Report. ?nn'a. NRS Finnmark AS. G undersøkelse i Fartøyvika. Aku-aolan. Akvaplan-niva AS Rapport: Olex I ) ^ r 7fr N tt.

Transkript

1 Aku-aolan.?nn'a Report NRS Finnmark AS G undersøkelse i Fartøyvika 0 #0 ) ^ r 7fr9.76 N 7.0tt ) t', Olex fesf 07s Akvaplan-niva AS Rapport: 600.0

2 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 996 Tromsø : , Fax: niva. no tva Rapporttittel / Report title NRS Finnmark AS. C undersøkelse i Fartøyvika 0 Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Bjøm Erik Bye Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date t.09.0 Antall sider / No. of pages + vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Glient NRS Finnmark AS Markveien 88 Pb s 90 Alta Oppdragsg. referanse / Glient's reference Maria Sparboe Sammendrag / Summary Resultatene fra miljøundersøkelsen (type C) ved oppdrettslokaliteten i Fartøyvika viste lokale belastningseffekter i sedimentet og bunndyrssamfunnet i nærsonen til anlegget. overgangssonen var det heller ingen belastningseffekter, mens det i {ernsonen ble registrert organisk anrikning av sedimentet der faunaen likevel anses å være uforstyrret. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control \r,i'* 6"* tv' =- rl tt / / 't't llrtu '/ lht úslail Bjørn Erik Bye Thor Arne Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres isin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-n va AS.

3 NNHOLDSFORTEGNELSE FORORD.. NNLEDNNG.... Bakgrunn og formål l.drift.. Tidligere undersøkelser... MATERALE OG METODE... Fagligprogram. Resipientbeskrivelse og stasj onsplasseringer.... Hydrografi.... Bløtbunrnndersøkelse..... Sediment..... Bunndyr... RESULTATER.... Hydrografi.... Sediment..... TOC og kornfordeling....tota fosfor, sink og kobber i sedimenter.... Bunndyr.. Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på stasjon..kvantitative bunndyrsanalyser på stasjon og SAMMENFATTENDE VLRDERNGER REFERANSER... 6 VEDLEGG Vedlegg Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg Analysebeviser... J J a J a J l0 l t l C undersøkelse Fartøyvika 0 Akvaplan-niva AS 600.0

4 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C på lokaliteten Fartøyvika i Snefiorden, Måsøy kommune i Finnmark. Oppdragsgiver har vært NRS Finnmark AS. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra oppdretts lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Bjørn Erik Bye Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosj ektleder Roger Velvin Akvaplan-niva dentifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport Rune Palerud Akvaplan-niva dentifi sering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva dentifisering bunndyr (børstemark og bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva dentifi sering bunndyr þigghuder). Kristine H Sperre Akvaplan-niva Sortering bunndyr Sedimentanalyser er gjennomførtved laboratoriet til Unilab Analyse AS, Tromsø. Akvaplan niva vil takke ansatte på lokaliteten Fartøyvika for samarbeidet med undersøkelsen. Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom SO/EC 70. Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 90 (007), SO 666, SO 667-9, SFT 97:0, revidert Klif veileder 007 (for metaller), Vannforskriftens veileder 0:009 og Akvaplan-nivas interne pro s edyrer for prosj ektgj ennomførin g o g kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: nnsamling av bløtbunnsprøver for sedimentanalyser og kvantitative bunndyrsanalyser, opparbeiding av bunndyrsmaterialet, samt vurderinger og fortolkninger. De geokjemiske analysene er gjennomført etter akkrediterte metoder ved respektive laboratorium. Tromsø,.09.0 tó,* 6;h n-- Bjøm Erik Bye Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø

5 lnnledning. Bakgrunn og formål Akvaplan-niva har gjennomført en C-undersøkelse på lokaliteten Fartøyvika, Måsøy kommune i Finnmark. Oppdragsgiver har vært NRS Finnmark AS. Undersøkelsen er giort for å dokumentere miljøtilstanden for lokalitetens resipient i forbindelse med en søknad om økning av maksimal biomasse på lokaliteten. Lokaliteten ligger utenfor Fartøyvika på vestsiden av Sne{orden (Fig. l). Figur l. Oversiktskart som viser plassering av lokaliteten Fartøyvika og prøvetakingsstasjoner i Snefiorden. Lokalitetens plassering er angitt med ramme.. DnÍt Det ble satt ut fisk på lokalitet Fartøyvika i mai og juni 0. slutten av mai 0var det, mill fisk på lokaliteten med en biomassen pã t00 tonn. Fisken på lokaliteten ble da splittet slik at det ved gjennomføringen av prøvetakingen var biomassen 960 tonn. Lokaliteten er planlagt utslaktet i tidsrommet mai til juli 0.. T dl gere undersøkelser Akvaplan-niva er ikke kjent at det er gjort C-undersøkelse ifartøyvlka tidligere. C undersøkelse Farløyvika 0 Akvaplan-niva AS Rapport 600.0

6 Materiale og metode. Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 90 Q007). Det faglige programmet for undersøkelsen er vist i Tabell. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: SO Guidance on sampling of marine sediments. SO 666. Guidelines þr quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macrofouna.. NS Miljøovervåking av bunnpåvirløtingfra marine oppdrettsanlegg. o Prosedyreark. Kvalitetshåndbokfor Akvaplan-niva. o SFT (nå Klif veileder Klassifisering av miljøkvalitet i fiorder og þstforvann (Molvær mfl. 997) og revidert veileder TA 9/007 (Bakke m.fl. 007). a Veileder 0:009. Klassifisering av miljøtilstand i vann Foreløpig norsk vannforskriften. Veileder fra klassifiseringssystem for vann i henhold til Direktoratgruppen. Tabell. Faglig program på stasjonene ved Fartøyvika 0. TOC : Totalt organisk karbon, P otal : total Fosþr, N-total: total Nitrogen, Zn: Sink, Cu: kobber, Korn: Kordordeling. Stasjon 'l Type undersøkelse Kvalitativ bunndyrsanalyse, TOC. Korn. P-total, Zn, Cu, Hydrografì/O. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. P-total, Zn, Cu, Hydrografi/O, Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. P-total, Zn, Cu, HydrografilO Feltarbeidet ble gjennomført Alle sediment- og bunndyrsprøver ble innsamlet ved hjelp av en van Veen grabb (0. m). Hydrografiske registreringer og målinger av 0 metning ble gjennomførtmed en elektronisk CTDO sonde.. Res i pientbeskrive se og stasjons plasser nger Stasjonenes plassering er valgt iht. NS 90:007. Stasjon er lagt inntil en merd på østsiden av anlegget, stasjon erlag! i overgangssonen, mens stasjon er lagt i nærmeste dypområde for resipienten. Stasjonenes dyp og plasseringer er vist i Tabell ogfig.. Tabell. Stasjonsdyp og -koordinater, Fartøyvika 0. Stasjon sr.l st. st. Dvp (m) GPS N 70"9,778 Ø "7,t9 N 70"9,778 Ø "7,9 N 70"9,778 Ø 7,t9 Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø

7 Figur. Plassering av anleggets ramme og stasioner i olexkart.. Hydrograf På samtlige stasjoner ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomførtvedhjelp av en Sensordata CTDO 0 sonde.. Bløtbun n u ndersøke lse.. Sediment... Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Sediment prøver ble samlet inn med en 0, m'rran Veen grabb på samtlige stasjoner. Alle prøvene ble innsamlet for analyser på totalt organisk karbon (TOC) og komfordeling. En kvalitativ beskrivelse (fargellukt/belastning) ble gjennomført pä hver prøve. Prøver for totalt organisk karbon (TOC) ble tatt av de øverste cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium. Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 6 pm, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektbasis. Etter tørking ble totalt organisk karbon innhold (TOC) bestemt ved R deteksjon (LECO R ), etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 80 'C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC : TOC + 8( - F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøveî (Aure m. fl. 99). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Klif) veiledning 97:0 (Molvær m. fl. 997). Tilstandsklassifiseringfor organisk innhold i marine sediment (SFT 97:0). NTOC, mg/g lll mindre god C undersøkelse Farløyvika 0 Akvaplan-niva AS Rapport 600.0

8 ... Total Fosfor (P-total), sink (Zn) og kobber (Cu) Prøvene ble innsamlet ved hjelp av en 0, m' van Veen grabb på alle tre stasjonene. P-total ble bestemt ved Spektrofotometri, N-total ved Kjeldal metode og tungmetallene (Cu og Zn) ved EPA metoder. Nærmere beskrivelser av metoder og standarder finnes i analysebevisene i Yedlegg. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 9007 (Bakke m.fl. 007). Klassifisering av P og N inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl.997. Tilstandsklassifiseringþr metaller í marine sedimenter (Fra Bakke mfl. 007) Zn mg/kg Cu mg/kg Tilstandsklasse lll Moderat Tilstandsklasse lll Moderat.. Bunndyr... Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Organisk materiale fra oppdrettsanlegg (fôrrester/fekalier) eller naturlig kilder kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon pä uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold.,ärsaksforhold til endret artsmangfold kan i denne sammenheng i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold i sedimentet.... nnsamling og fiksering Alle bunndyrsprøvene ble tatt med en 0, m van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en mm sikt og gjenværende materiale fiksert med % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment.... Kval ítative (semi lonntitative) b unn dyrsanalyser Det ble tatt en prøve på stasjon i nærsonen til anlegget. Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt, som vil si at ett replikat fra hver stasjon identifiseres ned til art, familie eller annet taksonomisk nivå. Artsrikdom og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering 99), men er utilstrekkelig tll ä inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. Veileder 0:009 (Vannforskriften). Da må det gjennomføres kvantitativ bunndyrsanalyse (se under). b Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø

9 ... Kva ntitative b u n n dyrsan al y ser På stasjon og i henholdsvis overgangsonen og f ernsonen ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 90 (007) på hver av stasjonene. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 0:009 (Vannforskriften) benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: o Shannon-Wiener diversitetsindeks (H') a o Pielou's jevnhetsindeks (J) Hurlberts diversitetskurver inkl. ESroo (forventet antall arter pr. 00 individer) a a Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser Miljøklassifisering for artsmangfold bløtbunnsfauna - virløing av organisk belastning (Veileder 0:009) H ESroo lll Moderat.9-.0 lll Moderat 0-'7 C undersøkelse Farløyvika 0 Akvaplan-niva AS Rapport

10 Resultater. Hydrografi Det ble registrert et vannlag i de øverste fem meter med noe høyere temperatur og lavere salinitet enn for resten av vannsøylen på stasjon og i Fartøyvika.06.. For stasjon var det relativt jevne verdier for temperatur, salinitet og oksygen fra overflaten til bunnen, med noe lavere verdi for oksygenmetning i overflaten enn lenger ned i vannsøylen. For stasjon og sank temperaturen til ca. 6 'C pä fem meters dyp for deretter ä avla mot oc ved bunnen. Saliniteten å på ca. fra meters dyp til bunnen, mens oksygenmetningen varierte mellom 90 og 00 %o fra overflaten til bunnen (Figur ). E.er ô Fartøyvika st..06. Tetthet (> t) r Temoeraturl'Cl+ ffi 6 0'' Salin tet TT )kà *î XA {î ' Fartøyvika st..06. Tetthet Temoeratur l"c)* ffi 680 Sal n tet Fartøyvika st..06. Tetthet t t) ffi v"\ BO Temoeratur l'cl+ ffi 6 80 Salinitet Figur. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygenmetning på stasjonene ved Fartøyvika, Sediment.. TOC og kornfordeling Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell. Sedimentene på samtlige stasjoner hadde naturlig lukt og var uten synlige belastningseffekter. TOC nivåene var lav på stasjon (tilstandsklasse Meget god) og noe forhøyet på de andre stasjonene (tilstandsklasse God), dog ligger verdien fra stasjon t helt på grensen for å kunne gi tilstandsklasse L Resultatene fra kornfordelingsanalysene viste noe variasjon i finstoffandelene fra stasjon med grovest sediment (8,8 % pelitt) til stasjon med finest sediment (,6 Yo pelitt). 8 Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø

11 Tabell. Sedimentanalyser. TOC og kornfordeling, Fartøyvika, 0. st. Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N-TOCr Tilstandskl Pelitt= % <0,06 mm Skjellsand og sand. Frisk lukt og farge,0 0 8,8 Sand og silt. Frisk lukt, 7 - Meget gocl,9 Silt med noe le re. Frisk lukt,0,6 * MiljøklassiJisering (SFT - Molvær n.fl. 997) basert på TOC forutsetter at konsenlrasjonen av TOC i sedimentet standardiseresfor teoretisk 00% finstoff (pelitt) < 0.06 mm) iht. tilformelen: Normalìsert TOC : målt TOC + 8 x (l-f), hvor F er andel avfinstof (Aure m.fl. 99)...Totalfosfor, sink og kobber isedimenter Tabell viser nivåene av fosfor, sink og kobber i sedimentene. nnholdet av fosfor var lavt på alle stasjonene og varierte mellom 900 mglkg på stasjon og 000 mg/kg på stasjon og. Nivåene av sink og kobber var generelt lave på alle stasjonene og sedimentene klassifiseres til tilstandsklasse med hensyn til begge metallene. Nivåene av kobber var også lave på alle stasjonene og klassifiseres til tilstandsklasse. Tabell. Sedimentanalyser. Total fosþr (P-total), sink Qn) og Kobber (Cu), alle i mg/kg TS, Fartøyvika, st. P-total Zn T lst.klassif. Zn Cu Tilst,klass f. Cu 900,6 Bakgrunn,7 Bakgrunn 000 7,9 Bakgrunn,9 Bakgrunn 000,7 Bakgrunn 6,69 Bakgrunn. Bunndyr.. Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på stasjon Resultatene fra den semikvantitative bunndyrsanalysen er presentert i Bunndyrsamfunnet er artsfattig ( arter), hvor den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata utgtrør mer enn 90 % av individene på stasjonen. Vanlig forekommende bunndyrsgrupper som pigghuder og krepsdyr er ikke registrert. Bunndyrsamfunnet er påvirket av organisk belastning (Tabell). Tabell. Semikvantitativ bunndyrsanalyse. Artslister ogforekomst på stasjon, Fartøyvika Miljøtilstand iht. Norsk standard -klassifisering NS 90). X:Tilstede, Æ:Få, W:Hyppig, XXXX:Svært hyppig. Gruppe Taxa Forekomst Polvchaeta CâD telle ced teta XXXX Oohtvotrocha so X Mollusca Bivalvia indet X Ant. arler Miljøtilstand Klassiliseing iht. NS 90 C undersøkelse Farløyvika Q Akvaplan-niva AS Rapport

12 .. Kvantitative bunndyrsanalyser på stasion og... Artsmangfold Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 6 På stasjon ble det registrert 8 individer fordelt på 00 arter. Artsmangfoldet uttrykt ved Shannonindeksen (,) og Hurlberts diversitetsindeks (0,7) ga tilstandsklasse Svært god. På stasjon ble det registrert 8 individer fordelt på 8 arter. Artsmangfoldet uttrykt ved Shannonindeksen (,0) og Hurlberts diversitetsindeks (7,7) ga tilstandsklasse Svært god. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og. En stasjon med lav verdi har en "skjev" individfordeling mellom artene, som indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Jevnhetsindeksene varierte litt mellom stasjonene fra 0,68 på stasjon til 0,8 på stasjon. Stasjon har relativt høy indeks, som viser at individene ikke er skjevt fordelt mellom artene på stasjonen, mens fordelingen er noe skjevere for stasjon. Tabell 6. Antall arter ogindivider (pr.0, m ), diversitetsindekser og jevnhet i bløtbunnsamfunnene (snitt av to replikater), Fartøyvika H': Shannon-llieners diversitetsindeks. ESlss: Forventet artstall i en tilfeldig stikkprøve på 00 individer fra stasjonen. J : Pielous ievnhetsindeks. Klassifisering av miljøtilstand er vist ved tilstandsklasser ogfargekoder. sr. ndividtall Ant arter H ESroo J ,8 J 8 8l 0,68... Geometriske klasser Figur viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt pä y-aksen, mens et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurvene for begge stasjonene starter moderat høyt og strekker seg ikke nevneverdig langt ut mot høyere klasser for stasjon, mens den strekker seg ut til geometrisk klasse 9 Q6 - ll individ) for stasjon. For sistnevnte stasjon kan kurven vise tegn på at bunndyrsamfunnet er noe forstyrret. 0 Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø

13 0 0 Ant. arter 0 0 Stasjon g æ O l\) s N) O Þ \, (Jl N) o N(, N ( O) ( l\) (Jl ('l o) Þ l\) { (, l\) o) ( ) o, ( ) æi t-l ( À Ant. ind. Ju ( ) Figur. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall indivíder pr. art i geometriske klasser for bunndyrs s t asj onene, Fart øyvika, þr. 0, m ).... Cl usteran alyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg ). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur. dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil fä verdien 0 (0 % ulikhet), mens to stasjoner uten like arter, vil få verdien (00 % ulikhet). Metoden gtrør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. tillegg gør den det lettere å synliggjøre eventuelle awik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Figuren viser at faunasammensetningen på stasjon og er relativ lik, med 6 %lik}ret (8 % ulikhet). FadøW ka C-und. 0, Stasjon uten juven le Figur. Stasjonsvis ctwterplottþr bløtbunnsfa":î;", Fartøyvika, Artssammen setni ng Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en "topp ti" artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. Rygg (99) er det listet opp de vanligste indikatorarter for miljøtilstand på marin bløtbunn. Listen inneholder både opportunistiske (forurensningstolerante) arter og ømfintlige arter. De førstnevnte blomstrer opp ved økning av belastninger, mens de sistnevnte fort forsvinner. Således kan "topp ti" listen gi god informasjon om eventuelle effekter på bunndyrssamfunnet som følge av økt organisk tilførsel fra oppdrettsnæringen. Børstemarkene Owenia fusifurmis og Galathowenia oculata er mest tallrik på hhv stasjon og. Begge disse anses å være litt forurensningstolerant. På begge stasjonene opptrer de opportunistiske artene Chaetozone sp. (børstemark) og Thyasira sarsi (musling) og da i størst C undersøkelse Farløyvika 0 Akvaplan-niva AS Rapport 600.0

14 antall på stasjon. midlertid viser artslistene (se Vedlegg ) at det er ethøt t antall individ og taxa på begge stasjonene noe som også indikerer en sunn fauna. Tabell 7. Antall individer og kumulert prosent þr de l0 dominerende artene på stasjonene ved Fartøyvika, Stasjon Ant. Kum Stasjon Ant. Kum, Owenia fusiformis 9 o/o Galathowenia oculata 0 o/o Chaetozone sp. 7 0% Crenella decussata 8 6 o/o Galathowenia oculata 8 6 o/o Owenia fusiformis 7 o/" Spio arctica 7 O o/o Macoma calcarea 6 6% Petaloproctus tenuis o/o Yoldiella lucida 6% Macoma calcarea 8% Scoletoma sp. 6 6 o/o Dipolydora socialis o/o Chaetozone sp. 68% Yoldiella lucida 6 To Praxillella praetermissa 70% Gammaridea indet. 8 o/" Nuculana pernula 8 7 o/o Ophiuroidea indet. juv o/o Diplocinus glaucus 7% Thyasira sarsi 76 o/" Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø

15 Sammenfattende vurderinger Resultatene fra miljøundersøkelsen ved Fartøyvika 0kan sammenholdes som følger: o Det ble registrert et vannlag med noe høyere temperatur og lavere saltholdighet i de øverste fem meter av vannsøyla. Det ble ikke registrert kritiske verdier for oksygenmetning på noen av stasjonene.. Nivåene av totalt organisk karbon (TOC) var forholdsvis lave på alle stasjonene, og sedimentene ble klassifisert til tilstandsklasse Meget god på stasjon ogll God på stasjon og. Nivåene av kobber og sink i sedimentene var lave (tilstandsklasse Bakgrunn) pà de samme stasjonene. Det ble heller ikke funnet forhøyede konsentrasjoner av total fosfor. En semikvantitativ bunndyrsanalyse på stasjon viste at bunndyrssamfunnet er påvirket av organiske belastninger, karakterisert ved lavt antall arter der faunaen var dominert av opportunistiske arter (Miljøtilstand iht. NS 90 klassifisering). De kvantitative bunndyrsanalysene ga tilstandsklasse Svært god basert på diversitetsindeksene på stasjon og. Selv om det ble registrert noen opportunistiske arter på begge stasjonene var det høyt arts- og individantall på begge stasjonene og faunaen er derfor ansett å være uforstyrret. Resultatene fra miljøundersøkelsen (type C) ved oppdrettslokaliteten i Fartøyvika viste lokale belastningseffekter i sedimentet og bunndyrssamfunnet i nærsonen til anlegget. overgangssonen var det heller ingen belastningseffekter, mens det i f emsonen ble registrert organisk anrikning av sedimentet der faunaen likevel anses å være uforstyrret. C undersøkelse Farløyvika 0 Akvaplan-niva AS Rapport 600.0

16 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen,., Rygg, B og Walday, M., 99. Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Ärsrapport 990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 0/9. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen,., Eek, E., Ruus,., Kibsgaard,., Helland,., og Hylland, K., 007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fiorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledningta-900. s. Direktoratgruppen Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 0l: s. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, 8., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i forder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97:0. 6 sider. NS Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. SO 667-9, 00. Guidance on sampling of marine sediments. SO 666,00. V/ater quality- Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macrofauna. Rutt, G.P. & T.D. Pickering, 99 The impact of livestock farming on welsh streams: The development and testing of a rapid biological method for use in the assessment and control of organic pollution from farms. E v. Poll Rygg. B. 99. ndikatorarter for miljøtilstand på marin bløtbunn. Klassifisering av 7 arterftaksa. En ny indeks for miljøtilstand, basert på innslag av tolerante og ømfintlige arter på lokaliteten. NlVA-rapport 7-9,68 s. SBN Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø

17 6 Vedlegg Vedlegg Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er "klassiske" i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Vy'ieners indeks (Shannon &'Weaver 99) er gitt ved formelen: n,= -l N -!ilo*,la) "',[N/ der n -- antall individer av art i i prøven / : totalt antall individer s : antall arter ndeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller ñ arter. Enhøy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for ievnhet (Pielou 966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks r- H' log, s Hurlberts diversitetskurver Grahsk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestønelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (97) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. er forventet antall arter i en delprøve på r tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N ES n individer og s arter og har følgende formel: t ("i') E^S n der T N: totalt antall individ i prøven N : antall individ av art i n : a tall individ i en gitt delprøve (av de À) s : totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse : individ pr. art, klasse ll:- individer, klasse : -7 individer, klasse V : 8- individer, osv., C undersøkelse Farløyvika 0 Akvaplan-niva AS Rapport 600.0

18 slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen ', x:0,,,... En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomrne en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og fü arter med høyt individantall, slik at vi für en entoppet, assymetrisk kurve med lang "hale" mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den ñr ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen fü, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log-normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassihkasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRMER v. nngangsdata er individantall pr. aít, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere awiket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen fü arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis 97): s u der S' lv -Y Læll" k " kjl Z'o=,(x o, + x o,) antall arter sammenlignet Xn : antall individ av art k i prøve nr. i ykj : antall individ av art k i prøve nr. j' ndeksen avtar med økende likhet. Vi ñr verdien hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. dentiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke "group-average linkage". Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis,97. An ordination of the upland forest communities of southem Wisconsin..Ecol. Monogr., 7 :-9. Hurlbert, S.N. 97. The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameteres. Ecology : Pielou, E. C Species-diversity and pattem-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 0, Shannon, C.E. & W. Weaver, 99. The Mathematical Theory of Communication. Univ lllinois Press, Urbana 7 s. 6 Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø

19 Artsliste Rekke Kløsse Orden Arl/Taxa Stasjonsnr.: z PORFERA Fartøyvika C-und. 0 0t 0 Sum ANNELDA Polychaeta Por fera indet. Orbiniida Scoloplos acutus Scoloplos armiger Aricidea catherinae Aricidea quadrilobata Aricidea simonae Paradoneis eliasoni Cossur da Cossura ìongoc rrata Spionida Dipolydora coeca Dipolydora quadr lobata Dipolydora socialis Laonice c rrata Prionospio cirrifera Spio arctica Phyllochaetopterus sp. Spiochaetopterus sp. Chaetozone sp. Cirratulus cirratus Tharyx killariensis Capitellida Heteromastus f l iformis Nicomache lumbr calis Petaloproctus tenuis Chirimia bìceps Maldane sarsi Euclymene affìnis Praxillella praetermissa Phyllodocida Eteone flava/longa Myst des sp. Phyllodoce cf. long pes Phyllodoce groenlandica Bylgides groenlandicus Pholoe assimilis Pholoe baltica Nereimyra punctata Exogone verugera Ehlersia cornuta Goniâda mâculata Nephtys ciliata Nephtys hombergi Nephtys paradoxa Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicìda Nothria hyperborea Scoletoma sp. Protodorvillea sp. Oweniida Galathowenia oculata Myriochele heeri Owenia fus formis Flabelligerida Diplocirrus glaucus o 0 6 o ' ó o ' b 8 b 9 C undersøkelse Farløyvika 0 Akvaplan-niva AS Rapport

20 Rekke Klasse Orden Arf/Taxa 0t 0 Sum CRUSTACEA Malacostraca MOLLUSCA Caudofoveata Terebell da Sabellida Cumacea Amphipoda lsopoda Pectinaria auricoma Pectinaria hyperborea Pectinaria koreni Sabellides octocirrata Ampharet dae indet. Lanassa nordensk oeldi ïerebellides atlantis Bispila crassicornis Chone sp. Jasm neira caudata Potam lla neglecta Ditrupa arietina Hydroides norvegicus Siboglinidae indet. Eudorella sp. Leucon sp. Campylaspis sp. Hem lamprops roseus Diastyloides serrata Ampelisca sp. Byblis sp. Hippomedon sp. Tmetonyx sp. Aceroides latipes Oedicerotidae ndet. Podoceridae indet. Gammar dea indet. Gnathia sp. l 6 0 Caudofoveata indet. Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui Neogastropoda Oenopota sp. Opistobranchia Cephalaspidea Diaphana sp. Cylichnina sp. phitine sp. Cylichna alba Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Yoldiella lucida Yoldiella solidula Mytiloida Crenella decussata Musculus sp. juv. Dacryd um vitreum Mytilus edul s Arcoida Bathyarca sp. juv. Veneroida Mendicula pygmaea Thyasira sarsi Astarte sp. juv. Parv cardium minimum J 7 6 ô ' 6 b 7 l0 8 Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø

21 Rekke Klasse Orden Arl/Taxa u0 Sum Scaphopoda ECHNODERMATA Oph uroidea Macoma calcarea Abra longicallus Arctica islandica Myoida Mya sp. juv. Pholadomyoida Cuspidaria obesa Dentaliida Ophiurida Antal s sp. Amphiura fìliformis l Holothuroidea TUNCATA Ascidiacea Støsjonsnr.: s FORAMNFERA Ophiuroidea indet. juv. Dendrochirot da Psoìus sp. juv. Apodida Lab doplax buskii Ascidiacea indet. (solit) l0 Møks: 6s s Antall: 78 8 Sum: PORFERA Foraminifera indet CNDARA Hydrozoa SPUNCULDA Por fera ndet. Hydrozoa indet. -l ANNELDA Polychaeta Sipunculida indet. Orbiniida Scoloplos acutus Scoloplos armiger Spionida Dipolydora socialis Laonice cirrata Prionospio cirrifera Spio arctica Spiophanes kroyer Chaetozone sp. Capitellida Heteromastus f liformis Praxillura long ssima Microclymene acirrata Nicomache lumbricalis Petaloproctus tenuis Chirimia biceps Maldane sarsi Praxillella praeterm ssa Phyllodocida Eteone flava/longa 6 b C undersøkelse Farløyvika 0 Akvaplan-niva AS Rapport

22 Rekke Klasse Orden Arl/Tuxa 0t 0 Sum CRUSTACEA Malacostraca MOLLUSCA Caudofoveata Acanthicolepis asperr ma Bylgides groenlandicus Enipo torelli Gattyana cirrhosa Pholoe assimilis Exogone verugera Gon ada maculata Nephtys ciliata Amph nomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothrìa hyperborea Scoletoma sp. Oweniida Galathowenia oculata Myr ochele heeri Owenia fusiform s Flabelliger da Diplocirrus glaucus Terebellida Pect naria koreni Pectinaria sp. Anobothrus gracilis Melinna cristata Ampharetidae ndet. Laphania boecki Neoam phitrite groenlandica Terebellides atlantis Sabellida Chone sp. Euchone papillosa Ditrupa arjetina Cumacea Amph poda Eudorella sp. Leucon sp. Hemilamprops roseus Diastylis rathkei Diastyloides biplicata Diastyloides serrata Byblis sp. Argissa hamatipes Aceroides latipes Podocer dae indet. Syrrhoe crenulata Gammaridea indet. Caudofoveata indet. Op stobranchia Cephalaspidea Cylichnina sp. Philine sp. Cylichna alba Cylichna sp. Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Yoldia hyperborea Yoldiella lenticula Yoldiella lucida Mytiloida Crenella decussata Musculus sp. juv ' o Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø

23 Rekke Klasse Orden Art/Taxø 0 0 Sum Dacrydium vitreum ECHNODERMATA Ophiuroidea TUNCATA Ascidiacea Holothuroidea Apodida Veneroida Mendicula pygmaea Thyasira equalis Thyasira flexuosa Thyasira sarsi Parvicardium minimum Parvicardium pinnulatum Macoma calcarea Abra longicallus Arctica islandica Myoida Mya sp.,iuv. Pholadomyoida Cochlodesma praetenue Cuspidaria obesa Ophiuroidea indet. juv. Labidoplax buskii Ascidiacea indet. (solit) Møks: Antall: Sum: TOTAL: Maks: Sum: 0 6l C undersøkels e F arløyvika Q Akvaplan-niva AS Rapport 600.0

24 Vedlegg Analysebeviser l{ni!nv FrÐm*nt ret 996TRoMsø Foræksnr : NO 90 6' 0 MVA felj e-post p6t@unlleb,no & ANATYSERAPPORT Kunde: Kunde refe anse: KontâkFerson: Adresse: Postnr.lsted: Akvaplan-Niva Prosjekt 600 Bjørn-Erik Bye Framsenteret Sedimentprøver Tê: Fex: Dato: Rapport nr.: Analysepa ramete r(el: Kontaktperson: Ana lysea nsvarlig: Underskriftsberettiget: ua 7 Splitt- -to, TOc, tot-p, metaller lngar H. Wasbotten rlal J,ä" r{é,( ^- ttx^^- U utld.- (sign.) (sign ) Prøue E, Unllaþ Kundens ld, Mâtflx Prøvens b lâffcnh6t Ëd moltak Monatt Unilab AnalyBepefode 7 7t 7ß 6ü) - St:l Sedimeñt Flossen 70,6', 0.-'t.o St: Sediment Frossen 706 M -'t.o Sl: Sediment Frossen AnavpnetiÊlder bârê for dê próver 0ñ ef t tet, oe opp ineànðlþ rësultàt omfàttër ikke feal sm måttêfølbg åv prøwtaen nten. nhomog n tet ll r ândre forhold øm k n ha påviket prøen før den ble mottåttav hboratõr et, Räpporten fär kun kod r6 i iin helhetogutennænformforendringer Ênw nluellkhe Jk llewr6laborebr etfn6tenmäneddømottakåv nàlyfr6ulbt. Akvaplan-niva AS, 996 Tromsø

25 Resultater Xundens ld.: St:l t: 00,f - r Parameter Enhet t7ll tt7 L7ß > 0,06 mm vekt % , Pelitt (< 0p6 mm) vekt % 8,8,9,6 TOC r %T o, 0, L,L TS (TOC) f % 6, 7,7, TOC img/g++ TOC, nôrmrli<e rf " ms/e Ts mg/g TS. 0 7 Cuf mzllg,ts,7,9 6,69 Zn+ mg/tg T ,9,7 P-total + %T 0,09 0, 0, mglkß Ts.l ()0 ' Analysen er utført av ALS Laboratory Group Norway "* Beregninger utført âv Unilab Analyse AS loc, normâlisert = mâlt TOC mg/ê + 8+(-F), der F=ândel fineroff (pellittl gir vcd %peu tv00. Pellitt og TOC 00,0 90,0. 80,0 \ 70,o --t'--! æ,o o 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, St:t Sl: St: 0 U È 8 Ll ct F 0 0 C undersøkelse FarløWika 0 Akvaplan-niva AS Rapport 600.0