Vi viser til søknad fra Cermaq Norway AS mottatt Finnmark fylkeskommune , ansett som komplett

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: Kystverket Troms og Finnmark Postboks ÅLESUND Cermaq Norway AS, org.nr Oversendelse av søknad og vurdering av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover - Arealendring lokalitet Husfjord Vi viser til søknad fra Cermaq Norway AS mottatt Finnmark fylkeskommune , ansett som komplett Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknaden med vedlegg og vurderer at den kan oversendes kommune og sektormyndigheter for videre behandling. Søknaden gjelder en mindre arealendring som følge av behov for endring av burstørrelser ved anlegget, og endring av fortøyningspunkter. Søknaden gjelder ikke endring av biomasse. Finnmark fylkeskommune gjør oppmerksom på at det i søknadsskjema er avkrysset for forenklet behandling, dette beror på en misforståelse og søknaden vil gjennomgå ordinær saksbehandling for akvakultursøknader. Lokalitetsnr. Lokalitetsnavn Kommune MTB Husfjord Hammerfest 4500 tonn Søknaden gjelder for anleggsplassering som vist i vedlagt kart «ny tegning av anlegg», og som har følgende koordinatfestede posisjoner i grader og desimalminutter. Kartdatum Euref89/WGS84: Anlegget Midtpunkt Ytterpunkt A Ytterpunkt B Ytterpunkt C Ytterpunkt D N 70 32,971 Ø 22 57,353 N 70 33,087 Ø 22 57,131 N 70 32,947 Ø 22 57,723 N 70 32,867 Ø 22 57,556 N 70 32,008 Ø 22 56, 959 Flåte Ytterpunkt E Ytterpunkt F Ytterpunkt G Ytterpunkt H N 70 32,953 Ø 22 56,892 N 70 32,934 Ø 22 56,924 N 70 32,929 Ø 22 56,897 N 70 32,948 Ø 22 56, 865 Bokstavene A-H refererer til bokstavene A-H i listen over koordinater for anleggsendring nye koordinater. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Næring- og nordområdeavdelinga

2 Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger I henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR ) skal det vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i 3 i forskriften. Søknaden er vurdert opp mot kriteriene i forskriftens 3. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg III i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Søknaden er nå sendt til Hammerfest kommune for offentlig innsyn og kommunal behandling, med kopi til søker. Når kommunens uttalelse foreligger vil denne ettersendes sektoretater sammen med eventuelle merknader, og dere blir bedt om å starte behandlingen. Det anmodes at søknaden kontrolleres av sektoretater slik at eventuelle manglende dokumentasjon kan ettersendes snarest. Med hilsen Majliz Berget Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg: 1. Søknadsskjema for Husfjord 2. Miljøundersøkelse B 3. Miljøundersøkelse C 4. Sjøkart 5. Arealplan med inntegnet anlegg 6. Gammel tegning av anlegg 7. Ny tegning av anlegg 8. Nye koordinater for anlegg og fortøyninger 9. Gamle koordinater for anlegg og fortøyninger 10. Strømrapport 11. Plassering strømmåler 12. Beredskapsplan rømming 13. Beredskapsplan HMS 14. Beredskapsplan ekstrem-akutt dødelighet 15. Beredskapsplan smittsom sykdom 16. Beredskapsplan for værmessig påvirkning og havari 17. Beredskapsplan håndtering av ekstrem-akutt massedød

3 Likelydende brev sendt til: Kystverket Troms og Finnmark, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus, 9815 VADSØ Fiskeridirektoratet region Finnmark, Ørtangen 12, 9800 VADSØ Mattilsynet - Region Nord, Postboks 383, 2381 BRUMUNDDAL Kopi til: CERMAQ NORWAY AS, Markveien 38 B, 9510 ALTA

4 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 120) - FD Side 1 av 11

5 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 120) - FD Side 2 av 11

6 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 120) - FD Side 3 av 11

7 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 120) - FD Side 4 av 11

8 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 120) - FD Side 5 av 11

9 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 120) - FD Side 6 av 11

10 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 120) - FD Side 7 av 11

11 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 120) - FD Side 8 av 11

12 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 120) - FD Side 9 av 11

13 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 120) - FD Side 10 av 11

14 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 120) - FD Side 11 av 11

15 Cermaq Norway AS Miljøundersøkelse type B, Husfjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport:

16

17 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS Miljøundersøkelse type B, Husfjord desember 2015 Forfatter(e) / Author(s) Jens Nilsen Akvaplan - niva rapport nr / report no APN Dato / Date Antall sider / No. of pages 10 Distribusjon / Distribution Gjennom Oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS Oppd ragsg. referanse / Client s reference Jonny Opdahl Sammendrag / Summary Rapporten omfatter sediment- og bunndyrsundersøkels e på oppdrettslokaliteten Husfjord. Bunnen under an legget består av stein og skjellsand med noe silt Det ble registrert organisk belastning på lokaliteten i for m noe lukt på fem stasjoner. Registreringer av ph og redoks-potensia let i sedimentene lot seg ikke måle(vedlegg). Dyrel iv ble registrert på totalt fem stasjoner med gravende børstemark på to av disse. Krepsdyr ble påvist på to stasjoner. D et ble registrert forekomster av de forurensningstolerante børstemark ene Capitella capitata og Ophryotrocha sp. på til s ammen tre stasjoner. Fra et miljømessig synspunkt er lokalite ten lite påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokalitet en gis Lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger besk revet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B. 1 og B.2 (se Vedlegg). Dette er samme Lokalitetstilstand som ved forrige undersøkelse utført av Bye, Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Jens Nilsen Per-Arne Emaus 2015 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklus joner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-n iva AS.

