Elevers kjennskap til naturbruksutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elevers kjennskap til naturbruksutdanning"

Transkript

1 ØF-notat 3/2012 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning Spørreundersøkelse gjennomført blant ungdomsskoleelever i Oppland 2011/12 av Merethe Lerfald og Per Kristian Alnes

2

3 ØF-notat 3/2012 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland Spørreundersøkelse gjennomført blant ungdomsskoleelever i Oppland 2011/12 av Merethe Lerfald og Per Kristian Alnes

4 Tittel: Forfatter: Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland Merethe Lerfald og Per Kristian Alnes ØF-notat nr.: 3/2012 ISSN nr.: Prosjektnummer: 1132 Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland Oppland fylkeskommune Prosjektleder: Referat: Merethe Lerfald Oppland fylkeskommune har i forbindelse med prosjektet Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket (RULL) gjennomført en spørreundersøkelse blant elever ved 9. og 10. trinn i Oppland om deres kjennskap til naturbruksutdanningen. Østlandsforskning har bistått fylkeskommunen i arbeidet med å sette opp og sende ut undersøkelsen. Dette notatet er oppsummering av resultatene fra undersøkelsen. Emneord: Naturbruk, naturbruksskole, videregående utdanning Dato: August 2012 Antall sider: 44 Pris: Kr 100,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks Lillehammer Telefon Telefaks epost: post@ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.

5 FORORD Oppland fylkeskommune har i forbindelse med prosjektet Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket (RULL) gjennomført en spørreundersøkelse blant elever ved 9. og 10. trinn i Oppland om deres kjennskap til naturbruksutdanningen. Østlandsforskning ved Tor Arnesen har bistått fylkeskommunen i arbeidet med å sette opp og sende ut undersøkelsen. Dette notatet er oppsummering av resultatene fra undersøkelsen. Lillehammer, august 2012 Svein Erik Hagen forskningsleder Merethe Lerfald prosjektleder

6

7 Innhold Sammendrag Om oppdraget Utvikling i søkere til naturbruksutdanningen Om spørreundersøkelsen Utvalg og innkomne svar Svarinngang gutter vs jenter Svarinngang byskoler vs øvrige skoler Valg av utdanningstilbud etter ungdomsskolen Mulighet for å bo hjemme Naturbruk og elever som har bestemt seg for videre utdanning eller vurderer flere konkrete alternativer Naturbruk og elever som ikke har bestemt seg for videre utdanning Kjennskap til naturbruksutdanningen Meninger om utdanningstilbudet innen naturbruk Råd om videre utdanning og hvem hører elevene på Råd og kjønn Råd og region Bruk av medier Interesser og bakgrunn Referanseliste Vedlegg - spørreundersøkelse... 41

8 Figurer Figur 1. Utvikling i antall søker til naturbruk i Oppland Figur 2. Er det viktig for ditt valg av videre utdanning at du kan bo hjemme? Figur 3. Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland, ved Valle, Gausdal eller Nord- Gudbrandsdal videregående skole? Kjønn og trinn Figur 4. Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland, ved Valle, Gausdal eller Nord- Gudbrandsdal videregående skole? Tettsteds-/bygdeskoler og byskoler og regioner Figur 5. Hvorfor er eventuelt ikke naturbruksutdanningen noe for deg? (Respondentene kunne krysse av for flere alternativer) Figur 6. Jeg er ikke interessert i naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Kjønn og trinn Figur 7. Jeg er ikke interessert i naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Type skole og region Figur 8. Jeg vet for lite om naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Kjønn og trinn Figur 9. Jeg vet for lite om naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Type skole og region Figur 10. Hvor godt kjenner du til utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland? Kjønn og trinn Figur 11. Hvor godt kjenner du til utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland. Type skole og region Figur 12. Hvordan oppfatter du utdanningstilbudet innen naturbruk? Kjønn og trinn Figur 13. Hvordan oppfatter du utdanningstilbudet innen naturbruk? Type skole og region Figur 14. Ulike påstander elevene er enige i (kan sette flere kryss) Figur 15. Ulike påstander elevene er enige i (kan sette flere kryss). 9. og 10. trinn Figur 16. Hvem gir råd om videre utdanning og hvem hører du mest på? Figur 17. Hvem gir deg råd. Kjønn Figur 18. Hvem hører du mest på. Kjønn Figur 19. Hvilke medier bruker du i sammenheng med skole og spørsmål om hva du vil utdanne deg som? Flere valg var mulig Figur 20. Har du noen av de følgende interesser eller aktiviteter som din hobby eller spesielle interesse? De som skal søke naturbruk og de øvrige Figur 21. Er noen av de følgende fagområdene blant dine favoritter på skolen? De som skal søke naturbruk og de øvrige Figur 22. Er du oppvokst på gård og eller bor på gård eller har gårdbrukere i nær familie? De som skal søke eller vurderer å søke og de øvrige Tabeller Tabell 1. Bruttoutvalg og innkomne svar. Regioner Tabell 2. Svarinngang kjønnsfordelt. Regioner Tabell 3. Svarinngang fordelt på byskoler og øvrige skoler Tabell 4. Har du bestemt deg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen? Samlet besvarelse.. 15 Tabell 5. Har du bestemt deg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen? Besvarelser etter 1. januar Tabell 6. Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland, ved Valle, Gausdal eller Nord- Gudbrandsdal videregående skole? Elever som ikke har bestemt seg for videre utdanning Tabell 7. Hvor godt kjenner du utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland og Hvordan oppfatter du utdanningstilbudene innen naturbruk Tabell 8. Hvem gir deg råd og Hvem hører du mest på. Kjønn Tabell 9. Hvem gir deg råd. Regioner. Flere valg var mulig Tabell 10. Hvem hører du mest på? Regioner. Flere valg var mulig Tabell 11. Er du oppvokst på gård og eller bor på gård eller har gårdbrukere i nær familie? De som skal søke eller vurderer å søke og de øvrige Tabell 12. Kunne du tenke deg å skape din egen arbeidsplass? De som skal søke eller vurderer å søke og de øvrige... 37

9 SAMMENDRAG I forbindelse med prosjektet Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket (RULL) ønsket man at det skulle gjennomføres en spørreundersøkelse blant elever i ungdomsskolen i Oppland for å kartlegge deres kjennskap til naturbruksutdanningen. Oppland fylkeskommune har derfor i forbindelse med dette prosjektet gjennomført en spørreundersøkelse blant elever ved 9. og 10. trinn i Oppland om deres kjennskap til naturbruksutdanningen. Østlandsforskning har bistått fylkeskommunen i arbeidet med å sette opp og sende ut undersøkelsen. Rekruttering til landbruket er en problemstilling som har fått økt fokus. Naturbruksskolene har vært og er en sentral rekrutteringsarena til landbruket. Naturbruksskolene har hatt en reduksjon i søkertallene de siste årene. Dette er en generell trend, og ikke særskilt for Oppland. Alle elever ved 9. og 10. trinn i Oppland ble invitert til å delta i undersøkelsen. Samlet svarprosent er på 25. Ser man på 9. trinn er svarprosenten på 19, mens den er 32 prosent på 10. trinn. Svarprosenten innenfor den enkelte region varierer fra 9 prosent på Hadeland til 50 prosent i Lillehammerregionen. Den noe svake svarinngangen kan tilskrives at enkelte skoler valgte å ikke ta del i undersøkelsen. En del av resultatene presenteres regionvis. Med så lav svarprosent, som det er for enkelte regioner, må en være varsom med bruk av resultatene. 95 prosent av respondentene ved 10. trinn har bestemt seg for ett utdanningstilbud eller vurderer flere konkrete alternativer. Tilsvarende for 9. trinn er 67 prosent. Av disse som har bestemt seg for et utdanningstilbud eller vurderer flere konkrete tilbud (9. og 10. trinn), oppgir 4 prosent at de skal søke naturbruksutdanning i Oppland, mens 15 prosent svarte «kanskje» eller «vet ikke». Av respondentene som oppgav at de ikke har bestemt seg for videre utdanning, er det 5 prosent som sier de skal søke naturbruksutdanning i Oppland, mens 40 prosent svarer «kanskje» eller «vet ikke». Alle ble spurt om «Er det viktig for ditt valg av videre utdanning at du kan bo hjemme?». Kun 27 prosent av respondentene oppgir at «Ja, det er avgjørende for mitt valg». 7

10 Av undersøkelsen framgår at elevene vet for lite om naturbruksutdanningen. Det er kun 20 prosent av respondentene som oppgir at de har god kjennskap til utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland. Tilsvarende andel oppgir at de har ingen kjennskap. Resterende har hørt om tilbudet, men oppgir at de vet egentlig ikke hva utdanningen består i. Det er kun 30 prosent av respondentene som er enige i påstanden «Naturbruksutdanning gir generell studiekompetanse». Mer enn 50 prosent av respondentene mener at «Naturbruksutdanning er for de som vil jobbe med skog», «Naturbruksutdanning er for de som vil bli gardbruker» og Naturbruksutdanning er for de som vil jobbe med klima- og miljø». På spørsmål om hvem som gir elevene råd om videre utdanning, oppgir respondentene at familien og rådgivere på skolen er de klart viktigste. På spørsmål om hvem de hører mest på når det gjelder videre utdanning er familien klart viktigst for respondentene (59 prosent). Rådgivere på skolen og vennene kommer her omtrent likt ut (hhv. 29 og 28 prosent). Respondentene ble spurt om interesser og hobbyer og favoritter blant fagområdene. Vi har skilt mellom respondentene som skal søke eller vurderer å søke naturbruk 1 og de øvrige. Dyrehold og natur, jakt og friluftsinteresser er de mest vanlige hobbyene blant de som skal søke eller vurderer å søke naturbruk. Blant de øvrige er idrett, sport og trening de mest populære fritidsinteressene. Blant respondentene som skal søke eller vurderer å søke naturbruk er natur- og realfag mest populært, mens gym er mer populært blant de øvrige. Blant respondentene som skal søke eller vurderer å søke naturbruk har nær 90 prosent et forhold til gårdsbruk, enten gjennom at de kommer fra gård, har bodd på gård eller har nære slektninger som driver gårdsbruk. Det er ikke foretatt en nærmere analyse av resultatene utover å presentere disse i notatet. Allikevel velger vi å legge til følgende korte oppsummering på grunnlag av denne undersøkelsen: Det er for dårlig kjennskap til naturbruksutdanningen blant 9. og 10. trinn. o Mulighet for studiespesialisering er dårlig kjent blant elevene. Et sentralt spørsmål som ikke er analysert, er da hva dette innebærer i forhold til rekruttering. Rådgiverne er sentrale sammen med foreldrene når det gjelder å gi elevene råd. Foreldrene er viktigst når valg mht. videre utdanning tas. I dette ligger at omdømme og kjennskap til naturbruksutdanningen og mulighetene denne gir er sentralt for disse gruppene. 1 Få respondenter ligger til grunn n=45 8

11 Av resultatene framgår at respondenter som skal søke eller vurdere å søke naturbruksutdanning, i større grad enn de øvrige elevene, har et forhold til landbruket. 9

12 10

13 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/ OM OPPDRAGET I forbindelse med prosjektet Rekruttering, utdanning og likestilling I landbruket (RULL) ønsket man i prosjektet at det skulle gjennomføres en spørreundersøkelse blant 9. og 10.klasse i Oppland for å kartlegge deres kjennskap til naturbruksutdanningen. 1.1 Utvikling i søkere til naturbruksutdanningen Rekruttering til landbruket er en problemstilling som har fått økt fokus. Eksempelvis nevnes at det er bl.a. etablert et Ungdomsråd for landbruket unge bønder og landbruksinteressert ungdom skal komme med forslag for å øke rekrutteringen til landbruket. Overføring av ansvar og virkemidler til fylkeskommunen innenfor området rekruttering og kompetanseheving i landbruket er et annet eksempel. I Oppland har en valgt å etablere RULL-prosjektet. Naturbruksskolene har vært og er en sentral rekrutteringsarena til landbruket. Naturbruksskolene har hatt en reduksjon i søkertallene. Dette er ikke et særskilt trekk i Oppland. I figur 1 har vi vist utviklingen i søkertallene til naturbruksskolene i Oppland fra Det tilbys naturbruk ved tre videregående skoler i Oppland, Valle, Gausdal og Nord-Gudbrandsdal. Av figuren framgår at søkingen varierer noe mellom år. VG1 tilbys ved tre skoler, men grunnet dårlig søking, gjennomføres det kun ved to skoler. VG2 tilbys og gjennomføres ved både Valle og Gausdal. VG3 tilbys og gjennomføres kun ved Valle. Total søkermasse til naturbruksutdanningene i Oppland i 2012 er 166 elever. Av 66 søkere til naturbruk VG2, er det 29 søkere til landbruks- og gartnernæring og skogbruk. Søkerne til VG3 fordeler seg på 10 på Landbruk og 18 på Studieforberedende naturbruk Kilde: Oppland fylkeskommune 11

14 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 1. Utvikling i antall søker til naturbruk i Oppland Kilde: Oppland fylkeskommune 12

15 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/ OM SPØRREUNDERSØKELSEN Oppland fylkeskommune er ansvarlige for gjennomføring av spørreundersøkelsen. Østlandsforsknings rolle har vært avgrenset til å bistå fylkeskommunen i utviklingen av spørreundersøkelsen, samt å oppsummere resultatene i et notat. I utgangspunktet ønsket fylkeskommunen en kort gjennomføringsperiode høsten Undersøkelsen ble sendt ut ultimo september Svarinngangen var imidlertid svært dårlig. Man valgte derfor å utvide svarperioden. Undersøkelsen lå derfor åpen til 1.mai Besvarelsene er avgitt i tidsrommet 11.oktober 2011 til 23. mars Det er grunn til å tro at elever som besvarte undersøkelsen i siste del av perioden er mer bevisst i forhold til valg av videre utdanning etter ungdomsskolen, sammenlignet med de som besvarte tidligere. Vi har derfor i noen tilfeller undersøkt om det er forskjeller mellom besvarelser før 1. januar og besvarelsene avgitt etter dette. 2.1 Utvalg og innkomne svar Invitasjonen til å delta i undersøkelsen ble sendt skolene ved rektor. Alle elever i 9. og 10. klasse i fylket ble invitert til å delta i undersøkelsen. Dvs. at utvalgets bruttostørrelse på 4664 elever er lik populasjonen av 9. og 10. klassinger i fylket. Svarprosenten ble på 19 prosent blant 9. klassingene og 32 prosent blant 10. klassingene. Ser man 9. og 10.klasse samlet er svarprosenten på 25. Den noe svake svarinngangen kan tilskrives at enkelte skoler valgte ikke å ta del i undersøkelsen. I tabell 1 er bruttoutvalg og innkomne svar per region presentert. Tabell 1. Bruttoutvalg og innkomne svar. Regioner. Bruttoutvalg Innkomne svar 9. klasse 10.klasse Sum 9. klasse 10.klasse Sum Nord-Gudbrandsdalen Midt-Gudbrandsdalen Lillehammerregionen Gjøvikregionen Valdres Hadeland Sum

16 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Av tabellen framgår at det er Lillehammerregionen som har høgest svarprosent om en ser 9. og 10.klasse samlet (50 prosent). I Midt-Gudbrandsdalen er svarprosenten på 37 prosent, i Valdres 30 prosent, i Gjøvikregionen 19 prosent, i Nord-Gudbrandsdalen 12 prosent og på Hadeland 9 prosent. En del av resultatene presenteres regionvis. Med så lav svarprosent, som det er for enkelte regioner, må en være varsom med bruk av resultatene Svarinngang gutter vs jenter Det er en svak overvekt av gutter som har besvart spørreskjemaet 4, jf. tabell prosent av 9. klassingene og 54 prosent av 10.klassingene som har besvart undersøkelsen er gutter. Også her har vi presentert data for den enkelte region. Tabell 2. Svarinngang kjønnsfordelt. Regioner. 9-klasse 10-klasse Gutt Jente Gutt Jente Nord-Gudbrandsdalen 75 % 25 % 54 % 46 % Midt-Gudbrandsdalen 47 % 53 % 56 % 44 % Lillehammerregionen 53 % 47 % 54 % 46 % Gjøvikregionen 50 % 50 % 54 % 46 % Valdres 37 % 63 % 55 % 45 % Hadeland 83 % 17 % 52 % 48 % Sum 52 % 48 % 54 % 46 % Svarinngang byskoler vs øvrige skoler Vi har i våre analyser stedvis skilt mellom byskoler og øvrige skoler. Byskolene er skoler i Lillehammer og Gjøvik kommuner, ekskl. Snertingdal skole og Biri ungdomsskole. Av tabell 3 framgår svarinngangen fordelt på byskoler og øvrige skoler. Tabell 3. Svarinngang fordelt på byskoler og øvrige skoler. Bruttoutvalg Innkomne svar 9. klasse 10.klasse Sum 9. klasse 10.klasse Sum Byskoler Øvrige skoler Sum Når det gjelder populasjonen, dvs. alle elevene i 9. og 10. trinn i Oppland, kjenner vi kun antallet og ikke fordelingen mellom kjønn. Det at det er en større andel gutterenn jenter som har besvart undersøkelsen er muligens representativ ut fra populasjonens sammensetning. 14

17 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/ VALG AV UTDANNINGSTILBUD ETTER UNGDOMSSKOLEN I undersøkelsen blir elevene spurt om de har bestemt seg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen (se tabell 4). Blant 9. og 10. klassingene var det i undersøkelsesperioden samlet sett 16 prosent som ikke hadde bestemt seg for hva slags utdanningstilbud de skal velge etter ungdomsskolen. Det var her en klar overvekt av 9. klassinger. 95 prosent av 10. klassingene og 66 prosent av 9. klassingene hadde bestemt seg for utdanningstilbud, men av dem igjen vurderte om lag en tredjedel av 10. klassingene og to tredjedeler av 9. klassingene flere konkrete alternativer. Andelene av gutter og jenter som har bestemt seg for utdanningstilbud er sammenfallende. Tabell 4. Har du bestemt deg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen? Samlet besvarelse. 9-klasse 10-klasse Sum Ja, har bestemt meg for ett bestemt utdanningstilbud Ja, men jeg vurderer flere konkrete alternativer for tiden Nei, jeg har ennå ingen konkrete alternativer som jeg vurderer Sum Antall Prosentandel 19 % 61 % 45 % Antall Prosentandel 47 % 34 % 39 % Antall Prosentandel 33 % 5 % 16 % Antall Prosentandel 100 % 100 % 100 % Som nevnt innledningsvis, valgte fylkeskommunen å holde undersøkelsen åpen lengre for å øke svarinngangen. Undersøkelsesperioden strakk seg derfor fra 11. oktober til 23. mars. Utfyllingstidspunktet er naturlig nok av betydning for hvor mange som har bestemt seg for utdanningstilbud. Skiller vi ut de 593 som fylte ut skjemaet etter 1.januar 2012, ser vi at blant dem er det 10 prosent som ikke har bestemt seg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen (se tabell 5). Videre ser vi at andelen som har bestemt seg for ett bestemt tilbud er økt fra 45 prosent (når en ser samlet på alle svar) til 60 prosent for svar etter 1. januar

18 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Tabell 5. Har du bestemt deg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen? Besvarelser etter 1. januar Besvart etter klasse 10-klasse Sum Ja, har bestemt meg for ett bestemt utdanningstilbud Ja, men jeg vurderer flere konkrete alternativer for tiden Nei, jeg har ennå ingen konkrete alternativer som jeg vurderer Antall Prosentandel Antall Prosentandel Antall Prosentandel % % % % % 18 4 % % % % Sum Antall Prosentandel 100 % 100 % 100 % 3.1 Mulighet for å bo hjemme I undersøkelsen spurte vi både om «Kan du bo hjemme for å ta den eller de utdanningsretningene som du vurderer på videregående» og «Er det viktig for ditt valg av videre utdanning at du kan bo hjemme?» Av svarene ser det ut til at viktigheten av å kunne bo hjemme, ikke er av stor betydning for valg av utdanningstilbud. Det er imidlertid regionale forskjeller. Figur 2. Er det viktig for ditt valg av videre utdanning at du kan bo hjemme? 16

19 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 I sum oppgir om lag en fjerdedel at dette er avgjørende for valg av utdanning. På regionalt nivå varierer andelen fra 20 prosent i Nord-Gudbrandsdal til 31 prosent i Lillehammerregionen. 44 prosent oppgir at det å bo hjemme er ikke avgjørende for valg av videre utdanning. Også her er det regionale forskjeller. På regionalt nivå varierer andelen fra 60 prosent i Nord-Gudbrandsdalen til 32 prosent på Hadeland. Dette er i tråd med resultatet fra en undersøkelse gjennomført av Hordaland fylkeskommune (2010), hvor størstedelen av respondentene blant ungdomskoleelevene mener det er greit å flytte hjemmenfra. Samtidig mener de fleste at de tror foreldrene deres foretrekker at de bor hjemme til de har fullført videregående skole. 3.2 Naturbruk og elever som har bestemt seg for videre utdanning eller vurderer flere konkrete alternativer Blant de 999 respondentene som har en oppfatning av hva de vil søke på av videregående utdanning 5 svarte 97 prosent på spørsmålet om de vil søke på naturbruksutdanning i Oppland. Blant dem igjen var det 4 prosent som ville søke den type utdanning og 15 prosent som svarte kanskje eller vet ikke. Det er ikke stor kjønnsmessig forskjell i ønske om å ta naturbruksutdanning, men det er en klart større andel blant 9. klassingene som vurderer naturbruksutdanning enn blant 10. klassingene. 5 Tilsvarer de som svarte «Ja, har bestemt meg for ett utdanningstilbud» og «Ja, men jeg vurderer flere konkrete alternativer for tiden», på spørsmålet om «Har du bestemt deg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen», se tabell 4. 17

20 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 3. Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland, ved Valle, Gausdal eller Nord-Gudbrandsdal videregående skole? Kjønn og trinn. I figur 4 har vi sett på om det er forskjeller mellom tettsteds-/bygdeskoler og byskoler og mellom regioner på spørsmålet «Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland?». Av figuren framgår at det ved tettsteds-/bygdeskolene er 5 prosent av elevene som svarer «ja» på spørsmålet om de skal søke naturbruksutdanning i Oppland, mens 15 prosent oppgir at de «kanskje» skal søke. Sammenligner en dette med besvarelser fra elever ved byskolene, så finner vi at 2 prosent av elevene ved byskolene svarer «ja» på samme spørsmål, og 7 prosent svarer at de kanskje skal søke. Ser vi nærmere på den enkelte region, finner vi størst andel av elevene som skal søke naturbruksutdanning i Oppland i Gjøvikregionen og i Nord-Gudbrandsdalen. I Gjøvikregionen oppgir 13 prosent av elevene at de kanskje skal søke naturbruksutdanning i Oppland. På Hadeland oppgir 12 prosent av elevene at de kanskje skal søke, mens det i Nord-Gudbrandsdalen er 9 prosent som oppgir at de kanskje skal søke naturbruksutdanningning i Oppland. Det er signifikante forskjeller mellom regionene ved 5 prosent signifikansnivå. Dvs. at vi med 95 prosent sikkerhet kan si at det er forskjeller mellom regionene. Når det gjelder tettsteds-/bygdeskoler og byskoler, er det også en forskjell, men den er ikke like klar 6. Dette er vel noe overraskende, da en hadde forventet en klarer forskjell mellom type skoler, framfor mellom regioner. 6 Det er signifikante forskjeller ved 10 prosent signifikansnivå. 18

21 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 4. Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland, ved Valle, Gausdal eller Nord-Gudbrandsdal videregående skole? Tettsteds-/bygdeskoler og byskoler og regioner. 3.3 Naturbruk og elever som ikke har bestemt seg for videre utdanning De 189 respondentene som ikke har bestemt seg for utdanning etter grunnskolen 7 ble bedt om å svare på spørsmål om de kunne tenke seg å søke naturbruksutdanning i Oppland og om hvorfor evt. naturbruksutdanning ikke er noe for dem. Det er 187 som har besvart spørsmålet om de kunne tenke seg å søke naturbruksutdanning i Oppland. Av disse oppga kun 5 prosent at de kunne tenke seg å søke naturbruksutdanning, mens 55 prosent svarte nei. De resterende 40 prosent svarte enten kanskje eller vet ikke. Tabell 6. Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland, ved Valle, Gausdal eller Nord-Gudbrandsdal videregående skole? Elever som ikke har bestemt seg for videre utdanning. Antall Prosent Ja Kanskje Nei Vet ikke Total % 22 % 55 % 18 % 100 % 7 Dette er de elevene som svarte «Nei, jeg har ennå ingen konkrete alternativer som jeg vurderer», på spørsmålet om «Har du bestemt deg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen», se tabell 4. 19

22 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Disse elevene som ikke har bestemt seg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen (189 stk) ble også spurt om «Hvorfor er eventuelt ikke naturbruksutdanning noe for deg?». Om lag halvparten av disse elevene, oppga at de ikke er interessert i feltet, mens en tredjedel vet for lite om tilbudet til å velge det. Figur 5. Hvorfor er eventuelt ikke naturbruksutdanningen noe for deg? (Respondentene kunne krysse av for flere alternativer) I det følgende har vi sett nærmere på disse elevene. Av elevene i 10. trinn som har oppgitt at de ikke er interessert i naturbruksutdanning er 84 prosent jenter og 53 prosent gutter. På 9. trinn er omtrent like mange jenter som gutter som har oppgitt at de ikke er interessert i naturbruksutdanning, se figur 6. Figur 6. Jeg er ikke interessert i naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Kjønn og trinn. Som nevnt er det 54 prosent av elevene som har svart at de ikke er interessert i naturbruksutdanning. Andelen elever som oppgir at de ikke er interessert i naturbruksutdanning er tilnærmet lik om en ser i forhold til type skole. 53 prosent av elevene ved tettsteds-/bygdeskolene og 57 prosent av elevene ved byskolene oppgir at de 20

23 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 ikke er interessert. Innenfor den enkelte region, er det Nord-Gudbrandsdal og Hadeland som skiller ser ut ved at hhv. 80 og 77 prosent av elevene oppgir at de ikke er interessert i naturbruksutdanning. Gjøvikregionen er regionen hvor lavest andel av elevene oppgir at de ikke er interessert, ert, 45 prosent. Det gjøres oppmerksom på at antallet elever innenfor den enkelte region varierer, r, slik at det i enkelte tilfeller ligger få besvarelser til grunn. Figur 7. Jeg er ikke interessert i naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Type skole og region. I figur 8 har vi sett nærmere på elevene som oppgir at de vet for lite om utdanningen som grunn for ikke å søke naturbruk. Det er 44 prosent av jentene i 9. klasse og 16 prosent av jentene i 10. klasse som har oppgitt at de vet for lite om utdanningen. For guttene er tilsvarende tall 32 og 29 prosent. Resultatet kan tyde på at elevene i 10. klasse får mer eller søker selv informasjon om de ulike utdanningstilbudene som finnes. Økt bevissthet i forhold til videre utdanning kan og være en mulig forklaring. Figur 8. Jeg vet for lite om naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Kjønn og trinn 21

24 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Også her har vi sett på andelene i forhold til type skole og region når det gjelder elevene som svarer at «Jeg vet for lite om naturbruksutdanning». 41 prosent av elevene ved byskolene oppgir at de vet for lite om naturbruksutdanningen. Tilsvarende andel ved tettsteds-/bygdeskolene er 30 prosent. Dette kan tyde på at elevene ved tettsteds- /bygdeskolene i større grad kjenner til naturbruksskolene og tilbudet ved disse. Dette kan en til en viss grad si også ses når en ser på den enkelte region. Både Gjøvikregionen og Lillehammerregionen, egionen, som har de største byene i fylket, har en høgere andel av elever som oppgir at de vet for lite om naturbruksutdanningen. Figur 9. Jeg vet for lite om naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Type skole og region. 22

25 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/ KJENNSKAP TIL NATURBRUKSUTDANNINGEN Alle ble spurt om «Hvor godt kjenner du utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland?» Om lag 20 prosent av respondentene har god kjennskap utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland. Tilsvarende andel har ingen kjennskap. De resterende har hørt om tilbudene, men vet egentlig ikke hva utdanningen består i. Det er ikke signifikant forskjell mellom jenter og gutter i denne type kjennskap. Fordeler vi kunnskapen på klassetrinn er det derimot en statistisk signifikant forskjell. En tredjedel av 9. klassingene har ikke hørt om utdanningstilbudene innen naturbruk, mens tilsvarende andel blant 10. klassingene er på 13 prosent, se figur 10. Også andelen som kjenner til tilbudet øker fra 9. til 10. trinn. Figur 10. Hvor godt kjenner du til utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland? Kjønn og trinn. Også her har vi sett på andelene i forhold til type skole og region når det gjelder elevenes kjennskap til naturbrukstilbudet i Oppland, se figur 11. Om vi tar utgangspunkt i elevene som kjenner til utdanningstilbudet i naturbruk i Oppland, så er det liten forskjell mellom elever ved tettsteds-/bygdeskoler og elever ved byskolene, hhv. 19 og 14 prosent. Ser vi nærmere på de ulike regionene er det variasjoner mellom disse. Minst andel av elevene som svarer at de kjenner godt til tilbudet finner vi i Valdres (11 prosent), mens høgest andel finner vi i Nord-Gudbrandsdal (20 prosent) og på Hadeland (21 prosent). Det er grunn til å legge merke til at 30 prosent av elevene i Valdres og 26 prosent av elevene i 23

26 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Midt-Gudbrandsdal svarer at «Dette har jeg ikke hørt om». Den store andelen som oppgir at «Dette har jeg hørt om, men vet egentlig ikke hva utdanningen består i» viser at det er behov for mer informasjon. Det kan tyde på at det er et behov både i forhold til den enkelte elev, men også i forhold til rådgiverne på den enkelte skole. Figur 11. Hvor godt kjenner du til utdanningstilbudene innenn naturbruk i Oppland. Type skole og region. 4.1 Meninger om utdanningstilbudet innen naturbruk Alle elevene er også spurt om «Hvordan oppfatter du utdanningstilbudet innen naturbruk?». 13 prosent oppgir at de oppfatter det som veldig bra, mens 40 prosent oppfatter det som ok. 42 prosent at ingen mening om det. I figur 12 framgår svarene fordelt på kjønn og trinn. Det er signifikante forskjeller mellom svarene fra jenter og gutter, men ikke signifikante forskjeller mellom trinnene. Det er en større andel av jentene som ikke har en mening om dette. 24

27 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 12. Hvordan oppfatter du utdanningstilbudet innen naturbruk? Kjønn og trinn. Andelene i forhold til type skole og region når det gjelder hvordan elevene oppfatter utdanningstilbudet innen naturbruk framgår av figur 13. Av figuren ser vi at det er liten forskjell mellom tettsteds-/bygdeskoler og byskoler. Det er verdt å nevne Hadeland som er den regionen med størst andel elever som oppfatter tilbudet som veldig bra (16 prosent) men også med størst andel av elever som oppfatter det som dårlig (13 prosent). Også i Gjøvikregionen oppfatter 16 prosent av elever tilbudet som veldig bra. Figur 13. Hvordan oppfatter du utdanningstilbudet innen naturbruk? uk? Type skole og region. Blant de 154 som oppfatter utdanningstilbudet innen naturbruk som veldig bra svarer om lag halvparten at de kjenner godt til tilbudet. Blant de som oppfatter tilbudet som dårlig (59 25

28 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 respondenter) sier tre fjerdedeler at de har liten eller ingen kunnskap om naturbruksutdanningen, se tabell 7. Tabell 7. Hvor godt kjenner du utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland og Hvordan oppfatter du utdanningstilbudene innen naturbruk. Hvordan oppfatter du utdanningstilbudet innen naturbruk? Jeg har Jeg Jeg Jeg ingen oppfatter oppfatter oppfatter mening det som det som det som om det dårlig ok veldig bra Hvor godt kjenner du utdannings -tilbudene innen naturbruk i Oppland? Dette har jeg hørt om, men vet egentlig ikke hva utdanningen består i. Dette har jeg ikke hørt om. Dette kjenner jeg godt til. Antall Prosent 64 % 37 % 70 % 49 % Antall Prosent 32 % 37 % 10 % 6 % Antall Prosent 4 % 25 % 20 % 45 % Total Antall Prosent 100 % 100 % 100 % 100 % Elevene ble gitt ulike påstander. De ble bedt om å krysse av for påstandene de var enige i. Resultatet framgår av figur 14 (samlet for 9. og 10. trinn) og 15 (skilt mellom 9. og 10. trinn). Av figur 14 framgår at i underkant av 70 prosent av elevene er enige i påstandene «Naturbruksutdanning er for de som vil jobbe med skog» og «Naturbruksutdanning er mest for de som vil bli gardbruker». I overkant av 50 prosent er enige i påstanden «Naturbruksutdanning er for de som vil jobbe med klima- og miljø. Det er interessant å se at elevene på 10.trinn i større grad enn elever på 9. trinn mener dette, jf. figur 15. Det er verdt å merke at det kun er 30 prosent av elevene som er enig i påstanden «Naturbruksutdanning gir generell studiekompetanse». Ser på på 9. og 10. trinn er det en større andel av elevene i 10. trinn (35 prosent) som er enige i denne påstanden. Det er kun en liten andel av elevene som mener at naturbruksutdanning gjør det vanskelig å få studiespesialisering. Allikevel, mener vi dette kan tyde på at muligheten for å få generell studiekompetanse er for dårlig kjent blant elevene. Dette mener vi er et viktig funn. I forbindelse med et annet prosjekt 8, er rekruttering av "sterkere" elever til 8 Prosjektet «Framtidig kompetansebehov i landbruket» gjennomføres på oppdrag fra fem fylkeskommuner; Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. Sluttrapport avleveres medio september. 26

29 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 naturbruksutdanningene et sentralt element. Muligheten for studiespesialisering trekkes da fram som et sentralt virkemiddel. Vi nevner også at i dette prosjektet fant vi at praksis mellom fylkene (5 stk) varierer, når det gjelder å gi elevene muligheten for å få et 4. år. Et fireårig videregående utdanningsløp muliggjør å kombinere en tre-årig agronomutdanning med studiespesialisering. Hvordan dette praktiseres i Oppland, ligger ikke innenfor dette prosjektets rammer å undersøke. Figur 14. Ulike påstander elevene er enige i (kan sette flere kryss) n=

30 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 15. Ulike påstander elevene er enige i (kan sette flere kryss). 9. og 10. trinn. Naturbruksutdanning er for de som vil jobbe med skog Naturbruksutdanning er mest for de som vil bli gardbruker Naturbruksutdanning er for de som vil jobbe med klima- og miljø Naturbruksutdanning er en god start om jeg skal utdanne meg til veterinær Naturbruksutdanning gir generell studiekompetanse Naturbruksutdanning er kjedelig Naturbruksutdanning er mest for de som er interessert i hest Naturbruksutdanning passer best for gutter Man må være litt spesiell for å velge naturbruksutdanning Naturbruksutdanning passer best til de som ikke er særlig skoleflinke Naturbruksutdanning passer best for jenter Naturbruksutdanning gjør det vanskelig å få generell studiekompetanse 73% 62% 69% 67% 55% 52% 43% 36% 35% 22% 34% 34% 29% 25% 29% 30% 22% 18% 19% 17% 10-klasse 17% 17% 9-klasse 11% 18% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% n=

31 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/ RÅD OM VIDERE UTDANNING OG HVEM HØRER ELEVENE PÅ. Elever på siste trinn i ungdomsskolen står overfor svært viktige valg. Tilbudet når det gjelder videregående opplæring er omfattende. Det kan være vanskelig for den enkelte elev å sette seg inn i alle mulighetene og konsekvenser av de ulike valg. Foreldre og rådgivere ved skolene er sentrale nøkkelpersoner for elever som ikke enda har valgt yrke og utdanning. En studie foretatt av Østlandsforskning viser at de som påvirker unges utdanningsvalg mest, er foreldre, og særlig gjelder dette guttene. Rangert etter foreldrenes betydning for utdanningsvalg oppgav guttene besøk på videregående skole. I denne undersøkelsen hadde jentene en mer lik fordeling på foreldre og besøk på videregående skole. Rådgiver kom på en klar tredjeplass for både gutter og jenter i denne undersøkelsen (Nyhus & Fauske, 1998). Foreldres, og særlig mors betydning, som påvirkningsagent framheves også av Østberg i hennes studie av ungdom i Harstad-regionen og deres utdannings- og yrkesvalg (Østberg, 1999, ref. etter Buland & Mathisen, 2008). En studie gjort i Sunnhordland viste liknende konklusjon, men her tillegges det at et klart flertall av elevene mente at de enten ikke hadde rådført seg med noen, eller at rådene ikke hadde hatt noe særlig betydning (Grov, 1998, ref. etter Buland & Mathisen, 2008). Det er rådgivers oppgave å drive yrkes- og utdanningsveiledning for ungdommene. Utdanningsdirektoratet sier dette om rådgivning i skolen (Utdanningsdirektoratet, 2009): Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv. Det handler om å bevisstgjøre og støtte eleven i valg av utdanning og yrke og hjelpe eleven med å planlegge karrieren sin. Eleven skal gradvis bli bevisst egne interesser, ferdigheter og verdier. En slik kunnskap om seg selv gir selvinnsikt og skal bidra til at eleven tar gode yrkes- og utdanningsvalg, samt at eleven ser konsekvenser av sine valg. Yrkes- og utdanningsveiledning er med andre ord en bevisstgjøringsprosess som går over tid. I undersøkelsen er det også stilt spørsmål om hvem som gir elevene råd om videre utdanning og hvem de hører du mest på. Resultatene framgår av figur 16. Elevene kunne krysse av for flere alternativer. Resultatet viser at omlag en like stor andel oppgir at familien og rådgiverne på skolen er de som gir råd om videre utdanning. På spørsmål om 29

32 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 hvem de hører på, er det familien som betyr klart mest. Rådgivere på skolen og venner er omlag like viktige i forhold til hvem de hører på. Figur 16. Hvem gir råd om videre utdanning og hvem hører du mest på? Familien min 59% 68% Rådgivere på skolen 29% 66% Vennene mine 28% 47% Lærerne mine 18% 45% Andre Media (radio, TV, aviser, 15% 14% 27% 29% Hører mest på Gir meg råd Bedrifter 9% 19% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% n= Råd og kjønn I tabell 8 har vi sett på om det er forskjeller mellom gutter og jenter. Dette er også presentert i figurene 17 og 18. Ser en på hvem som gir råd, så er det liten forskjell mellom kjønnene. Det kan synes som om venner i større grad gir jentene råd. Det samme gjelder for media og andre. Både gutter og jenter hører mest på familien. Det er en større andel av jentene som hører mest på familien. Det er også en større andel av jentene som hører mest på vennene. Ellers er det små forskjeller mellom kjønnene. Tabell 8. Hvem gir deg råd og Hvem hører du mest på. Kjønn Gir meg råd Hører mest på Gutt Jente Gutt Jente Rådgivere på skolen 64 % 68 % 28 % 31 % Lærerne mine 45 % 45 % 19 % 17 % Familien min 67 % 70 % 56 % 63 % Vennene mine 43 % 51 % 24 % 32 % Bedrifter 18 % 19 % 10 % 7 % Media (radio, TV, aviser, internett) 26 % 32 % 15 % 14 % Andre 24 % 29 % 16 % 13 % n=

33 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 17. Hvem gir deg råd. Kjønn 31

34 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 18. Hvem hører du mest på. Kjønn 5.2 Råd og region Vi har også sett på om det er forskjeller mellom regionene når det gjelder hvem som gir elevene råd og hvem de hører mest på. Resultatet er presentert i tabell 9 og 10. Når det gjelder hvem som gir råd, er det størst andel av elevene som har oppgitt rådgiverne på skolen og familien min. I Nord-Gudbrandsdal og Valdres er det rådgivere på skolen som en størst andel av eleven oppgir at gir råd. I de andre regionene er det familien gir meg råd som størst andel av elevene har oppgitt. I Nord- og Midt-Gudbrandsdal oppgir mer enn 50 prosent av elevene at vennen mine gir meg råd. I de andre regionene er denne andelen mindre enn 50 prosent. I Nord-Gudbrandsdal og i Valdres oppgir mer enn 50 prosent at lærerne mine gir meg råd. 32

35 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Tabell 9. Hvem gir deg råd. Regioner. Flere valg var mulig. Gir meg råd Nord- Gudbrandsdalen Midt- Gudbrandsdalen Lille- Valdres hammer- regionen Gjøvikregionen Hadeland Rådgivere på skolen 78 % 62 % 68 % 61 % 71 % 63 % Familien min 73 % 74 % 70 % 65 % 69 % 64 % Vennene mine 55 % 56 % 47 % 42 % 49 % 39 % Lærerne mine 52 % 47 % 39 % 51 % 43 % 48 % Media (radio, TV, aviser, internett) 33 % 30 % 24 % 34 % 30 % 31 % Andre 30 % 19 % 24 % 33 % 25 % 23 % Bedrifter 22 % 13 % 15 % 25 % 17 % 28 % n= Det er familien elevene hører mest på når det gjelder valg av videre utdanning. Med unntak av Lillehammerregionen og Gjøvikregionen, har mer enn 60 prosent av elevene oppgitt at de hører mest på familien. Størst andel som hører mest på rådgiveren og vennene finner vi i Nord-Gudbrandsdal (hhv. 38 prosent og 40 prosent). Ser vi resultatene i sammenheng er det interessant å se at hvor viktig familien er i forhold til valg mht videre utdanning. Et annet moment er at 30 prosent av elevene oppgir at de mener media gir råd, men de hører i mindre grad på det. Tabell 10. Hvem hører du mest på? Regioner. Flere valg var mulig. Hører mest på Nord- Gudbrandsdalen Midt- Gudbrandsdalen Lillehammerregionen Gjøvikregionen Hade- Valdres land Familien min 62 % 64 % 59 % 57 % 62 % 61 % Rådgivere på skolen 38 % 22 % 31 % 28 % 27 % 28 % Vennene mine 40 % 29 % 25 % 29 % 28 % 27 % Lærerne mine 23 % 25 % 13 % 24 % 14 % 14 % Bedrifter 17 % 16 % 7 % 9 % 3 % 13 % Andre 13 % 16 % 13 % 16 % 18 % 14 % Media (radio, TV, aviser, internett) 12 % 14 % 13 % 17 % 13 % 11 % n=

36 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Omdømme til naturbruksskolene og holdningene til disse skolene er sentralt når en ser på hvem som gir råd og hvem elevene hører mest på. Media er viktig for en del elever når det gjelder råd. 5.3 Bruk av medier Elevene ble spurt om «Hvilke medier bruker du i sammenheng med skole og spørsmål om hva du vil utdanne deg som?». Dette er sentralt i forhold til hvilke informasjonskanaler som er sentrale. Resultatet framgår av figur 19. Ikke overraskende oppgir 43 prosent av elevene at de bruker Facebook eller lignende sosiale medier og 33 prosent bruker Wikipedia eller lignende kunnskapstjenester. Det som er interessant er at både Aviser og TV oppnår om lag samme prosentandel som Wikipedia. Figur 19. Hvilke medier bruker du i sammenheng med skole og spørsmål om hva du vil utdanne deg som? Flere valg var mulig. 34

37 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/ INTERESSER OG BAKGRUNN Respondentene ble i undersøkelsen bedt om å krysse av for ulike typer hobbyer/fritidsinteresser. Det var mulig å sette flere kryss, og figuren nedenfor viser hvor stor prosentandel av respondentene som hadde krysset av på de ulike svaralternativene. Dyrehold og natur, jakt og fritidsinteresser er de mest vanlige hobbyene blant de som søker eller vurderer å søke naturbruksutdanning, med rundt 50 prosent avkrysning. Blant de øvrige deltakerne i undersøkelsen er idrett, sport og trening de mest populære fritidsinteressene. Figur 20. Har du noen av de følgende interesser eller aktiviteter som din hobby eller spesielle interesse? De som skal søke naturbruk og de øvrige De som skal søke naturbruk (n=45) og de øvrige (n=1143) Elevene ble også spurt om favoritter blant fagområdene på skolen. Det var mulig å sette flere kryss, og figur 21 viser hvor stor prosentandel av respondentene som hadde krysset av på de ulike svaralternativene. Blant elevene som skal søke eller vurderer å søke naturbruk er natur- og realfag mest populært, mens gym er mest populært blant de øvrige. 35

38 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 21. Er noen av de følgende fagområdene blant dine favoritter på skolen? De som skal søke naturbruk og de øvrige De som skal søke naturbruk ruk (n=45) og de øvrige (n=1143) Elevene ble også spurt om de er oppvokst og eller bor på gård eller har gårdbrukere i nær familie. Resultatet på dette spørsmålet er sett i forhold til de som har bestemt seg for å søke eller vurderer å søke naturbruk. Det er størst interesse for å søke naturbruksutdanning fra de som kommer fra gård, har bodd på gård eller har nære slektninger som driver gård. Samlet oppgir her 13 prosent at de enten vil søke eller vurderer å søke på denne type utdanning. Blant de som ikke har noe forhold til gårdsdrift er andelen kun 1 prosent. Tabell 11. Er du oppvokst på gård og eller bor på gård eller har gårdbrukere i nær familie? De som skal søke eller vurderer å søke og de øvrige. Totalt (antall) Skal eller vurderer å søke naturbruk (antall) Andel som skal eller vurderer å søke naturbruk av totalen Bor på gård Har bodd på gård og/eller har onkel/tante med gård Ingen forhold til gård Sum Ubesvart % 3 % 1 % 4 % 5 % De som skal søke eller vurderer å søke (n=45) og de øvrige (n=1143) 36

39 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Av som skal søke eller vurderer å søke, har nær 90 prosent av disse et forhold til gårdsbruk, enten gjennom at de kommer fra gård, har bodd på gård eller har nære slektninger som driver gårdsbruk. Figur 22. Er du oppvokst på gård og eller bor på gård eller har gårdbrukere i nær familie? De som skal søke eller vurderer å søke og de øvrige. De som skal søke eller vurderer å søke (n=41) og de øvrige (n=1100) Elevene ble også spurt om «Kunne du tenke deg å skape din egen arbeidsplass?». I tabell 12 har vi sett dette spørsmålet i forhold til elever som skal eller vurderer å søke naturbruk og de øvrige elevene. Det gjøres oppmerksom på at det kun ligger få besvarelser til grunn for elever som skal eller vurdere å søke naturbruk (41 stk). En kan derfor ikke legge for stor vekt på resultatet. Det er imidlertid interessant å se at en større andel av de som skal eller vurderer å søke naturbruk kan tenke seg å skape sin egen arbeidsplass. Dette er kanskje ikke veldig overraskende da enkeltpersonsforetak er den vanligste driftsformen innenfor landbruket. Tabell 12. Kunne du tenke deg å skape din egen arbeidsplass? De som skal søke eller vurderer å søke og de øvrige. Totalt Skal eller vurderer å søke naturbruk Øvrige Ja Kanskje Nei Vet ikke Det har jeg ikke tenkt igjennom Sum Svar (N) Ubesvart 21 % 56 % 36 % 22 % 11 % 10 % 11 % 2 % 21 % 10 % 100 % 100 % % 37 % 11 % 11 % 22 % 100 % De som skal søke eller vurderer å søke (n=45) og de øvrige (n=1143) 37

40 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/

41 7 REFERANSELISTE Buland, T. & Mathiesen, I. H. (2008). Gode råd?: en kunnskapsoversikt over feltet yrkes- og utdanningsrådgivning, sosialpedagogisk rådgivning og oppfølgingstjenste i norsk skole (SINTEF Rapport A8018). Trondheim: SINTEF Hordaland fylkeskommune (2010). Rekruttering til naturbruk I vidaregående skule. Spørjeundersøking juni AUD-rapport nr Nyhus, L. & Fauske, H. (1998) Bevisste utdanningsvalg? Resultater fra en undersøkelse i Oppland. (Østlandsforskning, rapport nr. 23/1998). Lillehammer: Østlandsforskning 39

42 40

43 VEDLEGG - SPØRREUNDERSØKELSE 41

44 42

45 43

46 44

47 45

48 46

49 Oppland fylkeskommune har i forbindelse med prosjektet Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket (RULL) gjennomført en spørreundersøkelse blant elever ved 9. og 10. trinn i Oppland om deres kjennskap til naturbruksutdanningen. Østlandsforskning har bistått fylkeskommunen i arbeidet med å sette opp og sende ut undersøkelsen. Dette notatet er oppsummering av resultatene fra undersøkelsen. ØF-notat 3/2012 ISSN nr:

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Nordland fylkeskommune har invitert alle elever i videregående skole i Nordland til å svare på en undersøkelse om innføringen av tobakksfri skoletid.

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen

Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen Dagskonferanse om landbruk og rekruttering Er landbruksskolene en rekrutteringsarena for landbruket. Utfordringer sett fra naturbruksskolen Innlegg

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08 Omdømmerapport 0 Rapport dato. oktober 0 Markedsinfo as Formål og gjennomføring Markedsinfos årlige omdømmeundersøkelser for Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme,

Detaljer

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen Tittel: Forfattere: Vernepliktsundersøkelsen 2009

Detaljer

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 7 Notat 7:5 Innledning - - Strand skole Osen kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Strand skole, 7 Steinkjer 7 - - Strand

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Malvik Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Holdninger til og kunnskap om barns rettigheter. En spørreundersøkelse blant klassinger.

Holdninger til og kunnskap om barns rettigheter. En spørreundersøkelse blant klassinger. Holdninger til og kunnskap om barns rettigheter. En spørreundersøkelse blant 7. 10. klassinger. Gjennomført i perioden 25.04 20.05. 2019 Rapport: 18. juni 2019 Oppsummering av hovedfunn 2 Oppsummering

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009

Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009 RAPPORT 45/2009 Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009 Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere Nils Vibe og Miriam Evensen NIFU STEP Norsk institutt

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10.

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. trinn Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg være

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer. Undersøkelse om miljøbevissthet i Averøy kommune Utført av elever ved Averøy ungdomsskole våren 29 Det ble sendt ut 29 spørreskjemaer. 17 personer svarte. Aldersfordeling: 13 16 år: 4 stk 17 2 år: 2 stk.

Detaljer

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79.

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79. Q1 Ditt kjønn: Answered: 1,124 Skipped: 0 Kvinne Mann Kvinne Mann 79.18% 890 20.82% 234 Total 1,124 1 / 26 Q2 Hvor gammel er du? Answered: 1,124 Skipped: 0 15-17 år 18-20 år 21-25 år 26-30 år 31 år + 15-17

Detaljer

NFE medlemsundersøkelsen, 2014 22.01.2015 11:04

NFE medlemsundersøkelsen, 2014 22.01.2015 11:04 NFE medlemsundersøkelsen, 2014 Innledning Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2014 Formål med undersøkelsen: Få oversikt over hvem våre medlemmer er, ved å samle inn informasjon om deres: o o Studiebakgrunn

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31% Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,

Detaljer

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND Sammendrag Kartlegging av industrien på Helgeland med fokus på industriens kjønnsbalanse. Målet med undersøkelsen er å kartlegge kjønnsbalansen for så å

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Ditt valg! UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG ARBEIDSHEFTE TIL 2015/2016. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden

Ditt valg! UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG ARBEIDSHEFTE TIL 2015/2016. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden «Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden Nelson Mandela» Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG 2015/2016 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Jan Erik Ingebrigtsen & Nils Petter Aspvik Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag idrettskrets

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

Evaluering. Ung i jobb

Evaluering. Ung i jobb Evaluering 01 Ung i jobb TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for service og internkontroll 700 Trondheim RAPPORT Rapport-tittel: Evaluering Ung i jobb 01 Bestiller: Personaltjenesten v/tone Solberg Dato: 16.9.01 Antall

Detaljer

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Norge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Study Documentation Juni 17, 2016 Metadata-produksjon Metadataprodusenter Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Detaljer

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Resultater fra en kartlegging av 9- og 15-åringer Innhold Ikke aktive nok 3 Aktivitet blant 9-åringene 3 Aktivitet blant 15-åringene 3 Om undersøkelsen

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

tautdanning.no Publikumsundersøkelse Våren 2012

tautdanning.no Publikumsundersøkelse Våren 2012 tautdanning.no Publikumsundersøkelse Våren 2012 Metode og gjennomføring Undersøkelsen er gjennomført med personlige intervju av besøkende ved ulike utdanningsmesser. Norfakta har vært ansvarlig for rapporteringen

Detaljer

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/motor Undersøkelsen

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: Undersøkelse blant 9. og 0. trinn i Sør-Trøndelag Fylke Innhold FORORD... 3 OM RAPPORTEN... 4 SKALAGJENNOMSNITT... 5 OPPSUMMERING... 6 3.

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» OM UNGDOMS VALG AV UTDANNING OG YRKE Innlegg ved konferansen «Yrkesrelevant opplæring, fra dag en» Trondheim 2. februar 2016 Trond Buland, NTNU

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Skolerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012 Tabell 1 % Mann -------------------------------------- 41 Kvinne ------------------------------------ 59 Totalt -------------------------------------- 100 Utvalgets størrelse ------------------- 990 Tabell

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Lokale brukerundersøkelse høsten 2014. fylkessammenligning

Lokale brukerundersøkelse høsten 2014. fylkessammenligning Lokale brukerundersøkelse høsten 2014 fylkessammenligning Hovedspørsmål - Jeg blir møtt med respekt når jeg henvender meg til NAV-kontoret 1 536 3 313 2 766 1 523 1 838 1 759 1 521 864 1 029 3 007 2 935

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer