Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Transkript

1 Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: Undersøkelse blant 9. og 0. trinn i Sør-Trøndelag Fylke

2 Innhold FORORD... 3 OM RAPPORTEN... 4 SKALAGJENNOMSNITT... 5 OPPSUMMERING BAKGRUNNSVARIABLER Skoler i utvalget Geografisk fordeling av elever INFORMASJON OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Informasjon Informasjon fra skolen Informasjon innhenting Informasjon nytte Informasjon bidratt til endringer HOLDNINGER TIL STUDIESPESIALISERINGEN Studiespesialiseringen er krevende og vanskelig Må jobbe mer med fagene på studiespesialiseringen Studiespesialisering for de skoleflinke Samme fag som på ungdomsskolen Studiespesialisering framstår som kjedelig Studiespesialisering gir lite nyttig kunnskap Studiespesialisering og jobbmuligheter Studiespesialisering og studiemuligheter Studiespesialisering er en kontorutdanning Studiespesialisering og usikre yrkesvelgere Studiespesialisering for lang tid før man kan begynne å jobbe HVA HAR BETYDNING VED VALG AV UTDANNINGSPROGRAM Venners valg Anbefalinger fra foreldre Utdanningsprogram som tilbys på hjemstedet Egne evner og interesse for fagene Lære det som er mest interessant Jobbmuligheter etter fullført videregående Studiemuligheter etter fullført videregående Fagene er forskjellig fra ungdomsskolen Andre elementer FREMTIDSUTSIKTER Ønsker etter videregående jobb eller videre studier Studiespesialisering og ungdommenes egne interesser Sannsynlighet for å velge studiespesialisering YRKESFAG MED STUDIEKOMPETANSE Valg av musikk/dans/drama og idrettsfag Årsak HVA VILLE GJORT STUDIESPESIALISERINGEN MER INTERESSANT Mindre hjemmelekser Mer praktisk arbeid Mer bestemmelse over egen skoledag Mer samarbeid Gitt mer info om fremtidige yrkesmuligheter Følt mer nytte av fagene HVA ANNET KUNNE GJORT STUDIESPESIALISERING MER INTERESSANT Forslag fra elevene

3 Forord Norfakta presenterer i denne rapporten resultatene fra en undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune- divisjon for utdanning. Målgruppen for denne undersøkelsen er elever i 9. og 0. trinn ved ungdomsskolene i Sør-Trøndelag Fylke. Sør-Trøndelag Fylkeskommune ønsker å få tilbakemeldinger og synspunkter fra fylkets ungdomsskoleelever om den videregående utdanningen. Gjennom denne undersøkelsen ønsker fylkeskommunen å få vite hvilken oppfatning elevene på 9. og 0. trinn i ungdomsskolen har om dagens videregående skole. Undersøkelsen gir blant annet informasjon om: Elevenes innhenting av informasjon om videregående utdanning Holdninger og oppfatning til studiespesialisering Hva som har betydning for elevene ved valg av utdanningsprogram Fremtidsutsikter mht jobb og videre studier Valg av yrkesfag med studiekompetanse og årsaker til valgene Hva kunne eventuelt gjort studiespeisaliseringen mer interessant for elevene Undersøkelsen ble sendt ut til ungdomskolene i uke 7, hvor utdeling av skjema ble gjennomført i uke 8, All datainnsamling er gjennomført ved utdeling av skjema i klasserom. har vi fått tilbake 65 ferdigutfylte skjemaer. Følgende ungdomsskoler er med i utvalget: (antall besvarte skjema i parentes) Byskoler : Nærskoler Kyst/øy skoler: Innlandsskoler : Trondheim : Markaplassen (233) Hommelvik (40) Lensvik (48) Røros/ Tydal (2) Lade (87) Klæbu (65) Ørland (03) Blussuvoll (269) Lundamo/Eid (77) Krokstadøra (29) Åsheim (73) Årlivoll (46) Sistranda (94) Spongdal (40) Roan (25) Den statistiske feilmarginen for utvalget som helhet er på inntil +/- 2,4 Ved nedbrytninger på bakgrunnsvariabler blir feilmarginene noe større. Trondheim 29. mars 2007 Merete Sandnes Råen Prosjektleder 3

4 Om rapporten Resultatene presenteres i form av figurer, ledsaget av kommentarer. Hvis ikke annet er oppgitt er alle tall i rapporten prosenttall. Når det gjelder øvrige detaljresultater, henviser vil til oversendte *.pdf - fil. Resultatene er kontrollert for diverse bakgrunnsvariable som eksempelvis kjønn, alder, klassetrinn, skole osv 4

5 Skalagjennomsnitt Skalagjennomsnitt På en del spørsmål ble elevene bedt om å avgi sine svar på en skala fra til 5. Denne skalaen er i ettertid omregnet til en poengskala fra 0-00, for på denne måten å komme fram til et relativt og enklere mål. : svært liten betydning / helt uenig 0 poeng 2: nokså liten betydning / uenig 25 poeng 3: verken eller 50 poeng 4: nokså stor betydning / enig 75 poeng 5: svært stor betydning / helt enig 00 poeng De som svarer «vet ikke» faller naturlig nok utenfor denne analysen. Gjennomsnitt skårer totalt - og med ulike enkeltområder - visualiseres på en enkel og grei måte ved hjelp av denne poengskalaen. 5

6 Oppsummering Nesten samtlige elever i 0. trinn har fått informasjon fra skolen om den videregående utdanningen. De fleste nevner at de har fått denne informasjonen gjennom utdeling av skriftlig materiell i klasserommet, samt at de har fått informasjon fra rådgiver/lærer på skolen. Besøk av og på videregående skoler er også hyppig nevnt. Når det gjelder informasjonen svarer 7 av 0 at de har hatt stor nytte av denne. 6 av 0 elever har også endret sin oppfatning av studiespesialiseringen etter dette. Når det gjelder elevenes oppfatning og holdninger til studiespesialisering viser resultatene at de aller fleste elevene mener at studiespesialisering gir deg flere muligheter til å studere på høyskole/universitet enn yrkesfag. Mange av elevene er også enig i at man må jobbe mer med dette utdanningsprogrammet sammenlignet med yrkesfag, og at man i studiespesialiseringen fortsetter med mange av de samme fagene som på ungdomskolen. Elevene er derimot svært uenig i at kunnskapen man tilegner seg gjennom studiespesialiseringen er unyttig og noe man sjelden får bruk for i fremtiden. På spørsmål om hva som har betydning for ungdomskoleelevene når de skal velge utdanningsprogram svarer de fleste egne evner og interesser for fagene samt at de kan lære noe de selv synes er interessant. Minst betydning har hvilke valg egne venner tar. Om lag halvparten av elevene oppgir at de vil studere videre på høyskole/universitet etter fullført videregående opplæring. 3 av 0 svarer at de ønsker å begynne å jobbe. Videre oppgir om lag halvparten av elevene at de sannsynligvis vil velge studiespesialisering som utdanningsprogram på videregående. Når det gjelder studiespesialisering og interesser oppgir 3 av 0 at studiespesialiseringen tar hensyn til ungdommenes egne interesser. Her er det naturlig nok forskjeller mellom dem som velger dette utdanningsprogrammet og dem som velger en annen retning på videregående. 4 av 0 elever oppgir at det er sannsynlig at de vil velge musikk/dans/drama eller idrettsfag eller et annet yrkesfag som gir studiekompetanse. Årsaken til at disse ikke velger studiespesialisering er at yrkesfagene sammenfaller mer med interessene deres samt at studiespesialisering virker som et kjedelig utdanningsprogram. På spørsmål om hva som kunne gjort studiespesialisering mer interessant for elevene svarer hele 8 av 0 elever at mindre hjemmelekser kunne gjort utdanningsprogrammet mer interessant. Mer praktisk arbeid og mindre klasseromsundervisning nevnes også av mange. Resultatene i undersøkelsen viser at blant enkelte elever oppfattes studiespesialiseringen som mer arbeidskrevende, kjedelig og vanskelig enn yrkesfagene. En fortsettelse av ungdomsskolefagene blir også brukt som beskrivelse. Likevel oppfattes retningen som nyttig og et utdanningsprogram som gir lærerik kunnskap. I tillegg er omlag samtlige elever enig i at studiespesialiseringen gir større muligheter til å studere videre på høyskole/universitet. 6

7 3. Bakgrunnsvariabler 3. Skoler i utvalget Blussuvoll Ungdomsskole er den største skolen i utvalget Skoler Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu 3 Lundamo/Eid 3 6 Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal 7

8 3.2 Geografisk fordeling av elever Byskoler Nærskoler Trondheim Kyst/øy skoler Innlandsskoler 26 Nedbryting på om eleven har begge foreldre født i Norge, er det bare 8 % (29 elever) som oppgir at de ikke har det. Dette er for lite til å bryte ned på, og vil derfor ikke bli kommentert videre. 8

9 4. Informasjon om videregående opplæring 4. Informasjon Spørretekst: Har du i løpet av dette skoleåret fått enten muntlig eller skriftlig informasjon om videregående utdanning fra skolen som du går på? Base: 58 Nesten samtlige elever på 0. trinn har fått informasjon om videregående utdanning fra skolen som de går på Figur: Informasjon fra skole (Prosentandeler) trinn trinn Sansynlig velge studiespes Ikke sannsynlig velge studiespes Ike bestem enda Ja Nei Husker ikke Figuren over viser at det naturlig nok er stor forskjell mellom de ulike klassetrinnene og hvorvidt de har fått informasjon fra skolen sin om videregående utdanning. Mens nesten samtlige elever på 0. trinn har fått informasjon er tilsvarende andel 5 av 0 for. 9

10 4.2 Informasjon fra skolen Spørretekst: På hvilken måte(r) fikk du denne informasjonen? Base: 623 Mest nevnt er utdeling av skriftlig materiell i klassen Figuren under viser det som er mest nevnt. Elevene hadde mulighet til å avgi flere svar. Figur: Informasjon fra skolen (prosentandeler) Skriftlig materiell utdelt i klasse 66 Info fra rådgiver/lærer 60 Selv besøkt vgs 48 Besøk fra vgs 34 Via programfag på skolen Søkt selv på internett Utdanningsmesse Via familie, venner og bekjente Prosjekt på skolen om vgs 2 Har ikke fått info 6 De fleste elevene oppgav at de hadde fått delt ut skriftlig materiell i klassen. Deretter følger informasjon fra rådgiver eller lærer. Om lag halvparten av elevene oppgav at de hadde vært på besøk hos videregående skoler. Dette gjelder i størst grad elever på 0. trinn. 0

11 4.3 Informasjon innhenting Spørretekst: Har du selv innhentet informasjon om videregående skole, og i så fall på hvilken måte? Base: 639 Elevene snakker med andre elever, venner og familie samt søker etter informasjon på Internett Figuren under viser det som er mest nevnt. Elevene hadde mulighet til å avgi flere svar. Figur: Innhenting av informasjon (prosentandeler) Snakket med/ fått info fra andre 52 Søkt på Internett 49 Selv innhentet skriftlig materiell 2 Har ikke innhentet info selv 25 Ser vi på nedbrytninger i dette spørsmålet, ser vi at jenter i større grad enn gutter henter informasjon selv. De på 0 trinn henter inn mer informasjon enn de på 9 trinn. Det er ingen forskjell på de som sannsynligvis vil ha studiespesialisering og de som ikke ønsker studiespesialisering.

12 4.4 Informasjon nytte Spørretekst: Hvor stor nytte har du hatt av informasjonen om den videregående utdanningen? Base: 234 (elever som har fått informasjon) 7 av 0 elever oppgir at de har hatt stor nytte av informasjonen de har mottatt om videregående utdanning Figur: Nytte av informasjon (prosentandeler) trinn 0 trinn Sannsynlig med studiespes Ikke sannsynlig med studiespes Ikke bestemt Absolutt ingen nytte Liten nytte Stor nytte Veldig stor nytte Vet ikke Har ikke fått info Blant elevene som har oppgir at de har mottatt informasjon fra skolen svarer 7 av 0 at de har hatt stor/veldig stor nytte av denne informasjonen. På dette spørsmålet ser vi forskjeller i hvor stor nytte elevene har hatt av informasjon mellom dem som oppgir at de mer eller mindre har bestemt seg for hvorvidt de vil velge studiespesialiseringen eller ikke; sammenlignet med dem som oppgir at de ikke har bestemt seg. Mens om lag 7 av 0 elever blant gruppen som har bestemt seg oppgir at de har hatt stor nytte av informasjonen er tilsvarende andel i underkant 4 av 0 blant elevene som enda ikke har bestemt seg. Elever på 0 trinn har mer nytte av informasjonen enn elever på 9 trinn. 2

13 4.5 Informasjon bidratt til endringer Spørretekst: I hvilken grad har din oppfatning av studiespesialisering på videregående skole endret seg etter at du fikk mer informasjon om denne utdanningen? Base: 232 (elever som har fått informasjon) I underkant sier 6 av 0 elever at deres oppfatning av studiespesialiseringen har endret seg etter at de fikk denne informasjonen Figur: Endringer prosentandeler trinn 0 trinn Sannsynlig velge studiespes Ikke sannsynlig velge studiespes Ikke bestemt Har ikke endret seg Har endret seg litt Har endret seg en del Har endret seg i stor grad Vet ikke Figuren over viser at blant elevene som har mottatt informasjon fra skolen oppgir i underkant 6 av 0 at deres oppfatning av studiespesialiseringen har endret seg. Resultatene viser at en litt større andel blant elevene som sier at det er sannsynlig at de vil begynne med den studiespesialiserte retningen oppgir at deres oppfatning av fagretningen har endret seg etter at de fikk informasjon fra skolen. 3

14 5. Holdninger til studiespesialiseringen Nesten samtlige elever er enig i at studiespesialisering gir deg flere muligheter til å studere på høyere nivå enn yrkesfag Spørretekst: Vennligst merk av hvor enig eller uenig du er i følgende påstander: Jeg tror fagene på studiespesialiseringen er krevende og vanskelig På studiespesialisering må man jobbe mer med skolearbeidet enn på yrkesfag Studiespesialisering er for de skoleflinke På studiespesialisering fortsetter man med de samme fagene som på ungdomsskolen Studiespesialisering framstår som en kjedelig utdanning Det man lærer på studiespesialisering får man sjelden bruk for i fremtiden Studiespesialisering gir deg færre muligheter til jobb etter fullført videregående skole enn yrkesfag Studiespesialisering gir deg flere muligheter til å studere på universitet/høyskole enn yrkesfag Mange av de som velger studiespesialisering kommer til å jobbe på kontor i fremtiden De som ikke vet hvilket yrke de skal ha i fermtiden velger studiespesialisering Dersom man velger studiespesialisering på videregående skole tar det for lang tid før man kommer seg ut i jobb Flere muligheter til å studere på høyere nivå enn yrkesfag Må jobbe mer enn på yrkesfag Fortsetter med fagene fra ungdomsskolen Krevende og vanskelige fag De som ikke vet eget yrke velger studiespes Tar for lang tid å komme seg ut i jobb Fremstår som kjedelig utdanning Kommer til å jobbe på kontor i fremtiden For de "skoleflinke" Færre muligheter til jobb etter vgs enn yrkesfag 26 Lite bruk for kunnskapen i fremtiden 20 NB! På de følgende sidene er påstandene brutt ned på bakgrunsvariabler. Tallene i selve figuren er skalagjennomsnitt (dvs en poengsum fra 0-00 poeng - se forklaring side 5). Skalagjennomsnitt gjør det enkelt å sammenligne påstandene og de ulike bakgrunnsvariablene. Kommentarene i teksten uttrykkes ved hjelp av prosentandeler. 4

15 5. Studiespesialiseringen er krevende og vanskelig Spørretekst: Jeg tror fagene på studiespesialiseringen er krevende og vanskelig Base: 636 sett er i underkant 7 av 0 elever enig i utsagnet: Fagene på studiespesialiseringen er krevende og vanskelig Figur: Krevende og vanskelig skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Figuren over viser at elevene som ikke vil velge studiespesialiseringen er mer enig i at fagene på studieretningen er krevende og vanskelig sammenlignet med elevene som mener det er sannsynlig at de vil velge denne retningen. Videre viser resultatene at en litt større andel av elevene på 0. trinn er enig i dette utsagnet sammenlignet med. 5

16 5.2 Må jobbe mer med fagene på studiespesialiseringen Spørretekst: På studiespesialiseringen må man jobbe mer med skolearbeidet enn på yrkesfag Base: 634 sett er i underkant 7 av 0 elever enig i utsagnet: På studiespesialiseringen må man jobbe mer med skolearbeidet Figur: Skolearbeid skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Elevene på 0. trinn er mer enig i at studiespesialiseringen krever at man jobber mer med skolearbeidet enn med yrkesfagene sammenlignet med elevene på. De som har fått informasjon om videregående er også mer enig enn de som ikke har fått informasjon. I likhet med forrige utsagn ser vi at elevene på ungdomsskolene i Hommelvik og Roan er mer enig i at studiespesialiseringen krever mer skolearbeid enn yrkesfagene. Figuren på forrige side viste også at elevene på disse skolene var mest enig i at fagene på studieretningen var krevende og vanskelig sammenlignet med de andre ungdomskolene i utvalget. 6

17 5.3 Studiespesialisering for de skoleflinke Spørretekst: Studiespesialisering er for de skoleflinke Base: 630 sett er 3 av 0 elever enig i utsagnet: Studiespesialiseringen er for de skoleflinke Figur: Skoleflinke skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Figuren over viser at elevene som ikke skal begynne på studiespesialiseringen er mest enig i utsagnet om at denne studieretningen er for de skoleflinke. Vi ser også at elevene på 0. trinn er vesentlig mer enig i dette sammenlignet med elevene på, og guttene mer enn jentene. I tillegg ser vi at de som har fått informasjon i større grad enn de andre oppfatter studiespesialisering som et utdanningsprogram for de skoleflinke. 7

18 5.4 Samme fag som på ungdomsskolen Spørretekst: På studiespesialisering fortsetter man med de samme fagene som på ungdomsskolen Base: 627 sett er 7 av 0 elever enig i utsagnet: På studiespesialiseringen fortsetter man med fagene fra ungdomskolen Figur: Ungdomsskolefag skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn 7 77 Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Også her er elevene på 0. trinn mer enig i utsagnet enn elevene på. Det samme er tilfelle blant de som oppgir at de har fått informasjon fra skolen om studieretningen. I denne sammenheng er det hensiktsmessig å påpeke at en vesentlig større andel av elevene som går siste året på ungdomskolen har fått informasjon fra skolen sammenlignet med elevene på 9. trinn. Flere elever som ikke vil velge studiespesialiseringen oppfatter retningen som en fortsettelse av fagene fra ungdomsskolen sammenlignet med elevene som sannsynligvis vil velge studiespesialiseringen. 8

19 5.5 Studiespesialisering framstår som kjedelig Spørretekst: Studiespesialisering fremstår som en kjedelig utdanning Base: 630 sett er i underkant 4 av 0 elever enig i utsagnet: Studiespesialiseringen fremstår som en kjedelig utdanning. Figur: Kjedelig utdanning skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Resultatene viser at elevene som ikke vil velge studiespesialisering er vesentlig mer enig i at studieretningen fremstår som kjedelig. Mens om lag 6 av 0 yrkesfag elever er enig i dette utsagnet er tilsvarende andel i underkant 3 av 0 blant studiespesialisering elevene. 9

20 5.6 Studiespesialisering gir lite nyttig kunnskap Spørretekst: Det man lærer på studiespesialisering får man sjelden bruk for i fremtiden Base: 634 sett er kun av 0 elever enig i utsagnet: Det man lærer på studiespesialiseringen får man sjelden bruk for Figur: Lite nyttig kunnskap skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Figuren over viser at de aller fleste elevene ikke er enig i utsagnet. Med andre ord mener elevene uavhengig om de selv vil velge retningen eller ikke at kunnskapen man tilegner seg gjennom studiespesialiseringen har man bruk for i fremtiden. Det vil si at de aller fleste elevene på ungdomsskolen oppfatter studiespesialiseringen som en studieretning som gir nyttig kunnskap. 20

21 5.7 Studiespesialisering og jobbmuligheter Spørretekst: Studiespesialisering gir deg færre muligheter til jobb etter fullført videregående skole enn yrkesfag Base: 634 sett er kun av 0 elever enig i utsagnet: Studiespesialisering gir deg færre muligheter til jobb etter fullført videregående skole enn yrkesfag Figur: Jobbmuligheter skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Resultatene viser at elvene er forholdsvis uenig i påstanden over. Vi ser imidlertid at tilbøyeligheten til å være enig i at studiespesialisering gir færre jobbmuligheter etter fullført videregående er høyst blant elevene som vil velge yrkesfag. Når det gjelder dette spørsmålet svarer sannsynligvis elevene med bakgrunn i jobbmuligheter i fremtiden, og ikke konkret med tanke på jobbmuligheter etter fullført videregående. 2

22 5.8 Studiespesialisering og studiemuligheter Spørretekst: Studiespesialisering gir deg flere muligheter til å studere på høyskole/universitet enn yrkesfag Base: 630 sett er 7 av 0 elever enig i utsagnet: Studiespesialisering gir deg flere muligheter til å studere på høyere nivå enn yrkesfag Figur: Studiemuligheter skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Mens 8 av 0 studiespesialisering elever er enig i at denne retningen gir dem flere muligheter til å studere på høyskole/universitet enn yrkesfag, er tilsvarende andel 7 av 0 blant yrkesfag elevene. Videre ser vi at det er flere blant elevene som har fått informasjon fra skolen som er enig i dette utsagnet sammenlignet med dem som ikke har fått informasjon.

23 5.9 Studiespesialisering er en kontorutdanning Spørretekst: Mange av dem som velger studiespesialisering kommer til å jobbe på kontor i fremtiden Base: 628 sett er i overkant 2 av 0 elever enig i utsagnet: Mange av dem som velger studiespesialisering kommer til å jobbe på kontor i fremtiden.. Figur: Kontorutdanning skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Flere gutter enn jenter oppfatter studiespesialisering som en kontorutdanning. Vi ser også at flest i gruppen som ikke vil velge denne retningen er enig i utsagnet sammenlignet med dem som svarer at de sannsynligvis vil velge studiespesialisering på videregående skole. 23

24 5.0 Studiespesialisering og usikre yrkesvelgere Spørretekst: De som ikke vet hvilket yrke de skal ha i fremtiden velger studiespesialisering Base: 630 sett er 6 av 0 elever enig i utsagnet: De som ikke vet hvilket yrke de vil ha i fremtiden velger studiespesialisering.. Figur: Yrkesvalg skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Figuren over viser at elevene er om lag like enig i dette utsagnet uavhengig av om de vil velge studiespesialisering på videregående eller ikke. Vi ser også at det ikke er mht dette utsagnet når det gjelder hvorvidt elevene svarer at de vil begynne å jobbe rett etter fullført videregående utdanning eller hvorvidt de vil studere videre på et høyere nivå. 24

25 5. Studiespesialisering for lang tid før man kan begynne å jobbe Spørretekst: Dersom man velger studiespesialisering tar det for lang tid før man kommer seg ut i jobb Base: 638 sett er 3 av 0 elever enig i utsagnet: Dersom man velger studiespesialisering tar det lang tid før man kommer seg ut i jobb.. Figur: Jobb skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn 5 55 Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Ikke overraskende er tilbøyeligheten til å være enig i dette utsagnet høyest blant elevene som ikke vil velge studiespesialisering på videregående. I tillegg ser vi at det er vesentlig flere blant elevene som ønsker å starte og jobbe etter fullført videregående som er enig i dette sammenlignet med dem som ønsker å studere videre. 25

26 6. Hva har betydning ved valg av utdanningsprogram Det klart viktigste for elevene er: egne evner og interesser for fagene samt at de kan lære det de synes er mest interessant Spørretekst: Vennligst merk av hvor stor betydning de følgende områdene har for deg med tanke på valg av utdanningsprogram på videregående skole. Hvilke utdanningsprogram mine venner velger Anbefalinger fra foreldre/foresatte Hvilke utdanningsprogram som tilbys på mitt hjemsted Egne evner og interesse for fagene i utdanningsprogrammet At jeg kan lære det jeg synes er mest interessant De jobbmulighetene jeg får etter fullført videregående utdanning uten å gå videre på høyskole/universitet De mulighetene jeg får etter fullført videregående til å studere på høyskole/universitet At fagene på utdanningsprogrammet er forskjellig fra ungdomsskolen Figur: Viktige faktorer ved valg av utdanningsprogram skalagjennomsnitt (0-00 poeng) Egne evner og interesser for fagene 89 Kan lære det jeg synes er mest interessant 88 Muligheter til å studere på høyere nivå 70 Jobbmuligheter etter vgs 62 Hva som tilbys på mitt hjemsted 56 Fagene er forskjellig fra ungdomsskolen 50 Anbefalinger fra foresatte/foreldre 48 Mine venners valg 27 Egne interesser og evner samt at de kan lære det de selv synes er mest interessant er helt klart det som har størst betydning for elevenes valg av studieretning på videregående. Det som har klart minst betydning for elevene er hvilke valg egne venner tar. 26

27 6. Venners valg Spørretekst: Hvor stor betydning har hvilke utdanningsprogram mine venner velger? Base: 640 Hvilke utdanningsprogram egne venner velger har svært liten betydning. Figur: Venners valg skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal

28 6.2 Anbefalinger fra foreldre Spørretekst: Hvor stor betydning har anbefalinger fra foreldre/foresatte? Base: 636 Anbefalinger fra foreldre har ikke spesiell stor betydning for elevene Figur: Anbefalinger fra foreldre skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal For utvalget som helhet svarer i underkant 4 av 0 at anbefalinger fra foreldre/foresatte har stor betydning når det gjelder valg av utdanningsprogram på videregående. Kanskje ikke overraskende oppgir elevene på i større grad enn elevene på 0. trinn at foreldrenes anbefaling har betydning for dem. I tillegg ser vi at foreldrene tillegges større betydning blant studiespesialiseringselevene enn blant dem som ikke vil velge dette programmet. 28

29 6.3 Utdanningsprogram som tilbys på hjemstedet Spørretekst: Hvor stor betydning har hvilke utdanningsprogram som tilbys på mitt hjemsted? Base: 66 Om lag halvparten av elevene oppgir at det har stor betydning for dem hvilket utdanningsprogram som tilbys på hjemstedet deres. Figur: Utdanningsprogram på hjemsted skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal På dette spørsmålet ser vi en klar forskjell mellom elevene som tilhører byskolene og de andre områdene. Elevene som tilhører byskolene ser ut til å være vesentlig mindre villig til å flytte til et annet sted for å fullføre videregående sammenlignet med elevene som er bosatt langs kysten. Dette kan også sees i sammenheng med hvilke forventninger elevene har og hva hjemstedet faktisk kan tilby av utdanningsmuligheter. 29

30 6.4 Egne evner og interesse for fagene Spørretekst: Hvor stor betydning har egne evner og interesser for fagene i utdanningsprogrammet? Base: 629 Egne evner og interesser har svært stor betydning for elevene Figur: Egne evner og interesser skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Samtlige elever tillegger svært stor betydning til egne evner og interesser for fagene i utdanningsprogrammet når det gjelder valg av utdanningsprogram for videregående opplæring. 30

31 6.5 Lære det som er mest interessant Spørretekst: Hvor stor betydning har at jeg kan lære det jeg selv synes er mest interessant? Base: 63 At elevene kan lære det de selv synes er mest interessant er også av svært stor betydning for dem Figur: Interesse skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Å lære det de selv synes er mest interessant er av avgjørende betydning for de fleste ungdommene. Elevene som ikke velger studiespesialisering tillegger dette litt mer betydning enn de som sier at de sannsynligvis vil velge dette utdanningsprogrammet. Dette kan også sees i sammenheng med et senere spørsmål, hvor elevene som ønsker et av utdanningsprogrammene som gir studiekompetanse fikk spørsmål om årsaken til at de valgte dette og IKKE studiespesialisering. De fleste begrunnet dette ut fra egne interesser for fagene. De interesserte seg med andre ord mindre for fagene på studiespesialiseringen. 3

32 6.6 Jobbmuligheter etter fullført videregående Spørretekst: Hvor stor betydning har de jobbmulighetene jeg får etter fullført videregående utdanning uten å gå videre på høyskole/universitet? Base: 626 Om lag halvparten av utvalget svarer at jobbmuligheter etter fullført videregående har stor betydning for dem Figur: Jobbmuligheter skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Betydningen av jobbmuligheter etter videregående har vesentlig større betydning for elevene som ikke vil velge studiespesialisering sammenlignet med dem som sannsynligvis velger dette utdanningsprogrammet. Ikke overraskende vurderes jobbmulighetene etter videregående som langt viktigere blant de som oppgir at de vil begynne å jobbe etter videregående sammenlignet med dem som oppgir at de vil studere på høyskole/universitet. 32

33 6.7 Studiemuligheter etter fullført videregående Spørretekst: Hvor stor betydning har de mulighetene jeg får etter fullført videregående til å studere på høyskole/universitet? Base: 634 I overkant halvparten av utvalget svarer at studiemulighetene etter fullført videregående har stor betydning for dem Figur: Studiemuligheter skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon 7 69 Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal I figuren over ser vi den motsatte tendensen av forrige utsagn. Elever som sannsynligvis velger studiespesialisering vektlegger videre studiemuligheter som mye viktigere enn de som ikke velger studiespesialisering. Tilsvarende ser vi at de som vil studere på høyskole/universitet naturlig nok oppgir at dette har vesentlig større betydning for dem sammenlignet med de som svarer at de vil komme seg ut i jobb raskest mulig etter videregående. 33

34 6.8 Fagene er forskjellig fra ungdomsskolen Spørretekst: Hvor stor betydning har at fagene på utdanningsprogrammet er forskjellig fra ungdomsskolen? Base: 64 At fagene er forskjellig fra ungdomsskolen har liten betydning for de fleste elevene Figur: Ungdomskolefag skalagjennomsnitt (0-00 poeng) trinn Sannsynlig å velge studiespes. Ikke sannsynlig å velge studiespes. Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Elevene som ikke velger studiespesialisering oppgir i vesentlig større grad enn de andre at det har stor betydning for dem at fagene i utdanningsprogrammet de velger er forskjellig fra fagene på ungdomsskolen. 34

35 6.9 Andre elementer Spørretekst: Er det andre elementer som er viktig for deg med hensyn til valg av utdanningsprogram, og hva er i så fall dette? Base: 424 Figuren under viser det som er mest nevnt. Elevene hadde mulighet til å avgi flere svar. Mest nevnt er at elevene skal trives med fagene samt følge egne interesser Figur: Andre viktige elementer ( Prosentandeler) Følge egne interesser/ trives med fagene Miljøet på skolen Yrkesmulighetene i fremtiden Gode/hjelpsomme lærere Egen nytteverdi av fagene Øk trygghet i fremtiden/ tjene gode penger Nærhet til bosted Lettvint å reise til skolen Skolens rykte/anbefalinger fra tidligere elever Få mest mulig info/ vite hva jeg går til Mindre teori Flere yrkesmuligheter etter endt utd Mer praktisk arbeid Kan kombineres med idrett Gå på samme skole som venner Lite hjemmelekser Varierte læremetoder OK medelever At det er noe jeg kan fullføre Mye dataundervisning Lavt karaktersnitt for å komme inn

36 7. Fremtidsutsikter 7. Ønsker etter videregående jobb eller videre studier Spørretekst: Hvilken påstand passer best for deg... Jeg vil begynne å jobbe etter fullført videregående opplæring Jeg vil studere videre på høyskole/universitet etter fullført videregående opplæring Base: 624 I underkant halvparten oppgir at de vil studere videre på høyskole/universitet etter fullført videregående opplæring Figur: Fremtidsønsker (prosentandeler) Jobbe etter vgs Studere på høyskole/universitet Vet ikke 36

37 Figur: Fremtidsønsker nedbrytninger av 2 (prosentandeler) trinn Sannsynlig å velge studiespes Ikke sannsynlig å velge studiespes Ikke bestemt enda Fått informasjon Ikke fått informasjon Studere videre Jobbe Vet ikke Figuren over viser hvilken påstand elevene mener passer best til seg selv. Resultatene viser at mens 6 av 0 jenter vil studere videre oppgir 4 av 0 gutter det samme. Med andre ord er det en større andel blant jentene som vil studere, mens guttene derimot ønsker å jobbe etter fullført utdanning. Videre ser vi at elever som sannsynligvis velger studiespesialisering i vesentlig større grad enn de andre oppgir at påstanden om høyere studier passer best for dem. Mens 7 av 0 studiespesialiseringselever svarer at de vil studere videre er tilsvarende andel kun i overkant 2 av 0 blant de som ikke vil velge dette utdanningsprogrammet. 37

38 Figur: Fremtidsønsker nedbrytninger 2 av 2 (prosentandeler) Markaplassen Lade 56 Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Studere videre Jobbe Vet ikke Når vi sammenligner skolene i utvalget ser vi at tilbøyeligheten til å ønske og studere videre etter fullført videregående er høyst i Hommelvik og lavest blant elevene i Roan. På tidligere spørsmål har vi også sett at elevene i Roan i større grad enn de andre elevene oppfatter studiespesialiseringen som en kontorutdanning for de skoleflinke som er vanskelig, arbeidskrevende og kjedelig. Mulighetene utdanningsprogrammet gav for videre studier på høyskole/universitet ble av de samme elevene tillagt mindre betydning enn blant elevene på de andre skolene. Elevene på byskolene svarer i større grad at de vil begynne å studere på høyskole/ universitetsnivå sammenlignet med de andre områdene. 38

39 7.2 Studiespesialisering og ungdommenes egne interesser Spørretekst: I hvor stor grad mener du at studiespesialisering tar hensyn til ungdommenes egne interesser? Base: 633 sett svarer i overkant 3 av 0 elever at studiespesialiseringen tar hensyn til ungdommenes egne interesser Figur: Studiespesialisering og interesser (prosentandeler) Ikke sannsynlig med studiespes 37 4 Sannsynlig med studiespes Har ikke betsemt meg I liten grad I stor grad Vet ikke Blant de som vil velge studiespesialisering som utdanningsprogram oppgir i underkant 5 av 0 at studiespesialiseringen i stor grad tar hensyn til elevenes egne interesser. Tilsvarende andel er 2 av 0 blant elevene som velger et annet utdanningsprogram. 39

40 7.3 Sannsynlighet for å velge studiespesialisering Spørretekst: Hvor sannsynlig er det at du vil begynne på studiespesialing på videregående skole etter ungdomsskolen? Base: 630 Om lag halvparten av elevene svarer det er sannsynlig at de vil begynne på studiespesialisering etter ungdomsskolen Figur: Sannsynlighet får valg av studiespesialisering (prosentandeler) Ikke sannsynlig i det hele tatt Lite sannsynlig Sannsynlig Veldig sannsynlig Har ikke bestemt meg 40

41 Figur: Valg av studiespesialisering nedbrytninger av 2 (prosentandeler) trinn Ønsker å jobbe etter vgs Ønsker å studere etter vgs Fått informasjon Ikke fått informasjon Sannsynlig Ikke sannsynlig Vet ikke Flere jenter enn gutter oppgir at det er sannsynlig at de vil velge studiespesialisering som utdanningsprogram på videregående. I tillegg ser vi at en vesentlig større andel blant elvene som oppgir at de vil studere videre på høyskole/universitet, sammenlignet med de som vil jobbe, oppgir at de sannsynligvis velger studiespesialisering på videregående. 4

42 Figur: Valg av studiespesialisering nedbrytninger 2 av 2 (prosentandeler) Markaplassen Lade Blussuvoll Åsheim Spongdal Hommelvik Klæbu Lundamo/Eid Årlivoll Lensvik Ørland Krokstadøra Sistranda Roan Røros/Tydal Sannsynlig Ikke sannsynlig Ikke bestemt Når vi sammenligner skolene i utvalget ser vi at tilbøyeligheten til å velge studiespesialisering er høyst blant elevene i Spongdal, Blussuvoll og Lade. Andelen som velger denne retningen er lavest blant elevene i Lensvik, Årlivoll og Krokstadøra I likhet med fremtidsvalg mht å studere videre på høyskole/universitetsnivå ser vi også at elevene på byskolene i større grad svarer at de vil velge studiespesialisering sammenlignet med de andre områdene. 42

43 8. Yrkesfag med studiekompetanse 8. Valg av musikk/dans/drama og idrettsfag Spørretekst: Er det sannsynlig at du vil velge enten musikk/drama eller idrettsfag som utdanningsprogram eller et yrkesfaglig utdanningsprogram med studiekompetanse på videregående skole og IKKE studiespesialisering? Base: av 0 elever svarer det er sannsynlig at de vil velge enten musikk/dans/drama eller idrettsfag eller andre fag som gir studiekompetanse som utdanningsprogram Figur: Yrkesfag med studiekompetanse (prosentandeler) trinn trinn Fått info Ikke fått info Ja Nei Vet ikke 43

44 8.2 Årsak Spørretekst: Hva er årsakene til at du velger musikk/dans/drama eller idrettsfag som utdanningsprogram, eller et yrkesfag med studiekompetanse på videregående skole og IKKE studiespesialisering? Base: 524 (elever som har svart at det er sannsynlig at de velger denne retningen) Figuren under viser det som er mest nevnt. Elevene hadde mulighet til å avgi flere svar. Flest oppgir at de er mest interessert i yrkesfagene som årsak til at de velger disse utdanningsprogrammene og ikke studiespesialisering Figur: Årsak (prosentandeler) Er mest interessert i selve yrkesfagene 53 Skolelei/ studiespes virker kjedelig 0 Vil satse på idrett Vil komme raskt ut i jobb Ønsker flere fag i tillegg til teori Vet allerede yrkesvalg Liker mer praksis enn teori Liker å være aktiv/ i form Ønsker å bli god innenfor "faget mitt" Mulighet til både å studere og jobbe Studiespes virker vanskelig Vil ha flere valgmuligheter Mindre hjemmelekser Vil bli politi, bra å holde seg i form Er ikke så flink med rene studiespes fag Elevene forklarer at årsaken til at de velger musikk/dans/drama eller idrettsfag som utdanningsprogram, eller et yrkesfaglig utdanningsprogram med studiekompetanse på videregående og IKKE studiespesialisering er at de interesser seg mest for yrkesfagene. Fagene på de overfornevnte retningene virker mer spennende og flere av elevene sier at de derigjennom kan kombinere utdanning med egen hobby. Deretter nevner elevene at de er skolelei og at studiespesialisering virker kjedelig. Mange nevner i denne sammenheng at det er for mye teori på studiespesialiseringen og at fagene blir for lik ungdomsskolefagene. 44

45 9. Hva ville gjort studiespesialiseringen mer interessant 8 av 0 elever oppgir at studiespesialisering ville vært mer interessant for dem dersom det hadde vært mindre hjemmelekser Spørretekst: Ville studiespesialisering på videregående skole vært mer interessant for deg dersom.. Elevene kunne gjort ferdig skolearbeidet på skolen. Mao at det hadde vært mindre lekser å gjøre hjemme. Det hadde vært mindre undervisning i klasserom og mer praktisk arbeid Elevene kunne fått bestemme mer over sin egen skoledag Det hadde vært mer samarbeid mellom elevene i klassen Det hadde blitt gitt mer informasjon om hvilke yrkesmuligheter man får i fremtiden ved å velge studiespesialisering på videregående skole Jeg hadde følt at fagene på studiespesialiseringen hadde vært mer nyttig for meg i fremtiden Mindre hjemmelekse 78 0 Mindre klasseromsundervisning Mer info om yrkesmuligheter Mer samarbeid mellom elevene Bestemme mer over egen skoledag 56 Følt at fagene var mer nyttige Figuren over viser at flest elever (8 av 0) oppgir at mindre hjemmelekser hadde gjort studiespesialiseringen mer interessant for dem. Deretter følger mindre klasseromsundervisning og mer praktisk arbeid. I underkant 6 av 0 elever svarer at det å kunne bestemme mer over sin egen skolehverdag ville gjort utdanningsprogrammet mer interessant. 45

46 9. Mindre hjemmelekser Spørretekst: Ville studiespesialisering på videregående skole vært mer interessant for deg dersom.. Elevene kunne gjort ferdig skolearbeidet på skolen. Med andre ord at det hadde vært mindre lekser å gjøre hjemme? Base: 562 sett oppgir 8 av 0 at studiespesialiseringen ville vært mer interessant dersom det hadde vært mindre hjemmelekser Figur: Mindre hjemmelekser (Prosentandeler) trinn 79 0 Sannsynlig å velge studiespes Ikke sannsynlig å velge studiespes Ikke bestemt enda Jobbe etter vgs Studere etter vgs Ja Nei Vet ikke De som sannsynligvis velger studiespesialiseringen oppgir i høyere grad enn de andre at studiespesialiseringen ville blitt (enda) mer interessant for dem dersom de kunne gjort ferdig skolearbeidet på skolen, og dermed hatt mindre hjemmelekser. 46

47 9.2 Mer praktisk arbeid Spørretekst: Ville studiespesialisering på videregående skole vært mer interessant for deg dersom.. Det hadde vært mindre undervisning i klasserom og mer praktisk arbeid? Base: 56 sett oppgir i underkant 7 av 0 at studiespesialiseringen ville vært mer interessant dersom det hadde vært mer praktisk arbeid Figur: Mer praktisk arbeid (Prosentandeler) trinn Sannsynlig å velge studiespes Ikke sannsynlig å velge studiespes Ikke bestemt enda Jobbe etter vgs Studere etter vgs Ja Nei Vet ikke Figuren over viser at mer praktisk arbeid på studiespesialiseringen ville gjort utdanningsprogrammet mer interessant for elevene som ikke velger retningen. I denne sammenheng er det hensiktsmessig å minne på at dette er en gruppe hvor mange av elevene har valgt en annen retning nettopp fordi de ønsker mer praktisk arbeid. 47

48 9.3 Mer bestemmelse over egen skoledag Spørretekst: Ville studiespesialisering på videregående skole vært mer interessant for deg dersom.. Elvene kunne fått bestemme mer over sin egen skoledag? Base: 560 sett oppgir i underkant 6 av 0 at studiespesialiseringen ville vært mer interessant dersom elevene kunne fått bestemme mer over egen skoledag Figur: Bestemme over egen skoledag (Prosentandeler) trinn Sannsynlig å velge studiespes Ikke sannsynlig å velge studiespes Ikke bestemt enda Jobbe etter vgs 58 9 Studere etter vgs Ja Nei Vet ikke Igjen ser vi at de som ikke velger studiespesialisering i større grad enn de andre oppgir at mer bestemmelse over egen skolehverdag kunne bidratt til at studiespesialiseringen hadde blitt mer interessant for dem. 48

49 9.4 Mer samarbeid Spørretekst: Ville studiespesialisering på videregående skole vært mer interessant for deg dersom.. Det hadde vært mer samarbeid mellom elevene i klassen? Base: 546 sett oppgir i underkant 6 av 0 at studiespesialiseringen ville vært mer interessant dersom det hadde vært mer samarbeid mellom elevene i klassen Figur: Mer samarbeid (Prosentandeler) trinn Sannsynlig å velge studiespes Ikke sannsynlig å velge studiespes Ikke bestemt enda Jobbe etter vgs Studere etter vgs Ja Nei Vet ikke 49

50 9.5 Gitt mer info om fremtidige yrkesmuligheter Spørretekst: Ville studiespesialisering på videregående skole vært mer interessant for deg dersom.. Det hadde blitt gitt mer informasjon om hvilke yrkesmuligheter man får i fremtiden ved å velge studiespesialisering på videregående skole? Base: 56 sett oppgir 6 av 0 at studiespesialiseringen ville vært mer interessant dersom de hadde fått mer info om fremtidige yrkesmuligheter Figur: Info om yrkesmuligheter (Prosentandeler) trinn Sannsynlig å velge studiespes Ikke sannsynlig å velge studiespes Ikke bestemt enda Jobbe etter vgs Studere etter vgs Ja Nei Vet ikke Spesielt elevene som sannsynligvis velger studiespesialiseringen samt dem som ønsker å studere videre etter fullført videregående oppgir at de gjerne kunne tenkt seg mer informasjon om hvilke yrkesmuligheter de får i fremtiden. Vi ser også at jenter i større grad enn gutter ønsker dette sammen med elevene som går på 9. trinn. 50