18 I N N H OL D SFOR TE GN E L SE CERMAQ NORWAY AS... 1 CERMAQ NORWAY AS... 3 FORORD INNLEDNING FAGLIG PROGRAM OG METODIKK LOKALITETSBESKRIVELSE OG BUNNTOPOGRAFI RESULTATER LITTERATUR VEDLEGG: SKJEMA NS Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

19 Forord Foreliggende undersøkelse er gjennomført av Akvaplan-niva på oppdrag fra Cermaq Norway AS. På Husfjord i Hammerfest kommune i Finnmark. Bedriften ønsket å få utført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Undersøkelsen er gjennomført med basis i NS 9410: 2007 «Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg» som omfatter sedimentundersøkelser, faunavurderinger og bunntopografiske registreringer. Feltarbeid ble utført Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410, ISO og Akvaplannivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

20 1 Innledning I forbindelse med Cermaq Norway sin planlagte lokalitet på Husfjord i Hammerfest kommune har Akvaplan-niva AS gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Formålet med B-undersøkelse er å dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten i henhold til NS 9410:2007 «Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, B- undersøkelse» som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt egnethet for oppdrettsvirksomhet. Figur 1 viser et utsnitt av Sørøya med plassering av den aktuelle lokaliteten. Figur 1: Utsnitt av Sørøysundet der oppdrettslokaliteten Husfjord er avmerket. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

21 2 Faglig program og metodikk Feltarbeid ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B-undersøkelse i NS 9410, og omfattet: Sedimentinnsamlinger van Veen grabb, 0,1 m 2. Sedimentbeskrivelse. Sedimentmålinger (ph, Redox) YSI Professional Plus. Bunndyrsinnsamlinger van Veen grabb. Bunndyrsvurderinger. Bunnkartlegging- Olex. I tillegg ble det gjennomført en strandsonebefaring innenfor anlegget. Denne ble foretatt fra båt. Det ble gått sakte helt opptil land mot strandsonen på Husfjord innenfor anlegget. Det ble gjort visuelle observasjoner for eventuell påvirkning fra oppdrettsanlegg som oljefilm på overflaten, avvikende algevekst eller oppdrettsrelatert søppel i fjæra. Stasjonsplasseringene ved Husfjord er vist i Figur 2. Stasjonsdyp og GPS posisjoner er vist i Tabell 1. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

22 3 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Husfjord ligger i Hammerfest kommune, Dybder under anlegget ligger på ca 51 til 81 meter. Bunnen skråner gradvis ut, og fra land gjennom anlegget mot dyp på rundt 450 meter sentralt i nærmeste dypområde mot sør-øst. Det er ingen terskel mellom anlegget og resipientens dypområde. Under anlegget består bunnen av en blanding av grus, sand og skjellsand. Figur 2: Dybdekart ved lokaliteten Husfjord i Husfjorden. Prøvetakingsstasjonene st.1 10 er tegnet inn. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

23 Tabell 1. Stasjonsdyp og GPS-posisjoner på lokalitet Husfjord. Stasjon Dyp (m) GPS N 70 32,842 Ø 22 57,604 N 70 32,951 Ø 22 57,846 N 70 14,874 Ø 22 57,459 N 70 32,889 Ø 22 57,394 Stasjon Dyp (m) N 70 32,920 Ø 22 57,261 N 70 32,966 Ø 22 57,109 GPS N 70 32,999 N 70 33,079 N 70 33,032 N 70 32,979 Ø 22 56,999 Ø 22 57,211 Ø 22 57,405 Ø 22 57, Drift Lokaliteten var ferdig utslaktet 19 april det var da kg 3.2 Tidligere undesøkelser Tabell 2 viser resultat og dato for gjennomføring av de tre siste B-undersøkelsene på lokalitet Husfjord. Tabell 2. Foreliggende og tidligere gjennomførte B-undersøkelser på lokalitet Husfjord. Dato prøvetaking Rapportnummer Lokalitetstilstand APN APN APN-5698.B APN Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

24 4 Resultater Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Husfjord i Husfjorden kan sammenholdes som følger: Bunnkartet viser at utenfor anleggslokaliseringen skråner bunnen ned til dybder på over 430 meter. Dybden under anlegget varierer fra 51 til 81 meter. Under anlegget består bunnen av stein og skjellsand med noe silt. Det ble registrert organisk belastning på lokaliteten i form noe lukt på fem stasjoner. Registreringer av ph og redoks-potensialet i sedimentene lot seg ikke måle på noen av stasjonene (Vedlegg). Dyreliv ble registrert på totalt fem stasjoner med gravende børstemark på to av disse. Krepsdyr ble påvist på to stasjoner. Det ble registrert forekomster av de forurensningstolerante børstemarkene Capitella capitata og Ophryotrocha sp. på til sammen tre stasjoner. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten lite påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis Lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Dette er samme Lokalitetstilstand som ved forrige undersøkelse utført av Bye, Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

25 5 Litteratur Bye, B.E., Miljøundersøkelser type B, Husfjord APN-rapport APN Bye, B.E., Miljøundersøkelser type B, Husfjord APN-rapport 5698.B01 Bye, B.E., Miljøundersøkelse type B, Husfjord APN-rapport ISO , Guidance on sampling of marine sediments. Nilsen, J.O., 2015 Miljøundersøkelser type B, Husfjord 2015.APN-rapport Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

26 6 Vedl egg: Skjem a N S Prøveskjema B.1 Firma: Lokalitet: Cermaq Norway AS Husfjord Dato: Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig: Jens Nilsen Gr Parameter Poeng Prøvenummer I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) ,0 Tilstand gruppe I 4 Index II ph verdi ut ut ut ut ut ut ut ut ut ut Eh (mv) verdi ut ut ut ut ut ut ut ut ut ut + ref. verdi ph sjø Eh sjø III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lukt Konsistens ph/eh fra figur, eller "ut" ved 0 sed. ut ut ut ut ut ut ut ut ut 0 0,0 Tilstand, prøve Sjøtemp Sed imenttemp Tilstand, gruppe II 1 Grabbvolum (v) Tykkelse på slamlag Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (o) Myk (2) Løs (4) v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 2,0 Korrigert ('*0,22) ut ut ut ut ut ut ut ut ut 0,44 0,44 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III ut ut ut ut ut ut ut ut ut 0,22 0,22 Tilstand gruppe II og III ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Tilstand Gruppe I Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, Referanseelektrode Lokalitetstilstand < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 1 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

27 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Cermaq Norway AS Dato: Lokalitet: Husfjord Lokalitetsnr: 0 Prøvetakingsansvarlig APN: Jens Nilsen Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Grus x x x x x x x 1 x Sand x Primærsediment Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Skjellsand x x x x x x x x Silt Leire Mudder x x x x x x x x 8 Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar x Grabb Areal m 2 Grabb ID Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

28 Cermaq Norway AS C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Hus fjord 2014 Akvapla n - niva AS Rapport :

29

30 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS. C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Husfjord 2014 Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 13 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS avd Finnmark Oppdragsg. referanse / Client s reference Jonny Opdahl Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C ved oppdrettslokaliteten Husfjord. Det ble påvist belastningseffekter i sediment og bunndyrsamfunn fra nærsonen, mens faunaen i overgangs- og fjernsonen var uforstyrret. Dette til tross for noe organisk belastning i sediment fra fjernsonen. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per-Arne Emaus Hans-Petter Mannvik 2015 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

31

32 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Bløtbunnsundersøkelse Sediment Bunndyr RESULTATER Hydrografi og oksygen Sediment TOC, kornfordeling og ph/eh Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på stasjon Hu Kvantitative bunndyrsanalyser på stasjon Hu 2 og Hu SAMMENFATTENDE VURDERINGER REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

33 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C på oppdrettslokaliteten Husfjord. Oppdragsgiver har vært Cermaq Norway AS. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Per-Arne Emaus Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport. Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Andrey Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Kristine H. Sperre Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Akvaplan niva vil takke Cermaq Norway AS for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med følgende underleverandører Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory Group, Tsjekkia Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av TOC, P-total, kobber og sink. Tromsø, Per-Arne Emaus Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

34 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Med bakgrunn i at Cermaq Norway avd Finnmark ønsker å søke om økt biomasse produsert på lokalitet Husfjord har de fått gjennomført en c-undersøkelse (NS9410:2007). Et oversiktskart for lokaliteten er vist i Figur 1. Figur 1. Oversiktskart over Husfjord og Sørøysundet med lokalitet Husfjord markert med rødt kryss og koordinater oppgitt. 1.2 Drift Det ble satt ut fisk ved lokaliteten i april Biomasse ved prøvetakingstidspunktet var 1100 tonn. Lokaliteten er planlagt utslaktet i mars 2016 (pers. medd. Jonny Opdahl). 1.3 Tidligere undersøkelser Lokaliteten har hatt jevnlig miljøundersøkelser i form av B-undersøkelse, hvor den siste gav lokalitetstilstand 1 (Bye, 2013). C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

35 2 Materiale og metode 2.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410 (2007). En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratsgruppen. Tabell 1. Faglig program på stasjonene ved Husfjord TOC = total organisk karbon, TOT-P = total fosfor, Zn = sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon (sone) Hu 1 (nærsone) Type undersøkelse Kvalitativ bunndyrsanalyse. Ikke godkjent prøve for sedimentanalyser*. ph/eh. Hu 2 (overgangssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Kornprøve mangler**. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. Hu 3 (fjernsone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. * Fire bomskudd på grunn av stein og grovt sediment (åpen grabb). ** Ikke nok materiale for kornfordelingsanalyse. Feltarbeidet ble gjennomført Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Lokaliteten ligger i Husfjorden på østsiden av Sørøya, Hammerfest kommune. Bunnen under anlegget ligger på rundt 70 meters dyp på et relativt flatt område, før det skråner bratt ned mot det dypeste området i Sørøysundet som ligger på rundt 440 meter. Stasjonsplasseringene er valgt på bakgrunn av strømmålinger som er gjennomført ved lokaliteten ved spredningsdyp (Bye, 2014). En oversikt over stasjonsdyp og GPS koordinater er gitt i Tabell 2. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Husfjord Stasjon Hu 1 Hu 2 Hu 3 Dyp (m) GPS N 70 32,906 Ø 22 57,486 N 70 32,671 Ø 22 58,348 N 70 32,148 Ø 22 59,255 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

36 Figur 2: Stasjonskart, Husfjord 2014, stasjonene Hu 1 til 3 markert med grønne kryss. 2.3 Hydrografi og oksygen På samtlige stasjoner ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. 2.4 Bløtbunnsundersøkelse Sediment Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Sedimentprøve ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb på Hu 2 og Hu 3. På Hu 1 ble det ikke samlet inn godkjent prøve for analyse på grunn av åpen grabb (mye stein). Prøvene ble innsamlet for analyser på totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling. En kvalitativ beskrivelse (farge/lukt/belastning) ble gjennomført på hver prøve. Prøver for totalt organisk karbon (TOC) ble tatt av de øverste 2 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. På Hu 2 var det ikke nok sediment i prøven for kornfordelingsanalyse. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium. Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble totalt organisk karbon innhold (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212), etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m. fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

37 Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (Fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II god III mindre god IV Dårlig > 41 V meget dårlig Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Sedimentprøvene for bestemmelse av total fosfor, sink og kobber ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb på alle stasjonene. Prøven ble tatt fra det øverste sedimentlaget (1 cm). Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved 105 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekomponering av prøven bestemmes P2O5 ved hjelp av spektrofotometri. P-total beregnes fra P2O5. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (Fra Bakke m.fl., 2007). Zn mg/kg Cu mg/kg < 150 Tilstandsklasse I Bakgrunn < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig Tilstandsklasse IV Dårlig > 4500 Tilstandsklasse V Svært dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Redoks- og ph målinger På stasjon Hu 1 ble det utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet Innsamling og fiksering Alle bunndyrsprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment materiale. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

38 Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Det ble tatt én prøve på stasjon Hu 1 i nærsonen til anlegget. Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt, som vil si at ett replikat fra stasjonen identifiseres ned til art, familie eller annet taksonomisk nivå. Artsrikdom og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering, 1993), men er utilstrekkelig til å inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. Veileder 02:2013. Da må det gjennomføres kvantitativ bunndyrsanalyse (se under). I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden under anlegget (nærsonen) baseres på antallet arter og artssammensetning (se kap. 6.7 i NS 9410:2007) Kvantitative bunndyrsanalyser På stasjon Hu 2 og Hu 3 i henholdsvis overgangssonen og fjernsonen ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2007) på hver av stasjonene. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens Veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI); kan være misvisende ved lavt arts og/eller individantall Senitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Tetthetsindeks (DI); brukes ved lavt arts og/eller individantall Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasse Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene og jevnhetsindeksene er beregnet som snitt av to replikater for hver stasjon. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0 0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60 0,85 0,85 2,05 C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

39 3 Resultater 3.1 Hydrografi og oksygen Hydrografi profilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning ved Husfjord er vist i Figur 3. Profilene viser naturlig verdier for alle parametere uten noen kritiske verdier eller sjiktdannelser av betydning. Dybde (m) Hu Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 3: Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjonene ved Husfjord Sediment TOC, kornfordeling og ph/eh Dybde (m) Hu Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. Det ble ikke målt TOC i sediment fra Hu 1, men fõrrester og H2S lukt viste organisk belastning. Målt TOC nivå var lavt i sediment fra Hu 2 (5,3 mg/kg). Sedimentet kunne ikke tilstandsklassifiseres på grunn av manglende kornstørrelse og normalisering for finstoff. På Hu 3 var TOC nivået forhøyet (tilstandsklasse III). Her var finstoffandelen lav (10,2 %). ph/eh-målinger viste normale og upåvirkede verdier. Tabell 3. Sedimentanalyser. TOC og kornfordeling. Husfjord Ip = ikke prøvetatt. Dybde (m) Hu Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet St. Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N- TOC Tilstandskl.* Pelitt= % <0,063 mm ph/eh (redoks) Hu 1 Hu 2 Hu 3 Grå sand, skjellsand og stein. Fõrrester. Litt H 2S lukt Lys grå skjellsand. Frisk lukt. Ikke nok sediment for kornstr. Grå sand, skjellsand og stein. Frisk lukt ip ip ip ip 8,1 / 86 5,3 ip ip ip 12,8 29,0 III Mindre god 10,2 Miljøklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

40 3.2.2 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor, sink og kobber er presentert i Tabell 4. Sedimentene fra Hu 2 og Hu 3 var ikke belastet med fosfor, sink eller kobber. De to sistnevnte ble klassifisert i tilstandsklasse I Bakgrunn. Tabell 4. Sedimentanalyser. Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle i mg/kg TS, Husfjord Ip = ikke prøvetatt. St. TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu Hu 1 ip ip ip ip ip Hu ,4 I Bakgrunn 1,51 I Bakgrunn Hu ,4 I Bakgrunn 3,54 I Bakgrunn 3.3 Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på stasjon Hu 1 Resultatene fra den semikvantitative bunndyrsanalysen er presentert i Tabell 5. Bunndyrsamfunnet var utpreget artsfattig (tre arter) og dominert av børstemarken Capitella capitata, som er en forurensningsindikator. Vanlig forekommende bunndyrgrupper som krepsdyr og pigghuder ble ikke funnet på stasjonen. Klassifisering av miljøtilstand i henhold til NS 9410, basert på antall arter og dominans, viste miljøtilstand 3 (dårlig). Tabell 5. Semikvantitativ bunndyrsanalyse. Liste over taksa og forekomster av bunndyr på stasjon Hu 1, Husfjord Miljøtilstand vurdert iht. Norsk standard -klassifisering (NS 9410). 0 = ikke registrert, X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig Gruppe Taxa Forekomst Polychaeta Capitella capitata XXXX Ophryotrocha sp. XX Mollusca Polyplacophora indet. X Crustacea 0 Echinodermata 0 Varia 0 Ant. arter 3 NS 9410 Klassifisering av miljøtilstand Kvantitative bunndyrsanalyser på stasjon Hu 2 og Hu Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyranalysene er presentert i Tabell 6. På Hu 2 ble det registrert 351 individer fordelt på 79 arter og på Hu 3 var det 302 individer fordelt på 82 arter. På Hu 2 viste bunndyrindeksene hovedsakelig økologisk tilstandsklasse II, men begge sensitivitetsindeksene (ISI og NSI) lå i klasse I. På HU 3 lå samtlige bunndyrindekser i klasse I. Det var ikke unaturlig lavt arts- eller individantall på stasjonene og tetthetsindeksen DI er ikke benyttet og kun vist i Vedlegg 1. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Jevnhetsindeksene var høye på begge stasjonene (0,82 og 0,90) som viste jevn individfordeling mellom artene. C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

41 Tabell 6. Antall arter og individer (pr. 0,2 m 2 ), diversitetsindekser og jevnhet i bløtbunnsamfunnene (snitt av to replikater), Hus fjord H = Shannon - Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsind eks. NQI1= sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet ). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI= sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks iht. Vannforskriften (Veileder 02:2013). S t. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI J Hu ,43 II 33 II 0,81 II 11,96 I 28,77 I 0,82 Hu ,27 I 47,2 I 0,83 I 11,17 I 29,01 I 0,90 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antall et individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til V edlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunn en for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y - aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klass er. Begge kurvene h adde naturlig høye startpunkter og s trakk seg kort ut mot høyere klasser. Kurveforløpene viser uforstyrret fauna i begge undersøkte bunndyrsamfunn Ant. arter Hu 2 2 Stasjon Hu Ant. ind ,3 1 0 Figur 4. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall indiv ider pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene ved Hus fjord 2014 (pr. 0, 2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dend r ogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts - og individfordeling vil f å 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts - og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 10

42 Faunasammensetningen var 50 % lik på de to undersøkte stasjonene. Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Husfjord Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). Ingen av artene fra de to stasjonene var spesielt dominerende. På Hu 2 hadde børstemarken Nothria hyperborea høyest forekomst med 11 % av individantallet på stasjonen. Denne børstemarken har ikke kjent gruppeplassering. For øvrig var de fleste artene med kjent gruppeplassering sensitive arter (EG I). På Hu 3 var muslingen Modiolula phaseolina mest tallrik, men utgjorde også bare 11 % av individene. Denne klassifiseres som sensitiv, i likhet med de aller fleste av artene blant topp-ti på stasjonen. Tabell 7. Antall individer, kumulert prosent og økologisk gruppe* (Ecological groups = EG (NSI); fra Rygg & Norling, 2013) for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Husfjord Ik = ikke kjent gruppe. Hu 2 Ant. Kum. EG Hu 3 Ant. Kum. EG Nothria hyperborea % ik Modiolula phaseolina % I Ophiopholis aculeata % I Eunice pennata % I Syllis armillaris % ik Chone sp % I Ophiuroidea indet. juv % II Eumida bahusiensis % I Macandrevia cranium % ik Ophiuroidea indet. juv % II Eunice pennata % I Pista bansei % ik Hydroides norvegicus % I Polycirrus medusa % I Polycirrus sp % I Mytilus edulis 9 41 % IV Gammaridea indet % ik Polycirrus sp % I Aonides paucibranchiata 8 55 % I Exogone verugera 7 46 % I *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

43 4 Sammenfattende vurderinger Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved Husfjord i 2014 kan sammenholdes som følger: Hydrografiprofilene viste naturlig verdier for alle parametere uten noen kritiske verdier eller sjiktdannelser av betydning. På grunn av bunnforholdene ble det ikke innsamlet godkjente prøver for tilstandsklassifisering av TOC på Hu 1 og Hu 2. I sediment fra nærsonen (Hu 1) ble det påvist synlig organisk belastning (fõrrester) og H2S lukt. Tilsvarende registreringer ble ikke gjort på sediment fra overgangssonen (Hu 2), hvor målt TOC nivå var lavt. Sedimentet fra fjernsonen (Hu 3) var belastet med et TOC-nivå i tilstandsklasse III. Sedimentene i overgangs- og fjernsonen var ikke belastet med fosfor, kobber eller sink, og fikk tilstandsklasse I for begge sistnevnte parametere. Det ble ikke samlet inn godkjente prøver fra nærsonen for disse analysene. Bunndyrsamfunnet på Hu 1 var tydelig forstyrret, vist ved utpreget lav artsrikdom (tre arter) og fullstendig dominans av forurensningsindikatoren Capitella capitata. NS 9410 klassifisering ga miljøtilstand 3. Bunndyrsamfunnene på Hu 2 og Hu 3 var ikke forstyrret vist med bunndyrindekser i økologisk tilstandsklasse I II i overgangssonen og klasse I i fjernsonen. Det ble påvist belastningseffekter i sediment og bunndyrsamfunn fra nærsonen, mens faunaen i overgangs- og fjernsonen var uforstyrret. Dette til tross for noe organisk belastning i sediment fra fjernsonen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

44 5 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A.,, Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Bye, B-E., Cermaq Norway AS Strømmålinger Husfjord spredning og bunn. APN Bye, B-E., Mainstream Norway AS Miljøundersøkelse type B, Husfjord oktober APN Direktoratsgruppen Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rutt, G.P. & T.D. Pickering, The impact of livestock farming on welsh streams: The development and testing of a rapid biological method for use in the assessment and control of organic pollution from farms. Env. Poll Rygg. B. & K. Norling Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Pers. medd. Jonny Opdahl, Matfisksjef avd. Finnmark. C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

45 6 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H' der s i 1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i 1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

46 geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log-normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k 1 n k 1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Referanser: Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

47 Hurlbert, S.N The non-concept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Statistikk resultater Husfjord 2014: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. Hu 2 Hu 3 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. Hu 2_01 Hu 2_02 Hu 3_01 Hu 3_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 4,6 4,3 5,3 5,2 Pielou 0,83 0,80 0,90 0,89 ES SN 2,31 2,27 2,54 2,52 ISI ,73 12,19 11,77 10,58 AMBI 1,604 1,342 1,387 1,981 NQI1 0,80 0,81 0,86 0,81 NSI 28,2 29,3 29,8 28,2 DI 0,186 0,203 0,129 0,129 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. Hu 2 Hu 3 Shannon-Wiener: 4,43 5,27 Pielou 0,82 0,90 ES100 33,0 47,2 SN 2,29 2,53 ISI ,96 11,17 AMBI 1,47 1,68 NQI1 0,81 0,83 NSI 28,77 29,01 DI 0,19 0,13 Tilstandsklassifisering basert på DI (individtetthet) benyttes kun ved individ- og/eller artsfattig fauna. Geometriske klasser Geometrical classes int. Hu 2 Hu , Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

48 Artsliste Husfjord C-und Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: Hu 2 PORIFERA CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Porifera indet Edwardsia sp. 1 1 NEMATODA Nemertini indet SIPUNCULIDA Nematoda indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Golfingia sp. 1 1 Aricidea hartmani 5 5 Aricidea suecica 1 1 Dipolydora quadrilobata 1 1 Aonides paucibranchiata 8 8 Prionospio dubia 2 2 Spio armata 2 2 Spiophanes kroyeri 2 2 Chaetozone sp. 1 1 Cirratulus cirratus 3 3 Capitellida Heteromastus filiformis 2 2 Notomastus latericeus 1 1 Phyllodocida Eulalia sp. 2 2 Eumida bahusiensis 2 2 Phyllodocidae indet Bylgides sp. 1 1 Polynoidae indet. 3 3 Pisione remota 1 1 Nereimyra punctata 4 4 Syllis armillaris Exogone verugera 3 3 Syllis cornuta 1 1 Nereidae indet. 2 2 Glycera capitata 2 2 Goniada maculata 1 1 Nephtys hystricis 1 1 Nephtys longosetosa 1 1 Spintherida Spinther arcticus 1 1 Eunicida Nothria hyperborea Eunice pennata Ophryotrocha sp Oweniida Galathowenia fragilis Galathowenia oculata 2 2 Owenia polaris 6 6 Terebellida Lanassa venusta 3 3 C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

49 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Cirripedia Sabellida Pista bansei 5 5 Polycirrus sp Branchiomma bombyx 1 1 Chone sp. 2 2 Jasmineira caudata 4 4 Hydroides norvegicus Placostegus tridentatus 2 2 Spirobranchus triqueter 1 1 Thoracica Balanidae indet. 3 3 Malacostraca Amphipoda Ampelisca macrocephala 1 1 Unciola sp. 1 1 Corophium sp. 1 1 Hippomedon denticulatus 5 5 Podoceridae indet. 1 1 Gammaridea indet. 9 9 Isopoda Janira maculosa 1 1 MOLLUSCA Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus Leptochiton cancellatus 3 3 Hanleya hanleyi 1 1 Ischnochitonidae Stenosemus albus 2 2 Prosobranchia Archaeogastropoda Puncturella noachina 7 7 Iothia fulva 6 6 Margarites groenlandicus 1 1 Mesogastropoda Euspira montagui 1 1 Neogastropoda Trophon barvicensis 1 1 Bivalvia Nuculoida Yoldiella solidula 1 1 Mytiloida Modiolula phaseolina 3 3 Limoida Limatula subauriculata 5 5 Ostreoidea Similipecten similis 7 7 Delectopecten vitreus 2 2 Heteranomia squamula 1 1 Veneroida Adontorhina similis 1 1 Montacuta substriata 1 1 Parvicardium pinnulatum 1 1 Myoida Hiatella arctica 1 1 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp. 5 5 BRACHIOPODA Articulata Terebratulida Terebratulina sp. juv. 1 1 Macandrevia cranium BRYOZOA ECHINODERMATA Bryozoa indet Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

50 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Ophiuroidea Ophiurida Ophiopholis aculeata Ophiura robusta 4 4 Ophiuroidea indet. juv Echinoidea Spartangoida Brisaster fragilis 1 1 Echinocardium flavescens 1 1 Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii 2 2 TUNICATA Ascidiacea Stasjonsnr.: Hu 3 PORIFERA Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: Antall: Sum: 382 NEMERTINI Porifera indet NEMATODA Nemertini indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Nematoda indet. 2 2 Aricidea hartmani 2 2 Paraonis sp. 1 1 Dipolydora sp. 1 1 Aonides paucibranchiata Prionospio cirrifera 2 2 Spiophanes kroyeri 3 3 Chaetozone sp Cirratulus cirratus Cirratulidae indet. 1 1 Macrochaeta clavicornis 1 1 Heteromastus filiformis Notomastus latericeus 6 6 Euclymeninae indet. 1 1 Opheliida Lipobranchus jeffreysi Phyllodocida Eulalia hanssoni 1 1 Eumida bahusiensis Eumida sanguinea Polynoidae indet. 1 1 Pholoe assimilis 1 1 Hesionidae indet Syllis armillaris Exogone verugera Trypanosyllis sp. 1 1 Syllis cornuta 1 1 Syllidae indet. 1 1 Nereidae indet. 1 1 Glycera capitata C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

51 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Nephtys pente 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea Eunice pennata Abyssoninoe scopa 1 1 Ophryotrocha sp. 3 3 Oweniida Galathowenia fragilis 2 2 Galathowenia oculata Owenia polaris Terebellida Pectinaria auricoma Ampharete finmarchica 1 1 Pterolysippe vanelli 1 1 Ampharetidae indet. 1 1 Lanassa venusta Pista bansei Polycirrus medusa Polycirrus norvegicus 3 3 Polycirrus sp Sabellida Chone sp Jasmineira caudata Hydroides norvegicus Polychaeta indet. 1 1 CRUSTACEA Copepoda Calanoida Calanoida indet. 1 1 Cirripedia Thoracica Balanidae indet. 4 4 Malacostraca Tanaidacea Tanaidacea indet. 1 1 Amphipoda Ampelisca sp Haploops setosa Unciola sp. 1 1 Liljeborgia pallida 2 2 Lysianassidae indet. 1 1 Paraphoxus oculatus 1 1 Urothoe elegans Gammaridea indet Decapoda Paguridae indet MOLLUSCA Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton cancellatus Hanleya hanleyi 1 1 Prosobranchia Archaeogastropoda Puncturella noachina 1 1 Iothia fulva Skenea sp. 5 5 Heterogastropoda Eulima bilineata 1 1 Neogastropoda Nassarius sp. 2 2 Bivalvia Nuculoida Nuculana pernula 1 1 Yoldiella nana 2 2 Mytiloida Modiolula phaseolina Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

52 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Scaphopoda BRACHIOPODA Articulata Ostreoidea Dentaliida Mytilus edulis 9 9 Heteranomia squamula 1 1 Antalis sp. 1 1 Terebratulida Macandrevia cranium BRYOZOA Brachiopoda indet. 2 2 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Ophiopholis aculeata 2 2 Amphipholis squamata 1 1 Ophiura sarsii 1 1 Ophiuroidea indet. juv Echinoidea Laganoida Echinocyamus pusillus 1 1 Holothuroidea Dendrochirotida Psolus sp. juv. 1 1 Apodida Labidoplax buskii TUNICATA Ascidiacea Holothuroidea indet. juv. 1 1 Ascidiacea indet. (colony) -1-1 Ascidiacea indet. (solit) Maks: Antall: Sum: 314 TOTAL: Maks: 43 Sum: 696 C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

53 Vedlegg 2. Analysebeviser Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

54 C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

55 B A C H G FE!D A^ _! A Senterpunkt _ ^ Strømmåler Flåte ankerline Anlegg ankerline Merd 1: ved utskrift på A3 papir UTM sone 33, WGS 84

56

57 Dvuse mm mm an Hu Slepesuek s... Sum ul:-euuu <<< Buksa m... 1a:1s:a2O OI-jam: I: fl.jj.fl79n lj9 0 him. 0 him:. n..-mmu, 22.s7,7ma n..-ms.-m, J.-a.s7,sssa Ny midt gin V 1.L ~. m... I 5, say.... um. / ME O Minn.: 4: n.jj.nml, ! 2 2 s., e M.. a. 2 Q, \ : 22 I...x u n. f MM... 2" A flint Dyhdeknber1 2.u 2n sn.nu m.- Plnllerlag <<< >>> Andes: E}:rmEnk2 m...m...hz D4 øm... a7yv...a_m.1 ayv...a_2 Pmnde Olex cw we

58 Dvuse mm mm an Hu Slepesueks... sn... me.. blnmkalklllerillz Mangler üdevalln Vinnaskallen 5DDmezu ul:iauu <<< >>> Rum! Bnksu Pn-u a:2s:sao _ 107 1os 109 Vilmaskallen " «K «fil e D D EF øb s 101 ca G' 3 e Skredhllkla 123 C 4 11s " s 114 Dyhdeknber 1 2 s zu su mu nu mum Karlvalg Kamuvn cxmusm ChmWnxld vus}nnu mix

59 Selskap Lokalitetsnavn Cermaq Norway AS Husfjord Vedlegg 5 Søknad om lokalitet Lokalitet navn Forankringspunkter ramme Forankringspunkter flåte Nr N Ø Nr N Ø Min Min Min Min , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,670 Nr Hjørnepunkter ramme N , ,792 Min Min , ,915 A 70 33, , , ,315 B 70 32, ,723 Ø Page 1 of 10

60 , ,268 C 70 32, , , ,251 D 70 33, , , , , , , ,851 Nr Hjørnepunkter flåte N , ,387 Min Min , ,253 E 70 32, , , ,131 F 70 32, , , ,013 G 70 32, , , ,897 H 70 32, ,865 Ø Vedlegg 5 Søknad om lokalitet Lokalitet navn N Min Min SP 70 32, ,355 SM 70 32, ,645 Ø Page 2 of 10

61 Forankringspunkter ramme Nr Latitude Longitude 1 70, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,00408 Hjørnepunkter ramme Nr Latitude Longitude A 70, ,00848 B 70, ,01108 C 70, ,00402 D 70, ,00143

62 15 70, , , , , , , , E 70, ,00068 F 70, ,00107 G 70, ,00025 H 70, , #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! SP 70, ,00625 Forankringspunkter flåte Nr 26 70, , , , , , , ,99665

63 Nr Latitude Longitude 1 70, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,00408

64 Nr Latitude Longitude 1 70, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,00408

65 Nr Latitude Longitude A 70, ,00848 B 70, ,01108 C 70, ,00402 D 70, ,00143

66 Nr Latitude Longitude 26 70, , , , , , , ,99665

67 Nr Latitude Longitude E 70, ,00068 F 70, ,00107 G 70, ,00025 H 70, ,99987

68 Nr Latitude Longitude Senterpunkt 70, ,00625 Strømmåler 70, ,00625

69 Selskap Lokalitetsnavn Mainstream Norway AS Husfjord Vedlegg 5 Søknad om lokalitet Lokalitet navn Forankringspunkter ramme Forankringspunkter flåte Nr N Ø Nr N Ø Min Min Min Min , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,605 Nr Hjørnepunkter ramme N , ,860 Min Min , ,910 A 70 33, , , ,981 B 70 33, ,139 Ø Page 1 of 10

70 , ,309 C 70 32, , , ,318 D 70 32, , , , , , , ,176 Nr , ,584 Min Min , ,362 E 70 32, , , ,278 F 70 32, , , ,200 G 70 32, , , ,066 H 70 32, , , , , ,857 Hjørnepunkter flåte N N Min Min SP 70 32, ,355 SM 70 32, ,645 Ø Ø Vedlegg 5 Søknad om lokalitet Lokalitet navn Page 2 of 10

71 Forankringspunkter ramme Nr Latitude Longitude 1 70, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,00408 Hjørnepunkter ramme Nr Latitude Longitude A 70, ,00848 B 70, ,01108 C 70, ,00402 D 70, ,00143

72 15 70, , , , , , , , E 70, ,00068 F 70, ,00107 G 70, ,00025 H 70, , #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! SP 70, ,00625 Forankringspunkter flåte Nr 26 70, , , , , , , ,99665

73 Nr Latitude Longitude 1 70, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,00408

74 Nr Latitude Longitude 1 70, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,00408

75 Nr Latitude Longitude A 70, ,00848 B 70, ,01108 C 70, ,00402 D 70, ,00143

76 Nr Latitude Longitude 26 70, , , , , , , ,99665

77 Nr Latitude Longitude E 70, ,00068 F 70, ,00107 G 70, ,00025 H 70, ,99987

78 Nr Latitude Longitude Senterpunkt 70, ,00625 Strømmåler 70, ,00625

79 Cermaq Norway AS Strømmålinger Husfjord S predning, bunn Akvaplan - niva AS Rapport :

80 This page is intentionally left blank

81 Akvaplan - niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Fram senteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS, Strømmålinger Husfjord. S predning, bunn Forfatter(e) / Author(s) Bjørn Erik Bye Akvaplan - niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 6 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS Nordfold, 8286 Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference Jonny Opdahl Sammendrag / Summary Akvaplan - niva og Cermaq Norway har gj ennomført strømmåling er på lokaliteten Husfjord. Posisjon for målingene var N , Ø Dybde (m) Maks hastighet (cm/s) Gjennomsnitt hastighet (cm/s) Hoved vanntransport (grader) Temperatut gj.snitt (grader) spredning (43) 39 10, ,8 Bunn (63) 29 8, ,9 Prosjektleder / Project manager Bjørn Erik Bye 2014 Akvaplan - niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan - niva AS.

82

83 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING METODE Utsett og opptak av målere Plassering og dyp Beskrivelse av rigg Kvalitetssikring og framstilling av grafikk RESULTATER Strømmålinger Datakvalitet INSTRUMENTBESKRIVELSE LITTERATURLISTE VEDLEGG Strømmålinger Spredning Bunnstrøm Riggskjema Cermaq Norway AS, Akvaplan-niva AS Rapport

84 1 Innledning Akvaplan-niva har på oppdrag fra Cermaq Norway AS foretatt strømmålinger på lokalitet Husfjord, Hammerfest kommune i Finnmark. Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg ( ), samt de krav som stilles i NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Det sto ingen installasjoner i sjøen i de aktuelle områdene som kunne ha påvirket målingenes hastighet eller retning. Metodikk er i henhold til NS 9425 Del 1 Strømmåling i faste punkter og NS 9425 Oseanografi Del 2. Strømmålinger vha. ADCP. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

85 2 Metode 2.1 Utsett og opptak av målere Målerne er satt ut og tatt opp av personell fra Cermaq Norway etter beskrivelse gitt av Akvaplan-niva. 2.2 Plassering og dyp. Posisjon, måledyp, totalt dyp og intervall for målingene er angitt i Tabell 1. Tabell 1. Måledyp, posisjon, totalt dyp, målerperiode og intervall for strømmålingene. Måledyp 43 m 63 m Posisjon N , Ø N , Ø Dyp posisjon Dato måleserie Reell målerperiode 28 døgn 28 døgn Dato start - stopp Registreringsavbrudd Ingen Ingen Målerintervall 10 minutter 10 minutter Navigasjonssystem gps gps Bestemmelse av dyp Olex Olex 2.3 Beskrivelse av rigg Målerne ble satt ut på en rigg, som beskrevet i vedlegg Kvalitetssikring og framstilling av grafikk Resultatene fra strømmålingene er importert over til Microsoft Excel og manuelt kontrollert for feil. Målinger fra før og under utsett, samt under og etter opptak er fjernet. Måleseriene kontrolleres manuelt. Målingene forkastes dersom det oppdages mulige feil på serien. Resultatene som presenteres er i sin helhet direkte overført fra rådata. Det utføres ingen reduksjon av støy, filtrering eller datakompresjon. Kalibrering av målere er gjennomført iht. leverandørs anbefaling. Historikk over kalibrering lagres internt hos Akvaplan-niva. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

86 3 Resultater 3.1 Strømmålinger Resultatene fra strømmåling på 43 meters dyp (spredningsstrøm) viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann her er definert mot sør-sørvest 195 grader, med en svakere returstrøm mot nordvest 300 grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 10,3 cm/s. 48 % av målingene er større enn 10 cm/s og 46 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 5 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 1 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 63 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann her i hovedsak er definert mot sør 180 grader, med en returstrøm mot nord 0 grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 8,9 cm/s. 37 % av målingene er større enn 10 cm/s og 53 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 8 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 1 % av målingene er < 1cm/s. 3.2 Datakvalitet Det var ingen usikkerhetsmomenter i målerperioden Det er ikke gjort korreksjoner av dataene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

87 4 Instrumentbeskrivelse Strømmålingene er utført ved hjelp av akustiske punktmålere fra Aanderaa. Instrumentbeskrivelse finnes i Tabell 2. Tabell 2. Instrumentbeskrivelse. Måledyp 43 m 63 m Type måler Aandaraa Aandaraa Modell Seaguard 4420 Seaguard 4420 Målerprinsipp Doppler Doppler Serienr Nøyaktighet ± 1 % ± 1 % Oppløsning 0,1 mm/s 0,1 mm/s Responsområde 0 3 m/s 0 3 m/s Varighet midlingsperiode Antall rådatamålinger pr. aggregert dataverdi 2,5 min 2,5 min 4 4 Modifikasjon Ingen Ingen Kalibrering APN-logg APN-logg Instrumentlogg APN-logg APN-logg Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

88 5 Litteraturliste Fiskeridirektoratet. Veileder søknadsutfylling Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. NS Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. NS Oseanografi Del 2. Strømmåling vha ADCP. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

89 Hastighet (cm/sek) 6 Vedlegg 6.1 Strømmålinger Spredning Husfjord (spredningsdyp - 43m) Hastighet (cm/s.) Temp Max 39,0 6,3 Min 0,2 5,4 Gj.snitt 10,3 5,8 % av målinger > 10 cm/s 48 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 46 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 5 % % av målinger < 1 cm/s 1 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 19,5 Residual strøm 5,9 Residual retning 241 Varians (cm/sek)2 26,7 0,0 Standardavvik 5,2 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, Husfjord (spredningsdyp - 43m) vanntransport (m^3/(m^2)*døgn) Husfjord (spredningsdyp - 43m) Tid Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

90 Ant. obs. Retning Husfjord (spredningsdyp - 43m) Maks hastighet (cm/s) Husfjord (spredningsdyp - 43m) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Husfjord (spredningsdyp - 43m) Tid 700 Husfjord (spredningsdyp - 43m) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

91 Hastighet (cm/s) Temperatur Ant. obs. 350 Husfjord (spredningsdyp - 43m) Hastighet cm/sek 20 Husfjord (spredningsdyp - 43m) Tid Husfjord (spredningsdyp - 43m) Retning Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

92 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

93 Hastighet (cm/sek) Bunnstrøm Husfjord (bunndyp - 63m) Hastighet (cm/s.) Temp Max 29,0 6,4 Min 0,2 5,4 Gj.snitt 8,9 5,9 % av målinger > 10 cm/s 37 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 53 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 8 % % av målinger < 1 cm/s 1 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 17,3 Residual strøm 2,0 Residual retning 229 Varians (cm/sek)2 23,1 0,0 Standardavvik 4,8 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, vanntransport (m^3/(m^2)*døgn) Husfjord (bunndyp - 63m) Husfjord (bunndyp - 63m) Husfjord (bunndyp - 63m) Maks hastighet (cm/s) Tid Husfjord (bunndyp - 63m) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

94 Ant. obs Ant. obs. Retning Husfjord (bunndyp - 63m) Tid Husfjord (bunndyp - 63m) Retning Husfjord (bunndyp - 63m) Hastighet cm/sek Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

95 Hastighet (cm/s) Temperatur 20 Husfjord (bunndyp - 63m) Tid Husfjord (bunndyp - 63m) Retning Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

96 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

97 6.2 Riggskjema Strømmålerskjema Bunn og Spredning Prosjekt: 6787 Lokalitet: Husfjord Posisjon: N , Ø Tidspunkt utsett : Blåse Fløyt Måler nr: 896 Dyp: 4 3 m Fløyt Måler nr: 701 Dyp: 63 m Dregg m/kjetting Dyp: 67 m Cermaq Norway AS Akvaplan - niva AS Rapport

98 Dvuse Tum mu an Hu Slepesuek s... Sum,T5uu,,uT4 ul:-euuu <<< Rum m... Qmama:1n.:n,nmv,22.ss,ma m... 1a=na=s4O x s v 4 himmel gm /\ mm;...hmmm 2.!. yawn gxmmemngm mun 2 2:. 22 I 2..x u.1 Dyhdeknber f). f...mm Sm:. 2 5.n 2n su T... MWM Plnllerlag <<< >>> Nnxdhks Flaksudv glaks Gneg Øyhsk A... sum.. Andegg E}:rmEnk2 zu m vm... y zwxzxxmcrua Olex