttet til de små opplæringskontorene. 78

79 7.6 Behov snakke om egne rettigheter Spørretekst: Har du noen gang hatt behov for å snakke med noen om rettighetene dine? Base: 2012:3 3 av 10 lærlinger oppgir at de har hatt behov for å snakke med noen om sine rettigheter som lærling eller arbeidstaker. Figur 7.6: Behov egne rettigheter (Prosent) Nt som helhet Ja Nei 79

80 7.7 Fagforening Spørretekst: Finnes det en synlig og aktiv fagforening ved bedriften? Base: 2012:3 6 av 10 oppgir at det finnes en synlig og aktiv fagforening ved bedriften Figur 7.7: Fagforening (Prosent) Ja Nei Andelen som oppgir at de har ei aktiv fagforening er høyest ved, og, og lavest blant lærlingene som er tilknyttet og.

81 8. Utstyr/hjelpemidler 8.1 Tilgang til utstyr/hjelpemidler Spørretekst: I hvilken grad får du tilgang til utstyr/hjelpemidler som gjør at du kan få prøvd deg i alle deler av faget? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene har i stor grad tilgang til utstyr/hjelpemidler i læreperioden. Figur 8.1: Tilgang til utstyr/hjelpemidler Lavest tilgang oppgis blant lærlingene som er tilknyttet og de små opplæringskontorene.

82 8.2 Opplæring i bruk av utstyr/hjelpemidler Spørretekst: I hvilken grad får du opplæring i bruken av utstyr/hjelpemidler? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Læringene oppgir at de får god opplæring i bruken av utstyr/hjelpemidler. Figur 8.2: Opplæring Årets resultat viser til en økning m.h.t. grad av opplæring i bruken av utstyr/hjelpemidler. I likhet med spørsmålet om tilgangen til utstyr ser vi at lavest grad av opplæring i bruken av hjelpemidler finner vi blant lærlingene som er tilknyttet og de små opplæringskontorene. 82

83 8.3 Utstyr/hjelpemidler oppdatert Spørretekst: I hvilken grad er utstyr/hjelpemidler oppdatert i forhold til det du skal lære? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingen mener at bedriftens utstyr/hjelpemidler er oppdatert i forhold til det de skal lære. Figur 8.3: Oppdatert utstyr

84 8.4 Bruk av digitale læremidler Spørretekst: I hvilken grad benyttes digitale læremidler i opplæringen? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Når det gjelder bruken av digitale læremidler i opplæringen er det variasjoner mellom de ulike opplæringskontorene. Figur 8.4: Digitale læremidler Bruken av digitale læremidler er høyest blant lærlingene som er knyttet til, og lavest blant lærlingene som er tilknyttet. Vi ser en tendens til økning i bruken av digitale læremidler for utvalget som helhet. 84

85 8.5 Tilgang på oppslagsverk Spørretekst: I hvilken grad har du tilgang på oppslagsverk/fagbøker/manualer i bedriften? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at de i middels grad har tilgang på oppslagsverk/fagbøker/manualer i bedriften. Figur 8.5: Oppslagsverk Høyest grad av tilgang til oppslagsverk har lærlingene som er knyttet til, og lavets blant lærlingene som er tilknyttet de små opplæringskontorene. 85

86 8.6 Vektlegges bruk av oppslagsverk Spørretekst: I hvilken grad legger instruktøren vekt på bruk av oppslagsverk/ fagbøker/manualer når du skal lære deg å bruke nytt utstyr/nye hjelpemidler? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at instruktøren kun i noen grad legger vekt på bruken av oppslagsverk når de skal lære lærlingen å bruke nytt utstyr. Figur 8.6: Vektlegges oppslagsverk

87 9. Helse, miljø og sikkerhet 9.1 Kjennskap til regler på arbeidsplass Spørretekst: I hvilken grad kjenner du til reglene for sikkerhet på arbeidsplassen din? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene oppgir at de har svært god kjennskap til HMS -reglene på egen arbeidsplass. Figur 9.1: Kjennskap til regler Høyest kjennskap til HMS -reglene finner vi blant lærlingene som er tilknyttet, og lavest kjennskap finner vi blant dem som er tilknyttet. 87

88 9.2 Kjennskap til rutiner for rapportering av feil Spørretekst: I hvilken grad kjenner du til rutiner for rapportering av ting som er feil? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Det er store variasjoner mellom de opplæringskontorene når det gjelder kjennskap til rutinene for rapportering av feil. Figur 9.2: Rapportering av feil Lærlingene v ed, og har svært god kjennskap til rutinene for feilrapportering, mens lærlingene ved og de små opplæringskontorene har forholdsvis lav kjennskap til dette. 88

89 9.3 Følelse av trygghet Spørretekst: I hvilken grad er du trygg når du oppholder deg alene på arbeidsplassen din? Base: 2008:277/ 2009:302/ 2011:284/ 2012:3 Lærlingene kjenner seg svært trygge når de er alene på arbeidsplassen. Figur 9.3: Følelse av trygghet Lærlingene i Nord-Trøndelag føler seg fortsatt veldig trygge når de er alene på egen arbeidsplass. 89

Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater

Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater Buskerud fylkeskommune har gjennomført Udirs lærlingundersøkelse dette året, og hovedresultatene oppsummeres i denne rapporten. Svarprosenten

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Renovasjonstjenester 2010 Fredrikstad kommune Trondheim 14. juni 2010 Innhold FORORD... 3 HOVEDKONKLUSJONER OG OPPSUMMERING... 5 OM

Detaljer

FORORD... 3 OM RAPPORTEN... 4 BAKGRUNNSVARIABLER...

FORORD... 3 OM RAPPORTEN... 4 BAKGRUNNSVARIABLER... Sammendrag av resultatene fra Husbankens Bostøtteundersøkelse gevinstrealisering - Gjennomført i mai/juni 2014 Innhold FORORD... 3 OM RAPPORTEN... 4 BAKGRUNNSVARIABLER... 5 1.1 Hvilket av Husbankens regionkontor

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2008 En spørreskjemaundersøkelse blant lærlinger i Nord-Trøndelag

Lærlingundersøkelsen 2008 En spørreskjemaundersøkelse blant lærlinger i Nord-Trøndelag Lærlingundersøkelsen 2008 En spørreskjemaundersøkelse blant lærlinger i Nord-Trøndelag Christian Wendelborg Trøndelag Forskning Utvikling AS Steinkjer 2008 Tittel : LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2008 En spørreskjemaundersøkelse

Detaljer

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål)... 1 1. Bakgrunnspørsmål... 2 2. Lærlingundersøkelsen... 2 3. Trivsel... 2 4. Jobbkrav og læringsmuligheter... 4 Læringskrav og innovasjon...

Detaljer

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Hovedtema: Inntakskvalitet 2012 Trondheim 15. november 2012 Innhold FORORD... 4 MÅLING AV INNTAKSKVALITET... 5 OPPSUMMERING...

Detaljer

tautdanning.no Publikumsundersøkelse Våren 2012

tautdanning.no Publikumsundersøkelse Våren 2012 tautdanning.no Publikumsundersøkelse Våren 2012 Metode og gjennomføring Undersøkelsen er gjennomført med personlige intervju av besøkende ved ulike utdanningsmesser. Norfakta har vært ansvarlig for rapporteringen

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Befolkningsundersøkelse 2012 Åmot kommune 1 Innhold FORORD... 3 METODE OG UTVALG... 4 RESPONSOVERSIKT... OM RAPPORTEN... 6 OPPSUMMERING... 7 RESULTATER...

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Ditt valg! UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG ARBEIDSHEFTE TIL 2015/2016. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden

Ditt valg! UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG ARBEIDSHEFTE TIL 2015/2016. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden «Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden Nelson Mandela» Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG 2015/2016 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk (Tidligere tilbød vi også Fransk, men for få elever ønsket det hos oss.) Eller..

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen

Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen Metode og gjennomføring Målgruppen for studiekvalitetsundersøkelsen er 2., 3. og 4. års -studenter ved høgskolens

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31% Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 20 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 VALGMULIGHETER OG TILBUD

Detaljer

1. Hvilken virksomhet jobber du i?

1. Hvilken virksomhet jobber du i? 1. Hvilken virksomhet jobber du i? 10 9 1 2 Den norske kirke 3 Eigersund kommune 8 7 6 4 1 2 3 1 1 2 3 Denne undersøkelsen 91 100% Den Norske Kirke 26 28,6% Eigersund kommune 43 47,3% 22 24,2% 1 2. Hvor

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

tautdanning.no Publikumsundersøkelse Våren 2011

tautdanning.no Publikumsundersøkelse Våren 2011 tautdanning.no Publikumsundersøkelse Våren 2011 Metode og gjennomføring Undersøkelsen er gjennomført med personlige intervju av besøkende ved ulike utdanningsmesser. Norfakta har vært ansvarlig for rapporteringen

Detaljer

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære

Detaljer

TRB kommunikasjon - Piggdekkundersøkelse. April 2012

TRB kommunikasjon - Piggdekkundersøkelse. April 2012 TRB kommunikasjon - Piggdekkundersøkelse April 2012 Piggdekkundersøkelse - VÅR 2012 Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra piggdekkundersøkelsen fra våren 2012.

Detaljer

10. trinn høsten Foreldremøte 6. september

10. trinn høsten Foreldremøte 6. september 10. trinn høsten 2016 Foreldremøte 6. september Saksliste Eksamen Vitnemål for grunnskolen Fravær (regler for fraværsføring) Standpunktkarakterer (vurderingsarbeid underveisvurdering, klagemulighet) Orden

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Renovasjon/ slam 2011 Trondheim 7. desember 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 6 OM RAPPORTEN... 8 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

Brukerundersøkelsen Aktivitetsskolen 2010 Rapport etatsnivå

Brukerundersøkelsen Aktivitetsskolen 2010 Rapport etatsnivå Brukerundersøkelsen Aktivitetsskolen 2010 Rapport etatsnivå Trygghet i Aktivitetsskolen Trivsel i Aktivitetsskolen Aktivitetstilbudet Faglig utvikling Sosial utvikling Informasjon om feltarbeid Forklaring

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

HiST Oppstartsundersøkelsen 2015: Forord

HiST Oppstartsundersøkelsen 2015: Forord HiST Oppstartsundersøkelsen 05: Forord Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets oppstartsundersøkelse blant nye studenter på HiST. Undersøkelsen kartlegger blant annet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Program for utprøving uke 45 2010

Program for utprøving uke 45 2010 Romsdal videregående skole Program for utprøving uke 45 2010 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON - 08.45 09.00 Kort omvisning gjennom avdelingens programfagområder primært så viser vi våre verkstedlokaler

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS-tjenesterder du er, når du trengerdet1 - Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 / 2013 Medarbeider NBHT: FFH Dato: 19 ansatte har fylt ut arbeidsmiljøskjema.

Detaljer

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Analyse av fagopplæring Agder 2013 Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Etablert 2001 65 ansatte Release knowledge! Viktige kunder: Utdanningsdirektoratet 18 Fylkeskommuner 13 av de 15 største kommunene

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Skolerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Oppgave mangler 1.737 1.495 40.091 871 600 98,9. Administrasjon 2.399 2.278 44.341 272 551 109,3 2,5

Oppgave mangler 1.737 1.495 40.091 871 600 98,9. Administrasjon 2.399 2.278 44.341 272 551 109,3 2,5 funksjon Ansatte Årsverk Oppgave mangler 1.737 1.495 40.091 871 600 98,9. Administrasjon 2.399 2.278 44.341 272 551 109,3 2,5 400 Politisk styring 20 19 40.881 269 76 100,8. 410 Kontroll og revisjon 33

Detaljer

KTI: Haugaland Kraft 2013

KTI: Haugaland Kraft 2013 Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets markedsundersøkelse vedrørende omdømme og kundetilfredshet, gjennomført på oppdrag fra Markedskraft. Bakgrunnen for undersøkelsen

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten 2012.

Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten 2012. Til elever og foresatte i 10 klasse! SØKNAD TIL VIDEREGÅENDE SKOLE HØSTEN 2012! Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Nedre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Nedre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Nedre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming Utdanningsprogram 1. Hvilke utdanningsprogram tilbyr din skole Studiespesialisering Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Bygg og anleggsteknikk Design og

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 32 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48% Barnehagerapport Antall besvarelser: 36 BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 48% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 15 OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59% Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 59% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 5 OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Bydel/Eierrapport Antall besvarelser: 3 Svarprosent: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Elevers kjennskap til naturbruksutdanning

Elevers kjennskap til naturbruksutdanning ØF-notat 3/2012 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning Spørreundersøkelse gjennomført blant ungdomsskoleelever i Oppland 2011/12 av Merethe Lerfald og Per Kristian Alnes ØF-notat 3/2012 Elevers kjennskap

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn

Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Sagvåg skule Vår 2008 63 61 96,83 06.05.2008 Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Gutt Jente Er du gutt eller jente? 27 34 Trivsel

Detaljer

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Bakgrunn for Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Om Drammenselever i videregående skoler

Om Drammenselever i videregående skoler Om Drammenselever i videregående skoler Avgangselever 2016 382 i studiespesialisering 736 i videregående opplæring høst 2016 798 avgangselever 2016 354 i yrkesfaglig utdanningsprogram 62 elever ikke i

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 23 Svarprosent: 53% BRUKERUNDERSØKELSEN 205 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Hovedtema: Kandidatundersøkelsen 03 Trondheim 3. juni 03 Innhold VEDLEGG... 3 FORORD... 4 MÅLING AV KVALITET... 5

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Spørsmålene i Foreldreundersøkelsen

Spørsmålene i Foreldreundersøkelsen Spørsmålene i Foreldreundersøkelsen 1. Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vg1 2. Hvem av foreldrene/foresatte

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 25 / 91168625 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018 VALGMULIGHETER

Detaljer

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen:

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen: Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets markedsundersøkelse vedrørende omdømme og kundetilfredshet, gjennomført på oppdrag fra Markedskraft/ Eidefoss. Bakgrunnen for

Detaljer

Uttalelser fra de faglige rådene:

Uttalelser fra de faglige rådene: Vedlegg 3 Uttalelser fra de faglige rådene: 1) Faglig råd TIP: Vurdere og eventuelt komme med forslag til endringer i forskriften til opplæringsloven 3-55 og 4-13 Faglig råd TIP har mottatt henvendelse

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Vann- og avløpstjenesten. Time Kommune 2011

Vann- og avløpstjenesten. Time Kommune 2011 Vann- og avløpstjenesten Time Kommune 2011 Om undersøkelsen Bakgrunn/hensikt Barometer Markedsanalyse AS har gjennomført en undersøkelse blant innbyggerne i Time Kommune. Hensikten er å få tilbakemeldinger

Detaljer

TENK FRAMTID BLI LÆRLING!

TENK FRAMTID BLI LÆRLING! FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID BLI LÆRLING! Bedrifter i Akershus trenger lærlinger Slik blir du lærling Utdanning med lønn Gode jobbmuligheter Spennende utfordringer Fagbrev gir mulighet for høyere utdanning

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer