Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold med vedlegg og vurderer at søknaden kan videresendes.

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: Kystverket Troms og Finnmark Postboks ÅLESUND Grieg Seafood Finnmark AS - søknad om areal- og biomasseendring ved lokalitet Laholmen 15460, Nordkapp kommune - Oversendelse av søknad og vurdering av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover Viser til søknad fra Grieg Seafood Finnmark AS datert , mottatt av fylkeskommunen Søknaden gjelder areal- og biomasseendring ved lokalitet Laholmen i Nordkapp kommune. Biomasseendringen omfatter en utvidelse i produksjon av laks, ørret og regnbueørret til kommersielt formål fra 4260 til 7095 MTB. Anleggets areal søkes utvidet med ca m 2 fra gjeldende tillatelse. Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold med vedlegg og vurderer at søknaden kan videresendes. Anlegget ligger innenfor de grensene som er avsatt til akvakultur i arealplanene til Nordkapp kommune. Lok.nr. Navn MTB tonn Lokalitetens midtpunkt Fôrflåtens midtpunkt Laholmen 7095 N 70º 53,613 Ø 25º N 70º 53,587 Ø 25º 34,125 Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger I henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR ) er det ikke lengre anledning til å kreve konsekvensutredning av akvakultursøknader. Det skal imidlertid vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i 3 i forskriften. Søknaden er vurdert opp mot kriteriene i forskriftens 3. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg III i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Frist for tilbakemelding om dette er 4 uker. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Næringsavdelinga

2 Søknaden er nå sendt til Nordkapp kommune for offentlig innsyn og kommunal behandling, med kopi til søker. Når kommunens uttalelser foreligger vil denne ettersendes sektoretater sammen med eventuelle merknader, og dere blir bedt om å starte behandling. Det anmodes at søknaden kontrolleres av sektoretater slik at eventuelle manglende dokumentasjon kan ettersendes snarest. Med hilsen Majliz Berget Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Grieg Seafood Finnmark AS Odd Leknes Postboks ALTA

3 Likelydende brev sendt til: Mottaker Kontaktperson Adresse Post Kystverket Troms og Postboks ÅLESUND Finnmark Fylkesmannen i Statens hus 9815 VADSØ Finnmark Mattilsynet - Distriktskontoret Postboks BRUMUNDDAL Vest-Finnmark Fiskeridirektoratet region Finnmark Ørtangen VADSØ

4

5

6

7

8

9

10 Grieg Seafood Finnmark AS Strømmålinger Laholmen 5m, 15m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport:

11 This page is intentionally left blank

12 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Grieg Seafood Finnmark AS, Strømmålinger Laholmen. 5m, 15m, spredning, bunn Forfatter(e) / Author(s) Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 6+ Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Grieg Seafood Finnmark AS Oppdragsg. referanse / Client s reference Roger Skjeldnes Sammendrag / Summary Akvaplan-niva har gjennomført strømmålinger på lokaliteten Laholmen november-desember Målerene var satt ut i posisjon N , Ø Hovedfunn er oppsummert i tabell under: Dybde (m) Maks hastighet (cm/sek) Gjennomnitt hastighet (cm/sek) Hoved vanntransport (grader) Temperatur gjennomsnitt ( C) 5 40,1 5, og , ,8 4, og ,5 Spredning (45) 23,3 4, ,4 Bunn (70) 33,2 5,4 15 5,4 Prosjektleder / Project manager Kvalitetssikring Per-Arne Emaus Bård Worum 2015 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

13

14 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING METODE Utsett og opptak av målere Plassering og dyp Beskrivelse av rigg Kvalitetssikring og framstilling av grafikk RESULTATER Strømmålinger Datakvalitet INSTRUMENTBESKRIVELSE LITTERATURLISTE VEDLEGG Strømmålinger m dyp meter Spredning Bunnstrøm Riggskjema Grieg Seafood Finnmark AS, Akvaplan-niva AS Rapport

15 1 Innledning Akvaplan-niva har på oppdrag fra Grieg Seafood Finnmark AS foretatt strømmålinger på lokalitet Laholmen, Nordkapp kommune i Finnmark. Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg ( ), samt de krav som stilles i NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Det sto ingen installasjoner i sjøen i de aktuelle områdene som kunne ha påvirket målingenes hastighet eller retning. Metodikk er i henhold til NS 9425 Del 1 Strømmåling i faste punkter. Skjema for strømmålinger som skal brukes i akkreditert arbeid: Henvisning Forutsetninger Status NS 9415: Posisjon for utsett er representativt for hele lokaliteten Ja NS 9415: Posisjon for antatt høyes strømhastighet på lokaliteten Ja NS 9415: Logging av strøm min hvert 10. minutt Ja NS 9415: Tid, fart og retning er registrert i hele perioden Ja NS 9415: Måleperioden er på minimum 28 dager (en månefase) Ja NYTEK Eksterne forhold som har påvirket målingene Nei APN Prosedyrer Prosedyre for strømmålere og strømmålinger er fulgt Ja Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

16 2 Metode 2.1 Utsett og opptak av målere Målerne er satt ut og tatt opp av personell fra Akvaplan-niva. 2.2 Plassering og dyp. Posisjon, måledyp, totalt dyp og intervall for målingene er angitt i Tabell 1. Tabell 1. Måledyp, posisjon, totalt dyp, målerperiode og intervall for strømmålingene. Måledyp 5 m 15 m 45 m 70 m Posisjon N , N , N , N , Ø Ø Ø Ø Dyp posisjon Dato måleserie Reell målerperiode 30 døgn 30 døgn 30 døgn 30 døgn Dato start - stopp Registreringsavbrudd Ingen Ingen Ingen Ingen Målerintervall 10 minutter 10 minutter 10 minutter 10 minutter Navigasjonssystem gps gps gps gps Bestemmelse av dyp Olex Olex Olex Olex 2.3 Beskrivelse av rigg Målerne ble satt ut på to rigger, en for 5 og 15 meters dyp, og en for spredningsstrøm og bunnstrøm (vedlegg 6.2). Riggene ble satt ut med ca. 50 meters avstand. 2.4 Kvalitetssikring og framstilling av grafikk Resultatene fra strømmålingene er importert over til Microsoft Excel og manuelt kontrollert for feil. Målinger fra før og under utsett, samt under og etter opptak er fjernet. Måleseriene kontrolleres manuelt. Målingene forkastes dersom det oppdages mulige feil på serien. Det ble ikke fjernet noen målinger fra noen av måleseriene. Resultatene som presenteres er i sin helhet direkte overført fra rådata. Det utføres ingen reduksjon av støy, filtrering eller datakompresjon. Kalibrering av målere er gjennomført iht. leverandørs anbefaling. Historikk over kalibrering lagres internt hos Akvaplan-niva. Grieg Seafood Finnmark AS Rapport

17 3 Resultater 3.1 Strømmålinger Resultatene fra strømmåling på 5 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er uklart definert mot nord-nordøst grader, samt noe mot nordvest grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 5,2 cm/s. 6 % av målingene er større enn 10 cm/s og 67 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 22 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 3 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 15 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er uklart definert mot nord-nordøst grader, samt noe mot nordvest grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,7 cm/s. 5 % av målingene er større enn 10 cm/s og 62 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 29 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 4 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 45 meters dyp (spredningsstrøm) viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot nord-nordøst grader. Det er periodevis sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,9 cm/s. 7 % av målingene er større enn 10 cm/s og 64 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 24 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 5 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 70 meters dyp (bunn) viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann her i hovedsak er definert mot nord-nordøstvest 15 grader. Det er periodevis sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 5,4 cm/s. 8 % av målingene er større enn 10 cm/s og 67 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 22 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 3 % av målingene er < 1cm/s. 3.2 Datakvalitet Det var ingen usikkerhetsmomenter i målerperioden Det er ikke gjort korreksjoner av dataene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

18 4 Instrumentbeskrivelse Strømmålingene er utført ved hjelp av Seaguard dopplermålere fra Aanderaa. Instrumentbeskrivelse finnes i Tabell 2. Tabell 2. Instrumentbeskrivelse. Måledyp 5m 15 m 45 m 70 m Type måler Aanderaa Aanderaa Aanderaa Aanderaa Modell Seaguard 4420 Seaguard 4420 Seaguard 4420 Seaguard 4420 Målerprinsipp Doppler Doppler Doppler Doppler Serienr Nøyaktighet ± 1 % ± 1 % ± 1 % ± 1 % Oppløsning 0,5 mm/s 0,5 mm/s 0,5 mm/s 0,5 mm/s Responsområde 0 8 m/s 0 8 m/s 0 3 m/s 0 3 m/s Varighet midlingsperiode Antall rådatamålinger pr. aggregert dataverdi 2,5 min 2,5 min 2,5 min 2,5 min Modifikasjon Ingen Ingen Ingen Ingen Kalibrering APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg Instrumentlogg APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg Grieg Seafood Finnmark AS Rapport

19 5 Litteraturliste Fiskeridirektoratet. Veileder søknadsutfylling Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. NS Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

20 6 Vedlegg 6.1 Strømmålinger m dyp Laholmen (5m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 40,1 5,9 Min 0,0 4,8 Gj.snitt 5,2 5,4 % av målinger > 10 cm/s 6 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 69 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 21 % % av målinger < 1 cm/s 4 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 10,9 Residual strøm 2,0 Residual retning 325 Varians (cm/sek)2 11,3 0,0 Standardavvik 3,4 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, Laholmen (5m dyp) vanntransport (m^3/(m^2)*døgn) Hastighet (cm/sek) Laholmen (5m dyp) Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport

21 Laholmen (5m dyp) Maks hastighet (cm/s) Laholmen (5m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Laholmen (5m dyp) Retning Ant. obs Tid Laholmen (5m dyp) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

22 700 Laholmen (5m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek 12 Laholmen (5m dyp) Temperatur Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport

23 Laholmen (5m dyp) Hastighet (cm/s) Retning Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

24 meter Laholmen (15m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 38,8 5,9 Min 0,1 4,8 Gj.snitt 4,7 5,5 % av målinger > 10 cm/s 5 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 62 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 29 % % av målinger < 1 cm/s 4 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 10,1 Residual strøm 1,9 Residual retning 323 Varians (cm/sek)2 10,5 0,0 Standardavvik 3,2 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, Laholmen (15m dyp) vanntransport (m^3/(m^2)*døgn) Hastighet (cm/sek) Laholmen (15m dyp) Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport

25 Laholmen (15m dyp) Maks hastighet (cm/s) Laholmen (15m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Laholmen (15m dyp) Retning Ant. obs Tid Laholmen (15m dyp) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

26 800 Laholmen (15m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek 12 Laholmen (15m dyp) Temperatur Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport

27 Laholmen (15m dyp) Hastighet (cm/s) Retning Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

28 6.1.3 Spredning Laholmen (45m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 23,3 5,9 Min 0,1 4,8 Gj.snitt 4,9 5,4 % av målinger > 10 cm/s 7 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 64 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 24 % % av målinger < 1 cm/s 5 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 10,7 Residual strøm 3,4 Residual retning 19 Varians (cm/sek)2 9,3 0,0 Standardavvik 3,0 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, Laholmen (45m dyp) vanntransport (m^3/(m^2)*døgn) Hastighet (cm/sek) Laholmen (45m dyp) Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport

29 Laholmen (45m dyp) Maks hastighet (cm/s) Laholmen (45m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Laholmen (45m dyp) Retning Ant. obs Tid Laholmen (45m dyp) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

30 700 Laholmen (45m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek 12 Laholmen (45m dyp) Temperatur Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport

31 Laholmen (45m dyp) Hastighet (cm/s) Retning Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

32 6.1.4 Bunnstrøm Laholmen (70 m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 33,2 6,2 Min 0,1 4,7 Gj.snitt 5,4 5,4 % av målinger > 10 cm/s 8 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 67 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 22 % % av målinger < 1 cm/s 3 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 11,0 Residual strøm 2,9 Residual retning 16 Varians (cm/sek)2 10,3 0,1 Standardavvik 3,2 Stabilitet (Neumanns parameter) 0,5 Laholmen (70 m dyp) Laholmen (70 m dyp) vanntransport (m^3/(m^2)*døgn) Hastighet (cm/sek) Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport

33 Laholmen (70 m dyp) Maks hastighet (cm/s) Laholmen (70 m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Laholmen (70 m dyp) Retning Tid 600 Laholmen (70 m dyp) 500 Ant. obs Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

34 700 Laholmen (70 m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek 12 Laholmen (70 m dyp) Temperatur Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport

35 Laholmen (70 m dyp) Hastighet (cm/s) Retning Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

36 6.2 Riggskjema Grieg Seafood Finnmark AS Rapport

37 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

38 Grieg Seafood Finnmark AS Miljøundersøkelser type B, Laholmen oktober 2013 Akvaplan-niva AS Rapport:

39

40 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Grieg Seafood Finnmark AS Miljøundersøkelser type B, Laholmen oktober 2013 Forfatter(e) / Author(s) Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no APN Dato / Date Antall sider / No. of pages 10 Distribusjon / Distribution Gjennom Oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Grieg Seafood Finnmark AS Markedsgata 3, 9510 Alta Oppdragsg. referanse / Client s reference Odd Leknes Sammendrag / Summary Bunnkartet viser at bunnen utenfor anleggslokaliseringen skråner ned til dybder på ca. 140 meter. Dybden under anlegget varierer fra 54 til 72 meter. Under anlegget består bunnen i hovedsak av stein med noe innslag av skjellsand. Organisk belastning på lokaliteten var liten, og ble påvist i form av noe lukt på en stasjon. Dette gav gruppe III tilstand 1. Registreringer av ph og redoks i sedimentene var mulig på fire av ti stasjoner på grunn av grovt bunnsubstrat (stein). Målingene viste naturlige verdier for to stasjoner og noe forhøyet på de to andre. Dette gav gruppe II tilstand 2. Dyreliv ble registrert på til sammen fire stasjoner med gravende børstemark som dominerende gruppe. Den forurensningstolerante arten Capitella capitata ble registrert på fire av stasjonene. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten lite påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2. Dette er samme tilstand som ved forrige B-undersøkelse. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per-Arne Emaus Roger Velvin 2013 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

41 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING FAGLIG PROGRAM OG METODIKK LOKALITETSBESKRIVELSE OG BUNNTOPOGRAFI Drift Tidligere undersøkelser RESULTATER LITTERATUR VEDLEGG: SKJEMA NS Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport

42 Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva på oppdrag fra Grieg Seafood Finnmark. I forbindelse med drift på lokaliteten Laholmen i Lafjorden, Nordkapp kommune i Finnmark, ønsket bedriften å få gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Tidspunktet for undersøkelsen er valgt på grunnlag av resultatene fra forrige undersøkelse utført 18. oktober 2011 (Bye, 2011). Lokaliteten ble da gitt lokalitetstilstand 1, og i følge NS 9410 er det da tilstrekkelig at det gjennomføres en ny undersøkelse innen to år. Undersøkelsene er gjennomført med basis i NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg som omfatter sedimentundersøkelser og faunavurderinger. Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410, ISO og Akvaplan-nivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnsprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Feltarbeid og rapportering er gjennomført av Per-Arne Emaus, Akvaplan-niva. Akvaplan-niva AS vil takke ansatte i Grieg avd. Nordkapp for samarbeidet med undersøkelsen. Tromsø den Per-Arne Emaus Prosjektleder Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

43 1 Innledning I forbindelse med Grieg Seafood Finnmark AS sin oppdrettsvirksomhet på lokaliteten Laholmen i Nordkapp kommune i Finnmark har Akvaplan-niva AS gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Formålet med B-undersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten i henhold til NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, B- undersøkelse som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt vurderer lokalitetenes egnethet for oppdrettsvirksomhet. Figur 1 viser utsnitt av Lafjorden med plassering av den aktuelle oppdrettslokaliteten. Figur 1. Utsnitt av Lafjorden der oppdrettslokaliteten Laholmen er avmerket. Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

44 2 Faglig program og metodikk Feltarbeid ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B-undersøkelse i NS 9410, og omfattet: Sedimentinnsamlinger van Veen grabb, 0,1 m 2. Sedimentbeskrivelse. Sedimentmålinger (ph, Redox) YSI Professional Plus. Bunndyrsinnsamlinger van Veen grabb. Bunndyrsvurderinger. Stasjonsplasseringene ved Laholmen er vist i Figur 2. Stasjonsdyp og GPS posisjoner er vist i Tabell 1. Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

45 3 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger utenfor Laholmen i Lafjorden i Nordkapp kommune. Anlegget ligger langs land med skråning vest og nord for anlegget. Bunnen skråner relativt slakt ut fra land og videre gjennom anlegget. Dypet under anlegget varierer fra meter. Videre skråner bunnen ut mot dyp på ca. 140 m sentralt i fjorden. Under anlegget består bunnen hovedsakelig av stein med noe innslag av skjellsand og sand. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og fjordens sentrale dypområde. Figur 2. Dybdekart ved lokaliteten Laholmen i Lafjorden. Prøvetakingsstasjonene st.1 10 er tegnet inn. Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

46 Tabell 1. Stasjonsdyp og GPS-posisjoner på lokalitet Laholmen. Stasjon Dyp (m) GPS N 70 53,657 N 70 53,693 N 70 53,742 N 70 53,563 N 70 53,583 N 70 53,633 Ø 25 33,895 Ø 25 33,872 Ø 25 33,717 Ø 25 33,400 Ø 25 33,330 Ø 25 33,302 Stasjon Dyp (m) GPS N 70 53,623 N 70 53,608 N 70 53,648 N 70 53,670 Ø 25 33,444 Ø 25 33,594 Ø 25 33,553 Ø 25 33, Drift Lokaliteten hadde utsett av fisk i mai Biomassen på tidspunktet for undersøkelsen var på ca tonn (Leknes, pers. medd.). 3.2 Tidligere undersøkelser Tabell 2 viser resultat og dato for gjennomføring av foreliggende- og de siste to B- undersøkelsene på lokalitet Laholmen. Tabell 2. Foreliggende og tidligere gjennomførte B-undersøkelser på lokalitet Laholmen. Dato prøvetaking Rapportnummer Lokalitetstilstand APN APN-5652.B APN Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

47 4 Resultater Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Laholmen i Lafjorden kan sammenholdes som følger: Bunnkartet viser at bunnen utenfor anleggslokaliseringen skråner ned til dybder på ca. 140 meter. Dybden under anlegget varierer fra 54 til 72 meter. Under anlegget består bunnen i hovedsak av stein med noe innslag av skjellsand. Organisk belastning på lokaliteten var liten, og ble påvist i form av noe lukt på en stasjon. Dette gav gruppe III tilstand 1. Registreringer av ph og redoks i sedimentene var mulig på fire av ti stasjoner på grunn av grovt bunnsubstrat (stein). Målingene viste naturlige verdi for to stasjoner (3 og 10) og noe forhøyet på stasjon 2 og 4 (Vedlegg). Dette gav gruppe II tilstand 2. Dyreliv ble registrert på til sammen fire stasjoner med gravende børstemark som dominerende gruppe. Den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata ble registrert på fire av stasjonene. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten lite påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Dette er samme tilstand som ved forrige B-undersøkelse (Bye, 2011). Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

48 5 Litteratur Bye, B.E., "Grieg Seafood Finnmark AS. Miljøundersøkelser type B, Laholmen 2009". APN-rapport s. Bye, B.E., "Grieg Seafood Finnmark AS. Miljøundersøkelser type B, Laholmen 2011". APN-rapport 5652.B01. 10s. ISO Guidance on sampling of marine sediments. Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. Pers medd. Odd Leknes, biologisk kontroller Grieg Seafood Finnmark AS Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

49 6 Vedlegg: Skjema NS 9410 Prøveskjema B.1 Firma: Lokalitet: Prøvetakingsansvarlig APN: Grieg Seafood Finnmark Laholmen Per-Arne Emaus Dato: Lokalitetsnr: Gr Prøvenummer P arameter Poeng Index I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) ,0 Tilstand gruppe I A II ph verdi 6,9 7,7 7,6 7,7 Eh (mv) verdi ph/eh fra figur ut ,8 Tilstand, prøve ut B uf f ert emp t emp t Sjø- Sediment - Tilstand, gruppe II 2 emp p H sjø III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Eh sjø R ef eranseelekt rod e Farge Lukt Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Noe (2) 2 Sterk (4) Konsistens Fast (o) Myk (2) Løs (4) Grabbvolum (v) v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) Tykkelse på slamlag t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Korrigert ('*0,22) ut 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilstand (prøve) ut Tilstand gruppe III 1 og III ut 1,7 0,5 1,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,7 III 1 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Tilstand Gruppe I Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, Lokalitetstilstand < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 1 Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

50 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Grieg Seafood Finnmark Dato: Lokalitet: Laholmen Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig APN: Per-Arne Emaus Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Grus Sand x x x litt litt litt litt x Primærsediment Skjellsand x x Silt Leire Mudder Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall x x x x x x x x x x Børstemark, antall Andre dyr, antall 2 rur Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar St.1: stein med stor rur, ikke levende. St.2: samme som st.1. St.4: samme som st.1. St.5: Bare stein i kjeften. St.7: 1 kalkrørsorm. St.8: samme som st.7. St.9: samme som st.7. St.10: samme som st.7. Grabb Areal 0,098 m 2 Grabb ID Kyst 6 Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

51 Grieg Seafood Finnmark C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport:

52

53 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Grieg Seafood Finnmark. C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Laholmen, Lafjorden Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 13 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Grieg Seafood Finnmark Markedsgata 3, 9510 Alta Oppdragsg. referanse / Client s reference Randi Rydland Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C ved oppdrettslokaliteten Laholmen i Lafjorden. Det ble påvist belastningseffekter i bløtbunnsamfunnet i nærsonen. Tilsvarende effekter ble ikke funnet i overgangs eller fjernsonen. Sedimentet i fjernsonen var noe belastet med organisk karbon, men ikke med fosfor, kobber eller sink. Disse parameterne er ikke målt i nær- eller overgangssonen på grunn av mye stein i grabben (ikke godkjente prøver), men det ble ikke registrert H 2S lukt eller synlige belastningseffekter på disse stasjonene. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per-Arne Emaus Hans-Petter Mannvik 2014 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

54

55 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Bløtbunnsundersøkelse Sediment Bunndyr RESULTATER Hydrografi og oksygen Sediment TOC og kornfordeling Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på LA Kvantitative bunndyrsanalyser på LA 2 og LA SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammendrag Vurdering REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

56 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C på oppdrettslokaliteten Laholmen i Lafjorden Oppdragsgiver har vært Grieg Seafood Finnmark. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Per-Arne Emaus Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark og bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport. Kristine H Sperre Akvaplan-niva Koordinering av sortering bunndyr. Akvaplan niva vil takke Grieg Seafood Finnmark, ved Randi Rydland, for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med følgende underleverandører Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory Group, Tsjekkia Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av TOC, kobber og sink. Bestemmelse av P-total er utført ved uakkreditert analyse. Tromsø, Per-Arne Emaus Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

57 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål I forbindelse med oppfølging av gjeldende vilkår for utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Finnmark, sak 2014/2285, er det gjennomført C-undersøkelse ved lokalitet Laholmen (lok. nr ) i Lafjorden i Nordkapp kommune. Lokalisering er vist i Figur 1. Figur 1. Oversiktskart Lafjorden med oppdrettslokaliteten Laholmen avmerket med rødt kryss. 1.2 Drift Det ble satt ut fisk på lokaliteten i perioden mai - juni Biomassen ved prøvetakingstidspunktet var på 1066 tonn, og var ferdig utslaktet i juli (pers. medd. Odd Leknes). 1.3 Tidligere undersøkelser I tidsrommet har det vært gjennomført en rekke miljøundersøkelser type B på lokaliteten. Resultatene fra de tre siste undersøkelsen har alle gitt lokalitetstilstand 1 (Bye, 2009; Bye, 2011a; Emaus, 2013). C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

58 2 Materiale og metode 2.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410 (2007). En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macrofauna. NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Veileder fra Direktoratsgruppa. Tabell 1. Faglig program på stasjonene ved Laholmen, TOC = total organisk karbon, TOT-P = total fosfor, Zn = sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon /lokalitet LA 1 LA 2 Type undersøkelse Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse. Hydrografi/O 2. Ikke nok sediment for TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. ph/eh.* Kvantitativ bunndyrsanalyse*. Hydrografi/O 2.. Ikke nok sediment for TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu.* LA 3 Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. *Merknad: Ved stasjonene LA1 og LA2 var det mye grovt sediment, noe som førte til flere underkjente grabbskudd på grunn av at grabben ikke var fullstendig lukket. I de godkjente grabbskuddene var det enten ikke nok sediment til TOC og korn prøver, eller for grovt sediment. På stasjon LA2 ble det tatt flere grabbskudd på forskjellige punkter på det flate området der stasjonen ligger, og etter én godkjent og fem underkjente prøver valgte vi å gå videre til stasjon LA3. Vi fikk dermed kun ett replikat på denne stasjonen. Feltarbeidet ble gjennomført Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Lokalitet Laholmen ligger på østsiden, ytterst i Lafjorden,. På grunn av nærheten til Magerøysundet, som Lafjorden munner ut i, har lokaliteten bedre strømforhold enn lokalitet Misjona og Storvik som ligger lenger inn i fjorden. Bunnen under anlegget ligger på rundt 73 meter, og skråner svakt vestover mot midten av Lafjorden til et dypere område som ligger på rundt 95 meter. Bunnen videre ut mot Magerøysundet har en liten terskeldannelse og noe ujevn bunntopografi. Stasjonsplassering ble valgt på bakgrunn av strømmålinger gjort på spredningsdyp ved lokaliteten (Bye, 2011b), samt bunntopografi. En oversikt over stasjonsdyp og GPS koordinater er gitt i Tabell 2. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 2. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

59 Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Laholmen Stasjon LA 1 LA 2 LA 3 Dyp (m) GPS N E N E N E Figur 2. Stasjonskart, Laholmen i Lafjorden Hydrografi og oksygen På alle tre stasjonene ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. 2.4 Bløtbunnsundersøkelse Sediment Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Det ble kun innsamlet sedimentprøve på LA 3 på grunn av lite sediment på de øvrige (se Tabell 1). Sedimentprøven ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb for analyser på totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling. En kvalitativ beskrivelse (farge/lukt/belastning) ble gjennomført. TOC prøven ble tatt fra de øverste 2 cm av sedimentet, og prøven for kornfordelingsanalyse fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøve med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium. Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble totalt organisk karbon innhold (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212), etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

60 + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m. fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (Fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II god III mindre god IV Dårlig > 41 V meget dårlig Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Sedimentprøven for bestemmelse av total fosfor, sink og kobber ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Prøven ble tatt fra det øverste sedimentlaget (1 cm). Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved 105 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekomponering av prøven bestemmes P2O5 ved hjelp av spektrofotometri. P-total beregnes fra P2O5. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (Fra Bakke m.fl., 2007). Zn mg/kg Cu mg/kg < 150 Tilstandsklasse I Bakgrunn < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig Tilstandsklasse IV Dårlig > 4500 Tilstandsklasse V Svært dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet Innsamling og fiksering Alle bunndyrsprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sedimentmateriale. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

61 Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Det ble tatt én prøve på stasjon LA 1 i nærsonen til utslippet. Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt, som vil si at ett replikat fra stasjonen identifiseres ned til art, familie eller annet taksonomisk nivå. Artsrikdom og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering, 1993), men er utilstrekkelig til å inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. Veileder 02:2013 (Vannforskriften). Da må det gjennomføres kvantitativ bunndyrsanalyse (se under). I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden under anlegget (nærsonen) baseres på antallet arter og artssammensetning (se kap. 6.7 i NS 9410:2007) Kvantitative bunndyrsanalyser På LA 2 ble det innsamlet en bunndyrsprøve (se Tabell 1) og på LA 3 i ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2007). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 (Vannforskriften) benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI) Senitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser Indeksene og jevnhetsindeksene er beregnet for ett replikat fra LA 2 og som snitt av to replikater fra LA 3. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

62 3 Resultater 3.1 Hydrografi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning ved Storvika 26. juni 2014 er vist i Figur 3. På toppen av vannsøylen finnes et tynt lag med litt ferskere vann. Under dette laget er det stort sett homogene vannforhold, med salinitet på ca. 34 og temperatur på ca. 5 C. Det er ikke registrert oksygenkritiske forhold i vannsøylen, med en oksygenmetningen på 90 % ned til bunnen. Dybde (m) Laholmen/La Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjonene ved Laholmen i Lafjorden, juni Figurene fra venstre mot høyre viser stasjonene LA 1, LA 2 og LA Sediment Dybde (m) TOC og kornfordeling Laholmen/La Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentet fra LA 3 er presentert i Tabell 3. TOC-nivået var forhøyet med en konsentrasjon like over grenseverdien for tilstandsklasse III. Sedimentet var relativt grovkornet med en finstoffandel på 23,5 %. Ingen av de undersøkte stasjonene hadde H2S lukt eller andre visuelle belastningseffekter som sverting eller synlig organisk sedimentering. Tabell 3. Sedimentanalyser. TOC, kornfordeling og ph/eh. Laholmen Dybde (m) Laholmen/La Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet St. Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N- TOC Tilstandskl.* Pelitt= % <0,063 mm ph/eh (redoks) LA 1 LA 2 LA 3 Stein. Stor rugl. Noe sand. Frisk lukt og farge Stein. Skjellsand. Grå farge. Frisk lukt Silt. Litt stein. Skjellsand. Lys grå. Frisk lukt ** ** ** ** ** ** ** ** ** ** 13,7 27,5 III Mindre god 23,5 Miljøklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993). ** Ikke innsamlet (se Tabell 1). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

63 3.2.2 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor, sink og kobber i sediment fra LA 3 er presentert i Tabell 4. Sedimentet var ikke belastet med fosfor (1230 mg/kg), sink eller kobber. Begge sistnevnte parametere lå i tilstandsklasse I. Tabell 4. Sedimentanalyser. Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle i mg/kg TS, Laholmen St.* TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu LA ,4 I Bakgrunn 7,08 I Bakgrunn * Prøver fra LA 1 og LA 2 ble ikke innsamlet (se Tabell 1). 3.3 Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på LA 1 Resultatene fra den semikvantitative bunndyrsanalysen er presentert i Tabell 5. Bunndyrsamfunnet var artsfattig med fire arter av børstemark. Tre av dem, Capitella capitata, Ophryotrocha sp. og Malacoceros fuliginosus, er kjente indikatorarter for organisk belastede sedimenter under oppdrettsmerder. Det ble ikke funnet andre bunndyrgrupper på stasjonen. Bunndyrsamfunnet var påvirket av organiske belastninger og ble klassifisert til miljøtilstand 3 (Dårlig) i henhold til NS 9410 klassifisering. Tabell 5. Semikvantitativ bunndyrsanalyse. Liste over taksa og forekomster av bunndyr på stasjon SO 1, Lafjorden Miljøtilstand vurdert iht. Norsk standard -klassifisering (NS 9410). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig. 0 = ikke funnet/registrert. Gruppe Taksa Forekomst, La 1 Polychaeta Spionidae indet. X Malacoceros fuliginosus XX Capitella capitata XXXX Ophryotrocha sp. XX Crustacea 0 Mollusca 0 Echinodermata 0 Varia 0 Ant. arter 4 NS 9410 Klassifisering av miljøtilstand 3 Dårlig Kvantitative bunndyrsanalyser på LA 2 og LA Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 6. Bunndyrsamfunnet på LA 2 hadde 232 individer fordelt på 74 arter. Diversiteten var høy og alle bunndyrindeksene viste økologisk tilstandsklasse I. Kun ett replikat ble samlet inn på denne stasjonen (se Tabell 1). På LA 3 ble det funnet 747 individer fordelt på 88 arter. Shannon Wiener- (H ) og sensitivitetsindeksen (NSI) viste økologisk tilstandsklasse II. Hulberts diversitetsindeks (ES100) og sammensatt indeks (NQI1) viste tilstandsklasse I. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Både bløtbunnsamfunnet på LA 2 og C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

64 LA 3 hadde relativt høye jevnhetsindekser på hhv. 0,88 og 0,78. Individene var med andre ord nokså jevnt fordelt mellom artene på begge stasjonene. Tabell 6. Antall arter og individer (pr. 0,1 m 2 for LA 2 og 0,2 m 2 for LA 3), diversitetsindekser og jevnhet i bløtbunnsamfunnene (snitt av to replikater) ved Laholmen, Lafjorden H = Shannon- Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1= sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet. NSI= sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks iht. Vannforskriften (Veileder 02:2013). St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 NSI J LA ,45 - I 47,5 - I 0,86 - I 25,4 - I 0,88 LA ,69 - II 35,3 - I 0,84 - I 23,77 - II 0,78 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Begge kurvene starter høyt på y-aksen, og strekker seg ikke nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Det betyr uforstyrrede bløtbunnsamfunn med mange arter og jevn individfordeling, uten dominans av enkeltarter Ant. arter 10 5 LA 2 Stasjon LA Figur 4. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene ved Laholmen, Lafjorden 2014 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser Ant. ind For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 (0 %) ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 (100 %) ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet ,3 1 0 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

65 Faunasammensetningene på de to stasjonene (LA 2 og LA 3) hadde 58 % likhet (42 % ulikhet). Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Laholmen, Lafjorden Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg & Norling (2013) er det presentert de vanligste indikatorarter for miljøtilstand på marin bløtbunn. Denne inneholder både opportunistiske (forurensningstolerante) arter, nøytrale arter og ømfintlige arter, vist ved ISI indekser (Indicator Species Index) for hver av artene. Tolerante arter har lav ISI indeks, mens ømfintlige arter har høy ISI indeks. De førstnevnte blomstrer opp ved økning av belastninger, mens de sistnevnte fort forsvinner. Således kan topp ti artene sammenholdt med deres ISI indekser gi god informasjon om eventuelle effekter på bunndyrssamfunnet som følge av påvirkninger fra oppdrettsvirksomheten. På LA 2 toppet den rørbyggende børstemarken Nothria hyperborea listen. Denne utgjorde sammen med forgjellesneglen Lepeta caeca og børstemarken Spio arctica 25 % av individene på stasjonen. Ingen av disse har kjent ISI indeks, men regnes ikke som utpreget tolerante arter. Blant de øvrige artene nedover på topp-ti listen var det mange nøytrale og delvis ømfintlige. Børstemarken N. hyperborea lå også øverst blant topp-ti på LA 3, hvor den alene utgjorde 23 % av individene på stasjonen. Mange av de samme taksa fra topp-ti på LA 2 ble også funnet på listen fra LA 3. De fleste med kjent ISI indeks var nøytrale arter. Tabell 7. Antall individer, kumulert prosent og ISI indeks (fra Rygg og Norling, 2013) for de 10 mest forekommende artene på bløtbunnstasjonene ved Laholmen, Lafjorden ik = ikke kjent ISI indeks. LA 2 Ant. Kum. ISI LA 3 Ant. Kum. ISI Nothria hyperborea % ik Nothria hyperborea % ik Lepeta caeca % ik Ostracoda indet % 11,57 Spio arctica % ik Scoloplos sp % ik Melinna elisabethae %13.01 Pholoe baltica % 5,51 Ophiuroidea indet. juv % ik Spio arctica % ik Scoloplos sp % ik Ophiuroidea indet. juv % ik Ostracoda indet %11,57 Nuculana pernula % 11,93 Chone sp % 9,00 Lepeta caeca % ik Pholoe baltica 6 45 % 5,51 Galathowenia oculata % 5,25 Diplocirrus glaucus 5 47 % 7,98 Labidoplax buskii % 6,74 C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

66 4 Sammenfattende vurderinger 4.1 Sammendrag Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved Laholmen i Lafjorden 2014 kan sammenholdes som følger: Under et tynt topplag med ferskere vann var det homogene vannforhold, med salinitet på ca. 34 og temperatur på ca. 5 C. Det ble ikke registrert oksygenkritiske forhold i vannsøylen, med en oksygenmetningen på 90 % ned til bunnen. Det ble påvist noe organisk belastning i sedimentet fra fjernsonen (LA 3) med TOC nivå like over grenseverdien for tilstandsklasse III. Sedimentet var ikke belastet med fosfor, kobber eller sink. På grunn av lite sediment og utvasking av grabb ble det ikke innsamlet godkjente prøver fra LA 2 og LA 3, men det ble ikke registrert H2S lukt eller synlige belastningseffekter i det materialet herfra. Bløtbunnsamfunnet i nærsonen (LA 1) var påvirket av organisk belastning. Her ble det kun registrert fire arter hvorav tre var forurensningstolerant børstemark. Samfunnene i overgangs- og fjernsonen var ikke forstyrret. Økologisk tilstandsklassifisering basert på bunndyrindeksene viste tilstandsklasse I i overgangssonen og tilstandsklasse I/II i fjernsonen. 4.2 Vurdering Det ble påvist belastningseffekter i bløtbunnsamfunnet i nærsonen. Tilsvarende effekter ble ikke funnet i overgangs eller fjernsonen. Sedimentet i fjernsonen var noe belastet med organisk karbon, men ikke med fosfor, kobber eller sink. Disse parameterne er ikke målt i nær- eller overgangssonen på grunn av mye stein i grabben (ikke godkjente prøver), men det ble ikke registrert H2S lukt eller synlige belastningseffekter på disse stasjonene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

67 5 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A.,, Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Bye, B-E Grieg Seafood AS. Miljøundersøkelser type B. Laholmen Akvaplan-niva rapport Bye, B-E Grieg Seafood AS. Miljøundersøkelser type B. Laholmen Akvaplan-niva rapport 5652.B01. Bye, B-E Grieg Seafood Finnmark AS. Strømmålinger Laholmen, Lafjorden Akvaplan-niva rapport Direktoratsgruppen Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. Emaus, P-A Grieg Seafood Finnmark AS. Miljøundersøkelser type B. Laholmen oktober Akvaplanniva rapport ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macrofauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rutt, G.P. & T.D. Pickering, 1993 The impact of livestock farming on welsh streams: The development and testing of a rapid biological method for use in the assessment and control of organic pollution from farms. Env. Poll Rygg. B. & K. Norling Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Pers. medd. Odd Leknes, Biologisk controller, Grieg Seafood Finnmark. C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

68 6 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H' der s i 1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i 1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

69 slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log-normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k 1 n k 1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Bergening av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. Sammensatte indekser Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Nowegian quality status, verson 1) =[0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2,7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er ant. Arter og N er antall individer i prøven Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

70 Hurlbert, S.N The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameteres. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Statistikk resultater Laholmen, Lafjorden 2014: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. LA 2 LA 3 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. LA 2_01 LA 3_01 LA 3_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 5,5 5,0 4,4 Pielou 0,88 0,81 0,74 ES SN 2,54 2,36 2,34 ISI ,35 10,57 10,40 AMBI 1,453 1,155 1,372 NQI1 0,86 0,85 0,83 NSI 25,4 23,4 24,2 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. LA 2 LA 3 Shannon-Wiener: 5,45 4,69 Pielou 0,88 0,78 ES100 47,5 35,3 SN 2,54 2,35 ISI ,35 10,48 AMBI 1,45 1,26 NQI1 0,86 0,84 NSI 25,36 23,77 Geometriske klasser int. LA 2 LA , Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

71 Artsliste Laholmen C-und Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: LA 2 PORIFERA CNIDARIA Hydrozoa Anthozoa NEMERTINI Porifera indet Hydrozoa indet Actiniaria indet. 4 4 NEMATODA Nemertini indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Nematoda indet. 1 1 Orbiniida Scoloplos sp. 9 9 Spionida Dipolydora socialis 5 5 Laonice cirrata 2 2 Spio arctica Spio armata 1 1 Cirratulus sp. 3 3 Dodecaceria concharum 2 2 Capitellida Notomastus latericeus 1 1 Capitellidae indet. 1 1 Nicomache lumbricalis 3 3 Maldane sp. 1 1 Phyllodocida Phyllodoce groenlandica 2 2 Phyllodocidae indet. 1 1 Polynoidae indet. 1 1 Pholoe assimilis 1 1 Pholoe baltica 6 6 Pholoe sp. 3 3 Nereimyra punctata 5 5 Exogone sp. 1 1 Syllis oerstedi 5 5 Glycera alba 1 1 Glycera capitata 1 1 Goniada maculata 3 3 Sphaerodoridae indet. 1 1 Eunicida Nothria hyperborea Eunice pennata 1 1 Oweniida Owenia sp. 2 2 Flabelligerida Brada villosa 2 2 Diplocirrus glaucus 5 5 Pherusa arctica 2 2 Terebellida Cistenides hyperborea 3 3 Lagis koreni 2 2 Pectinaria auricoma 5 5 Anobothrus gracilis 1 1 Amphicteis gunneri 1 1 C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

72 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Ostracoda Copepoda Sabellida Calanoida Malacostraca Cumacea MOLLUSCA Caudofoveata Melinna elisabethae Lanassa venusta 1 1 Laphania boecki 3 3 Leaena ebranchiata 4 4 Proclea graffii 1 1 Thelepus cincinnatus 1 1 Terebellides sp. 1 1 Chone sp. 6 6 Euchone sp. 3 3 Potamilla neglecta 3 3 Sabellidae indet. 3 3 Hydroides norvegicus 1 1 Spirobranchus triqueter 1 1 Ostracoda indet. 7 7 Calanoida indet. 2 2 Campylaspis costata 1 1 Diastylis sp. 1 1 Amphipoda Harpinia crenulata 1 1 Tiron spiniferus 1 1 Gammaridea indet. 1 1 Caudofoveata indet. 3 3 Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus 5 5 Leptochiton cancellatus 1 1 Ischnochitonidae Stenosemus albus 3 3 Prosobranchia Archaeogastropoda Iothia fulva 2 2 Lepeta caeca Mesogastropoda Euspira montagui 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis 1 1 Nuculana sp. juv. 3 3 Yoldiella solidula 1 1 Mytiloida Musculus niger 2 2 Musculus sp. juv. 1 1 Ostreoidea Similipecten similis 1 1 Veneroida Thyasira sarsi 1 1 Astarte crenata 1 1 Parvicardium pinnulatum 2 2 Myoida Hiatella sp. 1 1 Pholadomyoida Thracia sp. juv. 1 1 BRYOZOA ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

73 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Ophiura robusta 4 4 Echinoidea TUNICATA Ascidiacea Stasjonsnr.: LA 3 PORIFERA Ophiuroidea indet. juv. 9 9 Spartangoida Echinocardium flavescens 1 1 Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: Antall: Sum: 246 NEMERTINI Porifera indet NEMATODA Nemertini indet ANNELIDA Polychaeta Nematoda indet. 2 2 Orbiniida Scoloplos sp Spionida Dipolydora socialis Laonice cirrata Spio arctica Spio armata 1 1 Chaetozone sp Cirratulus sp. 1 1 Capitellida Heteromastus filiformis 1 1 Maldane sp. 1 1 Maldanidae indet. 7 7 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Phyllodoce groenlandica 1 1 Bylgides sp. 2 2 Malmgreniella mcintoshi 1 1 Polynoidae indet. 1 1 Pholoe assimilis Pholoe baltica Nereimyra punctata 1 1 Syllis oerstedi Glycera alba Glycera capitata Goniada maculata 7 7 Nephtys pente 1 1 Eunicida Nothria hyperborea Lumbrineris mixochaeta Schistomeringos eliasoni 1 1 Oweniida Galathowenia oculata Myriochele heeri 1 1 Owenia sp Flabelligerida Brada villosa 2 2 Diplocirrus glaucus C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

74 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CHELICERATA Pycnogonida CRUSTACEA Ostracoda Copepoda Cirripedia Terebellida Sabellida Calanoida Thoracica Malacostraca Cumacea MOLLUSCA Caudofoveata Pherusa arctica 1 1 Cistenides hyperborea 3 3 Lagis koreni 2 2 Pectinaria auricoma Anobothrus gracilis 1 1 Melinna elisabethae Laphania boecki Leaena ebranchiata 1 1 Thelepus cincinnatus Terebellides sp. 1 1 Chone infundibuliformis 1 1 Chone sp Euchone southerni 1 1 Jasmineira sp. 1 1 Sabellidae indet. 2 2 Hydroides norvegicus Pycnogonida indet. 1 1 Ostracoda indet Calanoida indet Balanidae indet Hemilamprops roseus 1 1 Diastylis sp. 1 1 Amphipoda Ampelisca macrocephala Argissa hamatipes 1 1 Lysianassidae indet. 1 1 Westwoodilla caecula 1 1 Tiron spiniferus Gammaridea indet Caudofoveata indet Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus Leptochiton cancellatus Prosobranchia Archaeogastropoda Lepeta caeca Margarites groenlandicus 1 1 Mesogastropoda Trichotropis borealis 1 1 Neogastropoda Propebela sp. 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Diaphana sp. 1 1 Cylichnina sp. 2 2 Philine sp. 3 3 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Nuculana sp. juv Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

75 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum BRACHIOPODA Scaphopoda Mytiloida Veneroida Yoldiella lucida Yoldiella solidula 2 2 Crenella decussata Musculus niger Modiolula phaseolina Thyasira gouldi Thyasira sarsi Astarte sp. juv. 3 3 Parvicardium pinnulatum Macoma calcarea Arctica islandica 1 1 Myoida Mya truncata 1 1 Pholadomyoida Thracia sp. juv. 2 2 Dentaliida Antalis sp BRYOZOA Brachiopoda indet. 2 2 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Ophiura robusta Ophiura sp. 5 5 Ophiuroidea indet. juv Holothuroidea Dendrochirotida Psolus sp. 1 1 Psolus sp. juv. 1 1 Apodida Labidoplax buskii Maks: Antall: Sum: 794 TOTAL: Maks: 179 Sum: 1040 C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

76 Vedlegg 2. Analysebeviser Analyserapporten viser resultatene fra alle tre lokalitetene i Lafjorden 2014: Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

77 C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

78 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

79 Y Y Y Y Y Y Y Y 7500 Aus thav et Knivskjelodden Aus thav et Viktig fiskeområde X Nordkapp Knivskjel- Kjerkeneset T Tunes bukta San dfjo rde n R Tunes- Nordkapp naturvernområde 31.mai 1929 R Hornvika tindan RS Måvses- Gjessværtappan Storstappen njárga Naturreservat E-69 oktober 1982 Kjerkestappen LNF sone C R Storkjeftnova Ve stfj ord en Jalgavárri R R A Èuvgesnjárga LNF sone B 1 L 1 V 3 Tu fjo rde n L Ri sfj ord en en epoll Russ R R L T R T (F) LNF sone C T AF Risfjorden P viktig fiskeområde vatnet E-69 Storvatnet L Stortuva Opnanvatnet R njárga Kaldfjord- Kjeftavatnet X Opnan viktig gyteområde Ned slag sfel t LNF sone B 1 Gjesvær Ohppa- L Skarsvåg Oppdrettsfri fjord Gjesværnæringen Kaldfjord en Lysøynæringen Ris fjor den Bukkstappen 3 Trollvikfjellet Storskogen 2 Tufjorden Lyngpollen 3 Èáhppesjávri Tindvatnet LNF sone C LNF sone B 3 R Duksfjord Akvakultur, fiske AF R Jámeº- RáktialẠG Gråkallfjellet P hárji gi vág ála Nj L Kamøya L X Kamøyvær R Fv 156 Laukvika R L Fisketind Gråkallen Helnes fyr Røykholneset MÁHKARÁVJU E 69 Gammelvær Skadjavárri Laukvikfjellet Skipsfjordneset FA Guhkes- LNF sone B 4 Stohpovárri Vannfjordnæringen 1 L gielas Nedslagsfelt AF Jalgavárri Fiske Vannfjorden Skipsfjord Viktig gyteområde Viktig fiskeområde Valan flyplass Austerelva FP Hovedle d (F) R Ingen oppdrett LNF sone C T Falkberget MAGERØYA E-69 Ákºonjárga det sun røy age M Finnvika L 2 Sarnes NORDKAPP KOMMUNE Oppdrettsfritt område Kjelvik R M Nordkapp Fv 173 L Viktig fiskeområde X (F) Sværholtklubben Naturreservat 1982 d Hovedle L Mjåvikneset Kobbholet FFA Kommuneplanens arealdel Nordvågen L A 1 G L nel lltun Fje 2 sfri Honningsvågfjellet Oppdrett HONNINGSVÅG Sarnespollen L GG LE N A PIN AL Ákºovárri une omm øy k s å tm e mo rens g e n mu Kom LNF sone C Viktig fiskeområde Regulert friluftsomr. Vearaidnjárga Nuorrevárri Sarnesfjorden Store Altsula Veidnes F 2 SK Oammajávri Nåværende Gulg 4 amm en Framtidig 1. BYGGEOMRÅDER (PBL 20-4, 1. ledd nr. 1) Guvllanjárga Kommunesenter, lokalsenter (regulert) Kom mune grens e mo t Leb esby Skriv teksten her Tegnforklaring Viktig fiskeområde S Fritidsbebyggelse (de nyere områder er regulert) 3 Fiskeområde Skatternjárga 3 Skatøra Nordkapp FATIMA (Antallet nybygg er indikert med tallsymbol) d Hovedle T Re inb enk an Næringsbygg -Turistnæring Næringsbygg -Oppdrett, industri (FF) 2. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER X Stiikogáisá (PBL 20-4, 1. ledd nr. 2) Njárgalas LNF sone A Spredt bolig, nærings og fritidsbeb. tillates 2 Porsangvikneset (Antallet nybygg er indikert med tallsymbol) X Laholmen 2 (Antallet nybygg er indikert med tallsymbol) 1 LNF sone C Ingen utbygging tillates Jiek ajávrrit Masseuttak/gruvedrift/skifer FFFA 4. OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SOM SKAL BÅNDLEGGES (PBL 20-4, 1. ledd nr. 4) LNF sone B Vestre 4 Urtinden 1 LNF sone B 11 Sværholdthalvøya (FFFA) Laholmen Laf jord en 3. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (PBL 20-4, 1. ledd nr. 3) Rekvikklubben ªlimmenjárga Kåf jord en LNF sone B Spredt fritids og ervervsbygg tillates Storfjellet Porsangneset Kåfjord1 3 Porsangvika 3 LNF sone B Vernet område etter naturvernlov Èivttetvárri 4 Telekomunikasjon Nam mejo h k a Område for dumping i sjø (M = masser, SK = Skip) L Andredalsvatnet Langvatnet X Por san ger fjor den Kå f j or dd a le n 1 LNF sone B Námmeleakºá Fiske-, gyte- og oppvekstområder (Alment flerbruksområde) Låssettingsområde LNF sone C Blåfjellet Fisketind Lafjor delva LNF sone B 1 Oppdrettsfrie områder A R 1 5. SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL 20-4, 1. ledd nr. 5) AFFF Storenga Porsangneset E69 2 Flerbruksområde - akvakultur, fiske, natur, friluft og ferdsel (AFFF) Hjellnes FP Nordkroken Vest Lafjord Område for vindkraft( reguleres innen 4 år) Skuohtagáisa Øst Po rsa ng ne sry gg en Nedslagsfelt for vannverk Kvalneset Jalgavárri 4 Skuohtanjárga Sandvika Flatvika 6. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET (PBL 20-4, 1. ledd nr. 6) LNF sone C Kom mun egre nse mot Mås øy k omm une Hovedveg Skipsled Høyspent Flyplass FP 7. RETNINGSLINJEOMRÅDER (skravur over formålsfarge) Område med forsvarsinteresser LNF-område hvor naturvern er dominerende LNF-område hvor friluftsliv er dominerende Mierkoaivi TEGNSYMBOLER Flatvikfjellet Jernøya E69 Stuorra Gi¹¹a 3 LNF sone B Lille Akvakultur Børa A Sennahaugen Djupvikfjellet Store Davit Lárkaoaivi Djupvika Naturreservat 1983 Maskaviikknjárga Holmevatnet Lárkajávri L Planes avgrensing Base vágg i Slåttsvika X Arealbruksgrense Reinelv 3 K Grense for båndleggingsområde Lafjordvatnet Fiske, Ferdsel og Akvakultur FFA Grense for retn. linjeområde 4 Lille Tamsøy Strandbukta Merkede sommerløyper (uten rettsvirkning) Ørretvatnet Snøscooterløyper Adkomstvei til fritidsboliger Stranddalen Kulturminner V Verneverdig bygning Reservat sjøfugl Kom Strándajohka mu neg ren se mo t Po rsa nge r ko mm une FF Vernet område for vegetasjon (gjennom best.) P Vernet omr. for kvarteærgeologisk forekomst (gjennom best) G Svømmeplass for reintrekk til sommerbeite S K Kraftverk Oppdrettslokaliteter Lávvárjávrrit Sinkelvika LNF sone C L4 Repvåg L 2 RS Vernet område for fugleliv (gjennom bestemmelser) LNF sone C Hamnneset Ve dbo tn LNF son ea Grense for restriksjonsområde 6 2 LNF sone C Addjastatvárri E-69 L Hårvikneset Ytre Hårvika L LNF sone C L Ingen oppdrett Sávzaèohkka Innerneset (Laks / Skjell) FP Framtidig flyplass (ikke juridisk) t mo se n e egr un m m Ko Viktige naturområder Reguleringsplaner for Honningsvåg, Nordvågen, Skipsfjord, Kamøyvær, Skarsvåg, Nordkapp, Tufjord, er ang s r Po X Abmir Gjesvær og Repvåg, samt alle regulerte hyttefelt pr. dags dato, skal gjelde. SAKSGANG I HHT. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAK Planarbeid varslet oppstartet 1. gangsbehandlet i fast utvalg for plansaker 2. gangsbehandlet i fast utvalg for plansaker Utlegging til offentlig ettersyn Indre Hårvika DATO SIGN Jan.2000 GP BAJ BAJ apr.-sept. 01 GP 3. gangsbehandlet i fast utvalg for plansaker IJ 4. gangsbehandlet i fast utvalg for plansaker IJ BAJ Egengodkjent i kommunestyret 37/02 Kartgrunnlag: N50 og N250 Statens kartverk Plandata er digitalisert fra manuskart Digitalisering, redigering og grafisk utforming er utført av Nordkapp kommune DATO TEGNET SAKSBEH G. Pettersen G. Pettersen Hårvikfjellet GeoFinnmark as Kommunegrn se mot Porsan ger kommun e Ekvidistanse 100 m Kartmålestokk : PLANEN ER UTARBEIDET AV: Brennvika 1 : 75000

80 Laholmen X

81 LAHOLMEN Nummererte elementer i kartet 1 N 70 53,413 Ø 25 33,150 5 N 70 53,695 Ø 25 32,642 9 N 70 53,771 Ø 25 34, N 70 53,376 Ø 25 33, N 70 53,658 Ø 25 33,946 2 N 70 53,409 Ø 25 32,984 6 N 70 53,811 Ø 25 33, N 70 53,734 Ø 25 34, N 70 53,488 Ø 25 33,046 3 N 70 53,153 Ø 25 32,628 7 N 70 53,843 Ø 25 33, N 70 53,601 Ø 25 34, N 70 53,573 Ø 25 32, Strømmålepunkt N 70 53,69 Ø 25 33,54 4 N 70 53,617 Ø 25 32,420 8 N 70 53,849 Ø 25 33, N 70 53,526 Ø 25 34, N 70 53,754 Ø 25 33, Flåte N 70 53,587 Ø 25 34,125 Rød linje viser grense for akvakulturområde i arealplanen til Nordkapp kommune

82 UTSNITT AV FORTØYNING LAHOLMEN E 25 32,80 E 25 33,00 E 25 33,20 N 70 53,60 Koblingsplate Bøyer i overflata Flytering N 70 53,55 N 70 53,50 Fortøyningsramme plasseres på 8 m dyp. Bøyer i rammehjørner utstyres med lys. Målestokk 1:1250

83 FLÅTE LAHOLMEN N 70 53,594 Ø 25 34,121 2 N 70 53,591 Ø 25 34,143 3 N 70 53,580 Ø 25 34,129 4 N 70 53,583 Ø 25 34,108